Re kommune. Prosjektplan Slagene på Re

Transkript

1 Re kommune Prosjektplan Kjersti Jacobsen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 2 av BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1. Bakgrunn for prosjektet 1.2. Formål 1.3. Bakgrunn for ny revisjon av prosjektplanen 1.4. Prosjekteier 1.5. Avgrensinger 2. MÅL OG RESULTATKRAV 2.1. Prosjektets videre fokus 3. PROSJEKTORGANISERING 3.1. Roller og ansvar 3.2. Bemanningsplan 4. PLANER 4.1. Hovedaktiviteter, revidert oversikt 4.2. Hovedmilepæler og aktiviteter 5. KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 6. USIKKERHET 7. BUDSJETT 8. KVALITETSSIKRING 9. KRITERIER FOR AVSLUTNING AV PROSJEKTET

3 3 av 16 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn for prosjektet må sees i lys av statsdannelsen i Norge, og at slagene fant sted i Re var en direkte konsekvens av Tønsbergs rolle som økonomisk, religiøst og politisk maktsenter i middelalderen. De to slagene på Re skjedde i den viktige innledende fasen av høymiddelalderen, kalt borgerkrigstida, som la grunnlaget for det relativt sterke kongedømmet fra 1200-tallet av. En viktig årsak til kamp mellom rivaliserende grupper var tronfølgerordningen og hvordan den ble praktisert. Ordningen at alle kongssønner, født i eller utenfor ekteskap, hadde rett til tronen dersom de ble valgt av bøndene på de såkalte hyllingstingene, var en av grunnene til strid. Det er i dette lyset vi må se de to slagene 1163: Erling Skakke hadde greid å samle landets fremste stormenn om sin egen sønn, Magnus, som norsk konge, og det trass i at Magnus ikke var kongssønn, bare dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Erlings lendmannsparti hadde imidlertid ikke kontroll over hele landet, men hadde sin base på Vestlandet og i de sentrale delene av Viken (landet rundt Oslofjorden). Motstanderne kom fra det indre av Østlandet (Opplandene), Marker (de sørøstnorske skogtraktene mot Sverige), etter hvert også fra Trøndelag og Elvetraktene (sør i Båhuslen). Dette partiet hadde samlet seg rundt kong Håkon Herdebrei, en sønn av kong Sigurd Munn, og da denne falt sommeren 1162, valgte de samme høst Sigurd Markusfostre til konge, en annen sønn til Sigurd Munn. Lederen for flokken var jarlen Sigurd Hallvardsson fra Rør på Ringsaker, og det var han i spissen for sine menn, som møtte Erling Skakke og hans hær på Re vinteren Sigurd jarl falt, og om høsten samme år ble også kongsemnet Sigurd Markusfostre fanget og halshogd av Erlings menn. Erling Skakke benyttet situasjonen til å styrke maktgrunnlaget sitt ved å inngå en allianse med kirken under ledelse av erkebiskop Øystein Erlendsson. Magnus Erlingsson ble som den første konge i Norden kronet, trolig seinsommeren 1163, muligens året etter. Samtidig ble det for første gang utstedt en tronfølgelov, der et enekongedømme ble knesatt, i tråd med kirkens program (tidligere hadde alle kongssønner hatt lik formell rett til tronen). 1177: Erling Skakke framstilles i sagaen som en hard og beregnende mann uten vilje til forsoning, og motstanden mot hans regime forsvant ikke. I 1174 gjorde en flokk opprør med Øystein Møyla ( småjente ), en påstått sønn av kong Øystein Haraldsson, som kongsemne. Opprørerne kom fra Marker- og Elve-området og holdt til på det indre Østlandet den første tida. Derfra angrep de Viken og fór hardt fram for å sikre seg underhold. Motstanden de møtte tvang opprørerne likevel til for det meste å holde seg i ødemarker og skoger. Klærne deres ble over tid slitt i stykker, og de spente bjørkenever om leggene. Folk kalte dem derfor hånlig birkebeinere. Birkebeinerne fikk likevel etter hvert tilsig av menn fra Telemark (i dag Øvre Telemark), og i 1176 ble Øystein Møyla hyllet som konge av trønderne. Dermed var alliansen mellom trøndere og sørøstnorske opprørere mot Erling Skakkes regime gjenoppvekket. Med en stor hær kunne derfor Øystein Møyla dra sørover over land. Den nå voksne kong Magnus Erlingsson sammen med sin fremste lendmann i Viken, Orm kongsbror, møtte birkebeinerhæren på Re vinteren Slaget endte riktignok med nederlag for birkebeinerne, men det markerte likevel starten på slutten for regimet til Erling Skakke og Magnus Erlingsson. Restene av birkebeinerflokken flyktet nemlig til Värmland der de traff en viss Sverre fra Færøyene, som påstod å være sønn av kong Sigurd Munn. Sverre og

4 4 av 16 birkebeinerne greide deretter på nærmest eventyrlig vis å vinne makta i Norge og legge grunnlaget for Sverredynastiet som kom til å regjere Norge i mannslinje fram til 1319 og via kvinneledd til Det er av ukjente grunner få forskere i Norge som har belyst og diskutert de to slagene på Re. Slagene beskrives i flere utgaver av Norgeshistorien, men da på en lite inngående måte. Historikeren Per Thoresen har skrevet en mindre artikkel ( Jord 1977 ) hvor han diskuterer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Han presenterer ulike kilder og metoder for å finne igjen slagstedene. Her skisseres ulike tolkninger av stedsnavn, gårdsstruktur og landskapsanalyse. Thoresen referer til P. A. Munch og mener at det første slaget kan ha skjedd på Linnestad eller ved gården Re. Siden 1977 er det ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser for å etterprøve Thoresens teorier, eller å finne slagstedene i Re, før nå i regi av dette prosjektet. Det er tidligere ikke gjort så mye lokalt for å løfte fram slagene på Re, samt vise slagenes betydning for den videre utviklingen i landet. Unntaket er markeringen i 1977 da verket Jord av Kåre Holt med Jack Fjeldstad og Astrid Folstad i hovedrollene ble framført på Tufteplassen i Ramnes. Videre har Stokke-kunstneren Hans Gerhard Sørensen bidratt med flere grafiske skildringer. Ramnes kirke og slagstedene var Ramnes kommunes 1000-års sted, og det er satt opp informasjonsskilt ved Ramnes kirke. Med bakgrunn i den historiske hendelsen, og den lokale identiteten som er knyttet til denne historien, ble prosjektet slagene på Re derfor startet i 2007 for å lokalisere slagstedet, samt formidle denne viktige og avgjørende delen av norsk historie. To av resultatene ble en fast etablering av Re middelalderdager i februar hvert år, samt Norges første, arkeologiske utstilling på kjøpesenter. 1.2 Bakgrunn for ny revisjon av prosjektplanen Etter at slagstedet fra 1163 ble funnet høsten 2010, er prosjektet nå i ferd med å bli reorganisert med et større fokus på hvordan slagstedet og funnene skal utvikles faglig og opplevelsesmessig. Prosjektet inviterte til en bredt sammensatt tankesmie 9. og 10. mai 2011, hvor videre utvikling av slagstedet, funnene og historien var tema. Stikkordsmessig er de viktigste innspillene fra tankesmia: Utvikle og tilgjengeliggjøre området på Linnestad der slaget i 1163 stod parkering, turveier, rasteplasser, amfi, informasjon etc. Fortsatt utvikle middelalderdagene på Revetal i februar hvert år Jobbe sammen med Tønsberg kommune, Slottsfjellmuseet, Middelalderfestivalen i Tønsberg samt Midgard for å forsterke interessen for kulturarv, arkeologi og historie Opplevelser, arrangement og attraksjoner langs aksen Tønsberg Linnestad - Revetal Lage nytt bibliotek- og informasjonssenter på Revetal Benytte teknologiske løsninger for å formidle historien Forankre prosjektet hos befolkning, politisk og i næringslivet Offentlig/privat samarbeid om videre utvikling På kort sikt: Sørge for forankring av prosjektet politisk og i befolkningen

5 5 av 16 Starte en reguleringsprosess på Linnestad o viktig å formidle der det skjedde, stedet formidles på stedet o først tenke landskapet, hva kan foredles? o turstier med informasjon o bygge amfi som også kan brukes av andre o estetisk aspekt viktig at det er pent Planlegge nytt biblioteket på Revetal med informasjonssenter Etablere driftsselskap Merke middelalderruta Funnet av slaget fra 1163 og innspillene fra tankesmia, gjør det nødvendig å justere prosjektets resultatmål og milepæler, uten at dette vil føre til at prosjektets hovedmål endres. Denne reviderte prosjektplanen skal også tydeliggjøre ansvar og roller i prosjektet, sikre at hovedmilepælene er realistiske og gir prosjektet framdrift, samt sikre at aktivitetene i prosjektet bygger opp under verdiene faglig, folkelig og voldelig. 1.3 Prosjekteier Prosjektet eies av Re kommune og Vestfold fylkeskommune, og er et reelt partnerskap, med delt eierskap mellom Re kommune og Vestfold fylkeskommune. Re kommune er administrativt ansvarlig for prosjektet. Fra 1. juni 2010 og 3 år frem i tid, til 1. juni 2013 er en arkeolog ansatt som prosjektleder i 100 % stilling. 1.4 Avgrensninger Prosjektet er i liten grad berørt av andre, tilgrensende prosjekter innenfor samme tema, men innenfor det arkeologi- og historiefaglige området er det behov for rolleavklaringer da det er flere fagmiljøer som har dette tema som oppgave. Det er nødvendig at samarbeidet med Vestfold fylkeskommunes Kulturarv, om arkeologiske undersøkelser fortsetter, samt at det faglige samarbeidet med Slottsfjellmuseet om formidling av arkeologiske funn forsterkes. I tillegg samarbeider prosjektet med NTNU med en representant som både sitter i styringsgruppa og i arbeidsgruppa for arkeologi og historie. Kulturhistorisk museum har ansvar for konservering og dokumentasjon av funn.

6 2 MÅL OG RESULTATKRAV 6 av 16 Prosjektets mål: 1) Finne slagstedene fra 1163 og ) Berede det faglige og vitenskaplige grunnlaget for å utvikle som en drivkraft i et attraktivt lokalsamfunn. 3) Videreutvikle slagstedsarkeologi Prosjektets hensikt er å bidra til: ny kunnskap om og om middelalderen i Vestfold og Norge identitetsbygging og verdiskaping lokalt, regionalt og nasjonalt 2.1 Prosjektets videre fokus For å sikre at de ulike delene av prosjektet får tilstrekkelig oppmerksomhet, er det hensiktsmessig at aktivitetene organiseres i tre hovedfokus; Hovedfokus Sikre faglig kvalitet ved gjennomføring av undersøkelser, formidling av funn og historie, samt forvaltning av faglig ansvar for slagene på Re etter prosjektperioden gjennom tettere samarbeid med Slottsfjellsmuseet IKS I tillegg vil prosjektet ha en rolle i å bidra til utvikling og kobling av de fysiske middelalderstedene i Vestfold; Tønsberg (Slottsfjellet),, Sem (Jarlsberg)- og Borre og andre aktuelle steder i Vestfold. Utvikling av slagstedet på Linnestad ivaretas av Re kommune. Ordfører og rådmann har et særlig ansvar for å holde styringsgruppa oppdatert om arbeidet kommunen gjør for å utvikle driftskonsepter og formidlingsaktiviteter rundt Slagstedet på Linnestad. Aktivitet Fortsette arkeologiske undersøkelser i området Linnestad/Klopp. Søke videre etter slagstedet fra 1177 Produsere foredrag, vitenskapelige fagartikler og populærvitenskapelig bok Lage dokumentarfilm om søkene Formidle historien om slagene til barnehager, skoler (DKS) (se også kap. 4.1 Hovedaktiviteter) 3 PROSJEKTORGANISERING Prosjektet er organisert med styringsgruppe og prosjektleder i 100 % stilling. I tillegg er det opprettet arbeidsgruppe for arkeologi og forskning. Styringsgruppen har det overordnede ansvar for fremdrift, kvalitet og ressursbruk i prosjektet. Styringsgruppa består av: Re kommune, v/ ordfører Thorvald Hillestad (leder) Re kommune, v/ rådmann Trond Wifstad Vestfold fylkeskommune, v/ fylkesordfører Per-Eivind Johansen, Vestfold fylkeskommune, v/ leder for Kulturarv Terje Gansum

7 7 av 16 Tønsberg kommune, v/ordfører Petter Berg Vestfoldmuseene IKS, v/ leder ved Midgard og Slottsfjellsmuseet Lena Fahre Høgskolen i Vestfold, v/ rådgiver Torill Lønningdal Høgskolen i Vestfold, v/ førsteamanuensis Erik Opsahl Gjelsten Holding AS, v/ direktør Sten Arthur Sælør, Prosjektgruppen organiseres som en trekkspillorganisasjon ved at man trekker inn forskjellige typer ressurser på de ulike stadiene i prosjektet. Det er fordelaktig med en viss fleksibilitet i prosjektgruppen ved at gruppen kan vokse eller krympe og trekke på ulike ressurser ved behov. Det er opprettet et lite kjerneteam Prosjektgruppa som bistår prosjektleder med praktiske avklaringer og aktiviteter. 3.1 Roller og ansvar Roller i : Prosjektleder (PL) Prosjektleder for er Kjersti Jacobsen som er engasjert i 100 % stilling i hele prosjektperioden. Prosjektleder har det daglige ansvar for planlegging, gjennomføring, framdrift, ressursbruk, kvalitet, samt kommunikasjon internt og eksternt i prosjektet. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen ihht fastsatt plan. Prosjektet utarbeider årsrapporter som oversendes Re kommune og Vestfold fylkeskommune og andre finansieringskilder. Styringsgruppa Styringsgruppa har det overordnede ansvaret for framdrift, kvalitet og ressursbruk i prosjektet. De godkjenner prosjektets overordna planer. Arbeidsgruppa for arkeologi og forskning Alt av faglige problemstillinger avklares i denne gruppa. -Terje Gansum, leder for Kulturarv Vestfold fylkeskommune, -Erik Opsahl, førsteamanuensis, NTNU -Ragnar Orten Lie, rådgiver/arkeolog, Vestfold fylkeskommune -Kjersti Jacobsen, prosjektleder, Re kommune 3.2 Bemanningsplan Bemanningsplanen viser hvor mye tid de enkelte personene som er direkte involvert i prosjektaktiviteter forventes å bruke på prosjektet (gjennomsnitt). Styringsgruppemedlemmenes tidsbruk i styringsgruppemøter er ikke inkludert. Rolle Person Rolle Gj.snitt timer pr måned Prosjektleder Kjersti Jacobsen Prosjektleder, arkeolog, formidlingsansvarlig Ansvar for utvikling av Linnestad Tidsrom (fom-tom) (41 mnd) Ida Johre Kultursjef, (18 mnd) Leder Thorvald Hillestad Ordfører, møteleder

8 8 av 16 styringsgruppe (41 mnd) Medlem av prosjektgruppa Medlem av prosjektgruppa Medlem arbeidsgruppe Medlem arbeidsgruppe Medlem arbeidsgruppe Medlem arbeidsgruppe Terje Gansum Arkeolog, leder for Kulturarv i VFK (41 mnd) Ida Johre Kultursjef (41 mnd) Terje Gansum Arkeologiske undersøkelser (36 mnd) Erik Opsahl Historie/ forskning (36 mnd) Lena Fahre Museumsfaglig kompetanse (36 mnd) Ida Johre (36 mnd)

9 9 av 16 4 PLANER Prosjektet har blitt styrt etter en tentativ framdriftsplan som er opplistet under. Denne opprinnelige framdriftsplanen, sammen med funnet av slagstedet og innspill fra tankesmia, ligger til grunn for hovedaktivitetene i kap 4.1. Tentativ framdriftplan Det skal utarbeides en detaljert fremdriftsplan for prosjektet. Nedenfor angis en fremdriftsplan med noen av hovedelementene i prosjektet. Fremdrifts- og aktivitetsplanen vil måtte videreutvikles og tilpasses på grunnlag av resultater og læring i prosjektet Prosjektgjennomføring (dette er gjort i 2011) 1 Analyse av resultater og rapportering 2 Gjennomføring av arkeologiske forundersøkelse på Klopp (1 dag vår) 3 Definere et forskningsprosjekt om slagfeltsarkeologi 4 Arrangere en Tankesmie i forb. med innhold i middelaldersenter/kultursenter 5 Gjennomføring av en større arkeologisk undersøkelse (3 uker høst) 6 Informasjon til presse, fagtidsskrifter mv 7 Rapportering til prosjekteiere / finansieringskilder 2012 Prosjektgjennomføring 1 Analyse av resultater og rapportering 2 Gjennomføring av en arkeologisk undersøkelse (høst) 3 Informasjon til presse, fagtidsskrifter mv 4 Deltakelse på internasjonale konferanser 5 Vitenskaplig artikkel (jamfør punkt. 3 for 2011) 6 Informasjon til presse, fagtidsskrifter mv 2013 Prosjektgjennomføring og avslutning 1 Analyse av resultater og rapportering 2 Rapportering til prosjekteiere / finansieringskilder 3 Sluttpublikasjon (jamfør kapittel 9) 4.1 Hovedaktiviteter, revidert oversikt Kolonnen hovedfokus referer til prosjektets tre videre hovedfokusområder som er omtalt under kap Aktivitet Ansvar Når Kostnad Videreføre forankring av prosjektet Kjersti, Trond Vår 12 og planene lokalt i Re og i regionen Dialog med Sparebankstiftelsen om Thorvald og Per Vår 12 finansiering av forprosjekt av utvikling og kobling av de fysiske middelalderstedene i Vestfold Eivind Arkeologiske undersøkelser etter 1163 og 1177 slaget med konservering. Kjersti Høst

10 10 av 16 Utvide faglig samarbeid med Kjersti vår 12 Vestfoldmuseene IKS/ Slottsfjellmuseet Lage ny utstilling på Kjersti Vår 12 Retorvet/Slottsfjellmuseet Slottsfjellmuseet Lage dokumentarfilm om søkene Kjersti høst Produsere foredrag, vitenskapelig fagartikkel og populærvitenskapelig bok Kjersti, 2012 Vår 2013 Formidle historien om slagene Kjersti, Pågår løpende Hovedmilepæler og leveranser Milepælene og leveranser) er kontrollpunkter som gir oversikt over framdriften i prosjektet. Arbeidet med flere milepæler og leveranser vil foregå parallelt. Rekkefølgen på milepælene skal sikre at milepæler som påvirker kommende aktiviteter/milepæler kan gjennomføres i tide. M/L Beskrivelse av milepæl eller leveranse Dato M1 Arkeologiske undersøkelser høst 2011 er gjennomført M2 Funnmaterialet fra årets feltarbeid er gjennomgått, katalogisert og levert KHM M3 Samarbeid med Vestfoldmuseene IKS v/slottsfjellsmuseet er avtalt M4 Revidert prosjektplan godkjent av styringsgruppa M5 Rapport fra årets feltarbeid ferdigstilles L1 Vitenskaplig artikkel ferdigstilles M6 DKS undervisning for 7. klassinger i Re kommune M7 Møte med Sparebankstiftelsen er gjennomført og søknad er sendt M8 Arkeologiske undersøkelser høst 2012 er gjennomført M9 Funnmaterialet fra årets feltarbeid er gjennomgått, katalogisert og levert KHM L2 Rapport fra årets feltarbeid ferdigstilles L3 Ferdigstille populærvitenskapelig bok M10 Søke eksterne midler fortløpende M11 Utstilling Re/Slottsfjellmuseet KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSMÅL Kommunikasjonsmålet skal beskrive hva prosjektet ønsker å oppnå med kommunikasjonen. I dette prosjektet ønsker vi å oppnå følgende gjennom kommunikasjon; formidle en viktig historisk hendelse i norsk historie formidle kunnskap om arkeologiske metoder skape lokal entusiasme og identitetsfølelse for skape regional, nasjonal og internasjonal interesse for prosjektet

11 11 av 16 sikre prosjektets framdrift og gjennomføringsevne underlette arbeidet med å fullfinansiere anlegg og investeringer bygge en merkevare som grunnlag for en langsiktig driftsmodell For å oppnå dette må prosjektet være opptatt av de langsiktige effektene av det som blir kommunisert, samt være bevisst på hvem som skal være hovedmålgruppe for budskapene som formidles. MÅLGRUPPER Målgrupper for kommunikasjon er opplistet i tabellen under. Kommunikasjonen fra prosjektet må ta hensyn til at samarbeidsaktører og andre har ulikt behov for informasjon om prosjektet, og derfor må informasjon tilpasses disse behovene. De som er premissgivere og besluttere må ha kunnskap om prosjektet på et nivå som gjør at prosjektets framdrift og hovedformål opprettholdes. Deltakere i prosjektet eller prosjektaktiviteter må løpende orienteres om framdrift. Aktør Premissgiver Beslutter Deltaker Informert Kommunestyret i Re X X X Finansieringsinstitusjoner X X X Regional myndighet (VFK, FM, SV etc.) X X X Fagmiljøer nasjonalt (arkeologi, historie) X X X Styringsgruppa X X X X Andre kommuner/steder med et slagsted X X Befolkningen i Re X X Fagmiljøer internasjonalt (arkeologi, hist.) X Fagpresse X Allmennheten i regionen X Allmennheten nasjonalt/internasjonalt X

12 12 av 16 KOMMUNIKASJONSKANALER Aktuelle kanaler for kommunikasjon er prosjektets hjemmeside, Re kommunes hjemmeside, Vestfold fylkeskommune Kulturarvs hjemmeside, lokalaviser, nasjonale aviser, Vestfold blad, NRK, fagpresse nasjonalt og internasjonalt, sosiale medier (prosjektets side på Facebook), trykksaker som brosjyre, flyer, rapporter, møteplasser. I forbindelse med at kommunikasjonsaktiviteter planlegges, skal det gjøres et bevisst valg av kanal. Pressemeldinger sendes til: Reavisa Tønsbergs Blad Byavisa Tønsberg Gjengangeren Østlandsposten Sandefjord Blad Jarlsberg Avis Vestfold Blad TV-Vestfold Informasjonsrådgiver i kommunikasjonsavdelinga i VFK Dagbladet VG Aftenposten NRK Vestfold/Østafjells ROLLER OG ANSVAR Styringsgruppas leder og Prosjektleder er pressekontakter for prosjektet. Pressekontaktene besvarer generelle spørsmål om prosjektet. Faglige spørsmål om prosjektet besvares primært av prosjektleder. TILTAKSPLAN Tiltaksplanen beskriver planlagte kommunikasjonsaktiviteter. Det gjenstår å avklare hvordan ulike scenerier etter feltarbeidet skal håndteres (finner slaget fra 1177, finner massegrav, finner ingenting). Aktivitet Målgruppe Hvordan Til hvem Når Info om feltarbeid høst 11 Alle Pressemelding Presse iflg. liste Info om feltarbeid og prosjektet Info om forprosjekt på Linnestad Dag for barn Info om funn fra feltarbeidet i 2011 Lokalt i Re Reportasje Re-nytt Re-avisa Politikere Orientering Kommunestyre, Folk i Re Tlf. kontakt Re-nytt, Re-avisa TB Alm. reg Tlf. kontakt Alle i Pressemelding Presse iflg. liste Vestfold Kun lokale Alle Styringsgruppa kontaktes først via Planlegge og styre Informasjonen før Sept 11 Nov 11 Uke 39

13 13 av 16 Overlevere funnmaterialet til KHM Fagmiljø nasjonalt e-post/sms før evt. pressekonf. offentliggjøring i media Presse iflg. liste Tlf. kontakt Levende historie Des 11 Rapport i februar Alle Pressemelding Presse iflg. liste Feb 12 Formidling DKS Lokalt i Re Pressemelding Re-nytt Mars 12 Re-avisa Ustilling på Alle Pressemelding Presse iflg. liste Vår 12 Slottsfjellsmuseet og Re-torvet Vitenskaplig artikkel Fagmiljø Tlf. kontakt Nasjonalt Info om feltarbeid høst 12 Alle Pressemelding Presse iflg. liste Sept 12 Info om feltarbeid og prosjektet Info om funn fra feltarbeidet i 2012 Overlevere funnmaterialet til KHM Lokalt i Re Reportasje Re-nytt Re-avisa Alle Styringsgruppa kontaktes først via e-post/sms før offentliggjøring i media Fagmiljøer nasjonalt Planlegge og styre Informasjonen før evt. pressekonf. Presse iflg. liste Sept 12 Tlf. kontakt Levende historie Des 12 Rapport i februar Alle Pressemelding Presse iflg. liste Feb 13 Boklansering Alle Pressemelding Presse iflg. liste Mai 13 -Det er viktig å gi eksklusivitet til media, ikke gi alt til alle hver gang.

14 14 av 16 6 USIKKERHET Her beskrives det hvordan prosjektet skal jobbe med usikkerhet. Beskriv muligheter, viktige utfordringer og risiki som kan forsinke eller forhindre gjennomføring. Beskriv også ulike tiltak for å redusere risiko. Sannsynlighet kode S: Aktuell bedømmelse av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer dersom planlagte tiltak ikke gjennomføres 5 Svært stor sannsynlighet (80 % - 100% ) 4 Stor sannsynlighet (60 80%) 3 Middels høy sannsynlighet (40-60%) 2 Lav sannsynlighet (20 40%) 1 Usannsynlig (mindre enn 10% - 20%) 0 Risikoen er bortfalt eller eliminert Konsekvenser kode K: Bedømmelse av konsekvensene om hendelsen inntreffer: 5 Svært alvorlig: Hele (del)prosjektet er i fare 4 Alvorlig: Hele (del)prosjektets planer må gjøres om 3 Moderat: Hele (del)prosjektets planer påvirkes, men totalrammen for prosjektet kan holdes 2 Lav: Planer for (del)prosjektet påvirkes, men totalrammen holdes 1 Ubetydelig: Begrenset virkning, kan innhentes Nr Risiko/hendelse S K Konsekvenser Gardering/Tiltak 1 Prosjektet mangler forankring i Re og Vestfold Vil ikke gi varige virkninger, målet om å styrke identitet Kommunal informasjon, tiltak som beskrevet i kommunikasjonsstrategi 2 Området på Linnestad kan ikke omreguleres til formålet 3 Prosjektet mangler faglig legitimitet 4 Prosjektet oppnår ikke tilstrekkelig finansiering til at alle hovedaktivitetene kan gjennomføres 5 Prosjektet har ikke tilstrekkelig bemanning til at alle hovedaktivitetene kan gjennomføres 6 Manglende koordinering og samhandling mellom prosjektet og viktige samarbeidspartnere oppnås ikke Planene for å benytte slagstedet til formidling og aktiviteter kan ikke gjennomføres Svekker også allmenn interesse, vanskelig å få ekstern finansiering De skisserte planene kan ikke gjennomføres som forutsatt. Nedskalere planene eller kutte ut aktiviteter De skisserte planene kan ikke gjennomføres som forutsatt. Nedskalere planene eller kutte ut aktiviteter Fører til dobbelarbeid, konkurransementalitet og konflikter. Kan hindre prosjektets framdrift God og tidlig dialog med regionale myndigheter Tettere samarbeid med Slottsfjellmuseet og KHM Utarbeide gode planer som har bred oppslutning i styringsgruppa Sikre generell og allmenn interesse for prosjektet Skille ut hovedaktiviteter, og løse dem som egne prosjekt eller i regi av Re kommunes ordinære drift. Ha oppdateringsmøter samt tettere dialog og samarbeid. Avklare forventninger

15 7 BUDSJETT Kostnader Sum % Prosjektleder 100% fra ) inkl sos utg 41 Arkeologisk forundersøkelse 5,8 Kontorhold / adm kostnader 2,6 Fagnettverk og reiser ,9 Større feltundersøkelser ,2 Kjøp av fagkompetanse / analyse 15,4 Utvikling av kultursenter/ ,5 Utarbeide bærekraftig driftskonsept Dokumentarfilm ,8 Formidling ,5 Sluttpublikasjon ,4 Sum % 15 av 16 Finansiering Sum % Re kommune Vestfold fylkeskommune 750* Vestfoldmuseene ,7 Gjelsten Holding ,8 LUK Fondsmidler ,5 Andre eksterne kilder Sum % *Vestfold fylkeskommune har i tillegg bidratt med ,- ettersom de gikk ned på sin vanlige timespris for innleide arkeologer fra 700,- til 400,- pr time. Prosjektet skulle egentlig betale -I tillegg til finansieringen fra eksterne kilder har prosjektet fått gratis røntgenbilder av Unilabs Radiology & Laboratory services i Tønsberg for ,- i 2010 og har avtale om videre gratis røntgenfotografering i 2011 og Prosjektleder Per Caspersen fra LUK har bidratt med gratis arbeidskraft i prosjektet, både under Tankesmia i 2011 men også med flere andre ting relatert til prosjektet.

16 16 av 16 Budsjett: Budsjettets kostnadsside er satt opp ut fra erfaringstall og oppgavene som er spesifisert i mandatet. Re kommune og Vestfold fylkeskommune er begge eiere av prosjektet, og finansierer til sammen 60 % av kostnadene i prosjektet. Fylkeskommunens andel utgjør 42 %. Kun en del av kostnadene Re kommune har til -aktiviteter er synliggjort i budsjettet over. Fra 2009 finansierer Re kommune i sin helhet middelalderdagene og utstilling i Retorvet med totalt ca 1,3 mill i 4års perioden. I tillegg kommer en betydelig egeninnsats av kommunes ansatte i forbindelse med middelalderdagene, anslått til 600 timeverk. Re kommune sin andel av de totale kostnadene til ulike deler av -aktiviteter utgjør totalt ca 2,5 2,6 mill kr. I realiteten finansierer således Vestfold fylkeskommune og Re kommune om lag like stor andel av totalkostnadene til aktivitetene rundt. Vestfold Fylkeskommune v/avdeling Kulturarv, Vestfoldmuseene og Re kommune bidrar også med betydelig egeninnsats i forhold til arbeid med å finne slagstedene. For å kunne finansiere prosjektleder, arkeologiske undersøkelser og øvrige kostnader i prosjektet, er det nødvendig skaffe eksterne midler. Mulige kilder kan være private stiftelser, private bedrifter, regionalt utviklingsfond, Forskningsregionen, kulturdepartementet, EU (KASK ol.) Det vil bli arbeidet aktivt med ekstern finansiering av prosjektet. Dersom denne andelen prosjektets finansiering ikke lykkes må budsjett og finansiering gjennomgås på nytt. 8 KVALITETSSIKRING Styringsgruppa har overordnet ansvar for at prosjektmålene oppnås, og skal få fremlagt oppdatert status over framdrift for hovedaktivitetene og budsjett i hvert møte. Det kan være aktuelt at prosjektet tilknytter seg spisskompetanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av hovedaktiviteter, som for eksempel kvalitetssikre konkurransegrunnlag, planverk. Faglig kvalitetssikring ivaretas av Vestfold fylkeskommune, v/ leder for Kulturarv Terje Gansum Vestfoldmuseene IKS, v/ leder ved Midgard og Slottsfjellsmuseet Lena Fahre Høgskolen i Vestfold, v/ førsteamanuensis Erik Opsahl Universitetet i Oslo, v/ leder av arkeologisk seksjon 9 KRITERIER FOR AVSLUTNING AV PROSJEKTET Prosjektet avsluttes Resultatet av prosjektet skal overleveres til eierne, og bestå av prosjektrapport som beskriver måloppnåelse og ressursbruk, dokumentasjon av arkeologiske undersøkelser, samt en plan for videre utvikling og drift av slagstedet på Linnestad, opplevelsessenter/bibliotek på Revetal samt en plan for hvordan arkeologiske og historiske funn skal forvaltes av Kulturhistorisk museum og Vestfoldmuseene IKS v/slottsfjellsmuseet. Dokumenter/rapporter: Tre vitenskaplige rapporter Vitenskaplig artikkel Populærvitenskaplig bok