4t17 tritr. L(31- t17. c-- RENDALEN KOMMUNE TILLEGGSSAKSLISTE KORRIGERT! KOMMUNESTYRET

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE TILLEGGSSAKSLISTE KORRIGERT! KOMMUNESTYRET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Mandag Tid: Kl tp c-- 4t17 tritr L(31- t17 ) Tilleggssaksliste: Saksnr. Tittel 47/15 KOMMUNEREFORMEN - VEIEN VIDERE - FOKUS, PROSESS OG UTREDNINGER 48/15 ETABLERING AV DATASENTERSELSKAP 49/15 ENDRING AV 4 (STYRETS SAMMENSETNING) SAMT NOEN FORMELLE ENDRINGER I VEDTEKTER FOR RENDALEN KOMMUNESKOGER KF 50/15 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 FRA VILLSJØEN TIL VILLDALSSETRA TIL VILLSJØEN HALVOR OG MAGNAR SVEEN 51/15 MOTORFERDSEL I UTMARK ETTER 6 - KJØRING MED ATV MED HENGER I MISTERDALEN - RENDALEN BYGG AS Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf / ) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Motet er apent for publikum og presse. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

2 Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og blir også å finne i Møteinnkalling og møteprotokoll utsendes kun elektromsk. Vedlagt følger: - Saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, for ordfører 4)K -Ili)emgke-41 Rendalen kommune Moteinnkalling: Kommunestyret

3 Sak 47/15 KOMMUNEREFORMEN - VEIEN VIDERE - FOKUS, PROSESS OG UTREDNINGER Arkiv: 001 &23 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/ Anne Lise Trøen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/15 Kommunestyret Bakgrunn for saken: Regjeringen presenterte kommunereformen i kommuneproposisjonen for 2015 i mai Her ble de viktigste utviklingstrekkene, mål for reformen og plan for gjennomføringen av reformprosessen med virkemidler beskrevet. Kommunerefonnen har som kjent fire hovedmål: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne En helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommuner som er bærekraftig og økonomisk robuste Et styrket lokaldemokmti Kommunestyret i Rendalen vedtok den , k-sak 14/583 følgende: I. Rendalen kommune vil delta i kommunereformprosessen i tråd med regjeringensføringer og vedtak og hvor,frikesmannen tar initiativ til igangsetting av prosessen i det enkelte Rendalen kommune mener det er naturlig at det gjennomføres enfelles utredning som omfatter kommunene i Fjellregionen og vil sterkt oppfordre de øvrige kommunene om å gi sin tilslutning til dette. Hensikten med enfelles utredning vil være å gi kommunene i Fjellregionen best mulig grunnlag til åfatte valg omframtidig ønsket kommunestruktur. Prosess og utredning gjennomføres innen sommeren Prosessen skal belyse og legge fram analyse ogfaktagrunnlag iforhold til de ti kriterier nevnesfra ekspertutvalget, slik at kommunene i etterkant kanfatte selvstendige vedtak Rendalen kommune slutter seg til rådmannsutvalgets forslag til organisering og styring av utredningen: Styringsgruppe: AU regionrådet Prosjektgruppe: Rådmannsutvalgetfjellregionen Sekretariat: Administrasjon regionrådet Den 20. mai 2015 ble det arrangert felles kommunestyremøte for alle konimunene i Fjellregionen på Tynset. Hovedtrekkene i den felles utredningen ble presentert på møtet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

4 Sak 47/15 Utredningen vil bli endelig ferdigstilt etter at Stortinget har behandlet stortingsmelding nr. 14 «kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» i juni, men er tilgjengelig i en midlertidig utgave på Det er ønskelig at Rendalen kommune utarbeider en framdriftsplan for videre arbeid med reformen sendte Fylkesmannen i Hedmark brev til samtlige kommuner hvor det blir skissert videre framdrift for kommunereformen i Hedmark: I 2015 vil prosessen om status og utfordr ngerfortsette i de ulike regionråd og kommuner. Kommunereformen var hovedsaken på Fylkesmannens ordfører/rådmannsmøte i mai. Detforutsettes at alle kommuner behandler en kommunestyresak om kommunereformen innen og velgerframtidig alternativ. Kommunestyresaken må inneholde minimum 2 alternativer, dagens alternativ (0-alternativet) og det mest realistiske sammenslåingsalternativ. Det må vurderes om valgt alternativ er i tråd med hovedmålene i kommunereformen. Høsten 2016 skal Fylkesmarmen vurdere og anbefale framtidig kommunestruktur i Hedmark. Her er det forutsatt at det skal legges vekt på helheten i regionen og fylket og de vedtak som er gjort i kommunene. Departementet har i den forbindelse bedt Fylkesmarmenvurdere om kommunestyrevedtakene er i tråd med hovedmålene i reformen. Fylkesmarmens gjennomgang er avhengig av at det er laget et godt grunnlag gjennom arbeidet i kommunene innen Fylkesmannens oppgaver, dialog og bistand fram til er følgende: Bidra til et godt faktagrunnlag basert på kommunenes budsjett, KOSTRA tall og kommunebilder. Tildele skjønnsmidler Bistand og faglig støtte til utredninger og prosessarbeid i alle kommuner Deltagelse i kommunestyrer, regionråd og andre møter Metoder for innbyggerinvolvering og eventuelle folkeavstemminger Dialogmøter i alle kommuner etter valget Fylkesmannen, sammen med sin ledergruppe, ønsker å møte samtlige kommunestyrer etter konstituering høsten Tema vil da blant annet være kommunenes viktigste utfordringer, status og framdrift for valgte utredningsalternativer. Rendalen kommune og regionens kommuner for øvrig må gjøre vedtakpå hvordan de vil organisere arbeidet i det videre, ta stilling til hva som skal utredes og hva som skal vektlegges. Det må skisseres en prosess og framdriftsplan både i forhold til det man måtte velge å gjøre i fellesskap og det hver enkelt kommune velger å gjøre selv. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

5 Sak 47/15 Rendalen kommune må også etter hvert ta stilling til hvordan innbyggerne skal involveres. Det er mulig å legge opp til dette gjennom folkemøter, spørreundersøkelser eller folkeavstemming. Det kan også være aktuelt å gjøre en felles undersøkelse med de andre kommunene i Fjellregionen. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune må gjøre nødvendige vedtak om kommunestruktur innen Fjellregionen gjennom regionrådet har utarbeidet et faktagnumlag, og det vil være naturlig at man spiller på regionrådet også i fortsettelsen. I fylkesmannens krav til utredninger skal man altså før ha utredet og valgt mellom minimum to alternativer, dagens alternativ (0-alternativet) og det mest realistiske sammenslåingsalternativet (bygge sammen alternativet), samt gjøre en vurdering på om valgte alternativ er i tråd med hovedmålene i reformen. Slik rådmannen vurderer det er en ny kommune bestående av alle kommunene i Fjellregionen helt urealistisk. Dette relaterer seg blant annet både til at det vil innebære mer enn grensejustering mellom to fylker, og det at det er to like regionsenter. Det mest nærliggende og som også anbefales av alle rådmennene i Fjellregionen er å utrede tre alternativer. AU i regionrådet har også sluttet seg til dette. Nord-Østerdal Holtålen, Røros og Os Beskrive konsekvensene av 0-alernativet Nord-Østerdal: Nord-Østerdal alternativet faller naturlig ut fra en sterk feltes kultur og samhørighet, samt omfattende, og en lang rekke både med formelle og ufonnelle samarbeid pr i dag Selv om dette eventuelt ville blitt en stor kommune rent geografisk og sikkert med behov og vurderinger knyttet mot grensejusteringer i enkeltkommuner overveier ikke det den naturlige tilhørighetene og fellesskapet man har Det handler også om å kunne skaffe nok kraft (også folk) til å bli en kommune som er i nærheten av de tall som skisseres i reformen. Holtålen, Røros og Os: Kommunestyrene både i Holtålen og Røros har vedtatt å utrede en mulig felles kommune, Os er også invitert med inn i dette arbeidet. Sør-Østerdal: Rendalen kommune har fått henvendelse fra Regionrådet for Sør-Østerdalen vedrørende forespørsel om deltagelse i utredninger i kommunereformen. Regionrådet for Sør-Østerdalen fattet i møte 22 mai 2015 følgende vedtak: Stor-Elvdal-Engerdal-Rendalen Stor-Elvdal-Åmot-Trysil-Engerdal (SÅTE) med eventuelt: Elverum og Rendalen Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

6 Sak 47/15 Rendalen kommune har både de interkommunale og nettverk samarbeidene sammen med Nord-Østerdalen med unntak av kulturskolen som kommunen samarbeider med Stor-Elvdal Nord-Østerdalen har de samme datasystemene som er utrolig viktig både for samarbeidet i dag og videre fremover Rådmannen ser det som utfordrende for en såpass liten kommune å delta i mange utredningssamarbeid. Beskrivdse av 0-alernativet: En beskrivelse og utredning av (0-alternativet), dagens kommuneinndeling vil kreve langt mer enn å si at man fortsetter som i dag Det må vurderes i forhold til å evaluere dagens interkommunale samarbeid og ikke minst vurdere hva man ytterligere må og kan bli pålagt og samarbeid om. Hver enkelt kommune må vurdere konsekvensen av eventuelt å kunne bli stående igjen alene. Det er jo ikke lysende at det blir lett å få til samarbeid med kommuner som velger å bygge en ny kommune blant annet med bakgrunn i at man ønsker å få færre interkommunale samarbeid. I den fasen man nå går inn i blir det helt sentralt slik rådmannen ser det å kommunisere hva man vil Det er stor forskjell på å gå inn i dette arbeidet med en holdning om at vi kan bli slått sammen, eller om vi vil bygge noe sammen Rådmannen mener at vi må gå inn i dette med et mål om eventuelt å bygge sammen. Hele kommunereformen er omstridt og det lite som tyder på det noen gang vil bli en enighet om det er behov, eventuelt hvordan man skal gjennomføre. Pr i dag er det flertall i nasjonalforsamlingen om et en slik prosess skal kjøres, det er lagd en tidsplan. Fylkesmannen i hvert enkelt fylke har fått i oppdrag å påse at prosessen blir gjennomført. Fylkesmannen i Hedmark har bedt kommune i Hedmark om å kjøre prosess og utrede, slik at han kan ha et best mulig grunnlag for å kunne gi sine anbefalinger høsten Fylkesmann stiller midler og ressurser til disposisjon for kommunene og regionen for å kunne kjøre prosess og gjennomføre best mulig utredninger. Både for politikere, administrasjoner og folk for øvrig er dette den mest spennende invitasjonen kommune-norge, den enkelte kommune, regioner og dens innbyggere noen gang har fatt. Om man evner og vil løfte seg litt utover om man er for eller i mot at dagens kommunekart kan endres vil dette bli en spennende og givende reise. Man må gå i inngrep å vurdere om dagens kommunestruktur løser framtidens utfordringer. Man må vurdere å tenke gjennom hva man vil ha og hvordan vil vi ha det, om vi skal bygge noe nytt sammen. Uansett hva resultatet måtte bli vil dette kunne løfte, engasjere og skape en debatt det vil måtte komme mye bra ut av. Rådmannen mener at kommunestyret i Rendalen nå bør invitere kommune i Nord-Østerdal til å utrede dette som en mulig ny kommune. Med fokus på å bygge en ny kommune. Men tiden er kort og oppgavene mange. Skal dette gjøres på en god og grundig nok måte både i fellesskap, og i den enkelte kommune må det legges både en felles framdriftsplan for regionen og en plan for jobbingen i hver enkelt kommune. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

7 Sak 47/15 Det som skal gjøres i felleskap bør koordineres gjennom regionrådet. Den enkelte kommune må legge sin egen framdriftsplan, men å se til planen og framdriften det legges opp til å kjøre i fellesskap. Rådmannen anbefaler at rådmannen gis i oppdrag å skissere en framdriftsplan for arbeidet i Rendalen. Rådmannen involverer formannskapet i dette arbeidet. Anbefalt prosess skal også ta stilling til hvordan man ser for seg medvirkning, herunder også vurdering av en eventuell folkeavstemming. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommunestyre vedtar at følgende utredninger iverksettes i Fjellregionen med frist innen utgangen av juni 2016: Nord-Østerdal 0-alternavtivet 2. Regionrådet i Fjellregionen bes om å komme med forslag på framdriftsplan, hva som må inngå i prosess og hva som må utredes/belyses innen 1.oktober. 3. Rådmannen bes om å komme opp med forslag på framdriftsplan for prosess i Rendalen kommune på kommunestyremøte i oktober.. Formannskapet involveres i dette arbeidet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

8 Sak 48/15 ETABLERING AV DATASENTERSELSKAP Arkiv: U01 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/707-2 Thomas Breen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 48/15 Kommunestyret Vedlegg Utkast til stiftelsesdokument og vedtekter Utkast til aksjonæravtale Melding om vedtak sendes til Regionrådet for fjellregionen, Aumlivn. 4 c, 2500 Tynset Saksopplysninger Bakgrunn og formål Alvdal, Tynset og Rendalen kommuner har sammen med Regionrådet for Fjellregionen, Nord-Østerdal kraftlag, Eidsiva og konsulentselskapet Koyopa, arbeidet for datasenteretablering i regionen i litt over ett år. Grunnet gode naturgitte betingelser, god infrastruktur, godt lokalt arbeid og med prosjektstøtte fra Hedmark fylkeskommune, er regionen allerede kommet i det nasjonale toppsjiktet når det gjelder attraktivitet for datasentre i gigantklassen, uten at dette foreløpig har gitt konkrete resultater. Erfaringer med kundebesøk fra et stort globalt selskap i vinter har ført til et behov for å bedre arbeidet med dette ytterligere. De foreslåtte endringene vil gi oss en hensiktsmessig organisering og forsterke alliansebyggingen. For kundene vil disse endringene føre til at de kan forholde seg til et selskap for alle forhold knyttet til areal, lokale planbestemmelser, strømforsyning og fiberkapasiteter. Dette er alle svært viktige nøkkelfaktorer som må være på plass. Foreløpig har dette vært et løst og uformelt samarbeid mellom tre kommuner, Regionrådet, NØK, Eidsiva og Koyopa. Vi bør nå formalisere dette i et eget selskap slik at vi kan framstå enhetlig, profesjonell og med mulighet for raske avgjørelser. Et selskap sammensatt av de aktørene som inntil nå har samarbeidet, vil kunne utnytte enkeltaktørenes sterke sider i en slagkraftig og dynamisk enhet: Kommunene er planmyndighet, og kan på ulike måter både legge til rette for etablering av datasenter og arbeide proaktivt politisk. Kommunene har også fullmakt til å selge arealer til en eventuell kunde. Rendalen kommune Møtehmkalling: Kommunestyret

9 Sak 48/15 Eidsiva råder over både kraftproduksjon, el-nett og fibernett i vårt område og er en betydelig premissgiver når det gjelder infrastruktur. Eidsiva har i tillegg solid faglig kompetanse på disse områdene og er en tung aktør i nasjonal sammenheng, med et betydelig nettverk. NØK har både infrastruktur, kompetanse og nettverk på et noe mer regionalt nivå, i tillegg til stor lokalkunnskap. Regionrådet for Fjellregionen arbeider med saker av felles interesse for regionen, bl.a. gjennom strategisk næringsenhet. Regionrådet har en koordinerende og samlende funksjon og et godt utbygd nettverk. Regionrådet foreslås ikke som eier, men Arild Løvik i strategisk næringsenhet foreslås i en daglig leder-funksjon i selskapet. Denne funksjonen kan forventes å beslaglegge ca. 40 % av hans tid. Som formål med selskapet foreslås følgende: «å arbeidefor etablering av datasentre i Hedmark og Oppland» Det vil bli søkt om midler både til etablering og utvikling av selskapet, og Innovasjon Norge har i felles møter gått langt i å signalisere at det er interessant å støtte dette arbeidet. Geografisk dekningsområde og konkurranse Eidsiva dekker både Oppland og Hedmark. Det vil derfor være naturlig at selskapet arbeider for etablering av datasentre i begge fylkene. Altemativet kan fort bli at Eidsiva danner allianser med andre kommuner og etablerer et konkurrerende selskap. Gjennom etablering av et selskap som dekker begge fylkene vil en både ha en viss kontroll over hvilke andre lokaliteter som dukker opp, og muligheten til å legge opp til en felles strategi til beste for hele Innlandet, og der hver kommune/ lokasjon framhever sine konkurransefortrinm Det er verdt å merke seg at Nord-Østerdalen trolig uansett har Innlandets beste lokasjoner for de aller største datasentrene, og ikke minst ett års forsprang på andre kommuner, som må starte fra begynnelsen med å opparbeide kompetanse, finne områder, regulere, avtale med grunneiere osv. For mindre datasentre, co-lokasjonssentre (med flere aktører som leier seg inn) og sentre der kravene til sentralitet er større, vil vi nok imidlertid få større konkurranse gjennom en slik strategi. Det er uansett ikke til å unngå. Navn på selskapet Prosjektgruppa som har vært oppnevnt av kommunene har allerede vært i god dialog med Eidsiva, NØK og Innovasjon Norge om navn. Innovasjon Norge anbefaler at dette blir en egen prosess med et profesjonelt selskap som vil bistå oss med både navn, utforming av hjemmeside mm Innovasjon Norge er positiv til å bidra økonomisk i denne prosessen. Målet er at Selskapsnavnet og profilen spiller på de naturlige fortrinnene vi har samtidig som det vil fimgere i en internasjonal sammenheng. Etablering av selskap i praksis Kommunene, NØK og Eidsiva har i løpet av det siste året lagt ned en betydelig innsats for å komme i den posisjonen de er. Det foreslås derfor at kommunene, etter kommunestyrenes godkjennelse, stifter selskapet, og at NØK og Eidsiva inviteres inn som eier i etterkant. Eidsiva har også sagt seg villig til å bli med å en overkurs slik at selska et har en runnka ital å 'obbe ut i fra. Dette fordi de o så vil ha en bet deli forretnin smessi muli het med en slik etablerin. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

10 Sak 48/15 I aksjonæravtalen åpnes det videre for eierskap for kommuner i Hedmark og Oppland som råder over lokaliteter for datasenter som passer inn i selskapets formål og strategier. Disse kan tilbys eierskap i selskapet ved rettet emisjon. Lokalitetene skal være ferdig regulert ihht planog bygningsloven og konmumen må ha grunneiers fullmakt til å inngå avtale om salg av areal. Rettet emisjon vil si at nytegning skjer ved at man henvender seg til bestemte personer/selskaper og at aksjonærenes fortrinnsrett frafalles. Frafall av aksjonærenes fortrinnsrett må fremgå særskilt av både styrets forslag til rettet emisjon og begrunnelse samt av generalforsamlingens beslutning, jfr. aksjelovens Dette krever over 2/3 flertall av stemmene og kapitalen som er representert i generalforsamlingen, som er det samme flertallskravet som gjelder for selve kapitalforhøyelsen. En kapitalforhøyelse vedtas altså enten direkte av generalforsamlingen etter forslag fra styret, eller av styret etter fullmakt fra generalforsamlingen. Reglene og prosesskravene for dette er gitt av aksjelovens kapittel 10. En trinnvis plan for etablering av selskapet blir altså: Sak i kommunestyrene i Tynset, Alvdal og Rendalen kommuner 25. og 27. august. Kommunestyrene vedtar å gå inn i selskapet med en aksjekapital på kr hver. Selskapet stiftes så raskt som mulig etter k-styremøtene i Tynset, Alvdal og Rendalen kommuner. Bare vedtekter. Innbetaling av aksjekapital og registrering i Enhetsregisteret Rettet emisjon, der først NØK så Eidsiva inviteres inn som eier, Eidsiva til en overkurs. Egen aksjonæravtale. Saksvurdering Saksopplysningene ovenfor baserer seg i all hovedsak på notat av regional næringssjef Arild Løvik. Det vurderes som både fornuttig og nødvendig å etablere et felles selskap som skal arbeide for etablering av datalagringssentre i vår region. Det er viktig å samle nødvendig kompetanse i et felles selskap som kan fremme vår regions interesser i den konkurransen som nå foregår mellom ulike land og regioner for å oppnå etableringer av datalagringssentre. Tid, eller knapphet på tid, kan bli en viktig faktor når framtidige etableringer skal avgjøres, og gjennom et AS som hele tiden er oppdatert på hva som skjer innen bransjen og som har de nødvendige fullmakter fra eierne vil en være i stand til å ta raske beslutninger dersom det blir behov for det. Et felles selskap vil også markere at etablering av datalagringssentre er noe hele regionen ønsker uavhengig av hvor i regionen en eventuell etablering vil skje. Utad vil dette være en styrke og et konkurransefortrinn i vår regions konkurranse med andre områder. Kostnadene forbundet med etablering av selskapet vurderes som ubetydelige, sammenlignet med de framtidige fordeler en etablering vil gi i form av arbeidsplasser og inntekter. Det foreligger forslag om at hver kommune skal kjøpe 30 aksjer a kr 1000,-. NØK skal kjøpe 40 aksjer og Eidsiva 50 aksjer. Regelverket for næringsfondet tilsier at midlene til kjøp av aksjer kan dekkes av fondet, siden dette ikke blir et rent privat aksjeselskap, men, slik regelverket gir anledning til: Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

11 Sak 48/15 «begrensningen gjelder ikke utviklingsselskaper, utleiebygg og lignende som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter.» Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ikke vurdert. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å støtte opprettelsen av et eget aksjeselskap som skal arbeide for etablering av datalagringssentre i vår region. Selskapet etableres sammen med Alvdal kommune og Tynset kommune. Kommunestyret støtter forslaget om at Nord-østerdal kraftlag SA og Eidsiva inviteres inn på eiersiden etter selskapets etablering. Kostnadene forbundet med kjøp av aksjer i det nye selskapet, kr 30000, dekkes av næringsfondet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

12 ft Den xx.xx.2015 ble det avholdt stiftelsesmøte for Greenfield DC Sites AS i xxx (lokaler) i XX. Tilstede som sfiftere var: Navn eller firma Adresse F.nr. / Or.nr. Tynset kommune Alvdal kommune Rendalen kommune Som stiftelsesdokument ble protokollert: 1. Vedtekter for Greenfield DC Sites AS Selskapets navn er Greenfield DC Sites AS Selskapets forretningsadresse er i Tynset kommune Selskapets formål og hovedoppgave er å arbeide for etablering av datasentre i Hedmark og Oppland. Selskapets aksjekapital er NOK fordelt på 90 aksjer å NOK 1.000, Selskapets styre består av 3-5 medlemmer som velges for 2 - to - år av gangen. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Selskapet tegnes av styrets formann og daglig leder i fellesskap eller av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura. Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Styret innkaller generalforsamlingen med minst 7 - syv - dagers varsel. Generalforsamlingen ledes av styrets leder. Generalforsamlingen skal behandle: 6

13 Godkjenning av innkalling og sakspapirer. Valg av referent og to aksjonærer til å undertegne protokollen. Godkjenning av årsregnskap og årsberetning, herunder utdeling av utbytte. Valg av styremedlemmer, hetunder styrets formann. Valg av revisor (bare ved skilte til ny revisor). Fastsettelse av styrets godtgjørelse. Fastsettelse av revisors godtgjørelse. Andre saker som styret forelegger eller som en aksjeeier ønsker behandlet når han har fremsatt krav om det senest 3 be - uker før generalforsamlingen. Saker som etter lov eller vedtekter hører under generafforsamlingen. 7 Ekstraordinær generalforsamling avholdes når styret finner det nødvendig, eller selskapets revisor eller når aksjonærer som representerer minst 10% av aksjekapitalen krever det. Innkallelse til slik generalforsamling må skje med minst 7 syv dagers varsel, og den kan kun behandle saker som er nevnt i innkallingen. For øvrig kan forenklet generalforsamling avholdes i samsvar med akjseloven 5-7. For øvrig kommer den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning til anvendelse. 8 Tegning av aksjer De fremmøtte tegnet aksjer som følger: Aksjonær Overkurs- Pris pr Antall Aksjekapital innbetaling aksje aksjer [NOK] NOK NOK] T nset kommune Alvdal kommune Rendalen kommune Alle aksjer har samme rettigheter, og er pålydende NOK 1.000,-. Aksjekapitalen skal innbetales til selskapet innen 14 dager etter at selskapet er konstituert, til bankkonto i Sparebank1 Hedmark som skal opprettes snarest etter stiftelsen og meddeles aksjonærene. Øvrig 1) Som styremedlemmer ble valgt: Navn Adresse Fødselsnr. Ola Rinnan Bersvend Salbu Thomas Breen Ola Rinnan ble valgt til styreleder.

14 Som revisor ble valgt: Navn Adresse Revisornr. KPMG Aumlivn 4C, 2500 T nset Selskapet blir ved sfiftelsen part i følgende avtale: Avtale med advokatfirmaet Mageli om å bistå til juridisk kvalitetssikring av stiftelsesdokumentet ved selskapssfiftelsen, samt registrering av selskapet. Avtalen er at stiftelseskostnader belastes selskapet med kr. 1750/time eks mva, maksimalt inntil kr Leveransen skjer på advokatfirmaets standard leveringsvilkår. Selskapet ble deretter erklært konstituert og protokollen underskrevet. XXX, xx.xx.2015 Underskrift G'enta med blokkbokstaver Re resenterer

15 Aksjonærene i Greenfield DC Sites AS (heretter kalt selskapet): Tynset kommune Alvdal kommune Rendalen kommune og Nord-Østerdal kraftlag SA Eidsiva Energi AS senere kalt partene, har i forbindelse med sin aksjetegning i selskapet x.x.200x inngått denne aksjonæravtale, 1. FORRETNINGSIDE OG HOVEDMAL Formålet med Greenfield DC Sites AS er å arbeide for etablering av datasentre i Hedmark og Oppland. AKSJEFORDELINGEN Aksjefordelingen mellom partene etter aksjetegningen er som følger: Aksjonær Overkurs- Pris pr Antall ak- Aksjekapital innbetaling aksje sjer [NOKI NOK NOK T nset kommune Alvdal kommune Rendalen kommune Nord-Østerdal kraftla SA Eidsiva Ener i AS Til sammen 180 aks'er Aksjer i Selskapet kan ikke pantsettes. SELSKAPETS INNGATTE FORPLIKTELSER OG AVTALER Følgende inngåtte avtaler overdras til selskapet: a) Avtale om bistand fra konsulent av mellom Regionrådetfor Fjellregionen og Koyopa AS. KONFIDENSIALITET OG KONKURRANSE Partene ivaretar vanlig forretningsmessig konfidensialitet omkring selskapets forretningsdrift. Partene forplikter seg også til ikke å engasjere seg i direkte konkurrerende virksomhet så lenge de har aksjer i selskapet og med tillegg av to år.

16 DAGLIG LEDELSE, PERSONALE Ved stiftelsen av selskapet er Arild Løvik selskapets daglige leder. VIDEREUTVIKLING AV EIERSKAP Partene vil bidra til selskapets utvikling gjennom et aktivt eierskap Partene forplikter seg til ikke å selge aksjer i avtaleperioden med mindre generalforsamling vedtar selskapsmessige strategiske endringer som f.eks ekstern overtagelse av aksjemajoritet, fusjon eller oppkjøp. Partene er innforstått med at det kan bli behov for ytterligere egenkapital for å videreutvikle Selskapet. I den grad partene ikke ønsker å følge opp sine eierandeler i fremtidige emisjoner i avtaleperioden, forplikter de seg samtidig til å frafalle fortrinnsretten til fordel for nye aksjonærer. Kommuner i Hedmark og Oppland som råder over lokaliteter for datasenter som passer inn i selskapets formål og strategier kan tilbys eierskap i selskapet ved rettet emisjon. Lokalitetene skal være ferdig regulert ihht plan- og bygningsloven og kommunen må ha grunneiers fullmakt til å inngå avtale om salg av areal. SELSKAPETS STYRE Styresammensetning ved stiftelse er: Navn Adresse Fødselsnr. Ola Rinnan Thomas Breen Bersvend Salbu Ola Rinnan velges som styrets leder. I avtaleperioden kreves 2/3 flertall for å avsette styret. Det forutsettes at styret møter minimum 3-5 ganger per år. KONTROLL OG REGNSKAPSFØRSEL Det forutsettes at regnskapet føres av registrert regnskapsfører utenfor selskapet Rapportering til styret skal minimum følge aksjeloven. Det skal utarbeides budsjetter, som skal godkjennes av styret. INNLØSNING Dersom en av partene, eller nye aksjonærer, misligholder denne avtale, skal de øvrige interessenter kunne kreve at vedkommende trer ut av selskapet mot utløsning av dennes aksjer i samme forhold som de fra før eier aksjer. Innløsningen skal skje til markedspris. Dersom selskapet blir begjært oppløst i avtaleperioden skal aktiva fordeles blant aksjonærene i forhold til innbetalt egenkapital AVTALENS VARIGHET Avtalen gjelder for 3 år, eller inntil partene enstemmig blir enige om noeannet.

17 Endringer i denne avtale krever 2/3 flertall av aksjene, og skal foreligge skriftlig. Endringene er ikke gyldige før den endrede utgave er signert av alle aksjonærer på det tidspunkt endringen finner sted. Nye aksjonærer må slutte seg til avtalen. 12. VOLDGIFT Enhver tvist med hensyn på forståelse av denne avtale eller forholdet mellom partene, skal søkes løst i minnelighet. Dersom minnelig løsning ikke oppnås, henvises tvisten til voldgift i Tynset i overensstemmelse med Tvistemållovens kapittel 32. (Sted) x-x-200x

18 Sak 49/15 ENDRING AV 4 (STYRETS SAMMENSETNING) SAMT NOEN FORMELLE ENDRINGER I VEDTEKTER FOR RENDALEN KOMMUNESKOGER KF Arkiv: RKS 037 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/894-2 Synnøve Grøndal Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 49/15 Kommunestyret Vedlegg: Gjeldene vedtekter for Rendalen Kommuneskoger KF med merkede forslag til endringer Bakgrunn for saken: 4 i vedtektene for Rendalen kommuneskoger KF fastsetter bl.a. styrets sammensetning. Det heter i vedtektene at styrets sammensetning skal bestå av 5 medlemmer, hvorav ett medlem velges blant de ansatte som selskapet har ansatt utover daglig leder. Pr. i dag har ikke selskapet noen ansatte utover daglig leder. For at vedtektene skal være i samsvar med dagens situasjon, foreslås det å endre disse. Rådmannens vurdering: Det vil være praktisk at endringen i trår i kraft fra ny kommunestyreperiode høsten 2015, I fbm kommunestyrevalget vil det likevel skje endringer, da kommunestyret skal velge to «nye» eierrepresentanter samt velge ny leder og nestleder for en toårsperiode. Det heter i kommuneloven 65 at foretaket skal ha et styre på minst tre medlemmer. Loven setter altså kun en nedre grense for antall styremedlemmer. Det er kun kommunestyret som kan endre vedtektene, og rådmannen anbefaler kommunestyret å endre de gjeldende vedtektene for Rendalen kommuneskoger KF. med virkning fra 01. oktober Styret vil da få en slik sammensetning. Ett medlem med varamedlem blant grunneierorganisasjoner inn skog/utmark - Ett medlem med varamedlem foreslått av rådmannen To medlemmer med varamedlemmer (eierrepresentanter) foreslått av kommunestyret. Minst ett medlem med varamedlem skal være medlem av kommunestyret Rådmannen anbefaler i tillegg at det i fht. de to medlemmene som foreslås av kommunestyret presiseres i vedtektene at disse er eierrepresentanter. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

19 Sak 49/15 Styrets møter 5 (endringer): Som en følge av endringer i 4, utgår også avsnitt 2 i 5. Kommunestyret har i sak 15/15 av vedtatt i Reglementfor saksbehandling i politiske organer» at styremøtene i kommuneskogen på lik linje med andre politiske organer, skal gå for åpne dører. Dette får konsekvenser for siste ledd i 5 som lyder; «Styrets møter holdes for lukkede dører, dersom styret ikke bestemmer noe annet «Dette punktet utgår/endres i samsvar med kommunestyrets vedtak. Det heter i 10 i vedtektene at før forslag om vedtektsendringer legges frem for kommunestyret, skal styret gis anledning til å uttale seg. Saksbehandler har vært i kontakt med styrets leder, som ser at de foreslåtte endringene kun er av formell art som styret ikke har noen påvirkning på. Styrets leder ser det som helt unødvendig at styret i KFet skal ha saken til uttalelse. Saken legges derfor frem for kommunestyret uten uttalelse fra styret. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, kommunestyret vedtar de foreslåtte endringene i vedtektene for Rendalen kommuneskoger KF, jfr. merknadene i de vedlagte vedtektene. Endringene gjøres gjeldende fra Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

20 - VEDTEKTER FOR RENDALEN KOMMUNESKOGER KF (Sistendret i kommunestyresak 26/10 av ) 1 Navn Selskapets navn er Rendalen kommuneskoger KF. Selskapet er et kommunalt foretak som er opprettet med hjemmel i kommunelovens kap Kontorkommune Foretaket skal ha sitt forretningskontor i Rendalen kommune. 3 Formål Foretakets formål er å drive kommunens skog- og utmarkseiendommer i samsvar med de målsetninger og retningslinjer kommunestyret bestemmer. Andre kommunale eiendommer kan legges inn under foretakets ansvarsområde i den utstrekning kommunestyret bestemmer.. Med de begrensninger som følger nedenfor, har foretaket det fulle ansvar for driften av eiendommene. Definisjon av formål og ansvarsområde er uttømmende. Foretakets styre og daglig leder har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt ovenfor. Følgende skal godkjennes av kommunestyret selv: Kjøp og salg av eiendommer over 500 daa Makeskifte av eiendommer over 500 daa Planer om kjøp/salg/makeskifte over 5000 daa Opptak av lån eller pantsetting av eiendom for mer enn kr ,- 4 Styret Styret består av 5 medlemmer med personlig varamedlemmer, som velges av kommunestyret (generalforsamlinga). Styret skal ha slik sammensetning: Et medlem blant de ansatte om selskapet har ansatte utover daglig leder. Eventuelt varamedlem blant foretakets ansatte, alternativt blant Rendalen kommunes ansatte. Merknad Punktet strykes Et medlem med vara medlem blant grunneierorganisasjoner innen skog/utmark. Ett medlem med varamedlem foreslått av rådmannen To medlemmer med varamedlemmer foreslått av kommunestyret fl (jeierrepresentanter). Minst ett medlem med varamedlem skal være medlem av [Merknad [562]: Nytt kommunestyret

21 Valgperioden er 2 år. Kommunestyrets foreslåtte representanter til styret velges ved oppstart av og midt i kommunevalgperioden. De øvrige representanter velges i årene mellom dette. Kommunestyret velger blant styrets medlemmer en leder og en nestleder. 5 Styrets møter Styremøtene sammenkalles og ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller leders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er til stede. Inkludert møtende varamedlemmer. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner, eller oppsigelse av tariffavtaler. istyrets møter avholdes for lukkede dører, dersom styret ikke bestemmer noe anneti. IStyretslmøter holdes for åpne dører, jfr bestemmelsene i «Reglement for saksbehandling i politiske organer, A6 (vedtatt av kommunestyret i sak 15/15 av ). 6 Daglig leder Merknad [SG3]: STRYKES C Merknad [SG4]: Punktet strykes og I erstattes med nytt lfr, reglement for saksbehandling politiske organer, SKAL 1 også styremøter i Kommuneskogen gå for, åpne dører Merknad [SGSJ: NIM PUNKT Styret ansetter daglig leder, og vedtar instruks for stillingen. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 7 Forholdet til rådmannen Rådmannen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Rådmannen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelse av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet den jfr. Kommuneloven 72. Rådmannen har rett til å uttale seg i alle saker som styret legger fram for kommunestyret. Dette inkluderer årsregnskap, årsbudsjett, årsberetning og handlingsplan 8 Årsbudsjett og handlingsplan Styret utarbeider innen 1. november hvert år forslag til lovbestemt budsjett for kommende kalenderår. Budsjettet skal inneholde forslag til godtgjørelse for styrets medlemmer.

22 Sammen med budsjettet fremlegges en handlingsplan for kommende kalenderår. Budsjett og handlingsplan skal behandles av kommunestyret. 9 Årsberetning, regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at regnskap og revisjon utføres lovmessig. Årsberetning skal, foruten de lovbestemte opplysninger og vurderinger, inneholde en resultatvurdering i forhold til foretakets målsettinger og tidligere vedtatte årlige handlingsplan. Årsregnskap og årsberetning skal behandles av kommunestyret. 10 Endringer av vedtektene Vedtektene kan endres ved at kommunestyret gjør vedtak om dette. Før forslag om vedtektsendring legges frem for kommunestyret, skal styret gis anledning til å uttale seg. 11 Oppløsning Kommunestyret kan ensidig oppløse foretaket. 12 øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende kommunelov.

23 Sak 50/15 MOTORFERDSEL I UTMARK 6 FRA VILLSJØEN TIL VILLDALSSETRA TIL VILLSJØEN HALVOR OG MAGNAR SVEEN Arkiv: KO1 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Øyvind Fredriksson Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 50/15 Kommunestyret Vedlegg: Søknad datert Bakgrunn for saken: Halvor og Magnar Sveen søker om bruk av 2 ATVer med hengere for frakt av proviant og utstyr fra Villdalssetra til hytte ved Villsjøen. Det søkes om 1 tur pr. ATV for den Kjøringen vil foregå på traktorvei hele strekningen og man benytter 2 ATVer for å unngå å lage for mye spor. Det er samme opplegget som foregående år. Avstanden er oppgitt til å være 8 km. Rendalen kommune gav dispensasjon til dette i fjor og flere år før det. Dette ble gitt av opplysninger tidligere og rådmannen antar at dette ikke avviker i år: Kjøringen foregår kun langs traktorvei gjennom Villdalen som bla. er benyttet til samme formål sistel5 årene. Søker er selvstendig næringsdrivende og er oppført som momspliktig i enhetsregisteret. Det kjøres inn proviant for hele høsten, anslagsvis kg. Rådmannens vurdering: Denne søknaden omhandler bruk av motorisert kjøretøy på barmark, og må behandles etter 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. I rundskriv T-1/96 "Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr. 82" er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6 i forskriften; "Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppffit for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper utfra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering Ved skjønnsvurderingen må lokaleforhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

24 Sak 50/15 Ved vurderingen av om detforeligger et "særlig behov" vil det være av belydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærerpreg av unødvendig kjøring. Det erformålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfidt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemperfor natur og mennesker iforhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy ogforurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå iforhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Erfaringene viser at de terrenggående motorkjøretøyene volder betydelig slitasje og skade på terrenget ved at belter og hjul vil etterlate seg merker og sår i naturen. I visse naturtyper som feks. myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon, kan sporene etter motorkjøretøy bli permanente eller meget langvarige. På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skalforskriftens 6 praktiseres enda strengerefor barmarkskjøring ennfor kjøring på vinterføre. Barmarkskjøring kan kun tillates i helt spesielle tilfeller. Kan det komme på tale å gi dispensasjonfor barmarkskjøring etter forskriftens 6, skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene. Den enkelte søknad må ses i sammenheng medforventet antall tilsvarende søknader. Selv om en enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader". Det heter videre om kjøring i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking følgende: "Transport av utstyr og utbytte vedjakt, fangst ellerfiske som faller utenfor nevnte bestemmelser, oppfiiller som regel ikke kriteriene iforskrftens 6 og kan således ikke tillates Dreier det seg om klart dokumentert tilfelle av næring som gir utslagpå årsinntekten, kan det gis tillatelse dersom motorisertferdsel er nødvendig. Om det skal gis tillatelse i slike tilfeller berorpå en vurdering utfra kriteriene i 6. Formålet med kjøringen er transport av proviant for småviltjegere på strekningen Villdalen seter Villsjøen. Det dreier seg derfor ikke om "turkjøring", jf. rundskrivet. Det heter videre i rundskrivet at søker må vise til et "særlig behov" og at transporten ikke kan kunne dekkes på andre måter. Rådmannen vi i den sammenheng trekke fram at transporten det her søkes om er en del av tilretteleggingen i utmarks-/turist-/reiselivsnæring, der de som leier jakta i området går inn med våpen, hunder og eget utstyr og møter til "dekket" bord, som en del av en "reiselivspakke". Både grunneier og søker er aktive næringsutovere i kommunen. Mengden proviant som skal fraktes inn er etter søkers opplysninger så stor ( kg) og avstanden så lang at det vanskelig kan gjennomføres på andre måter. Grunnen til at det er så mye proviant er at det skal holde til flere jaktlag gjennom hele jaktsesongen. Rendalen kommune Moteinnkalling: Kommunestyret

25 Sak 50/15 Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Kunnskapsgrunnlaget jf. 8 vurderes som tilstrekkelig i denne saken til at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. I naturbase er det registrert leveområde for elg og litype i det aktuelle området. Det foreligger ikke andre opplysninger i kommunens viltkart. Videre i naturmangfoldloven 10 heter det at "enpåvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsattfor ". Kjøringen er kun en tur på tydelige kjørespor, og kan ses i sammenheng med tilrettelegging for næring i utmark. Uten tydelige kjørespor og næringsformålet ville man ikke kunne gitt dispensasjon. I naturmangfoldloven 12 står det følgende: For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, utfra en samlet vurdering av tidligere, nåværende ogfremtidig bruk av mangfoldet og økonomiskeforhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det vil i utgangspunktet være en mer skånsom metode å frakte inn dette med scooter på snødekt mark. Kjørespor, antall turer og kjøretøy med lavt marktrykk gjør at rådmannen vurderer dette som en akseptabel metode. Naturmangfoldlovens 9 og 11 tillegges mindre vekt i denne saken. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at det foreligger et tilfelle av næring og at transporten er nødvendig for denne. Rådmannen mener også at det foreligger et særlig behov som vanskelig kan dekkes på andre måter. Det forventes svært lite eller ingen terrengskade eller slitasje da transporten utelukkende følger allerede etablerte kjørespor. Rådmannen vil understreke at det ikke ville vært aktuelt å innvilge tilsvarende søknad som ikke følger tydelig kjørespor og som er i forbindelse med utmarksnæring med samme begrensing i tid og antall. Da dette tiltaket har vært utført i mange årjf. søknaden bør søker i de kommende år være ute i god tid (1,5 mnd.) med søknad om dispensasjon til kommunen da dette må behandles politisk. Rådmannen foreslår å innvilge omsøkte en tur i perioden Fører skal være Halvor og Magnar Sveen på hver sin ATV. Rådmannens forslag til vedtak: I. Rendalen kommune, kommunestyret, gir Halvor og Magnar Sveen tillatelse til bruk av 2 stk ATV med henger, for transport av proviant til småviltjegere langs traktorvei mellom Villdalsetra og Villsjøen. Forer skal være Halvor Sveen og Magnar Sveen. Hjemmelenfor vedtaket er nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag 6. Tillatelsen gjelder for 1 tur pr ATV for perioden Rendalen kommune Meteinnkalling: Kommunestyret

26 Sak 50/15 4. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Det skal tas hensyn tilfriluftsliv og naturmiljøet. Kjøringa skalfølge traktorvei/kjørespor. Kjøring i myr og annet sårbart underlag skal unngås. Ved store skader på vegetasjon og underlag skal dette utbedres og rapporteres til kommunen. Det skalføres kjørebok som leveres kommunen innen Dokumentert mislighold kan medføre at dispensasjonen blir inndratt. Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa, ogforevises til oppsyn eller politi ved evt. kontrol1 Søker er selv ansvarligfor å innhente tillatelsefra grunneier. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

27 RENDALE KOMMUN E SØKNADSSKJEMA FOR KJØRING PÅ BARMARK 6. Til bruk ved søknad om å kjøre på barmark i Rendalen: Husk at følgende opplysninger er viktig for å kunne vurdere søknaden: Kjøringens formål - hva som skal fraktes Hvor kjøringa skal skje - fra/til Hvilke tidsrom det søkes tillatelse Kart Le eerklærin hvis dette er runn Skal ben e særskilt sk.ema for formålet Navn: Halvor o Ma nar Sveen Adresse: S'ølisand Postnr: 2450 Poststed: Rena Tlf. mobil: e-post: msveen@bbnett.no 30 Tlf. rivat: Tlf. arbeid: KJØRING PÅ BARMARK I UTMARK ETTER NASJONAL FORSKRIFT 6 Det skal stilles meget strenge krav til "særlig behov" og til at behovet ikke skal kunne dekkes på en annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Lovens vilkår Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis: - søkeren må påvise et særlig behov, - behovet må ikke knytte seg til turkjøring, - behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og - behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Den enkelte søknad må ses i sammenhen med forventet antall tilsvarende søknader. Hva slags kjøretøy gjelder søknaden: atv Re istrerin s nummer: Sto estedets ardsnr. Bruksnr. Festenr. Tidsrom det søkes Fra: Til: tillatelse Trans ortens ut an spunkt ved bilve : Villdalssetra Avstand mellom bilve o sto ested: 8 km Antall turer Skal k ørin en fore å innenfor verneområder hvilket: Fører av k'øretø : Halvor og Ma nar Sveen Formål med turen: Kan le es ved å e et vedle, hvis ikke plass) Vi skal kjøre proviant og utstyr for småviltjegere som skal ligge i hytte ved Villsjøen. Transporten vil foregå med ATV med henger langs kjørespor hele veien. Samme opplegg som foregående år. Underskrift Sted Sjølisand Dato Eiers signatur Du må regne med en behandlingstid på inntil en måned etter at søknaden er mottatt, søknader som må ta lengre tid vil det bli sendt varsel om jfr. forvaltningsloven 11a.

28 Sak 51/15 MOTORFERDSEL I UTMARK ETTER 6 - KJØRING MED ATV MED HENGER I MISTERDALEN - RENDALEN BYGG AS Arkiv: KO1 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 15/ Øyvind Fredriksson Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 51/15 Kommunestyret Vedlegg: Søknad datert Kart. Bakgrunn for saken: Rendalen Bygg AS søker om bruk av ATV med henger for transport av takplater og materiell til hyttetak på gnr/bnr 52/86 i Misterdalen. Det søkes om 2 turer i tidsrommet d.d Man vil benytte seg av kjørespor/trase etter hogstmaskin som har kjørt på tørr mark. Fører skal være ansvarlig person i Rendalen Bygg AS. Avstanden fra vei er målt til 25 m. Kjøringa foregår innenfor Sølen landskapsvernområde. Rådmannens vurdering: Denne søknaden omhandler bruk av motorisert ferdsel på barmark og må behandles etter 6 i "Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag". I rundskriv T-1/96 "Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr. 82" er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6 i forskriften; "Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppffit for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper utfra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkespå annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering Ved skjønnsvurderingen må lokaleforhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om detforeligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring Det erformålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

29 Sak 51/15 Erfaringene viser at de terrenggående motorkjøretøyene volder betydelig slitasje og skade på terrenget ved at belter og hjul vil etterlate seg merker og sår i naturen. I visse naturtyper som feks. myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon, kan sporene etter motorkjøretøy bli permanente eller meget langvarige. På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skalforskrifiens 6 praktiseres enda strengerefor barmarkskjøring ennfor kjøring på vinterføre. Barmarkskjøring kan kun tillates i helt spesielle tilfeller. Kan det komme på tale å gi dispensasjonfor barmarkskjøring etter forskriftens 6, skal det skje etter en meget streng vurdering av vilkårene. Den enkelte søknad må ses i sammenheng medforventet antall tilsvarende søknader. Selv om en enkelte tillatelse ikke vil bypå vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader". Transporten gjelder frakt av tyngre byggemateriale som er for tunge til å fraktes på annen måte enn med motorkjøretøy. Det vurderes til at det foreligger et særlig behov og at transporten ikke kan knyttes til turkjøring. Tiltaket lar seg også vanskelig løse på andre måter (vinter) da bygginga skal utføres sommerstid. Rådmannen vurderer kjøringa som nyttekjøring i tilknytning til restaurering av hytte. Det er et begrenset antall turer (2) og det er innenfor et begrenset tidsrom. Videre vil kjøringa foregå på tidligere etablert kjørespor inn til hytta der man forventer lite økt slitasje og spor i vegetasjonen. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimeligforhold til sakens karakter og risikofor skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basertpå generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 (føre var prinstppet) Når det treffes en beslutning uten at detforeligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan hafor naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risikofor alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffeforvaltningstiltak. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes utfra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsattfor. I I. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er ur melig utfra tiltakets og skadens karakter. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret