Dialog med Diaspora Norunn Grande, Nansen Fredssenter. Norge i Afghanistan. Mener militæret har utspilt sin rolle. Dialog om dialogen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dialog med Diaspora Norunn Grande, Nansen Fredssenter. Norge i Afghanistan. Mener militæret har utspilt sin rolle. Dialog om dialogen"

Transkript

1

2

3 Dialog med Diaspora Norunn Grande, Nansen Fredssenter Norge i Afghanistan Mener militæret har utspilt sin rolle Dialog om dialogen Dialog som medisin mot ekstremisme Nansen Dialogue Centres welcome Diaspora Participation Vi må finne indirekte innfallsvinkler til forsoning Potentials for Diaspora Participation in Peacebuilding Engaging with the Sri Lankan Diaspora Jeg tror ikke folk er klar over kraften i å møtes og snakke sammen Hva kan gjøres fra eksil for å bidra til fredsbygging i hjemlandet? Diaspora i politikken Redaksjon for denne publikasjonen: Norunn Grande (ansv.), Simon Strumse og Brit Lynnebakke Alle artikler og intervjuer er skrevet av frilansjournalist Brit Lynnebakke. Samfunnet har ikke råd til å la store deler av befolkningen stå utenfor Representasjonens dilemma Artor Sejfija

4 Dialog med Diaspora Tema er ikke tilfeldig valgt for Nansenseminaret I Nansenåret var det naturlig å velge tema om flyktninger og fred. Dialog og diaspora er også et uttrykk for Nansen Fredssenters faglige profil 1, og forteller hva vi jobber med til daglig. Denne rapporten er en samling innlegg, intervjuer og referat fra programpostene under Nanseminaret juni Foto: Silje Rindal 1 Nansen Fredssenter, som ble etablert i 2010, bygger på to fagmiljøers erfaringer. Nansen Dialog har gjennom mer enn femten år utviklet en forsoningsstrategi gjennom bruk av dialog i praksis, hovedsakelig i delte samfunn på Vest-Balkan. Den andre erfaringen er fra ti års arbeid med fredsundervisning for flyktninger ved Norsk Fredssenter. Dialog er et mye brukt begrep. Ved Nansen Fredssenter anvender vi dialog som redskap, som en metode i fredsarbeid. Spørsmål og svar er den mest effektive samtaleformen mellom parter i konflikt, hevder Steinar Bryn. Han forklarer hvordan dialogen anvendes i samtale med Inge Eidsvåg, som trekker historiske linjer til Sokrates. For Abid Raja er dialogens hovedoppgave å bringe folk med motsetningsfylte ståsteder sammen. Konfrontasjon avløses av refleksjon på Abid Rajas dialogmøter. Diaspora er et mindre kjent, og mindre anvendt begrep. Men vi ser det stadig oftere, kanskje som følge av økende erkjennelse av kompleksiteten ved migranters identitet. Det finnes flere definisjoner av diaspora, og ordet har i likhet med dialog sin opprinnelse i gamle Hellas. Det vi ved Nansen Fredssenter mener når vi bruker begrepet diaspora er: mennesker som har flyktet fra sitt opprinnelige hjemland, men fortsatt føler tilhørighet til landet de flyktet fra. De fleste kriger har en diaspora. Mennesker som må flykte eller av andre grunner velger å forlate landet. Målet for mange var å reise tilbake så snart det ble mulig. Diasporaen er de som holder båndene ved like, som fortsatt bryr seg om og med hva som skjer i hjemlandet. Det å leve i områder med helt ulike betingelser skaper et skille. Forståelsen av konflikten segmenteres gjerne i eksil, mens de som lever i konfliktområdet er opptatt av å løse de utfordringer de står overfor til daglig. Nansenseminaret er vårt årlige fagseminar der vi inviterer fagfolk og interesserte til å reflektere over dilemmaer og problemstillinger som er vesentlige for oss og som kan bidra til å styrke vårt faglige arbeid. Vi legger vekt på å samle individer og grupper som til vanlig ikke møtes. Nansenseminaret 2011 ble en møteplass for soldater, flyktninger, stortingspresident, statssekretær, forskere, dialog- og fredsarbeidere, studenter, lærere, bistandsarbeidere, kulturarbeidere og mange andre interesserte.

5 Ett av høydepunktene var iscenesatt dialog mellom flyktninger og soldater; afghanere, bosatt i Norge, i møte med norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. Ti års tungt militært engasjement i Afghanistan setter spor. Norge er del av den militære operasjonen. Mange hundre norske menn og kvinner har vært i militær tjeneste i Afghanistan. Det er en underlig form for utveksling soldater fra Norge til Afghanistan og flyktninger fra Afghanistan til Norge. De har to ting felles, Afghanistan-erfaring og Norges-erfaring. Bortsett fra det har de kanskje ikke så mye til felles, eller har de det? Nansenseminaret 2011 ble et sted der soldater og flyktninger møttes til dialog. Med økende erkjennelse av at det ikke finnes en militær løsning og at den forventede positive utvikling i Afghanistan uteblir er det i dag et prekært behov for konstruktive tilnærminger og nye løsninger. Her er det ingen fasit, men et sett av dilemmaer å utforske. Vi er ikke så interessert i programerklæringer, men mer ute etter å stille de gode spørsmålene. Det trengs dristighet, innrømmelser av feil og å snu opp ned på fastlåste forestillinger. Christiane Seehausen ledet en åpenhjertig samtale om grunnleggende etiske spørsmål mellom involverte i en krig uten løsning i sikte. Målet er ikke å finne de gode argumentene, men å stille de gode spørsmålene, presiserte hun. Spørsmål for ny innsikt og andre innfallsvinkler enn de vi allerede kjenner. Soldaten, som har tjenestegjort i Afghanistan, snakket for første gang med en afghansk kvinne. Obersten uttrykte dilemmaet ved at internasjonale styrker støtter en regjering som befolkningen det handler om ikke har full tillit til. Samtidig opplevde han å miste soldater. Alle var opptatt av at afghanerne må få styre sin egen utvikling, men hvordan skal dette skje? Diasporaen fra Bosnia-Hercegovina møter dialogarbeidere fra et av Nansen Dialog-sentrene på Balkan. - Vi kan hjelpe dere med forsoning, var budskapet til diasporaen fra hjemlandets dialogarbeidere. Miljøet her er en kopi av den politiske strukturen vi ser hjemme, med etnisk deling i kulturarrangementer med mer. For at diasporaen skal kunne bidra må de være villige til å komme sammen på tvers av etniske grupper. Hvis ikke vil de bare bidra til å forsterke konflikter. Det er mye kompetanse og ressurser i diasporaen som kan komme hjemlandet til gode, men også mange hindringer som må overvinnes. Med eksempler fra Sri Lanka innledet Lucy Holdaway fra International Alert om deres arbeid for å engasjere Sri Lankas diaspora. Utgangspunktet for satsningen var at de så hvor stor påvirkning diasporaen har på konflikten. I panelet Potentials for Diaspora Participation in Peacebuilding ble diaspora begrepet problematisert. Ikke overraskende er diasporaen like sammensatt og full av konflikter som landet de kommer fra. Men de representerer også åpenbart potensialer, som ikke blir utnyttet godt nok. - Samfunnet har ikke råd til å la disse ressursene være ubrukt, var ett av stortingspresident Akhtar Chaudrys budskap. Dette er kun noen smakebiter fra et mangfoldig program fra Nansenseminaret God lesning og velkommen til neste Nansenseminar! Nansen Fredssenter

6 Norge i Afghanistan Soldater og flyktninger møttes til dialog Mange spørsmål og dilemmaer ble luftet da norskafghanske studenter, soldater i den norske Afghanistanstyrken, en bistandsarbeider og en forsker møttes til iscenesatt dialog. De gode spørsmålene - Målet her i dag er ikke å finne de beste argumentene mot den andres synspunkter, men å finne de beste spørsmålene - spørsmålene som gjør at du forstår enda bedre hva den andre sier, konstaterte fasilitator Christiane Seehausen i innledningen til den iscenesatte dialogen. Nansen Fredssenter har organisert tallrike dialogmøter, men denne dialogen var den første med et publikum. Dialogdeltakerne delte ulike syn på hvordan fred og stabilitet kan skapes i Afghanistan og personlige erfaringer fra Afghanistan. Målet var å få fram enkeltmenneskene bak rollene ved å skape et rom for å fortelle personlige historier. - Hva er enkeltmenneskenes erfaringer og opplevelser, og hva har erfaringene og opplevelsene gjort med dem? Målet med denne dialogen er ikke at noen skal vinne noe, men å skape større forståelse for at man kan ha forskjellige opplevelser av en gitt situasjon, forklarte Seehausen. Soldat og helsepersonell Deeva Biabani og Hanne Bygdevoll er begge helsepersonell. Norskafghanske Biabani er sykepleier og jordmorstudent. Målet hennes er å hjelpe kvinner i Afghanistan ved å jobbe der som jordmor. Bygdevoll er

7 grenader i sanitetsbataljongen i den norske styrken i Afghanistan. Som grenader er hennes hovedoppgave å være helsepersonell for sårede norske og alliertes soldater, men hun har også besøkt lokale klinikker på landsbygda. Seehausen spurte Bygdevoll hvorfor hun ønsket å arbeide som helsepersonell i militæret: For Biabani var det vanskelig å forstå hvorfor Bydgevoll som sykepleier ønsket å arbeide for militæret: - Jeg spør hvorfor du som min kollega som helsepersonell drar ned med militæret. Du gjør en fantastisk jobb. Jeg setter stor pris på jobben du gjør, men ikke at den gjøres gjennom det militære, sa Biabani Afghanistan. - Det er viktig å presisere at ISAF-styrkene ikke er i Afghanistan for å lage skoler eller bygge opp et helsetilbud for Afghanistan. Det er ikke det som er målet. Målet er å bidra til sikkerhet i Afghanistan slik at afghanere kan lage skoler og helsetilbud sjøl. Jeg som medic skal ikke gå inn i Afghanistan og drive et helsetilbud. Da har vi en misoppfatning av hva som -Hvordan er det å være i militæret som helsepersonell? Militærets funksjon i Afghanistan er å skape sikkerhet, men også å drepe mennesker. For meg som sivil høres den koblingen veldig vanskelig ut, sa Seehausen. Bygdevoll ser på seg selv først og fremst som soldat. - Primært er vi alle soldater med en sekundæroppgave. Min sekundæroppgave er å være behandler, medic. Det å få hjelpe dem som står for en god sak var en gylden mulighet til å bidra til noe viktig, forklarte Bygdevoll. Samtidig har Bygdevoll opplevd det som svært meningsfullt å besøke lokale klinikker i Afghanistan. Det har vært veldig spennende og viktig for meg å få bidra ved å dra ut i landsbyene og delta i å ta imot kvinnelige pasienter, sa Bygdevoll. Ulike forståelser av ISAFs oppdrag Biabani stiller spørsmål ved hvorfor norske soldater skal ofre livet sitt for Afghanistan. Hun mener det internasjonale samfunnet har sviktet sine løfter overfor Afghanistan ved å støtte en korrupt regjering. - Internasjonale styrker har vært i Afghanistan i snart ti år. De lovet den afghanske befolkningen at de skulle bygge sykehus, skoler og veier og skape sikkerhet. Det har gått ti år uten at vi har sett noe av dette. Grunnen er at dere støtter en regjering som ikke er interessert i å bygge en stabil stat. Når dere støtter en regjering som ikke er interessert i å hjelpe befolkningen, er det klart at dere ikke klarer å bygge Afghanistan heller, sa Biabani. For Bygdevoll går det et skille mellom det å skape sikkerhet og det å bygge opp er målet her. Alle må være innforstått med at vi skal bidra tilsikkerhet og opptrening av styrkene, slik at de på sikt kan gjøre dette selv, sa Bygdevoll. Hun uttrykte også at dersom utenlandsk personell skulle overta oppgavene til for eksempel afghansk helsepersonell, kan det undergrave utviklingen av menneskelige ressurser i Afghanistan. Seehausen kommenterte at nettopp den felles forståelsen er den store utfordringen. Etter dialogen kommenterte forsker Arne Strand Bygdevoll sitt utsagn om sikkerhet og utvikling. I forhold til bistand tror jeg ikke at mer militærmakt, og tesen om å bruke sikkerhet for å kunne bistå til utvikling, har slått til. Tvert imot ser jeg at det i mange områder har skapt mer konflikt, sa

8 Strand. Strand mener derimot at utvikling har blitt skapt når lokale afghanske organisasjoner jobber i lokalsamfunn. Frykter mistillit som utenforstående Biabani forventer at hennes største utfordring som helsepersonell i Afghanistan vil være å oppnå tillit som en utenforstående. Hun frykter at folk vil betrakte henne som en representant for et uglesett internasjonalt samfunn. - Jeg kommer til Afghanistan som jordmor, som en som ønsker å hjelpe folk. Men folk i Afghanistan ser også på meg med skepsis fordi de ikke har tillit til internasjonale styrker og det internasjonale samfunnet. De tror at vi afghanere i utlandet har sendt styrkene til Afghanistan og at vi støtter styrkene, sa Biabani. I kommentardelen etter dialogen påpekte Elisabet Eikås, som har jobbet i Afghanistan i to år for Afghanistankomiteen, at tillit er en mangelvare i Afghanistan i dag. Bygdevoll sa det var frustrerende å høre om Biabanis frykt for mistillit. - Jeg syntes det var veldig trist å høre det du sa. Du som har kommet til et annet land og fått sykepleier- og jordmorutdanning er en enorm ressurs for Afghanistan. Mange steder i Afghanistan ser du kvinner med dårlig helse, syke barn, mat- og vannmangel og et svakt helsetilbud. Det er veldig frustrerende å høre at du ikke får tillit hvis du drar ned igjen nå som sykepleier. For det burde du absolutt ha. De burde stå og ta imot deg med åpne armer, sa Bygdevoll. Norskafghanske Jawid Kohnadi mente Biabani ikke hadde grunn til å frykte mistillit: - Jeg er litt uenig med deg, Deeva-jan [jan = kjære]), når du sier at de internasjonale militærstyrkene i Afghanistan ødelegger tilliten til diasporaen. Afghanerne er smarte nok til å vite hvem som har skylden for at de internasjonale styrkene er i Afghanistan i dag. Alle afghanerne der veit hvordan og hvorfor styrkene kom dit. De veit hva som har skjedd før og etter styrkene kom. De veit hva som skjedde under Bonnkonferansen, hvem som inviterte dem og hvem som var mot. Jeg er helt sikker på at de ikke legger skylden hverken på deg eller meg, sa Kohnadi. - Man må legge bånd på følelsene Per Arne Halvorsen i Telemarkbataljonen har tjenestegjort tre ganger i Afghanistan, senest i Han opplever mye oppgitthet og håpløshet blant folk når han er ute på patrulje på den afghanske

9 landsbygda. - Jeg tror det mest gyldige hovedinntrykket er at folk har lyst til å være i fred. De har lyst til å finne ut av det her sjøl, å drive med åkerlappen sin og få være i fred med familien sin, sa Halvorsen. Seehausen vondt, sa Halvorsen. Noen ganger opplever Halvorsen at det å involvere seg kan gjøre vondt verre når han har den rollen han har. - Du ser mye håpløst i Afghanistan. Men eskalere og Afghanistan aldri komme på banen igjen. Da mener jeg at de internasjonale styrkene må forlate landet, sa Kohnadi. - Taliban kom på banen igjen fordi de statlige institusjonene spurte om dette gjorde at han begynte å betvile sitt oppdrag eller hvorfor de norske styrkene er i Afghanistan. - Nei, det kan jeg ikke gjøre, for det er jobben min. Jobben min sier at jeg ikke trenger å være enig i at vi skal til Afghanistan. Jeg har valgt en jobb der jeg må forholde meg til oppdraget staten sender oss til. Og jeg har troen på det vi gjør. Vi utfører jobben vår innenfor rammene for oppdraget vårt, men alle setter jo sitt personlige preg på det. Men til syvende og sist man må være ganske kynisk og med seg selv, sa Halvorsen. - Hva mener du med å være kynisk med seg selv? spurte Seehausen. - Vi møter unger som har lyst på vann. Jeg har unge sjøl. Men du kan ikke gi. Du treffer hundrevis av unger hver dag, du kjører lange patruljer. Men du må bare lukke øynene. Du får ikke gjort noe med det, det er som en dråpe i havet. Da må du bli litt kynisk. Du må fokusere på det du kan gjøre noe med. Man må legge litt bånd på følelsene så man ikke lar seg bli revet med og bruker for mye energi og krefter på ting en ikke får gjort noe med. Jeg har flere ganger snudd meg bort, jeg orker ikke se unger som har det du kan ikke stoppe og prøve å hjelpe kvinnen som du skjønner har et litt trøblete forhold til den femti år eldre mannen som sitter på et esel foran. Det er som å putte hånden rett oppi et vepsebol. Du har veldig lyst til å hjelpe, men det hjelper ikke. Fra mitt ståsted gjør det bare vondt verre. Det handler også om respekt for kulturen i Afghanistan. Du bør ikke prøve å endre ting som du ikke har noe med. Afghanere må finne ut av de tingene selv, sa Halvorsen. - Internasjonale styrker bør ha et klart definert oppdrag Kohnadi er for et betinget internasjonalt nærvær i Afghanistan. - Jeg er for internasjonale styrker i Afghanistan hvis de har evnen til å definere sitt mål klart og tydelig, handler forent og trekker seg ut når de er ferdige. Da er internasjonalt nærvær en nødvendighet. Ikke fordi afghanere ikke klarer å stå på egne bein, men fordi vi har en ikke-fungerende illegitim regjering. Hvis derimot nordmenn, tyskere og amerikanere alle gjør det som er i deres egne nasjonale interesser, vil konflikten er korrupte. Folk bruker heller Talibans rettssystem enn regjeringens statlige rettssystem. For hvis de går til det statlige rettsystemet, må de betale store summer penger, sa Kohnadi. I likhet med Biabani er Kohnadi kritisk til støtten til Karzais regjering: - Det er beklagelig at internasjonale styrker støtter en regjering som ikke fungerer, sa Kohnadi. - Afghanere må ta styringen Oberst Knut Fredheim ledet de norske styrkene i Afghanistan i Også han uttrykte at det er problematisk å alliere seg med en korrupt regjering. Han ser også utfordringer ved å samarbeide med afghanske sikkerhetsstyrker. - Fokuset vårt er å bidra til å trene afghanske sikkerhetsstyrker. Det er et dilemma fordi Norge har valgt side i denne konflikten. Vi støtter Karzai og hans regjering. Det betyr at jeg som militær må støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene. De afghanske sikkerhetsstyrkene opererer til dels brutalt. Det er et kjempedilemma at vi som internasjonale styrker støtter en regjering som befolkningen det egentlig handler om ikke har full

10 tillit til. Og det koster. Jeg kom hjem med fem færre enn jeg dro med. Og det setter selvfølgelig sine spor, sa Fredheim. Både Fredheim og Halvorsen etterlyser at afghanere selv må komme mer i førersetet for landets framtid. Halvorsen mener kulturelle forskjeller er en viktig grunn til at afghanere selv må stake ut kursen. - Du må prøve å se samfunnet litt med afghanske øyne, men jeg tror at jeg som vestlig aldri kommer til å forstå Afghanistan, for det er en helt annen kulturell dynamikk og samfunnsstruktur der. Det er vanskelig å akseptere at en aldri helt vil forstå alt som skjer der. Det er afghanere sjøl som må skape freden, sa Halvorsen. Fredheim savner mer konkrete retningslinjer om hva Afghanistan ønsker av det internasjonale samfunnet. - Afghanerne må ta eierskap til sin egen situasjon på en helt annen måte enn hva de gjør i dag. De må være i førersetet. De må si «vi vil stabilisere den delen av Afghanistan. Det vil vi gjøre på denne måten og vi trenger denne hjelpen fra det internasjonale samfunnet». Så kan vi som er i uniform bidra til å skape sikkerheten. Da kan utenriksdepartementets 750 millioner som sendes hvert år til Afghanistan bli synlig og til fordel for afghanere som trenger det så sårt, sa Fredheim. Forsker Arne Strand etterlyste også afghaneres styring, men vektla at det internasjonale samfunnet må tilrettelegge for en slik styring: - Hvordan kan vi involvere afghanere slik at de virkelig kommer tilbake i førersetet? spurte Strand. I 2003 uttrykte en nyslått afghansk minister til Strand at han ikke opplevde at hans maktposisjon var reell: - Han var veldig oppgitt og sa: Alle sier jeg er i førersetet. Jeg vet at jeg sitter her, men jeg kontrollerer hverken bremsen eller gassen. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Inviterte Forsvaret til nytenkning Strand er revet mellom en logikk som tilsier at internasjonale styrker bør trekke seg ut fordi de ikke skaper mer sikkerhet oppimot frykten for nye etniske massakre. - Logisk sett har vi ikke sett at den militære tilstedeværelsen har ført til mer sikkerhet til tross for at det har vært sterk økning av internasjonale soldater og at det har blitt satt inn mer penger. Logikken er da at du skaper ikke mer trygghet og sikkerhet for afghanerne ved å opprettholde den militære tilstedeværelsen. Men så har jeg opplevd de etniske massakrene som foregikk i Kabul på nittitallet, sa Strand. Per i dag ser ikke Strand for seg en fullstendig tilbaketrekning av internasjonale styrker. Han stilte derimot spørsmål ved dagens form for internasjonal tilstedeværelse. - Hvordan kan man ha en militær internasjonal tilstedeværelse som gjør at afghanere kan føle at de skal slippe nye overgrep, nye massakre? Her tror jeg vi må tenke nytt. Jeg inviterer Forsvaret til å vurdere andre former de internasjonale styrkene kan ha. Kan man tenke mer en fredsbevarende styrke som kanskje bare har opphold i Kabul? En slik styrke skal sikre den politiske prosessen og fungere som et varsku om hva

11 det internasjonale samfunnet ikke tillater. Kan man tenke samme typen virkemidler som Forsvaret har på sine fredsbevarende operasjoner? Hvordan skal en sammen med afghanere tenke noe som ikke bare tjener det lederskapet som helt klart ønsker å skape mer profitt på at de har blitt valgt - ofte med mye penger - til ledere i Afghanistan? Hvordan skal du skape en sikkerhet som vanlige afghanere føler er sikkerhet? spurte Strand. Halvorsen frykter at en nedjustering av internasjonalt nærvær kan føre til nye etniske massakre, og uttrykte at det i praksis er vanskelig å være nøytral. - Vi havner oppi dilemmaer hvis afghanske sikkerhetsstyrker holder på selv. Jeg kjenner flere som har hørt historier om hvordan det var uten noen involvering av internasjonale sikkerhetsstyrker. Rett før jeg dro hjem igjen i mars, hadde jeg en samtale med en politisjef nede i Almar. Han spurte: Hvorfor har ikke dere klart å rydde Taliban på ti år? Vi ryddet dem på bare noen måneder. Sannheten er at de massakrerte seg gjennom dalen, og fikk på den måten slutt på grobunnen for Taliban. Dilemmaet er hvordan en skal være nøytral. Maktbalansen må de finne ut av sjøl. Problemet er konsekvensene av å si dere kan definere, så kan vi være i leir her i beredskap og se hva som skjer. Jeg er litt usikker på om det er modent, om vi er villige til å risikere en eventuell massakre, klare brudd på folkeretten. Det er ufattelig vanskelig. Jeg tror fortsatt det er afghanere sjøl som må finne det ut, men hvordan de skal gjøre det og hvordan man skal kontrollere er et veldig åpent spørsmål, sa Halvorsen. I dialogen: Deeva Biabani - sykepleier og jordmorstudent Hanne Bygdevoll grenader i sanitetsbataljonen Jawid Kohnadi student i statsvitenskap Per Arne Halvorsen kaptein, Telemarkbataljonen Kommentatorer etter dialogen: Elisabet Eikås Afghanistankomiteen Knut Fredheim Oberst, leder for de norske styrkene i Afghanistan, 2010 Arne Strand forsker, CMI Fasilitator: Christiane Seehausen, Nansen Fredssenter

12 Mener militæret har utspilt sin rolle Må bli forbilder Sidiqullah har vært aktiv i Nansen Fredssenters arbeid i flere år. Han har lært mye om asyl, diaspora og synspunktene til andre afghanere i Norge. - Fredssenteret gir folk i diaspora kunnskap om hvordan man kan løse konflikter og formidle det de har lært videre. Vi må bli bevisst på hva konflikten i Afghanistan handler om og hva de ulike synspunktene er. Så må vi gå videre og finne en løsning på konflikten og bli lærere og forbilder for afghanere som er analfabeter og ikke kan komme hit til fredssenteret og delta, sier Sidiqullah. Han mener det største ansvaret for å skape fred i Afghanistan ligger hos folk med afghansk bakgrunn. - Fredssenteret er flinke til å samle folk og videreformidle kunnskap. Men oppgaven videre ligger hos oss norsk-afghanere. Norge kan ikke skape fred og bygge Afghanistan uten samarbeid fra folk i diasporaen. Det er vi norsk-afghanere som sitter med lokalkunnskap, språkkunnskaper, kulturforståelse og religionsforståelse, sier han. Godt tidspunkt for dialogsatsning Sidiqullah mener hele Afghanistan lider av en posttraumatisk lidelse som må heles gjennom fredsarbeid. Han mener det er et godt tidspunkt for dialog i Afghanistan nå, og

13 ønsker at fredsorganisasjoner fra flere land går sammen for å starte dialogprosjekter i Afghanistan. - Det skjer noe i Afghanistan nå. Mange i Afghanistan snakker om fred og forhandlinger med Taliban og andre opprørsbevegelser. Jeg håper at Taliban og den afghanske staten kommer sammen for å bygge en stat for alle afghanere. Det er viktig og forsoning mellom dem, sier Sidiqullah. Han mener at det er en utfordrende oppgave å starte en omfattende dialogprosess i Afghanistan. Han tror ikke at Norge alene kan sette i gang en slik mekanisme, men at landet kan spille en aktiv rolle. - Norge har enormt stor respekt i verden og den respekten må ikke kastes Sidiqullah mener Kabul er et godt utgangspunkt for å arrangere dialog og dele informasjon. - Mange av de som bor i Kabul, ønsker ikke å bo der. De bor der på grunn av arbeidsmulighetene skapt av den økonomiske strømmen som kom inn i byen. Dessuten er byen relativt trygg sammenlignet med andre områder. Jeg er helt sikker på at når Afghanistan at vi er aktive i den prosessen. Nå er muligheten der for det internasjonale samfunnet å bidra. Ikke bare økonomisk sett, men også i arbeidet for dialog og forsoning, sier han. - Trenger ikke flere militære midler - Norge har brukt mye penger på Forsvaret og andre prosjekter. Jeg tror ikke vi vil trenge mer midler til det militære framover, men mer midler til sivile prosjekter. Det er dét Afghanistan egentlig trenger, sier Sidiqullah. Sidiqullah mener fremtidige prosjekter bør fokusere på samtale, informasjon, dialog og forsoning. - Alt dette kan gjøres gjennom fredsarbeid. Militæret kan ikke gjøre det; det er ikke deres oppgave. Det er den psykiske lidelsen og hatet som skaper krig og uroligheter i det afghanske samfunnet. Det vil ta lang tid å forandre tankene til afghanere som har gjennomgått en slik traumtatisk situasjon og å skape forståelse, dialog bort. Norge har den nødvendige posisjonen og ressursene. Vi må benytte dette i Afghanistan også, sier Sidiqullah. Mener man kan starte i Kabul Sidiqullah kjenner til dialogseminarer som har blitt arrangert for studenter i Kabul. - Det er mange studenter i Kabul som kommer fra det pashtunske området. Regjeringen har tre skoler for stammefolk i Kabul. De kan ikke studere der de kommer fra på grunn av krigssituasjonen og Taliban, kommenterer han. Ifølge Sidiqullah går studenter på disse skolene i Kabul. - Det er snakk om veldig mange studenter. Vi kan sette inn fokus mot disse unge afghanerne. Der ligger det meste av konflikten. Det er de som er mest sårbare. Vi må begynne med å bidra til å skape forsoning mellom dem, og så kan de siden videreformidle budskapet. Når de returnerer til provinsene sine, kan vi utvide det sivile arbeidet til andre provinser, foreslår Sidiqullah. blir tryggere i løpet av de neste to-tre-fire årene, vil folk reise tilbake til provinsene sine, sier Sidiqullah. Studerer statsvitenskap Har startet to ungdomsskoler i Afghanistan Aktiv i Nansen Fredssenters arbeid siden Flyktet fra Afghanistan til Pakistan under den sovjetiske okkupasjonen. Kom til Norge i Har jobbet som frivillig tolk for asylsøkere i Norge og som språklærer. Snakker pashto, engelsk, dari, norsk, arabisk, fransk, hindi og urdu. Har vært leder for beboerrådet på asylmottak, og for ressursgruppe for asylsøkere i Sør-Trøndelag. Har vært aktiv med dialog for det muslimske samfunnet i Trondheim.

14 Dialog om dialogen Oppsving etter store kriger Inge Eidsvåg gjorde oppmerksom på dialogmetodens dype historiske røtter. Vi snakker ofte om dialog som om det var noe nytt, men det er en eldgammel tradisjon der Sokrates er den store læremester. Han utviklet en hel filosofi om hvordan sannhet kan erkjennes gjennom spørsmål og svar. Vi skriver oss inn i en lang tradisjon som har dype røtter, ikke bare i europeisk kultur. Gandhi var fremfor noen et eksempel på en person som viet sitt liv til dialogen, fortalte Eidsvåg. Når Eidsvåg dykker ned i dialoghistorien, slår det ham at dialog har en tendens til å få et oppsving etter hver store krig. Etter første verdenskrig fikk vi Gabriel Marcel og Franz Rosensweig. Etter andre verdenskrig fikk vi Jørgen Habermas. Habermas hadde opplevd nazitida forferdeligheten og sammenbruddet i sivilisasjonen. Habermas er den som i vår tid best av alle har utviklet prinsippene for den herredømmefrie samtale dialogen, sa Eidsvåg. - Utfordringen i dag blir å bruke dialog på nye områder. Å prøve det i praksis og se hvor langt man kan nå med det, sa han. Forståelse av offer og overgriper blir mer nyansert Når Steinar Bryn fasiliterer dialogseminarer er nettopp spørsmål og svar den metoden som står i fokus. Grunnen til at jeg bruker spørsmål og svar, er at det er den mest effektive samtaleformen i de dialoggruppene jeg er med og fasiliterer. Da setter deltakerne agendaen. Det første spørsmålet er det de aller helst vil vite hva de andre tenker om. Bryn kommenterte at dialog ofte skaper en mer nyansert forståelse av hvem som er offer og overgriper. - Det er kanskje det viktigste som skjer i en dialog i konfliktsituasjoner. Jeg sier ikke at det ikke finnes konflikter hvor det er engler og djevler. Jeg snakker om alle gråsonekonfliktene som har flere nyanser. Og det er først igjennom møtet med de andre at man kanskje for første gang får høre om konsekvensene av egne overgrep, sa Bryn. Dialog kan bevisstgjøre om felles interesser Det er ofte spørsmål om skyld og ansvar deltakerne først reiser på Bryns dialogseminarer. I en dialog for deltakere fra Kosovo spurte serberne albanerne hvorfor hjalp dere ikke oss i fjor vinter da det var 20 kuldegrader og strømmen ble skrudd av i

15 alle serbiske landsbyer? Det underforståtte spørsmålet var hvorfor albanerne lot dem fryse i hjel. - Det var et retorisk spørsmål. Det er egentlig ikke lov i dialogseminarene, men veldig mange av spørsmålene blir nødvendigvis retoriske. De ville selvfølgelig få fram at dere gjorde det fordi dere ønsket at vi skulle fryse. Og dermed ville vi sakte men sikkert forsvinne. Soft ethnic cleansing, sa Bryn. Det viste seg at strømmen hadde vært skrudd av for albanerne også. Serberne blir så overrasket over svaret at de nesten ikke tror det er sant. Men så finner de ut at det var et irsk selskap som tok over distribusjonen av strøm. Selskapet ga ikke strøm til folk som ikke betalte. Der og da skjønte de at de hadde en felles interesse neste vinter å sikre at landsbyene deres får strøm, sa Bryn. Det å erkjenne at en kan ha felles interesser med motparten, er ikke noe som kan pådyttes fra utenforstående. Vi kan ikke bare komme utenfra og si ser dere ikke at dere har felles interesser? Det nytter ikke. Dialogprosessen er nødvendig, kommenterte Bryn. Dialog styrker respekt og tillit - Hva er forholdet mellom dialog og forsoning? spurte en av tilhørerne i salen. Steinar Bryns erfaring er at det er en klar sammenheng mellom dialog og forsoning. - Dialogprosessen virker forsonende gjennom at man får korrigert ens virkelighetsforståelse. Folk innser at de på et vis har forenklet verden, sa Bryn. I et dialogseminar for lærere i Bosnia-Herzegovina i mars 2011, tok lærerne hverandre i hånda og presenterte seg for hverandre for første gang. Etter tre dager sier noen av lærerne: at ikke vi begynte å snakke sammen før. Hadde vi visst at det var sånn dere tenkte så ville vi ha handlet annerledes Jeg har mange ganger hørt folk si det er aldri noen som har invitert oss til å komme sammen. Det er aldri noen som har skapt dette dialogrommet. Og jeg må bare spørre meg selv hva det internasjonale samfunnet har drevet med, kommenterte Bryn. Bryn fortalte at en doktoravhandling har vist at dialog øker respekt og tillit mellom partene som deltar i dialogen. Han godtar ofte vikarierende motiver for å delta i dialogsesjoner fordi hans erfaring er at dialogen gjør noe med de som først deltar. - Du skaper ikke nødvendigvis enighet gjennom dialogen. Dialogen kan synliggjøre forskjeller, men man drar hjem med en sterkere tillit til hverandre, sa Bryn. Kan man forenes om historisk sannhet? Bør dialog fokusere på fortiden eller framtiden? Dette satt en av tilhørerne i salen søkelys på. - Det virker som det er enklere å bli enige om en felles framtid enn om fortiden. Det er umulig å inngå kompromisser om sannhet. Kan de som fasiliterer dialoger også vise til dokumenterte fakta? Eller er det for ambisiøst å tro at man klarer å få en felles forståelse om krig? Bør man heller satse på fremtiden? spurte tilhøreren. - Jeg legger vekt på at et dialogmøte ikke skal være en rettssal i Haag. Vi har en rettssal i Haag og vi har andre rettssaler i de forskjellige respektive land. Min oppgave er å skape nok tillit og trygghet til at folk tør å dele sannhetene de tror på. Hvis du ikke tør å kommunisere det du tror på, så får de heller ingen korrigering. Det som er så farlig i disse segregerte miljøene er at propagandaen er sterk, sa Bryn. Bryn lar folk komme grundig til orde for å dele sine erfaringer og oppfatninger, og forsøker å aldri avbryte folk. Jeg er ikke dommer. Mange ting kan belyses fra forskjellige ståsteder. Og skal man komme videre, må man forstå hva andre mennesker tror er sant. Samtidig er jeg nok detektiv til at jeg får lyst til å spørre særlig når vi har god tid: Skal vi bruke et par uker på å prøve å finne ut hva som faktisk skjedde? Skal vi prøve å finne

16 alle dokumentene og se om vi kan komme til en felles forståelse? Jeg føler at det var noe av det vi greide på Nansenskolen da folk var her i tre måneder. Det var mye krangling på begynnelsen, men så skjønte folk at det ikke var riktig at de hadde sett lyset fordi de hadde vokst opp i Zagreb eller Pristina mens de andre levde i skyggenes dal. Bryns erfaring er at partene i et dialogmøte i utgangspunktet stiller med en oppfatning av at de selv har sannheten mens motparten enten mangler kunnskapen om sannheten, fornekter den, lyver, ikke tør innrømme eller se den i øynene. - Gjennom å få alle historiene, begynner folk å bli litt mer ydmyke. De opplever at det kanskje er noen biter i puslespillet som de ennå ikke kjenner. Og gjennom å lytte til hverandre, så begynner hvert fall noen flere biter å komme på plass, sa Bryn. Inge Eidsvåg kommenterte at det er viktig med kunnskap om historieskriving. På de fleste dialogseminarene har vi hatt en samling om det å skrive og undervise historie. Som historiker blir det en oppgave for meg å vise historieskrivingens utvikling og at det er en uavlatelig samtale innenfor historiefaget om hva som er sant og usant, og om de forskjellige vurderingene som finner sted. Det betyr ikke en relativisering av faktiske sannheter. Hvis jeg har blitt arrestert en kveld og kastet på glattcelle for en eller annen forbrytelse, ville jeg sagt: Jeg gjorde det ikke, og sannheten skal sette meg fri. Jeg tror denne klarheten om sannhet må kombineres med det å vise hvordan historieskrivingen fungerer og hvilken rolle historikerne har, sa Eidsvåg. Eidsvåg påpekte at historieforståelse spiller en viktig rolle i konflikter. - Historikeren Eric Hobsbaum skriver: Behind every nationalistic movement there is always a mediocre historian. Det er ikke et øyeblikks tvil om at det stemmer. De har spilt en utrolig viktig rolle, ikke bare på Balkan, men i alle kriger fordi de setter premissene. De gir brillene som man skal se fortiden og dermed nåtiden og framtiden gjennom. Dialog bereder grunnen for konfliktløsning Hensikten med dialog er ikke konfliktløsning, men å skape bedre forutsetninger til å løse konflikter. Det presiserte Steinar Bryn. Målet med dialogsamlingen er ikke å løse konflikten der og da, men å bruke tid sammen til å forstå hvorfor konflikten er så vanskelig å løse. Denne ekstra runden i starten av en forhandlingsprosess tror jeg er veldig viktig. For i utgangspunktet er det ikke slik at folk ønsker vinnvinn løsninger. De ønsker ikke at motparten skal vinne, men at de bør smake litt mer av sin egen medisin etter hva de har gjort mot en selv, sa Bryn.

17 Foto: Akershus Venstre Dialog som medisin mot ekstremisme Refleksjon etter konfrontasjon - Folk med hatefulle meninger finnes blant oss, og det kan vi ikke gjøre noe med uten en forpliktende dialog, sa Abid Raja i sitt innlegg på Nansenseminaret. For Raja er medisinen mot ekstremisme og konflikter god tid og knallhard ærlighet. Dessuten må alle ståstedene være representert. - Jeg mener dialogens hovedoppgave er å bringe folk med motsetningsfylte ståsteder sammen. Hvis vi ikke klarer å bringe sammen folk med motsetningsfylte meninger, kan vi ikke ha en ordentlig dialog. Da har vi bare en late-som debatt som vi har hatt på tv-kanalene. I slike programmer skal fem personer ha debatt om et viktig tema i 20 minutter. Du rekker så vidt å få sagt hva du mener før tiden er ute, sa Raja. Når Raja har arrangert dialogmøter på Litteraturhuset, har han lagt vekt på at sterke meninger, ekstremisme og mennesker med ulike bakgrunner er representert. I alle dialogmøtene har pressen vært til stede med sitatrett, men ikke rett til å gjengi hvem som kom med uttalelsene uten tillatelse fra vedkommende. - Du får en arena hvor du har brakt folk sammen der de ærlig forteller hva de har på hjertet.

18 Ofte føler folk at de ikke kan være ærlige - å si rett ut hvorfor de hater jøder, har kastet stein i demonstrasjon, hater kvinner som gifter seg ut av religionen eller hvorfor de hater imamene. Det er helt nødvendig å få den direkte meningen fram hvis man skal klare å endre noe. For hvis du holder noe igjen, har du aldri klart å ha den ærlige dialogen, sa Raja. Raja går inn for at de frammøtte får ut negative følelser og hat uten filter for så å gå videre mer sobert med mindre adrenalin. Etter at trykket letter, kommer refleksjonen, erfarer han. - Det er ofte hat mellom grupper. Det er ofte misnøye som aldri har kommet frem. Når man får den harde, ærlige ordvekslingen, er jeg helt overbevist om at vi får den refleksjonen som er nødvendig for at endringer skal skje. Får du den refleksjonen, så kommer endringen der og da for noen. For andre tar det lengre tid. Men refleksjonen forplanter seg, og da kan det også være håp om endring på sikt. Den endringen mener jeg er dialogens mål, konstaterte Raja. Dialog langs flere akser Det første dialogmøtet på Litteraturhuset fant sted ei uke etter at ungdom hadde demonstrert mot Gazakrigen i Oslo i januar Raja oppsøkte ungdommer som hadde deltatt i demonstrasjonene. - Jeg spurte ungdommene om de hadde lyst til å komme til dialog om å kaste stein, rope død over Israel og død over jøder, om å rasere Oslo for flere titalls millioner kroner, fortalte Raja. Ungdommene svarte at det ikke var noe poeng å bare diskutere seg imellom; de ønsket også at politi og presse kom på møtet. - Mange sa de hadde en høne å plukke med politiet. De hadde gasset ungdommene så å si i hjel og gått hardt til verks i pågripelsene, fortalte Raja. Ungdommen reagerte også på medias håndtering av at 14- og 15-åringer skulle demonstrere: - Ungdommene ville vite hvorfor media sa dagevis i forveien her smeller det, her vil det bli kastet stein, her vil de gå amok, her vil det bli brutale slagsmål Og var det egentlig Paris-lignende tilstander? sa Raja. På dialogmøtet kom ungdommer med ulike etniske bakgrunner og religioner, politimesteren i Oslo, Oslos byrådsleder og sjefsredaktørene i Dagbladet og Aftenposten. Nøkkelpersoner i Konfliktrådet og Antirasistisk senter var også representert i dialogmøtet. Etter demonstrantenes oppgjør med pressen og media, kom et oppgjør mellom folk med etnisk minoritetsbakgrunn. - Etter et par timer reiste noen seg opp i salen og sa dere som har kastet stein har tatt fra meg

19 ytringsfriheten. Jeg har lyst til å gå i demonstrasjon i morgen, men nå kommer jeg ikke til å gjøre det. For jeg blir kalt Taliban og Al-Qaida og kan bli pågrepet uten at jeg har gjort panelet. Stemmen som sier dere har kastet stein og dere har fratatt min frihet mangler. Denne stemmen i det norske samfunnet og ellers i verden er flertallets stemme. Hva er planlegger å inkludere alle stemmene i dialog, innvendte tilhøreren. - Det virker kanskje som tilfeldigheter, men jeg vet at noe. Folk i salen står fram og forteller om hvilke opplevelser de har hatt på trikken, skolen og i media. De snakker om hvordan de andre muslimske brødrene og søstrene ødelegger for dem, sa Raja. På begynnelsen av møtet, hadde en av demonstrantene holdt et flammende innlegg der han til slutt proklamerte at han ville kaste stein igjen ved neste demonstrasjon. Tre timer senere nappet han Raja i jakkeermet for å få mikrofonen. Han reiser seg opp og sier i dag har jeg lært at vold avler vold, og jeg kommer ikke til å kaste stein igjen. Det lover jeg. Det ble ingen steinkasting etter det. Det tok litt luven av det, sa Raja. Tillit til spontant fremmøte En av tilhørerne på Nansenseminaret innvendte at ikke alle stemmene var representert i panelet i dialogmøtet etter Gazademonstrasjonene: - Alle parter skal være representert i dialog. Det er en stemme som manglet i det vi gjør hvis vi ikke ser dem ordentlig og ikke gir dem en stemme eller navn? spurte tilhøreren. Raja derimot har tillit til at de fremmøtte vil reagere: - Salen er tilfeldig sammensatt av folk jeg aldri har sett før. Dørene er åpne; hvem som helst kan komme og sette seg inn. Jeg har tro på de fremmøtte. De som kommer med regelrett hat, kommer til å bli revet ned av dem i salen. Stol på salen. Stol på demokratiet og folkestyret. Meningen har alltid vært den åpne dialogen med salen. Panelet snakker den første halvtimen, så slipper vi løs salen de siste to timene hvor de peprer løs på panelet og hverandre. Det har alltid vært fornuftige mennesker i salen som har dratt dem med hatefulle meninger ned, og når noen har begynt å gjøre det har også flertallet blitt med, kommenterte Raja. - Én ting er tilfeldigheter. En annen ting er at dem som har ansvar for opplegget bevisst jeg trenger ikke å si noe mot jødehatet den ene deltakeren kommer til å uttrykke. Jeg vet at folka i salen kommer til å ta det. I alle de 15 dialogmøtene jeg har arrangert, har det ikke vært én gang at salen har sittet og jublet i flertall over hatefulle meninger som har kommet fram. Det har aldri blitt planlagt hvem som sitter i salen, men såpass mye tro må man ha på tilfeldige folk som kommer på dialogmøte. Det har vært styrken i de møtene, sa Raja. Dialogmetoden Raja har brukt på Litteraturhuset er én av flere typer dialog. Dette påpekte både Abid Raja og rektor ved Nansenskolen Dag Hareide. Man må på et vis eksperimentere med dialog. Du har funnet en form jeg synes er kreativ og viktig i denne situasjonen. Andre har en snillere form som er mer planlagt og har mer kontroll av hvem som er til stede, sa Hareide.

20 Foto: Britt Lynnebakke Nansen Dialogue Centres The Nansen Dialogue Centres in Bosnia-Herzegovina can assist people with diaspora reconciliation. On the other hand, the Bosnian diaspora in Norway can contribute with development and financial accumulation in Bosnia-Herzegovina. These were some central points that were discussed in the Bosnia- Herzegovina workshop. Few Diaspora Participants The initial topic of the session was: Bosnia-Herzegovina. How can the diaspora contribute to reconciliation in the Balkans? It, however, quickly transpired that the diaspora living in Norway is by no means reconciled itself. Croats, Serbs and Bosniaks from Bosnia in Norway have little contact. Few of the seminar participants were from the diaspora. This room is not full of diaspora. It could be seen as indicative, suggested seminar facilitator Steinar Bryn. - Common Cultural Roots Needs to be Acknowledged A Croat, a Serb and a Bosniak who work with reconciliation in Bosnia-Herzegovina had travelled to Norway to join the seminar. Edita Zovko works in The Nansen Dialogue Centre in Mostar. My personal impression of the diaspora in Norway is that it is an imitation of society in Bosnia- Herzegovina. The diaspora is divided into ethnic groups in the same way as what was normal just after the war. 18 years has passed and nothing seems to have changed on that point. I don t think the communication between ethnic groups from Bosnia- Herzegovina living in Norway has improved, said Zovko. Zovko s impression is that the Bosnian- Norwegian ethnic groups do not acknowledge their common cultural roots. They treat our common traditions as if they were the traditions of their own ethnic group. No one talks about how the traditions of all three groups interlace, said Zovko. The political situation in Bosnia- Herzegovina is simply copied and

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen

Jeg vil bare danse Tekst / Mel.: Tor- Jørgen Ellingsen 1. vers Når jeg hører musikk, Kan jeg ikke sitte stille Når jeg hører det groover, B yner beina å gå Jeg får ikke ro, Selv om jeg gjerne ville Jeg vil bare danse, Det er noe jeg må Jeg vil bare danse Tekst

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW

Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Regler under svømmetrening! ENGLISH BELOW Siden vi i det siste har vært ganske mange på treningene, har det vært litt kaos, og vanskelig å få trent bra. Derfor vil jeg her forklare noen regler som dere

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig!

DESEMBER 2010. Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! DESEMBER 2010 Så er det altså tid for å sende ut planene for desember. Tiden går fort men vi er klare for juleforberedelser, og gleder oss veldig! Det viktigste for oss i desember er å ta det med ro! Vi

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul

Innledning. God lesning! Norunn Grande Daglig leder ved Norsk Fredssenter. Norunn Grande på flyplassen i Kabul Innledning Norsk Fredssenter har som oppgave å tilby kurs og opplæring for voksne for å fremme fred og menneskerettigheter. De siste årene har unge flyktninger som bor i Norge vært en prioritert målgruppe

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen?

Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Møte i kvalitetsnettverket, Skien 17. september 2015 Avdelingslederen den nye pedagogiske lederen? Førsteamanuensis Marit Aas Marit.aas@ils.uio.no Agenda 10.00-11.00: Internasjonale trender og politikkutforming

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet:

Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet: Følgende uttalelser ble vedtatt på Elevparlamentet: SIDEMÅL I VIDEREGÅENDE SKOLE Under nasjonsbyggingen var det et behov for å skape oss et eget skriftspråk. Vi fikk utviklet to skriftspråk som begge hadde

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011

RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011 1 RAPPORT OM ARBEID MED MINORITETER PÅ NANSENSKOLEN 2011 Bevilgningen til våre prosjekter var sterkt redusert i forhold til søknadssum, slik at dette førte til mindre aktivitet enn antydet i søknaden,

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening

Hvorfor nettverke? Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA. Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bedre Nettverksbygging Med smart bruk av LinkedIn Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening DND, Faggruppen CRM, 28.mai 2013 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om

Detaljer

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013 The Official Newsletter of Projects Abroad Bo ia March 2013 1 Editor s Letter Hi all, Welcome to the March edition of our Newsletter for Projects Abroad Bolivia. This newsletter aims to inform all ur volunteers

Detaljer

NORGES FOTBALLFORBUND FORELDREVETTREGLER

NORGES FOTBALLFORBUND FORELDREVETTREGLER NORGES FOTBALLFORBUND FORELDREVETTREGLER FAIR PLAY et samarbeidsprogram mellom Norsk Tipping og Norges Fotballforbund 1. Støtt opp om klubbens arbeid - gjennom foreldremøter forankres fotballens og klubbens

Detaljer

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA

Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Kurs i Nettverksbygging Edgar Valdmanis,MBA Markedsdirektør, Den Norske Dataforening Bergen, 5.april 2011 Hvorfor nettverke? Du kan hjelpe andre med informasjon (om hvor de finner mer og rett informasjon)

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Mesterklassens muligheter

Mesterklassens muligheter Mesterklassens muligheter En samtale mellom Isabelle Perrin og Ingrid Maria Hanken Isabelle Perrin er professor i harpe ved Norges musikkhøgskole og leder for seksjon for strykere og harpe. Ingrid Maria

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn

Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Del 4 Å forløse Guds kraft gjennom bønn Innledende om bønn En sterk tro på bønn, og et levende bønneliv i forhold til Gud, er en forutsetning for å kunne stå i en framgangsrik, kristen tjeneste over tid.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010

TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 TRENERROLLEN PEDAGOGISK PERSPEKTIV GEIR BANGSTAD 11. SEPTEMBER 2010 GEIR BANGSTAD Grunnfag Idrett, NIH Diplomtrener, Olympiatoppen/HiB Idrettspsykologi, HiB Bachelor Pedagogikk, UiB, UC Berkeley FECC 2009-2011,

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no

Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Til barnets beste hvem bestemmer? Per Nortvedt, Senter for Medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, Norge. p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Best Interest prinsippet et grunnleggende prinsipp. Information

Detaljer

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU

MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER. Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU MOTTAKSSYSTEMET HISTORIKK OG UTVIKLINGSTRENDER Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Utviklingstrekk Antall asylsøkere Politikk Juridiske forhold Organisering Fokusområder Mediebildet

Detaljer

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland 01.12.11 Innsikt i og forståelse for ekteparenes opplevelser ved leddgikt Sykdomsforløp kan påvirkes av pasienten,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

ENGELSK. 1. Vi registrerer hjerterytmen din. We are measuring your heart rate. 2. Vi måler blodtrykket ditt. We are measuring your blood pressure.

ENGELSK. 1. Vi registrerer hjerterytmen din. We are measuring your heart rate. 2. Vi måler blodtrykket ditt. We are measuring your blood pressure. Side 1 av 8 1. Vi registrerer hjerterytmen din. We are measuring your heart rate. 2. Vi måler blodtrykket ditt. We are measuring your blood pressure. 3. Vi måler oksygenmetningen i blodet. We are measuring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

ALICE En kvinne gir hele sitt hjerte og sin sjel i et forhold, og hva får hun igjen for det?

ALICE En kvinne gir hele sitt hjerte og sin sjel i et forhold, og hva får hun igjen for det? PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's a hot summer evening and Julie Rodgers has had a bad day. Her boss made a pass at her and she said no

Detaljer

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben

Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Seminar i Skien Rusmisbruk på jobben Jobben den beste arena for å hjelpe! Hvorfor? Målgruppe: Ledere, AKAN, tillitsvalgte, BHT og alle andre med interesse for rus. K o n f r o n t a s j o n d e n n ø d

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members

vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members vi sees i morgen! 15% medlemsrabatt/ discount for members Velkommen til Oslo Vandrerhjem Holtekilen! Oslo Vandrerhjem Holtekilen er et sommeråpent vandrerhjem, og drives i lokalene til Holtekilen Folkehøgskole.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Erfarenheter av Bilpooler i Oslo Arne Lindelien Daglig leder i Bilkollektivet SA arne@bilkollektivet.no Bildeling anno 2025 Peder Ås bor i Oslo og har ikke privatbil Han vil reise på hytta en helg, og

Detaljer

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv.

Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Service above self. (Det å gagne andre) Vi hjelper multihandikappede barn og ungdom i St. Petersburg til et bedre liv. Prosjekt Perspektiver er et humanitært samarbeidsprosjekt mellom Bodø Mørkved Rotaryklubb

Detaljer

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 23.05.2013. ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 23.05.2013 ENG1002/1003 Engelsk fellesfag Elevar og privatistar/elever og privatister Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Tyrannosaurus Test Adapt or Die!

Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Tyrannosaurus Test Adapt or Die! Testdagen Odin 2014 Remi Hansen & Christian Brødsjø 26.09.2014 Promis Qualify AS 1 Om oss og tema Dinosaurer og evolusjon Context-driven testing filosofi og prinsipper

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Jobs bok. En vis manns respons til meningsløs lidelse

Jobs bok. En vis manns respons til meningsløs lidelse Jobs bok En vis manns respons til meningsløs lidelse Alt strev fører vinning med seg, tomt snakk gir bare tap. Ordspråkene 14:23 Jeg er garantert fortjeneste hvis jeg jobber hardt. Ingenting kan gå galt

Detaljer

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt?

Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen. vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? Kanskje det finnes glør igjen etter heksebrenningen som vi forsøker å slukke med likestilling, styrekvotering og alt gnålet om makt? I solidaritet med alle fattige, utstøtte, syke og sårede kvinner i verden

Detaljer

Reisen til Indre Østfolds framtid Take-off - 4. april 2011. Presentasjon av Lars U. Kobro Telemarksforsking

Reisen til Indre Østfolds framtid Take-off - 4. april 2011. Presentasjon av Lars U. Kobro Telemarksforsking Reisen til Indre Østfolds framtid Take-off - 4. april 2011 Presentasjon av Lars U. Kobro Telemarksforsking Endringer 1977 2012 2050 1977 RADIONETTE SM 250 GC 2050? Hvilke endring(er) er du helt sikker

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Rotary Ungdomsutveksling

Rotary Ungdomsutveksling PETS Distrikt 2275 en 2016/2017 Ellen R.O. Strand DYEO Rotarys formål: Å arbeide for internasjonal fred og forståelse gjennom vennskap - mellom mennesker - over landegrensene fra alle yrker ens formål:

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer