BAKGRUNN OG ORGANISERING

Transkript

1 Geofysikkprosjektet BAKGRUNN OG ORGANISERING Riksantikvaren plukket i 2006 ut Vestfold fylkeskommune som oppstartsfylke for en nasjonal satsing på geofysiske undersøkelsesmetoder. Vestfold skulle være pilotfylke i uttesting av metodene. Riksantikvaren ønsket at vi skulle gjennomføre undersøkelser som med tydelige resultater kunne vise mulighetene metodene gir. Riksantikvaren ønsket også at vi skulle formidle erfaringer og resultater til arkeologer i hele landet. Immo Trinks og Bengt Westergaard med magnetometer på Odberg. Foto: Anitra Fossum. Prosjektet ble startet opp i nært samarbeid med Riksantikvaren representert ved Joel Boaz, Anke Loska og Asgeir Spange Brekke. Riksantikvaren hadde ingen egen rolle i gjennomføring av undersøkelsene. Prosjektet gjennomførte i 2007 undersøkelser på fem lokaliteter i og ved Borreparken i Horten kommune, to lokaliteter på Odberg i Larvik kommune og på Gokstadhaugen i Sandefjord kommune. Samme år arrangerte vi også det nasjonale Geofysikkseminaret samt drev formidling gjennom media. I ettertid har flere alternative veier videre i metodeutviklingen vært vurdert. Prosjektrapporten har derfor ikke blitt ferdigstilt før i skrivende stund. Rapporter fra de enkelte delundersøkelsene ble imidlertid utarbeidet og lagt ut på nettsidene til Vestfold fylkeskommune kort etter at undersøkelsene fant sted. Det finnes lenker til dem lengre ned i denne rapporten. Prosjektet ble koordinert av Anitra Fossum. I hele prosjektperioden samarbeidet vi tett og godt med det svenske Riksantikvarieämbetet, UV Teknik ved geofysiker Immo Trinks. Han var ansvarlig for alle de geofysiske undersøkelsene. I felt deltok også Pär Karlsson og Bengt Westergaard. Lena Fahre ved Midgard historisk senter deltok i planlegging og gjennomføring av Geofysikkseminaret og 1

2 formidlingsdelen av prosjektet for øvrig. Resten av Kulturarvs arkeologer hadde avgrensede oppgaver. Kontaktperson hos Kulturhistorisk museum var Jes Martens. ØKONOMI Riksantikvaren stilte kr til disposisjon. Vestfold fylkeskommune bevilget kr til skanning av en storhaug i gravfeltet i Borreparken (lokaliteten Borre 5) samt supplerende kartlegging og utprøving av metoder. Undersøkelsene av Gokstadhaugen ble også dekket over fylkeskommunens midler. Betydelig med egeninnsats ble også lagt ned fra fylkeskommunens side. UNDERSØKELSESOMRÅDENE I valget av lokaliteter var det flere hensyn som spilte inn. Det var en fordel om det hadde vært gjennomført undersøkelser med tradisjonelle arkeologiske metoder på stedet ettersom det kunne gi gevinster i metodeutviklingen. Det var også en fordel om lokalitetene var allment kjent fordi det ville gi oss gode muligheter for å drive bred formidling. Vi la også til grunn hva slags jordbunnsforhold som var gunstig for metodene. Id-numrene under refererer til Askeladden ( og Kulturminnesøk ( Teamet fra Riksantikvarieämbetet på Borre og Odberg gikk under navnet Los tres amigos. Her foreviget en vakker vårdag i Borreparken. Fra venstre: Immo Trinks, Pär Karlsson og Bengt Westergaard. Foto: Anitra Fossum.

3 Undersøkelsesområdene. METODENE Magnetometer og georadar lar arkeologene oppdage kulturminner som ligger skjult under bakken uten at man trenger å grave. For å forstå funnene fullt ut, vil det likevel ofte være nødvendig med tradisjonelle utgravninger. Metodene videreutvikles nå til å bli et viktig tillegg til redskaper vi vanligvis forbinder med arkeologer. Immo Trinks med magnetometer på Odberg 1. Foto: Anitra Fossum. Magnetometeret registrerer forskjeller i magnetiske egenskaper under markoverflaten. Arkeologiske kulturminner fremtrer som avvik (anomalier) dersom de har en annen magnetisme enn bakken ellers. Gode eksempler er ildsteder, nedbrente bygninger og ulike gravkonstruksjoner. Jernmineraler blir mer magnetiske når de utsettes for høy varme slik kan et nedbrent hus eller et gammelt ildsted oppdages selv om det ligger godt skjult under bakken. Målingene gir et todimensjonalt bilde av undergrunnen.

4 Georadaren minner om et ekkolodd og sender elektromagnetiske signaler ned i bakken. Signalene reflekteres på forskjellige vis avhengig av hva de støter på i bakken. Målingene kan fremstilles tredimensjonalt. Bengt Westergaard med georadar på Borre 2. Foto: Anitra Fossum. Arkeologer og geofysikere samarbeider når metodene brukes både når man skal bestemme seg for undersøkelsesområde, og når resultatene tolkes. Alle måledataene behandles først av geofysikeren. Når dataene skal tolkes, samarbeider geofysikeren med arkeologen. Slik blir mørke sirkler, linjer og gråtoner til graver, hus, rester av veier eller andre kulturminner som kan være flere tusen år gamle. På Riksantikvarieämbetets hjemmesider ( kan du lese mer om metodene. DE ENKELTE UNDERSØKELSENE Under følger en oppsummering av undersøkelsene. Tolkningene er basert på Trinks bearbeiding av måledataene og samtaler mellom ham og Kulturarvs arkeologer. Her er de viktigste delene av rapportene til Trinks fra Borre og Odberg: Borre 1 og 2: files/frame.htm Borre 4: pdf Odberg 1: berg_site_1_web_files/frame.htm Odberg 2: berg_site_2_files/frame.htm Under følger lenker til fullstendige versjoner av rapportene. De inneholder samtlige dybdeskiver og flere animasjoner. Ppt-filene må ligge i samme mappe som tilhørende avi-filer for at animasjonene skal virke: Borre 1 og 2: Borre 4: zip

5 Odberg 1: erg_site_1.zip Odberg 2: erg_site_2.zip Opprinnelig skulle undersøkelsene på Odberg og i Borreparken gjennomføres høsten 2006, men de måtte utsettes til våren 2007 i påvente av nytt Cesiummagnetometersystem. I forkant av undersøkelsene lastet vi opp kartdata på Riksantikvarieämbetets ftp-server. Vi sendte også over bilder for å gi et inntrykk av landskap og terreng. På Odberg ble jordene pløyd og harvet av grunneier, og i Borreparken ble gresset klippet kortest mulig. Alt dette bidro til smidig planlegging og gjennomføring. På Odberg 2 var det dårlig vær med mye nedbør. Jordet ble tungt og klinete å jobbe med. På alle de andre lokalitetene viste Vestfold seg fra sin beste side med tørt, pent vær. BORRE, HORTEN KOMMUNE Borre 1 små gravhauger sør i parken (id , 28 og 29) Lokaliteten ble undersøkt Området ligger sør i Borreparken der det er flere mindre gravhauger. Metodisk er dette området interessant fordi åtte gravhauger ble delvis utgravd her i Utgravningene ble gjennomført av Bjørn Hougen og Eivind Engelstad, og vi forventet å gjenfinne sjaktene deres i de geofysiske dataene. På grunn av den usorterte morenen i undergrunnen ble det kun brukt georadar. En mulig kammergrav synes i dataene, men det gjør verken utgravningssjaktene fra 1927 eller treodden. Tolkning av georadardata på Borre 1. Kilde: Riksantikvarieämbetet UV Teknik.

6 Borre 2 sletta (id22228) Lokaliteten ble undersøkt Området ligger sentralt i Borreparken, og vi kan se spor av teigpløying i overflaten. Det ble kun brukt georadar pga moreneundergrunnen. Ingen tydelige arkeologiske strukturer ses i dataene selv om vi forventet funn her. Erfaring viser at slike gressletter gir dårlige resultater. Kraftige, steinlagte strukturer ville uansett vært synlige. Borre 3 haug 3 (id ) Lokaliteten ble undersøkt for å teste ut hvordan man skal takle sterk topografi. Georadaren sender ut signalet i en kjegleform som er smal i toppen og øker nedover. Når georadaren vipper flere retninger pga stubber, stier, sterk stigning m.m. blir det vanskelig å korrigere for topografien når måledataene skal forstås. Det ble kun brukt georadar med en 250 MHz-antenne for å oppnå stor penetreringsdybde. Det ble ikke korrigert for topografi da det ikke forelå tilgjengelig programvare på det tidspunktet. Det ble skannet en profil over haugen. Resultatene viser at det er gjort inngrep til bunns i haugen, men utover dette var det vanskelig å trekke noen konklusjoner. Borre 4 hallene (id22228) Arkeologer har i flere tiår søkt etter bebyggelsen som hører sammen med Borrehaugene, men søkene ga ikke de forventede resultater før under Geofysikkprosjektet. Lokaliteten ble undersøkt for å skape mer kunnskap om den antatte husterrassen på stedet. Lokaliteten dekker deler av området som ble undersøkt av Borreprosjektet under ledelse av Bjørn Myhre i Vi forventet å dra nytte av Myhres undersøkelse når vi skulle tolke de geofysiske dataene. Tolkning av georadar- og magnetometerdata på Borre 4. Kilde: Riksantikvarieämbetet UV Teknik.

7 Hele lokaliteten ble undersøkt med magnetometer og ca halvparten med georadar. Selv om det er usortert morene her, viste det seg at det var brukbar differanse i magnetisering mellom undergrunnen og steiner. Forholdene var også gode med tanke på overflate, vær og fuktigheten i jordsmonnet. Dataene kunne likevel blitt enda bedre om området hadde vært tromlet forut for undersøkelsen slik at markoverflaten hadde vært helt jevn. Optimale undersøkelsesperioder her er i mai, juni og september. Undersøkelsen var i det hele tatt svært vellykket. To svært store, stolpebårne bygninger ble oppdaget. Den nordre er m lang med en maksimal bredde på rundt 15 m. Den søndre er minst 30 m lang, men ikke hele bygningen er dekket av dataene. Georefererte plantegninger viser at Borreprosjektet undersøkte stolpehull som tilhører den nordre bygningen. Dateringer herfra ligger innenfor tallet. Hallbygningene ligger kun 100 meter fra storhaugene. Kunnskapspotensial Det var kun kjent én lignende hall i Vestfold fra før: på Huseby ved Kaupang i Larvik kommune. Kaupangs rolle som maktsete på tallet må nå ses i lys av et sterkt maktsenter lenger nord. Videre må Borre ses som del av det ledende maktpolitiske landskapet i Skandinavia i jernalderen. I Syd-Skandinavia opptrer tilsvarende haller i aristokratiske miljøer i perioden e.kr. Vestfold fylkeskommune bygger nå en gildehall på Borre med sterke føringer fra de arkeologiske funnene. Pär Karlsson med georadar på Borre 4. Foto: Riksantikvarieämbetet UV Teknik.

8 Lokaliteten har ualminnelig høyt potensial for å gi oss kunnskap om jernalderens og vikingtidens mest prominente bygninger. Det er en målsetning å få avgrenset området med bebyggelse. Senere må det gjennomføres målrettede, arkeologiske undersøkelser av enkeltstrukturer. Borre 5 haug 6 (id ) Lokaliteten ble undersøkt Hensikten var å teste ut programvare som korrigerer for topografi samt skaffe ny kunnskap om gravminnets oppbygning. Det ble brukt georadar med 250 MHz-antenne for å oppnå stor penetreringsdybde. Maksimal penetreringsdybde var ca 16 m. På grunn av den sterke topografien er det krevende å tolke dataene fra undersøkelsen. Haug 6 ligger sentralt plassert blant storhaugene i parken. Borreprosjektet la i 1991 en smal sjakt inn i haugen. Nord i haugen ble det i 2007 påvist en sterkt reflekterende struktur på ca 10,5 m dybde. Syd og øst for sentrum av haugen finnes det også slike strukturer. Sentralt i haugen på 6 ms dybde finnes en rektangulær anomali, men det er knyttet usikkerhet til den pga den sterke overflatetopografien her. Endelig finnes det en ringformet struktur som kan se ut til å omslutte haugen ved bakkenivå. Sjakten fra 1991 kan ikke ses i dataene. Pär Karlsson (t.v.) og Immo Trinks med georadar på Borre 5. Foto: Anitra Fossum.

9 Lokalitetene på Borre. Røde linjer viser automatisk fredete områder. ODBERG, LARVIK KOMMUNE Odberg 1 på og ved jordet Kulturhistorisk museum undersøkte i Lokaliteten ble undersøkt som den første av alle lokalitetene. Undersøkelsesforholdene var optimale jordet var harvet, og været var strålende. Lokaliteten var forventet å ha bra potensial for metodeutvikling ettersom den delvis dekker og ligger inntil et stort overpløyd gravfelt som har vært arkeologisk undersøkt de senere år av Kulturhistorisk museum. Størsteparten av arealet ble undersøkt kun med magnetometer. En mindre del som stikker inn i museets område, ble også undersøkt med georadar. Innenfor lokaliteten var vi forberedt på å finne overpløyde gravhauger, men det finnes ingen sikker arkeologi i Riksantikvarieämbetets tolkninger selv om man kan se antydning til ringformete strukturer enkelte steder. Det har vært pløyd dypere her enn på jordet som ble undersøkt av Kulturhistorisk museum ettersom det har vært dyrket gulrot og vært problemer med kveke. Enkelte hvite flekker i magnetometerdataene kan likevel være flatmarksgraver. Lokaliteten har andre magnetiseringsforhold og geologiske forutsetninger enn Odberg 2. Sandjorda inneholder jernutslag og avlagringer som synes godt og dels forstyrrer dataene. Arkeologiske strukturer kunne derfor aldri blitt like tydelige her som på Odberg 2. Alle storskalastrukturene er geologi. Kunnskapspotensial Lokaliteten har potensial for utvikling av metodene i større registreringsoppdrag som fylkeskommunen gjennomfører. Dette er først og fremst forvaltningsundersøkelser som følger av kulturminneloven 9.

10 Odberg 2 overpløyd gravhaug En gårdbruker hadde stusset over at plogen tok nedi steiner på et ellers steinfritt jorde. Han pekte ut stedet for oss. Undersøkelsene avslørte en ukjent grav som er år gammel. Lokaliteten ble undersøkt Området ligger midt ute på et ganske så steinfritt jorde og med sentrum der bonden stadig pløyer opp stein. Hele den 50x50 m store flaten ble undersøkt med både magnetometer og georadar. Bengt Westergaard en grå dag på Odberg 2. Foto: Riksantikvarieämbetet UV Teknik. Undersøkelsesforholdene for magnetometer var svært gode ettersom det var ganger høyere SI-enheter i steiner på stedet enn i jordsmonnet for øvrig. Det var også gode forhold for georadar. Trinks har lagt til grunn at georadarsignalet har en standardhastighet på 10 cm/nanosekund innenfor hele lokaliteten. Standarden tar ikke hensyn til variasjon i hastighet. Økt fuktighet i jordsmonnet senker farten. Været var vått, og hastigheten på signalet var derfor langsommere enn standardverdien. Det innebærer at dybdene som er angitt på dybdeskivene, er for dype. For eksempel viser dybdeskiven cm trolig 180 cm. Dybdeskivene er likevel sammenlignbare med hverandre. Det er mulig å utarbeide hastighetsmodeller, men det krever store ressurser i tid og økonomi. I både magnetometer- og georadarresultatene fremtrer en svært tydelig overpløyd gravhaug med fotgrøft og kjernerøys bevart. Man kan også se en nedgraving under kjernerøysa. Rundt gravhaugen synes en rekke anomalier som i følge Trinks tolkninger er arkeologiske strukturer, mest sannsynlig graver eller

11 kokegroper. Mange av dem samt fotgrøfta inneholder leire og fremtrer som hvite ettersom de reflekterer georadarsignalet. Rett sørvest for gravhaugen ligger en forholdsvis stor struktur som kan være åsted for dødebehandling. De lineære strukturene rett sør for gravhaugen er enten geologi eller arkeologi. Det er mulig at man kunne avgjort dette om et større område rundt ble undersøkt. Tolkning av georadar- og magnetometerdata på Odberg 2. Kilde: Riksantikvarieämbetet UV Teknik. Kunnskapspotensial Lokaliteten er svært godt egnet til metodeutvikling. I tillegg kan videre undersøkelser gi et kikkhull inn i en uutforsket grav. Det er gode forutsetninger for å bli bedre kjent med apparatur og metodikk ved å gjennomføre arkeologiske undersøkelser av området. På den måten kan signaler fra georadar og magnetometer sammenlignes med hva vi kan påvise og tolke med tradisjonell arkeologisk metode. Dette er vesentlig for metodeutviklingen. Her ligger det til rette for mer detaljerte geofysiske undersøkelser med 3D-radar. Området må i så fall ikke være nylig pløyd. Det beste er om det er mest mulig likt undersøkelsen i april Hvis det er pløyd, må det harves og rulles. Hvis det ikke er pløyd, bør det bare få ligge også om det står stubbmark der. Senere må alle arkeologiske strukturer totalundersøkes. Det samme gjelder strukturer der det er uklart om de er arkeologiske eller geologiske.

12 Beliggenhet for Odberg 1 og 2. GOKSTADHAUGEN, SANDEFJORD KOMMUNE Gokstadhaugen (id51229) Lokaliteten ble undersøkt forut for sikringsundersøkelsen der kista med skjelettmaterialet ble hentet ut. Det ble brukt både georadar og magnetometer. Formålet med undersøkelsen var å påvise hvor i haugen steinsarkofagen med kista lå. Vestfold viser seg fra sin beste side: pent vær og et fantastisk monument fra vikingtid. Foto: Anitra Fossum Flere anomalier ble pekt ut, men det viste seg at ingen av dem var sarkofagen. Leira i jordsmonnet har trolig vært for kompakt slik at georadarens penetreringsevne ble for liten. Den sterke topografien ga også store feilmarginer på plassering av magnetometeranomaliene, og det var ingen sammenfall mellom dem og anomaliene fra georadaren. For øvrig viser

13 undersøkelsen hvor utgravningsområdet fra 1880 er, og hvor masser ble fylt på haugen etter gjenbegravelsen i Fra åpningen av Gokstadhaugen i september Foto: Anitra Fossum. INFORMASJON Prosjektet har målrettet informasjonen til hhv presse, fagmiljø og politikere. Vi har også lagt ut artikler på Kulturarvs nettsider. Størst dekning fikk de oppsiktsvekkende funnene av hallene på Borre 4. En kort teaser ble sendt ut av fylkeskommunen. Dager etter var det oppslag på bred internasjonal basis i tillegg til en rekke nasjonale og regionale medier. Pressen ble spesielt invitert da undersøkelsene startet opp på Odberg i april Daværende riksantikvar Nils Marstein var til stede. Regional og lokal presse ble kort tid etter invitert til Borreparken under Geofysikkseminaret. Da resultatene på Odberg 2 var klare, inviterte vi lokalpressen til stedet. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø fikk en egen presentasjon av prosjektet og resultatene fra Odberg 2 og kammergravene i Borreparken og funnet av hallene. I 2007 gjennomførte vi Geofysikkseminaret over to dager på Midgard. Det samlet fagmiljøet fra hele landet. Resultater fra andre prosjekter ble lagt frem sammen med ferske resultater fra våre undersøkelser på Odberg dagen før. Deltakerne fikk være til stede på undersøkelsene som pågikk i Borreparken. Fagmiljøet er også blitt informert gjennom presentasjoner ved nasjonale fagsamlinger bla. Norsk Arkeologmøte NAM 2007.

14 Deltakerne på Geofysikkseminaret i Borreparken. Foto: Anitra Fossum. Anitra Fossum