Pensjonsranet. må stanses: FORSVAR AFP!

Transkript

1 Rødt Nytt Avisa til Raudt nr Pensjonsranet Mot forskjellene må stanses: FORSVAR AFP! Det handler om kampen mot forskjellene, sier Terje Skog. Solidaritetsprinsippet er under angrep. Les mer på side 2 Ny leder i Rød Ungdom Jeg vil at alle skal ha like muligheter i livet. Derfor er jeg for sosialisme, sier Mari Eifring. Les mer på side 7 LO-leder Roar Flåten var i Trondheim for å forklare tillitsvalgte i privat sektor hvorfor de skulle stemme ja ved tariffoppgjøret. Der møtte han Arne Byrkjeflot, leder av LO i Trondheim, som mente at folk burde stemme nei. Byrkjeflot ville gi Flåten et ark med eksempler, som viste hvorfor nei var best for flest. Flåten ville ikke se. Foto: Scanpix Rødt nytt sin redaksjon har strevd med å finne den riktige bildeteksten, og er splittet i to fraksjoner: Alternativ 1: Noen stoler på tallene sine og spiser rolig bolle, andre gjør det ikke... Alternativ 2: Tuppen til Lillebror: Når du sier fæle ting om AFPen min, vil jeg ikke leke med deg. Flere forslag kan sendes til: redaksjonen@raudt.no. B-Postabonnement Returadresse: Raudt Osterhaus gate Oslo

2 LEIAR Ingrid Baltzersen Kampen held fram! Statistisk sentralbyrå har allereie rekna ut at pensjonsreformen vil vere betre for menn enn for kvinner. Folketrygda til kvinner i 2050 vil vere 86,6 prosent av menn sin, medan det noverande systemet ville gitt 90 prosent. Grunnen er at det nye systemet er mindre utjamnande enn det gamle. Dette har underdirektør Mona Larsen Asp hos Likestillings- og diskrimineringsombodet kalla ein likestillingskatastrofe. Roar Flåten svarar at LO-leiinga har tatt omsyn til slitarane. Men er ikkje kvinner som har jobba i 35 år i reinhald, butikk, hotell og restaurant, omsorg og undervising, slitarar? Framlegget til ny AFP (som ikkje lenger vil vere AFP slik vi kjenner ordninga til no, men ein tilleggspensjon til alle) vil råke kvinner ekstra hardt, fordi dei har lågare løn og færre år i arbeidslivet. Ny AFP vil bestå av folketrygd pluss eit tillegg på 0,314 % av inntekta fram til ein er 62 år. PENSJONSREFORMEN Dagens Næringsliv har synt at ein arbeidstakar som er fødd i 1963 og har kroner i inntekt i 40 år, vil få kroner i pensjon når ho vert 67 år, dersom ho valde å gå av ved 62 år. Då er det nye systemet fullt ut på plass. Dette er under minstepensjonen i dag. Med systemet slik det er i dag, ville ho fått kroner. Det er altså snakk om eit tap på kroner kvart år eller om lag 2500 i månaden. Dersom den same kvinna har opptening i berre 35 år, aukar tapet til over 4000 kroner i månaden. Dette tyder at enda fleire kvinner blir minstepensjonistar. Etter kvart som folk oppdagar kva Rødt nytt nr. 4/2008 april den nye pensjonen verkeleg blir, kjem frustrasjonane til å auke. Det blir ikkje ro omkring den nye reforma. Tvert om, det vil bli ny organisering av protestar. Samstundes vil presset på stortingspolitikarane auke: Kva er det dei har fått i stand? Stortinget, ja. Det er stortingsval til neste år. Det er eitt parti som har gjort alt det har makta for å slåst mot pensjonsreformen og for å verne om AFPordninga slik ho har vore. I denne saka er det berre Raudt av partia som har stått på folk si side. På den sida har vi tenkt å fortsetje å vere. For kampen for eit solidarisk pensjonssystem held fram! Det handler om kampen mot forskjellene Terje Skog er heismontør og medlem av Rødt. Jorun Gulbrandsen Det politiske innholdet i pensjonskampen fra fagforeningenes side, er at AFP skal motvirke de negative virkningene ved pensjonsreformen. Til nå har du, hvis du har jobba så og så lenge og tjent så og så mye, kunnet velge sjøl om du vil gå av helt eller delvis med pensjon fra du er 62 år gammel. Når du ikke har orka mer, har du riktignok gått nokså mye ned i lønn til du blei 67 år, men fra da har du fått samme pensjon som en som har jobba fullt fram til 67. Etter å ha slitt ned kroppen din for arbeidsgiveren, skal du ikke bli Det verste som skjer i samfunnet for tida, i det store bildet, er at det blir større forskjeller mellom folk. Solidaritetsprinsippet, som handler om at samfunnet tar ansvar for folk, er under sterke angrep. Kampen mot den nye pensjonsreformen og for den AFP-ordninga som har vært, handler om kampen mot forskjellsutviklinga. Dette sier Terje Skog, aktiv fagforeningsmann og medlem av Rødt. straffa økonomisk resten av livet. Det har vært den solidariske tankegangen. Lukrativ tilleggspensjon Hva går det nye ut på? Nå er regjeringa, LOledelsen og NHO blitt enige om et helt annet prinsipp. De som i utgangspunktet ikke trenger AFP, får en lukrativ tilleggspensjon, mens de som trenger det mest, får mindre enn før. Det er lavtlønte og deltidsansatte, mange av dem kvinner og folk med innvandrerbakgrunn. Alle avskygninger av dem som kaller seg sosialister, har den felles oppfatninga at forskjellene i samfunnet skal bli mindre. Da blir det helt uforståelig for meg at noen som kaller seg sosialister, er for det som NHO, staten og LO-ledelsen kom fram til i dette tariffoppgjøret. Solidaritetsprinsippet Hva handler kampen om, egentlig? Det store bildet er at det blir større forskjeller. Det tragiske er at det i dagens situasjon bare er fagforeningene som kunne stoppa den forskjellsutviklinga som pensjonsreformen er. Det er denne politiske begrunnelsen som har mobilisert. Det har vært og er en sterk bevegelse, hvor viljen til å slåss for solidaritetsprinsippet har vært og er stor. Når noen vil at denne kampen skal spoleres, er det jævla tragisk. Nå hadde vi faktisk muligheten til å vise styrke og vise at dette vil vi ikke mer. At folk som kaller seg sosialister, ikke ville benytte denne anledninga når det var mulig, er helt uforståelig for meg. Jeg tenker på folk som Per Østvold, leder av Norsk Transportarbeiderforbund og kjent SV-er. Omkamp uten royal flush? Hva er mulighetene for å slåss i 2018? Det blir sagt at reformen skal vurderes i 2017, sånn at vi kan ta en omkamp i 2018 og ta tilbake det vi har mista. Men det er en dårlig idé å gi slipp på noe bra, i trua på at du lett kan ta det igjen seinere. Det du oppnår i én periode, bygger du jo på i den neste. Jo bedre det er nå, jo lettere er det å gå et skritt videre neste gang. Omkamp er ikke noe mål. Det er ikke noen vits i å lage kortere ferie i dag, for å slåss for lengre ferie i Vi veit ikke hvilke kort vi sitter med i I dag har vi gode kort. Vi sitter med straight flush. Kaster du straight flush? Bare hvis du veit du får royal flush etterpå. Men hva er det vi veit? Vi veit ikke om det fortsatt er høykonjunktur i Vi veit ikke hva slags regjering vi har. I 2018 har det nye systemet eksistert i åtte år. Det vil allerede være mange nok som har helse til å jobbe lenge og som har opparbeida seg en beholdning med penger, en gullkanta tilleggspensjon, som de vil bruke. De vil slåss med nebb og klør for å beholde fordelen. Høyresida Prinsippene bak pensjonssystemet har nå endra seg fra at pensjon er en rettighet du får når du trenger den, til at du har ansvar for å spare opp din egen pensjon. Fra ytelsesbasert til innskuddsbasert. Og når vi snakker om omkamp: Det går ikke å hevde at ordninga er verna for lang tid framover, samtidig som det skal tas omkamp. Det er flere enn oss på banen. Høyresida venter på ei anledning der de føler seg sterke nok til å dra denne bryteren ei omdreiing til. Da skal hele pensjonssystemet privatiseres og individualiseres. Arbeiderklassen er også mektig Hvor går veien videre? Det er nødvendig å se et stykke fram. Det er nødvendig å fortsette å styrke den delen av fagbevegelsen som virkelig vil forsvare solidaritetsprinsippet mot forskjellsutviklinga. Men kanskje viktigst av alt, vi trenger et skikkelig arbeiderparti. Enten må vi utvikle Rødt til å bli det eller så må Rødt ta ansvar sammen med andre for å lage et sånt parti. Det må være et parti der arbeidere føler seg hjemme og styrer. Det trengs i hvert fall ei drivkraft som kan organisere og bygge ut, planmessig, i hele landet, på arbeidsplasser og i bransjer. Staten, LO-ledelsen og NHO er mektige, de har apparat, penger og medier. Arbeiderklassen er også mektig, men det mangler en større og sterkere organisasjon for handling.

3 Rødt nytt nr. 4/2008 april PENSJONSREFORMEN Alle skal få plaster! «Jeg har trodd at jeg får plaster når jeg trenger det. De andre har visst at de også får plaster når de trenger det. Jeg har ikke trodd at når én slår seg, så skal alle ha plaster!» Dette sa Ingvild Bø Moberg fra Fagforbundet i Akershus til høylydt applaus fra forsamlinga på en stor konferanse i Oslo nylig. Hun protesterte mot at regjeringa vil fjerne AFP, og i stedet gi et tillegg til alle. Rødt nytt NHO, regjeringa og LO-ledelsen vil at AFP skal forsvinne. Ordninga er for bra for arbeiderklassen. AFP (avtalefesta pensjon) har gjort det mulig for en som har jobba hele livet og som ikke orker mer, å gå av med pensjon helt eller delvis fra hun er 62 år uten tap av pensjon. Hun får det samme som om hun hadde jobba fram til 67 år. Vekk med AFP Den nye ordninga derimot, er en tilleggspensjon (feilaktig kalt «AFP») som alle skal få, uansett om de må gå av tidlig eller ikke. (Alle får plaster.) Det som til nå har gått til AFP, som bare noen har brukt, skal deles på alle. Mindre på hver. Men likevel ikke helt slik. For pensjonen vil bestå av folketrygd pluss et tillegg på 0,314 prosent (på folkemunne og lett å huske som null komma pi) av inntekta di fram til du er 62 år. Du får ei bøtte Så tenker de sånn: Du har da gjort deg fortjent til ei bøtte med pensjonspenger. Du kan godt begynne å bruke av dem når du er 62 år, og jobbe ved siden av også. Men dumt av deg, for pengene skal rekke så lenge det er forventa at ditt kull lever. Så du blir veldig fattig, hvis du begynner å bruke dem tidlig. Det er fint å vente, for da blir det mer utbetalt per år. Regjeringa vil bruke ordninga til å presse folk til å jobbe lenger. Men kanskje får man liten glede av bøtta, fordi man sliter seg ut før tida. Mer til de rike Det som er oppi bøtta, er heller ikke likt for alle i utgangspunktet. For mengden penger er avhengig av hvor mye du har tjent. Når ordninga virker for fullt om 17 år, vil en personalsjef som går av ved 69 år, i løpet av sin pensjonisttilværelse få en million kroner ekstra i tilleggspensjon, mens den slitne kassadama som går av ved 62 år, taper tilsvarende. Man har jo heller ingen papir på hvor lenge man kan komme til å leve, men statistisk dør folk etter klasse. Folk med lav lønn og/eller dårlig helse dør tidlig, og bøtta deres går til å fylle de rikes velfylte bøtter... At forskjellene øker, at penger flyttes fra fattige til rike, er innholdet i pensjonsreformen. Alle skal få plaster... «Ingen sosial ordning» FAFOs forsker Tove Midtsundstad sier: AFP i fremtiden blir ikke en sosial ordning som i dag, som kompenserer inntektstapet for de med behov for å gå av, men et rent belønningssystem for de som orker å stå lenge i jobb. De som jobber lenge, gjerne heltid, får best betalt når pensjonsalderen inntrer. Og jo senere de går av, jo bedre betalt får de. På sikt blir ikke dette en ordning for slitere, men for alle andre. Ingvild Bø Moberg: Hvorfor skal alle ha plaster når én slår seg? Foto: Kari-Sofie Jenssen/Fagforbundet... men noen får flere enn andre. Vet du hva «arvegevinst» er? Du tror kanskje at det er å arve penger eller eiendom av noen i slekta? Nesten! Det er ikke slekta du arver, men alle som dør i ditt årskull. Du arver pensjonen deres! Så om Fredrik og Lisa dør når de er 60 år, så er det gunstig for deg og resten av årskullet. Rødt nytt Dette er en helt logisk konsekvens av prinsippene i det nye pensjonssystemet. Ikke bare skal du opparbeide deg ei egen bøtte med pensjonspenger. Ditt årskull skal også det. Dere har ei slags felles bøtte, ei pensjonsbeholdning. Når dere i gjennomsnitt lever lenger, blir det mindre penger per år på dere. Det er jo ikke helt slik, for de med god lønn i utgangspunktet får mer enn de med lav, og forskjellen på dere skal øke. Men prinsippet! Måten vi skal lære å tenke på! Fra pensjon som en rettighet, uavhengig av om andre lever lenge eller kort, til et innskuddsbasert system. «Min, min, min...» Veien er kort til å gjøre hele pensjonen til privat eiendom til den enkelte, når den individualiseres og gjøres om til penger i ei bøtte. For om faren til Einar dør når han er 61 år, får han jo ikke brukt pensjonen sin. Hva vil barna til Einar gjøre da? Kreve bøtta! I dag fungerer det slik for private pensjonsinnbetalinger. Når kommer presset for at det skal gjelde for det offentlige systemet? Hvor fort klarer høyresida å knekke tanken om at samfunnet har et felles ansvar for oss alle? Hvor fort kommer vi til å venne oss til full privatisering og individualisering? Ønsker vi å venne oss til det? Eller skal kampen for solidarisk tankegang og kollektivt ansvar fortsette? Regjeringa sier i «Høringsnotat om ny alderspensjon», kapittel 7.4: «En konsekvent levealdersjustering tilsier imidlertid at det tas hensyn til endringer i dødelighet både før og etter 62 år. Departementet foreslår derfor at ny alderspensjon utformes slik at det i levealdersjusteringen også tas hensyn til utviklingen i faktisk dødelighet før 62 år. Dette foreslås gjennomført ved at pensjonsrettighetene til de som faller fra i yrkesaktiv alder tilfaller de gjenlevende i samme årskull i form av en arvegevinst. Denne arvegevinsten gis som et påslag til pensjonsbeholdningen.» Store pengetap Regjeringas beregninger (Dagens Næringsliv 12. april) viser at sjøl de som kommer best ut av det nye systemet, den enslige med jevn inntekt og 40 år eller mer opptjening, taper 1000 kroner måneden i pensjon fra 67 år og livet ut allerede fra For alle dem som har ujamn inntekt og kortere opptjening, blir tapet mer enn dobla. De store taperne er lavtlønte i handelsnæringa, hotell, restaurant og reinhold, som i gjennomsnitt har 37 år opptjening og mye deltid. Tapere er også de med lang utdanning uten topplønn. Svik mot ungdommen De som går av de første åra, får kroner i året som kompensasjon. Dagens 45-åringer får ikke et øre i kompensasjon, og de rammes for fullt av levealdersjustering. Det blir store tap på kroner i måneden. Store arbeidstakergrupper vil få en pensjon i nærheten av minstepensjon, dersom de må gå av ved 62 år.

4 4 KURDISTAN Rødt nytt nr. 4/2008 april Bak den USA-styrte blokaden i Sør-Kurdistan Syria, Tyrkia og Iran ønsker taushet i mediene om terroren mot kurderne. I Sør-Kurdistan (Nord-Irak i norske aviser) har myndighetene stengt av området der Tyrkia og Iran fører krig mot kurderne. Erling Folkvord Rødt nytt besøkte nylig noen av de avstengte sørkurdiske fjellbygdene. 21. mars feira vi Newroz, kurdisk nyttår, sammen med bygdefolk, frigjøringssoldater og partiaktivister. Festen ga foreldre og søsken mulighet til å se igjen familiemedlemmer som har slutta seg til Folkets forsvarsstyrker (HPG). Sør-Kurdistans status i dagens Irak er uavklart. I passa våre står det at vi er i Republikken Irak Regionen Kurdistan. Teksten over inngangen til regionsparlamentet i Hewler er like tvetydig: Kurdistans nasjonalforsamling Irak. Qeletukan landsbyskole stod ferdig 15. desember Natta etter angrep de tyrkiske fl yene i fi re timer. «En terroristleir er blitt angrepet igjen,» sa nyhetsoppleseren da tyrkisk dagsrevy enda en gang viste bilder av ruinene 23. mars. UsA står bak Her er USAs okkupasjonsmakt mindre synlig enn i andre deler av Irak. Soldatene, etterretningsagentene og rådgiverne er på plass, men preger ikke gatebildet. USAs strategi har sia 1991 vært å sikre egne interesser i regionen ved å støtte lederne i de to største kurdiske partiene. Derfor sitter nå Celal Talebanî, som er leder av PUK (Patriotisk union Kurdistan), i Bagdads grønne sone med tittel som Iraks president. Lederen i KDP (Kurdistans demokratiske parti), Mesûd Barzanî, er president i den kurdiske regionen. Nevøen hans, Nechirwan Barzanî, er regional statsminister. Blokade Fra flyplassen tar bilturen bare to tre timer dit bygdefolk og frigjøringsbevegelse feirer Newroz. Men nå er det ikke så enkelt. Da statsminister Barzanî kom hjem fra Washington-besøk i november, kunngjorde han blokade av fjellbygdene, der frigjøringsbevegelsen har solid fotfeste. Vaktposter avviser journalister og enhver utlending. Blokaden var på plass før Tyrkia intensiverte flybombinga i desember Ingen tror den regionale regjeringa gjorde dette av eget ønske. USA er Tyrkias allierte. De ville at avislesere og tvseere bare skulle få Tyrkias versjon da minst tyrkiske bakkestyrker gikk over grensa i februar. Angrep Vel framme i en av landsbyene i Qandil nær grensa til Iran, fikk vi bygdefolkets virkelighet rett i ansiktet. Vi hadde så vidt satt oss ned med et glass te da rakettnedslag på andre sida av elva brøt den tilsynelatende freden. De av landsbyboerne som fortsatt var der, Lærerne fl ykta i januar på grunn av daglige rakettangrep. Iranske raketter og tyrkiske bomber har samme resultat: Ungdommer i sørkurdiske fjellbygder mister muligheten til skolegang. søkte tilflukt i et enkelt, sjølbygd bomberom. Da angrepet var over, viste de oss rundt. Noen tenåringsjenter henta vaktmesteren og tok oss med til skolen. Rakettangrepa fratok ungene retten til skolegang. Tyrkia og Iran samordner angrepene. Terror fra iran Nye raketter slår ned hver dag, her eller i nabobygda. De kommer fra Iran. Bygninger har blitt ødelagt. Noen mennesker er døde og skada, men ikke så mange. Iran vil terrorisere, ikke drepe flest mulig. Irans regime veit at PJAK (Partiet for et fritt liv i Kurdistan) har mye sivil virksomhet i Qandil og noen geriljasoldater. PJAK driver opplysningsarbeid og sivil organisering i Øst-Kurdistan (Iran). Der er undertrykkinga så intens at grundig skolering er umulig. PJAK trenger leirer på irakisk side av grensa for å utdanne egne medlemmer. Her lager de også aviser, hefter, løpesedler og opplysningsfilmer, som så blir spredd fra hand til hand i Iran. Presteregimet i Teheran håper rakettene skal få bygdefolket til å flykte fra Qandil, slik at PJAKs informasjonsarbeidere og soldater blir isolert. Newroz Oppslutninga om N e w r o z - f e s t e n noen dager seinere tyder ikke på at den tyrkiske eller iranske krigføringa har gitt de forventa resultatene. En av dem som reiste lengst for å komme til Newroz-festen, forteller at statsminister Barzanîs vaktposter stoppa mange biler. På Newroz-dagen gjaldt blokaden også den jevne kurder, ikke bare journalister og utlendinger. Sjøl kunne han snakke seg igjennom, fordi han er en myndighetsperson i et av partiene som handhever blokaden. Slik fikk han mulighet til å feire Newroz sammen med dem som slåss for kurdisk frigjøring. Kurdistan om fortid, folk og framtid Praktbok om Kurdistan Erling Folkvord, tekst Veronica Melå, foto ISBN Kjøpes av Erling Folkvord erfolk@online.no Pris: 100 kroner + porto Krev norsk veto mot EUs tjenestedir EU ville ha fart på arbeidsinnvandringa i forbindelse med øst-utvidelsen. EUs tjenestedirektiv har som mål å øke handelen med tjenester, det vil si med arbeidskraft. Lønnsnivået skal jevnes ut, det vil si senkes i mange land, som Norge. Om nasjonale avtaler skal avgjøre lønna eller ikke, bestemmer EFdomstolen. Dommene så langt viser et mønster: Nederlag for fagbevegelsen. Rødt nytt spør Hilde Loftesnes Nylén, faglig sekretær i Nei til EU, om hva som skjer med tjenestedirektivet. Rødt nytt Handel med tjenester betyr i praksis handel med arbeidskraft. Flere bransjer vil møte tøffe utfordringer. Både reinholdsbransjen og hotell- og restaurantbransjen sliter med dårlig organisering. De har fagforeninger som står svakere enn i de mer tradisjonelle «sosial-dumping-sektorene». Det finnes ikke allmenngjorte tariffavtaler, og økt sosial dumping vil være en naturlig konsekvens. Jeg tror det er viktig at fagbevegelsen tenker på mulige tiltak også i disse bransjene. ef-dom mot Niedersachsen Sier ikke utstasjoneringsdirektivet at en utenlandsk arbeider skal ha vertslandets lønns- og arbeidsforhold? Jo, det er riktig. Og vi var mange som håpet at dette ville være en garanti. Dessverre har det i det siste kommet dommer fra EF-domstolen som går i motsatt retning. Spesielt den såkalte Rüffertdommen i Niedersachsen i Tyskland 3. april 2008 viser dette veldig godt. Den tyske delstaten Niedersachsen har en lov som krever at offentlige byggeoppdrag og lokal persontransport bare kan gis til selskap som betaler lønninger i samsvar med fastsatt tariffavtale. Hovedentreprenøren forpliktes å pålegge eventuelle underentreprenører de samme vilkårene. Høsten 2003 vant selskapet «Objekt und Bauregie» en byggekontrakt der det forpliktet seg til å betale lønninger i samsvar med tariffavtalen i området. Et polsk selskap ble tildelt en underentreprise, og det kom etter hvert fram at de 53 polske bygningsarbeiderne fikk mye mindre enn gjeldende tarifflønn. Kontrakten med «Objekt und Bauregie» ble sagt opp. Selskapet gikk konkurs og gikk deretter til sak (for en tysk domstol) mot delstaten Niedersachsen. Den tyske regjeringa, delstatsregjeringa og generaladvokaten var sikre på at tysk lov gjaldt. Men de bad likevel EF-domstolen avgjøre om EU-retten var brutt. Lokal lov var forbudt EF-domstolen gav til alles overraskelse støtte til det polske selskapet. Den

5 Rødt nytt nr. 4/2008 april Erling Folkvord Hun vokste opp i en jezidi-familie nær industribyen Batman i Nord-Kurdistan (Tyrkia). Jezidi er den opprinnelige religionen i Kurdistan. Religiøs forfølgelse har fått mange jezidier til å forlate Tyrkia. 12 år gamle Nuriye og familien forlot Tyrkia høsten De bosatte seg i Tyskland. Der ble hun med på kurdiske arrangementer. Som 16-åring ville hun bli aktivt med i bevegelsen, men måtte vente til hun var 18. Siden 1993 har hun levd i de kurdiske fjella, med to europabesøk som eneste avbrudd. Nuriye Kesbir vil gjerne at svarene hennes skal nå ut gjennom blokaden som er lagt rundt Qandilfjella. Men KCKlederne står høyt på listene over personer de tyrkiske generalene vil drepe. Spørsmål, svar og nye spørsmål må formidles gjennom KCKs informasjonstjeneste. Det tar tid, men minsker risikoen. Arrestert og anklaget Siste gang hun reiste til Europa, hadde den kurdiske ledelsen erklært ensidig våpenhvile overfor Tyrkia. Hun skulle be europeiske politikere hjelpe til å få i gang dialog med Tyrkia. I stedet ble hun fengsla og stilt for retten i Nederland. Tyrkia krevde henne utlevert. De hevda hun var ansvarlig planlegger av alle angrepa mot Tyrkia. Kanskje var hensikten å gi henne samme behandling som Abdullah Öcalan fikk i 1999? Men Nuriye Kesbir var heldigere og ble løslatt 20. januar Tilbake i fjella Jeg kom tilbake til fjella i I fjor hørte jeg at Nederland har gitt endelig avslag på asylsøknaden min og dømt meg til 10 års utestenging fra Schengenområdet. For meg kommer det ut på ett om det er ti, tretti eller førti år. Jeg lever godt i de frie kurdiske fjella. Öcalan Nuriye minner om at Israel og flere EUland deltok i det USA-styrte prosjektet som endte med at PKKs daværende leder Abdullah Öcalan ble kidnappa og utlevert til Tyrkia. Öcalan har en viktig rolle i arbeidet for en fredelig og demokratisk løsning. Hans prosjekt om et konføderalt system i området er eneste virkelige løsning, både for det kurdiske spørsmålet og mange andre konflikter i Midtøsten. Den umenneskelige situasjonen Öcalan befinner seg i, er uakseptabel for oss, sier hun. Norge kan velge KCK har merka seg at Norge aldri har fulgt USA og EU i terrorstemplinga av den kurdiske frigjøringsbevegelsen. Vi ser ikke på Norge som det samme som EU, understreker hun. Som et demokratisk land har Norge en viktig rolle å spille i KURDISTAN Vi ønsker å samarbeide med det norske folket Nuriye Kesbir (40) har levd i de kurdiske fjella mer enn en tredjedel av livet. Hun er visepresident i KCK (Fellesskapet av kurdiske samfunn) og mener Norge kan spille en konstruktiv rolle. Kvinner satte preg på Newroz i Qandil. Den fengsla kurderlederen Abdullah Öcalan får mye av æra for at kvinnefrigjøring i så stor grad preger KCKs arbeid. Vi ønsker samarbeid med det norske folket for å skape en dialog som gir en fredelig og politisk løsning, sier visepresident Nuriye Kesbir i KCK (Fellesskapet av kurdiske samfunn). Foto: Dickle News Agency det kurdiske spørsmålet, slik som i andre konflikter tidligere. Vi håper Norge igjen vil ta på seg en slik rolle og dermed støtte kurdernes sak. Det er viktig at Norge sammen med andre demokratiske krefter støtter kravet om en fredelig løsning. Vil ha fredelig løsning Enhver krig har en fred. Til slutt blir det en fredelig løsning. Vi kan kjempe videre i ti år til. Men vi vil ha en fredelig løsning raskt for å begrense krigshandlinger og vold. Uansett hva slags krefter ellers i verden som prøver å utslette oss, så vil de ikke lykkes. Vi er et av de tre eldste folkene i Midtøsten og kan ikke utslettes eller renses ut med folkemord. Kurdere har aldri valgt å gå til krig mot andre, men er blitt ofre for andres krig. Kurdernes land, Kurdistan, er okkupert, og folket er fratatt alle grunnleggende rettigheter: Det kurdiske språket, kulturelle aktiviteter, religionsfrihet og retten til å gi barn kurdiske navn. Okkupantene tåler ikke en gang at vi med fest og dans feirer Newroz, det kurdiske nyttåret som er symbolet for frihet og fred. Vi er åpne for dialog og håper Norge vil hjelpe oss med det, sier KCKs visepresident Nuriye Kesbir fra sitt tilholdssted i de frie kurdiske fjella. Bestemor, mor, tante og søstre hadde reiste langt for feire Newroz sammen med den yngste frigjøringssoldaten i familien. «Demokratisk konføderalisme» betyr bl.a. at alle folkegrupper skal ha rett til å velge sine egne ledere og myndighetspersoner. Borgerlige demokratiske rettigheter skal gjelde alle. Statsgrenser er ikke viktig. Demokratisk konføderalisme er uforenlig både med USAs Midtøsten-prosjekt for et nytt amerikansk århundre og med de ulike autoritære regimene i Midtøsten. ektiv! mente at loven i Niedersachsen er i strid med både utstasjoneringsdirektivet og med EF-traktatens artikkel 49, som omhandler fri flyt av tjenester. Denne delstatsloven kan på sett og vis sies å være det samme som ILO-konvensjon 94, som det har vært mye snakk om også i norsk fagbevegelse. Den åpner for at man kan kreve en viss minstelønn ved offentlige anbud. Konvensjonen ble gjennomført i norsk lovverk 1. mars i år (den er ikke gjennomført i Tyskland). Med Rüffertdommen ser det ut til at dette likevel ikke vil være mulig, og det sier noe om hvor stor makt EF-domstolen har. Den skal dømme på grunnlag av de fire frihetene. Lav lønn er konkurransefordel Hva var begrunnelsen? Domstolen valgte å snevre inn rammene for utstasjoneringsdirektivet, til alt overmål med begrunnelser som denne: hvis tyske tariffavtaler må følges ved slike byggeoppdrag, vil selskap i mange andre EU-land «miste de konkurransefordeler de har som følge av lavere lønnsomkostninger». Dermed mener domstolen at den frie flyten av tjenester, som jo er et grunnprinsipp i EU-traktaten, hindres. Vedta uttalelser Hva må gjøres? Soria Moria-erklæringa sier at hvis tjenestedirektivet betyr sosial dumping, så blir det veto mot det. Det er fortsatt uvisst hva som skjer videre med direk- tivet i Norge. Fristen for å implementere det i norsk lov er 1. januar 2010, så vi har ennå god tid på oss. Det er viktig at regjeringa gjennomfører ny høring, så både fagbevegelsen og andre får muligheten til å si fra. Men det er også viktig å huske at de offentlige utredningene og de siste EF-dommene har gitt mer enn nok grunnlag for å kreve veto med en gang. Så ikke vent. Gjør vedtak om veto! Det trengs et politisk press på regjeringa! Hilde Loftesnes Nylén er faglig sekretær i Nei til EU. Foto: Ungdom mot EU

6 6 ISLAMOFOBI Rødt nytt nr. 4/2008 april Vi må bygge en front mot islamofobi Mariette Lobo er medlem av IS (Internasjonale sosialister) og Rødt Sju år etter USAs invasjon i Afghanistan og fem år etter invasjonen i Irak har islamofobien, skrekken og hatet mot islam, befestet seg så sterkt at den nå er en del av muslimers hverdag. Bush sin krigsretorikk om at de som ikke er med oss, er mot oss, gjentas som et ekko i ulike varianter og overalt. mariette lobo Ingen annen gruppe lever med et tilsvarende daglig press, der det stilles spørsmålstegn ved alt ved dem selv: deres tro, klesdrakt, ekteskap, antall barnefødsler, barneoppdragelse, hva de bruker pengene sine til, hvorfor de reiser på ferie og til og med om de har rett til å bo i landet. «Vi» og «de andre» Islamofobien er farlig og ødeleggende, særlig for muslimer, men også for alle andre synlige minoriteter, fordi den rammer alle med mørk hud. Krig splitter venner blir fiender, og arbeidere slåss mot arbeidere. Afghanistan og Irak er langt unna, men krigens splittelser har spredt seg til våre skoler, arbeidsplasser og nabolag. Mens «vi» er de likestilte, frigjorte og demokratiske, er «de andre» kvinneundertrykkende, voldelige og antidemokratiske. stueren anti-islamisme Langvarig propaganda og mangel på tydelig og ubetinget motstand har ført til det politiske klimaet vi nå har, der ofre for massiv og kontinuerlig undertrykking fremstilles som en trussel. Det gir seg uttrykk i alt fra vold og trakassering til institusjonell diskriminering. De siste årene har politiske partier som er uttalt anti-islamske, fått plass i regjeringer og parlamenter i stadig flere land. Islamofobien er i ferd med å bli stueren. «Trussel» Frp vil ha stopp i innvandring fra Somalia, Afghanistan og Pakistan, som er muslimske land. Partiet viser til Danmark som har redusert mottaket av flyktninger fra muslimske land som Sudan, Somalia og Irak. Rasismen mot muslimer er ennå ikke så stueren at Frp sier at de er uønsket, men de sier at islamister er uønsket, fordi de truer demokratiet. Folk flest skiller ikke mellom en muslim og en islamist dermed blir alle muslimer en trussel. en million drept Islamofobien skaper både frykt og avsky for mørkhudede. Den legitimerer stengte grenser og Bush sin krig mot terror. Aps Thorbjørn Jagland forsvarer USAs okkupasjon av Afghanistan med at alternativet er et Afghanistan styrt med brutalitet og terror i islams navn. Hittil er trolig en million mennesker drept på grunn av krigen i Irak. Det er USAs okkupasjon som har skapt brutaliteten og terroren som har ruinert landet, ikke islamistene. Islamismen er et svar på undertrykking og okkupasjon. sf i danmark Venstresiden må være en tydelig motvekt til islamofobien og være et troverdig politisk alternativ for muslimer og minoriteter som lever med rasisme og undertrykking. I Danmark har Sosialistisk Folkeparti (SF) steget på meningsmålingene. Lederen Villy Søvndal forklarer dette blant annet med at de har brutt noen myter om partiet. En av dem (mytene) er at vi i SF forsvarer enhver utlending, også de som er reaksjonære antidemokrater. Det er slett ikke riktig. Tvert imot, sier Søvndal og krever at muslimer fra gruppen Hizb-ut- Tahrir må forlate landet. Han føyer seg dermed inn i rekken av politikere som kappes om å være harde mot innvand rere og særlig muslimer. Å kreve at en gruppe må forlate landet på grunn av sine meninger, er ekstremt udemokratisk. Forsvare rettigheter Dette er antirasisters og sosialisters utfordring nettopp å forsvare en hver utlendings rettigheter, og særlig muslimers rettigheter som er under stadige angrep. Det betyr ikke å gå god for noens religiøse holdninger eller deres politiske meninger, men å forsvare dem mot rasisme og undertrykking. Det er ikke islam eller islamisme som truer demokratiet, men rasismen og islamofobien som fratar mennesker rettigheter. For Faksimile fra Aftenpostens A-magasin 4. april 2008: Per Edgar Kokkvold, Norsk Presseforbund, tar det for gitt at alle muslimer er mot ytringsfrihet. eksempel når Politiets sikkerhetstjeneste i sin trusselvurdering for 2008 beskriver pengeoverføringer til andre land som «ekstrem islamisme». Det slår ut mot somaliere som sender penger til familien i Somalia via uformelle kanaler, fordi det ikke finnes et bankvesen der. Eller når jenter og Palestinsk besøk i Norge Fra 26. april til 3. mai er en palestinsk faglig delegasjon på besøk i Norge. Den vil besøke fagforeninger og klubber i Oslo, Trondheim og Stavanger. Vertskapet er Palestinakomiteens faglige utvalg. Kjersti Nordby kvinner i hijab eller niqab til stadig opplever debatter om hvorvidt de skal få tilgang til skoler og høyere utdanning. «Kvinnefrigjøring» På 1980-tallet var antirasisme å bekjempe nynazistene. Det var enkelt å ta avstand fra deres vold og åpne rasisme. I dag er islamofobien så intens at selv antirasister og sosialister risikerer å ikke se den åpenbare rasismen. Delvis fordi mange er mot religion, men særlig fordi islamofobien pakkes inn i argumenter om kvinnefrigjøring. Argumenter om at det fremmer muslimske kvinners løsrivelse fra patriarkalsk undertrykking, brukes for å forsvare krigen i Afghanistan, for innføring av underlivs undersøkelser på alle jenter for å hindre omskjæring og for forbud mot hijab og niqab. Fellesnevneren er at muslimske kvinner fratas retten til å handle selv, til å slåss for sin egen frigjøring. Slik afghanere og irakere fratas retten til å styre sine egne land. Selv om muslimske kvinner har gjentatt at de vil ha seg frabedt at andre snakker på vegne av dem, blir de ikke hørt. Human Rights Service (HRS), med Hege Storhaug i spissen, er blant dem som uanfektet drønner videre i kampen mot islam, ikledd argumenter om kvinnefrigjøring. Storhaug har vært medforfatter av Frps innvandringsfiendtlige innvandrings- og integreringsmelding. Da Ullevål sykehus utformet hijab tilpasset sykehusets uniformer, skrek hun opp om at det var en seier for islamister og at det ga henne assosiasjoner til jødestjerne og hakekors. Så mye for muslimske kvinners frigjøring og rett til arbeid! Front mot rasisme I fjor høst var det en viktig vending, som vi må bygge videre på. Det skjedde da somaliskfødte Ali Farah ble forlatt av ambulansepersonell til tross for en alvorlig hodeskade. Tidligere hadde en svart mann, Eugene Obiora, dødd under en arrestasjon. Disse sakene vakte reaksjoner hos mange mot statlig rasisme. For mange opplevdes denne vendingen som en lettelse endelig dreide debatten seg om rasisme og strukturell diskriminering, ikke om hvorfor muslimer og andre innvandrere er et problem for Norge. Folk med ulik bakgrunn var og er samstemte i at ingen andre skal utsettes for det Ali Farah og Eugene Obiora ble utsatt for. Dette er et engasjement og en solidaritet det er mulig å bygge videre på for å skape en front mot rasisme og islamofobi. En front som konsekvent forsvarer muslimer og andre minoriteter mot undertrykking og rasisme. Vanlig fagforeningsvirksomhet slik vi kjenner det, er vanskelig i Palestina. Arbeidet blir derfor mest politisk og er retta mot okkupasjonen. Fagforeninga fungerer ofte som et slags sosialkontor. Arbeidsplasser må stenge, og arbeidsløsheten er stor. Faglige ledere blir svært ofte arrestert og fengsla uten lov og dom, eller trua med deportasjon. Fagforeninga har omtrent ikke penger, og muren sørger for at det er nesten umulig å

7 Rødt nytt nr. 4/2008 april RØD UNGDOM Å måtte gjøre noe er en spesiell følelse Mari Eifring er ny leder i Rød Ungdom Rødt nytt Du har rukket å få noe arbeidserfaring? Ja, heldigvis. Sørvisyrket er slitsomt, mange kjenner ikke rettighetene sine. Fagforeningene burde gjøre mer for å organisere ungdom, synes jeg, også når det er studenter som jobber deltid. Vi må vite litt mer om deg... Hvor har du vokst opp? På Årvoll i Groruddalen i Oslo, i en vanlig familie med lønnsarbeid. Stedet ligger rett ved Nordmarka, så jeg har vært mye ute i skog og mark og lært å ha et positivt forhold til naturen, som jeg trives i. Foto: Randi Solberg Rød Ungdom har hatt landsmøte og valgt ny leder. Hun heter Mari Eifring og er 21 år. Hun har studert litt, jobba full Bøllekurs og kamp mot krigen Hva gjorde at du ble med i Rød Ungdom? Det begynte i 10. klasse. Venninna mi og jeg så en annonse om et møte hos «Ungdom mot krig». Det var i januar/februar 2003, før USAs invasjon i Irak. Vi gikk dit og traff folk som oppmuntra oss til å få skolen med på å protestere mot USAs planlagte invasjon. Vi hadde aldri gjort noe slikt før, men vi lagde altså elevstreik. Vi lagde plakater og bad folk komme til allmøte i kantina. Vi snakka med inspektøren, som sa at foreldrene burde få en lapp og gi tillatelse til at elevene kunne streike, så det ordna vi. Vi holdt appell. Mange elever dro sammen til en stor demonstrasjon, der det var ungdom fra hele byen. Vi måtte gjøre noe mot krigen. Å måtte gjøre noe er en spesiell følelse. Jeg blir så glad når jeg kjenner den følelsen. Jeg håper jeg beholder den. Jeg synes dere var spesielt modige. Det hadde noe noe å gjøre med at jeg hadde vært på bøllekurs helga før allmøtet. På bøllekurs blir jenter oppmuntra til å gjøre det de mener er viktig, vi lærer om herskerteknikker, vi får oppgaver, støtte fra de andre og økt sjøltillit. Jeg skreiv appellen mens jeg var på kurset. Etter demonstrasjonen meldte jeg meg inn i Rød Ungdom, i et lag for ungdomsskoleelever. Så begynte jeg på Foss videregående skole og ble med i et lag der. Vi var to jenter som leda laget. I 2. klasse var jeg i Italia i et år på utveksling og bodde hos en familie. Det var et sjokk å møte skolesystemet. Seks dager i uka, mye lekser, mye pugging, høring i timene om hva du hadde lest i detalj. Veldig interessant å erfare det. Så fikk jeg venner og en ny familie på en måte, som jeg har kontakt med. Mange jeg kjenner er naturlig nok fortvila over at Berlusconi er gjenvalgt. Ungdom og pensjon Dere i Rød Ungdom har deltatt ivrig og synlig i kampen for AFP og mot pensjonsreformen. Er det ikke vel lenge til pensjon er aktuelt for dere? Jeg er klar over at pensjon ikke høres veldig sexy ut. Men det er nå vi legger premissene for det som skal skje videre. LO-ledelsen vil ha ei ordning der forskjellene mellom fattig og rik vil øke. Og det er vi som er unge nå, som faktisk kommer til å tape mest. Vi vil ha et solidarisk system, der den pensjonen du får, ikke bestemmes ut fra din personlige innsats, men ut fra hva du har behov for. Fundamentet må være fellesskapet. Like muligheter Kapitalismen har ingen høy stjerne hos deg? Nei, for all del, hvor skal det ende hen? Kapitalismen gjør at samfunnet blir mer og mer individbasert, enkeltmennesket skal fikse og betale alt sjøl og være sin egen lykkes smed. Forskjellene mellom folk blir stadig større. Det er mot mine personlige grunnprinsipper. Vi må spørre: Hva slags samfunn vil vi ha? Jeg vil ha like muligheter for alle. Ikke like klær og like meninger. Men like muligheter i livet. Derfor er jeg for et sosialistisk samfunn. Noen sier at det bare er fine, luftige tanker, uten rot i virkeligheten? Har de følt ulikheten på kroppen? Veit de hvordan det er? Har de merka dårlig råd og fattigdom? Rasisme? Trakassering som jente og kvinne? Krig? Ønsket om like muligheter er et sterkt ønske blant mennesker over hele verden, og det bygger ikke på luft, men på opplevde realiteter. Nei er nei Men er det ikke vanskelig å innrømme at en er offer for undertrykking? Jo, ingen vil være offer. Men jeg vil at folk skal være sinte, ikke lei seg! Det betyr å organisere seg, å gå sammen med andre, bli sinte og gjøre noe! Da ser du at det du har opplevd, ikke bare handler om deg, men det er noe større, en struktur og et system, vi er mange, og vi har ikke skylda. Da jeg var på bøllekurs, så jeg en sammenheng. Det er ikke bare jeg, men de fleste jenter blir avbrutt når de snakker. De fleste føler seg teite i forsamlinger. De fleste har de samme erfaringene som meg. Det jeg lærte, forandra veldig mye av mi holdning til meg sjøl og andre jenter. Det var en aha-opplevelse. Jeg er veldig takknemlig overfor Rød Ungdom for det bøllekurset. Tenk om alle jenter fikk gå på bøllekurs? Ja, vi vil absolutt ha bøllekurs for jenter inn i skolen, og egne kurs for gutter. Lærerne trenger også skolering, som i hva seksuell trakassering og voldtekt er. Mange jenter får høre av lærere at plagsomme gutter bare «flørter», og dermed blir handlingene godkjent. Mellom jenter er mange ting tabu å snakke om, som voldtekter. Det vil si, den vanlige oppfatninga er at overfallsvoldtekter er voldtekt, og det kan en snakke om. Men de fleste voldtekter utføres av en du kjenner. Jenter tenker ofte: Jeg var med på leken en stund før jeg sa nei, så jeg kan skylde meg sjøl. Leken og steken. Ikke noe å snakke om. Men har du sagt nei, så er det nei. Alt etter det er voldtekt! Store planer Hva er planene til Rød Ungdom? Før sommeren skal vi ha et kurs der vi skal utdanne mange flere bølleledere, slik at de kan holde kurs rundt omkring i landet. Vi skal ha mye studier av ideologi, lage et skoleprogram, vi skal skolere oss i miljø- og klimaspørsmål i hele Rød Ungdom og delta på Globaliseringskonferansen til høsten, drive en flott valgkamp for Rødt i 2009 fordi vi har en par stortingsfolk vi skal ha inn, vi skal ha feminismefestival etter valget og enda flere bøllekurs. Vi har en god blanding av all slags ungdom som medlemmer, men vi vil ha flere medlemmer med innvandrerbakgrunn! Og med jenter i ledelsen? Gutter óg, men denne gangen er det jentene som utgjør mest kontinuitet og som fører skuta videre. Siste oppfordring? Ta kontakt! Bli medlem av Rød Ungdom. Vi skal ikke noe mindre enn å lage en bedre verden! Rødt nytt ønsker Mari Eifring og alle medlemmer i Rød Ungdom lykke til med alle de store oppgavene! treffes eller avholde møter. Tre av gjestene kommer fra Øst-Jerusalem, som er sterkt prega av etnisk rensing. I Jerusalem har PGFTU (Palestinsk LO, Palestine General Federation of Trade Unions) kontorer. Kontorene blir raida og ødelagt med jevne mellomrom. Israelske myndigheter har sørga for å høyne husleia, og det er bare så vidt de klorer seg fast. Det er et særdeles viktig poeng at de fortsatt kan bli værende hvor de er. Nylig har de fått hjelp av LO til å klare utgiftene sine. Besøket er finansiert med bevilgninger fra klubber og foreninger. Hvis du vil støtte besøket økonomisk, sett penger inn på konto

8 Raudt Osterhaus gate OSLO Nettstad: Telefon: E-post: Konto: ISSN: (avis) (pdf) Utgjevar: Raudt Trykkeri: Nr1Trykk Redaktør: Jorun Gulbrandsen E-post: Redaksjonen avslutta 20. april «Stad null» (ground zero) ABONNER PÅ RØDT NYTT! Rødt nytt er ei gratis avis som kjem ut 10 ganger i året. KALENDER 1. mai over heile verden 6. mai Oslo Åpent møte om bosetterne Snakk ikkje om «stad null» dette fatale omgrep har fenge verda verkeleg til grunnlag null i sanselaus galskap av forvridde hovud Snakk ikkje om «kampen mot...» denne vansinnige kampanje i uverkeleg drift mot menneskeleg stup, er lagnaden si ferd til kapitalismens svarte hol 30. mai 1. juni Oslo Rødts landsmøte september Oslo Kvinner på tvers oktober Oslo Nei til EUs kvinnekonferanse november Oslo Globaliseringskonferansen Sommerleirer juli Norsk målungdom av Ivar Jordre juli Rødt Bli med i raudt! juli Ungdom mot EU juli 3. august Rød Ungdom Obiora og hans beskytter Maleri av Wenche Blomberg Nytt nummer av Rødt! Kvinner i kø foran valglokalet. Mot stormaktsinnblanding i Nepal Foto: Privat I Nepal har maoistene vunnet det første valget til ei grunnlovgivende forsamling i Nepals historie. Over hele verden er nyhetsmeldinga at nå er det slutt på kongedømmet, den føderale republikken blir innført. Maoistlederen Prachanda understreka i sin tale som han holdt etter å ha blitt erklært som vinner av valget i sin krets i Katmandu, at maoistene vil fortsette samarbeidet med sjupartialliansen, og at de vil forsøke å oppnå enighet i arbeidet med den nye grunnloven. Han understreka også at de vil ha normale og vennskapelige forbindelser med alle land, og at de gjerne vil ha utenlandske investeringer så lenge de er i tråd med nepalske behov. Maoistene er spent på reaksjonen til USA, der de fortsatt står på terrorlista, og til India og EU. Dersom en eller flere av disse stormaktene skulle oppmuntre kongen og hans medspillere til å yte motstand, kan situasjonen fort bli ubehagelig. Det har derfor stor betydning at det finnes en internasjonal folkelig opinion som krever at Nepal skal ha nasjonal sjølråderett, og at stormakter ikke skal gripe inn og overprøve folkets vilje. Vi husker hvordan stormaktene reagerte på at Hamas ble demokratisk valgt i Palestina, og vi veit hvordan USA reagerer på at Venezuelas demokratisk valgte president er sosialist. Solidaritet med folkets Nepal er derfor av stor betydning i dagens situasjon. Du kan bidra! Støtt Helselag til Nepal, Nå foreligger Rødt! nr 2, sider fullpakka med stoff om bl.a finanskriser, Terra-skandalen, kvinner i Nepal, menneskeretter i Baskerland, kollektive avtaler og revolusjon. Debatt om kvinnekamp og om Tron Øgrim og maoismen. Bokmeldinger. Temasider: Hvor går India? Abonner nå, så får du også et ekstranummer om oppløsninga av Jugoslavia, som kommer før sommeren. Send 255 kroner til Tidsskriftet Rødt!, konto I mars kom et ekstranummer med foredrag fra Øgrim-seminaret i vinter. Det kan bestilles fra roedt@marxisme.no (50 kr pluss porto), eller kan leses på tidsskriftets nettsted Aktuelt hefte fra Rødt!: Kvinnelønna Ny utgave! Siri Jensen: Hvorfor tjener kvinner lite? Hvilke krav bør stilles? Hvordan slåss? Bestilles fra Rødt. Telefon eller e-brev: raudt@raudt.no Pris: kr 50 pluss porto