Slagene på Re -prosjektbeskrivelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slagene på Re -prosjektbeskrivelse"

Transkript

1 Slagene på Re -prosjektbeskrivelse 1

2 Slagene på Re-der folk er Slagene på Re gjennomføres med offentlige midler i perioden Prosjektet vil gjøre arkeologi og forskning mer folkelig og tilgjengelig for den oppvoksende generasjonen og for vanlige mennesker. Formidlingen skal skje der folk er, på det lokale kjøpesenteret i Re kommune. Re middelalderdager er Norges eneste middelalderarrangement på vinterstid og i 2008 var det 4000 besøkende som ønsket å oppleve mangfoldet i middelalderen. Prosjektet ønsker å gjenfinne rester etter Slagene på Re i 1163 og Letingen etter slagstedene vil bli en spennende reise, og kunnskapen som vinnes gjennom prosjektet kan få nasjonal og internasjonal betydning. For å øke sjansene for finne slagstedene kan vi bruke moderne metoder som georadar, magnetometer og avanserte metallsøkere. Til dette trenger vi bidrag fra eksterne aktører som bidrar til å finne to av Norgeshistoriens viktigste slagsteder. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Slagene på Re i 1163 og 1177 finner vi omtalt i Snorres Heimskringla og det historiske verket Fagrskinna. Begge sagene ble nedtegnet på Island på og forteller om viktige hendelser i vår nasjonale historie. Fagrskinna ble antagelig nedtegnet tidlig på tallet av en ukjent forfatter, og Heimskringla noe senere. Det er interessant at de politiske ledernes rolle fremstilles ulikt i de to kildene, og flere forskere peker på at Snorre har lar sine politiske egeninteresser skinne igjennom i Heimskringla. Dette verket er en historisk sammenfatning av Norges konger fra jernalderen og frem til Slaget på Re i Snorre Sturlasson tar parti og fremstiller Øystein Møyla som en veik og feminin hærfører, mens Magnus Erlingsson og Erling Skakke fremstilles som kloke og heroiske hærførere med betydelig internasjonal erfaring. I Fagrskinna, som betyr vakkert bokomslag, fremstilles Øystein Møyla og Magnus Erlingsson på en mer objektiv måte. I 1177 seirer Kong Magnus Erlingsson over Øystein Møyla, noe som satte et endelig punktum for de lokale kongsemners forsøk på å tilrive seg kongemakten i Norge. Borgerkrigen mellom Birkebeinerne og Baglerne avsluttes i 1184 da Magnus Erlingsson dør i Slaget ved Fimreite. Kong Sverre blir Norges konge. Det er av ukjente grunner få forskere i Norge som har belyst og diskutert de to slagene på Re. Slagene beskrives i flere utgaver av Norgeshistorien, men da på en lite inngående måte. Historikeren Per Thoresen har skrevet en mindre artikkel ( Jord 1977 ) hvor han diskuterer Slagene på Re i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Han presenterer ulike kilder og metoder for å finne igjen slagstedene. Her skisseres ulike tolkninger av stedsnavn, gårdsstruktur og landskapsanalyse. Thoresen referer til S Bugge og mener at det første slaget kan ha skjedd på Linnestad eller ved gården Re. Siden 1977 er det ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser for å etterprøve Thoresens teorier, eller å finne slagstedene i Re. Det er lite som er gjort lokalt for å løfte fram slagene på Re lokalt og vise deres betydning for den videre utviklingen i landet. Årsaken til dette er antagelig mangel på kunnskap og forskning rundt Slagene på Re. Unntaket er markeringen i 1977 da verket Jord av Kåre Holt med Jack Fjeldstad og Astrid Folstad i hovedrollene ble framført på Tufteplassen i Ramnes. Videre har Stokke-kunstneren Hans Gerhard Sørensen bidratt med flere grafiske skildringer. Ramnes kirke og slagstedene var Ramnes kommunes 1000-års sted, og det er satt opp informasjonsskilt ved Ramnes kirke. Slagene på Re i en nasjonal sammenheng Brødrekrigen. Inge Krokrygg, Sigurd Munn og Øystein møtes i Bergen, men blir ikke enige. Inge dreper Sigurd. 1157: Kong Øystein blir drept, Inge blir konge. Inge Krokrygg faller i slaget i Oslo i januar Slaget ved Tønsberg. Slaget ved Tønsberg 1161 ble et vendepunkt for Ingepartiet i deres kamp mot Håkon Herdebrei og hans støttepartnere i det norske aristokratiet. I Slaget ved Tønsberg vant Erling Skakke sin første seier for å bygge opp et nytt kongedømme i Norge. Håkon Herdebrei tapte skipene sine, men reddet seg og sine rådgivere Slaget ved Sekken, Romsdalen Håkon Herdebreis reiste landevegen til Trøndelag for å få seg nye skip, mens Erling Skakke reiste tilbake til Bergen. Håkon Herdebrei seilte sørover og sendte Sigurd jarl og Ånund Simonson innover Romsdalen for å samle folk og skip for å møte deres fiender i Bergen. Men Erling Skakke kom overraskende på Håkon Herdebrei ved Veøy. Slaget ved Sekken gjorde slutt på stridighetene langs vestlige Norge Slaget på Re I februar 1163 var Erling Skakke i Tønsberg og mobiliserte bymenn i Tønsberg. Sigurd Jarl hadde sin Opplands hær på gården Re i Ramnes. Erling Skakke kommanderte fylkingen om fra bruen og over elva. Etter det korte slaget fant Erling Skakke den døende Sigurd Jarl i ferd med å bli plyndret for sine klær og eiendeler. Sigurd Jarls menn ble forfulgt og drept, den siste i Magnus Erlingson blir Norges ubestridte konge 1177 Slaget på Re. Fant sted i januar 1177, er et vannskille i Norgeshistorien. Birkebeinerne ble slått ned av de kongelige styrkene til Magnus Erlingson. Tronpretendenten Øystein Møyla, som hadde utfordret kongedømmet i Norge, ble drept. I seierens stund skulle en mann med stort talent stige fram. Sverre Sigurdson ble den nye føreren for birkebeinerne, og den neste utfordreren til tronen Slaget på Kalvskinnet Magnus Erlingson og Egil Skakke tapte slaget på Kalvskinnet utenfor Trondheim etter å ha blitt lurt til å gi sin hær fri til gjestebud, Erling Skakke ble drept ved Niidarosdomen og Magnus Erlingson måtte flykte. Kong Sverre tok sin første viktige seier om den norske tronen Slaget ved Fimreite Slaget ved Fimreite ved Sogndalsfjorden 1184 var det endelige slaget mellom kong Sverre og Magnus Erlingson om kongsmakten i Norge. Magnus Erlingson falt under slaget. Konsekvensene av slaget var at nesten hele det gamle aristokratiet ble utslettet og Sverre satte inn sine egne menn i maktposisjonene. Sverre sikret sin stilling som konge i Norge 2 3

3 Organisasjonskart PROSJEKTLEDER Lena Fahre STYRINGSGRUPPE n Thorvald Hillestad, leder n Terje Gansum n Unni Bu n Ida Johre n Lena Fahre I 2002 ble kommunene Våle og Ramnes slått sammen. Ved Kronsprinsregentens resolusjon i Statsråd fastsettes Re som navnet på den nye kommunen. Re-navnet får en utvidet betydning i folks bevissthet utover å være et slagsted. Det brukes etter hvert i den daglige tale og omtales jevnlig i media. Med et slikt bakteppe er det naturlig at Snorres beretning om de gamle slagene igjen trekkes fram fra underbevisstheten. Hvorfor utspant dramaet seg, i to akter, i det samme området akkurat på Re? Hvor finner vi slagstedene? Kan internasjonal, moderne slagstedsarkeologi og IT-baserte leteinstrumenter som satellitter og georadar hjelpe oss til å skrive nye kapitler der Snorre sluttet? Re kommune og Vestfold fylkeskommune mener tiden er inne for å løfte den spennende historien frem fra glemselen. Slagene på Re har potensial utover det lokale, og det er allerede nasjonal og internasjonal interesse for prosjektet. BARN OG UNGE n Gro Vaage, Ramnes private barnehage n Synnøve Finnerud, Kirkevoll skole n Ole Hagen, Revetal ungdomskole n Kåre Simonsen, Re vdg skole n Rigmor Henriksen, kulturskolen i Re ARKEOLOGI OG FORSKNING n Frode Iversen, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo n Erik Opsahl, Høgskolen i Vestfold n Jan Brendalsmo, NIKU n Anitra Fossum, Vestfold fylkeskommune n Frans Arne Stylegar, Vest-Ader fylkeskommune KULTUR OG NÆRING n Martin Gran, leder av Retorget n Terje Kaldager, Vestfold fylkeskommune n Susanne Kihle, Re kommune n Erlend Tveite, skuespiller Organisering av prosjektet Prosjektet Slagene på Re ble etablert i februar Styringsgruppe består av Thorvald Hillestad (ordfører i Re og leder av styringsgruppen), Unni Bu (kommunalsjef i Re), Terje Gansum (Leder av virksomhet for kulturarv, Vestfold fylkeskommune), Ida Charlotte Johre (leder for kulturtjenesten i Re) og prosjektleder Lena Fahre. Prosjektet skal gå over tre år og er en utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. Det er opprettet 3 prosjektgrupper som definerer prosjektet tematisk: Arkeologigruppen, Barn og unge i Re og Kultur og næringsliv. RESSURSGRUPPER RESSURSGRUPPER RESSURSGRUPPER 4 5

4 FOTO: STIAN ORMESTAD SLAGENE PÅ RE I ET NASJONALT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV Re i middelalderen arkeologi og slagstedproblematikk Hovedmålet med prosjektet Hovedmålet for prosjektet er å gjøre Slagene på Re til en identitetsbærer og verdiskapende ressurs for innbyggerne i Re kommune og i regionen for øvrig. Prosjektets mål er at det skal bidra til økt forståelse av vår felles fortid. Vi ønsker å skape nye, utradisjonelle arenaer for kulturell aktivitet og mangfold. Vi ønsker å formidle arkeologi og forskning på en folkelig, forståelig og interessant måte. Derfor blir kunnskapsproduksjon og formidlingsstrategi viktig. Valg av arenaer er også sentralt, og vi vil legge aktivitetene til der folk er. En viktig del av prosjektet er å forsøke å finne igjen slagstedene som beskrives i sagaene. Vi tror det er mulig å finne slagstedene fordi Snorre Sturlasson besøker Vestfold i 1218, og han beskriver områdene svært detaljert. Samtidig vet vi at sagaene kan være en upålitelig kilde hvis de brukes alene. Et viktig satsningsområde er derfor å gjennomføre arkeologiske undersøkelser som bidrar til kunnskap om Re i middelalderen. Hvilke metoder bør velges? Det er et offentlig ansvar å utvikle metoder for norsk arkeologi. Det regionale ansvaret ivaretas i dag av Vestfold fylkrskommune. Fylkeskommunen har nylig opprettet en egen virksomhet for kulturarv, og virksomheten har bred kompetanse innen arkeologi, metodeutvikling og formidling. Virksomhet for kulturarv har høye ambisjoner om et kulturminnevern som er forståelig og forutsigbart for kommuner, tiltakshavere, lag og foreninger og grunneiere. Målsetningen er å utvikle interessante prosjekter i samarbeid med både offentlige og private aktører. Slagene på Re er et prosjekt som kan bidra til å nå målsetningene om at kulturminner er en samfunnsressurs, og ikke et samfunnsproblem. Vestfold er valgt ut som Riksantikvarens prøvefylke for bruk av geofysiske metoder i Norge, og fylkeskommunen er i ferd med å utvikle god kompetanse på dette feltet. Prosjektet har definert to undersøkelsesområder, et gravfelt ved Odberg i Larvik kommune og Borreparken i Horten kommune. Formålet er å utvikle metoder som på sikt kan påvise kulturminner uten at det graves eller foretas fysiske inngrep i kulturlandskapet. Dette vil på sikt være positivt både for grunneiere og tiltakshavere. Metodene har gitt svært gode resultater. Det ble påvist flere graver og to aristokratiske hallbygninger fra yngre jernalder på Borre høsten Funnene har resultert i store mediaoppslag både nasjonalt og regionalt. Vestfold fylkeskommune arbeider videre med denne interessante og viktige metodeutviklingen også i 2008 og Satsingsområdene til prosjektet er Vi vil finne slagstedene fra 1163 og 1177! Lage Norges første faste arkeologiske utstilling på et kjøpesenter Utvikle Re Middelalderdager til en årlig begivenhet Gjøre Re til et attraktivt kultursentrum både regionalt og nasjonalt 6 7

5 Geofysikk Georadar: Måler massens evne som lydbærer, et slags ekkolodd. Kan måle strukturer opptil 8 meter i dybden, og kan ved hjelp av dataprogrammer skille ut ulike arkeologiske strukturer Magnetometer: Måler jordstråling og kan ut fra digitaliserte bilder skille ut områder som har en annen stråling enn sand og grus. For eksempel graver, ildsteder og jernvinner. Ingen av metodene kan brukes som datering på kulturminner. Anomaliene må tolkes av arkeologer. Vestfold er også utvalgt som Riksantikvarens prøvefylke for satellittprosjektet i Norge. Norsk regnesentral, Norsk Romsenter og Vestfold fylkeskommune samarbeider med Riksantikvaren for å etablere kunnskap om registrering av kulturminner ved hjelp av Satellitt-teknologi. Denne teknologien gir svært god oversikt over kulturminner i dyrket mark uten at det gjøres fysiske inngrep. Styringsgruppen i slagene på Re ønsker å bruke metoder som georadar, magnetometer, satellitt-teknologi, avansert metallsøk og røntgenanalyser for å finne rester etter slagstedene. I tillegg vil prosjektet kartlegge kulturminner som øker kunnskapen om Re i middelalderen. Slike undersøkelser er kostbare, og er ikke mulig å gjennomføre innenfor nåværende budsjettrammer. Styringsgruppen mener derfor at prosjektet må ta i bruk den kompetansen som finnes på dette området i Vestfold. Re-prosjektet foreslås å inngå i geofysikkprosjektet fra 2008 dersom det er mulig å eksternfinansiere dette. Arkeologisk materiale varer ikke evig. En rapport fra Riksantikvarieämbetet i Sverige viser at miljøforurensing og sur nedbør ødelegger gjenstander som ligger i jorda, dette gjelder særlig skjeletter og gjenstander av metall. Områder med jordsmonn som i Re er spesielt utsatt. Det er derfor ønskelig at letingen etter slagstedene i Re påbegynnes så fort som mulig. Om noen år kan det være for sent å finne igjen restene etter denne viktige rikspolitiske hendelsen. Resultat av Georadar. POSTHOLES HALL BUILDINGS GEORADAR SURVEY AREA N Foto: Riksantikvarieämbetet i Sverige For å kunne starte søk etter slagsteder er det helt avgjørende å gjøre et godt metodisk forarbeid. Det er derfor opprettet en arkeologigruppe som skal diskutere valg av metoder som er egnet for å finne slagstedene. Vi vil analysere landskap, gårdsstruktur, middelalderkirkene, tidligere innkomne funn og skriftlige kilder. Gruppen består av arkeologer og historikere fra hele landet METERS 8 9

6 Arkeologigruppen består av: Frode Iversen er leder av Arkeologisk seksjon ved Universitetet i Oslo som er ansvarlig for alle innkomne arkeologiske funn på Østlandet. Iversen leder også forskningen av Viken-prosjektet som fokuserer på samfunnsendringene i jernalder og tidlig middelalder i områdene rundt Oslofjorden. Slagene på Re er tenkt som en avslutning rent tidsmessig i dette prosjektet. Iversen har doktorgrad i nordisk arkeologi og arbeider for tiden med prosjektet Rike og provins. En komparativ analyse av kongsgårder og gods i tidlig nordeuropeisk middelalder (ca ). Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd. Jan Brendalsmo er arkeolog og forsker ved NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) i Oslo. Han har tidligere arbeidet i over 20 år hos Riksantikvaren og vært ansvarlig for en lang rekke undersøkelser i middelalderbyer og -kirker. Han har doktorgrad i nordisk arkeologi med tema kirkebygging i middelalderen. I de senere år har han arbeidet med problemstillinger knyttet til muntlig tradisjon som kilde, og han har deltatt i flere prosjekter knyttet opp mot kystkultur. Erik Opsahl er førsteamanuensis på Høgskolen i Vestfold (HiVE). Han har doktorgrad i historie og har studert utviklingen av det politiske og militære systemets utvikling i Norge og Norden i middelalderen, samt migrasjon og innvandring i perioden ca Han deltar i det nordiske samarbeidsprosjektet Nordic Centre for Medieval Studies. Opsahl har kunnskap om politisk-institusjonelle og militære forhold, menneskers identiteter samt forflytning, både i Norge, Norden og det øvrige Europa i middelalderen. Opsahl bidrar med historisk kildemateriale i Re-prosjektet, spesielt kilder som belyser politiske og militære forhold i borgerkrigstidas Norge, samt forholdet mellom by (Tønsberg) og land. Frans Arne Stylegar er arkeolog og fylkeskonservator i Vest-Agder fylkeskommune. Han leder et prosjekt som tar i bruk satellitt-teknologi til å påvise kulturminner. Ved hjelp av satellitt ble det blant annet gjort funn av en middelaldersk kirke og kirkegård. Stylegar har også deltatt i en rekke utgravninger av middelalderske kirkegårder. Han er også forfatter og skriver en bok om kulturminner i Re kommune. Anitra Fossum arkeolog og rådgiver ved Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Hun har hovedfag i arkeologi med kompetanse på ressursutnyttelse og tidlig statsdannelse i Øst-Norge i vikingtid og middelalder. Fossum kjenner landskap og kulturminner i Vestfold inngående etter mange års arbeid i fylket. Siden 2006 har hun ledet Geofysikkprosjektet i samarbeid med Lena Fahre. I prosjektet utvikles bruk av geofysiske undersøkelsesmetoder for å finne ukjente kulturminner. Hun bidrar også med kompetanse i digitalt kartarbeid. Med bakgrunn innen fjernsynsproduksjon styrker også Fossum prosjektets utadrettede side. Terje Gansum er leder i Virksomhet for kulturarv, Vestfold fylkeskommune. Virksomheten består av 15 personer med kompetanse innen arkeologi, historie, arkitektur og etnologi. Gansum har også doktorgrad i arkeologi fra Göteborgs Universitet og har forsket på haugkonstruksjoner og gravfelt i yngre jernalder. Han har også ledet flere arkeologiske undersøkelser av middelalderske kulturlag i Tønsberg. Lena Fahre er prosjektleder i prosjektet Slagene på Re. Fahre har hovedfag i nordisk arkeologi og har studert sosialisering av barn i middelalderen på bakgrunn av lekematerialet. Hun er ansatt som arkeolog og informasjonsleder på Midgard historisk senter med hovedansvar for strategiarbeidet i forhold til formidling, media og utstillingsprosjekter. Hun er også en av to prosjektledere i Geofysikkprosjektet i Vestfold. Fahre er ansatt i 40 % stilling i 3 år i prosjektet Slagene på Re. Arkeologigruppen vil ved prosjektets slutt utgi en publikasjon. I løpet av prosjektperioden vil Frans Arne Stylegar utgi en bok om kulturminnene i Re. For å finne slagstedene må det også etableres et internasjonalt nettverk med arkeologer som er spesialister innefor Slagfeltsarkeologi. Re-prosjektet har i dag dialog med forskere ved Riksantikvarieämbetet i Sverige og Battlefield and Conflict Archaeology i Glasgow som innehar kompetanse på Slagfeltsarkeologi i Europa. De ønsker å bidra med sin kunnskap og står klare til å gjennomføre systematiske undersøkelser. Det er allikevel nødvendig å utvikle kompetanse og metoder for Norsk slagfeltsarkeologi som er tilpasset vår topografi og vårt historiske kildemateriale. Dette ligger utenfor budsjettrammene, og vi ønsker derfor å samarbeide med eksterne aktører som kan bidra økonomisk. Arkeologiske funn kan aldri forhåndsbestilles, men det er sannsynlig at vi kan gjøre noen interessante funn i området. Dersom vi finner slagstedene vil det være sensasjonelt og gi eksterne bidragsytere betydelig medieoppmerksomhet

7 FOTO: STIAN ORMESTAD FOTO: STIAN ORMESTAD SLAGENE PÅ RE I ET LOKALT OG REGIONALT PERSPEKTIV I prosjektet ønsker vi at barn og unge skal ha en aktiv rolle, og at den spennende historien blir en ressurs for Re kommunens innbyggere og regionen for øvrig. I februar 2008 ble derfor Re middelalderdager arrangert for første gang. Dette ble det største enkeltarrangement på kultursiden i Re kommunes historie. Det var prosjektgruppene barn og unge i Re og Kultur og næring som sammen med Midgard historisk senter stod for planlegging og gjennomføring av arrangementet. I tillegg bidro lag og foreninger, ansatte i kommunen, Re videregående skole og innleide profesjonelle formidlere. Det var til sammen en stab på ca 150 personer som bidro på en eller annen måte. I løpet av 4 dager fikk over 4000 fornøyde besøkende oppleve slagene på Re og middelalderens mangfold. Det høye besøkstallet viste at det var vellykket å arrangere kulturarrangementer også i februar. Årsakene til valg av tidspunkt var flere. Begge slagene skal ha skjedd på vinterstid, Slaget i 1163 skal ha skjedd rundt 19. februar og slaget i 1177 i januar. Markeringen av hendelsen var lagt til riktig tid på året. Kulturtilbudet i kommunen og i Vestfold er svært godt på sommerstid, men vintertilbud mangler helt. Vi tror derfor FOTO: TRINE DAVIDSEN at det er positivt med uteaktiviteter og et kulturelt mangfold også på vinterstid. En annen grunn er at det lokale næringslivet ønsker å legge arrangementet til starten på vinterferien, da mange gjør sine innkjøp på Revetal. Re middelalderdager bidro til at Re fikk mye oppmerksomhet, noe som ga positive ringvirkninger både for kultur og næringsliv i kommunen. I løpet av de to skoledagene 14 og 15. februar 2008 deltok alle skoleklasser i Re kommune og de eldste i barnehagen på et pedagogisk opplegg på markedsplassen ved Revetal. Det var til sammen 1100 elever på ulike vinteraktiviteter som pil og bue, øksekast, prins- og prinsesse verksted, katapult, spyd, smed, fortellertelt, fylking/stridsteknikk, runeverksted, trommeverksted, mat og mjød og ringdans. Lørdag 16. februar arrangerte vi et rollespill om Slaget på Re i De to rivaliserende gruppene møtte opp på to ulike steder, Ramnes kirke og Stange gjestegård nær der slaget kan ha stått. To profesjonelle skuespillere spilte Erling Skakke og Sigurd jarl. De ledet en fylking på hver sin side av Ramneselva, og profesjonelle kamputøvere var hentet inn fra London. Sammen med 9 klassene på Revetal ungdomsskole rekonstruerte de slagscenene fra 1163 der Erling Skakke til slutt seiret

8 Kulturskolen i Re hadde et filmprosjekt og filmet arrangementet. Det var til sammen 600 deltakere på dette arrangementet. Lørdag ettermiddag var markedsplassen åpen for publikum. Ordfører og leder i styringsgruppen, Thorvald Hillestad, åpnet arrangementet som var velsignet med skyfri himmel og frost i bakken. Publikum kunne forsøke alle de 12 ulike aktiviteter som elevene hadde fått tilbud om. Alle stasjoner var bemannet med profesjonelle formidlere. I tillegg samarbeidet Re-prosjektet med Ramnes bygdekvinnelag som hadde et mat- og mjød opplegg med salg av middelaldermat. Styringsgruppen valgte å legge arrangementet til en arena hvor folk er, og oppslutningen var stor. Re-torget og Restauranten AS hadde et eget middelalderopplegg og en informasjonskampanje i forkant. Det er vanskelig å anslå nøyaktig besøkstall, men det antas at det var minst 2000 besøkende på markedsplassen. Lørdag kveld ble det arrangert middelalderfest med middelaldermeny og konsert på Restauranten AS. Re middelalderdager ble avsluttet med Middelalderkonsert i Våle kirke og kirkekaffe søndag ettermiddag. Evalueringen viser at arrangementet var svært vellykket. Styringsgruppen ønsker derfor at Re middelalderdager blir en årlig tradisjon. Markedsplassen på Revetal har potensial til å bli mer autentisk, og det er ønskelig med et område som kan utvikles til park med middelalderpreg. Re kommune planlegger et mindre tiltak, men dersom dette området skal utvikles til et regionalt senter vil det være nødvendig med eksterne midler. Prosjektet vil sette Re og Vestfold på kartet, og arrangementet blir den eneste store middelalderfestivalen på vinterstid i Norge. Vi ønsker å videreutvikle konseptet ved å etablere et nettverk med andre gode aktører i Norge, blant annet Tønsberg middelalderfestival, Middelalderdalen Numedal og Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Dette ligger i dag utenfor budsjettrammene til prosjektet. Utstilling - Slagene på Re Re kommune har mange interessante funn som er levert inn til museer, som er i privat eie og som er beskrevet i ulike bøker. På Kulturhistorisk museum i Oslo er det blant annet levert inn funn fra Linnestad, Ramnes prestegård og Solberg. På gården Solberg er funnet en dåpsko, som er en metallbeskyttelse til sverdsliret. Den kan være fra middelalderen, men gjenstanden har ikke vært undersøkt i nyere tid. Funnene kan gi oss en indikasjon på sosiale forhold i middelalderen, og hvor det er naturlig å lete etter slagstedene. Det er svært få som vet at disse funnene eksisterer, og at Re har spennende kulturminner i museenes magasiner. Kulturhistorisk museum har derfor tatt initiativet til et fellesprosjekt mellom Vestfold fylkesmuseum, Larvik museum, Midgard historisk senter og Re kommune. I løpet av en to års periode skal det lages en utstilling med en rekke funn fra kommunen og informasjon om Slagene på Re. Valg av målgruppe er viktig når utstillinger skal lages. Prosjektet skal være identitetsbyggende for hele kommunen og regionen for øvrig. Utstillingen skal derfor engasjere innbyggere fra hele Re og omkringliggende kommuner. Styringsgruppen ser det derfor som naturlig å legge utstillingen til kommunesenteret Revetal. Per i dag 14 15

9 har ikke Re kommune noe egnet sted for verken temporære eller faste utstillinger. Et alternativ kan være å bruke biblioteket på Brår. Det er flere utfordringer med et slikt lokale, blant annet sikkerhet, klima, lite areal og ikke minst publikumsfasiliteter. Valg av arena til Re middelalderdager var bevisst lagt til Revetal sentrum der folk er. Erfaringen med Re middelalderdager ga oss fortsatt tro på at dette er et viktig suksesskriterium for å nå nye publikumsgrupper. Styringsgruppen ønsker derfor å etablere et samarbeid med Meny Arve Gran AS om å lage en utstillingsdel på kjøpesenteret Retorget. Kjøpesenteret blir ombygd og utvidet i 2008 og det er muligheter for å avsette et areal til en utstilling med et langsiktig tidsperspektiv. Nye lokaler kan tilpasses krav fra Kulturhistorisk museum når det gjelder sikkerhet, klima og belysning. I tillegg gir nye, moderne lokaler mulighet for å bygge utradisjonelt og på en måte som appellerer til barn og ungdom. En spennende utstilling vil bidra til at Revetal og Re blir et attraktivt kultursentrum, og prosjektet vil gi positive ringvirkninger for både kultur og næringsliv i regionen. Slagene på Re-utstillingen vil antagelig bli den første faste arkeologiske utstillingen på et kjøpesenter i Norge. Dersom utstillingen blir en realitet forventes det betydelig oppmerksomhet både i museumsbransjen og i mediene. FOTO: PER HAUG Valg av aktører Prosjektet Slagene på Re blir gjennomført med offentlige midler. Innenfor budsjettrammene kan vi formidle kunnskap om Re i middelalderen ved å holde foredrag samt å bygge en tradisjonell utstilling om Slagene på Re for eksempel på kommunens bibliotek. Vi kan også gjennomføre en enkel undersøkelse med metallsøker. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre større arkeologiske utgravningsprosjekter, videreutvikle et middelaldersk markedsområde, gjennomføre Re middelalderdager eller å bygge utstillingen på en moderne og utradisjonell formidlingsarena. Vi ønsker derfor å etablere et samarbeid med private aktører og representanter fra næringslivet som kan bidra til at Slagene på Re får utnyttet sitt potensial. Gevinsten for eksterne aktører vil være mange. Prosjektet vil bidra til en kulturell vekst for lokalsamfunnet, og eksterne midler vil bidra til en spennende leting etter viktige og sagnomsuste kulturminner og gjenstander. Både metodeutviklingen og eventuelle funn vil komme hele regionen og nasjonen til gode. Re middelalderdager hadde 4000 besøkende, og med tanke på at Re kommunes innbyggertall er ca 8000 er det meget godt oppmøte. De eksterne samarbeidspartnere vil få mulighet til å profilere sine logoer og sin virksomhet på informasjonsmateriell og annonser, på markedsplassen, i utstillingen og ved foredragsvirksomhet. Prosjektet har allerede fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og prosjektet vil etter planen bli presentert i Stavanger, Belgia, Malta og ved en rekke foredrag i Re og i Vestfold. Prosjektleder og prosjektgruppen vil også kunne bidra med populærvitenskaplige foredrag eller omvisninger for næringslivets gjester, ved møter eller fellessamlinger. Prosjektet har allerede generert en rekke mediaoppslag i lokale medier, og vi har også fått innslag på riksdekkende TV. Ved fremtidige pressedekninger vil det være opp til den enkelte bedrift eller stiftelse hvorvidt man ønsker å delta på intervjuer eller hvordan profileringen i media skal skje. Styringsgruppen ønsker å invitere stiftelser, det lokale næringslivet og større aktører med interesse for Re inn i prosjektet. Invitasjon til samarbeid vil bli sendt til følgende Gjelsten Holding AS NOAH AS Nortura BA Kongsberg Maritime, Simrad Skagerak Energi AS Meny Arve Gran AS Linnestad eiendomsutvikling AS Anders Jahres humanitære stiftelse Stiftelsen Sat Sapienti I februar 2008 ble det også sendt inn en søknad til Sparebankstiftelsen DnB NOR om 1 million kroner til prosjektet

10 Finansieringsplan og budsjett Styringsgruppen har utarbeidet et budsjett med en totalramme på Dette anses som et minstekrav for å gjennomføre tiltaksplanen som nevnt ovenfor. Behovet for ekstern finansiering er på pr år i 3 år. Tiltaksplan År Tiltak Målsetning Aktører Sluttført 2008 Utarbeide prosjektbeskrivelse Definere prosjektet og skaffe Våren eksternfinansiering Styringsgruppen Oppstart av utstillingsarbeide om Slagene på Re Identitetsbygging på lokalt og regionalt nivå. Retorget, Styringsgruppen og prosjektgruppe Arkeologisk forundersøkelse Forarbeid og metodeutvikling Arkeologigruppen Høsten Re middelalderdager Identitetsbygging på lokalt og regionalt nivå. Re kommune og Midgard Åpning av utstilling Formidle kunnskap om Re i middelalderen og Slagene på Re Retorget, Styringsgruppen og prosjektgruppe Gjennomføring av slagsøk Finne slagstedene Arkeologigruppen Re middelalderdager Identitetsbygging på lokalt og regionalt nivå. Re kommune og Midgard Publikasjon Formidle ny kunnskap om slagene på Re Arkeologigruppen Evaluering av prosjektet Vurdere en eventuell videre fremdriftsplan Styringsgruppen 2010 Slagene på Re er et prosjekt med betydelig potensial både nasjonalt og internasjonalt. Dersom politiske vedtak i Re kommune, Vestfold fylkeskommune og bidrag fra samarbeidspartnere fører til høyere totalbudsjett enn minstekravet, vil Styringsgruppen vurdere hvordan midlene best kan komme prosjektet til gode. Lena Fahre Prosjektleder, Slagene på Re 18 19

11 20

Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold!

Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold! Slagene på Re et slagkraftig prosjekt for Vestfold! 1. Bakgrunn Prosjektet Slagene på Re ble etablert i 2007 som en 3-årig utviklingskontrakt mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. Hovedmålet for

Detaljer

Re kommune. Prosjektplan Slagene på Re

Re kommune. Prosjektplan Slagene på Re Re kommune Prosjektplan Kjersti Jacobsen 07.03.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE: 2 av 16 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1. Bakgrunn for prosjektet 1.2. Formål 1.3. Bakgrunn for ny revisjon av prosjektplanen 1.4. Prosjekteier

Detaljer

Midgard historisk senter

Midgard historisk senter Høstprogram 2012 Midgard historisk senter MIMES GJESTEBUD BARNAS MIDGARD Onsdag 26. september kl. 19.00 Bjørn «Bamse» Heyerdahl Jakten på Odin Thor Heyerdahl ville skaffe arkeologisk bevis på Snorre Sturlasons

Detaljer

BAKGRUNN OG ORGANISERING

BAKGRUNN OG ORGANISERING Geofysikkprosjektet BAKGRUNN OG ORGANISERING Riksantikvaren plukket i 2006 ut Vestfold fylkeskommune som oppstartsfylke for en nasjonal satsing på geofysiske undersøkelsesmetoder. Vestfold skulle være

Detaljer

Midgard historisk senter

Midgard historisk senter Høstprogram 2013 Midgard historisk senter Foto: Tidsreiser AS Aktivitetsdag Spennende aktiviteter for barn og unge Foto: Tidsreiser AS Eventyrspill på Midgard! Bli med på Eventyrspill og opplev eventyr

Detaljer

Høstprogram 2015. Midgard historisk senter

Høstprogram 2015. Midgard historisk senter Høstprogram 2015 Midgard historisk senter Gildehallen Foredrag Opplev Gildehallen på Borre! Reis 1000 år tilbake i tid og opplev vikingtiden som gjest ved husfruas gilde. Perfekt for teambuilding, jubiléer,

Detaljer

Rygeneundersøkelsen 2012 -lysglimt i den jærske mold

Rygeneundersøkelsen 2012 -lysglimt i den jærske mold Rygeneundersøkelsen 2012 -lysglimt i den jærske mold Metalldetektor-undersøkelse i Hå og Klepp 26. - 29. april RAPPORT ETTER GJENNOMFØRING MED REGNSKAP I samarbeid med: Klepp kommune Et samarbeid med entusiasme

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Rapport, arkeologisk registrering

Rapport, arkeologisk registrering Rapport, arkeologisk registrering Slagene på Re sjakting på Linnestad Gbnr 222/2 Kommune Re Saksnummer 201103644 Rapportdato 14.05.2013 www.kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Adresse: Re kommune, v. Kjersti

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

Midgard historisk senter

Midgard historisk senter Vårprogram 2014 Midgard historisk senter EVENTYRSPILL EVENTYRSPILL PÅ MIDGARD Velkommen til Aegna, en verden fylt av magi og mystiske skapninger Vestfold er blitt til De fem fjordriker, styrt av kong Trym

Detaljer

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre?

BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15. Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? BEGEISTRINGSMØTE, BJARKØY 08.12.15 Målsetting Hva har vi gjort? Hva koster det? Er det mulig å få til? Hva skjer fremover? Hva kan/vil dere gjøre? HOVEDPROSJEKTET IMELLA - EI OPPLEVELSESRUTE I SØR-TROMS

Detaljer

Vårprogram 2013. Midgard historisk senter

Vårprogram 2013. Midgard historisk senter Vårprogram 2013 Midgard historisk senter MIMES GJESTEBUD Onsdag 13. februar kl. 19.00 Martin Rundkvist Östgötarnas mjödhallar: fem års jakt på forntida makthavare I tusenvis av år har Östergötland vært

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting

Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport fra arkeologisk søkesjakting Kulturarvenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Norge Vår ref.: 201402889-2 Lillehammer, 3. februar 2014 Deres ref.: Reguleringsplan for Hov sentrum, Søndre Land - oversending av rapport

Detaljer

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning RAPPORT: Arkeologisk overvåkning Sak Nøtterøy kirkegård, utskifting av gjerde Gbnr 126/1 Kommune Nøtterøy Saksnummer 201211630 Rapportdato 12.02.2013 www.kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Adresse: Nøtterøy

Detaljer

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Parallelt med praktisk gjennomføring av kursene, har vi utviklet metodene, drevet

Parallelt med praktisk gjennomføring av kursene, har vi utviklet metodene, drevet Et familielæringsprosjekt basert på familiehistorier fra hjemlandet Tønsberg voksenopplæring og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Sluttrapport Fortell meg! har vært et to-årig prosjekt i perioden jan 2010

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene

Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Søknad Søknadsnr. 2015-0116 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Montering av glassgulv og lys i Edvardsjakt på Koboltgruvene Kort b eskrivelse

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1005704 Innsendt 05.05.2015 16:55:16 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens leder Norsk Bergverksmuseum

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold

Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold 1 Høymiddelalderen, borgerkrigstiden og slagene på Re i Vestfold Om høymiddelalderen i Norge Tidsrommet 1130 1319 betegnes som høymiddelalderen i norsk historieforskning. I denne perioden skjer det store

Detaljer

Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014

Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Årlig rapport BOLYST Fra: Valdres Natur- og Kulturpark Dato: 22.04.2014 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal,

Detaljer

KOMPETANSEKALENDEREN. En oversikt over kompetansetiltak for kulturvestfold

KOMPETANSEKALENDEREN. En oversikt over kompetansetiltak for kulturvestfold 2014 KOMPETANSEKALENDEREN En oversikt over kompetansetiltak for kulturvestfold ÅR VÅR VÅR Kulturdirektøren Folkehelse www.folkehelse.vfk.no Fylkesbiblioteket www.vestfoldfylkesbibliotek.no Time Out Kulturledere

Detaljer

ÅRSMELDING KORT UTGAVE 2011 START i Vestfold

ÅRSMELDING KORT UTGAVE 2011 START i Vestfold ÅRSMELDING KORT UTGAVE START i Vestfold - Et nettverk av offentlige og kommersielle hjelpere for nyetablerere og småbedrifter i vekst og utvikling Perioden 01.01.11-31.12.11 Rapport for framdrift, kvalitet,

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober 2015) Den kulturelle skolesekken i Våler i Solør kommune Besøksadresse: Vålgutua 259 postadresse: telefon: 62424000 faks: epostadresse:

Detaljer

Power_logo_NYYY.pdf 1 27.01.14 14:33. Vårprogram 2014 NY UTSTILLING

Power_logo_NYYY.pdf 1 27.01.14 14:33. Vårprogram 2014 NY UTSTILLING Power_logo_NYYY.pdf 1 27.01.14 14:33 Vårprogram 2014 NY UTSTILLING C M Y CM MY CY CMY K Ny utstilling Power_logo_NYYY.pdf 1 27.01.14 14:33 Midlertidige utstillinger Castrum Tunsbergis 1372 Her vises en

Detaljer

PROGRAM 17. MAI 2015

PROGRAM 17. MAI 2015 PROGRAM 17. MAI 2015 06.40 Vi møtes på rådhuset. 07.00 Morgentog rundt i byen, med bekransning og taler. 08.15 Frokost på Grand Hotell sammen med 17.maikomiteen og øvrige gjester. 10.00 Barn fra alle skolene

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner Prosjekt X Søknadssum 172 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 974574934 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no/

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter

SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

UKM - Ungdommens Kulturmønstring UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal

Detaljer

Arve Kjersheim Riksantikvaren. Kulturminneveileder. Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Arve Kjersheim Riksantikvaren. Kulturminneveileder. Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Arve Kjersheim Riksantikvaren Kulturminneveileder Nasjonalparkkonferansen 2013 Trondheim, 5. november Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Bakgrunn Initiativ fra Miljødirektoratet Lokal forvaltning av verneområder

Detaljer

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu

Kulturminner og Grønt Flagg. Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Elever ved tømra bru, Selbu Kulturminner og Grønt Flagg Hva er et kulturminne? Vid definisjon: alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, inkludert steder det

Detaljer

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER

MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER MILJØFARLIGE SEDIMENTER I BERGEN HAVN UTFORDRINGER I MARINARKEOLOGISKE KJERNEOMRÅDER KOMMUNEPLANKONFERANSEN 2009 Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland Bakgrunn Bergen havn med områdene utenfor er omfattet

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037)

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037) Barnebokdagene i 2013 (Ref #1037) Søknadssum: 200000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Leseløftet 2010-2014 Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker

Detaljer

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370)

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) Søknadssum: 300000 Kategori: Ny formidling Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Stjørdal Kommune etat oppvekst og kultur / 974766299

Detaljer

Museumsvirksomheten i Levanger

Museumsvirksomheten i Levanger Museumsvirksomheten i Levanger Levanger kommune Innhold, samhandling og organisering i (2009-2010) Mandatet t (kortversjon) Mål og satsingsområder Utrede kompetansebehovet Kommunens ansvar, roller og ambisjonsnivå

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre

Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Norsk Teknisk Museum Informasjonsbrosjyre Velkommen! Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseet for teknologi, industri, vitenskap og medisin. Museet holder interessante og lærerike utstillinger, aktiviteter

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER Båthuset på Hemnesberget, onsdag den 12.11.2014 Tilstede Trond Rydsaa Jon Arne Jacobsen Stein Dahlberg Representerer

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Kultur og natrubasert turisme

Kultur og natrubasert turisme Kultur og natrubasert turisme Reisemål l med Olavsarven som plattform Olavsarven Strategimøte te i Frostating 2005 Verdiskaping gjennom økt turisme definert som et satsingsområde i regionen. Mangler helhetlig

Detaljer

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER SKINNARSMOEN Gnr 103 Bnr 4,5,23,42 SONGDALEN KOMMUNE Figur 1: Flyfoto over Skinnarsmoen Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Årsberetning for Stiftelsen Fjelberg Prestegard

Årsberetning for Stiftelsen Fjelberg Prestegard Årsberetning for Stiftelsen Fjelberg Prestegard 2006 Et kampår! Restaureringsplanen var ambisiøs: Vi skulle ferdigstille Sjøhuset. Taket stod lenge halvferdig. Gulvbjelkene var surret med wire som igjen

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap.

Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Planprogram Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap skal gjennom bevaring og synliggjøring gi respekt for fortiden, bygge identitet

Detaljer

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet

Regional plan for kulturminnevern. Informasjonshefte om planarbeidet Regional plan for kulturminnevern Informasjonshefte om planarbeidet Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2014 Forord Dette informasjonsheftet er ment som en bakgrunnsdokumentasjon for alle

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune

Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Planprogram Kommunedelplan for kulturminner i Fræna kommune Innhold: 1 Bakgrunn og mål 2 Rammer og føringer for planarbeidet 3 Aktuelle problemstillinger - avgrensing 4 Planprosess: organisering, medvirkning

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Vårprogram 2015. Hjemmestyrkene overtar politikammeret 8. mai 1945. Fotograf: Karl Hannestad

Vårprogram 2015. Hjemmestyrkene overtar politikammeret 8. mai 1945. Fotograf: Karl Hannestad Vårprogram 2015 Hjemmestyrkene overtar politikammeret 8. mai 1945. Fotograf: Karl Hannestad 1 UTSTILLING Jubileumsutstillingen «Alt på ett brett»! I forbindelse med Stiftelsen Vestfold Fylkesmuseums 75-

Detaljer

norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen

norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen velkommen til landskonferansen 2009 i Bergen Norsk kulturforum ønsker kulturpolitikere,

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Huskeliste. Velkommen til. Informasjonshefte med huskeliste, oversikt over aktiviteter, etasjeplan og kart.

Huskeliste. Velkommen til. Informasjonshefte med huskeliste, oversikt over aktiviteter, etasjeplan og kart. Huskeliste Velkommen til Informasjonshefte med huskeliste, oversikt over aktiviteter, etasjeplan og kart. FØR AVREISE TIL OCEAN TALENT CAMP: Få informasjon om reisedetaljer fra lærer. Alle gruppene skal

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Mangfold i tema Makt Tro og tvil Etikk og moral

Mangfold i tema Makt Tro og tvil Etikk og moral Prosjektide Å etablere en reiselivssatsing for Trøndelag med formål å øke antall besøkende til regionen ved å utvikle og tilby reiselivsprodukter med Olavsarven som plattform. Mangfold i tema Makt Tro

Detaljer