Temperaturstyringsutstyr for privatboliger - Innvirkning på privatøkonomi og miljø.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temperaturstyringsutstyr for privatboliger - Innvirkning på privatøkonomi og miljø."

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 PRG106 - F1 Prosjekt: Prosjektmetodikk F Temperaturstyringsutstyr for privatboliger - Innvirkning på privatøkonomi og miljø. Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 Emne: PRG106 - F1 Prosjekt: Prosjektmetodikk Tittel: Temperaturstyringsutstyr for privatboliger - Innvirkning på privatøkonomi og miljø. Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet. Prosjektgruppe: F Gruppedeltakere: Kristoffer Greve Iversen Tord Sæbøe Johansen Bjarne Ånestad Kleppe Ole André Kristiansen Kristoffer Sundet Lorentsen Eirik Byggstøyl Martinsen Tilgjengelighet: Åpen Hovedveileder: Morten Borg Sensor: Magne Waskaas Biveileder: Magne Waskaas Godkjent for arkivering: Sammendrag: Markedet for temperaturstyringer øker på grunn av økende miljø- og energiøkonomiseringsfokus. Rapporten tar for seg ulike aspekter ved temperaturstyring av norske privatboliger. Elektrisk oppvarming er mest utbredt i Norge i dag og har derfor hovedfokus. Andre energikilder er tatt med for gi relevante sammenligninger. Effektbehov og reduksjon i oppvarmingsforbruk er beregnet ut fra tre forskjellige boligeksempler med ulike varmetapstall. Disse er beregnet i Husbankens varmetapskalkulator og behandlet videre med graddagstall. Oppvarmingsforbruket kan reduseres med 7 % ved å redusere innetemperaturen med én grad. Ved å redusere temperaturen fra 21 til 16 C, 100 timer i uken, i en bolig med isolasjonsstandard fra 1985 vil det totale energiforbruket kunne reduseres med 14 %. Rapporten inneholder en utredning om hvilke muligheter og metoder forbrukere kan benytte for å regulere temperaturen i en bolig. Det er eksemplifisert hvordan temperaturen kan styres med en enkel termostat, termostat med tidsstyring og styring med sentral. En undersøkelse viser at CO 2 -utslipp og pris på strøm og fyringsolje er høyere enn ved bruk av pellets per kwh. All informasjon og beregninger ender opp i en oppsummering om dagens temperaturstyringer, deres fordeler og ulemper, samt mulige forbedringer. Det meste finnes på markedet i dag, men prisen er høy i forhold til sparingspotensiale. Kompatibilitet mellom systemer og andre produkter er et stort mangelområde. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord FORORD Denne rapporten er skrevet av seks studenter som går første semester på Informatikk og Automatisering - Y-VEI, ved Høgskolen i Telemark. Samtlige studenter har fagbrev i elektrofag. Rapporten er en del av faget Prosjektmetodikk, hvor vi skal lære å jobbe med prosjekt. Oppgaveteksten og fremdriftsplan er vedlagt som Vedlegg A og Vedlegg B. Dataverktøy som er brukt i prosjektprosessen er programmer i Microsoft Office-serien - Word, Excel, Visio, Project. I tillegg er Husbankens varmetapskalkulator brukt i varmeberegningen. Rapporten er bygget opp slik at alle skal kunne lese den uten noe særlig relevant kjennskap til emnet fra før. Forsidebildet er en kollasj av bilder tilgjengelig på internett, satt sammen av gruppas medlemmer. Vi vil gjerne takke Morten Borg, vår veileder, for støtte og gode tilbakemeldinger. Kristoffer Greve Iversen Tord Sæbøe Johansen Bjarne Ånestad Kleppe Ole André Kristiansen Kristoffer Sundet Lorentsen Eirik Byggstøyl Martinsen Porsgrunn, 16. november 2010 F

4 Nomenklaturliste NOMENKLATURLISTE GDT Graddagstall GSM Global System for Mobile Communication ISO International Organization for Standardization NVE Norges vassdrags- og energidirektorat F

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Nomenklaturliste... 3 Innholdsfortegnelse Innledning Relevant bakgrunnstoff Virkemåte og prinsipp for varmekilder relevante for prosjektet og regulering av disse Panel- og radiatorovner Varmekabler og gulvvarme Varmepumper Vannbåren varme Virkningsgraden for forskjellige typer oppvarmingskilder Reguleringsutstyr for styring av varmekilder Termostaten Gulvvarmeregulering Tidsstyring Styring med sentral Varmepumperegulering Regulering av vannbåren varme Priser på ulike energibærere Pris elektrisk energi Pris på fyringsolje Pris på pellets Utslippsfaktorer for ulike energibærere Utslippsfaktor for elektrisitet Utslippsfaktorer for fossile brensler og bioenergi til bruk i private boliger Pris og utslippsfaktorer for ulike energibærere oppsummert Holdninger til varmestyringssystemer Nordmenns holdning til energieffektivisering med temperaturstyringsystemer Boliger brukt for kalkulasjoner i rapporten Bolig brukt som utgangspunkt for beregninger og scenarioer Energibruk for eneboliger i dag Målemetodikk Bakgrunn for utregninger av teoretisk forbruk og besparelse Utregning av varmetapstall for scenarioer Sammenligning av produkter Priser på produkter i rapporten Resultat av undersøkelser og beregninger Styringsutstyr for elektrisk oppvarming tilgjengelig på det norske markedet i dag Bryter Nivå Reguleringsbryter Nivå Termostat Nivå Termostat med tidsstyring Nivå Styring med sentral Nivå Priseksempler på sentralsystem med ulike utgangspunkt Et åpent alternativ for varmestyring? Hva er KNX? Fordeler og ulemper ved KNX-systemet Styringsutstyr for vannbåren oppvarming Manuell styring av vannbårne varmeanlegg Nivå 1 og Termostatstyring Nivå Tidsstyring Nivå Styringssentral Nivå F

6 Innholdsfortegnelse 4.3 Besparelse ved bruk av temperaturstyringssystemer Besparelse som følge av senking av komforttemperatur Reduksjon i utgifter og utslipp som følge av tidsstyring Inntjeningstid for anlegg som følge av tidsstyring Resultat av beregninger opp mot scenarioer Besparelse i Norge som en helhet Diskusjon Fordeler og ulemper ved ulike aspekter av temperaturstyringsystemer Er beregningene gode nok? Energibærere vurdert i rapporten Undersøkelsene av markedet: Er de gode nok? Svakheter ved dagens systemer Oppsummering Referanser Vedlegg F

7 Innledning 1 INNLEDNING Elektrisitet har lenge vært den primære måten å varme opp norske boliger på. I Norge har strøm vært en naturlig kilde til oppvarming med rimelig pris og lave investeringskostnader, sammenlignet med varmekilder ikke basert på strøm. De siste årene har økende strømpriser og et stadig økende fokus på miljøvennlighet ført til en oppfordring fra myndighetene om å energiøkonomisere. Oppvarming av boligen utgjør en stor andel av en husholdnings totale strømforbruk og er derfor interessant å redusere. Mange forbrukere oppgir i spørreundersøkelser at de ønsker å redusere sitt forbruk. Dette har i større grad enn tidligere skapt et marked for produkter som muliggjør temperaturstyring. Sammen med en statlig støtteordning for energireduserende tiltak fra Enova gjør dette temperaturstyring til et interessant tema. Prosjektets mål er å gå temperaturstyring av privatboliger nærmere i sømmene. Dette er gjøres ved å undersøke hvilke typer systemer som er tilgjengelige i dag, og sammenligning av disse. Hvilke systemer finnes, hvordan kan vi spare penger og miljøet ved å bruke slike systemer? Hva kan systemene på markedet gi brukeren, hva kan være problematisk med dem? Er dagens systemer gode nok? Rapporten undersøker om forskjellene i pris kan forsvares av funksjonaliteten og utstyrets evne til å redusere forbruket, og om det fra privatøkonomiske hensyn kan lønne seg å gå til anskaffelse slik styring. Varmetapstall, sammen med temperaturer for Porsgrunn i 2009 vil være utgangspunktet i en enkel varmeberegning for å finne et teoretisk sparepotensial. Beregningen vil vise hvordan ulike isolasjonsstandarder og innetemperatur påvirker forbruket og potensiell reduksjon. Disse reduksjonene vil bli brukt for å gjengi økonomisk besparelse og reduksjon av CO 2 -utslipp. Kapittel 2 inneholder generelt bakgrunnsstoff om temperaturstyringer og varmekilder, i tillegg til informasjon om energibærere. Kapittel 3 inneholder beskrivelse av undersøkelsene, mens kapittel 4 presenterer resultatene av disse. I kapittel 5 diskuteres opplysningene som har kommet frem gjennom undersøkelser og beregninger for å i kapittel 6 kunne oppsummere svar på prosjektets problemstillinger. F

8 Relevant bakgrunnstoff 2 RELEVANT BAKGRUNNSTOFF 2.1 Virkemåte og prinsipp for varmekilder relevante for prosjektet og regulering av disse Tabell 2-1 Oppvarmingskilder for boliger i dag Oppvarmingskilder Elektriske varmeelementbaserte Panelovn/radiatorovn Vifteovn Andre elektriske Varmepumpe El. kolbe til vannbåren varme Stråleovn Varmekabler Ikke elektriske Vedovn Pelletsovn Oljefyr Fjernvarme Indirekte varmekilder Personer og husdyr Varmeproduksjon av annet elektrisk utstyr (komfyr, belysning, elektronikk, varmtvannstank) Varme fra underliggende/sammenkoblet leilighet Solinnstråling Solfangere Tabell 2-1 viser oppvarmingskilder for boliger. I tillegg til det som regnes anerkjennes som varmekilder er det flere andre indirekte varmekilder som bidrar til oppvarming av boligen Panel- og radiatorovner Prinsippet bak panelovnen er at den ved hjelp av et varmeelement varmer opp ett eller flere panel eller plater med mellomrom. Konveksjon gjør at luft blir trukket opp gjennom platene og varmeelementet og på den måten varmer opp rommet og omgivelsene. Panelene gjør at ovnen får en lavere overflatetemperatur og reduserer på den måten brannfaren og risiko for forbrenning ved berøring. Luften får dog anledning til å passere varmeelementet som brenner eventuelt støv og forurensing, som kan føre til helseplager. Radiatorovnen varmer også rommet ved hjelp av konveksjon og plater, men varmeelementer ligger i olje som sirkulerer i hulrom i ovnen. Dette gjør at hele ovnen får en tilnærmet lik overflatetemperatur og ikke brenner. F

9 Relevant bakgrunnstoff Varmekabler og gulvvarme Varmekabler er i prinsippet et varmeelement utformet som en kabel, typisk forlagt i gulvet. Fordi varmeeffekten blir fordelt utover et større område, trenger ikke effekten å være så stor per meter varmekabel eller per kvadratmeter gulv. Dette gir en relativt lav overflatetemperatur og man vil dermed ikke få støv som brennes. Varmen i gulvet avgis til rommet, og luften og omgivelsene blir varmet opp Varmepumper Varmepumper fungerer på samme prinsipp som kjøleskap. Ved å utnytte et kjølemedies evne til å ta opp og gi fra seg energi når den evaporerer og kondenserer - oppnås en varmekilde som har potensiale til å gi en virkningsgrad over 100 %, i enkelte tilfeller opptil 300 %[1]. Varmepumpen utnytter den energien som måtte finnes i f.eks. uteluft, sjø, elv eller jord/berg til å fordampe kjølemediet. Energien avgis innendørs når kjølemediet kondenseres i en varmeveksler. En kompressor komprimerer og driver rundt kjølemediet i systemet. Lavere utetemperatur inneholder mindre energi og vil føre til at virkningsgraden reduseres. En varmepumpes effekt avhenger av størrelsen på kompressor, kondensator og evaparator, samt temperaturen hvor det kondenseres og evaporeres. Effekten kan reguleres ved å endre kompressorens turtall Vannbåren varme Vannbåren varme er vann som varmes opp og sirkulerer rundt i huset, enten i rør i gulvet (gulvvarme), eller gjennom radiatorer. Vannet varmes opp i en varmesentral. For å varme opp vannet kan det blant annet brukes energi fra olje, gass, elektrisitet, fjernvarme, pellets, varmepumpe, solen eller en kombinasjon av disse. F

10 Relevant bakgrunnstoff 2.2 Virkningsgraden for forskjellige typer oppvarmingskilder Ulike oppvarmingskilder har ulik virkningsgrad. Tabell 2-2 viser at vann-til-vann varmepumpe gir en virkningsgrad på 226 %, mens direkte elektrisk oppvarming ligger tett opp mot 100 %. Rehabiliterte varmeanlegg benytter seg mer effektivt av den tilførte energien enn eksisterende eldre anlegg. Tabell 2-2 Virkningsgrad for oppvarmingskilder[2] Virkningsgrad Teknologi Eldre varmeanlegg Nye/rehabiliterte varmeanlegg Oljekjel 72 % 77 % Gasskjel 77 % 81 % Parafinkjel 72 % 77 % Elkjel 86 % 88 % Panelovn % 100 % Fjernvarme 86 % 88 % Vedovn 60 % 75 % Pellets 68 % 73 % Varmepumpe vann-vann 208 % 226 % Varmepumpe luft-luft 198 % 216 % 2.3 Reguleringsutstyr for styring av varmekilder Termostaten En komponent som muliggjør automatisering av temperaturstyringsprosessen er termostaten. Termostater til bruk i elektriske installasjoner kan deles opp i to hovedgrupper: mekaniske og elektroniske. Mekaniske termostater kan bruke et bimetall-element. I prinsippet er dette to ulike typer metall satt sammen, som utvides/krymper ulikt når utsatt for endringer i temperatur. Dette blir utnyttet til å få bimetallelementet til å bøye seg og betjene en elektrisk kontakt. Denne typen blir brukt i installasjoner der termostatenheten skal måle temperaturen akkurat der den står, f.eks. som romtermostat. 1 Virkningsgraden er juster fra 98 % til 100 % basert på at alle eventuelle tap er varmetap, og dermed bidrar til oppvarming. F

11 Relevant bakgrunnstoff Elektroniske termostater benytter seg av en termistor som føler temperaturen og elektronikk som betjener en elektrisk kontakt. Denne typen termostat har potensiale til kunne regulere varme mer nøyaktig enn mekaniske termostater. Elektroniske termostater benyttes der målingen av temperatur foregår en annen plass enn der termostatenheten er plassert, f.eks. ved måling av gulvtemperatur i gulvvarmeinstallasjoner. I tillegg til selve termostatelementet, kan en termostatenhet inneholde andre komponenter og elektronikk for å få en mer nøyaktig regulering eller tilleggsfunksjoner. Utover i rapporten er det slike enheter som omtales når ordet termostat brukes. Termostaten blir brukt til å automatisere prosessen som innebærer å holde temperaturen på et visst nivå. Brukeren trenger ikke å skru av og på varmen eller justere effekten til varmekilden for å ha det komfortabelt varmt. Komforten økes gjennom at brukeren slipper å utføre noen justering. Forbruket kan reduseres ved at varmen aldri vil stå på mer enn nødvendig og lufting for å kjøle ned overoppvarmede rom ikke behøves Gulvvarmeregulering I en gulvvarmeinstallasjon kan det være kritisk at temperaturen ikke overstiger et visst nivå pga. komfort eller potensiale for skade på gulv. For å unngå ubehagelige temperaturer i gulvet, er det vanlig at en gulvføler legges mellom varmekablene/rørene. Ved hjelp av denne kan termostaten legge ut effekten selv om ikke lufttemperaturen er oppnådd. Dette vil ikke gå utover virkningsgraden, men vil gjøre oppvarmingsprosessen tregere Tidsstyring Når temperaturen automatisk blir regulert til et gitt nivå, kan forbruket senkes ytterligere ved å senke temperaturen i rommet eller hele boligen når det ikke har behov for komforttemperatur. Dette er typisk om natten og i arbeidstiden. Termostater som har denne funksjonen kalles ofte nattsenkingstermostater eller urtermostater. I rapporten er denne funksjonen omtalt som tidsstyring Styring med sentral Sentralstyrte varmestyringsanlegg fungerer på samme måte som med termostater, men kan gi økt komfort og enklere kontroll over anlegget gjennom at brukeren ikke trenger å justere hver termostat for seg selv. Det monteres en sentral som kommuniserer med termostatene eller komponentene ute i anlegget. Slike sentraler leveres ofte med flere avanserte funksjoner. Sentralstyringer finnes som ferdige, tilpassede sentraler, men kan også være en del av et større styrings- eller smarthussystem Varmepumperegulering På grunn av relativt høyt strømforbruk og slitasje under oppstart, samt den relativt store kapasiteten/effekten en varmepumpe gjerne har - vil ikke å starte/stoppe varmepumpen være fordelaktig fra henholdsvis energiøkonomiske, vedlikeholds- eller komfortmessige hensyn. Varmepumpens effekt kan derimot reguleres ved å endre kompressorens turtall. Temperaturstyringen justerer dermed effekten etter temperaturen. Denne prosessen skjer internt i varmepumper i dag. Dermed må styringssystemer ha mulighet til å sende styringssignaler til varmepumpen, som selv utfører reguleringen. F

12 Relevant bakgrunnstoff Regulering av vannbåren varme Styringssystemer for oppvarming med vannbåren varme utføres på forskjellige måter. Det skilles mellom vannbåren gulvvarme og radiatorer. Dette er fordi utformingen av disse to anleggene ofte gjøres på helt forskjellige måter. Enkelte anlegg kan også bestå av en kombinasjon av disse. I hovedsak er det hvor styringen er plassert som skiller de to typene. Sone 1 Sone 2 Returvann Turvann Fordelerstokk Figur 2-1 Prinsippskisse for vannbårne gulvvarmeanlegg Figur 2-1 viser at ventilene for justering av vannmengde står på fordelerstokken, før vannet går ut i anlegget til de forskjellige sonene. Dette betyr at alle styringssignaler må tilbake til fordelerstokken for å regulere sonene. Sone 1 Sone 2 Radiator Radiator Radiator Returvann Turvann Figur 2-2 Prinsippskisse vannbårne radiatoranlegg Figur 2-2 viser at radiatoranlegg har tur/retur-rør felles for flere temperatursoner, og dermed må reguleres ute i systemet, lokalt på hver radiator. Felles for anleggene er blandeventilen mellom tur og returvannet. Den brukes til å regulere temperaturen på vannet som sendes ut i systemet ved å blande returvann inn i turvannet. F

13 øre/kwh øre/kwh Høgskolen i Telemark Relevant bakgrunnstoff 2.3 Priser på ulike energibærere Pris elektrisk energi Figur 2-3 viser strømprisens utvikling fra 1998 til 2010[3]. Den justerte strømprisen er justert for kjerneinflasjon 2, og er oppgitt i 2010-kroner. Figuren viser at gjennomsnittsprisen på elektrisk energi gjorde et hopp i 2003, og har beveget seg opp og ned siden da Strømpriser for det private marked Justert kraftpris Kraftpris med nettleie og avgifter Figur 2-3 Prisutvikling for Norsk elektrisk energi I denne rapporten legges det til grunn et gjennomsnitt for energipris og nettleie de siste 10 årene, justert for kjerneinflasjon. Dette gjennomsnittet er 86,8 øre/kwh, basert på tall fra Pris på fyringsolje Figur 2-4 viser priser for fyringsolje i 2009 og 2010 justert for kjerneinflasjon. Tallene er hentet fra SSB[3]. Tallene viser en liten økning i prisen i løpet av de to siste årene. I denne rapporten legges det til grunn et gjennomsnitt av prisene for fyringsolje for 2009 og Dette gir en gjennomsnittspris på 64,16 øre/kwh tilført energi Pris fyringsolje Pris kwh justert Pris kwh Figur 2-4 Prisutvikling for fyringsolje Konsumprisindeks utenom energivarer og avgifter F

14 øre/kwh inkl mva Høgskolen i Telemark Relevant bakgrunnstoff Pris på pellets Pris for pellets Justert pris for bulk Bulk Figur 2-5 Pellets levert som bulk justert for kjerneinflasjon Figur 2-5 viser prisutviklingen for pellets for [4]. I denne rapporten brukes en gjennomsnittspris for alle fire årene for pellets levert i bulk 3. Dette er fordi bulklevering er den mest benyttede leveringsmetoden[4]. Dette gjennomsnittet ligger på 37,6 øre/kwh. 2.4 Utslippsfaktorer for ulike energibærere Utslipp til luft fra oppvarming av boliger er avhenging av hvilken energikilde som brukes. Utslippsfaktoren regnes i antall gram CO 2 -ekvivalenter per kwh. Livsløpsregnskap Livsløpsregnskap, eller livsløpsanalyser defineres som: sammenstilling og evaluering av inngangsfaktorer, utgangsfaktorer og de potensielle miljøpåvirkningene til et produktsystem gjennom dets livsløp [5]. Hensikten med slike analyser er å fastslå miljøpåvirkningene som følge av et produkt. Ved å bruke en livsløpsanalyse for et vannkraftverk kan man fastslå utslippene som følge av produksjonen. CO 2 ekvivalenter Når man beregner utslipp er det vanlig å bruke CO 2 -ekvivalenter. Tallet man oppgir er effekten utslippet har på global oppvarming. Forskjellige gasser har forskjellig oppvarmingspotensiale, og man nytter da CO 2 -ekvivalenter som felles betegnelse. CO 2 -utslipp brukes som referanse, og regnes med oppvarmingspotensiale lik 1. Metan (CH 4 ) er gitt oppvarmingspotensiale 21, og lystgass (N 2 O) 310[6]. Et tonn utslipp av hver av disse tre gassene gir et utslipp på 332 tonn CO 2 ekvivalenter. 3 Bulklevering er leveringer som skjer i store kvanta fra tankbil. F

15 Relevant bakgrunnstoff Utslippsfaktor for elektrisitet Selv om Norsk energi fra vannkraft regnes for å være ren energi, vil det være feil å legge vannkraft til grunn for en utslippskalkulasjon ved bruk av elektrisk energi i Norge. Varedeklarasjon Norsk strøm 2009 Kjent import; 5,70% Ukjent/udef.; 42,80% Vannkraft; 46,80% Varmekraft; 4,20% Vindkraft; 0,50 % Figur 2-6 Varedeklarasjon for Norsk strøm NVE[7] Figur 2-6 viser at energien norske forbrukere betaler for bare består av i overkant av 47 % norsk vann og vindkraft. I tillegg til selve produksjonen av energien kommer livsløpsregnskap for kraftverkene, overføring av kraft, utvinning av brensel m.m. Gjennom Norpool og det europeiske kraftmarkedet er energien norske forbrukere benytter seg av, forurenset av varmekraft fra fossile energikilder, i tillegg til våre egne gasskraftverk. NVE bruker europeisk miks som den ukjente i sine utslippsberegninger. Det er stor uenighet om hvor mye utslipp som skal ligge til grunn for å bestemme hvor mye drivhusgass som slippes ut som følge av norsk elektrisitetsforbruk. Som det er vist i Figur 2-7 er det mange, svært varierende, alternativer for kalkulering av utslipp ved bruk av elektrisk energi. F

16 Relevant bakgrunnstoff g CO 2 /kwh 1400 CO 2 utslipp Figur 2-7 Ulike utslippsgrunnlag av CO 2 -ekvivalenter fra elektrisk energi. I denne rapporten brukes Europeisk miks (560 g CO 2 ekvivalenter per kwh tilført energi[8]) på bakgrunn av at Norsk forbruksreduksjon gir redusert drift ved fossilbaserte kraftverk i Europa. Det er den ukjente delen i Figur 2-6 som reduseres ved bruk av forbruksreduserende temperaturstyringssystemer. F

17 Relevant bakgrunnstoff Utslippsfaktorer for fossile brensler og bioenergi til bruk i private boliger Tabell 2-3 viser utslippene fra fossile brensel og bioenergi. Disse verdiene inkluderer ikke livsløpsregnskap. Utvinning, foredling, transport og lignende er ikke tatt med i tallene. Dette betyr at tallene reelt sett vil være høyere. Tabell 2-3 Utslippsfaktorer for fyringsolje og bioenergi[9] Energibærer Ved (ovn) 24 Pellets 22 Fyringsolje 265 Gass 227 Gram CO 2 /kwh 2.5 Pris og utslippsfaktorer for ulike energibærere oppsummert Tabell 2-4 viser at elektrisitet kommer dårlig ut på både pris og utslipp til luft. Som nevnt er utslippstallene for fyringsolje og pellets ikke helt reelle, og mest sannsynlig mye høyere. Tallene er korrigert opp mot virkningsgrad for nye/rehabiliterte varmeanlegg i Tabell 2-2. Virkningsgraden for elektrisitet er hentet fra panelovner. Tabell 2-4 Utslipp og pris på energibærere benyttet energi oppsummert Energikilde Pris (øre/kwh) Utslippsfaktor (g CO 2 /kwh) Elektrisitet Fyringsolje 83,1 344 Pellets 51,5 30,2 2.6 Holdninger til varmestyringssystemer Gjennom bl.a. EU/EØS og FN er Norge med på å nå målet om bærekraftig utvikling i verdenssamfunnet (FNs tusenårsmål nr. 7). Gjennom EU/EØS er Norge med på en rekke tiltak for energibesparelse. Energimerking av boliger og husholdningsutstyr, utfasing av glødepærer til fordel for LED og sparepærer, og energieffektivitetskrav til boliger er noen tiltak. Gjennom Kyoto-avtalen har Staten forpliktet å begrense sitt klimagassutslipp til maks 1 % over nivå[10]. Dette målet er vi langt fra per dags dato. NOU 2006:18 fastslår at 7 % av Norges totale energiforbruk kan spares inn ved å energieffektivisere private boliger. Varmestyringssystemer, sammen med bl.a. etterisolering, utskifting av vinduer, varmepumper og varmegjenvinning er eksempler på tiltak som kan bidra til at Norge når sitt mål. Rapporten har som en del av sin hovedløsning Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. [11]. F

18 Relevant bakgrunnstoff Klimakur 2020, utgitt i 2010, lyder noe av det samme. Hoveddelen av utslippsreduksjonen beregnes å komme fra konvertering av oppvarmingsanlegg fra fyringsolje til varmepumper og bioenergi. Energieffektivisering regnes også som et viktig tiltak. Dette gjenspeiles også i det faktum at det er spesifikke avgifter både på elektrisitet og fyringsoljer, i tillegg til at begge energibærere kommer dårlig ut når boliger energimerkes. I 2006 ble det besluttet at Enova skulle opprette en tilskuddsordning til private husholdninger som ønsket å investere i energieffektiviseringstiltak. Denne støtteordningen gir bl.a. støtte til installasjon av sentrale varmestyringsanlegg. Fra oppstart, frem til 2010 gikk 8,7 % av alle bidrag fra Enova til installasjon av sentralt varmestyringsanlegg. Bidraget til varmestyringssystemer begrenses til 20 % av dokumenterte kostnader, maks kr 4 000,-[12]. Enova har også rollen som informasjonsorgan og er en del av Statens ønske om å opplyse det norske folk om gevinsten ved å energieffektivisere. I tillegg er det enkelte kommuner som tilbyr støtte til energieffektiviseringstiltak i privatboliger Nordmenns holdning til energieffektivisering med temperaturstyringsystemer Den jevne nordmann er interessert i å energieffektivisere boligen sin. I en undersøkelse utført av Sentio Research[13], på vegne av NVE, svarte 8 av 10 personer at de var opptatt av energisparetiltak. Undersøkelser viser at halvparten av norske boligeiere planlegger å investere i tiltak for å redusere energibruken i sin bolig. Undersøkelsen gjelder ikke spesielt for temperaturstyringssystemer, men heller generelt for effektiviseringstiltak. En undersøkelse gjennomført som en del av Karen Hauges masteroppgave ved Norges Landbrukshøgskole viser at motivasjonen til å investere i energisparetiltak i hovedsak er vektlagt mot egeninteresse, i form av reduserte utgifter og bedret inneklima[14]. Miljøgevinst spiller en mindre rolle når forbrukere skal investere i temperaturstyringssystemer. Nesten halvparten av utvalget som oppga at de ikke hadde noen grunn til å investere i temperaturreguleringssystemer oppga at ulønnsomhet var en viktig grunn for ikke å gjennomføre. En av fire oppgav at de ikke hadde tenkt på muligheten. En av fire oppgav at de ikke hadde noen interesse av å begrense sitt forbruk. Undersøkelsen viser også at økte energipriser høyner ønsket om å energieffektivisere. Høyere lønn har negativ innvirkning på ønsket om å effektivisere. F

19 Relevant bakgrunnstoff 2.7 Boliger brukt for kalkulasjoner i rapporten Bolig brukt som utgangspunkt for beregninger og scenarioer Den gjennomsnittlige boligen i dag er i overkant av 120 m 2 [3]. Tabell 2-5 viser utgangspunktet for tre ulike scenarioer, hvor en to-etasjes enebolig med fire soverom, to bad, stue og kjøkken er gitt tre forskjellige isolasjonsstandarder. Tegninger av boligen og utdypende informasjon om bygningstekniske spesifikasjoner finnes i Vedlegg C. Dette er gjort for å kunne se en sammenheng mellom bygningsstandard og besparelse eller lønnsomhet. Tabell 2-5 Scenarioer, med beskrivelser og utvalgte verdier Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Beskrivelse Eldre enebolig med Ny enebolig med Ny enebolig med lite isolasjon dagens standard passivhus-standard Byggeår rundt 1985 rundt 2005 rundt 2010 Isolasjon i vegger 150 mm 250 mm 350 mm Isolasjon i tak 200 mm 350 mm 500 mm Varmegjenvinner Nei Nei Ja (0,85) Energibruk for eneboliger i dag 98 % av nordmenn oppgav i 2006 at de hadde elektriske ovner eller varmekabler[15]. 69 % av husstandene oppgav å ha vedovn eller peis, men oftest i kombinasjon med elektriske ovner. 8 % av dagens boligeiere har installert varmepumpe, og 9 % har sentralfyring. Tabell 2-6 viser forbrukstall for en gjennomsnittlig bolig. Tabell 2-6 Gjennomsnittlig energiforbruk for en 120m² enebolig, med to voksne og to barn[16] Elektrisk utstyr: Forbruk (kwh/år): Komfyr: Kjøkkenvifte Kaffetrakter Oppvaskmaskin Kjøleskap Fryseboks Brødrister Vaskemaskin Virkningsgrad for varmegjenvinner. F

20 Relevant bakgrunnstoff Tørketrommel Hårtørker Barbermaskin Tv Stereoanlegg Støvsuger Vannoppvarming Belysning Totalt forbruk utenom oppvarming Oppvarming av boligen Totalt forbruk F

21 Målemetodikk 3 MÅLEMETODIKK 3.1 Bakgrunn for utregninger av teoretisk forbruk og besparelse Beregningene gjelder for et ideelt, tomt hus, uten aktivitet, der oppvarming av hele huset, uten unntak, blir styrt av termostater gjennom hele året. Alle beregninger er for huset beskrevet i kapittel som også er utgangspunktet for scenarioene. Alle data for beregningene kan finnes igjen i Vedlegg C. Varmetapstall Summen av bygningskonstruksjoners varmetapstall gir byggets totale varmetapstall (U). Dette er oppgitt i watt per kvadratmeter ved én grad differanse på inne- og utetemperatur ( ). En godt isolert bolig vil ha et lavere varmetapstall enn en dårlig isolert bolig. Utetemperatur i beregninger Utgangspunktet for varmeberegninger i denne rapporten er månedlige GDT for Porsgrunn i 2009[17]. GDT er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur på 17 C. Er døgnmiddeltemperaturen 17 C eller høyere, settes GDT til 0. For å tilpasse GDT til komfort- og senketemperatur, må en eventuell temperaturdifferanse(nt) mellom 17 C og den aktuelle temperaturen bli ganget med antall dager i den aktuelle måneden eller året (D) før det legges til eller trekkes fra det aktuelle GDT: (( ) ) Dette gir et temperaturtilpasset GDT. Er tallet lavere enn 0, settes det til 0. Ved å gange sammen varmetapstall (U) med et oppvarmingsareal (A), et GDT og 24 (for antall timer i et døgn) kan et teoretisk effektbehov beregnes. Ved å dele på 1000 vil produktet bli oppgitt i kwh: Dette gir mengden energi som må tilføres for å holde temperaturen i det aktuelle huset på 17 C. Innetemperatur Komforttemperaturen i beregningene i denne rapporten er 21 C. Komforttemperaturen ligger innenfor nivået for optimal operativ innetemperatur[18]. Flere termostatfabrikanter bruker 5 C som standard temperaturreduksjon ved tidsstyring av varme. Derfor er senketemperaturen i denne rapporten på 16 C. Senkningstider Utregningene i rapporten forutsetter at styringen senker temperaturen til sparenivå på arbeidsdager mellom 22:30-06:30 og 08:00-16:00. På helgedager senkes den mellom 23:00-09:00. De resterende timene i døgnet blir holdt på komforttemperatur. I løpet av en uke gir dette 100 timer ved senketemperatur og 68 timer ved komforttemperatur. Utregning av forbruk Et teoretisk forbruk ved ulike kriterier kan regnes ut ved hjelp av disse formlene: F

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon SMARTE boliger Hjemmeautomasjon SMARTE løsninger Hjemmeautomasjon er i dag langt mer enn lys- og varme styring. En smarthusløsning gjør hjemmet til noe helt spesielt, og gir høy komfort, trygghet og sikkerhet

Detaljer

Energisparing for deg som bor i leilighet

Energisparing for deg som bor i leilighet Leilighet Energisparing for deg som bor i leilighet Fremtidens energiløsninger gode å leve med LEILIGHET De 3 mest effektive tiltakene for deg som bor i leilighet 1. Installer varmestyringssystem 2. Bytt

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet!

Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet! Radiobasert styring av el-varme, lys og andre elektriske apparater gir god rekkevidde og høy driftssikkerhet! Orion700 som bordmodell Orion700 som veggmodell Lavere strømregning og bedre komfort Ved hjelp

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

ELKOmatic - fornuft og komfort. Elektronisk styringssystem for lys og varme. Gir behagelig innemiljø og reduserer strømkostnadene.

ELKOmatic - fornuft og komfort. Elektronisk styringssystem for lys og varme. Gir behagelig innemiljø og reduserer strømkostnadene. ELKOmatic - fornuft og komfort Elektronisk styringssystem for lys og varme. Gir behagelig innemiljø og reduserer strømkostnadene. Høyere komfort - Lavere strømforbruk Ett styringssystem er nok Du trenger

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Varmeovner Produkter: Enøovn Småromsovn Termostatenheter. Nobø Enøkovnen:

Varmeovner Produkter: Enøovn Småromsovn Termostatenheter. Nobø Enøkovnen: Varmeovner Produkter: Enøovn Småromsovn Termostatenheter Nobø Enøkovnen: Er konstruert slik at overflaten holder lav temperatur selv når ovnen går for fullt. Gjennomstrømningsprinsippet gjør dette mulig:

Detaljer

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg

Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Kontakt din el-installatør så får du vite hva GLAMOX VARME kan gjøre nettopp for deg Ingen er bedre enn din elektriker til å fortelle deg hva nettopp du bør gjøre for å spare strøm. Han kan fortelle deg

Detaljer

Aventa Elektronikk for vannbåren varme

Aventa Elektronikk for vannbåren varme Det er ingen grunn til at beboere i blokker og leilighetsanlegg med vannbåren varme ikke skal faktureres for faktisk forbruk slik som praksis er for leiligheter med elektrisk oppvarming. Aventa leverer

Detaljer

ENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG

ENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG 1 P.b. 641, 0106 Oslo Tlf.: 22 41 30 35 Fax: 22 42 46 64 Kontonr: 7020.05.30053 PROGRAM FOR ENERGI OG MILJØTEKNOLOGI ENERGISPARING VED BRUK AV TEMPERATURSTYRING I EN ELEKTRISK OPPVARMET BOLIG Jakobsbråtan

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar

Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Du har mange muligheter til å spare strøm, og ta ansvar Noe av det beste ved det er at det ikke trenger gå ut over komforten. Tvert imot, med styring av lys og varme kan du få det mer behagelig og praktisk

Detaljer

WEB HOME. WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta. www.devi.no

WEB HOME. WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta. www.devi.no WEB HOME WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta www.devi.no Slik fungerer WEB HOME Sidene på din personlige WEB HOME er laget slik at du får et oversiktlig og logisk overblikk fra rom til rom i

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

SILENCIO EL TERMOSTAT

SILENCIO EL TERMOSTAT SILENCIO EL TERMOSTAT Dobbelt følersystem Termostaten har to innebygde følere. Den ene måler temperaturen i rommet, mens den andre regulerer temperaturen i gulvet. Termostatens innstillinger kan du endre

Detaljer

Det er vi som har de smarte kontaktene. Home Control AS 7250 Melandsjø Mobile: +47 90 98 68 42 perh@homecontrol.no www.homecontrol.

Det er vi som har de smarte kontaktene. Home Control AS 7250 Melandsjø Mobile: +47 90 98 68 42 perh@homecontrol.no www.homecontrol. Det er vi som har de smarte kontaktene Home Control AS 7250 Melandsjø Mobile: +47 90 98 68 42 perh@homecontrol.no www.homecontrol.no Hva er de største fordelene med HomeControl? 1 2 3 Sikrer at elektriske

Detaljer

Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling. Nøkkelen til bedre inneklima

Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling. Nøkkelen til bedre inneklima Uponor Smatrix for vannbåren varme og kjøling Nøkkelen til bedre inneklima 02 l Uponor Smatrix Smatrix gir enkelt nye muligheter med vannbårne systemer Smatrix er et fullt integrert system for regulering

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Presentasjon av smarthus bus system. 011011

Presentasjon av smarthus bus system. 011011 Presentasjon av smarthus bus system. 011011 Smarthus gir deg kontroll Nå kan du bo sikrere og mer komfortabelt med styringssystemet Smarthus. Med enkelhet kan du kontrollere lys, varme, strømforbruk, persienner,

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming VANNBÅREN GULVVARME Variant VVS Norge AS Narverødveien 47 3113 Tønsberg +47 95 11 41 70 firmapost@variantvvs.no variantvvs.no Innhold Vannbåren gulvvarme 4 Variant

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Trådløs termostat SI-2 Monterings og bruksanvisning

Trådløs termostat SI-2 Monterings og bruksanvisning Trådløs termostat SI-2 Monterings og bruksanvisning Teknisk data Type/Modell: SI-2 / 300-8061V12 Nettspenning: 230VAC Maks Last: 16A Resistiv. Topolt bryter brudd. Ved belastning over 10A anbefales å bruke

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig

NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig NY BOLIG bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med NY BOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 1. Etterisoler

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD

Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD VI HENTER REN ENERGI FRA SOL, VANN OG JORD Et valg for livet! Alpha-InnoTec varmepumper det perfekte varmesystem for norske boliger. www.alpha-innotec.no 3 Wärme pumpen Natur bewahren Varmepumper er fremtidens

Detaljer

Gode rom. Gode valg - godt resultat. Moelven Elektro AS

Gode rom. Gode valg - godt resultat. Moelven Elektro AS Gode rom Gode valg - godt resultat Moelven Elektro AS Kompetanse Kompetanse - vår styrke Kjære husbygger! Velkommen som kunde hos Moelven Elektro AS! Du har nå investert i egen bolig som skal vare livet

Detaljer

Smart Hub. Den trådløse bygningen. Vedlikeholdsfritt. Enkelt å installere

Smart Hub. Den trådløse bygningen. Vedlikeholdsfritt. Enkelt å installere Med briljante, innovative og brukervennlige løsninger, introduserer vi smarthus for alle! Smart Hub Liten, anonym og lett å installere. Dette er kjernen i Future Home. Den sørger for at all husets elektronikk

Detaljer

Radiobasert styring av el-varme, lys og elektriske apparater God rekkevidde Høy driftssikkerhet Utallige bruksområder

Radiobasert styring av el-varme, lys og elektriske apparater God rekkevidde Høy driftssikkerhet Utallige bruksområder Radiobasert styring av el-varme, lys og elektriske apparater God rekkevidde Høy driftssikkerhet Utallige bruksområder Orion700 som bordmodell Orion700 som veggmodell Norskprodusert teknologi i toppklassen

Detaljer

Devilink Gulvtermostat (FT) Installasjonsveiledning

Devilink Gulvtermostat (FT) Installasjonsveiledning Devilink Gulvtermostat (FT) Installasjonsveiledning NO devireg 550 22.0 22.0 devireg 550 1. Bruksområder og funksjoner Devilink FT Devilink FT (Gulvtermostat) brukes for å skru på og av varmekabler eller

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

UPONOR VVS GULVVARME UPONOR CONTROL SYSTEM. Uponor gjør det enkelt å velge riktig gulvvarmesystem

UPONOR VVS GULVVARME UPONOR CONTROL SYSTEM. Uponor gjør det enkelt å velge riktig gulvvarmesystem UPONOR VVS GULVVARME UPONOR CONTROL SYSTEM Uponor gjør det enkelt å velge riktig gulvvarmesystem 12 2009 5005 Når den nyeste teknikken går hånd i hånd med det beste varmesystemet Et nytt hus, utbygging

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Frekhaugskogen 13 Postnr 5918 Sted Andels- /leilighetsnr. FREKHAUG / Gnr. 23 Bnr. 171 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 175999434 Bolignr. H0101 Merkenr. A2016-637441 Dato 18.02.2016 Eier Innmeldt

Detaljer

Siemens DigiHeat 8. De beste øyeblikkene styres av usynlige detaljer. Glen Dimplex Nordic. Norskprodusert kvalitet

Siemens DigiHeat 8. De beste øyeblikkene styres av usynlige detaljer. Glen Dimplex Nordic. Norskprodusert kvalitet Norskprodusert kvalitet Ikke et eneste produkt forlater fabrikken i Trondheim uten å være testet først. Grundig kvalitetssikring i alle ledd i produksjonsprosessen gjør at vi kan levere alle våre produkter

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming

Luft-vann varmepumpe. - smart oppvarming Luft-vann varmepumpe - smart oppvarming Smart oppvarming Smart sparetiltak Ved å installere kwsmart luft-vann varmepumpe vil det totale energiforbruket i boligen din reduseres betraktelig. Strømregningen

Detaljer

Teknisk spesifikasjon:

Teknisk spesifikasjon: Digital Thermostat EP16 Elektronisk termostat, 2-pol, 16A m/gulv- og innebygget føler, samt temperaturbegrenser. Termostaten har innebygget dag- og natt senkning. Teknisk spesifikasjon: Driftsspenning

Detaljer

Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund

Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2012 ble det søkt om penger til energieffektiviserende tiltak på Servicebygget

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Termostatguide. www.devi.no. Varmekabler Varmekabelmatter Termostater det komplette gulvvarmesystem. intelligent varme.

Termostatguide. www.devi.no. Varmekabler Varmekabelmatter Termostater det komplette gulvvarmesystem. intelligent varme. Termostatguide devireg 550 www.devi.no Varmekabler Varmekabelmatter Termostater det komplette gulvvarmesystem intelligent varme DEVI Termostatguide DEVIs elektroniske termostatprogram er spesielt utviklet

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.

Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide. Styringsautomatikk for varmekabler på tak, i nedløp og i takrenner Brukermanual, revisjon 04 (Produsent NOR-IDE AS, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no Micro Matic Norge AS tlf.:66775750 (www.micromatic.no)

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og

Detaljer

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen

Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen Gulvvarme Gir deg velvære i hverdagen living full of energy opplever det som en ideell oppvarming av rommet og dermed føler best velvære når det er ca 22 C ved gulvet og ca 19 C i hodehøyde. Gulvvarme

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av

Detaljer

Luft- vann varmepumpe Utgave

Luft- vann varmepumpe Utgave Luft- vann varmepumpe Utgave 2,0. 2008-2009 - smart oppvarming av bolig og tappevann - kvalifiserer til støtte fra Enova 1 Smart oppvarming Smarte sparetiltak Når du velger en kwsmart luft-vann varmepumpe

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varmekabler - kilden til et miljøvennlig og godt inneklima www.nexans.no/varme Stadig flere mennesker rundt om i verden oppdager hvor komfortabelt det er å ha varme gulv.

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Veria Control T45. Installation guide. Installationsanleitung. Installasjonsveiledning. Installationsguide. Asennusopas. Installationsvejledning

Veria Control T45. Installation guide. Installationsanleitung. Installasjonsveiledning. Installationsguide. Asennusopas. Installationsvejledning Veria Control T45 Installation guide Installationsanleitung Installasjonsveiledning Installationsguide Asennusopas Installationsvejledning EN DE SE FI DK Innholdsfortegnelse Introduksjon Introduksjon 33

Detaljer

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet.

Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe. En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. Kjøpsveileder luft/luft-varmepumpe En veileder fra Enova og Miljødirektoratet. 1 Hva er en luft/luft-varmepumpe? En luft/luft-varmepumpe henter ut varmeenergi fra uteluften, tilfører noe elektrisitet og

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene

Informasjon om energieffektive varmeløsninger. Varmepumpe. et smart alternativ til panelovnene Informasjon om energieffektive varmeløsninger Varmepumpe et smart alternativ til panelovnene Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Mange

Detaljer

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER K-PI Energisentraler Versjon: 0410 Erstatter: 1209 Produktbeskrivelse ENERGISENTRAL FOR BOLIGER Aventa as, Trondheimsveien 436 a, N- 0962 OSLO, NORWAY tel: +47 22 16 14 10, fax: +47 22 16 14 11 e-post:

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG

SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG SKJEMA FOR ENERGIMERKING AV BOLIG Energimerking skjer normalt elektronisk ved å logge seg inn på www.energimerking.no. Papirskjemaet er for dem som ikke kan bruke den elektroniske løsningen. For detaljert

Detaljer

NYHET. Devireg 535 ny digital termostat med tidsur. Devireg 550 den fleksible termostaten

NYHET. Devireg 535 ny digital termostat med tidsur. Devireg 550 den fleksible termostaten NYHET Devireg 535 El.nr 54 026 65 Devireg 535 ny digital termostat med tidsur Devireg 535 er en ny digital termostat med tidsur og tre i en funksjon. Termostaten kan innstilles med gulvføler, romføler

Detaljer

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013

Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning. Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Passivbygget Havutsikt med innovativ varmeløsning Jens Petter Burud Direktør for Teknologi og Utvikling 30.1.2013 Litt om vår eier Hovedkontor i Helsinki Ca. 26.500 ansatte Aktivitet i Norge, Finland,

Detaljer

Instruks ved ankomst i vinterhalvåret

Instruks ved ankomst i vinterhalvåret Instruks ved ankomst i vinterhalvåret 1. Systembeskrivelse SmartBase varmestyring... 2 2. HMS... 3 3. Før ankomst... 3 4. Nøkler... 3 4.1. Hyttenøkkel... 3 4.2. Nøkkel anneks, stabbur og skjul... 4 5.

Detaljer

Aventa energikontroll for lavtemperatur vannbåren varme

Aventa energikontroll for lavtemperatur vannbåren varme Aventa energikontroll for lavtemperatur vannbåren varme Beboere i blokker og leilighetsanlegg med vannbåren varme bør faktureres for fak9sk forbruk slik som praksis er for leiligheter med elektrisk oppvarming.

Detaljer

VANNBÅREN VARME OG VARMTVANN varmesentral med varmepumpe

VANNBÅREN VARME OG VARMTVANN varmesentral med varmepumpe komfort for fremtiden Tilpasset NYBYGG REHABILITERING BYTTE FRA OLJEFYR VANNBÅREN VARME OG VARMTVANN varmesentral med varmepumpe INNHOLD HVORFOR VELGE MITSUBISHI ELECTRIC 3 TEKNOLOGI 4 VANNBÅREN GULVVARME

Detaljer

Instruks ved avreise i sommerhalvåret Gjelder for tidsrommet 1. mai til 30. september

Instruks ved avreise i sommerhalvåret Gjelder for tidsrommet 1. mai til 30. september Instruks ved avreise i sommerhalvåret Gjelder for tidsrommet 1. mai til 30. september 1. Systembeskrivelse SmartBase varmestyring... 2 2. Ved avreise generelt... 3 3. Reservenøkkel... 3 4. Ved avreise

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd før 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd før 1987 GAMMEL BOLIG bygd før 1987 Energisparing for deg som bor i en gammel bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med GAMMEL ENEBOLIG De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd før 1987

Detaljer

Velkommen til Rezidor

Velkommen til Rezidor Velkommen til Rezidor 640 REZIDOR er 430+ hoteller 94,700 hotellrom 70 Land 52 #1 65 180 86 #1 103 #1 32 98 26 2 Velkommen til Rezidor En av Europa 5 største hotelkjeder 58 hoteller i Norden Utspring fra

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Adresse Terneveien 30 Postnr 1642 Sted Andels- /leilighetsnr. SALTNES / Gnr. 93 Bnr. 440 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 148254788 Bolignr. H0101 Merkenr. A2016-645962 Dato 15.03.2016 Eier Innmeldt av Wanja

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Eltako Det Trådløse Hjemmet Mer fleksibilitet og større sikkerhet for deg og din familie 24/7! En ny følelse! Switching on the future

Eltako Det Trådløse Hjemmet Mer fleksibilitet og større sikkerhet for deg og din familie 24/7! En ny følelse! Switching on the future Eltako Det Trådløse Hjemmet Mer fleksibilitet og større sikkerhet for deg og din familie 24/7! En ny følelse! PÅLITELIG PRISGUNSTIG TRYGT KOMFORTABEL Det er ingen bedre måte å starte dagen på Du finner

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer