Studieplan for Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse

Transkript

1 Studieplan for Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ADMINISTRASJON OG LEDELSE... 1 INNLEDNING... 2 BACHELORSTUDIET I ADMINISTRASJON OG LEDELSE... 3 MÅL... 3 INNHOLD OG ORGANISERING... 3 FORELØPIG NY STUDIEMODELL... 3 ARBEIDSMÅTER... 4 STUDIEPROGRESJON OG PRAKSIS... 4 ÅRSSTUDIUM I POLITIKK OG FORVALTNING... 5 OPPTAKSKRAV... 5 MÅL... 5 INNHOLD... 5 ARBEIDSMÅTER... 5 ÅRSSTUDIUM I ORGANISASJON OG LEDELSE... 6 OPPTAKSKRAV... 6 MÅL... 6 ARBEIDSMÅTER... 7 VURDERING... 7 STUDIEPLANER FOR BACHELOR I ADMINISTRASJON OG LEDELSE 1. STUDIEÅR OG ÅRSSTUDIUM I POLITIKK OG FORVALTNING... 8 FORVALTNINGSRETT... 8 OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON KOMMUNAL FORVALTNINGSRETT ORGANISASJON OG LEDELSE FORKURS I MATEMATIKK STUDIEÅR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) PROSJEKT- OG TEAMLEDELSE REGNSKAP, BUDSJETTERING OG RESULTATSTYRING ØKONOMISTYRING I OFFENTLIG SEKTOR SAMFUNNSØKONOMI PRAKSIS STUDIEÅR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODE ORGANISASJONSUTVIKLING RELASJONELL LEDELSE OFFENTLIGE ANSKAFFELSER ARBEIDSRETT BACHELOROPPGAVE UTFYLLENDE BESTEMMELSER RETNINGSLINJER FOR PRAKSISPERIODEN RETNINGSLINJER FOR PRAKSISPLASSER

2 Innledning Studieplanen gjelder for studieåret 2009/2010 og er sist endret i avdelingsstyret juni Studieplanen gjelder for tre utdanningstilbud. Det treårige studiet "Bachelor i administrasjon og ledelse", årsstudiet i politikk og forvaltning som stort sett tilsvarer 1. studieår i det treårige studiet og årsstudiet i organisasjon og ledelse som i alt vesentlig har det samme innhold som 3. studieår i det treårige studiet. Studieplanene gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de ulike studietilbudene og i de enkelte kurs som studiene består av. Hver studieplan inneholder en generell del. Den generelle delen for alle studietilbudene presenteres først. Deretter presenteres de enkelte emneplanene og til slutt utfyllende bestemmelser. De tre studietilbudene er yrkesrettede samtidig som de har en teoretisk forankring. Grunnleggende forståelse er sterkt vektlagt i 1. studieår/politikk og forvaltning, mens yrkesorienteringen kommer sterkere til uttrykk i 2. studieår av det treårige studiet og i det 3. studieåret/organisasjon og ledelse. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring. 2

3 Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse 180 studiepoeng (tidligere bachelorutdanning i offentlig styring) Avsluttende eksamen med til sammen 180 studiepoeng gir tittelen bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet kvalifiserer først og fremst for arbeid innenfor offentlig virksomhet. Mange begynner som saksbehandlere og arbeider med økonomistyring, personalforvaltning, utredning og planlegging med muligheter for å avansere til mer ledende stillinger etter hvert. Studiet gir også kompetanse for arbeid innen organisasjons- og næringsliv. Mål Studiet skal gi en yrkesrettet utdanning i økonomi, organisasjon og administrasjon på høgskolenivå. En ferdig utdannet bachelor i administrasjon og ledelse skal ha tilegnet seg kvalifikasjoner for arbeid med saksbehandling, utredning, økonomistyring og ledelse i offentlig virksomhet. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg evne til å formulere, strukturere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger, og skal erverve et godt grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre. Studiet skal stimulere til kreativitet og nytenkning. Innhold og organisering Studiet består av økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige emner og er inndelt i emner på 10 eller 15 studiepoeng (se oversikt). Alle emnene i de to første studieårene er obligatoriske. Studenten må dessuten gjennomføre praksisperioden i slutten av fjerde semester. Foreløpig ny studiemodell 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5.sem * 6.sem ** Forvaltningsrett 10 sp Kommunal forvaltningsrett 20 sp Økonomistyring i offentlig sektor 15 sp Metode 10 sp Arbeidsrett 15sp Offentlig politikk og administrasjon 20 sp Forkurs i matematikk Organisasjon og ledelse 10 sp Samfunnsøkonomi 15 sp Regnskap, budsjettering og resultatstyring 10 sp Prosjekt- og teamledelse 10 sp Praksis 10 sp Valgfag 10 sp Valgfag 10 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp 30 sp * 5. Semester tilbys egne valgfag (studentene må velge to av tre) - offentlige anskaffelser - relasjonell ledelse - organisasjonsutvikling Bacheloroppgave 15 sp ** I 6. Semester vil det tilbys valgfag fra andre utdanninger for studenter på årsstudiet som ikke skal skrive bacheloroppgave 3

4 Med forbehold om endringer på 2. og 3. Studieår. Oversikten gjelder for studenter som begynner på studiet høsten 2009 med forbehold om mindre endringer i kurstilbudet i 3. studieår. Bacheloroppgave er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgrad. Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc. I en rekke av kursene er det tilrettelagt for nettbruk i undervisningen. Studieprogresjon og praksis Oppflytting til 2. studieår Studenter som mangler 30 studiepoeng eller mer etter 2. semester (inkludert ny og utsatt eksamen), må tre ut av studiet til kravet ovenfor er oppfylt (se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 13). Adgang til praksis Studenter som mangler 25 studiepoeng eller mer, etter eksamen i 3. semester (inkludert ny og utsatt prøve) kan ikke gå ut i praksis. Oppflytting til 3. studieår Studenter som mangler 45 studiepoeng eller mer etter 4. semester (inkludert ny og utsatt prøve) kan ikke fortsette i 3. studieår. Studenten må i så fall tre ut av studiet til kravet er oppfylt (se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 13). 4

5 Årsstudium i politikk og forvaltning 60 studiepoeng Årsstudiet i politikk og forvaltning har samme kurssammensetning og felles undervisning med 1. studieår på bachelorutdanningen i administrasjon og ledelse, med unntak av forkurs i matematikk som kun er obligatorisk for bachelorutdanningen (se nedenfor). Opptakskrav Generell studiekompetanse Mål Studentene skal tilegne seg basiskunnskaper i samfunnsvitenskapelige emner og juss med innretning mot administrative oppgaver særlig i offentlig forvaltning og erverve forståelse for politiske, organisatoriske og juridiske rammer for forvaltningens virksomhet. Studenter med fag fra universitet eller høgskole, skal oppnå en mer yrkesrettet kompetanse på det administrative området og generelle kvalifikasjoner for arbeid i forvaltningen. Studiet kan også være aktuelt for studenter med profesjonsutdanning som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger eller som har behov for organisasjons- og administrasjonsfag for å kvalifisere seg for opptak til master i styring og ledelse. Innhold Årsstudiet i politikk og forvaltning består av følgende kurs på 10 eller 20 studiepoeng. Høst Offentlig politikk og administrasjon 20 studiepoeng Forvaltningsrett 10 studiepoeng Vår Kommunal forvaltningsrett 20 studiepoeng Organisasjon og ledelse 10 studiepoeng Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benytter ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, seminarer etc. Det blir tilrettelagt for nettbruk i undervisningen. 5

6 Årsstudium i organisasjon og ledelse 60 studiepoeng Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme kurssammensetning og felles undervisning med 3. studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Studiet kan også være aktuelt for de som har behov for organisasjons- og ledelsesfag for å kvalifisere seg for opptak til masterstudiet i styring og ledelse. Opptakskrav 1. Krav til utdanning: a) 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag - Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng) - Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer. b) Søkere uten slikt utdanning som nevnt under punkt a, kan tas opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. Det gis tilleggspoeng for følgende utdanning/praksis: 2. Tilleggsutdanning utover minstekravet for opptak av økonomisk/administrativ karakter ved universitet/høgskole. Det gis 1 poeng pr ½ år for slik utdanning, maksimalt 8 poeng. 3. Praksis innen administrativt arbeid eller som leder, herunder lederverv som krever 50% stilling eller mer. Det gis 1 poeng pr ½ år for slik praksis, maksimalt 12 poeng. Det enkelte arbeidsforhold må være av minst ½ års varighet, og arbeidet må tilsvare ½ stilling eller mer. Rangering av søkere: De søkere som får flest poeng ved å summere punkt 2-3 tas opp. Det gis ikke særskilte poeng for slik utdanning som er nevnt i pkt 1. Dersom en søker tas inn og ikke fullfører utdanning etter punkt 1a, skal tilbudet om studieplass trekkes tilbake. Det kan i særskilte tilfeller dispenseres fra denne regelen. Mål Studentene skal tilegne seg kunnskap om og utvikle analytiske ferdigheter for administrative oppgaver og prosesser og derved få økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid. Avhengig av valg av kurs skal studiet kvalifisere for organisasjonsutvikling, personalforvaltning og evt. økonomistyring særlig i offentlig forvaltning. Innhold Studiet består av emner på 15 studiepoeng. Studenten må velge fire av emnene eller tre av emnene og bachelor/prosjektoppgave. Bachelor/prosjektoppgave er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgrad. 6

7 Arbeidsrett, 15 studiepoeng (Høst) Regnskap, budsjettering og resultatstyring, 15 studiepoeng (Høst) Organisasjonsutvikling og prosjektstyring, 15 studiepoeng (Høst) Ledelse og personalansvar, 15 studiepoeng (Vår) Bachelor/prosjektoppgave, 15 studiepoeng (Vår) Valgmuligheter utover kursene ovenfor er beskrevet under emnebeskrivelser for 3. studieår. Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benytter ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig fremføring, seminarer etc. Det blir tilrettelagt for nettbruk i undervisningen. Studier i utlandet Studiet i administrasjon og ledelse har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Amerika og Australia. En oversikt over HiOs partnerskoler finnes på følgende nettsider: og Vurdering Gjelder for bachelorutdanningen og de to årsstudiene. Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. I studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsformene framgår av planen for de enkelte kurs. Ved flere kurs er det en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen at studentene har levert og fått godkjent en eller flere obligatoriske oppgaver (arbeidskrav). Som en del av opplegget for de enkelte kurs kan det bli gitt mer utfyllende informasjon om gjennomføringen av vurderinger/eksamen. Det blir brukt graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. I vurderingen av praksis blir det gitt Bestått / Ikke bestått. Eksamen skal normalt besvares på norsk. Det vises i denne sammenheng til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 25. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Bruk av ekstern sensor varierer mellom de ulike fagområdene i studiet. I juridiske fag (forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett og Arbeidsrett) benyttes ekstern sensor til sensur av alle oppgaver på ett av de tre kursene hvert år. Dermed benyttes ekstern sensur på alle de juridiske kursene i løpet av tre år. I samfunnsfagene og økonomifagene benyttes ekstern sensor til alle kurs hvert år, men den eksterne sensuren benyttes vanligvis bare til stikkprøver som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene og/eller ved tvil om eksamen skal vurderes til bestått. 7

8 Studieplaner for bachelor i administrasjon og ledelse 1. studieår og årsstudium i politikk og forvaltning Forvaltningsrett 10 studiepoeng Mål Studenten skal tilegne seg grunnleggende innsikt i og forståelse for juridisk metode. Studenten skal oppøve evnen til å se rettslige problemstillinger og drøfte og ta stilling til disse. Forvaltningsrett er rettsreglene om forvaltningsorganene og deres virksomhet. Med forvaltningsorganer menes organer for stat og kommune. Studenten skal tilegne seg innsikt i de alminnelige rettsreglene som gjelder for forvaltningsorganene. Det blir det lagt en hovedvekt på reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Det blir videre gitt en innføring i de ulovfestede prinsippene som også danner rettslige grunnlag for og begrensninger i forvaltningens kompetanse. Innhold A. Juridisk metode Rettskildeprinsippene Sentrale begreper, rettsapparatet rettssystematikk B. Forvaltningsrett Forvaltningsorganer og forvaltningsvirksomhet - Forvaltningsapparatet - Oppgaver Generelle hensyn, herunder: - Rettssikkerhet - Etisk standard Rettsgrunnlag og rettslige begrensninger - Grunnbegreper og hovedprinsipper - Kort om - legalitetsprinsippet - organisasjons- og instruksjonsmyndighet - delegasjon - forvaltningsskjønnet - vilkår Forvaltningsloven - Virkeområde, grunnbegrepet - Inhabilitet, veiledningsplikt, taushetsplikt - Forhåndsvarsel, utredningsplikt, innsynsrett - Begrunnelse og underretning 8

9 - Klage og omgjøring - Ugyldighet Offentlighetsloven Personopplysningsloven Kontroll med forvaltningen Organisering og arbeidsmåter I emnet brukes studentaktive læringsformer som oppgaveløsning, frivillige innleveringsoppgaver, muntlig fremføring, gruppearbeid og seminarer etc. I tillegg blir det i emnet holdt forelesninger. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er ukommenterte lover og forskrifter. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. I forvaltningsrett, kommunal forvaltningsrett og arbeidsrett benyttes ekstern sensor til sensur av alle oppgavene hvert tredje år, slik at det er ekstern sensur i ett av emnene hvert år. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Bernt, Jan Fridthjof, Rasmussen, Ørnulf Frihagens forvaltningsrett Bind I, kap.2. Bergen: Fagbokforlaget, 1. utgave (28 s)* Eckhoff, Torstein, Smith, Eivind: Forvaltningsrett, kap.1-6, kap og kap.32. Oslo: Universitetsforlaget 2006, 8 utgave (255 s) Lilleholt, Kåre (red) Knophs oversikt over Norges rett 1, 2, 5, , Oslo: Universitetsforlaget, Inn (55s)* Schartum, Dag W.: Lov om behandling av personopplysninger, Lov og Rett nr. 9, 2000, (23 s)* * Materialet utdeles av faglærer 9

10 Offentlig politikk og administrasjon 20 studiepoeng Formål Studentene skal erverve innsikt i og kunne reflektere omkring politiske og administrative prosesser i Norge sammenlignet med andre land, og som rammebetingelser for det norske velferdssamfunnet. De skal tilegne seg kunnskap om politiske institusjoners virkemåte både lokalt, regionalt, nasjonalt og overnasjonalt, så vel som samspillet mellom nivåene. Videre skal de kunne reflektere omkring relasjonen mellom politikk og administrasjon samt hvordan offentlige organisasjoner utfordres av og fungerer i forhold til sine omgivelser. Og de skal være i stand til å diskutere den utviklingen som finner sted og de utfordringer det norske politiske og administrative systemet står overfor. Innhold Politiske styreformer Det representative demokrati og den parlamentariske styringskjeden storting, regjering, forvaltning, borgere og valg Korporativisme og samstyring frivillige organisasjoner og næringslivet Lokaldemokrati og kommunal organisering Forholdet mellom stat og kommunesektor Åpenhet og media Det offentlige og innbyggerne som borgere, brukere og betalere Forholdet mellom politikk, administrasjon og fag Forvaltningspolitikk, reorganisering og moderniseringstiltak Utfordringer knyttet til særskilte tiltak, for eksempel fristilling, sammenslåing, resultatstyring, konkurranseutsetting, selskapsorganisering og nettverksstyring Betydningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi Korrupsjon og etiske spørsmål Utvikling og utfordringer innenfor særskilte politikkområder, for eksempel miljø, sykehus, NAV og eldreomsorg EU-institusjonene, EØS-avtalen og nasjonal politikk Innføring i samfunnsvitenskapelig metode og informasjonskompetanse Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Det forutsettes aktiv deltagelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt på dialog. Studentene skal i løpet av emnet skrive en individuelle oppgav som inngår i den avsluttende vurderingen (se Vurdering). Det blir gitt felles veiledning i tilknytning til oppgaven, og studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at dette er innlevert til fastsatt frist. Vurdering I vurderingen inngår en individuell skriftlig oppgave med selvvalgt tema og skoleeksamen. Den individuelle oppgaven må omhandle et tema som er innenfor rammene av kursbeskrivelsen, og skal være på sider (forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg). Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5. Fristen for innleveringen er i slutten av første semester (dato fastsettes som en del av eksamensplanleggingen). Innleveringsoppgaven blir vurdert sammen med en skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Det er ingen tillatte hjelpemidler på skoleeksamen. Det blir gitt separate karakterer på de to eksamensdelene som slås sammen til en samlet karakter. Den individuelle oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Begge 10

11 eksamensdelene må vurderes til bestått for å bestå emnet. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt eksamen tas i den/de delen(e) som ikke er bestått. Ved innlevering av individuell oppgave til ny/utsatt eksamen må det leveres ny besvarelse med ny problemstilling. Pensum Omkring 1800 sider. Bøker Christensen, Tom m.fl Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel s. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo Politikk og demokrati. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Hele boken. 310s. Heidar, Knut (red.) Nordic Politics. Comparative Perspectives. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1 12, 14 og 15. Ca. 240s. Jacobsen, Dag Ingvar Perspektiver på kommune-norge en innføring i kommunalkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken, 220s. Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 3. utgave.oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 1, 2, 4 (73-80), 10, Kapittel 12 ( ), 13 ( ) og 19. Ca 80s. Rommetvedt, Hilmar Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken. 120s. Artikler, bokkapitler mm. * Bogen, Hanne Konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester: Brukeren i spillet mellom bestiller og leverandør. I Konkurranseutsetting i kommunene, red., Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo. Oslo: Abstrakt Forlag. 18 sider. * Busch, Tor og Jan Ole Vanebo Bestiller-utfører-modellen: Utfordringer og problemområder. I Modernisering av offentlig sektor. Utfordringer, metoder, dilemmaer, red. Tor Busch, Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel sider. * Byrkjeflot, Haldor og Tore Grønlie Det regionale helseforetaket mellom velferdslokalisme og sentralstatlig styring. I Helse-Norge i støpeskjeen, red. Ståle Opedal og Inger Marie Stigen. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel sider. * Christensen, Tom Staten og reformenes forunderlige verden. Nytt Norsk Tidsskrift, (3): sider. * Dalland, Olav Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kapittel sider. 11

12 * Dobel, J. Patrick (2005): Public Management as Ethics. I The Oxford Handbook of Public Management, red. Ewan Ferlie, Laurence E. Lynn jr. og Christopher Pollitt. Oxford: Oxford University Press. * Fimreite, Anne Lise og Jan Erik Grindheim Offentlig forvaltning. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel sider. Fimreite, Anne Lise og Per Lægreid Byråkrati og partnerskap hånd i hånd? Om samordningsutfordringer i NAV. Rokkansenteret, Notat nr sider. Tilgjengelig for nedlastning på: * Grimen, Harald Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 11, Ca. 50 sider. * Grund, Jan Sykehusledelse og helsepolitikk. Dilemmaenes tyranni. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 4: Helse, fag, økonomi og politikk. 34 sider. * Hanssen, Gro Sandkjær og Signy Irene Vabo (2008): Styringsdilemmaer i lokaldemokratiet økte utfordringer med digitalisering? I Digitale dilemmaer, red. Eli Skogerbø og Gunn Enli. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. * Hanssen, Gro Sandkjær, Signy Irene Vabo og Inger Marie Stigen Påvirkes politikernes representasjonsfunksjon av at informasjon om befolkningen digitaliseres? Erfaringer fra norske kommuner. Kommunal Economi och Politik, 12: * Hansen, Tore Kommunal autonomi hvor stort er spillerommet? I Det kommunale laboratorium, red. Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose. Bergen: Fagbokforlaget. 25 sider. * Hjellum, Torstein Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel 1. * Hovik, Sissel og Knut Bjørn Stokke EUs rammedirektiv for vann - en utfordring for norsk vassdragsplanlegging og forvaltning, Plan, 6/2004: sider. * Jacobsen, Dag Ingvar Administrasjonens makt om forholdet mellom politikk og administrasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2 og sider. * Johnsen, Åge, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo Konkurranseutsetting i teori og praksis. I Konkurranseutsetting i kommunene, red., Åge Johnsen, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo. Oslo: Abstrakt Forlag. 30 sider. NOU 2003: 19 Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. Kapittel 2, 3 og 4. Tilgjengelig for nedlastning under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, forsøk: 15 sider. * Peters, Guy The Importance of Comparison. I Comparative Politics. Theory and Methods. New York: New York University Press. Kapittel sider. * Reitan, Marit Den nye miljøpolitikken og de etablerte institusjonene. I Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring, red., Bernt Sofus Tranøy og Øyvind Østerud. 27 sider. * Ringkjøb, Hans-Erik og Jacob Aars Lokalt folkestyre AS. I Helgøy, Ingrid og Jacob Aars: Flernivåstyring og demokrati. Bergen: Fagbokforlaget. 25 sider. 12

13 * Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo Governance på norsk: samstyring som analytisk og empirisk fenomen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24: sider. * Stamsø, Mary Ann Organisering og finansiering av velferdstjenester. I Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre, 2. utgave, red. Mary Ann Stamsø. Oslo: Gyldendal akademisk. Ca. 30 sider. * Thorsen, Dag Einar og Amund Lie Kva er nyliberalisme? I Nyliberalisme ideer og politisk virkelighet, red. Per Kristian Mydske, Dag Harald Claes og Amund Lie. Oslo: Universitetsforlaget. 18 sider. * Vabo, Signy Irene, Gro Sandkjær Hanssen og Jan Erling Klausen Demokrati og deltakelse i urbane policynettverk erfaringer fra Norge. Politica, 36 (2): sider. * Østerud, Øyvind Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 6 Statsmaktens organisering og 11 Politiske regimer. 20 sider. * Pensumbidrag merket med stjerne kopieres og selges som kopisamling i Penelope bokhandel. 13

14 Kommunal forvaltningsrett 20 studiepoeng Emnet i kommunal forvaltningsrett er en videreføring av forvaltningsrett i semesteret før, og emnene har nære forbindelseslinjer. Emnet i forvaltningsrett er således inkludert også i kommunal forvaltningsrett og studentene kan bli prøvet i begge deler til eksamen. I det følgende er det som er nytt i forhold til emnet forvaltningsrett beskrevet. Mål Emnene forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett har som mål at studentene skal utvikle evnen til selvstendig juridisk tenkning og skaffe seg kjennskap til en del hovedtrekk i gjeldende rett. Studentene skal trene seg i å finne fram til og anvende rettsregler som de vil kunne få bruk for i sitt arbeid. Hovedvekten i kommunal forvaltningsrett blir lagt på offentligrettslige temaer med utgangspunkt i kommunal sektor. Studentene skal tilegne seg og kunne anvende rettsreglene som gjelder for kommunale og fylkeskommunale organer, i første rekke basert på reglene i kommuneloven. Studentene skal også ha oversikt over innholdet i den kommunale virksomheten. Studentene skal tilegne skal kunnskaper om kommunal planlegging og miljøvern. De skal også tilegne seg kunnskaper om regler som sikrer innbyggerne sentrale rettigheter som helse- og sosialhjelp og opplæring. Studentene skal videre ha kunnskaper om regler som gir kommunene adgang til å regulere aktivitet gjennom tillatelser, forbud, påbud etc. Dessuten skal studentene tilegne seg nærmere kunnskaper om noen sentrale forvaltningsrettslige temaer som utøvelse av skjønn og reglene om ugyldighet og erstatning. Innhold Kommunenes og fylkeskommunenes kompetanse og oppgaver De politiske organene og det rettslige forholdet mellom dem Administrasjonen Delegasjon Saksbehandling i de politiske organene Den økonomiske forvaltningen Internt tilsyn og kontroll Kommunale organisasjonsformer, herunder interkommunalt arbeid Planlegging og miljøvern Rettigheter etter særlovgivningen Skjønn, tillatelser, vilkår mv. Ugyldighet og erstatning Statlig tilsyn og kontroll Organisering og arbeidsmåter Undervisningen foregår i andre semester av første studieår. I kurset brukes studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, muntlig fremføring, gruppearbeid og seminarer. I tillegg vil det bli holdt forelesninger. Fronter eller faglig nettside brukes i emnet. Studentene skal i løpet av emnet skrive en utredning som inngår i den avsluttende vurderingen. Det blir gitt felles veiledning og gruppeveiledning i tilknytning til utredningen. 14

15 Vurdering Utredning: Studentene skal individuelt eller i grupper på maksimum 3 personer skrive en utredning. Studentene velger selv tema innenfor den faglige rammen kursplanene i forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett setter. Utredningen skal være på maksimum 15 sider, forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg komme i tillegg. Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhåndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal også være som forhåndsinnstilt i Word. Innlevering i slutten av annet semester. Fristen fastsettes som en del av eksamensplanleggingen. Utredningen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Skriftlig skoleeksamen: Skoleeksamen er på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er Norges lover og andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter eller ubearbeidede utskrifter av det samme fra Lovdata. Skoleeksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det gis separate karakterer i de to eksamensdelene som slås sammen. Ny eller utsatt eksamen tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Ny utredning må være basert på nytt tema, eller på ny vinkling av tema i forhold til tidligere sensurert utredning. Den tidligere sensurerte utredningen skal i begge situasjoner vedlegges ny utredning. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Om bruk av ekstern sensor i juridiske fag, se under vurdering i den generelle delen av studieplanen. Pensum Frydenberg, Bernt Kommunalrett, Kommuneforlaget, Oslo, hele boken med unntak av kapittel 7-9, 240 sider. Bernt, Jan Fridthjof, Overå, Oddvar og Hove, Harald Kommunalrett, Tano, Oslo, kapittel I og II, ca 90 sider. *) Bugge, Hans Chr. 2009, Lærebok i miljøforvaltningsrett, Universitetsforlaget, Oslo, kap.1, 5 pkt. 5.7 og 5.8., kap.6 og kap.8, ca 100 sider Eckhoff, Torstein og Smith, Eivind Forvaltningsrett, kap. 25, Universitetsforlaget, Oslo, 10 sider Engelsrud, Gerd, Etikk i kommunesektoren (notat), HiO, Oslo, 16 sider*) Graver, Hans Petter Alminnelig forvaltningsrett kap.31, Universitetsforlaget, 22 sider *) Grongstad, Lars Jus i skolehverdagen. Universitetsforlaget, Oslo, kap.4-18, kap.20 og 21, ca 75 sider Jahren, Gunnar Byggesaksreglene(notat), HiO, Oslo, 20 sider **) Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak Velferdsrett I, Gyldendal Akademisk, Oslo, kapittel 4 og 9, 69 sider. *) Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak m.fl Velferdsrett II, Gyldendal Akademisk, Oslo, kapittel 3 punkt , og 3.7 med unntak av punkt 3.7.3, 25 sider. *) 15

16 Kjønstad, Asbjørn Rett til helsehjelp, i Jussens Venner nr. 3-4, Gyldendal Akademisk, Oslo punkt 1 og 3, 15 sider. Kan lastes ned via Idun som dere finner under Læringssenteret. Sletnes, Ingun Tiltak i barnevernet (notat), HiO, Oslo, ca. 30 sider.**) Rundskriv H-03/07 Nytt kapitel 10 A i kommuneloven - statlig tilsyn med kommunesektoren, 10 sider. Finnes på Kommunal- og regionaldepartementets nettsider og kan lastes ned derfra. Rundskriv H- 02/07 Rundskriv om iverksetting av endringer i kommuneloven, 15 sider. Finnes på Kommunal- og regionaldepartementets nettsider og kan lastes ned derfra. Til sammen ca 740 sider I tillegg kommer pensum i emnet forvaltningsrett. Pensum merket med *) samles i kompendium Kommunal forvaltningsrett som blir solgt i Penelope bokhandel. Pensum merket med **) utdeles av faglærer. 16

17 Organisasjon og ledelse 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg generell organisasjonsteori og kunnskap om organisasjoners virkemåte, samt kritisk sans når det gjelder organisering som styringsvirkemiddel. De skal kunne reflektere rundt ledelsens rolle i en organisasjon, spesielt når det gjelder forutsetningene for bruk av ulike typer av styringsvirkemidler og effekter av disse. Studentene skal dessuten kunne diskutere det særegne ved organisering og ledelse i offentlig sektor. Innhold Begrepsavklaring: organisasjon, ledelse, administrasjon og styring Kjennetegn ved offentlige organisasjoner Struktur og omgivelser Mål og verdier Beslutningsprosesser Omstilling og endring Ledelse og læring Kultur, mangfold og etikk Styringsvirkemidler og effekter Personaladministrasjon Personalansvar Organisering og arbeidsmåter Emnet gjennomføres som forelesninger, gruppearbeid og seminarer. I seminarene legges det vekt på dialog mellom seminarledere og deltakere og deltakerne imellom. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av kurset, i grupper på 3 personer, gi en presentasjon innen et angitt tema. Godkjent presentasjon er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 5 timer. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum Til sammen 855 sider. Bøker Baldersheim, Harald og Lawrence E. Rose (red.) Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2, 6, 7, 9, s. Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul G. Roness og Kjell Arne Røvik Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken, 200s. 17

18 Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. Hele boken, 420s. Artikler, bokkapitler mm. Amble, Nina Leder og kvinne: hva handler det om? Nytt om kvinneforskning, 17 (1): s. Egeberg, Morten How Bureaucratic Structure Matters: An Organizational Perspective. I Peters, B. Guy og Jon Pierre (red.): Handbook of Public Administration. London: Sage Publications. 11s. Grimsø, Rigmor Personaladministrasjon: teori og praksis. Oslo: Gyldendal. Kapittel 7 og 8, 40s. Anbefalt litteratur Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik Hvordan organisasjoner fungerer. Arbeidsbok og casesamling. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. 18

19 Forkurs i matematikk (gjelder ikke årsstudiet i politikk og forvaltning) Kurset har ikke studiepoeng Mål Formålet med kurset er å gi nødvendige forkunnskaper i matematikk for økonomi- og metodefag, herunder å oppøve evnen til logisk tenking og kritisk vurdering. Innhold Forkurset inneholder dels elementær algebra, dels sentrale emner innenfor matematisk analyse med særlig relevans for økonomi: regneregler for reelle tall, brøkregning, faktorisering røtter og potenser likninger, ulikheter, intervall, polynom geometriske og aritmetiske rekker, finansmatematikk litt mengdelære, tallverdi, irrasjonelle likninger koordinatsystem, rette linjer, sirkler, likningssystem polynomfunksjoner, enkle rasjonelle funksjoner og asymptoter derivasjon, annenderivert og drøfting av kurve i en variabel funksjoner av to variable, partiell derivasjon nivåkurver annenderiverttesten for lokale ekstrempunkt i to variabler optimering: innsettingsmetoden og Lagranges metode Organisering og arbeidsmåter Kurset er på ca. 75 timer (ca 50 timer med faglærer, og ca 25 timer med studentassistent) forelesning og oppgavegjennomgang. Kurset blir gjennomført i begynnelsen av 1. semester og i begynnelsen av 2. semester. Det legges stor vekt på løsning av oppgaver, og undervisningen er basert på at studentene arbeider med oppgaver så lenge kurset varer. Vurdering Det blir avholdt en obligatorisk prøve i forkurs på 4 timer tidlig i 2. semester. Bestått forkursprøve er en forutsetning for å gå opp til eksamen i samfunnsøkonomi og økonomistyring i offentlig sektor. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Dersom prøven får Ikke bestått, blir besvarelsen sendt til ekstern sensor for ny vurdering. Ny/utsatt prøve i forkurs har samme utforming som ordinær prøve, og blir holdt ved slutten av høstsemesteret. Disse hjelpemidlene er tillatt ved prøven: -kalkulator -samling av formler som er godtatt for bruk i den videregående skolen og pensumlitteraturen. Pensum Bjørnestad, H./Olsson, U.H/Søyland, S./Tolcsiner, F. Siste utgave. Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget Utvalgte kap. Einarsen, Bjørn: Førstehjelpsskrin i matematikk, del 1 og 2 (deles ut) 19

20 2. studieår (med forbehold om endringer) Prosjekt- og teamledelse 10 studiepoeng Mål Kurset har som mål at studentene skal tilegne seg kunnskap og forståelse for bruk av alternative og midlertidige organisasjonsformer som prosjekt og team for å løse særskilte oppgaver, særlig i offentlig forvaltning. Studentene skal utvikle forståelse for typiske utfordringer forbundet med prosjektledelse og teamledelse. De skal oppøve innsikt i relevante teknikker og problemløsningsmetoder. Innhold Hva er et prosjekt? Hva er et team? Når er prosjektorganisering og teamorganisering hensiktsmessig? Hvordan organiseres et prosjekt? Hvilke utfordringer er det forbundet med prosjektlederollen og teamlederrollen? Prosjektverktøy Oppfølging og styring av prosjekter Sammensetting av team og prosjekter homogenitet versus heterogenitet Teamutvikling Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer/problemstillinger for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngår som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene får tilbakemelding på problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister. Arbeidskrav Alle studentene skal i løpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i løpet av kurset er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal gjennom semesteret levere en individuell skriftlig oppgave på 3-4 sider. Studenten skal undertegne en erklæring om sin individuelle oppgave. Erklæringen skal ikke legges i mappen, men leveres til Informasjonssenteret. Studentene skal også levere en gruppeoppgave på 5-6 sider. Minimum gruppestørrelse er 3 og maksimum er 5 personer. Oppgavene leveres i mappe som er tilgjengelig i Informasjonssenteret ved innlevering. Ved avslutningen av kurset vurderes de skriftlige arbeidene sammen med en skriftlig skoleprøve uten hjelpemidler på 3 timer. De skriftlige oppgavene i mappen vurderes samlet og teller 60% og skoleprøven 40% av sammenlagt karakter. Det gis separate karakterer som slås sammen. Det benyttes graderte karakterer. Begge eksamensdelene må være vurdert til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Ved innlevering av individuell oppgave til ny/utsatt eksamen må det leveres ny besvarelse med ny problemstilling. 20

21 Pensum Frame, Davidson J Managing projects in organizations: how to make the best use of time, techniques and people. San Francisco, Calif: Jossey-Bass. Part 1, 2 og 3. (221 sider) Martinsen, Øyvind Lund Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kapittel 14. (25 sider) Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tor Kjeldsen og Erik Røine Prosjektarbeid: Utviklings- Og Endringskompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. (352 sider) Supplerende engelske artikler og nettressurser kommer i tillegg, ca. 90 sider 21

22 Regnskap, budsjettering og resultatstyring 10 studiepoeng Mål Formålet med emnet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i offentlig budsjettering og regnskap, og kunnskaper om og ferdigheter i offentlige økonomistyringsprosesser og -modeller. Hovedvekten i emnet er på de kommunale og statlige budsjett- og regnskapsreglene, og mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Emnet tar også for seg internasjonal utvikling i offentlig regnskap, og endring og tilpasning av offentlige regnskaps- og økonomistyringssystemer. Emnet skal sammen med andre økonomifag gi studentene et grunnlag for å utføre oppgaver innen økonomiforvaltning i stillinger som økonomikonsulent, økonomisjef og controller. Emnet forutsetter at studentene har grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i regnskapsføring (bokføring). Bachelorstudenter får nødvendig innføring i regnskap i emnet Økonomistyring. Innhold Kommunebudsjettet og kommuneregnskap Hovedemner i denne delen er: Plan- og økonomisystemet i kommunene Kommunale budsjett- og regnskapsprinsipper Budsjettering i kommuner og det kommunale inntektssystemet Kontosystem og transaksjonsregistrering i kommuner Regnskapsavslutning og regnskapsrapportering i kommuner Finansiell analyse av kommunale regnskaper og budsjetter Statsbudsjettet og statsregnskap Hovedemner i denne delen er: Plan- og økonomisystemet i staten Statlige budsjett- og regnskapsprinsipper Budsjettering i staten Kontosystem og transaksjonsregistrering i staten Regnskapsrapportering og årsavslutning i staten Mål- og resultatstyring i offentlig sektor Hovedemner i denne delen er: Produktivitets- og effektivitetsanalyser Strategiske planleggingsmodeller, spesielt målstyring og balansert målstyring Resultatmåling og resultatvurdering av offentlige tjenester, spesielt sammenlignbare datametoden, kommune stat rapportering (KOSTRA), statlig ressursbruk og resultater (STATRES) og forvaltningsrevisjon Intern kontroll og risikostyring i offentlig virksomhet Organisering og arbeidsmåter Kurset blir holdt i høstsemesteret. Undervisningen veksler mellom forelesninger, og løsning og gjennomgang av oppgaver. Studentene skal levere en obligatorisk gruppeoppgave med presentasjon i kurset. Gruppen kan ha maksimalt 6 medlemmer. Studentene får faglig tilbakemelding på oppgaven og presentasjonen 22

23 forutsatt at oppgaven er levert til fastsatt frist. Den obligatoriske gruppeoppgaven må være godkjent for å gå opp til eksamen. Vurdering Det holdes skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca 20 %), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen: Kalkulator. Pensum Ca. 600 sider (med forbehold om mindre endringer). Engelsåstrø, Gunnar (2007). Innføring i kommunalt regnskap. Oslo: Universitetsforlaget. (176 sider.) Finansdepartementet (2006). Veileder i statlig budsjettarbeid. Oslo: Finansdepartementet. (155 sider.) Jacobsen, Dag Ingvar, Åge Johnsen og Karl Robertsen (1995). Resultatvurdering i offentlig sektor. Oslo: Kommuneforlaget. Kapittel 2, 3, 5 og 9. (82 sider.) Johnsen, Åge (2007). Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked. Bergen: fagbokforlaget. Kapittel 1, 2, 4 og 5. (142 sider.) *Klepsvik, Knut (2005). Utprøving av periodiseringsprinsippet i staten. Revisjon og Regnskap, (2): (4 sider.) *Mauland, Helge og Ailin Aastvedt (2005). Kommuneregnskapet behov for endringer? Revisjon og Regnskap, (3): (7 sider). *Mauland, Helge og Ailin Aastvedt (2006). Hva bør styre periodiseringen i kommunene? Revisjon og Regnskap, (8): (9 sider.) *Monsen, Norvald (2008). Økonomistyring og regnskap i offentlige organisasjoner. Magma Tidsskrift for økonomi og ledelse, 11(6): (14 sider.) *Røiseland, Asbjørn (2007). Kommunal budsjettering. Stat og Styring, 17(4): (6 sider.) *Smestad, Elisabeth Gylder, Morten Wike og Magnus Digernes (2007). Intern revisjon som virkemiddel for å ivareta departementenes kontrollansvar. Magma Tidsskrift for økonomi og ledelse, 10(4): (6 sider.) *Pensum merket med stjerne samles i en artikkelsamling, og blir tilgjengelig for kjøp hos Penelope. 23

24 Økonomistyring i offentlig sektor (Innføring foretaksøkonomi, internregnskap og investering/finansiering) 15 studiepoeng Mål Formålet med emnet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i eksternregnskap, internregnskap, budsjettering, investering, finansiering og likviditetsstyring og i analysemetoder som kostnadskalkyler og resultatmåling. Emnet skal sammen med andre økonomifag gi et kvalifiserende grunnlag for å utføre oppgaver innen rasjonell økonomiforvaltning i stillinger som økonomikonsulent, økonomisjef og controller. Emnet skal også gi ferdigheter i bruk av regneark- og presentasjonsverktøy. Innhold Innføring i regnskap Innføring i kostnader, inntekter og optimering Produktvalg Budsjettering og likviditetsstyring Nullpunktsanalyse og regnskapsanalyse Kostnadskalkyler og kalkulasjon Internregnskap, normalkalkulasjon, standardkalkulasjon og ABC-analyser Investeringsanalyse, kapitalbehovsberegning og finansiering Nåverdi, internrente, annuitet og tilbakebetalingstid Effektiv rente Kontantstrømmer før og etter skatt Nominelle og reelle kontantstrømmer Investeringsanalyse under usikkerhet Regneark/Excel Presentasjonsverktøy/Powerpoint Organisering og arbeidsmåter Emnet blir holdt i høstsemesteret og første del av vårsemesteret. I undervisningen legges det stor vekt på gjennomgang av cases og oppgaver. Frivillig gruppearbeid som studentene organiserer selv, kommer i tillegg. Det blir gitt undervisning i bruk av regnearkverktøyet EXCEL og presentasjonsverktøyet Powerpoint på datarom. Arbeidskrav Studentene skal levere tre individuelle obligatoriske oppgaver i økonomistyring der deler av oppgaven forutsetter bruk av regneark/excel. Oppgavene utgjør basis for faglige tilbakemeldinger til studentene underveis i kurset. Forkursprøve i matematikk må være bestått for å framstille seg til eksamen. Alle tre individuelle obligatoriske oppgaver må være godkjente for å gå opp til eksamen. Vurdering Det blir avholdt en skriftlig skoleeksamen på 5 timer i vårsemesteret før praksisperioden. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Intern og ekstern sensor vurderer alle besvarelser. Ny/utsatt prøve gjennomføres som ordinær eksamen. Tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen: Kalkulator, alle fagbøker samt egne notater. 24

25 Pensum (med forbehold om mindre endringer) Bok i innføring regnskap (ikke fastsatt) Boye, Knut Kostnads- og inntektsanalyse. Kap. 2,3,5,6,7,9,10,12,15 og 16 eller Boye, Knut Kostnads- og inntektsanalyse. Kap. 2,3,4,5,6,7,13 og 14. Boye, Knut og Koekebakker, Steen: Finansielle Emner Kap.2,3,4,5,6,7,8,9 og 10 eller Boye, Knut: Finansielle Emner Kap.2,3,4,5,6,7,8,9 og 10 eller Boye, Knut: Finansielle Emner Kap. 1-9 unntatt 8.3.4, 8.3.5, 8.4.3, 9.2.2, 9.2.3, 9.2.4,9.3.4, 9.3.5, 9.3.6, 9.3.7, 9.4, 9.5, 9.6, 9.7. Einarsen, Bjørn. Sept Kommentarer og stoff til økonomistyring i offentlig sektor 25

26 Samfunnsøkonomi 15 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg samfunnsøkonomisk allmennkunnskap. De skal opparbeide seg en breddekompetanse som omfatter grunnleggende kunnskap om økonomisk teori, utviklingstrekk i samfunnets økonomi og utforming av økonomisk politikk, samt anvendt samfunnsøkonomisk analyse innenfor noen utvalgte saksområder. Innhold Grunnleggende om samfunnsøkonomisk metode og økonomiske problemstillinger, prinsipper og sammenhenger Historisk perspektiv på samfunnsøkonomi (vitenskapen) og på samfunnets økonomi Produksjon, forbruk og fordeling av økonomiske goder Markedsøkonomi og offentlig økonomi Konjunkturer og økonomisk vekst Økonomisk politikk Anvendelse av samfunnsøkonomisk analyse Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger og øvinger (gjennomgang av øvingsoppgaver). Vurdering Det er skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Forkursprøven i matematikk må være bestått, for å framstille seg til eksamen. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Intern og ekstern sensor benyttes for alle besvarelser. Kalkulator uten minne kan medbringes; for øvrig er ingen hjelpemidler tillatt. Pensum Pensumlitteraturen er under utredning. Siden kurset første gang vil gå høst 2010/vår 2011, vil endelig pensumlitteratur fastsettes først vinteren Øvingsoppgaver som gjennomgås i kurset samt eventuelle avisartikler, statistiske oversikter eller mininotater fra foreleser som deles ut (legges ut på fronter), vil være en del av pensum. 26

27 Praksis 10 studiepoeng Mål Praksisperioden har som formål at studentene skal tilegne seg en dypere forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis. Videre skal de skaffe seg oversikt over organisatorisk oppbygging, ledelse og styringsorganer på praksisstedet. Studentene skal også tilegne seg nærmere kunnskaper om hvorledes organisasjonen fungerer. Et viktig siktemål med praksisperioden er i tillegg å gi studentene nyttige impulser for 3. studieår. Organisering og arbeidsmåter Praksisperioden på 9 uker er lagt til siste halvdel av vårsemesteret i 2. studieår. Den er obligatorisk. Praksisstedet skal være faglig relevant for utdanningen, fortrinnsvis i offentlig sektor. Studenten skal i denne perioden få muligheter til å prøve sine teoretiske kunnskaper ved å utføre administrativt arbeid som er relevant for studiet. Praksisperioden er en integrert del av studiet i administrasjon og ledelse, og praksisstudenten blir også i praksisperioden regnet som ordinær student. Studenten er likevel forpliktet til å rette seg etter de vanlige reglene som gjelder for ansatte på vedkommende praksissted. Vurdering For å få godkjent praksisperioden må studenten tilfredsstille kravene til nærvær på praksisstedet, og levere praksisevalueringsrapport. Karakteren bestått /ikke bestått blir benyttet ved vurderingen av praksisperioden. Dersom studenten er fraværende i mer enn til sammen 7 dager, må fraværet tas igjen, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lengre. Studieleder kan i helt spesielle tilfeller gi dispensasjon fra dette kravet. Vi viser for øvrig til retningslinjene for praksisperioden under Utfyllende bestemmelser. 27

28 3. studieår (med forbehold om endringer) Samfunnsvitenskapelige metode 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg basiskunnskaper i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode. De skal få en forståelse for ulike kunnskapsformer og vitenskapsteoretiske tradisjoner. Videre skal de erverve innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige undersøkelser gjennomføres (forskningsdesign) fra tema, problemstilling, innsamling av data, analyse og tolkning av data slik at de kan gjennomføre enkle undersøkelser. Studentene skal også få et grunnlag for å kunne vurdere kvaliteten på samfunnsvitenskapelige undersøkelser. Innhold Grunnleggende vitenskapsteori, vitenskapsteoretiske tradisjoner Sentrale begreper i samfunnsvitenskapelig metode Arbeid med forskningsspørsmål Forskningsetiske retningslinjer og juridisk ansvar Innsamling og analyse av henholdsvis kvalitative og kvantitative data Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder Å skrive faglige tekster Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner, seminarundervisning på datarom, oppgaveløsning og gruppearbeid. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av emnet levere to skriftlige besvarelser i forbindelse med dataøvelsene. De skriftlige arbeidene må være godkjente før man kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Vurdering Det holdes individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca 25% av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Det er ingen tillatte hjelpemidler til eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Pensum Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. 300 sider. 28