Unios melding for 2013

Transkript

1 Unios melding for

2 INNHOLD Føreord 3 Melding for perioden 15. november november 2013 (kort versjon) 5 Vedlegg: Melding for perioden 15. november november 2013 (fullstendig versjon) 15 Sekretariat og administrasjon 15 Styre og forhandlingsutvalg 16 Unios kommunikasjonsarbeid 19 Satsingsområde 1: Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår 22 Stat 30 KS 33 Oslo kommune 35 Spekter 37 Virke 39 KA 40 Pensjon 41 Arbeidsmiljø, HMS, inkluderende arbeidsliv (IA) med mer 42 Satsingsområde 2: Kunnskap, forskning og kompetanse 44 Satsingsområde 3: Samfunnspolitisk engasjement 47 Satsingsområde 4: Internasjonalt arbeid 53 Satsingsområde 5: Unio et effektivt fellesskap for medlemsorganisasjonene 55 Høringsuttalelser 57 Konferanser og seminarer 60 Unio-representasjon 62 Unios arbeidsgrupper 75 Utgitt av Unio

3 FØREORD Unio går inn i 2014 med 12 medlemsforbund, med til saman melemmer. Denne framgangen er eit viktig bidrag for å oppretthalde ei sterk fagrørsle. Organisasjonsgraden her til lands held seg stabil, på noko over 50 prosent av arbeidsstyrken. I offentleg sektor er organisasjonsgraden klart høgre, om lag 80 prosent. Fleire burde vere fagorganiserte. Eit viktig Unio-prosjekt gjennom 2013 har vore å sette søkelys på fagorganisering som ein strategi for samfunnsutvikling og makt. Og det er sanneleg ikkje lite fagrørsla har oppnådd når ein ser det i eit historisk perspektiv. Ikkje minst er det viktig at ungdom får innblikk i denne historiske utviklinga har også vore eit år med mange utgreiingar. Somme har vi sjølve tatt initiativ til, andre har skjedd i styresmaktene sin regi. Ei av dei store offentlege utgreiingane har vore Holden lll om lønnsdanninga og frontfaget. Unio har også vore representert i Banklovkommisjonen og utgreiingar om tenestepensjon m.m. i privat sektor. Dessutan har vi vore og er involverte i utgreiingar som gjeld utdanning, kompetanse og arbeidsliv i regi av Kunnskapsdepartementet. Unio har lenge arbeidd for ein gjennomgang av finansieringsordninga for universitet og høgskular. Den førre regjeringa oppnemnde eit utval for å sjå på dette. Men etter regjeringsskiftet blei dette lagt ned. Saka må følgjast opp vidare. Det må også utgreiinga om målstyring m.m. i offentleg sektor, som professor Åge Johnsen gjorde for Unio. I lys av pågåande og komande reformdebattar, må Uniofellesskapen ta ein offensiv posisjon. Tariffoppgjera i 2013, som var eit mellomår, kom i hamn utan konflikt. Rammene var meir moderate, enn føregåande år, men medlemmer flest fekk ein viss reallønnsauke også dette året. Betaling for utdanning og kompetanse er likevel framleis for låg, og særleg i offentleg sektor. Dette er også ei hovudårsak til at likelønnsgapet er vanskeleg å tette. Etter stortingsvalet og regjeringsskiftet har debatten om arbeidsmiljølova, tilsettingsvern og arbeidstid, forsterka seg. Det er usikkert kva regjeringa vil foreslå. Men Unio er godt budde på prosessar som måtte kome. Det gjeld også for forhandlingane om ny IA-avtale som starta opp hausten

4 Vi har framleis kampar å kjempe. Likevel, målt mot situasjonen for kollegaer i mange andre land, også i Europa, kan vi drive arbeidet vårt frå ein god utgangsposisjon. Samstundes skal vi stå fast på ein viktig tradisjon for fagrørsla: solidaritet! Eg rettar ei stor takk til styremedlemmer og til leiarskapet i medlemsforbunda for godt samarbeid, og for vilje og evne til å utvikle fellesskap og styrke. Ei stor takk går også til tillitsvalde og tilsette i medlemsforbunda, og sjølvsagt til dei tilsette i Unio-sekretariatet. Oslo, desember 2013 Anders Folkestad Unio-leiar 4

5 MELDING 15. NOVEMBER NOVEMBER 2013 SEKRETARIAT OG ADMINISTRASJON Unios sekretariat ligger i Oslo, i leide lokaler sentralt plassert i Stortingsgata 2. Sekretariatet ledes av en sekretariatssjef. Det er femten ansatte og en politisk valgt leder på heltid. Arbeidsmiljøet i organisasjonen er godt. Unio ble 10. mai 2010 sertifisert som Miljøfyrtårn. Unio er en inkluderende arbeidslivsbedrift. Det er ni kvinner og seks menn ansatt i sekretariatet. Likestillingsarbeidet i sekretariatet er basert på Likestillingspolitisk plattform for Unio. Budsjett for 2013 med spesifikasjoner ble vedtatt på representantskapsmøtet i UNIOS KOMMUNIKASJONSARBEID Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet har holdt et jevnt trykk med innsalg, nyhetsproduksjon, formidling på nettside og sosiale medier og trykksakproduksjon. Det var særlig mellomoppgjøret og stortingsvalget med Arendalsuka som var periodens store hendelser. Mye ressurser og arbeid ble lagt i Arendalsuka der Unio var til stede med stand og debatt. Unio-debatten ble avholdt 12. september. Debattleder var Geir Helljesen. Debattantene var Inga Marte Thorkildsen (SV), Torbjørn Røe Isaksen (H), Freddy de Ruiter (Ap) og Robert Eriksson (FrP). Tema: kvalitet i de offentlige tjenestene. Avviklingen gikk veldig bra, og debatten var godt besøkt. Opptak av debatten ble lagt ut på Unios hjemmeside. Standen fikk en fin plassering i «Politisk gate» i Arendal sentrum (Pollen). Styret ga på styremøtet i august uttrykk for at standen fungerte svært godt. Foruten innsalg til mediene, brukte vi sosiale medier og nettsiden til å spre informasjon om aktivitetene våre under uka. Vi laget også en film/reportasje. I perioden som helhet var Unios synlighet noe lavere sammenliknet med foregående år, da streikene ga mye omtale. Våren 2013 var ikke preget av store politiske spørsmål i media innenfor Unios område, noe som også bidro til lavere synlighet. Hjemmesiden er, sammen med sosiale medier som Facebook og Twitter, Unios viktigste og mest effektive kanal for informasjon. 5

6 SATSINGSOMRÅDE 1 MEDLEMMENES LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Unios hovedmål er å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre full sysselsetting, jobbsikkerhet og økonomisk og sosial trygghet. Unios holdninger og posisjoner i meldingsperioden må sees på bakgrunn av at organisasjonen var gjennom en omfattende konflikt i 2012, med konflikt også i 2008 og 2010 i kommunal sektor. En målsetting var å komme fram til forhandlingsløsninger med et akseptabelt resultat i et mellomoppgjør med relativt trange rammer. Oppgjøret kom i havn uten å bruke meklingsinstituttet. I denne meldingsperioden vil vi trekke frem følgende seks sentrale problemstillinger: 1. Pensjon Offentlige tjenestepensjonsordninger Hovedorganisasjonene i offentlig sektor har i perioden hatt kontakt med Arbeidsdepartementet om videre tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd. Hovedtyngden av arbeidet har konsentrert seg om tilpasningen av uførepensjonen. Fra 2015 blir uføretrygden i folketrygden lagt om til en type sluttlønnsordning. Arbeidsdepartementet la etter flere runder med partene fram en proposisjon med forslag til endringer i Lov om Statens pensjonskasse som innebærer at uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene legges om til en netto påslagsordning på toppen av den nye ytelsen fra folketrygden. Arbeidstakerorganisasjonene uttrykte i et felles høringsbrev i august 2013 sterk bekymring for at omleggingen blant annet ville svekke de uføres kjøpekraft. Regjeringen gjorde ingen endringer i lovproposisjonen sammenliknet med det siste høringsforslaget arbeidstakerorganisasjonene kommenterte, bortsett fra å svekke barnetillegget noe. Tilpasning av uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene ventes å bli tema i oppgjøret Vi hadde ventet at regjeringen ville følge opp pensjonsavtalen fra 2009 og forhandle om et regelverk for alderspensjon for årskullene født etter Regjeringen valgte å utsette dette, og prosessen er dermed overlatt til den nye regjeringen. Private tjenestepensjonsordninger Unio er sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene representert i Banklovkommisjonens arbeid med tilpasning av de private tjenestepensjonsordningene til den nye folketrygden. Kommisjonen har i meldingsperioden avgitt en innstilling om tilpasning av uførepensjonen i de private tjenestepensjonsordningene til ny uføretrygd i folketrygden. Det er foreslått en nettoordning med maksimale ytelser som ligger nær dagens skattemessige maksimalrammer. 6

7 2. Arbeidsgivernes tariffmessige tilpasninger Arbeidsgivernes ambisjoner om å redusere kostnader spesielt knyttet til lønn, tillegg og pensjon har forsterket seg. Dette skjer bl.a. ved å svekke arbeidsgiveransvaret (f.eks. opprette/benytte bemanningsselskaper) og dermed å utfordre fagforeningers plass og posisjon. Dette har i perioden skjedd på mange områder (land, sjø og luft). Valnesfjord og Rehabiliteringssenteret AiR ved overgang til Spekter hvor vi måtte si opp plassene og gå til mekling. Virke v/kirkens Bymisjon vedrørende pensjonskostnader hvor vi måtte påberope tariffbrudd. KS vedtak om å skille ut KS Bedrift for å få konkurransemessige betingelser, jf. pensjon. Innlands sjøtransport. Flyselskapenes organisering, jf. Norwegian. I tillegg har enkelte arbeidsgivere på nytt tatt opp spørsmålet om lovfesting av minstelønn, noe Unio sterkt har avvist. 3. Inntektspolitikken og frontfaget Vinteren 2012 var det, som vanlig, en diskusjon om frontfagets rolle, særlig i lys av funksjonærenes lønnsutvikling og lønnsnivå. Unio ble av enkelte beskyldt for å ta til orde for et nytt system som svekket frontfagets rolle og posisjon. Unio har deltatt aktivt i Holden-utvalgets arbeid, og avventer utvalgets innstilling i desember Mellomoppgjøret 2013 I forkant av oppgjøret var det antydet at årets ramme ville være på om lag 4 %. Enkelte anslag var enda høyere, likevel var det mange også Unio som uttrykte at en ikke «forventer det helt store ved årets oppgjør». Unio uttrykte også uro for den vanskelige internasjonale situasjonen. Oppgjøret mellom LO/NHO (frontfaget) fant en løsning på 3,4 % på årsbasis. NHO mente at dette var et nødvendig taktskifte som var svært viktig for landets konkurranseevne, og at det er et kollektivt ansvar framover å få lønnsdannelsen i bedre balanse med våre handelspartnere. De lokale tilleggene må være tilpasset denne balansen. Det var også søkelys på olje- og gassektorens gode lønnsevne, og at dette påvirket lønnsdannelsen generelt. Unio ble kritisert for ikke å respektere forhandlingsresultatet. Dette gjaldt først og fremst vår skepsis til overføringen (fortolkningen av LO/NHO-oppgjøret til offentlig sektor), hvor det bl.a. ved årets oppgjør fra arbeidsgiversiden ble forutsatt at arbeidere og funksjonærer ville ha lik lønnsutvikling. 7

8 Oppgjørene i offentlig sektor fant sin løsning innenfor en ramme på 3,5 % på årsbasis, basert på 0,1 % i etterslep fra industrien i 2012 og anslaget for årets oppgjør på 3,4 %. De endelige resultatene vil først være klare våren Totalt sett vil lønnsveksten være høyere enn hos våre handelspartnere og innebære fortsatt reallønnsvekst. Det er likevel en kjensgjerning at avstanden mellom utdanningsgruppenes lønnsnivå i offentlig sektor og funksjonærene i privat sektor fortsatt er stort. Dette er også en vesentlig forklaring på at likelønnsgapet i norsk arbeidsliv i stor grad består. 5. Arbeidstidsordninger og arbeidstid Arbeidstidsordninger og arbeidstid har vært et stort og til dels betent tema mellom partene i arbeidslivet i perioden, spesielt innen Spekter-området. Det er sterke krefter som ønsker å forrykke balansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i fordel arbeidsgiverne. Dette gjelder både i forhold til lov, forskrift og avtaleverk. Temaene har vært mange: heltid / ufrivillig deltid omfanget av helgearbeid/turnus arbeidstidsordninger som ikke går på bekostning av liv og helse, og som sikrer faglig forsvarlig drift arbeidstid og tilsettingsformer i universitets- og høgskolesektoren Tvisten mellom Spekter og NSF/Unio vedrørende inngåelse av turnusplaner/overtidsnekt, som ble brakt inn for Arbeidsretten, er et eksempel på hvor dyp konflikten mellom partene har vært. I tillegg har Unio, med tilslutning fra flere fagforeninger, i høst reagert kraftig på at både KS og Spekter vil gi arbeidsgiverne sterkere styring med de ansattes arbeidstid og fjerne de ansattes rett til å godkjenne vaktplaner. Dette svekker tilliten til partssamarbeidet. Nåværende regjering har signalisert at den vil nedsette et arbeidstidsutvalg etter modell av skift-/turnusutvalget. Dersom et slikt utvalg blir en realitet, må Unio effektivt påvirke dette arbeidet. Også når det gjelder spesifikke arbeidstidsordninger/avtaler innen de respektive sektorene spesielt i KSområdet har der vært stor avstand mellom partenes utgangspunkter. Dette gjelder både i barnehagen, skoleverket og politiet. 6. Sosial dumping Sosial dumping rammer de ansatte og skaper ulike konkurranseforhold mellom virksomhetene. Unio har påpekt at offentlige virksomheter og myndighetene må ta et større ansvar for å følge opp vikarbyråer som leier ut arbeidskraft eller utfører oppdrag etter anbudskonkurranser. Vi har derfor krevd at de som utfører oppdrag innenfor sentrale offentlige velferdstjenester for en offentlig virksomhet ved anbud eller utleie skal forpliktes på de materielle vilkårene i hovedtariffavtalen som gjelder for virksomhetens egne ansatte, herunder 8

9 pensjonsordningen. Det samme må gjelde der samfunnet har valgt å la private aktører ha ansvar for en vesentlig del av tjenestene, jf. barnehage- og barnevernssektoren. På denne måten sikres det bl.a. at anbudskonkurranser foregår på andre betingelser enn reduserte lønns- og arbeidsvilkår. Unio har støtta tiltak mot sosial dumping og imøteser en ny handlingsplan, særlig for utsatte bransjer. Skipsfarten må vernes bedre mot sosial dumping og det må sikres at norske sjøfolk ikke utkonkurreres på sine lønns- og arbeidsvilkår på norsk kontinentalsokkel og langs norskekysten. 9

10 SATSINGSOMRÅDE 2 KUNNSKAP, FORSKNING OG KOMPETANSE Unios hovedmål er å styrke utdanning, kunnskap, forskning og kompetanse i arbeidsliv og samfunn. Arbeidet for å sikre kvalitet og ressurser i hele utdanningssystemet har pågått løpende i Unio. Utdanning og forskning har stått sentralt i Unios arbeid med statsbudsjettet og kommuneproposisjonen. Gjennom satsingen "Kunnskap i front" og en egen konferanse for høyere utdanning og forskning, har Unio satt viktige kunnskapspolitiske saker på dagsordenen, i tråd med de vedtatte politiske prioriteringene for perioden. Flere av Unios kunnskapspolitiske målsettinger er blitt fremmet i forbindelse med to sentrale stortingsmeldinger som kom i perioden. Den nye forskingsmeldingen la, i tråd med innspill fra Unio, særskilt vekt på samspillet mellom forskning, utdanning og praksis. Unio fikk også gjennomslag for forslaget om etablering av en offentlig ph.d. etter mønster av nærings-ph.d. I meldingen fremmet den rød-grønne regjeringen forslag om å innføre en langtidsplan for forskning, noe Unio har støttet og oppfordret den nye regjeringen til å iverksette. Kunnskapsdepartementet la også fram en evaluering av Kunnskapsløftet i stortingsmelding nr. 20 ( ) På rett vei kvalitet og mangfold i fellesskolen. Unio mente at mange av tiltakene som blir foreslått i meldingen, er viktige for å styrke norsk grunnopplæring. Vi ga vår tilslutning til meldingens tittel, På rett vei. Unio har gjennom eget arbeid, utspill i media og gjennom allianser med andre av arbeidslivets organisasjoner og studentene, satt viktige utdanningsspørsmål på dagsordenen. Unio har i perioden hatt god kontakt med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Vi har lagt vekt på kvalitet i profesjonsutdanningene, mer forutsigbart finansieringssystem i UH-sektoren, å beholde kravet om og til generell studiekompetanse, tid til forskning, tiltak mot midlertidighet i sektoren og økt forskningsinnsats. Unio-studentene har gjennom egne aktiviteter og innspill til sekretariatet vært en aktiv bidragsyter til Unios arbeid på dette satsingsområdet. 10

11 SATSINGSOMRÅDE 3 SAMFUNNSPOLITISK ENGASJEMENT Unios hovedmål er å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier. Unios engasjement på det samfunnspolitiske området retter seg særlig mot den økonomiske politikken og myndighetenes arbeid med budsjettspørsmål. Målet for Unios engasjement på dette området er full sysselsetting, høy verdiskaping, bærekraftig ressursbruk og god fordeling. Arbeidet i meldingsperioden har dekket et vidt område. I Holden-utvalget gjennomgås samspillet mellom finanspolitikken, pengepolitikken og inntektspolitikken med særlig vekt på nye utfordringer for inntektspolitikken i en periode med høy aktivitet fra petroleumsrelatert virksomhet og høy arbeidsinnvandring. Spørsmål som frontfagets rolle og utdanningsgruppenes stilling står sentralt for Unio i dette arbeidet. God utnyttelse av samfunnets resurser er tett knyttet til kvalitet. Folk etterspør og har krav på bedre kvalitet på de offentlige tjenestene. Bedret kvalitet kan oppnås gjennom økt ressursinnsats, som kan gi mer tid til den enkelte bruker i for eksempel hjemmetjenesten. Videre kan det oppnås gjennom økt bruk av kvalifisert personell, som vil øke tjenestekvaliteten overfor bruker. For å oppnå økt kvalitet i tjenesteproduksjonen i offentlig sektor har Unio i alle sammenhenger der det er snakk om bruk av offentlige midler hevdet at en bør satse mer på grupper med høyere utdanning. Svart økonomi, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet tiltar i omfang. 140 mrd kroner antas årlig å bli unndratt fra beskatning. Skatteunndragelser undergraver fellesskapet og viljen til å satse på fellesskapsløsninger. Unio mener at svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et alvorlig anslag mot den norske arbeidslivsmodellen som forutsetter oppslutning om fellesskapsløsninger og et relativt høyt skatte- og avgiftsnivå, og har i perioden arbeidet for å begrense/forebygge dette. 11

12 SATSINGSOMRÅDE 4 INTERNASJONALT ARBEID OG SOLIDARITET Unios hovedmål er å styrke fagbevegelsens samlede innflytelse på internasjonal politikk og samfunnsutvikling, og gjennom internasjonale organer og allianser ivareta arbeidstakerinteresser nasjonalt og internasjonalt. Områdene arbeidsliv, velferd, utdanning, likestilling og miljø har vært vektlagt i Unios internasjonale arbeid Europaarbeidet har hatt høy prioritet, og Unio har deltatt aktivt i ETUC (European Trade Union Konfederasjon), i EUROCADRES styre (The Council of European Professional and Managerial Staff), i den sosiale dialogen og i EFTAs (European Free Trade Association) konsultative komité (EFTA KK). I Unios nordiske arbeid står også Europa-politiske saker høyt på dagsordenen. ETUC har også i år prioritert arbeidet med styrking av den sosiale dimensjonen i EU og tiltak for å hindre sosial dumping. Finanskrisen har forringet lønnsbetingelser, kollektive forhandlinger og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i flere europeiske land. Dette er tema som har vært på ETUCs dagsorden gjennom hele året. De europeiske arbeidslivspartene har forhandlet om en avtale om ungdomsledighet. Unio har hatt den nasjonale representanten i arbeidstakernes forhandlingsdelegasjon. I NFS (Nordens Fackliga Samorganisation) har Unio deltatt på styremøtene og i arbeidsgrupper. Utover nordisk faglig samarbeid, har mye av det nordiske arbeidet har vært knyttet til dagsaktuelle saker i EU. Unio har deltatt i følgende nordiske fora: europautvalget i NFS, NFS' strategigruppe, -mobilitetsgruppe, -miljøgruppe og NFS' tilvekstnettverk. I 2013 har NFS prioritert nordiske saker og kontakten med Nordisk Ministerråd og Nordisk råd er styrket. Unio har deltatt i dette arbeidet. I 2013 har Unio deltatt i to fagkomiteer i TUAC (Trade Union Advisory Committee to the OECD): working group on economic policy, samt working group on education, training and employment policy. I tillegg deltar Unio v /leder i TUACs halvårlige plenary sessions. Unio har også deltatt i Baltic Sea Trade Union Network (BASTUN). Unio har en representant i referansegruppen for Fondet for anstendig arbeidsliv og sosial trepartssamarbeid, som er en del av EØS-finansieringsmekanismene. Unio startet i 2013 prosjektsamarbeidet med hovedorganisasjonene OPZZ (Polen) og SZEF (Ungarn). Unios leder har i perioden møtt som en av tre nordiske representanter i internasjonal fagbevegelses (ITUCs) General Council og på konsultasjonsmøtet mellom ITUC og lederne av IMF og Verdensbanken i februar Unio har en representant i den norske ILO-komiteen, og deltar i det nordiske ILO-samarbeidet på arbeidstakersiden. Unio deltar også på ILOs årlige arbeidskonferanse. Unio og Politiets Fellesforbund var medarrangører av et ILO-seminar om politiorganisering i Mombasa i oktober

13 SATSINGSOMRÅDE 5 UNIO ET EFFEKTIVT FELLESSKAP FOR MEDLEMSORGANISASJONENE Unios hovedmål er å være den hovedorganisasjonen som best ivaretar universitets- og høyskoleutdannedes interesser ved å arbeide for verdsetting av kunnskap, forskning, kompetanse og ansvar. Unio er Norges nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden med om lag medlemmer. Medlemsforbundene er ulike i størrelse og organisasjonsstruktur. Unio har fått to nye medlemsorganisasjoner: Norsk Radiografforbund, som ble tatt opp som ny medlemsorganisasjon fra , og Det norske maskinistforbund, som blir fullverdig medlem Unio har lagt opp til fleksible arbeidsformer der vi har prøvd å dra nytte av de samlede Unio-ressursene i medlemsorganisasjonene og Unio-sekretariatet. Det er etablert faste arbeidsgrupper, ad hoc-grupper og styreoppnevnte grupper. Forhandlingsfellesskapet sentralt er av stor betydning både for prosesser og resultat. Dette krever vilje både til åpenhet og samhandling, og samtidig evne til å erkjenne at ulike interesser skal avveies og avspeiles. Tariffarbeidet, særlig aktiviteter i forbindelse med konfliktforberedelse og streik, har utviklet samarbeidet mellom medlemsorganisasjonene, og styrket fellesskapet i Unio. Unio-samarbeidet er også i utvikling regionalt og lokalt. Nav-reformen har ført til flere Unio-tiltak lokalt/regionalt med flere uformelle samarbeids- og kontaktgrupper. Unio er også representert flere steder lokalt, både i Arbeidslivssentrene, i de regionale rådene til Arbeidstilsynet og i 16 regionale samarbeidsforum mot svart økonomi (SMSØ). 13

14 14

15 Vedlegg: MELDING 15. NOVEMBER NOVEMBER 2013 SEKRETARIAT OG ADMINISTRASJON Unios sekretariat ligger i Oslo, i leide lokaler sentralt plassert i Stortingsgata 2. Sekretariatet ledes av en sekretariatssjef. Det er femten ansatte og en politisk valgt leder på heltid. Arbeidsmiljøet i organisasjonen er godt. Unio ble 10. mai 2010 sertifisert som Miljøfyrtårn. Unio er en inkluderende arbeidslivsbedrift. Det er ni kvinner og seks menn ansatt i sekretariatet. Likestillingsarbeidet i sekretariatet er basert på Likestillingspolitisk plattform for Unio, og gjennom partsarbeid i bedriften jobber en med likestilling og for å hindre diskriminering på arbeidsplassen. Budsjett for 2013 med spesifikasjoner ble vedtatt på representantskapsmøtet 5. desember Budsjettet er på kroner, eksklusive OU-midler. Unios sekretariat Anders Jan Folkestad, leiar Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef Per Engebretsen, forhandlingsdirektør Christian-Marius Stryken (sluttet ), kommunikasjonssjef Signy Svendsen (ansatt ), kommunikasjonssjef Erik Orskaug, sjeføkonom Jon Olav Bjergene, fagsjef/advokat Jorunn Solgaard, seniorrådgiver Åshild Olaussen, seniorrådgiver Rolf Edvard Stangeland, seniorrådgiver Liz Helgesen, seniorrådgiver Lars Holmer-Hoven, seniorrådgiver Ina Smith-Meyer, seniorrådgiver Nora Sørensen, kommunikasjonsrådgiver Jo Egil Tobiassen (vikar til ), kommunikasjonsrådgiver Lise Agerup, regnskapskonsulent Reidun Wiersholm Karlsen, administrasjonssekretær Rolf Kristensen, konsulent 15

16 STYRE OG FORHANDLINGSUTVALG Representantskapet er Unios øverste organ, og det skal holdes møte innen 15. desember hvert år. Alle Unios medlemsorganisasjoner møter i samsvar med vedtektsfestet representasjon, som til sammen gir 67 delegater, inkludert styret. Styret er Unios utøvende organ, og velges av representantskapet for en periode på to år. Styrets leder er heltids tillitsvalgt. På representantskapsmøtet i 2012 ble det valgt leder på heltid i Unio fram til desember 2013, samt et styre med totalt 14 medlemmer og fast møtende observatør. Representantskapsmøtet i desember 2011 vedtok at leder i forbund som ikke får styreplass, kan møte som observatør med talerett i styret. Unios styre Anders Folkestad, Unio, leiar Eli Gunhild By, Norsk Sykepleierforbund (nestleder) Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet Cathrin Sætre, Utdanningsforbundet (til ) Kolbjørg Ødegaard, Utdanningsforbundet (fra ) Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet (fra ) Lars Erik Wærstad, Utdanningsforbundet (fra ) Marianne Frydendal, Utdanningsforbundet (fra ) Solveig Kopperstad Bratseth, Norsk Sykepleierforbund Olaug Flø Brekke, Norsk Sykepleierforbund Bjarne Hodne, Forskerforbundet (til ) Petter Aaslestad, Forskerforbundet (fra ) Sigrid Lem, Forskerforbundet Arne Johannessen, Politiets Fellesforbund (til ) Unn Alma Skatvold, Politiets Fellesforbund (fra ) Sigve Bolstad, Politiets Fellesforbund Eilin Ekeland, Norsk Fysioterapeutforbund Mette Kolsrud, Norsk Ergoterapeutforbund Alfred Sørbø, Akademikerforbundet Unio kommune Mimi Bjerkestrand, Utdanningsforbundet, leder (til ) Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet, leder (fra ) Solveig Kopperstad Bratseth, Norsk Sykepleierforbund, nestleder Haldis Holst, Utdanningsforbundet (til ) Ragnhild Lied, Utdanningsforbundet (medlem til , leder deretter) Terje Skyvulstad (fra ) Evy Ann Eriksen, Utdanningsforbundet (fra ) Kolbjørg Ødegaard, Utdanningsforbundet Hege Valås, Utdanningsforbundet Erik Løvstad, Utdanningsforbundet Rasmus T. Gjestland, Utdanningsforbundet 16

17 Harald Jesnes, Norsk Sykepleierforbund Johs. Bruvik, Norsk Sykepleierforbund Hedda Kirstine Mellingen, Norsk Sykepleierforbund Kirsti Glad, Norsk Fysioterapeutforbund Frank Anthun, Forskerforbundet Alfred Sørbø, Akademikerforbundet Unio stat Arne Johannessen, Politiets Fellesforbund, leder til ( ) Sigrid Lem, Forskerforbundet, nestleder (til ), leder (fra ) Eirik Rikardsen, Forskerforbundet (til ) Jan Hongslo, Forskerforbundet (fra ) Petter Aaslestad, Forskerforbundet, Kristian Mollestad, Forskerforbundet, Unn Alma Skatvold, Politiets Fellesforbund Victor-Bjørn Nielsen, Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad, Politiets Fellesforbund, nestleder (fra ) Kjetil Rekdal, Politiets Fellesforbund (fra ) Brit-Helen Russdal-Hamre, Utdanningsforbundet Bjørg Sundøy, Utdanningsforbundet Kari Tangen, Norsk Sykepleierforbund Thea Wessel Jørgensen, Norsk Fysioterapeutforbund Ruth-Line Walle-Hansen, Presteforeningen (til ) Gunnar Mindestrømmen, Presteforeningen (fra ) Unio Spekter Eli Gunhild By, Norsk Sykepleierforbund, leder Eilin Ekeland, Norsk Fysioterapeutforbund, nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, Norsk Sykepleierforbund Harald Jesnes, Norsk Sykepleierforbund Lars Petter Eriksen, Norsk Sykepleierforbund Oskar Nilssen, Norsk Sykepleierforbund Anne Carlsen, Utdanningsforbundet Bente Eide, Norsk Fysioterapeutforbund Tanja Nymo, Forskerforbundet Britt-Toril Lundt, Norsk Ergoterapeutforbund Anna Pettersen, Norsk Radiografforbund (fra ) Unio Oslo kommune Terje Vilno, Utdanningsforbundet, leder (til og fra ) Silje Naustvik, Norsk Sykepleierforbund, nestleder (til og fra ). leder (fra til ) Lasse Kolstad, Utdannngsforbundet (til ) Ellinor Gilberg (fra ) Steffen Handal, Utdanningsforbundet 17

18 Aina Skjefstad Andersen, Utdanningsforbundet, nestleder i perioden til Hanne Brunvoll, Utdanningsforbundet Evy Ann Eriksen, Utdanningsforbundet (til ) Nina Beate Jensen, Utdanningsforbundet (fra ) Therese Thyness Fagerhaug (fra til ) Anne-Lise Wien, Norsk Sykepleierforbund Atle Thorstensen, Norsk Sykepleierforbund Hege Munthe, Norsk Fysioterapeutforbund Tanja Nymo, Forskerforbundet Sverre Dahle, Akademikerforbundet Unio Virke Kari Tangen, Norsk Sykepleierforbund, leder Bjørn Sævareid, Utdanningsforbundet, nestleder Anne-Lise Wien, Norsk Sykepleierforbund Kirsten Nesgård, Norsk Sykepleierforbund Magnus Buflod, Norsk Sykepleierforbund Kirsti Glad, Norsk Fysioterapeutforbund Kjetil Mørk, Forskerforbundet Hanne Garmann Gullaksen, Presteforeningen (til ) Kari Zakariassen, Presteforeningen (fra ) Tor Grønvik (observatør) Unio KA Leiv-Sigmund Hope, Det Norske Diakonforbund, leder Per Hostad, Presteforeningen, nestleder Jarle Klungrehaug, Det Norske Diakonforbund Tore Morten Viland, Utdanningsforbundet Anne-Lise Wien, Norsk Sykepleierforbund Frank O. Anthun, Forskerforbundet 18

19 Unios kommunikasjonsarbeid 2013 har vært preget av mellomoppgjøret og stortingsvalget. Informasjons- og kommunikasjonsarbeidet har holdt et jevnt trykk med: nyhetsproduksjon og formidling på nettsider og sosiale medier mediearbeid innsalg av saker og debattinnlegg trykksakproduksjon stortingsvalget og Arendalsuka Synlighet og omdømme Unios synlighet i media har vært lavere sammenliknet med foregående, år da streikene ga mye omtale. Våren 2013 var ikke preget av store politiske spørsmål i media innenfor Unios område, noe som også bidro til lavere synlighet. Kjennskapen til Unio er trolig på et stabilt nivå, blant annet ettersom streikene i 2012 bidro til å øke kjennskapen til Unio. Unios omdømme har ikke blitt satt på større prøver i perioden kanskje med unntak av radiografkonflikten på Ullevål i august. Unios nettsider Hjemmesiden er, sammen med sosiale medier som Facebook og Twitter, Unios viktigste og mest effektive kanal for informasjon. På Facebook holder Unio et godt og jevnt trykk der 25 prosent av følgerne/likerne av siden ser sakene våre. Dette er et nokså høyt snitt. Unio.no hadde i perioden over besøk med over sidevisninger. Hver bruker er i snitt inne på 2,35 sider. En pop-up-undersøkelse gjennomført de to første ukene i begynnelsen av februar 2013 viser at hovedvekten av brukerne er ansatte, tillitsvalgte (46 prosent) eller medlemmer i medlemsforbund (21 prosent). Det er i mindre grad journalister, ansatte i offentlig forvaltning og tillitsvalgte i andre arbeidstakerorganisasjoner som bruker siden (2,9 prosent). Politikere bruker siden noe mer enn disse (4,4 prosent). Som tidligere undersøkelser har vist, leser brukerne hovedsakelig om tariff og avtaleverk og den løpende nyhetsdekningen på siden. Nesten 70 prosent sier det er lett å finne fram på siden, og de opplever siden som nyttig (over 70 prosent), og de finner eksklusiv informasjon på våre sider som de ikke finner andre steder (54 prosent). Trykksaker Målgruppen for trykksaker er hovedsakelig tillitsvalgte i medlemsforbund og kontakter i det politiske miljøet. Tekst, korrektur, ombrekking og design av brosjyrer og trykksaker er i all hovedsak gjort internt i Unio. Følgende publikasjoner er produsert: Unios helsepolitiske plattform 19

20 Kontaktinformasjon for styre, forhandlingsutvalg, sekretariat og medlemsforbund 2013 Unios melding for 2012 Hovedavtalen mellom Speker og Unio (gjelder fra til ) Mål og verdigrunnlag for Unio (nynorsk utgave, vedtatt av representantskapet 6. desember 2011) Unios vedtekter (nynorsk utgave, vedtatt av representantskapet 6. desember 2011) Hovedtariffavtalen i staten (revidert per 1. mai 2013) Målstyring, medvirkning og muligheter Hovedavtalen i staten (gjeldende fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2015) Unios konflikthåndbok (vedtatt av Unio-styret 18. mars 2013) Unios notatserie Målgruppe er hovedsakelig sentrale tillitsvalgte og ansatte i medlemsforbundene, og kontakter i det politiske miljøet. Nr. 9/2012: Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2014-budsjettet Nr. 1/2013: Yngre årskull Nr. 2/2013: Trygdedrøftingene 2013 Nr. 3/2013: Unios kommentarer til regjeringens forslag til Revidert budsjett for 2013 og Kommuneproposisjonen for 2014 Nr. 4/2013: Unios hovedkrav og forventninger til en ny regjering Nr. 5/2013: Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Nr. 6/2013: Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2015 Nr. 7/2013: Unios kommentarer til Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 Kronikker og replikker Det har vært en jevn produksjon av kronikker og leserinnlegg i perioden. Stortingsvalget 2013 og Arendalsuka Styret vedtok at Arendalsuka skulle være Unios bidrag i valgkamp-kommunikasjonen. Respons har utført spørreundersøkelser med tema som kunne være av interesse å bringe fram i valgkampen. De omhandlet holdning til reduksjon i antall politidistrikter, privatisering av kommunale tjenester, skattenivå, likestilling og pensjonsalder. I tillegg har vi hatt en medlemsundersøkelse om partipreferanse, ønsket statsminister og hvilke saker som opptar mest. Utover dette har vi fulgt nyhetsbildet tett og bidratt der vi kunne få en stemme. Dette siste har vært en utfordring når det meste i valgkampen handlet om regjeringskonstellasjoner og kampene mellom Erna Solberg og Jens Stoltenberg, småpartienes ferd mot sperregrensen og borgerlig uenighet mellom de blå-blå og blå-grønn-gule partiene. Vi har likevel klart å bryte lydmuren i enkelte tilfeller gjennom sommeren og høsten. Facebook, Twitter og nettsiden har likevel vært våre hovedkanaler. 20