PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON HØYLANDET KOMMUNE

Transkript

1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON HØYLANDET KOMMUNE Mai 2016

2 FORORD Kontrollutvalget har ansvar for å påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurdering, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter 1. Dette dokumentet viser hovedresultater fra en overordnet analyse av Høylandet kommunes virksomhet, og inneholder forslag til plan for forvaltningsrevisjon med prosjekter i uprioritert rekkefølge. Dokumentet er utarbeidet med utgangspunkt i bestilling fra Kontrollutvalget i Høylandet kommune. Namsos/Stjørdal, Unni Romstad Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Marit Ingunn Holmvik Forvaltningsrevisor 1 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 9 og 10 Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Formål med forvaltningsrevisjon Planlegging av forvaltningsrevisjon Om overordnet analyse Hvordan analysen er gjennomført datainnsamling Vurdering av risiko og vesentlighet SWOT-analyse Resultater fra overordnet analyse Innledning Administrasjon og støttetjenester Analyse Oppvekst og kultur Analyse Helse- og omsorg Analyse Utvikling Analyse Oppsummering: Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 2

4 1. INNLEDNING Kontrollutvalget skal, i henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 9, påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Ifølge forskriftens 10, skal det minst én gang i løpet av valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeides en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen, som skal vedtas av kommunestyret, skal være bygget på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Analysen har som siktemål å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon innen de ulike sektorene/områdene i kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Dette dokumentet viser hovedresultater fra en overordnet analyse av Høylandet kommunes virksomhet, og inneholder forslag til plan for forvaltningsrevisjon med prosjekter i uprioritert rekkefølge. Kontrollutvalget skal foreta en prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekter før saken legges fram for behandling i kommunestyret. Kommunestyret kan delegere til kontrollutvalget å gjennomføre endringer i planen i løpet av planperioden. Listen over forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter inneholder flere prosjekter enn hva som normalt vil kunne gjennomføres i løpet av 4-årsperioden. Basert på erfaringstall fra tidligere år varierer det hvor mange rapporter Høylandet kommune får i valgperioden, antallet avhenger av de enkelte prosjektenes omfang. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i selskaper hvor kommunen har eierinteresser blir ikke omtalt i dette dokumentet, men omtales i en egen plan for selskapskontroll. 2. FORMÅL MED FORVALTNINGSREVISJON I følge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner ( 7) innebærer forvaltningsrevisjon å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 3

5 e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Forvaltningsrevisjon blir satt i gang for å redusere risiko for avvik, peke på utfordringer og eventuelt gi forslag til forbedringer på utvalgte områder. Identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter ut fra overordnede risiko- og vesentlighetsanalyser er viktig slik at ressursene settes inn på de riktige områdene, og kommunen får prosjekter som har god nytteverdi. På den måten kan forvaltningsrevisjon gi effekter i form av organisasjonsmessig læring og utvikling i kommunen. 3. PLANLEGGING AV FORVALTNINGSREVISJON 3.1 Om overordnet analyse Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av kommunens virksomhet, ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Selve begrepet overordnet analyse indikerer at analysen tar utgangpunkt i kommunens virksomhet på et overordnet plan. Hensikten er å identifisere områder der det er risiko for vesentlige avvik når det gjelder måloppnåelse, produktivitet, økonomi og regelverk. Eksempler på risiki kan være: Risiko for at kvaliteten på en tjeneste ikke er god nok Risiko for at kommunen på et område ikke tilfredsstiller lovpålagte krav Risiko for at ressursene ikke utnyttes godt Risiko for at kommunen ikke oppfyller mål fastsatt av kommunestyret Risiko for at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende Risiko knyttet til kommunens omdømme 3.2 Hvordan analysen er gjennomført datainnsamling For å få informasjon om risikoområder i kommunen er den overordnede analysen basert på flere ulike hovedkilder til informasjon: Sentrale kommunale dokumenter (økonomiplan, budsjett, årsmeldinger, saker til kommunestyret) er gjennomgått. Vi har analysert kommunens nøkkeltall i KOSTRA-databasen og sammenliknet disse med nøkkeltall for andre kommuner, samt utvikling over tid. Vesentlige avvik i forhold til sammenliknbare kommuner eller store Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 4

6 svingninger over tid, er faktorer vi tar hensyn til når vi anbefaler områder for nærmere revisjon. Vi har gjennomført samtale med rådmannen om hvilke utfordringer og mulige risiki kommunens virksomhet står overfor. Samtidig er rådmannen gitt anledning til å komme med innspill til konkrete prosjekt. Informasjon fra andre tilsynsmyndigheter (fylkesmannen). Både det avtroppende og det nyvalgte kontrollutvalget er bedt om å komme med innspill til prosjekt/områder vi bør se nærmere på. Erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon ligger til grunn for våre vurderinger om hvilke prosjekt som bør gjennomføres fremover. 3.3 Vurdering av risiko og vesentlighet SWOT-analyse En risikovurdering er sammensatt av to elementer: Vurdering av konsekvens dersom risikofaktoren inntreffer Vurdering av sannsynlighet for at risikofaktoren inntreffer I risikovurderingen tas det hensyn til eventuelle tiltak som kommunens ledelse har satt i verk for å redusere muligheten for at risikofaktorene skal inntreffe, og redusere virkningene dersom risikofaktoren likevel slår til. Dersom vi vurderer risikoen innen et gitt område til å være høy, samtidig som vi vet at ledelsen ikke har iverksatt tiltak for å redusere risiko, og at det vil få stor negativ betydning dersom situasjonen blir en realitet, er det grunn til å vurdere området som vesentlig. Vesentlighet, det vil si hva som har størst (negativ) betydning kan vurderes ut fra ulike perspektiver, og vesentlighetsgraden avhenger av hvilket perspektiv en ser situasjonen ut fra, herunder: Økonomisk perspektiv Politisk perspektiv Brukerperspektiv Medarbeiderperspektiv Samfunns- og miljøperspektiv En måte å foreta en slik risiko- og vesentlighetsanalyse på, er ved hjelp av en SWOT-analyse. Siktemålet med en SWOT-analyse er å få en oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i en organisasjon. De fire bokstavene SWOT står for forbokstavene i de engelske ordene Strengths (sterke sider), Weaknessess (svake Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 5

7 sider), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). En slik analyse kan brukes for å kartlegge og analysere kommunens stilling og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring 2. I en SWOT-analyse grupperes nøkkelinformasjon i to hovedkategorier interne faktorer og eksterne faktorer. De interne faktorene omfatter kommunens sterke og svake sider. De sterke sidene representerer kommunens positive egenskaper, det som kommunen er god til og som gir trygghet internt i organisasjonen i forhold til måloppnåelse. Svakheter er det som den kommunale organisasjonen mangler eller utfører dårlig i forhold til oppfylling av mål. De eksterne faktorene omfatter eksterne muligheter og trusler. Eksterne muligheter er muligheter som ligger i omgivelsene og som kommunen kan velge å utnytte. Eksterne trusler er trusler og hindringer som kan motarbeide kommunens forsøk på å utnytte foreliggende muligheter. I et forvaltningsrevisjonsperspektiv er det naturlig å fokusere på kommunens svake sider for å vurdere på hvilke områder det kan være aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Figur 1. SWOT-analyse Det er i vurderingene også tatt hensyn til at det er ønskelig med en viss fordeling mellom ulike områder av kommunens virksomhet og at man prioriterer noen områder der det har vært gjennomført lite forvaltningsrevisjon i tidligere år. Videre er det tatt 2 NKRF: Veileder i gjennomføring av overordnet analyse (2010). Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 6

8 hensyn til hvorvidt forvaltningsrevisjon anses å være et godt virkemiddel til å forbedre kvaliteten på området. 4. RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE Dette kapittelet beskriver sentrale utfordringer, utviklingstrekk og mulige risikoområder innen de ulike tjenesteområdene i kommunen, samt enkelte forhold som går på tvers av tjenesteområder. 4.1 Innledning Høylandet er en liten og oversiktlig kommune og har per innbyggere. Over halvparten av kommunens befolkning bor i og rundt administrasjonssenteret Høylandet. Høylandet inngår i interkommunalt samarbeid gjennom Indre Namdal Regionråd, og deltar også i faglig samarbeid med andre kommuner i Namdalen. Prioritering i % av netto driftsutgifter 2014 Sosialtjenesten 2 % Barnevern 2 % Annet 5 % Administrasjon og styring 13 % Helse og omsorg 42 % Barnehage 12 % Grunnskole 24 % Kilde: KOSTRA Kommunehelse 0 % 4.2 Administrasjon og støttetjenester Kommunen har en lederstruktur med rådmann, 3 kommunalsjefer, økonomisjef og assisterende rådmann/ personalsjef. Høylandet kommune har stram økonomi og kommunen betegnes som en lavinntektskommune. Høylandet kommune er IA-bedrift. Sykefraværet 1. kvartal 2015 lå på 9,4 %, 2.kvartal på 7,3, 3.kvartal 6,7 % og 4.kvartal på 9,0. Dette gir et totalt sykefravær på Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 7

9 8,1% (totalt 91,9% nærvær). Dette er høyere enn kommunens målsetting på 95 % nærvær. Sykefraværet har økt de siste årene. Økonomisjef og enhetsledere har fokus på resultat og effektivitet. De er opptatt av gode rutiner for økonomistyring og det å ha etiske retningslinjer som fungerer i den daglige drift Analyse Revisor vurderer at området økonomistyring er ivaretatt gjennom internkontroll og regnskapsrevisjon. Høylandet kommune har satt fokus på nærvær, men opplever likevel at man ikke når målsettingen som er vedtatt. Lav nærværsandel vil alltid representere en betydelig kostnad for virksomheten, og det kan derfor være en mulig risiko. En mulig årsak til lavere nærværsprosent kan være at ansatte opplever høyt arbeidspress. En annen faktor kan være at de tiltakene som blir iverksatt ikke gir ønsket effekt. En mulig innfallsvinkel for et forvaltningsrevisjonsprosjekt vil kunne være å måle effekter av de tiltak som er iverksatt for å øke nærværet. En annen innfallsvinkel kan være å se på hva som forklarer at man ikke oppnår de målene man har satt seg når det gjelder nærvær. Revisor ser ikke at sykefraværsandelen skiller seg ut fra normalkommunen, men det kan være at det er enkelte enheter som burde undersøkes nærmere. I et slikt prosjekt vil det være mulig å gjøre sammenligninger mellom to eller flere enheter. 4.3 Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur består av fagområdene: Skole Barnehage SFO Kuturskole Blibliotek Ungdomsarbeid Kultur Barnevern og PPT er felles for de seks kommunene i IN. Grong er vertskommune. Nedgang i fødselstallene de siste årene har ført til nedgang i barnetallet i barnehagen. Etter flere år med økende elevtall på skolen, ser det ut som det blir en liten nedgang fra høsten Grunnskole Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 8

10 Høylandet er kjent for sine gode skoleresultater. Skolens kvalitet gir kommunen et godt omdømme utad. Resultatene fra elevundersøkelsen og ungdata viser at det er lite mobbing, og at elevene trives på skolen. Tilpasset undervisning er vektlagt og skolen har sammenlignet med andre kommuner lavt nivå av spesialundervisning og har hatt det i mange år. Prioritering av skole sammensetning av netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Høylan det 2013 Høylan det 2014 Høylan det 2015 Flatang er 2013 Kilde :KOSTRA (foreløpige tall for 2015)/Ressursportal.no 0 Flatang er 2014 Flatang er 2015 Kostra-tallene viser at Høylandet har lavere netto driftsutgifter til skole enn kommuner det er naturlig å sammenligne med. Kostrag ruppe Barnehage Kommunen har nedgang i antall barn, det er redusert bemanning over år som følge av dette, samtidig med økning av større passer per barn. Full barnehagedekning ved hjelp av fleksible løsninger. Landet uten Oslo Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 9

11 Alle avdelingene har fagledere med førskoleutdanning. I barnehagen har de som ønsket det kunne ta fagbrevet i barne- og ungdom. Det har resultert i at barnehagen har fått mange med fagbrev. Pr , 7 har 11 assistenter fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Selv om det ikke er noe lovkrav om å lage individuelle opplæringsplaner for barn som trenger ekstra behov, har kommunen valgt å ha fokus på å lage gode individuelle opplæringsplaner (IOP) i samarbeid med heimen. Dette for å kunne si noe om det pedagogiske opplegget fungerer for barnet, og for å sikre kvaliteten på arbeidet. PPT utarbeider en sakkyndig vurdering, og på bakgrunn av den lager barnehagen IOP. SFO Det er nedgang i antall barn som benytter seg av SFO-tilbudet. Romsituasjonen er ikke tilfredsstillende. PPT er felles for de seks kommunene i IN. Grong er vertskommune. Det er foretatt en oppbemanning av PPT i Totalt er det nå 525 % stilling inkl fagleder, merkantil 50 % og avdelingsleder 25%. Logopedtjeneste kjøpes fra Namdal Rehabilitering ( 50 %.) PPT er pr utgangen av 2015 fullt bemannet og rustet til å håndtere både enkeltsaker og systemrettet arbeid. Skole og barnehage har faste kontaktpersoner og møter med PPT. Barnevern Høylandet kommune er med i Indre Namdal barneverntjeneste som ble etablert i 2006 og omfatter kommunene Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa. Hovedkontoret ligger i Grong. Etter noen år med vakanser har tjenesten bedre bemanning, og har klart å redusere fristoversittelser for meldinger og undersøkelser. Det er en utfordring for barnevernstjenesten å holde lovkrav vedrørende tilsynsordning. Dette vil barneverntjenesten se på våren For Høylandet kommune sin del var det i desember saker som følges opp. Høylandet kommune har lavere kostnader til barnevern enn sammenligningskommunene, men utviklingen fra 2014 til 2015 viser at tiltakene per barn koster mer enn før Analyse Høylandet kommune har gjennomgående en helhetlig tankegang i forhold til planverk helhetlig oppvekstplan er et eksempel på dette. Revisor mener at det ikke er forhold ved barnehagene eller skolen som krever oppfølging av kontrollutvalget. Revisor er kjent med at kontrollutvalget har ytret ønsker om et prosjekt innenfor oppvekst og skole. Det kan være aktuelt med et forvaltningsprosjekt i PPT, gjerne i samarbeid med flere kommuner i samme PPT-ordning. Mulig innfallsvinkler for et slikt prosjekt vil kunne være samhandlingen mellom skole og PPT, herunder hvilket arbeid skolen gjør i forkant av henvisning til PPT og hvordan PPT sine anbefalinger hva gjelder den enkelte elev følges opp av kommunen. En innfallsvinkel vil også Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 10

12 kunne være det systemrettede arbeidet PPT skal gjøre og samarbeidet omkring tidlig innsats. Når det gjelder barneverntjenesten, der Grong er vertskommune, er det ikke spesielle forhold som peker seg ut. Dersom andre kommuner vedtar å se nærmere på denne tjenesten, kan det likevel være aktuelt å be om at forhold knyttet til Høylandet også belyses. 4.4 Helse- og omsorg Fra 1. januar 2015 ble familie- og omsorgsenhetene slått sammen til en enhet Helse og omsorgsenheten, med fem avdelinger (NAV, familie/forebygging, legekontor, sykehjem/hjemmesykepleie, miljøarbeidertjenesten). Det ble ansatt ny kommunalsjef for helse- og omsorgsenheten og avdelingslederstillingene for sykeheimen og hjemmetjenesten ble planlagt slått sammen til en stilling. Denne sammenslåingen står på vent da kommunen ikke har lyktes å få tilsatt noen i stillingen. Legetjenesten i kommunen har bedret seg det siste året i og med ansettelser av to nye leger som har vært i virksomhet store deler av Kommunen har i 2015/16 tatt i mot flyktninger for første gang, og i budsjettet for 2016 sier rådmannen at dette kan medføre behov for styrking av noen tjenesteområder som for eksempel kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten. Kommunen er, i samarbeid med Grong kommune, i gang med et prosjekt om Hverdagsrehabilitering der målet er utvikling av en modell for hverdagsrehabilitering/mestring i små kommuner med spredt bebyggelse. Prosjektet startet høsten I tillegg er de i gang med et prosjekt om Livsgledesykehjem der målet er å oppnå en sertifisering. Formålet med sertifiseringen er å gi pleietrengende eldre som bor på sykehjem mening og livsglede i hverdagen - skape økt livsglede ved hjelp av ulike aktiviteter og forbedringsprosesser, og derved øke kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet. Erfaringer fra andre sykehjem tilsier at dette også har betydning for ansattes arbeidsglede. Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 11

13 Andel innbyggere KomRev Trøndelag IKS Pleie og omsorg, -behovsprofil og prioriteringstall per innbygger 25, , , , , Høyland et 2013 Høyland et 2014 Høyland et 2015 Flatang er 2013 Kilde: KOSTRA (foreløpige tall fra 2015)/Ressursportal.no Flatang er 2014 Flatang er 2015 Kostragr uppe Nord- Trøndel ag 2015 Andel innbyggere 80 år og over 5,7 6,2 5,9 5,4 5,2 5,4 6,7 4,9 Andel innbyggere år 13,1 13,5 14,6 14,6 14,5 14,9 13,9 11,6 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Andelen eldre innbyggere over 67 år er økende og på samme tid som Kostratallene viser at netto driftsutgifter per innbygger over 67 år går svakt ned. Kommunen har i underkant av 80 mottakere av hjemmetjenester på ulike nivå. I 2014 var det flere ledige sykehjemssenger. Den totale dekningsgraden ved sykeheimen i 2015 var 70% (sammenlignet med 68,69% i 2014). Det er en økning av brukere med stor pleietyngde. Høylandet kommune har i følge Kommunebarometeret en typisk fordeling mellom institusjon og hjemmebasert omsorg. Kommunen har et differensiert botilbud til sine brukere med 53 plasser i institusjon, inklusive barne og avlastningsboliger, 24 plasser er avsatt til tidsbegrenset opphold, 11 plasser til rehabilitering og 7 plasser til skjermet enhet. Kommunen har 30 omsorgsboliger, herav to nye i Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 12

14 Det er høyt sykefravær i pleie -og omsorgstjenesten (statistikk fra 2014) Analyse Revisor mener at en innfallsvinkel på forvaltningsrevisjon kan være å se på kvalitet i omsorgstjenestene. Opplevd kvalitet kan belyses gjennom tema som brukermedvirkning og forsvarlighet i tjenesten. Det kan også være aktuelt å se på omsorgstjenestene på et mer generelt grunnlag. Ernæring hos eldre kan her være aktuelt tema. Kan effekter av /evaluering av prosjektene som er igangsatt være et mulig forvaltningsrevisjonesprosjekt? Eventuelt litt ut i perioden når det er gjennomført? I og med at sykefravær er høyere på denne enheten enn ellers i kommunen kan et prosjekt som ser på årsak, tiltak og virkninger være aktuelt. Integrering av flyktninger er på generelt grunnlag aktuelt for forvaltningsrevisjon. At kommunen lykkes med integreringsarbeidet vil være viktig i seg selv, og det er vesentlig for kommunen å ha god måloppnåelse på området. Ivaretakelse av minoritetsspråklige kan og være aktuelt for forvaltningsrevisjon. 4.5 Utvikling Enheten for Utvikling omfatter følgende fagområder: Teknisk kontor. (Vei/gatelys, vann, avløp, renovasjon, bygg/boliger, brann, feiing). Landbrukskontoret (jordbruk, skogbruk, miljøvern og næring) Næring (næring- og utviklingsarbeid) I 2015 ble det videre gjort organisatoriske grep for å sikre tettere samarbeid og koordinering mellom næring, landbruk og teknisk drift gjennom å samle disse fagområdene i en Utviklingsenhet med en overordna leder. Ny kommunalsjef for Utvikling kom på plass 1. januar Kommunen er kommet godt i gang med å oppdatere kommuneplanens arealdel og det arbeides med en næringsplan. Begge disse skal være ferdig i løpet av Høylandet kommune har en bygningsmasse som har rimelig god standard, men på grunn av forholdsvis små budsjettposter til vedlikehold, akkumuleres et vedlikeholdsbehov som kan medføre tiltak som må finansieres ved ekstrabevilgninger. Bør vi si noe om forvaltningsrevisjonsprosjektet som nylig er levert vedr vedlikehold av kommunale bygg? Kan være greit å ta inn konklusjonene her Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 13

15 Vedlikehold av kommunale veger har vært en utfordring for kommunen. Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan (2015) men det er ikke nok midler til rådighet til gjennomføring. Rådmannen sier i årsmeldingen for 2015 at de klarte å skaffe seg noe ekstra handlingsrom sist år Analyse Revisor ser ikke at der er forhold innenfor utvikling som krever oppfølging av kontrollutvalget. 5. OPPSUMMERING: FORSLAG TIL FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Tema PPT En innfallsvinkel kan være å se på om det systemrettede arbeidet PPT og samarbeidet omkring tidlig innsats. En annen innfallsvinkel kan være samhandlingen mellom skole og PPT hvilket arbeid gjør skolen gjør i forkant av henvisning til PPT hvordan PPT sine anbefalinger hva gjelder den enkelte elev følges opp av kommunen. Tema Helse og omsorg Mulige innfallsvinkler til prosjekt: Kvalitet i tjenesten med fokus på brukermedvirkning/brukertilfredshet Ernæring hos eldre Sykefravær - Et prosjekt vil for eksempel kunne vinkles opp mot sykefraværsstatistikk og målsettinger for organisasjonen, ev lokale utfordringer, hva gjøres for å få ned fraværet. Et annet alternativ er IA-arbeid og oppfølging av sykemeldte Forebyggende helsearbeid og folkehelsearbeidet o Om lov og forskrift følges o Gjennomføring Tema Flyktninger Integrering av flyktninger er på generelt grunnlag aktuelt for forvaltningsrevisjon. Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 14

16 At kommunen lykkes med integreringsarbeidet vil være viktig i seg selv og det er vesentlig for kommunen å ha god måloppnåelse på området. Dårlig måloppnåelse vil kunne gi negative ringvirkninger både i kommunens om organisasjon og i samfunnet for øvrig. Tema Barnevern Barnevern vil også kunne være et aktuelt tema i en forvaltningsrevisjon. Aktualiseres ytterligere dersom flere av kommunen i IN velger dette. Kvalitet i tjenesten vil også kunne være tema for forvaltningsrevisjon. Det vil her være aktuelt å måle kvalitet i forhold til ulike kriterier; eksempelvis saksbehandlingstid og hvordan øvrige lovkrav blir oppfylt. Et eventuelt forvaltningsrevisjonsprosjekt vil ikke kunne gå inn i enkeltsaker. Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 15

17 REFERANSELISTE Høylandet kommune 2015: Årsmelding 2014 Høylandet kommune Årsmelding 2015 Høylandet kommune 2015: Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2014: Tilsyn med kommunenes forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging- Høylandet skole Kommuneforlaget 2015: Kommunebarometer for Høylandet 2014 KOSTRA/Ressursportalen.no Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 16

18 TIDLIGERE FORVALTNINGSREVISJONS- RAPPORTER I HØYLANDET KOMMUNE Samhandlingsreformen (2014) Offentlige anskaffelser (2011) Notatet vedr vedlikehold bygg Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 17

19 Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 18

20 Postadresse: Postboks 2565, 7735 Steinkjer Hovedkontor: Fylkets Hus, Steinkjer Tlf Plan for forvaltningsrevisjon Høylandet kommune 19