Bachelorstudium i administrasjon og ledelse, Bachelor Programme in Public Management (180 studiepoeng, heltid)

Transkript

1 Sist endret Programplan Bachelorstudium i administrasjon og ledelse, Bachelor Programme in Public Management (180 studiepoeng, heltid) Gjelder for kull 2012 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag 17.mars 2014

2 Innholdsfortegnelse GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 MÅLGRUPPE... 3 OPPTAKSKRAV... 3 LÆRINGSUTBYTTE... 3 INNHOLD OG ORGANISERING... 4 ARBEIDSFORMER... 4 OM GRUPPEARBEID... 5 VURDERING... 5 INTERNASJONALISERING... 6 FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV... 6 KJØNNS- OG LIKESTILLINGSPERSPEKTIVET... 6 ETIKK... 6 EMNER OG PENSUM 1. STUDIEÅR... 7 JURIDISK METODE OG FORVALTNINGSRETT KOSTFORV... 7 OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON ALOPADM... 9 KOMMUNAL FORVALTNINGSRETT KOSTKFORV ORGANISASJON OG LEDELSE ALORGLED FORKURS I MATEMATIKK KOSTFORK EMNER OG PENSUM 2. STUDIEÅR REGNSKAP, BUDSJETTERING OG RESULTATSTYRING I OFFENTLIG SEKTOR KOSTREBRS GRUNNLEGGENDE SAMFUNNSØKONOMI ALINNSØ ØKONOMISTYRING I OFFENTLIG SEKTOR KOSTOSOS ORGANISASJONSENDRING OG ENDRINGSLEDELSE ALORGENLED PRAKSIS ALPRAKSIS EMNER OG PENSUM 3. STUDIEÅR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE KOSTSAMV ARBEIDSRETT KOSTARB VALGFAG: LEDELSE OG KOMMUNIKASJON ALLEDKOM VALGFAG: PROSJEKTORGANISERING OG PROSJEKTLEDELSE ALPROLED VALGFAG: OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ALOFFA VALGFAG SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE VALGFAG FORVALTNINGSEKSPERTISE ADML VALGFAG: KULTUR OG SAMARBEID ALKULTSAM BACHELOROPPGAVE KOSTBACH UTFYLLENDE VEDTEKTER FOR BACHELOROPPGAVEN VÅREN UTFYLLENDE BESTEMMELSER

3 Generelle opplysninger Bachelor i administrasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Grunnleggende forståelse innen områder som offentlig politikk, forvaltning og juridiske emner er sterkt vektlagt i 1. studieår, mens økonomi, administrasjon og ledelse vektlegges 2. og 3. studieår. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierte oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring. Avsluttende eksamen med til sammen 180 studiepoeng gir tittelen bachelor i administrasjon og ledelse. Målgruppe Målgruppen er studenter som ønsker seg kvalifikasjoner for arbeid med saksbehandling, utredning, økonomistyring og ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Etter endt studium arbeider mange som saksbehandlere og med økonomistyring, personalforvaltning, utredning og planlegging. Studiet gir en god innføring i ledelse og kan derfor gi muligheter for å avansere til mer ledende stillinger etter hvert. Studiet gir også kompetanse for arbeid innen organisasjons- og næringsliv. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse, eller godkjent realkompetanse. Læringsutbytte Kunnskap En kandidat med fullført utdanning fra bachelorstudiet i administrasjon og ledelse har forståelse for administrasjon og ledelse som yrke brede kunnskaper om styringsformer og organisering, spesielt i offentlig sektor brede kunnskaper i emner fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor innblikk i relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse og utredningsarbeid kjennskap til relevante, kvalitetssikrede informasjonskilder innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan formulere, strukturere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre. finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid anvende kunnskap innen statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og økonomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor gjennomføre utredningsarbeid innen overnevnte områder 3

4 Generell kompetanse Kandidaten kan arbeide selvstendig og sammen med andre om praktisk og teoretisk problemløsning kan systematisere og formidle kunnskap gjennom skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse. har evne til analytisk tenkning og refleksjon. kan følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger. kan bidra til utvikling av god praksis og innovasjon innen fagområdet. har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. Innhold og organisering Studiet består av økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige emner og er inndelt i emner på 10, 15 eller 20 studiepoeng (se oversikt). Alle emnene i de to første studieårene er obligatoriske. Studenten må dessuten gjennomføre praksisperioden i slutten av fjerde semester. 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5.sem 6.sem Juridisk metode og forvaltningsrett 10 sp Kommunal forvaltningsrett 20 sp Økonomistyring i offentlig sektor 15 sp Samf. vitensk. metode 10 sp Arbeidsrett 15sp Offentlig politikk og administrasjon 20 sp Forkurs i matematikk Organisasjon og ledelse 10 sp Grunnleggende samfunnsøkono mi 10 sp Regnskap, budsjettering og resultatstyring 15 sp Organisasjons -endring og endringsledelse 10 sp Praksis 10 sp Valgfag: 2x10 sp Studentene må velge to av fire: -Ledelse og kommunikasjon -Prosjektorganisering og prosjektledelse -Offentlige anskaffelser -Samfunnsøkonomisk analyse Bacheloroppgave 15 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp Bacheloroppgave og Arbeidsrett er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgrad i administrasjon og ledelse. Arbeidsformer Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc. 4

5 Om gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emne-ansvarlig faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer/veileder. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Studieprogresjon og praksis Oppflytting til 2. studieår Studenter som mangler mer enn 30 studiepoeng etter 2. semester (inkludert ny og utsatt eksamen), må tre ut av studiet til kravet ovenfor er oppfylt (se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 3-2 og 3-3). Adgang til praksis Studenter som mangler 25 studiepoeng eller mer, etter eksamen i 3. semester (inkludert ny og utsatt prøve) kan ikke gå ut i praksis. Oppflytting til 3. studieår Studenter som mangler 30 studiepoeng eller mer etter 4. semester (inkludert ny og utsatt prøve) kan ikke fortsette i 3. studieår. Studenten må i så fall tre ut av studiet til kravet er oppfylt (se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 3-2 og 3-3). Vurdering Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Ny og utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen. Der eksamen har flere deler, står informasjon om ny og utsatt eksamen nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Oppmelding til eksamen Oppmelding til ordinær eksamen skjer når studenten semesterregistrerer seg og bekrefter utdanningsplanen. Når det gjelder ny og utsatt eksamen, så må studenten selv melde seg opp innen fastsatt frist. De nærmere vilkårene for å kunne gå opp til eksamen og muligheten til å ta ny og utsatt eksamen, går fram av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 4 og 5. De fleste eksamener blir avholdt i slutten av semesteret. Plan for eksamen legges ut på Høgskolens hjemmesider. 5

6 Internasjonalisering Det er mulig å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Av hensyn til studiets innhold og oppbygging bør et utenlandsopphold legges til siste studieår, fortrinnsvis i 5. semester. Studiet har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Amerika og Australia. En oversikt over HiOs partnerskoler finnes på HiOs nettsider. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver berøres derfor flere ganger i løpet av studiet. Dette reflekteres både i litteratur og undervisning. Kjønns- og likestillingsperspektivet Integrering av kjønns- og likestillingshensyn vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Kjønnsperspektivet berøres særlig i studentenes opplæring i ledelse og organisasjonsfag. De juridiske aspektene med diskriminering drøftes særlig i emnet Arbeidsrett i 6. semester. Etikk Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av offentlige tjenester. At etiske hensyn blir ivaretatt styrker også tjenestenes omdømme. Etikk er også viktig i forhold til gjennomføring av undersøkelser og bacheloroppgave. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivå i emner som Kommunalrett, Organisasjon og ledelse, Samfunnsvitenskapelig metode og bacheloroppgaven. 6

7 Emner og pensum 1. studieår Juridisk metode og forvaltningsrett KOSTFORV (Legal method and administrative law) 10 studiepoeng Emnet omfatter en innføring i juridisk metode og forvaltningsrett. Juridisk metode handler om hva man bygger på og hvordan man resonnerer når man tar stilling til rettsspørsmål. Hovedinnholdet i emnet er alminnelig forvaltningsrett. Dette er rettsreglene som gjelder alle eller de fleste forvaltningsorganene og deres virksomhet. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har grunnleggende forståelse for juridisk metode kunnskaper om prinsippene som ligger til grunn for all forvaltning, herunder legalitetsprinsippet gode kunnskaper om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kjennskap til reglene om ugyldighet ved myndighetsutøvelse kunnskaper om allmennhetenes innsynsrett etter offentlighetsloven kjennskap til reglene om personvernet i personopplysningsloven oversikt over kontrollordningene med forvaltningen Ferdigheter Studenten kan anvende lovteksten som rettskilde og drøfte og ta standpunkt til forvaltningsrettslige spørsmål på en forsvarlig juridisk måte. Generell kompetanse Studenten kan tilegne seg sentralt fagstoff og anvende dette skriftlig i teoretiske og praktiske oppgaver. Organisering og arbeidsmåter I emnet ligger i første semester i første studieår. Undervisningen i emnet består i hovedsak av forelesninger, gruppeundervisning og oppgaveløsning. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er ukommenterte lover og forskrifter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.. Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Bernt, Jan Fridthjof og Rasmussen, Ørnulf: Frihagens forvaltningsrett Bind I, Fagbokforlaget 2010, 2 utgave, ca 350 s Bernt, Jan Fridthjof og Mæhle, Synne Sæther: Rett, samfunn og demokrati, kap. 6, 8,9 og kap.13, unntatt pkt. 13.6, Gyldendal Akademisk, 1 utgave, 2007, ca 60 s* 7

8 Lilleholt, Kåre (red): Knophs oversikt over Norges rett, Universitetsforlaget, 2009: Lilleholt, Kåre og Mestad, Ola 1 og 2, unntatt pkt. V, Selmer, Knut S 5 og Innjord, Frode A ca 50 s* Schartum, Dag W.: Lov om behandling av personopplysninger, Lov og Rett nr. 9, 2000 ca 23 s * *Kompendium som selges i Akademika bokhandel i P35 8

9 Offentlig politikk og administrasjon ALOPADM (Public policy and administration) 20 studiepoeng Emnet er et grunnkurs med statsvitenskapelige emner, som gir en innføring i styringsformer og organisering i offentlig sektor. Det fokuseres både på lokale, nasjonale og overnasjonale organer (EU), herunder også samspillet mellom nivåene. Sentrale utviklingstrekk og spørsmål knyttet til korrupsjon og etikk blir også belyst. Det legges vekt på at studentene skal utvikle bevissthet om hvordan en offentlig ansatt skal handle etisk. Emnet omfatter dessuten en kort innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har kunnskap om det representative demokratiet og den parlamentariske styringskjeden - Storting, regjering, forvaltning, borgere og valg kunnskap om forholdet mellom politikk, administrasjon og fag kunnskap om forholdet mellom interesseorganisasjoner og myndighetene kunnskap om lokaldemokrati, kommunal organisering og forholdet mellom stat og kommunesektor kunnskap om forholdet mellom det offentlige og innbyggerne, som borgere og brukere. kjennskap til forvaltningspolitikk og forvaltningsreformer kjennskap til noen vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer og metodiske spørsmål knyttet til forskningsprosesser Ferdigheter Studentene kan: redegjøre for grunntrekkene i organiseringen av sentrale politiske og administrative organer og disses virkemåte gjøre faglige vurderinger av styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder arbeide selvstendig og sammen med andre om skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner av sentrale problemstillinger Generell kompetanse Studentene har innsikt i etiske spørsmål knyttet til offentlig sektor Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Det forutsettes aktiv deltagelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av emnet levere 2 skriftlige arbeidskrav, hvert på 5-7 sider: ett i gruppe på 3-4 studenter og ett individuelt, innen angitte tema. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. 9

10 Vurdering Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Pensum (Ca 1620 sider) Bøker Christensen, Tom, Morten Egeberg, Helge O. Larsen, Per Lægreid og Paul G. Ronnes Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave. Alle kapitler unntatt kapittel 7, 8 og 9. ca 180 sider. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo Politikk og demokrati. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Hele boken, 320 sider. Heidar, Knut, Einar Berntzen og Elisabeth Bakke Politikk i Europa. Partier Regjeringsmakt Styreform. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-7, 13 og 14. ca 165 sider. Jacobsen, Dag Ingvar Perspektiver på kommune-norge en innføring i kommunalkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken, 220 sider. Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 1, 2, 4 (73-80), 18, Kapittel 20 ( ), 21 ( ) og 27. Ca. 80 sider. Rommetvedt, Hilmar Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken. Ca.160sider. Artikler, bokkapitler mm. * Berg, Johannes og Tor Bjørklund Lokalvalg og riksvalg: forskjeller og likheter. I Jo Saglie (red.) Det nære demokratiet lokalvalg og lokal deltakelse. Oslo: Abstrakt forlag. 19 sider. * Christensen, Tom Staten og reformenes forunderlige verden. I Nytt Norsk Tidsskrift, (3): sider. * Dalland, Olav Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kapittel sider * Dobel, J. Patrick Public Management as Ethics. I Ewan Ferlie, Laurence E. Lynn jr. og Christopher Pollitt (red.) The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press. 25 sider * Fimreite, Anne Lise og Jan Erik Grindheim Offentlig forvaltning. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel sider. 10

11 *Fimreite, Anne-Lise, Yngve Flo, Per Selle og Tommy Tranvik (2007): Når sektorbåndene slites. Utfordringer for den norske velferdsmodellen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 48 (2): sider *Gedde Dahl, Siri, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen Korrupsjon i Norge. Kapitlene: Korrupsjon på norsk boblebad og byggebransje, s , og "Ute av kontroll - mulighet gjør tyv", s Til sammen ca. 27 sider * Grimen, Harald Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 11, Ca. 50 sider. * Hjellum, Torstein Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel sider * Jacobsen, Dag Ingvar Administrasjonens makt om forholdet mellom politikk og administrasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2 og sider. *Lorentzen, Håkon (2010) Det sivile samfunn. I Ivar Frønes og Lise Kjølsrød (red.), Det norske samfunn, 6. utgave. 15 sider. *Narud, Hanne Marthe og Henry Valen Det norske Storting: Et folketing eller en samling politiske broilere? Norsk statsvitenskapelig Tidsskrift (22): sider *Narud, Hanne Marthe og Henry Valen Representasjonsideologier. I Hanne Marthe Narud og Henry Valen Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem. Oslo: Damm forlag. Kapittel 2, 16 sider NOU 2003: 19 Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. Kapittel 2og3. Tilgjengelig for nedlastning under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, forsøk: 10 sider. * Ringkjøb, Hans-Erik og Jacob Aars Lokalt folkestyre AS. I Helgøy, Ingrid og Jacob Aars: Flernivåstyring og demokrati. Bergen: Fagbokforlaget. 25 sider. * Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo Governance på norsk: samstyring som analytisk og empirisk fenomen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24: sider. Thesen, Gunnar og Hilmar Rommetvedt Norske organisasjoners strategier for politisk innflytelse. I Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Waldahl (red.) Frivillige organisasjoner og offentlig politikk. Oslo: Novus AS. 32 sider. * Vabo, Signy Irene, Gro Sandkjær Hanssen og Jan Erling Klausen Demokrati og deltakelse i urbane policynettverk erfaringer fra Norge. Politica, 36 (2): sider. * Pensumbidrag merket med stjerne kopieres og selges som kopisamling i Akademika bokhandel. 11

12 Kommunal forvaltningsrett KOSTKFORV2 (Municipal law) 20 studiepoeng Emnet gir særlig innsikt i reglene om kommunen som organisasjon. Studenten får også kunnskaper og forståelse for de rettslige sidene av kommunens forhold til staten og kommunens ansvar og plikter i forhold til innbyggerne. Kommunalrett er en videreføring av juridiske metode og forvaltningsrett, og emnene har nære forbindelseslinjer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har: bred juridisk kunnskap om kommunens kompetanse og oppgaver grunnleggende juridisk kunnskap om kommunens organisering kjennskap til de rettslige sider ved kommunal planlegging og miljøvern kunnskap om enkeltindividers rettigheter overfor kommunen som retten til helse- og omsorgstjenester, økonomiske ytelser, opplæring etc.. innsikt i de rettslige sidene ved forhold mellom stat og kommune med vekt på klage og tilsynsregler innsikt i de etiske kravene til kommunal virksomhet Ferdigheter Studenten kan drøfte og ta stilling til praktisk og teoretisk kommunalrettslige problemstillinger kan bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder har evnen å oppdatere sin kildebruk ved regelendringer Generell kompetanse Studenten har innblikk i organisasjonsrettslige regler kan planlegge og gjennomføre et utredningsarbeid kan strukturere fagstoff herunder skille det vesentlige fra det mindre viktige Organisering og arbeidsmåter Emnet ligger i andre semester av første studieår. Undervisningen i emnet består i hovedsak av undervisning i plenum og grupper og oppgaveløsning. Studentene skal i løpet av emnet skrive en utredning som inngår i den avsluttende vurderingen. Det blir gitt felles veiledning og gruppeveiledning i tilknytning til utredningen. Vurdering Utredning: Studentene skal individuelt eller i grupper på maksimum 3 personer skrive en utredning. Studentene velger selv tema innenfor den faglige rammen kursplanene i forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett setter. Utredningen skal være på maksimum 15 sider, forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg komme i tillegg. Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhåndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal også være som forhåndsinnstilt i Word. Innlevering i slutten av 12

13 annet semester. Fristen fastsettes som en del av eksamensplanleggingen. Utredningen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Skriftlig skoleeksamen: Skoleeksamen er på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er ukommenterte lover og forskrifter. Skoleeksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det gis separate karakterer i de to eksamensdelene som slås sammen. Kunnskapene i emnet juridisk metode og forvaltningsrett er inkludert i emnet kommunalrett, og studentene kan også bli prøvd i disse til eksamen. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Ny utredning må være basert på nytt tema, eller på ny vinkling av tema i forhold til tidligere sensurert utredning. Den tidligere sensurerte utredningen skal i begge situasjoner vedlegges ny utredning. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Pensum Bernt, Jan Fridthjof, Overå, Oddvar og Hove, Harald Kommunalrett, 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel I og II, ca 90 sider. *) Bernt, Jan Fridthjof Kommuneloven. Oslo: Gyldendal rettsdata. Kapittel 5(note (295) og note (320) til og med note (417)), 34 sider. *) Bugge, Hans Chr Lærebok i miljøforvaltningsrett,. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, kap 6 punkt 6.7. og kapittel 7 unntatt punkt og kapittel 8 punkt , ca. 85 sider Engelsrud, Gerd Etikk i kommunesektoren (notat). Oslo: HiO, 16 sider*) Frydenberg, Bernt Kommunalrett. Oslo: Kommuneforlaget. Hele boken med unntak av kapittel 7-9, 240 sider. Jahren, Gunnar Opplæringslova (notat). Oslo: HiOA, 23 sider*) Jahren, Gunnar Bygningsrett. (notat)oslo: HiO, 20 sider *) Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak Velferdsrett I. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 4, 46 sider*) Sletnes, Ingun Tiltakene i barnevernet (notat). Oslo: HiO, 34 sider.*) Sletnes Ingun Lov om sosialtjenester i NAV (notat). Oslo: HiOA, ca 40 sider**) Til sammen ca. 640 sider. I tillegg kommer pensum i emnet Juridisk metode og forvaltningsrett. Pensum merket med *) samles i kompendium Kommnalrett som selges i Akademika bokhandel. Pensum merket med **) utdeles i mars av faglærer. 13

14 Organisasjon og ledelse ALORGLED (Organizational theory and management) 10 studiepoeng Emnet gir en innføring i grunnleggende spørsmål i organisasjons- og ledelsesteori, med vekt på offentlige virksomheter. Det fokuseres på organisasjoners virkemåte og bruk av organisering som styringsvirkemiddel. I tillegg er ledelsens rolle i organisasjoner et sentralt tema i kurset. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om sentrale begreper innenfor organisasjon og ledelse grunnleggende teorier om organisasjon og ledelse og sentrale utviklingstrekk sammenhengen mellom noen grunnleggende faktorer - organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjoners omgivelser, ledelse og atferd i organisasjoner forskjellen mellom ledelse, styring og administrasjon individ og organisasjon, og kommunikasjon i organisasjoner omstilling, endring og læring i organisasjoner kjennetegn ved offentlige organisasjoner vs private organisasjoner Ferdigheter Studenten kan redegjøre for de grunnleggende teoriene om organisasjon og ledelse reflektere over og diskutere det særegne ved organisering, styring og ledelse i offentlig sektor analysere organisasjonsforhold og identifisere mulige utviklingsbehov i utvalgte organisasjoner bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder Organisering og arbeidsmåter Emnet gjennomføres som forelesninger, seminarer og gruppearbeid. I seminarene legges det vekt på dialog mellom seminarleder og deltakere og deltakerne imellom. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av kurset, i grupper på 3-4 personer, gi en muntlig presentasjon av et angitt tema for en selvvalgt organisasjonscase, på ca. 25 minutter. Godkjent presentasjon er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. 14

15 Pensum Til sammen 818 sider. Bøker Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul G. Roness og Kjell Arne Røvik Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken, 200s. Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. Hele boken, 420s. Artikler, bokkapitler mm. *Avoite, L. 2002: Ledelse - i et mannlig territorium. I A. Skogstad og S. Einarsen (red.): Ledelse på godt og ondt. Bergen: Fagbokforlaget. 17 s. *Colbjørnsen, Tom Ledere og lederskap. AFFs lederundersøkelser. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3, 30 sider. *Fimreite, Anne-Lise Reorganiseringsteori hvorfor kommer kommunene aldri i mål? I H. Baldersheim og L. Rose (red.). Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 20 s. *Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo Ledelse og styring teoretisk rammeverk. I Ladegård, G. og S. I. Vabo (red.): Ledelse og styring. Oslo: Fagbokforlaget Kapittel 1, 25 sider. * Nordhaug, Odd Ledelse av menneskelige ressurser. I Odd Nordhaug (red.): LMR: ledelse av menneskelige ressurser. Målrettet personal- og kompetanseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave. Kapittel 1, 13 sider. *Strand, Torodd Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2 og 12. ca 80 sider. * Pensumbidrag merket med stjerne kopieres og selges som kopisamling i Akademika bokhandel. Anbefalt litteratur Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik Hvordan organisasjoner fungerer. Arbeidsbok og casesamling. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. 15

16 Forkurs i matematikk KOSTFORK Kurset gir ikke studiepoeng. Emnet omfatter nødvendige forkunnskaper i matematikk for økonomi- og metodefag, herunder å oppøve evnen til logisk tenking og kritisk vurdering. Forkurset inneholder dels elementær algebra, dels sentrale emner innenfor matematisk analyse med særlig relevans for økonomi. Bestått forkursprøve er en forutsetning for å gå opp til eksamen i økonomistyring i offentlig sektor. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om: regneregler for reelle tall, brøkregning, faktorisering røtter og potenser likninger, ulikheter, intervall, polynom geometriske og aritmetiske rekker, finansmatematikk mengdelære, tallverdi, irrasjonelle likninger koordinatsystem, rette linjer, sirkler, likningssystem polynomfunksjoner, enkle rasjonelle funksjoner og asymptoter derivasjon, annenderivert og drøfting av kurve i en variabel funksjoner av to variable, partiell derivasjon nivåkurver annenderiverttesten for lokale ekstrempunkt i to variabler optimering: innsettingsmetoden og Lagranges metode Ferdigheter Studenten kan: prosentregning og brøkregning regne med potenser og rotuttrykk løse likninger med en, to og tre ukjente løse annengradslikninger utføre beregninger vha formler for aritmetiske tallfølger og rekker utføre beregninger vha formler for geometiske tallfølger og rekker derivere polynomuttrykk beregne resultat vha inntekts- og kostnadsformler og finne dennes maksimumspunkt beregne gjennomsnittskostnad vha formel for totale kostnader og finne minimum gjennomsnittskostnad beregne funksjoners nullpunkt, topp- og bunnpunkter beregne funksjoners vendepunkt og avgjøre hvor en funksjon er konveks eller konkav beregne første og andre ordens partielt deriverte for funksjoner i to variable beregne mulige topp-, bunn- og sadelpunkter for funksjoner i to variable Organisering og arbeidsmåter Kurset er på ca. 75 timer forelesning og oppgavegjennomgang, hvorav ca. 50 med faglærer og ca. 25 med studentassistent. Kurset blir gjennomført over 1. semester og i begynnelsen av 2. semester i 1. studieår. Det legges stor vekt på løsning av oppgaver, og undervisningen er basert på at studentene arbeider med oppgaver så lenge kurset varer. 16

17 Vurdering Det blir avholdt en obligatorisk forkursprøve på 4 timer tidlig i vårsemesteret i 1. studieår. Bestått forkursprøve er en forutsetning for å gå opp til eksamen i økonomistyring i offentlig sektor. Det blir holdt intern sensur. Dersom prøven får "ikke bestått", blir oppgavesvaret sendt til ekstern sensor for ny vurdering Ny/utsatt prøve i forkurs har samme utforming som ordinær prøve, og blir holdt ved starten av høstsemesteret. Disse hjelpemidlene er tillatt ved prøven: kalkulator samling av formler som er godtatt for bruk i den videregående skolen og pensumlitteraturen, men ikke fasit til lærebok. Egne notater er ikke tillatt som hjelpemiddel. Pensum Bjørnestad, H./Olsson, U.H/Søyland, S./Tolcsiner, F.: Matematikk for økonomi og Samfunnsfag. Høyskoleforlaget, Kristiansand, siste utgave (2010). Kap. 1, 2, 3, 4, 5 (utdrag) og 7 Bjørn Einarsen: Førstehjelpsskrin i matematikk, del 1 og 2 (deles ut) 17

18 Emner og pensum 2. studieår Regnskap, budsjettering og resultatstyring i offentlig sektor KOSTREBRS (Local Government Accounting, Budgeting and Performance) 15 studiepoeng Emnet gir studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i regnskap og inngående kunnskaper og ferdigheter i økonomistyring i offentlig sektor. Hovedvekten i emnet er på de kommunale og statlige budsjett- og regnskapsreglene, og mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Emnet tar også for seg internasjonal utvikling i offentlig regnskap, og endring og tilpasning av offentlige regnskaps- og økonomistyringssystemer. Emnet skal sammen med andre økonomifag gi studentene et grunnlag for å utføre oppgaver innen økonomiforvaltning i stillinger som økonomikonsulenter, økonomisjefer og controllere. Læringsutbytte Kunnskaper Studentene har: Grunnleggende kunnskaper om regnskapsprinsippene i bedrifter Grunnleggende kunnskaper om kontosystem og transaksjonsregistrering i bedrifter Inngående kunnskaper om regnskaps- og budsjetteringsprinsippene i kommunene og staten Inngående kunnskaper om kontosystem og transaksjonsregistrering i kommunene og staten Grunnleggende kunnskaper om produktivitets- og effektivitetsanalyser Grunnleggende kunnskaper om strategiske planleggingsmodeller, spesielt målstyring og balansert målstyring Inngående kunnskaper om resultatmåling og resultatvurdering av offentlige tjenester, spesielt sammenlignbare data-metoden, kommune stat rapportering (KOSTRA) og statlig ressursbruk og resultater (STATRES) Grunnleggende kunnskaper om intern kontroll, risikostyring og forvaltningsrevisjon i offentlig virksomhet Ferdigheter Studenten kan Stille opp et regnskap etter regnskapslovens, kommunelovens og statens økonomiregelverks bestemmelser Føre et regnskap etter regnskapslovens, kommunelovens og statens økonomiregelverks bestemmelser Avslutte og rapportere et regnskap etter regnskapslovens, kommunelovens og statens økonomiregelverks bestemmelser Analysere regnskaper og annen økonomisk informasjon med egnede finansielle nøkkeltall og resultatindikatorer Gjennomføre resultatvurderinger av offentlig tjenesteproduksjon og rapportere og formidle relevant økonomisk styringsinformasjon skriftlig og muntlig Generell kompetanse Studenten kan Gjøre rede for regnskapsføring av økonomisk virksomhet etter ulike regnskapsmodeller Forklare forskjeller i bedrifters, kommuners og statens regnskaper 18

19 Gjøre rede for plan- og økonomisystemene i staten og kommunesektoren (herunder statsbudsjettprosessen, den kommunale budsjetteringsprosessen, det kommunale inntektssystemet, KOSTRA og STATRES) Organisering og arbeidsmåter Kurset blir holdt i høstsemesteret. Undervisningen veksler mellom forelesninger, og løsning og gjennomgang av oppgaver. Studentene skal levere en obligatorisk gruppeoppgave på ca. 10 sider med presentasjon i kurset. Gruppen kan ha maksimalt 6 medlemmer. Studentene får faglig tilbakemelding på oppgaven og presentasjonen forutsatt at oppgaven er levert til fastsatt frist. Den obligatoriske gruppeoppgaven og presentasjonen må være godkjent for å gå opp til eksamen. Vurdering Det holdes skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk på ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes også ved tvil om hvorvidt besvarelser er bestått. Tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen: Kalkulator. Pensum Ca. 850 sider (med forbehold om mindre endringer). Busch, Tor Regnskapet: En prinsipiell innføring. 3. utgave eller nyere. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 140 sider, eksklusiv oppgaver og løsningsforslag.) Johnsen, Åge Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5 og 7. (185 sider.) Mellemvik, Frode, Levi Gårseth-Nesbakk og Helge Mauland Regnskap og budsjett i kommunesektoren en innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (ca. 280 sider.) Mellemvik, Frode, Levi Gårseth-Nesbakk og Helge Mauland Regnskap og budsjett i staten en innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (ca. 260 sider.) Det foreligger også en oppgavesamling med løsningsforslag: Levi Gårseth-Nesbakk (2012). Regnskap og budsjett i offentlig sektor en oppgavesamling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 19

20 Grunnleggende samfunnsøkonomi ALINNSØ (Economics) 10 studiepoeng Innhold Tematikk som inngår i kurset er: - Innføring i sentrale samfunnsøkonomiske begreper - Produksjon og tilbud - Forbruk og etterspørsel - Markedsanalyse og ulike markedsformer - Konjunktur-, inflasjons- og vekstmodeller - Arbeidsmarkedet og arbeidsledighet - Økonomisk politikk - Samfunnsøkonomiske perspektiver på internasjonale fenomener som handel og globalisering - Spillteori Læringsutbytte Kunnskap Studenten - har grunnleggende kunnskaper om ulike samfunnsøkonomiske problemstillinger og sentrale begreper i faget. - kjenner til enkelte sentrale teorier innen mikroøkonomi og makroøkonomi, slik som tilbuds-, etterspørsels- og markedsanalyse, konjunktur-, inflasjons- og vekstmodeller, arbeidsmarkedet og arbeidsledighet - har blitt introdusert for samfunnsøkonomiske perspektiver på internasjonale fenomener som handel, utvikling og globalisering Ferdigheter Studenten kan: - Redegjøre for noen sentrale begrep og teorier innen samfunnsøkonomifaget - Gjennomføre enkle analyser av hendelser og fenomener i norsk og internasjonal økonomi - bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder Krav til forkunnskaper Emnet forutsetter kunnskaper i matematikk tilsvarende forkurs i matematikk ved bachelor i administrasjon og ledelse, HIOA. Vurdering Det er skriftlig skoleeksamen på fire timer. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern og ekstern sensor vurderer alle besvarelser. Enkel kalkulator kan medbringes; for øvrig er ingen hjelpemidler tillatt. Pensum Frank, Robert H. and Ben S. Bernanke Principles of microeconomics, 4. ed. NY: McGraw Hill/Irvin. Kapittel 1-10 og kapittel 12 (5. utgave av boken kommer våren 2012 og kan også brukes. 20