PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SNÅSA KOMMUNE

Transkript

1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SNÅSA KOMMUNE Mai 2016

2 FORORD Kontrollutvalget har ansvar for å påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurdering, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter 1. Dette dokumentet viser hovedresultater fra en overordnet analyse av Snåsa kommunes virksomhet, og inneholder forslag til plan for forvaltningsrevisjon med prosjekter i uprioritert rekkefølge. Dokumentet er utarbeidet med utgangspunkt i bestilling fra Kontrollutvalget i Snåsa kommune. Namsos/Stjørdal, Unni Romstad Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Marit Ingunn Holmvik Forvaltningsrevisor 1 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 9 og 10 Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål med forvaltningsrevisjon Planlegging av forvaltningsrevisjon Om overordnet analyse Hvordan analysen er gjennomført datainnsamling Vurdering av risiko og vesentlighet SWOT-analyse Resultater fra overordnet analyse Innledning Administrasjon og støttetjenester Økonomi Analyse Oppvekst og utdanning Analyse Helse- og omsorg Analyse Kultur og fritid Analyse Plan, tekniske sektor og landbruk Analyse Oppsummering: Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 2

4 1 Innledning Kontrollutvalget skal, i henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 9, påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Ifølge forskriftens 10, skal det minst én gang i løpet av valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, utarbeides en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen, som skal vedtas av kommunestyret, skal være bygget på en overordnet analyse av kommunens virksomhet. Analysen har som siktemål å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon innen de ulike sektorene/områdene i kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Dette dokumentet viser hovedresultater fra en overordnet analyse av Snåsa kommunes virksomhet, og inneholder forslag til plan for forvaltningsrevisjon med prosjekter i uprioritert rekkefølge. Kontrollutvalget skal foreta en prioritering av forvaltningsrevisjonsprosjekter før saken legges fram for behandling i kommunestyret. Kommunestyret kan delegere til kontrollutvalget å gjennomføre endringer i planen i løpet av planperioden. Listen over forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekter inneholder flere prosjekter enn hva som normalt vil kunne gjennomføres i løpet av 4-årsperioden. Basert på erfaringstall fra tidligere år blir det lagt fram 1 rapport for Snåsa kommune hvert annet år, men antallet avhenger av de enkelte prosjektenes omfang. Forvaltningsrevisjonsprosjekt i selskaper hvor kommunen har eierinteresser blir ikke omtalt i dette dokumentet, men omtales i en egen plan for selskapskontroll. 2 Formål med forvaltningsrevisjon I følge forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner ( 7) innebærer forvaltningsrevisjon å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Herunder om a) forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger, b) forvaltningens ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til målene som er satt på området, c) regelverket etterleves, d) forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige, Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 3

5 e) beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav, f) resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets eller fylkestingets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd. Forvaltningsrevisjon blir satt i gang for å redusere risiko for avvik, peke på utfordringer og eventuelt gi forslag til forbedringer på utvalgte områder. Identifisering og utvelgelse av forvaltningsrevisjonsprosjekter ut fra overordnede risiko- og vesentlighetsanalyser er viktig slik at ressursene settes inn på de riktige områdene, og kommunen får prosjekter som har god nytteverdi. På den måten kan forvaltningsrevisjon gi effekter i form av organisasjonsmessig læring og utvikling i kommunen. 3 Planlegging av forvaltningsrevisjon 3.1 Om overordnet analyse Plan for forvaltningsrevisjon bygger på en overordnet analyse av kommunens virksomhet, ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Selve begrepet overordnet analyse indikerer at analysen tar utgangpunkt i kommunens virksomhet på et overordnet plan. Hensikten er å identifisere områder der det er risiko for vesentlige avvik når det gjelder måloppnåelse, produktivitet, økonomi og regelverk. Eksempler på risiki kan være: Risiko for at kvaliteten på en tjeneste ikke er god nok Risiko for at kommunen på et område ikke tilfredsstiller lovpålagte krav Risiko for at ressursene ikke utnyttes godt Risiko for at kommunen ikke oppfyller mål fastsatt av kommunestyret Risiko for at økonomistyringen ikke er tilfredsstillende Risiko knyttet til kommunens omdømme 3.2 Hvordan analysen er gjennomført datainnsamling For å få informasjon om risikoområder i kommunen er den overordnede analysen basert på flere ulike hovedkilder til informasjon: Sentrale kommunale dokumenter (økonomiplan, budsjett, årsmelding, saker til kommunestyret) er gjennomgått. Vi har analysert kommunens nøkkeltall i KOSTRA-databasen og sammenliknet disse med nøkkeltall for andre kommuner, samt utvikling over Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 4

6 tid. Vesentlige avvik i forhold til sammenliknbare kommuner eller store svingninger over tid, er faktorer vi tar hensyn til når vi anbefaler områder for nærmere revisjon. Vi har valgt å sammenligne Snåsa med Meråker kommune. Meråker er som Snåsa plassert i kommunegruppe 3. Vi har gjennomført samtale med rådmannen om hvilke utfordringer og mulige risiki kommunens virksomhet står overfor. Samtidig er rådmannen gitt anledning til å komme med innspill til konkrete prosjekt. Informasjon fra andre tilsynsmyndigheter (fylkesmannen). Det avtroppende og kontrollutvalget er bedt om å komme med innspill til prosjekt/områder vi bør se nærmere på, vi har også gjennomgått en del risikoområder med kontrollutvalgets faste sekretær. Erfaringer fra tidligere forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon ligger til grunn for våre vurderinger om hvilke prosjekt som bør gjennomføres fremover. 3.3 Vurdering av risiko og vesentlighet SWOT-analyse En risikovurdering er sammensatt av to elementer: Vurdering av konsekvens dersom risikofaktoren inntreffer Vurdering av sannsynlighet for at risikofaktoren inntreffer I risikovurderingen tas det hensyn til eventuelle tiltak som kommunens ledelse har satt i verk for å redusere muligheten for at risikofaktorene skal inntreffe, og redusere virkningene dersom risikofaktoren likevel slår til. Dersom vi vurderer risikoen innen et gitt område til å være høy, samtidig som vi vet at ledelsen ikke har iverksatt tiltak for å redusere risiko, og at det vil få stor negativ betydning dersom situasjonen blir en realitet, er det grunn til å vurdere området som vesentlig. Vesentlighet, det vil si hva som har størst (negativ) betydning kan vurderes ut fra ulike perspektiver, og vesentlighetsgraden avhenger av hvilket perspektiv en ser situasjonen ut fra, herunder: Økonomisk perspektiv Politisk perspektiv Brukerperspektiv Medarbeiderperspektiv Samfunns- og miljøperspektiv Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 5

7 En måte å foreta en slik risiko- og vesentlighetsanalyse på, er ved hjelp av en SWOT-analyse. Siktemålet med en SWOT-analyse er å få en oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i en organisasjon. De fire bokstavene SWOT står for forbokstavene i de engelske ordene Strengths (sterke sider), Weaknessess (svake sider), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). En slik analyse kan brukes for å kartlegge og analysere kommunens stilling og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring 2. I en SWOT-analyse grupperes nøkkelinformasjon i to hovedkategorier interne faktorer og eksterne faktorer. De interne faktorene omfatter kommunens sterke og svake sider. De sterke sidene representerer kommunens positive egenskaper, det som kommunen er god til og som gir trygghet internt i organisasjonen i forhold til måloppnåelse. Svakheter er det som den kommunale organisasjonen mangler eller utfører dårlig i forhold til oppfylling av mål. De eksterne faktorene omfatter eksterne muligheter og trusler. Eksterne muligheter er muligheter som ligger i omgivelsene og som kommunen kan velge å utnytte. Eksterne trusler er trusler og hindringer som kan motarbeide kommunens forsøk på å utnytte foreliggende muligheter. I et forvaltningsrevisjonsperspektiv er det naturlig å fokusere på kommunens svake sider for å vurdere på hvilke områder det kan være aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Figur 1. SWOT-analyse Det er i vurderingene også tatt hensyn til at det er ønskelig med en viss fordeling mellom ulike områder av kommunens virksomhet og at man prioriterer noen områder 2 NKRF: Veileder i gjennomføring av overordnet analyse (2010). Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 6

8 der det har vært gjennomført lite forvaltningsrevisjon i tidligere år. Videre er det tatt hensyn til hvorvidt forvaltningsrevisjon anses å være et godt virkemiddel til å forbedre kvaliteten på området. 4 Resultater fra overordnet analyse Dette kapittelet beskriver sentrale utfordringer, utviklingstrekk og mulige risikoområder innen de ulike tjenesteområdene i kommunen, samt enkelte forhold som går på tvers av tjenesteområder. 4.1 Innledning Snåsa kommune hadde ved årsskiftet 2015/ innbyggere. Snåsa er en stor innlandskommune med en nedadgående trend når det gjelder folketall. Kommunen ligger i det sørsamiske området og er samisk forvaltningsområde. Snåsa kommune gikk i 2014 inn i Inn-Trøndelagssamarbeidet sammen med Verran, Inderøy og Steinkjer. Det er arbeidet med omorganisering av pleie- og omsorgsenhetene (PLO) samt landbruk og teknisk. Kommunen deltar i 25 ulike interkommunale samarbeid: administrativt samarbeid Barnevern Beredskap Brannvesen Helse (PPT, legevakt, krisesenter og miljørettet helsevern) Kompetanse, utdanning og opplæring Næringsutvikling Regionråd Reiseliv, natur og kultur Renovasjon Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 7

9 Fordeling av netto driftsutgifter 2015 Sosialtjenesten 5 % Barnevern 2 % Annet 9 % Administrasjon og styring 12 % Barnehage 10 % Helse og omsorg 41 % Grunnskole 21 % Kilde:KOSTRA/Ressursportalen (Foreløpige tall) Snåsa kommune har lavere andel netto driftsutgifter til helse -og omsorg og grunnskole enn i Andelen som har økt er innen sosialtjenesten, annet og administrasjon og styring. 4.2 Administrasjon og støttetjenester Organisasjonen er liten. Rådmannens stab består av assisterende rådmann, økonomisjef, rådgivere og merkantilt personell, til sammen 7,5 stillingshjemler. Det er korte linjer innad i kommunen. Det er under iverksetting en rekke samtidige endringer i organiseringen av kommunen, inkludert de politiske styringsorganene. Følgende prosesser er i gang: Overgang fra to- til trenivåmodell for administrativ organisering, men etablering av et kommunalsjefsnivå Sammenslåing av: Hjemmetjenestene og Snåsa sjukeheim til én enhet. Tiltaket inkluderer samlokalisering Sammenslåing av Landbruk, Teknisk, Kultur, næringsfunksjoner og evt. Enhet for sørsamisk språk og kultur til ny Utviklingsenhet Oppretting av tre nye hovedutvalg (Helse og omsorg, Oppvekst og Utvikling) med tilhørende adm. ressurser Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 8

10 Det legges også opp til endringer i den kommunale organiseringen ut over det som måtte følge av interkommunalt samarbeid. Dette gjelder først og fremst pleie- og omsorgssektoren og sentraladministrasjonen Kommunen inngår i de samme innkjøpsavtalene som fylkeskommunen, og har avtale om kjøp av tjenester fra innkjøpsansvarlig i Steinkjer kommune. Kommunen hadde i 2014 et sykefravær på 7,5 %, og i 2015 har det gått ytterligere ned til 6,4%. Det er fokus på sykefravær og tett oppfølging der sykefraværet avviker negativt fra gjennomsnittet Økonomi Kommunen har slitt med dårlige driftsresultater over tid. Som for mange andre kommuner kom også Snåsa bedre ut i Kommunen har et lite disposisjonsfond, som blir stadig mindre målt mot løpende inntekter. KomRev Trøndelag IKS gjennomførte en forvaltningsrevisjon med tema økonomistyring i 2014 og kom med følgende anbefalinger: At kommunen i større grad utarbeider overordnede planer og rutiner. Rutiner bør i større grad dokumenteres At kommunen påser at det er felles rutiner når det gjelder dokumentasjonsflyt i regnskapet Tilpasse bestemmelsene i delegasjonsreglementet slik at virkelig behandlingsdato og vedtatt behandlingsdato blir harmonisert I større grad legge vekt på å foreslå tiltak ved budsjettoverskridelser Etter at rapporten ble skrevet har Snåsa inngått et samarbeid med Inn-Trøndelag regnskap og lønn. Rådmannen skriver i årsberetningen for 2015 at disse avvikene er tatt med inn i samarbeidet med Inn-Trøndelag regnskap og lønn som grunnlag for bedre rutiner Analyse Det foregår store omorganiseringer internt i kommunen. De kan være aktuelt med prosjekt for å se på effekten av dette. Samtidig foregår det omstilling og endringer i kommunestruktur og samarbeidsordninger, slik at det kan være vanskelig å få gjennomført et slikt prosjekt all den tid administrasjonen kan ha mer enn nok med å være i omstilling. Et alternativ til oppfølging av økonomistyring kan være at kontrollutvalget ber om en orientering, og får en orientering om hvordan kommunen mener dette har blitt bedre etter at de ble en del av Inn-Trøndelag regnskap og lønn. Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 9

11 4.3 Oppvekst og utdanning Barnehager Snåsa kommune har full barnehagedekning. Kommunen har 3 kommunale barnehager, hvorav en av dem for samisk barn. Det er videre to private barnehager i kommunen. Barnehagene i Indre Namdal har sammen med barnevern, PPT og helsesøstrene inngått samarbeid om Tidlig Innsats i barnehagene. Barnehagene i Snåsa har personale med godt utdanningsnivå. Alle barnehager har pedagogisk leder. KOSTRA-tallene viser at netto driftsutgifter per innbygger 1-5 både for 2014 og 2015 er litt høyere enn sammenligningskommunene i KOSTRA-gruppe 3. Det har vært fokus på kostnadsreduksjon i form av sommerstenging og økning i kostpriser på inntektssiden. Grunnskole Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år Snåase Snåsa 2013 Snåase Snåsa 2014 Snåase Snåsa 2015 Meråk er 2013 Kilde: KOSTRA Ressursportal.no (foreløpige tall for 2015) 0 Meråk er 2014 Meråk er 2015 Kostra gruppe Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, , 223), per innbygger 6-15 år Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 10

12 Kommunebarometeret viser at avgangskarakterene på 10. trinn har vært veldig gode de siste årene. I fjor var avgangskarakterene ikke langt unna de beste. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett langt lavere. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er omtrent på nivå med landsgjennomsnittet som er 8%. (KOSTRA-tall 2015 viser 8,4%). Det gjennomføres elevundersøkelser jevnlig hvert år fra trinn. Skolen vurderer å ha god oversikt over elevenes meninger på flere områder innenfor miljø, fag vurdering. Elevene trives mer på skolen, men mobbing forekommer fortsatt. Det er satt inn tiltak i forhold til å bevisstgjøre elevenes eget miljø i klassen i form av klassesamtaler og elevsamtaler. Skolen har jobbet mye med endring av holdninger, filosofi og arbeidsmåter i forhold til trivselsarbeid og mobbing på skolen og mener de har lyktes godt med dette arbeidet. Det arbeides med en kompetanseutviklingsplan for skolene i Snåsa som skal legge rammer for faglig og pedagogisk utvikling. Blant tiltakene er Trivsel, lesing, vurdering for læring, klasseledelse og skriving (bare Snåsa skole), kvalitetssikring av språklig utvikling år og Ungt Entreprenørskap. I 2014 hadde Fylkesmannen et tilsyn som gjaldt skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det ble konstatert flere lovbrudd og kommunen hadde frist for å rette opp forholdene til mars PP-tjenesten PPT er felles for de seks kommunene i Indre Namdal. Grong er vertskommune. Det er foretatt en oppbemanning av PPT i Totalt er det nå 525 % stilling inklusiv fagleder, merkantil 50 % og avdelingsleder 25%. Logopedtjeneste kjøpes fra Namdal Rehabilitering ( 50 %.) PPT er pr utgangen av 2015 fullt bemannet og rustet til å håndtere både enkeltsaker og systemrettet arbeid. Skole og barnehage har faste kontaktpersoner og møter med PPT. Barnevern Snåsa kommune er med i Indre Namdal barneverntjeneste, som ble etablert i 2006, og omfatter kommunene Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa. Hovedkontoret ligger i Grong. Etter noen år med vakanser har tjenesten bedre bemanning, og har klart å redusere fristoverskridelse for meldinger og undersøkelser. Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 11

13 KomRev Trøndelag IKS Prioritering Barnevern netto driftsutgifter Snåase Snåsa 2013 Snåase Snåsa 2014 Snåase Snåsa 2015 Meråker 2013 Meråker 2014 Meråker 2015 Kostragruppe Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til sammen per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Kilde: KOSTRA/Ressursportal.no (foreløpige tall for 2015) Netto driftsutgifter per barn og netto driftsutgifter per innbygger 0-17 har gått ned i I forhold til sammenligningskommunene ligger har Snåsa høyere utgifter per barn i barneverntjenesten enn Meråker, men ligger under landsgjennomsnittet Analyse Det kan være aktuelt med et forvaltningsprosjekt i PPT, gjerne i samarbeid med flere kommuner i samme PPT-ordning. Mulig innfallsvinkel for et slikt prosjekt kan være samhandlingen mellom skole og PPT, herunder hvilket arbeid skolen gjør i forkant av henvisning til PPT og hvordan PPT sine anbefalinger hva gjelder den enkelte elev følges opp av kommunen. En innfallsvinkel kan være det systemrettede arbeidet PPT skal gjøre, og samarbeidet omkring tidlig innsats. Barnevern kan være et tema i en forvaltningsrevisjon. Det kan være aktuelt å sammenligne kommunens kostnader med andre kommuner/interkommunale samarbeid, effekter av organisasjonsendringer eller kvalitet i tjenesten. Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 12

14 Andel innbyggere KomRev Trøndelag IKS 4.4 Helse- og omsorg Pleie og omsorg Behovsprofil og prioriteringstall pr innbygger 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Snåas e Snåsa 2013 Snåas e Snåsa 2014 Snåas e Snåsa 2015 Meråk er 2013 Meråk er 2014 Meråk er 2015 Kilde: Kostra/Ressursportal.no (Foreløpige Kostratall for 2015). Kostra grupp e Landet uten Oslo 2015 Andel innbyggere 80 år og over 6,4 6,3 6,4 7,2 7,0 6,9 5,5 4,4 Andel innbyggere år 13,6 14,1 14,4 10,9 11,8 12,8 12,1 10,5 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Figuren viser at netto driftsutgifter pr innbygger 67 år og over er lavere enn for sammenligningskommunene. Den viser samtidig at Snåsa kommune har flere eldre over 67 år enn de samme kommunene og landet uten Oslo. Det er foretatt omorganisering til ny pleie og omsorgsenhet der sykeheimen og hjemmetjenesten er slått sammen. Ny leder for pleie og omsorgsenheten ble ansatt fra Snåsa kommune har vedtatt en plan for utbygging av helse-, pleie- og omsorgstjenestene fram mot 2020, og skal vri tjenesteproduksjonen fra institusjon til hjemmebasert omsorg. Snåsa har en vesentlig høyere andel av sin befolkning over 80 år i institusjon enn mange andre kommuner. For å endre på dette må kommunen investere i nye lokaler. Dette krever utbygging. Samtidig er det arbeidet med å samlokalisere tjenestene i forkant av utbyggingen med tanke på å redusere vikarinnleie, få bedre turnusordning og øke fleksibiliteten i tildeling av tjenester. Snåsa kommune skal etter ombygging av sykeheimen tilby innbyggerne 30 sykeheimsplasser tiltenkt korttids-, langtids- og avlastningsopphold. Målet er videre at enheten etter behovsvurdering skal assistere innbyggerne slik at flest mulig skal få anledning til å bo lengst mulig i egen bolig. I tilknytning til utbyggingen Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 13

15 tilrettelegges det også for inntil 8 omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg i bygningen. Målt mot hvor mange som pr dato faktisk bor på sykehjem, har kommunen avsatt få plasser til demente. Økning i Rundt halvparten av plassene på sykehjem er det som kan regnes som moderne enerom (Husbank-standard). Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm liten. Fastlegeordninger. Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Økonomisk sosialhjelp Det har vært en jevn økning i netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år de siste tre årene. Til tross for det, (pr 2015) ligger Snåsa under sammenligningskommunene i KOSTRA-gruppe 3 og landet uten Oslo. Stønadslengden for den yngste gruppen er jevnt lav, mens den har økt noe for gruppen år. Flyktninger Snåsa er mottakskommune for flyktninger, og det bosettes flere flyktninger i kommunen enn tidligere. En økning i antall flyktninger vil medføre betydelig ekstraressurser i planlegging, administrasjon og tilrettelegging i form av boliger og ekstra driftsbehov for mange enheter. Det er allerede i dag et klart behov for å styrke enkelte tjenester på grunn av de tilleggsbehovene som flyktningstatusen medfører Analyse Det skjer mye innenfor pleie- og omsorgsenheten i Snåsa. Både omorganisering med ny ledelse, utbygging og vridning av tjenestene mot mer hjemmebasert omsorg. Det kan være aktuelt å vurdere et prosjekt der en ser på effekten av sammenslåing av sykeheim og hjemmetjeneste. Revisor mener at en annen innfallsvinkel på forvaltningsrevisjon kan være å se på kvalitet i omsorgstjenestene. Opplevd kvalitet kan belyses gjennom tema som brukermedvirkning og forsvarlighet i tjenesten. Det kan også være aktuelt å se på omsorgstjenestene på et mer generelt grunnlag. Ernæring hos eldre kan her være aktuelt tema. 4.5 Kultur og fritid 3,5 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Snåsa i 2014, det er litt større andel enn året før. Snåsa har høye utgifter til aktiviteter for barn og unge Analyse Området vurderes ikke å være aktuelt for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 14

16 4.6 Plan, tekniske sektor og landbruk Kommunen har over tid hatt kapasitetsproblemer når det gjelder oppfølging av administrative oppgaver på teknisk sektor. Dette skyldes i stor grad redusert bemanning i forhold til oppgavene, og at det ikke har vært mulig å kjøpe tilstrekkelig kapasitet eksternt. Administrasjonen vurderer at situasjonen er bedret gjennom nytilsettinger og samarbeid med Grong om GIS og kartarbeid. Det er omorganisering på gang; -sammenslåing av Landbruk, Teknisk, Kultur, næringsfunksjoner og evt. Enhet for sørsamisk språk og kultur til ny Utviklingsenhet Analyse Det er ikke forhold som umiddelbart peker seg ut for en forvaltningsrevisjon på området. Det kan være aktuelt å se på saksbehandlingen for eksempel innenfor byggesak for eventuelt å se nærmere på interne rutiner. Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 15

17 5 Oppsummering: Forslag til forvaltningsrevisjonsprosjekt Basert på dokumentgjennomgang, innspill og analyse har vi kommet fram til følgende forslag til tema for forvaltningsrevisjon. Tema Oppvekst Elevenes psykososiale miljø kan være aktuelt for en forvaltningsrevisjon. Det kan være aktuelt å se på kommunens fokus på aktivt og systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø gjennom forebygging, avdekking av mobbing og håndtering av mobbing mellom elever. En annen mulig innfallsvinkel for et prosjekt innenfor oppvekstområdet kan være samhandlingen mellom skole og PPT, herunder hvilket arbeid skolen gjør i forkant av henvisning til PPT og hvordan PPT sine anbefalinger hva gjelder den enkelte elev følges opp av kommunen. En innfallsvinkel kan være det systemrettede arbeidet PPT skal gjøre, og samarbeidet omkring tidlig innsats. Tema Pleie- og omsorg Det er en stadig eldre befolkning i kommunen. Pleie- og omsorgstjenestene er under omorganisering fra institusjon til hjemmebaserte tjenester. Det kan være aktuelt med flere prosjekter på området: Organisering/Dimensjonering av tilbudene Tilbud til /for demente Kvalitet i pleie omsorgstjenestene Ernæring hos eldre Effekter av omorganisering av tjenestetilbudet Tema Forebyggende helsearbeid og folkehelsearbeid Dette er tema som blir stadig viktigere, og det opplyses at forebyggende arbeid og folkehelse arbeid er viktig og at det tas på alvor i kommunen. Et prosjekt med dette temaet kan være aktuelt for å få oppmerksomhet rundt temaet, det vil trolig komme ønske om dette i flere kommuner. Vinkling vil kunne være: Om lov og forskrift følges Hvordan det arbeides i kommunen Gjennomførte tiltak Erfaringer, effekt Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 16

18 Tema Flyktninger Integrering av flyktninger er på generelt grunnlag aktuelt for forvaltningsrevisjon. At kommunen lykkes med integreringsarbeidet vil være viktig i seg selv og det er vesentlig for kommunen å ha god måloppnåelse på området. Dårlig måloppnåelse vil kunne gi negative ringvirkninger både i kommunens om organisasjon og i samfunnet for øvrig. Mulig forvaltningsrevisjonsprosjekt kan være å se på hvilket tilbud flyktningene får innen skole og voksenopplæring. Eventuelt kartlegging av behov. Tema Risiko og konsekvenser i saksbehandlingen Aktuelle prosjekt kan være å vurdere saksbehandlingen, enten på et område eller ved en sammenligning mellom etater. For eksempel: Byggesaksbehandling Forvaltningsloven, regeletterlevelse, sammenligning av etater Tema Barnevern Det kan være aktuelt med flere ulike prosjekt. For eksempel: å sammenligne kommunens kostnader med andre kommuner/interkommunale samarbeid, effekter av organisasjonsendringer eller kvalitet i tjenesten. Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 17

19 REFERANSELISTE Snåsa kommune 2015: Årsmelding 2014 Snåsa kommune 2014: Årsbudsjett 2015 med økonomiplan Snåsa kommune 2013: Kommuneplanens samfunnsdel Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 2013: Kommunebilde Snåsa Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Informasjon og statistikk, Ressursportal Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Diverse tilsynsrapporter Kommunal rapport 2015: Kommunebarometer for Snåsa 2014 KOSTRA/Ressursportal.no Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 18

20 TIDLIGERE FORVALTNINGSREVISJONS- RAPPORTER I SNÅSA KOMMUNE KomRev Trøndelag IKS 2011: Følge byggeprosjekt. Restaurering av basseng og garderobe Kom Rev Trøndelag IKS 2012: Prosjektorganisering Kom Rev Trøndelag IKS 2014: Økonomistyring Kom Rev Trøndelag IKS 2015: Gransking utbygging Snåsa helsehus Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 19

21 Postadresse: Postboks 2565, 7735 Steinkjer Hovedkontor: Fylkets Hus, Steinkjer Tlf Plan for forvaltningsrevisjon i Snåsa kommune 20