Unios melding for 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unios melding for 2013"

Transkript

1 Unios melding for

2 INNHOLD Føreord 3 Melding for perioden 15. november november 2013 (kort versjon) 5 Vedlegg: Melding for perioden 15. november november 2013 (fullstendig versjon) 15 Sekretariat og administrasjon 15 Styre og forhandlingsutvalg 16 Unios kommunikasjonsarbeid 19 Satsingsområde 1: Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår 22 Stat 30 KS 33 Oslo kommune 35 Spekter 37 Virke 39 KA 40 Pensjon 41 Arbeidsmiljø, HMS, inkluderende arbeidsliv (IA) med mer 42 Satsingsområde 2: Kunnskap, forskning og kompetanse 44 Satsingsområde 3: Samfunnspolitisk engasjement 47 Satsingsområde 4: Internasjonalt arbeid 53 Satsingsområde 5: Unio et effektivt fellesskap for medlemsorganisasjonene 55 Høringsuttalelser 57 Konferanser og seminarer 60 Unio-representasjon 62 Unios arbeidsgrupper 75 Utgitt av Unio

3 FØREORD Unio går inn i 2014 med 12 medlemsforbund, med til saman melemmer. Denne framgangen er eit viktig bidrag for å oppretthalde ei sterk fagrørsle. Organisasjonsgraden her til lands held seg stabil, på noko over 50 prosent av arbeidsstyrken. I offentleg sektor er organisasjonsgraden klart høgre, om lag 80 prosent. Fleire burde vere fagorganiserte. Eit viktig Unio-prosjekt gjennom 2013 har vore å sette søkelys på fagorganisering som ein strategi for samfunnsutvikling og makt. Og det er sanneleg ikkje lite fagrørsla har oppnådd når ein ser det i eit historisk perspektiv. Ikkje minst er det viktig at ungdom får innblikk i denne historiske utviklinga har også vore eit år med mange utgreiingar. Somme har vi sjølve tatt initiativ til, andre har skjedd i styresmaktene sin regi. Ei av dei store offentlege utgreiingane har vore Holden lll om lønnsdanninga og frontfaget. Unio har også vore representert i Banklovkommisjonen og utgreiingar om tenestepensjon m.m. i privat sektor. Dessutan har vi vore og er involverte i utgreiingar som gjeld utdanning, kompetanse og arbeidsliv i regi av Kunnskapsdepartementet. Unio har lenge arbeidd for ein gjennomgang av finansieringsordninga for universitet og høgskular. Den førre regjeringa oppnemnde eit utval for å sjå på dette. Men etter regjeringsskiftet blei dette lagt ned. Saka må følgjast opp vidare. Det må også utgreiinga om målstyring m.m. i offentleg sektor, som professor Åge Johnsen gjorde for Unio. I lys av pågåande og komande reformdebattar, må Uniofellesskapen ta ein offensiv posisjon. Tariffoppgjera i 2013, som var eit mellomår, kom i hamn utan konflikt. Rammene var meir moderate, enn føregåande år, men medlemmer flest fekk ein viss reallønnsauke også dette året. Betaling for utdanning og kompetanse er likevel framleis for låg, og særleg i offentleg sektor. Dette er også ei hovudårsak til at likelønnsgapet er vanskeleg å tette. Etter stortingsvalet og regjeringsskiftet har debatten om arbeidsmiljølova, tilsettingsvern og arbeidstid, forsterka seg. Det er usikkert kva regjeringa vil foreslå. Men Unio er godt budde på prosessar som måtte kome. Det gjeld også for forhandlingane om ny IA-avtale som starta opp hausten

4 Vi har framleis kampar å kjempe. Likevel, målt mot situasjonen for kollegaer i mange andre land, også i Europa, kan vi drive arbeidet vårt frå ein god utgangsposisjon. Samstundes skal vi stå fast på ein viktig tradisjon for fagrørsla: solidaritet! Eg rettar ei stor takk til styremedlemmer og til leiarskapet i medlemsforbunda for godt samarbeid, og for vilje og evne til å utvikle fellesskap og styrke. Ei stor takk går også til tillitsvalde og tilsette i medlemsforbunda, og sjølvsagt til dei tilsette i Unio-sekretariatet. Oslo, desember 2013 Anders Folkestad Unio-leiar 4

5 MELDING 15. NOVEMBER NOVEMBER 2013 SEKRETARIAT OG ADMINISTRASJON Unios sekretariat ligger i Oslo, i leide lokaler sentralt plassert i Stortingsgata 2. Sekretariatet ledes av en sekretariatssjef. Det er femten ansatte og en politisk valgt leder på heltid. Arbeidsmiljøet i organisasjonen er godt. Unio ble 10. mai 2010 sertifisert som Miljøfyrtårn. Unio er en inkluderende arbeidslivsbedrift. Det er ni kvinner og seks menn ansatt i sekretariatet. Likestillingsarbeidet i sekretariatet er basert på Likestillingspolitisk plattform for Unio. Budsjett for 2013 med spesifikasjoner ble vedtatt på representantskapsmøtet i UNIOS KOMMUNIKASJONSARBEID Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet har holdt et jevnt trykk med innsalg, nyhetsproduksjon, formidling på nettside og sosiale medier og trykksakproduksjon. Det var særlig mellomoppgjøret og stortingsvalget med Arendalsuka som var periodens store hendelser. Mye ressurser og arbeid ble lagt i Arendalsuka der Unio var til stede med stand og debatt. Unio-debatten ble avholdt 12. september. Debattleder var Geir Helljesen. Debattantene var Inga Marte Thorkildsen (SV), Torbjørn Røe Isaksen (H), Freddy de Ruiter (Ap) og Robert Eriksson (FrP). Tema: kvalitet i de offentlige tjenestene. Avviklingen gikk veldig bra, og debatten var godt besøkt. Opptak av debatten ble lagt ut på Unios hjemmeside. Standen fikk en fin plassering i «Politisk gate» i Arendal sentrum (Pollen). Styret ga på styremøtet i august uttrykk for at standen fungerte svært godt. Foruten innsalg til mediene, brukte vi sosiale medier og nettsiden til å spre informasjon om aktivitetene våre under uka. Vi laget også en film/reportasje. I perioden som helhet var Unios synlighet noe lavere sammenliknet med foregående år, da streikene ga mye omtale. Våren 2013 var ikke preget av store politiske spørsmål i media innenfor Unios område, noe som også bidro til lavere synlighet. Hjemmesiden er, sammen med sosiale medier som Facebook og Twitter, Unios viktigste og mest effektive kanal for informasjon. 5

6 SATSINGSOMRÅDE 1 MEDLEMMENES LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Unios hovedmål er å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre full sysselsetting, jobbsikkerhet og økonomisk og sosial trygghet. Unios holdninger og posisjoner i meldingsperioden må sees på bakgrunn av at organisasjonen var gjennom en omfattende konflikt i 2012, med konflikt også i 2008 og 2010 i kommunal sektor. En målsetting var å komme fram til forhandlingsløsninger med et akseptabelt resultat i et mellomoppgjør med relativt trange rammer. Oppgjøret kom i havn uten å bruke meklingsinstituttet. I denne meldingsperioden vil vi trekke frem følgende seks sentrale problemstillinger: 1. Pensjon Offentlige tjenestepensjonsordninger Hovedorganisasjonene i offentlig sektor har i perioden hatt kontakt med Arbeidsdepartementet om videre tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd. Hovedtyngden av arbeidet har konsentrert seg om tilpasningen av uførepensjonen. Fra 2015 blir uføretrygden i folketrygden lagt om til en type sluttlønnsordning. Arbeidsdepartementet la etter flere runder med partene fram en proposisjon med forslag til endringer i Lov om Statens pensjonskasse som innebærer at uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene legges om til en netto påslagsordning på toppen av den nye ytelsen fra folketrygden. Arbeidstakerorganisasjonene uttrykte i et felles høringsbrev i august 2013 sterk bekymring for at omleggingen blant annet ville svekke de uføres kjøpekraft. Regjeringen gjorde ingen endringer i lovproposisjonen sammenliknet med det siste høringsforslaget arbeidstakerorganisasjonene kommenterte, bortsett fra å svekke barnetillegget noe. Tilpasning av uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene ventes å bli tema i oppgjøret Vi hadde ventet at regjeringen ville følge opp pensjonsavtalen fra 2009 og forhandle om et regelverk for alderspensjon for årskullene født etter Regjeringen valgte å utsette dette, og prosessen er dermed overlatt til den nye regjeringen. Private tjenestepensjonsordninger Unio er sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene representert i Banklovkommisjonens arbeid med tilpasning av de private tjenestepensjonsordningene til den nye folketrygden. Kommisjonen har i meldingsperioden avgitt en innstilling om tilpasning av uførepensjonen i de private tjenestepensjonsordningene til ny uføretrygd i folketrygden. Det er foreslått en nettoordning med maksimale ytelser som ligger nær dagens skattemessige maksimalrammer. 6

7 2. Arbeidsgivernes tariffmessige tilpasninger Arbeidsgivernes ambisjoner om å redusere kostnader spesielt knyttet til lønn, tillegg og pensjon har forsterket seg. Dette skjer bl.a. ved å svekke arbeidsgiveransvaret (f.eks. opprette/benytte bemanningsselskaper) og dermed å utfordre fagforeningers plass og posisjon. Dette har i perioden skjedd på mange områder (land, sjø og luft). Valnesfjord og Rehabiliteringssenteret AiR ved overgang til Spekter hvor vi måtte si opp plassene og gå til mekling. Virke v/kirkens Bymisjon vedrørende pensjonskostnader hvor vi måtte påberope tariffbrudd. KS vedtak om å skille ut KS Bedrift for å få konkurransemessige betingelser, jf. pensjon. Innlands sjøtransport. Flyselskapenes organisering, jf. Norwegian. I tillegg har enkelte arbeidsgivere på nytt tatt opp spørsmålet om lovfesting av minstelønn, noe Unio sterkt har avvist. 3. Inntektspolitikken og frontfaget Vinteren 2012 var det, som vanlig, en diskusjon om frontfagets rolle, særlig i lys av funksjonærenes lønnsutvikling og lønnsnivå. Unio ble av enkelte beskyldt for å ta til orde for et nytt system som svekket frontfagets rolle og posisjon. Unio har deltatt aktivt i Holden-utvalgets arbeid, og avventer utvalgets innstilling i desember Mellomoppgjøret 2013 I forkant av oppgjøret var det antydet at årets ramme ville være på om lag 4 %. Enkelte anslag var enda høyere, likevel var det mange også Unio som uttrykte at en ikke «forventer det helt store ved årets oppgjør». Unio uttrykte også uro for den vanskelige internasjonale situasjonen. Oppgjøret mellom LO/NHO (frontfaget) fant en løsning på 3,4 % på årsbasis. NHO mente at dette var et nødvendig taktskifte som var svært viktig for landets konkurranseevne, og at det er et kollektivt ansvar framover å få lønnsdannelsen i bedre balanse med våre handelspartnere. De lokale tilleggene må være tilpasset denne balansen. Det var også søkelys på olje- og gassektorens gode lønnsevne, og at dette påvirket lønnsdannelsen generelt. Unio ble kritisert for ikke å respektere forhandlingsresultatet. Dette gjaldt først og fremst vår skepsis til overføringen (fortolkningen av LO/NHO-oppgjøret til offentlig sektor), hvor det bl.a. ved årets oppgjør fra arbeidsgiversiden ble forutsatt at arbeidere og funksjonærer ville ha lik lønnsutvikling. 7

8 Oppgjørene i offentlig sektor fant sin løsning innenfor en ramme på 3,5 % på årsbasis, basert på 0,1 % i etterslep fra industrien i 2012 og anslaget for årets oppgjør på 3,4 %. De endelige resultatene vil først være klare våren Totalt sett vil lønnsveksten være høyere enn hos våre handelspartnere og innebære fortsatt reallønnsvekst. Det er likevel en kjensgjerning at avstanden mellom utdanningsgruppenes lønnsnivå i offentlig sektor og funksjonærene i privat sektor fortsatt er stort. Dette er også en vesentlig forklaring på at likelønnsgapet i norsk arbeidsliv i stor grad består. 5. Arbeidstidsordninger og arbeidstid Arbeidstidsordninger og arbeidstid har vært et stort og til dels betent tema mellom partene i arbeidslivet i perioden, spesielt innen Spekter-området. Det er sterke krefter som ønsker å forrykke balansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i fordel arbeidsgiverne. Dette gjelder både i forhold til lov, forskrift og avtaleverk. Temaene har vært mange: heltid / ufrivillig deltid omfanget av helgearbeid/turnus arbeidstidsordninger som ikke går på bekostning av liv og helse, og som sikrer faglig forsvarlig drift arbeidstid og tilsettingsformer i universitets- og høgskolesektoren Tvisten mellom Spekter og NSF/Unio vedrørende inngåelse av turnusplaner/overtidsnekt, som ble brakt inn for Arbeidsretten, er et eksempel på hvor dyp konflikten mellom partene har vært. I tillegg har Unio, med tilslutning fra flere fagforeninger, i høst reagert kraftig på at både KS og Spekter vil gi arbeidsgiverne sterkere styring med de ansattes arbeidstid og fjerne de ansattes rett til å godkjenne vaktplaner. Dette svekker tilliten til partssamarbeidet. Nåværende regjering har signalisert at den vil nedsette et arbeidstidsutvalg etter modell av skift-/turnusutvalget. Dersom et slikt utvalg blir en realitet, må Unio effektivt påvirke dette arbeidet. Også når det gjelder spesifikke arbeidstidsordninger/avtaler innen de respektive sektorene spesielt i KSområdet har der vært stor avstand mellom partenes utgangspunkter. Dette gjelder både i barnehagen, skoleverket og politiet. 6. Sosial dumping Sosial dumping rammer de ansatte og skaper ulike konkurranseforhold mellom virksomhetene. Unio har påpekt at offentlige virksomheter og myndighetene må ta et større ansvar for å følge opp vikarbyråer som leier ut arbeidskraft eller utfører oppdrag etter anbudskonkurranser. Vi har derfor krevd at de som utfører oppdrag innenfor sentrale offentlige velferdstjenester for en offentlig virksomhet ved anbud eller utleie skal forpliktes på de materielle vilkårene i hovedtariffavtalen som gjelder for virksomhetens egne ansatte, herunder 8

9 pensjonsordningen. Det samme må gjelde der samfunnet har valgt å la private aktører ha ansvar for en vesentlig del av tjenestene, jf. barnehage- og barnevernssektoren. På denne måten sikres det bl.a. at anbudskonkurranser foregår på andre betingelser enn reduserte lønns- og arbeidsvilkår. Unio har støtta tiltak mot sosial dumping og imøteser en ny handlingsplan, særlig for utsatte bransjer. Skipsfarten må vernes bedre mot sosial dumping og det må sikres at norske sjøfolk ikke utkonkurreres på sine lønns- og arbeidsvilkår på norsk kontinentalsokkel og langs norskekysten. 9

10 SATSINGSOMRÅDE 2 KUNNSKAP, FORSKNING OG KOMPETANSE Unios hovedmål er å styrke utdanning, kunnskap, forskning og kompetanse i arbeidsliv og samfunn. Arbeidet for å sikre kvalitet og ressurser i hele utdanningssystemet har pågått løpende i Unio. Utdanning og forskning har stått sentralt i Unios arbeid med statsbudsjettet og kommuneproposisjonen. Gjennom satsingen "Kunnskap i front" og en egen konferanse for høyere utdanning og forskning, har Unio satt viktige kunnskapspolitiske saker på dagsordenen, i tråd med de vedtatte politiske prioriteringene for perioden. Flere av Unios kunnskapspolitiske målsettinger er blitt fremmet i forbindelse med to sentrale stortingsmeldinger som kom i perioden. Den nye forskingsmeldingen la, i tråd med innspill fra Unio, særskilt vekt på samspillet mellom forskning, utdanning og praksis. Unio fikk også gjennomslag for forslaget om etablering av en offentlig ph.d. etter mønster av nærings-ph.d. I meldingen fremmet den rød-grønne regjeringen forslag om å innføre en langtidsplan for forskning, noe Unio har støttet og oppfordret den nye regjeringen til å iverksette. Kunnskapsdepartementet la også fram en evaluering av Kunnskapsløftet i stortingsmelding nr. 20 ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Unio mente at mange av tiltakene som blir foreslått i meldingen, er viktige for å styrke norsk grunnopplæring. Vi ga vår tilslutning til meldingens tittel, På rett vei. Unio har gjennom eget arbeid, utspill i media og gjennom allianser med andre av arbeidslivets organisasjoner og studentene, satt viktige utdanningsspørsmål på dagsordenen. Unio har i perioden hatt god kontakt med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Vi har lagt vekt på kvalitet i profesjonsutdanningene, mer forutsigbart finansieringssystem i UH-sektoren, å beholde kravet om og til generell studiekompetanse, tid til forskning, tiltak mot midlertidighet i sektoren og økt forskningsinnsats. Unio-studentene har gjennom egne aktiviteter og innspill til sekretariatet vært en aktiv bidragsyter til Unios arbeid på dette satsingsområdet. 10

11 SATSINGSOMRÅDE 3 SAMFUNNSPOLITISK ENGASJEMENT Unios hovedmål er å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier. Unios engasjement på det samfunnspolitiske området retter seg særlig mot den økonomiske politikken og myndighetenes arbeid med budsjettspørsmål. Målet for Unios engasjement på dette området er full sysselsetting, høy verdiskaping, bærekraftig ressursbruk og god fordeling. Arbeidet i meldingsperioden har dekket et vidt område. I Holden-utvalget gjennomgås samspillet mellom finanspolitikken, pengepolitikken og inntektspolitikken med særlig vekt på nye utfordringer for inntektspolitikken i en periode med høy aktivitet fra petroleumsrelatert virksomhet og høy arbeidsinnvandring. Spørsmål som frontfagets rolle og utdanningsgruppenes stilling står sentralt for Unio i dette arbeidet. God utnyttelse av samfunnets resurser er tett knyttet til kvalitet. Folk etterspør og har krav på bedre kvalitet på de offentlige tjenestene. Bedret kvalitet kan oppnås gjennom økt ressursinnsats, som kan gi mer tid til den enkelte bruker i for eksempel hjemmetjenesten. Videre kan det oppnås gjennom økt bruk av kvalifisert personell, som vil øke tjenestekvaliteten overfor bruker. For å oppnå økt kvalitet i tjenesteproduksjonen i offentlig sektor har Unio i alle sammenhenger der det er snakk om bruk av offentlige midler hevdet at en bør satse mer på grupper med høyere utdanning. Svart økonomi, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet tiltar i omfang. 140 mrd kroner antas årlig å bli unndratt fra beskatning. Skatteunndragelser undergraver fellesskapet og viljen til å satse på fellesskapsløsninger. Unio mener at svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et alvorlig anslag mot den norske arbeidslivsmodellen som forutsetter oppslutning om fellesskapsløsninger og et relativt høyt skatte- og avgiftsnivå, og har i perioden arbeidet for å begrense/forebygge dette. 11

12 SATSINGSOMRÅDE 4 INTERNASJONALT ARBEID OG SOLIDARITET Unios hovedmål er å styrke fagbevegelsens samlede innflytelse på internasjonal politikk og samfunnsutvikling, og gjennom internasjonale organer og allianser ivareta arbeidstakerinteresser nasjonalt og internasjonalt. Områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø har vært vektlagt i Unios internasjonale arbeid Europaarbeidet har hatt høy prioritet, og Unio har deltatt aktivt i ETUC (European Trade Union Konfederasjon), i EUROCADRES styre (The Council of European Professional and Managerial Staff), i den sosiale dialogen og i EFTAs (European Free Trade Association) konsultative komité (EFTA KK). I Unios nordiske arbeid står også Europa-politiske saker høyt på dagsordenen. ETUC har også i år prioritert arbeidet med styrking av den sosiale dimensjonen i EU og tiltak for å hindre sosial dumping. Finanskrisen har forringet lønnsbetingelser, kollektive forhandlinger og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i flere europeiske land. Dette er tema som har vært på ETUCs dagsorden gjennom hele året. De europeiske arbeidslivspartene har forhandlet om en avtale om ungdomsledighet. Unio har hatt den nasjonale representanten i arbeidstakernes forhandlingsdelegasjon. I NFS (Nordens Fackliga Samorganisation) har Unio deltatt på styremøtene og i arbeidsgrupper. Utover nordisk faglig samarbeid, har mye av det nordiske arbeidet har vært knyttet til dagsaktuelle saker i EU. Unio har deltatt i følgende nordiske fora: europautvalget i NFS, NFS' strategigruppe, -mobilitetsgruppe, -miljøgruppe og NFS' tilvekstnettverk. I 2013 har NFS prioritert nordiske saker og kontakten med Nordisk Ministerråd og Nordisk råd er styrket. Unio har deltatt i dette arbeidet. I 2013 har Unio deltatt i to fagkomiteer i TUAC (Trade Union Advisory Committee to the OECD): working group on economic policy, samt working group on education, training and employment policy. I tillegg deltar Unio v /leder i TUACs halvårlige plenary sessions. Unio har også deltatt i Baltic Sea Trade Union Network (BASTUN). Unio har en representant i referansegruppen for Fondet for anstendig arbeidsliv og sosial trepartssamarbeid, som er en del av EØS-finansieringsmekanismene. Unio startet i 2013 prosjektsamarbeidet med hovedorganisasjonene OPZZ (Polen) og SZEF (Ungarn). Unios leder har i perioden møtt som en av tre nordiske representanter i internasjonal fagbevegelses (ITUCs) General Council og på konsultasjonsmøtet mellom ITUC og lederne av IMF og Verdensbanken i februar Unio har en representant i den norske ILO-komiteen, og deltar i det nordiske ILO-samarbeidet på arbeidstakersiden. Unio deltar også på ILOs årlige arbeidskonferanse. Unio og Politiets Fellesforbund var medarrangører av et ILO-seminar om politiorganisering i Mombasa i oktober

13 SATSINGSOMRÅDE 5 UNIO ET EFFEKTIVT FELLESSKAP FOR MEDLEMSORGANISASJONENE Unios hovedmål er å være den hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høyskoleutdannedes interesser ved å arbeide for verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar. Unio er Norges nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden med om lag medlemmer. Medlemsforbundene er ulike i størrelse og organisasjonsstruktur. Unio har fått to nye medlemsorganisasjoner: Norsk Radiografforbund, som ble tatt opp som ny medlemsorganisasjon fra , og Det norske maskinistforbund, som blir fullverdig medlem Unio har lagt opp til fleksible arbeidsformer der vi har prøvd å dra nytte av de samlede Unio-ressursene i medlemsorganisasjonene og Unio-sekretariatet. Det er etablert faste arbeidsgrupper, ad hoc-grupper og styreoppnevnte grupper. Forhandlingsfellesskapet sentralt er av stor betydning både for prosesser og resultat. Dette krever vilje både til åpenhet og samhandling, og samtidig evne til å erkjenne at ulike interesser skal avveies og avspeiles. Tariffarbeidet, særlig aktiviteter i forbindelse med konfliktforberedelse og streik, har utviklet samarbeidet mellom medlemsorganisasjonene, og styrket fellesskapet i Unio. Unio-samarbeidet er også i utvikling regionalt og lokalt. Nav-reformen har ført til flere Unio-tiltak lokalt/regionalt med flere uformelle samarbeids- og kontaktgrupper. Unio er også representert flere steder lokalt, både i Arbeidslivssentrene, i de regionale rådene til Arbeidstilsynet og i 16 regionale samarbeidsforum mot svart økonomi (SMSØ). 13

14 14

15 Vedlegg: MELDING 15. NOVEMBER NOVEMBER 2013 SEKRETARIAT OG ADMINISTRASJON Unios sekretariat ligger i Oslo, i leide lokaler sentralt plassert i Stortingsgata 2. Sekretariatet ledes av en sekretariatssjef. Det er femten ansatte og en politisk valgt leder på heltid. Arbeidsmiljøet i organisasjonen er godt. Unio ble 10. mai 2010 sertifisert som Miljøfyrtårn. Unio er en inkluderende arbeidslivsbedrift. Det er ni kvinner og seks menn ansatt i sekretariatet. Likestillingsarbeidet i sekretariatet er basert på Likestillingspolitisk plattform for Unio, og gjennom partsarbeid i bedriften jobber en med likestilling og for å hindre diskriminering på arbeidsplassen. Budsjett for 2013 med spesifikasjoner ble vedtatt på representantskapsmøtet 5. desember Budsjettet er på kroner, eksklusive OU-midler. Unios sekretariat Anders Jan Folkestad, leiar Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef Per Engebretsen, forhandlingsdirektør Christian-Marius Stryken (sluttet ), kommunikasjonssjef Signy Svendsen (ansatt ), kommunikasjonssjef Erik Orskaug, sjeføkonom Jon Olav Bjergene, fagsjef/advokat Jorunn Solgaard, seniorrådgiver Åshild Olaussen, seniorrådgiver Rolf Edvard Stangeland, seniorrådgiver Liz Helgesen, seniorrådgiver Lars Holmer-Hoven, seniorrådgiver Ina Smith-Meyer, seniorrådgiver Nora Sørensen, kommunikasjonsrådgiver Jo Egil Tobiassen (vikar til ), kommunikasjonsrådgiver Lise Agerup, regnskapskonsulent Reidun Wiersholm Karlsen, administrasjonssekretær Rolf Kristensen, konsulent 15

16 STYRE OG FORHANDLINGSUTVALG Representantskapet er Unios øverste organ, og det skal holdes møte innen 15. desember hvert år. Alle Unios medlemsorganisasjoner møter i samsvar med vedtektsfestet representasjon, som til sammen gir 67 delegater, inkludert styret. Styret er Unios utøvende organ, og velges av representantskapet for en periode på to år. Styrets leder er heltids tillitsvalgt. På representantskapsmøtet i 2012 ble det valgt leder på heltid i Unio fram til desember 2013, samt et styre med totalt 14 medlemmer og fast møtende observatør. Representantskapsmøtet i desember 2011 vedtok at leder i forbund som ikke får styreplass, kan møte som observatør med talerett i styret. Unios styre Anders Folkestad, Unio, leiar Eli Gunhild By, Norsk Sykepleierforbund (nestleder) Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet Cathrin Sætre, Utdanningsforbundet (til ) Kolbjørg Ødegaard, Utdanningsforbundet (fra ) Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet (fra ) Lars Erik Wærstad, Utdanningsforbundet (fra ) Marianne Frydendal, Utdanningsforbundet (fra ) Solveig Kopperstad Bratseth, Norsk Sykepleierforbund Olaug Flø Brekke, Norsk Sykepleierforbund Bjarne Hodne, Forskerforbundet (til ) Petter Aaslestad, Forskerforbundet (fra ) Sigrid Lem, Forskerforbundet Arne Johannessen, Politiets Fellesforbund (til ) Unn Alma Skatvold, Politiets Fellesforbund (fra ) Sigve Bolstad, Politiets Fellesforbund Eilin Ekeland, Norsk Fysioterapeutforbund Mette Kolsrud, Norsk Ergoterapeutforbund Alfred Sørbø, Akademikerforbundet Unio kommune Mimi Bjerkestrand, Utdanningsforbundet, leder (til ) Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet, leder (fra ) Solveig Kopperstad Bratseth, Norsk Sykepleierforbund, nestleder Haldis Holst, Utdanningsforbundet (til ) Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet (medlem til , leder deretter) Terje Skyvulstad (fra ) Evy Ann Eriksen, Utdanningsforbundet (fra ) Kolbjørg Ødegaard, Utdanningsforbundet Hege Valås, Utdanningsforbundet Erik Løvstad, Utdanningsforbundet Rasmus T. Gjestland, Utdanningsforbundet 16

17 Harald Jesnes, Norsk Sykepleierforbund Johs. Bruvik, Norsk Sykepleierforbund Hedda Kirstine Mellingen, Norsk Sykepleierforbund Kirsti Glad, Norsk Fysioterapeutforbund Frank Anthun, Forskerforbundet Alfred Sørbø, Akademikerforbundet Unio stat Arne Johannessen, Politiets Fellesforbund, leder til ( ) Sigrid Lem, Forskerforbundet, nestleder (til ), leder (fra ) Eirik Rikardsen, Forskerforbundet (til ) Jan Hongslo, Forskerforbundet (fra ) Petter Aaslestad, Forskerforbundet, Kristian Mollestad, Forskerforbundet, Unn Alma Skatvold, Politiets Fellesforbund Victor-Bjørn Nielsen, Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad, Politiets Fellesforbund, nestleder (fra ) Kjetil Rekdal, Politiets Fellesforbund (fra ) Brit-Helen Russdal-Hamre, Utdanningsforbundet Bjørg Sundøy, Utdanningsforbundet Kari Tangen, Norsk Sykepleierforbund Thea Wessel Jørgensen, Norsk Fysioterapeutforbund Ruth-Line Walle-Hansen, Presteforeningen (til ) Gunnar Mindestrømmen, Presteforeningen (fra ) Unio Spekter Eli Gunhild By, Norsk Sykepleierforbund, leder Eilin Ekeland, Norsk Fysioterapeutforbund, nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, Norsk Sykepleierforbund Harald Jesnes, Norsk Sykepleierforbund Lars Petter Eriksen, Norsk Sykepleierforbund Oskar Nilssen, Norsk Sykepleierforbund Anne Carlsen, Utdanningsforbundet Bente Eide, Norsk Fysioterapeutforbund Tanja Nymo, Forskerforbundet Britt-Toril Lundt, Norsk Ergoterapeutforbund Anna Pettersen, Norsk Radiografforbund (fra ) Unio Oslo kommune Terje Vilno, Utdanningsforbundet, leder (til og fra ) Silje Naustvik, Norsk Sykepleierforbund, nestleder (til og fra ). leder (fra til ) Lasse Kolstad, Utdannngsforbundet (til ) Ellinor Gilberg (fra ) Steffen Handal, Utdanningsforbundet 17

18 Aina Skjefstad Andersen, Utdanningsforbundet, nestleder i perioden til Hanne Brunvoll, Utdanningsforbundet Evy Ann Eriksen, Utdanningsforbundet (til ) Nina Beate Jensen, Utdanningsforbundet (fra ) Therese Thyness Fagerhaug (fra til ) Anne-Lise Wien, Norsk Sykepleierforbund Atle Thorstensen, Norsk Sykepleierforbund Hege Munthe, Norsk Fysioterapeutforbund Tanja Nymo, Forskerforbundet Sverre Dahle, Akademikerforbundet Unio Virke Kari Tangen, Norsk Sykepleierforbund, leder Bjørn Sævareid, Utdanningsforbundet, nestleder Anne-Lise Wien, Norsk Sykepleierforbund Kirsten Nesgård, Norsk Sykepleierforbund Magnus Buflod, Norsk Sykepleierforbund Kirsti Glad, Norsk Fysioterapeutforbund Kjetil Mørk, Forskerforbundet Hanne Garmann Gullaksen, Presteforeningen (til ) Kari Zakariassen, Presteforeningen (fra ) Tor Grønvik (observatør) Unio KA Leiv-Sigmund Hope, Det Norske Diakonforbund, leder Per Hostad, Presteforeningen, nestleder Jarle Klungrehaug, Det Norske Diakonforbund Tore Morten Viland, Utdanningsforbundet Anne-Lise Wien, Norsk Sykepleierforbund Frank O. Anthun, Forskerforbundet 18

19 Unios kommunikasjonsarbeid 2013 har vært preget av mellomoppgjøret og stortingsvalget. Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet har holdt et jevnt trykk med: nyhetsproduksjon og formidling på nettsider og sosiale medier mediearbeid innsalg av saker og debattinnlegg trykksakproduksjon stortingsvalget og Arendalsuka Synlighet og omdømme Unios synlighet i media har vært lavere sammenliknet med foregående, år da streikene ga mye omtale. Våren 2013 var ikke preget av store politiske spørsmål i media innenfor Unios område, noe som også bidro til lavere synlighet. Kjennskapen til Unio er trolig på et stabilt nivå, blant annet ettersom streikene i 2012 bidro til å øke kjennskapen til Unio. Unios omdømme har ikke blitt satt på større prøver i perioden kanskje med unntak av radiografkonflikten på Ullevål i august. Unios nettsider Hjemmesiden er, sammen med sosiale medier som Facebook og Twitter, Unios viktigste og mest effektive kanal for informasjon. På Facebook holder Unio et godt og jevnt trykk der 25 prosent av følgerne/likerne av siden ser sakene våre. Dette er et nokså høyt snitt. Unio.no hadde i perioden over besøk med over sidevisninger. Hver bruker er i snitt inne på 2,35 sider. En pop-up-undersøkelse gjennomført de to første ukene i begynnelsen av februar 2013 viser at hovedvekten av brukerne er ansatte, tillitsvalgte (46 prosent) eller medlemmer i medlemsforbund (21 prosent). Det er i mindre grad journalister, ansatte i offentlig forvaltning og tillitsvalgte i andre arbeidstakerorganisasjoner som bruker siden (2,9 prosent). Politikere bruker siden noe mer enn disse (4,4 prosent). Som tidligere undersøkelser har vist, leser brukerne hovedsakelig om tariff og avtaleverk og den løpende nyhetsdekningen på siden. Nesten 70 prosent sier det er lett å finne fram på siden, og de opplever siden som nyttig (over 70 prosent), og de finner eksklusiv informasjon på våre sider som de ikke finner andre steder (54 prosent). Trykksaker Målgruppen for trykksaker er hovedsakelig tillitsvalgte i medlemsforbund og kontakter i det politiske miljøet. Tekst, korrektur, ombrekking og design av brosjyrer og trykksaker er i all hovedsak gjort internt i Unio. Følgende publikasjoner er produsert: Unios helsepolitiske plattform 19

20 Kontaktinformasjon for styre, forhandlingsutvalg, sekretariat og medlemsforbund 2013 Unios melding for 2012 Hovedavtalen mellom Speker og Unio (gjelder fra til ) Mål og verdigrunnlag for Unio (nynorsk utgave, vedtatt av representantskapet 6. desember 2011) Unios vedtekter (nynorsk utgave, vedtatt av representantskapet 6. desember 2011) Hovedtariffavtalen i staten (revidert per 1. mai 2013) Målstyring, medvirkning og muligheter Hovedavtalen i staten (gjeldende fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2015) Unios konflikthåndbok (vedtatt av Unio-styret 18. mars 2013) Unios notatserie Målgruppe er hovedsakelig sentrale tillitsvalgte og ansatte i medlemsforbundene, og kontakter i det politiske miljøet. Nr. 9/2012: Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr. 1/2013: Yngre årskull Nr. 2/2013: Trygdedrøftingene 2013 Nr. 3/2013: Unios kommentarer til regjeringens forslag til Revidert budsjett for 2013 og Kommuneproposisjonen for 2014 Nr. 4/2013: Unios hovedkrav og forventninger til en ny regjering Nr. 5/2013: Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Nr. 6/2013: Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015 Nr. 7/2013: Unios kommentarer til Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Kronikker og replikker Det har vært en jevn produksjon av kronikker og leserinnlegg i perioden. Stortingsvalget 2013 og Arendalsuka Styret vedtok at Arendalsuka skulle være Unios bidrag i valgkamp-kommunikasjonen. Respons har utført spørreundersøkelser med tema som kunne være av interesse å bringe fram i valgkampen. De omhandlet holdning til reduksjon i antall politidistrikter, privatisering av kommunale tjenester, skattenivå, likestilling og pensjonsalder. I tillegg har vi hatt en medlemsundersøkelse om partipreferanse, ønsket statsminister og hvilke saker som opptar mest. Utover dette har vi fulgt nyhetsbildet tett og bidratt der vi kunne få en stemme. Dette siste har vært en utfordring når det meste i valgkampen handlet om regjeringskonstellasjoner og kampene mellom Erna Solberg og Jens Stoltenberg, småpartienes ferd mot sperregrensen og borgerlig uenighet mellom de blå-blå og blå-grønn-gule partiene. Vi har likevel klart å bryte lydmuren i enkelte tilfeller gjennom sommeren og høsten. Facebook, Twitter og nettsiden har likevel vært våre hovedkanaler. 20

Unlo. Unios inntektspolitiske uttalelse 2013. Vedtatt på styremøte i Unio 19. mars 2013

Unlo. Unios inntektspolitiske uttalelse 2013. Vedtatt på styremøte i Unio 19. mars 2013 Unlo Vedtatt på styremøte i Unio 19. mars 2013 Unios inntektspolitiske uttalelse 2013 Norsk økonomi er relativt god, med høy produksjon og høy sysselsetting. Ledigheten har derimot vist en økende tendens

Detaljer

Unio kommunes krav I Mellomoppgjøret 2013

Unio kommunes krav I Mellomoppgjøret 2013 Unio kommunes krav I Mellomoppgjøret 2013 Krav I 18. april 2013 kl. 10.30 Innledning Det vises til Hovedtariffavtalen kap. 4, punkt 4.A.5 - Regulering av 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2011

Inntektspolitisk uttalelse 2011 Inntektspolitisk uttalelse 2011 Offentlig sektor skaper store verdier. Verdiskapingen her er avgjørende for den samlede verdiskapingen i økonomien og privat sektors evne til å være konkurransedyktig. En

Detaljer

Unios inntektspolitiske uttalelse 2014

Unios inntektspolitiske uttalelse 2014 Vedtatt på styremøte i Unio 18. mars 2014 Unios inntektspolitiske uttalelse 2014 Norsk økonomi er preget av forsiktige husholdninger og lavere vekstbidrag fra petroleumsaktiviteten. Sysselsettingen ventes

Detaljer

Krav 1. Mellomoppgjøret i staten. Fra Unio. Mandag 20. april 2015 kl. 1000

Krav 1. Mellomoppgjøret i staten. Fra Unio. Mandag 20. april 2015 kl. 1000 Krav 1 Mellomoppgjøret i staten 2015 Fra Unio Mandag 20. april 2015 kl. 1000 Lønn for kompetanse og kvalitet Offentlig sektor er effektivt drevet og leverer gode tjenester. Verdiskapingen i offentlig sektor

Detaljer

Oslo kommune krav I Mellomoppgjøret 2015

Oslo kommune krav I Mellomoppgjøret 2015 Oslo kommune krav I Mellomoppgjøret 2015 24. april 2015 kl. 12.30 INNLEDNING Reguleringsbestemmelse for mellomoppgjøret 2015, Oslo kommune Det vises til Overenskomsten kapittel 18, 18.3.2 2. avtaleår.

Detaljer

Unios krav 1 Hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 1 Hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 1 Hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 1 13. april 2012, kl. 12.00 Hovedtariffoppgjøret 2012 Det vises til vedlagte inntektspolitiske uttalelse fra Unio, vedtatt i styremøte

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post.

Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Tariffoppgjøret 2016 statlig tariffområde uravstemningsdokument juni 2016 Medlemsnummer og pin-kode til bruk ved elektronisk uravstemning er sendt til deg på SMS og/eller e-post. Stemmeperiode er 8. juni

Detaljer

Unio kommunes krav I Mellomoppgjøret 2015

Unio kommunes krav I Mellomoppgjøret 2015 Unio kommunes krav I Mellomoppgjøret 2015 Krav I 23. april 2015 kl. 10.00 Innledning Det vises til Hovedtariffavtalen kapittel 4, punkt 4.A.5 - Regulering av 2. avtaleår. Det vises også til protokoll fra

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Unio kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2014

Unio kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2014 Unio kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2014 Krav I 3. april 2014 kl. 12.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 Det vises til vedlagte inntektspolitiske uttalelse fra Unio, vedtatt i styremøte 18. mars 2014. Hovedtariffoppgjøret

Detaljer

Unios inntektspolitiske uttalelse 2016

Unios inntektspolitiske uttalelse 2016 Vedtatt i styremøte i Unio 15. mars 2016 Unios inntektspolitiske uttalelse 2016 Norsk økonomi trenger kraftige tiltak for kompetanse, forskning, omstilling og nye arbeidsplasser. Både offentlig og privat

Detaljer

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde

TARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2013. KS tariffområde TARIFFOPPGJØRET 1. mai 2013 KS tariffområde KRAV NR. 2 29. april 2013 kl. 10.00 Dette kravet erstatter i sin helhet krav nr. 1. Grunnlaget for forhandlingene Akademikerne viser til hovedtariffavtalen i

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 PROTOKOLL Saks.nr. 13-00722-2 Arkivkode: 512 Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 Til stede: KS: Sigrun Vågeng, Per Kristian

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2010 Fra hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Torsdag 8. april 2010 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 1. Økonomisk ramme 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Oslo kommune krav 1 Hovedtariffoppgjøret 2016

Oslo kommune krav 1 Hovedtariffoppgjøret 2016 Oslo kommune krav 1 Hovedtariffoppgjøret 2016 Torsdag 14. april 2016 kl. 13.00 1 Hovedtariffoppgjøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demografiske utviklingen og

Detaljer

Krav 1. Hovedtariffoppgjøret i staten. Fra Unio. Tirsdag 12. april 2016 kl. 1300

Krav 1. Hovedtariffoppgjøret i staten. Fra Unio. Tirsdag 12. april 2016 kl. 1300 Krav 1 Hovedtariffoppgjøret i staten 2016 Fra Unio Tirsdag 12. april 2016 kl. 1300 1 Innledning Unio har sluttet seg til NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (Holden III). Det

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter. Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00

Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter. Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00 Hovedtariffoppgjøret 2010 -Spekter Krav 1 (del A) 14. april 2010 kl 13.00 I Innledning Innledning. Sektoren står overfor store utfordringer for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Gode arbeidsvilkår,

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007

Tariffoppgjøret 2007. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Tariffoppgjøret 2007 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet i Forskerforbundet Oslo, 19. mars 2007 Reguleringsbestemmelsen for 2. avtaleår i staten 1.4.4 b): Partene er enige om at forhandlingene skal

Detaljer

Oslo kommune krav I Hovedtariffoppgjøret 2014

Oslo kommune krav I Hovedtariffoppgjøret 2014 Oslo kommune krav I Hovedtariffoppgjøret 2014 Krav I 8. april 2014 kl. 09.30 Hovedtariffoppgjøret 2014 Det vises til vedlagte inntektspolitiske uttalelse fra Unio, vedtatt i styremøte 18. mars 2014. Hovedtariffoppgjøret

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Unio-kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2010

Unio-kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2010 Unio-kommunes krav I Hovedtariffoppgjøret 2010 Krav I 8. april 2010 kl 12.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2010 Ved oppgjøret i 2008 ble partene enige om følgende: "Unio og KS er enige om viktigheten av at kommunesektoren

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Strategikonferansene 2014

Strategikonferansene 2014 Strategikonferansene 2014 Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2012 2014 Innledning YS anser at det er rom for reallønnsøkning i 2012. Norsk økonomi går fremdeles godt, men krisen i internasjonal økonomi gjør situasjonen usikker. Konkurranseutsatt

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister»

Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Unios notatserie nr. 1/2013 Yngre årskull om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 5. februar 2013 Unio -

Detaljer

«Trygdeoppgjøret» 2012

«Trygdeoppgjøret» 2012 Unios notatserie nr. 3/2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 16. mai 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011

Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E Tariffrevisjonen pr. 1. mai 2011 Dok. 1 27.04.11 1. Innledning Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Kommune (YS-K) redegjør

Detaljer

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Bordsak Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/14 14/843 KS Strategikonferansen

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden

Tariffpolitiske retningslinjer for perioden Tariffpolitiske retningslinjer for perioden 2016 2018 Deltas medlemmer er i hovedsak ansatt i virksomheter innen offentlig tjenesteyting. De bidrar til å produsere den offentlige velferden og er sentrale

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min?

Offentlig tjenestepensjon og AFP. - Hva skjer med pensjonen min? Offentlig tjenestepensjon og AFP - Hva skjer med pensjonen min? 1 Pensjon eit verdival Pensjonen skal sikre det økonomiske grunnlaget når yrkeslivet er over. For Unio, som representerer over 280 000 arbeidstakarar,

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Personalavdelingen Namsos. Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014. Utvalg Namsos formannskap. Rådmannens innstilling Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe:2014/206-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Dialog omhovedtariffoppgjøret 2014 Utvalg Namsos formannskap Utvalgssak Møtedato Rådmannens innstilling

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

LOs representantskap 22. februar 2011

LOs representantskap 22. februar 2011 LOs representantskap 22. februar 2011 TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2011 1. Forhandlingsgrunnlaget Dette ble formulert som følger i privat sektor: Reguleringsbestemmelser for

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Unios notatserie nr. 2/2015 Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 7. april 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016

PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 PROGNOSER 2016 Tariffkonferansen 2016 Spesialrådgiver Roger Matberg Norsk økonomi Hvor peker pilene? Norsk økonomi Norge har store utfordringer knyttet kostnadsnivået i industrien. Lønnskostnadene i Norge

Detaljer

Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland.

Kommunene har frist den 20. januar for å sende sitt svar til KS Hordaland. Byrådssak 1022 /14 Innspill til KS. Svar på debatthefte, strategikonferansen 2014 INKV ESARK-0804-201300321-27 Hva saken gjelder: KS sender årlig et debatthefte til medlemskommunene, i forkant av strategikonferansen

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår

MELLOMOPPGJØRET 2007. 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Vedtak LOs representantskapsmøte 27. februar MELLOMOPPGJØRET 2007 1. Forhandlingsgrunnlaget Reguleringsbestemmelser for 2. halvår Før utløpet av første avtaleår, skal det opptas forhandlinger mellom NHO

Detaljer

Unios vedtekter. nynorsk utgåve

Unios vedtekter. nynorsk utgåve Unios vedtekter nynorsk utgåve 1 2 Nynorsk versjon er basert på Unios vedtekter, vedtatt av representantskapet 11. desember 2013. 1 2 Namn Namnet på organisasjonen er Unio. Hovudmål Unio er ein partipolitisk

Detaljer

Unio kommunes krav III Hovedtariffoppgjøret 2014

Unio kommunes krav III Hovedtariffoppgjøret 2014 Unio kommunes krav III Hovedtariffoppgjøret 2014 Krav III 29. april 2014 kl. 10.00 Unios krav III erstatter krav I og krav II. Hovedtariffoppgjøret 2014 Det vises til inntektspolitisk uttalelse fra Unio

Detaljer

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III

MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III MODELLER FOR LØNNSOPPGJØR I NORGE FREMOVER HOLDEN III Bakgrunn for Holden III Lønnsoppgjørene og de påfølgende streikene i 2012 Partssammensatt gruppe med representanter fra alle hovedorganisasjonene og

Detaljer

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden

Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Til: Arbeidsminister Anniken Huitfeldt Fra: Forsvar offentlig pensjon Oslo 22.08.13 Høringssvar om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd i folketrygden Forsvar offentlig pensjon (FOP)

Detaljer

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune

Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur. Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune Det store heltidsvalget en veileder for lokalt arbeid med heltidskultur Foto: Magnar Solbakk/ Brønnøy kommune 1 Forord I februar 2013 inngikk KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund (NSF) en

Detaljer

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016

Debattnotat. Hovedtariffoppgjøret 2016. KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Debattnotat KA 2016 Debattnotat Hovedtariffoppgjøret 2016 KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter Forord Gjeldende hovedtariffavtale (HTA) på KA-området utløper 30.04.2016. Det vil si at våren 2016 er det som

Detaljer

PROTOKOLL. Fra arbeidstakerorganisasjonene:

PROTOKOLL. Fra arbeidstakerorganisasjonene: PROTOKOLL Den 10. desember 2013 ble det ført forhandlinger mellom Hovedorganisasjonen Virke og nedenstående arbeidstakerorganisasjoner om revisjon av Hovedavtalen (Parallellavtalen). Til stede fra partene:

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune

Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Unios krav 3, hovedtariffoppgjøret 2012 tariffområdet Oslo kommune Krav nr. 3, 26. april 2012, kl.09.30 Unio viser til krav 1 og 2 og opprettholder disse. Hovedtariffoppgjøret 2012 må fremme likelønn og

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012

Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Y R K E S O R G A N I S A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D K O M M U N E OSLO Hovedtariffoppgjøret Pr. 1. mai 2012 Dok. 1 13. april kl. 12:00 Innledning YS Kommune Oslo har som målsetting for

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013

HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 Vedtatt av representanskapet 19.februar HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2013 1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende ble formulert i frontfaget : "Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet

DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet DNMF går til Unio: Styrker profesjonsarbeidet 2 DNMF TIL UNIO I 2014 DNMF TIL UNIO I 2014 3 En prosess hvor profesjon er viktig Styret i DNMF har vedtatt å søke om medlemskap i Unio. Unio er den riktige

Detaljer

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer:

Rådmannens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til saksutredningens vurderinger og konklusjoner med følgende presiseringer: Arkivsaksnr.: 14/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: rådgiver, Ole Øystein Larsen HOVEDTARIFFOPPGJØRET 2014 STRATEGIDEBATT Hjemmel: Forhandlingsordningen i kommunal sektor Rådmannens innstilling: Formannskapet

Detaljer

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012

INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 INNTEKTSPOLITISK DOKUMENT 2010 2012 Innledning Ved inngangen til tariffoppgjøret 2010 er det betydelig usikkerhet om hvilke rammebetingelser norsk økonomi vil ha den nærmeste tiden. Vi har bak oss en periode

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Trygdedrøftingene 2014

Trygdedrøftingene 2014 Unios notatserie nr. 3/2014 Trygdedrøftingene 2014 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mai 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008

Pensjonsreformen. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 Pensjonsreformen Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kvinner på tvers, Oslo 21. september 2008 1 Offentlige tjenestepensjoner Mandat for partssammensatt utvalg: Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av

Detaljer

URAVSTEMNING HOVEDAVTALE

URAVSTEMNING HOVEDAVTALE URAVSTEMNING OM NY HOVEDAVTALE PR. 01.01.2014 Vedlegg til rundskriv nr. 7/2014 Inneholder: Protokoll, anbefalt forslag og stemmeseddel Svarfrist: Onsdag 20. august 2014 klokken 16:00 (fristen må overholdes)

Detaljer

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo

14. september 2013 Thon hotell Linne. Bård Jordfald Fafo 14. september 2013 Thon hotell Linne Bård Jordfald Fafo Mange spørsmål som det ikke alltid er så lett å gi enkle svar på.. Hvorfor kan jeg ikke selv forhandle om min egen lønn? Hva er lovbestemt minstelønn

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30

Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015. Dok. 1. 24.4.2015 kl. 12.30 Kommuneansattes Hovedsammenslutning - OSLO Tariffrevisjonen pr. 1.5.2015 Dok. 1 24.4.2015 kl. 12.30 Fagforbundet Fellesorganisasjonen - Skolenes Landsforbund - Musikernes Fellesorganisasjon Innledning

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer