Holleia. tiurens rike

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Holleia. tiurens rike"

Transkript

1

2 Holleia tiurens rike

3 2 Holleia tiurens rike

4 Holleia tiurens rike Arnt Berget Holleia tiurens rike 3

5 Forlaget Tom & Tom 2009 Tom Schandy og Tom Helgesen Adresse: Elgfaret 35, 3320 Vestfossen Tlf/faks Mobil e-post: Forsidefoto: Tiurer som slåss. Foto: Arnt Berget. Design: Lene Hannevig, Pluss design Repro: Tommy Johansen - Luminus Webkommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk ISBN: Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forbudet gjelder enhver form for mangfoldiggjørelse. 4 Holleia tiurens rike

6 Innhold FORORD...s 07 Innledning...s 08 Naturgrunnlag...s 14 Botaniske særegenheter...s 20 Historien om tyttebærkrigen...s 24 Naturvernområder...s 26 Dyre- og fugleliv...s 28 Tiuren Holleias varemerke...s 36 Spesielle opplevelser med dyr og fugler...s 50 Bosettingshistorie...s 60 Oldfunn...s 60 Boplasser som er borte eller fraflyttet...s 61 Skogen og skogsdrift i eldre tider...s 70 Jernutvinning og kølabrenning...s 82 Torvmyrene...s 86 Bergverksdrift...s 88 Utnytting av vannkraft...s 94 Setring...s 102 De gamle seterveiene...s 114 Sagn og historier...s 118 Jakt og jakthistorier...s 134 Friluftsliv...s 144 Holleia under krigen...s 150 Holleiasangen...s 160 Register...s 162 KILDER...s 168 Holleia tiurens rike 5

7 HOLLEIA Av Torbjørn Solheim (1952) Mektig og sterk Som vikingens hær, Står Holleias skoger i vind og vær, Og værner om naturens vugge. Vil du ha ro og fred i ditt sinn, Så finn da til stien Og gå dit inn, Hvor bølgene kruser på blåe vann, Og bekken suser i fuglesang, Og løvet vifter i vinden. Her kan du synge din hjertens sang, Du kjenner, du elsker ditt fedreland. Her kan du finne den Norske natur. Med skoger, tjern og bratte ur, Og sol over duggvåte myrer. Holleia, Holleia fredens havn, La meg få hviske ditt gamle navn. Du står der så sterk Som i tusener av år. I skogsmannens minne, Du aldri forgår. 6 Holleia tiurens rike

8 Forord Denne boka er først og fremst en hyllest til Holleia hvor jeg har tilbrakt mesteparten av livet. Først i barndommens leik, siden som min arbeidsplass og mitt rekreasjonsområde. Jeg har forsøkt å la leserne ta del i noen av mine opplevelser, både som tømmerhogger og naturfotograf. Farvebildene i boka er mine egne, samt en del gamle fotos fra egen samling. Noen gamle bilder er fra Nils Drolsums arkiv, og noe er utlånt av privatpersoner. Jeg har bevisst framhevet Holleias store betydning for bosetting og arbeidsplasser i områdene omkring, ikke minst som jaktog beiteområde, men jeg har også beskrevet nøye tømmerhogsten og mineralutnyttelsen i området. Kanskje kan bokas beskrivelse av områdets muligheter til friluftsliv og naturopplevelser bidra til at flere får øynene opp for rekreasjonspotensialet, men i mine øyne er det viktigste å ta vare på de mange historier og sagn. Verken arbeidernes eller seterfolkets slit bør gå i glemmeboka, ei heller jegernes eller motstandsfolks dramatiske opplevelser. Boka er også ment som et lokalhistorisk bidrag til befolkningen i Modum og Krødsherad og på Ringerike. En stor takk til Arne Åsmund Kristiansen, Kaare Fleten, Per Veien, Erik Halkinrud og Else Marie Abelgård som har samlet viktige opplysninger. Likeledes til Otto Tandberg, Leif Heieren, Anders Tronrud, Egil Sandum, Terje Gregersen og Knut Einar Dølven som har vært med ut i skogen som kjentmenn. Siden data og digitale foto har vært nytt for meg, vil jeg også takke for verdifull datahjelp fra Morten Eken, Erik Thalerud, Johan Valstad og Mette Berget. Til slutt en takk også til Audun Knappen for hans gjennomgang av språket i det ferdige manuskriptet, og faglige innspill. Holleia tiurens rike 7

9 Innledning Gammel`n reiste styven til værs, og skjegget sto ut på`n som tinder i ei hekle, og så skar`n med nebbet så det rektig grøste i meg, og den andre han svarte han var inte mindre kar, må tru. Men så fauk gammel`n på`n, og da dom slo nebba og venga sammen, small det så det braka i skauen. Slik lød Skytter-Per Sandakers beskrivelse av trolltiuren, gjengitt av «eventyrkongen» Peter Chr. Asbjørnsen i år De var på vei til Asksetra, sammen med kaptein Gram, og formålet med turen var spilljakt på Skjærsjøhaugen og harejakt ved setra. Eller kanskje var det for å lokke flere sagn og historier ut av Per, noe han ifølge Asbjørnsen var et rikt oppkomme av. «En tiurleik i Holleia», som ble til etter denne turen, er nok ikke den eneste historien fra Asjørnsens penn som har sin opprinnelse i Holleia. Men det særegne ved denne er den gode stedsbeskrivelsen, slik at en i dag kan følge Asjørnsens spor, og med noenlunde nøyaktighet kan peke på den plass hvor norgeshistoriens mest berømte tiurleik fant sted. Det er blitt sagt at kapteinen, seinere general Gram på Ask gods, og Asbjørnsen skapte Holleia. Sikkert er det at det var på denne tida at området ble kjent utenfor de omkringliggende bygder. Ask gods var på midten av 1800-tallet senter for et rikt åndsliv. Foruten Asbjørnsen og Jørgen Moe vanket en rekke av våre kjente kunstnere der. Personer som Hans Gude (som lagde tegninger til en tiurleik i Holleia), Eilif Pettersen, Christian Skredsvig, Camilla Collett og Johan S. Welhaven har alle hatt stor betydning for vår kulturhistorie. Seinere har folk som Thorleif Bache, Elling Solheim og Einar Heimås Dokken lovprist Holleias natur i bøker, dikt og fortellinger. Felles for alle er at de roser Grønknuten og Spiras grandiose utsikt og beskriver landskapet som vakkert, rolig og idyllisk med bølgende åser og blinkende vann, et landskap som gir ro i sjelen, og som er som skapt for turgåeren. 8 Holleia tiurens rike

10 Einar Heimås Dokken gir en treffende karakteristikk av Holleia: Bløt, blyg og rødmende som ei seterjente fra svunne dager, ligger Holleia der, ikke vill og utilgjengelig, men rolig stigende eller synkende med sin susende skog på ryggen. Inniblant går dalfar, mørke og hemmelighetsfulle, fordi sola sjelden når dem, men kommer du fram, finner du en bekk, en elv eller en sti. Kanskje møter du et lite idyllisk tjern, eller en fordums setervang med gjenvokst voll og steinrøys. Er du riktig heldig, kan du finne ei værslitt, skjev og grå seterstue I 1946 var det hundreårsjubileum for Asbjørnsens bokverk «Norske huldreeventyr og folkesagn». For å markere dette lagde kringkastingen et radioprogram som het «I Holleia for hundre år siden og i dag». Dette ble hovedsakelig tatt opp på Skjærsjøhaugen og Asksetra for å skape den rette stemningen. Noen av våre fremste skuespillere framførte dialogen mellom Asbjørnsen, Per Skytter og kapteinen fra jaktturen hundre år tidligere. Elling Solheim leste dikt, og Einar Heimås Dokken skildret jakta på Holleia, mens fylkesskogmester Guttormsen redegjorde for dagens skogsdrift. Etter denne sendinga ble nok begrepet «Eventyrskogen» for alvor festet til Holleia. I nyere tid har NRK Fjernsynet ved Arne Nævra og naturredaksjonen gjestet Holleia flere ganger og lagd opptak om natur og dyreliv, blant annet er det lagd direktesending fra tiurleiken. Også i Asgeir Helgestads prisbelønte film «Gutten som elsket villmarka» ble mange opptak gjort i Holleia. Men eventyrskogen Holleia låg der, lenge før både Asbjørnsen og filmfolk satte sine bein der. Når navnet Holleia oppstod, er usikkert, kanskje er det nærmere tusen år gammelt? Eivind Vågslid skriver i «Stadnamntydingar», bind 3, 1979, at det opprinnelige navnet trolig er fra før 1300-tallet og ble skrevet Holleidr, av hollr og eid som ordrett betyr god gangsti. Siste stavelsen eid betydde fra gammelt av et sted folk gikk mellom to vassdrag. Han skriver at det var fergesamband mellom Odinsåker og Nakkerud på Tyristrand, og at det trolig gikk sti vestover til Snarheimselv (Snarumselva). Han antyder også at det muligens kommer av Holl leid (bein-vei). En kombinasjon av disse skulle bli beinveien (snarveien) mellom to vassdrag. Vi vet fra gammelt av at veien til Kristiania gikk fra Snarum over Holleia og at det var fergesamband videre over Tyrifjorden. Kryllinger og hallinger benyttet denne ferdelsåren, og dette er beskrevet i historien om hallingenes utvandring til Amerika. Navneforsker professor Oluf Rygh i «Norske Gaardnavne», bd. 5, 1909, derimot mener at navnet kommer av hol «hull» og leid vei, kant, side, slik at tolkningen da blir vei der hvor det er hull eller fordypninger. Holleia tiurens rike 9

11 10 Holleia tiurens rike

12 Holleia tiurens rike 11

13 12 Holleia tiurens rike

14 Holleia tiurens rike 13

15 Det er gammelskog også utenfor verneområdene. Naturgrunnlaget Holleia er et stort, sammenhengende skogsområde som dekker mesteparten av arealet mellom Tyrifjorden i øst og Krøderfjorden/Snarumselva i vest. Riksveien Hønefoss-Hamremoen danner en naturlig nordgrense for det over dekar store området som ender ut i en spiss ved Grava i sør, der Snarumselva og Drammenselva møtes. For 6000 år siden, da fangstfolk var de eneste som utnyttet Holleias naturressurser, var det stor aktivitet her inne. I elveløpet ved Katfoss er det en rekke helleristninger (veideristninger) hvor elgfigurer er dominerende. Fra nord i Holleia ble dyrene drevet hit og havnet utfor stupet eller ble møtt av steinalderjegernes spyd, en teknikk som også ble benyttet av seinere tiders befolkning. Gamle beretninger forteller at da rovdyrplagen ble stor, samlet folk seg fra begge sider av Holleia og dreiv «udyrene» ut hit hvor de ble møtt av bøndenes våpen. I steinalderjegerens Holleia var furu, bjørk og or de dominerende treslagene. Pollenprøver fra myrene forteller oss også at hassel, eik og alm var vanlig. Grana gjorde sitt inntog først for vel 2000 år siden, men noen skog av betydning ble det ikke før nesten tusen år seinere. I dag er de frodige dalførene og nordre del 14 Holleia tiurens rike

16 av Holleia dominert av gran, mens furua har overtaket på de skrinne åsene og myrene og i den sørlige delen. Einer finnes spredt over hele Holleia. Løvskog er det mye mindre av, de dominerende arter er bjørk, osp og or. Varmekjære arter som ask, eik, hassel og lønn er sjeldenheter som bare finnes på lune steder. Store deler av søndre Holleia er småkupert, ligger mellom 200 og 400 moh og er ypperlig turterreng både sommer og vinter. På både Snarum- og Tyristrand-sida kan en gå rett inn i flotte turområder uten å forsere noen stigning av betydning. Fra Krødsherad og Sokna stiger terrenget raskere, slik at det blir brattere adkomstveier. Til gjengjeld trenger en ikke gå langt før utsikten blir flott. Sentrale områder ligger mellom 400 og 700 moh med Rudskollen på 712 moh som den høgeste. De mest kjente utsiktspunktene er imidlertid Grønknuten og Spiråsen. Bergarter Geologisk sett tilhører størstedelen av Holleia grunnfjellsområdet. I urtida for mer enn 600 millioner år siden ble sedimentære bergarter omdannet under trykk og sterk hete til metamorfe bergarter som amfibolitt, kvartsitt, gneis og glimmerskifer. Mesteparten av Holleia består av metamorfe bergarter. Viktigst er trolig amfibolitten, den er områdets mest betydningsfulle faktor for å opprettholde ph-verdien i fiskevanna. Den er også en medvirkende årsak Veslesandungen Rudskollen Holleias høgste ås. til at så mange sjeldne og kalkelskende planter trives. Amfibolitten er en mørk og tung bergart som dominerer i de fleste åsene på den vestre delen av Holleia fra Langsrudåsen og nordover. På Tyristrand-sida dominerer den grå gneisen, men også her er det flere områder med amfibolitt, som Hvitmyråsen, Flaget, nordenden av Væleren og områdene ved Åsterudtjern. I de sentrale deler av Holleia er det overgangsformer mellom gneis og amfibolitter som kalles amfibolittisk gneis. Nordover i Holleia er det kvartsitten som dominerer. Dette er en lys bergart som bare i liten grad bidrar til å nøytralisere forsuringsprosessene, men flere steder finnes det kalkspatganger i kvartsitten som ved forvitring sørger for høy ph i området. Et typisk eksempel på dette har vi langs delet mellom Modum og Krødsherad fra Slettemoen til Gunnhusvollen. I Slettemoåsen vokser planter som ellers bare finnes i kalkfuruskog. Glimmerskifer finnes i betydelige mengder som lange bånd mellom amfibolitt og gneis i de sørlige delene av Holleia og også nordover i striper inn i kvartsittområdene. I tillegg til metamorfe bergarter, som det utvilsomt er mest av i Holleia, har vi en annen hovedgruppe, nemlig eruptive bergarter. Til disse hører granitt som bare finnes nord i Holleia og i Fotstå på Snarum, sistnevnte regnes for meget gammel. Gabbro finnes mellom Fotstå og Svarttjern og i Løkåsen mellom Ullerntjern og Skjærsjøen. Holleia tiurens rike 15

17 Gammel tørrfuru på kvigtjernshøga 16 Holleia tiurens rike

18 Dioritt finnes i ganger mellom amfibolitter og gneis (Sysletjern-området). En rombeporfyrgang gjennom hele det sentrale Holleia går i nesten rett linje fra Haugerud til Bergsvann på Sokna. En annen rombeporfyr-gang strekker seg fra Nakkerud til Skjærsjøen og en tredje og kortere fra Stokktjenn på Tyristrand og nordover til Englen. Mineraler Alle bergarter er bygd opp av bergartsdannende mineraler. De vanligste i Holleia, og hovedbestanddeler i det meste av berggrunnen, er kvarts, hornblende, glimmer og feltspat. Malmmineraler (ertser) og industrimineraler er omtalt under gruver og skjerp. I de fleste gruver og skjerp finnes det mange mer eller mindre sjeldne mineraler i tillegg til hovedmineralet. Blant de mest kjente er kobberkis, blyglans, tinn, granat, kalkspat, dolomittspat, apatitt, magnetitt, rutil og turmalin. Som en kuriositet kan nevnes at amatørgeologen, den synske Anton Myrbråten på Drolsum, har etterlatt seg belegg for både sølv- og gullfunn i Holleia. Noen av sølvskjerpene er kjent, men hvor han fant gull, er det ingen som vet. Heller ikke hvor han fant rubin. På Sokna-sida er det også beretninger om sølvfunn tidlig på 1800-tallet. Jon Støveren laget knapper og kavaihekter for salg. Disse var laget av sølv fra et hemmelig skjerp i Helgeåsen. Det var Elling Meier som skulle ha funnet sølvet og siden innvidd Jon i funnet, men begge tok hemmeligheten med seg i graven. Jordsmonn og flora En regner med at isen låg i ca meters tykkelse over Holleia under siste istid. Den enorme tyngden av denne ismassen presset ned landet slik at det låg bortimot 200 meter under dagens nivå. Under smeltingen av isen førte vannet med seg store mengder løsmasser som dannet sandmoene vi finner i Holleias ytterkanter. Ramfossmoene, Gravermoene og Brunesmoene er verdifulle skogsområder som da ble dannet. Etter hvert som grusforekomstene blir oppbrukt i sentrale strøk, blir trolig grusen i slike områder mer verdifull enn skogen. Dette gjelder særlig Ramfossmoene, hvor vi kan finne spor fra istida. Her er det flere «død-is-groper», eller forsenkninger i terrenget, som lokalt blir kalt «Kjellerne». Disse ble dannet av store isblokker Ljåblom og blåknapp Holleia tiurens rike 17

19 Humlebille på engmarihånd 18 Holleia tiurens rike

20 som fulgte med løsmassene og siden smeltet. Ellers finnes det spor fra istida over hele Holleia i form av skuringsstriper etter breene. Siden lavereliggende deler av Holleia er gammel havbunn, består disse av en god del leirjord. Både sand og leire er dekket av et råhumuslag med oppråtnet, organisk materiale. I høyereliggende områder er det et råhumuslag over morenejord og forvitringsjord, men dette ligger også mange steder rett på berggrunnen. I områder med overskudd av vann har organisk materiale blitt lite omdannet på grunn av oksygenmangel, og dermed har det oppstått myrer dekket med et torvlag. Det er to hovedtyper av myr, mosemyr og grasmyr som igjen er delt opp i undertyper. Er det tilstrekkelig med nedbør, kan nøysomme mosearter vokse på selve berggrunnen og med tida danne nedbørsmyrer. Vi har også gjengroingsmyrer som kan være farlige både for folk og fe siden de ofte er nærmest bunnløse. De oppstår i næringsfattige områder, der mindre tjern og dammer eller viker i større tjern gror igjen med nøysomme mosearter. Ved Tjuentjerna og Femtjerna er det typiske gjengroingsmyrer. Slike myrer er ofte gode moltemyrer. Grasmyrene finnes i områder med overskudd av sigevann og der torvlaget er bygd opp av råtnende rester av planter som krever stor fuktighet, oftest av starr, siv og ulike grasarter. Hvis nedbørsfeltene rundt grasmyrene består av næringsrik og kalkholdig grunn, blir disse til rikmyrer og dermed vekstområder for en rekke kravstore og kalkkrevende vekster. Som tidligere nevnt er det en rekke områder i Holleia hvor bergartene inneholder kalkforbindelser som blir frigjort ved forvitring. Dette fører til at vi har en rekke kalkkrevende planter som vokser i jordsmonn som normalt burde vært surt. Området fra Slettemoen og innover mot Gunnhusvollen på begge sider av kommunedelet mellom Modum og Krødsherad er fullt av sjeldenheter. Takket være lokalbotaniker Thure Lund er disse blitt kartlagt og registrert. Thure har arrangert botaniske utflukter i disse områdene, og han har hatt med seg botanikere fra hele østlandsområdet. Finn Wischmann ved Botanisk Institutt er kjent som Norges «planteguru», og ved flere anledninger har han besøkt området. Å følge Wischmann og Lund på botanisk utflukt i Høymyra og Slettemoåsen var en minneverdig opplevelse. De var begge langt opp i 80-åra, men med falkeblikk registrerte de sjeldenheter som de fleste yngre botanikere hadde oversett. Mest oppsiktsvekkende er kanskje alle orkidéene som vokser i området. Her finnes smalmarihand, engmarihand, flekkbladet engmarihand, skogmarihand, flekkmarihand, nattfiol, hvitkurle, breiflangre, brudespore, stortveblad, småtveblad, fuglereir, knerot og myggblom. Av andre litt mer uvanlige planter som vokser i dette området, kan nevnes oslosildre (som ellers vokser stort sett bare i kalkrike områder ved Oslo), skåresildre, fjellmarinøkkel, bjønnkam, olavskjegg, kalktelg, smørtelg, taggbregne, nøstepiggknopp, fjelltimotei, flatrapp, klubbestarr, tranestarr, smalsyre, kantnøkkrose, soleinøkkrose, mogop, ljåblom, fjelltistel, stor myrfiol, dikesoldogg, klokkevintergrønn, furuvintergrønn, vaniljerot, fjellkrekling, setergråurt, blodstorkenebb, stri kråkefot, sumphaukeskjegg, liten myrfiol, olavstake og maurarve. Flere av disse plantene vokser også andre steder i Holleia, men Slettemo-området har nok flest sjeldenheter. Et plantegeografisk interessant område er Størrmyran, Laupmyran og Orremyr i Krødsherad. Dette er et naturreservat (fredet i 1986) som er nærmere 500 dekar stort. Dette urørte flatmyrområdet med såkalte jordvannsmyrer ble fredet fordi man her finner planter som befinner seg i grenseområdet for sin østlige utbredelse. Det ble særlig henvist til plantene kvitmyrak, brunmyrak, myrkråkefot, dikesoldogg og blågknapp. Sistnevnte er imidlertid å finne flere steder lenger øst i Holleia, blant annet ved Lerbergsetra. Bortsett fra smalmarihand er det ellers ingen spesielle sjeldenheter i Størrmyran, men vi finner de fleste av de vanligste myrplantene i Holleia. Holleias største urteplante er grasarten takrør. I myrene omkring tjernene ved Finnerud er det hele «skoger» av denne populære dekorasjonsplanten som blir opptil 2,5 meter høg. Den finnes også ved Hundtjern, Kimetjern, Bikkjemyra og ved flere andre småtjern, ofte sammen med engmarihand. Av andre områder som kan være av interesse for botanikere, er området mellom Væleren og Hovinsetra, Sørli, strekningen fra Lutevollen til Klomshue, Hvitmyråsen, områdene fra Ullerntjernet til Skjærsjøen, Langedalen, Tranbyseterdalen, Lerbergsetra, Treangen og Gråberglia. Turt er en opptil 1,5 meter høy plante med vakre, blå blomster som i gamle dager ble kalt «Bjønnemat». Litt pussig er det at den finnes Mogop helst i nærheten av gamle bjørnehi, for eksempel i Gråberglia, Hallane og Langedalen. Kaffekløver (brun kløver) blir regnet for en sjeldenhet, særlig i skogområder. Sør for Gravermoen har det vært flere eksemplarer av planten i mange år. Flere av de vanligste plantene er giftige. En av dem er tyrihjelm som lokalt blir kalt for lusehatt. I gamle dager kuttet man opp rota (som er mest giftig) i småbiter og strødde sukker på. Dette var et mye brukt middel mot fluer og lus, derav navnet. Men hele planten er giftig, og selv store beitedyr kan krepere hvis de lar seg friste av de store grønne bladene. Hvitveisen er ei annen plante som er så giftig at den kan ta livet av beitedyr. Det rare er at planten er en lekkerbisken for rådyr tidlig på våren. Disse har imidlertid et fordøyelsessystem som tåler giften. Tysbast er en liten busk som blomstrer på bar kvist allerede i mars. De rosa blomstene som stikker opp av snøen, kan friste mange til å plukke. Husk at barken er giftig, slik at vannet i vasen også blir det. Utpå sommeren blir det giftige røde bær på busken. Disse kan friste barn til å smake, men heldigvis er bærene så bitre at det skal mye til at noen får i seg en dødelig dose på bær. Liljekonvall blir plukket av mange om våren. Også her blir blomstervannet giftig, og det samme er bærene som kommer seinere. Mjølbær kan forveksles med tyttebær både som blomst og bær. Bærene er ikke så giftig at det får dødelig utgang om man skulle forveksle de to, men inntak vil resultere i kvalme og oppkast. Bær av barlind derimot er meget giftige, men siden den finnes bare et par steder i Holleia, er det neppe noen fare for at noen skal få i seg disse. Holleia tiurens rike 19

21 Hvit tyttebær. Botaniske særegenheter Hvit tyttebær På et område som er omtrent ett dekar stort, 300 meter øst for Grautåsvollen i Liamarka, vokser det hvit tyttebær. Mengden av bær varier fra år til år, i takt med mengden av vanlig tyttebær i området, men vanligvis kan en plukke såpass at en har nok til et par glass med syltetøy. Lærerinna på Kløftefoss, fru Hovde, som fant denne forekomsten for 80 år siden, holdt hemmeligheten for seg selv i mange år. Det var ekstra gjevt å servere sine gjester hvitt syltetøy. Botaniker Finn Wischmann ved Botanisk Institutt, som altså går for å være Norges fremste ekspert på planter, sier han aldri har sett hvit tyttebær. Han hadde hørt om forekomster andre steder, men da bare om en enkelt plante med fire-fem bær, ikke en hel forekomst med hvite bær. Forekomsten i Holleia, som har vokst der over en menneskealder, er derfor enestående i landssammenheng. Bæra smaker som vanlig tyttebær, og vokser sammen med disse, men aldri på samme plante. Den hvite er dominerende på dette stedet, men er ikke å finne i området omkring. Flogrogn Midt på Bråtavollen står en kjempestor seljekall som to mann ikke klarer å favne. Tre meter over bakken deler den seg i flere stammer. I denne kløfta vokser ei rogn, og på denne er det nesten hvert år en anselig mengde bær. Dette er en sjeldenhet på Østlandet og kalles flogrogn eller flaurogn på gammelt moingsmål. Den trives med stor luftfuktighet og oppstår gjerne ved at fugleekskrementer som inneholder rognebær, blir liggende i en mosesprekk på et gammelt lauvtre. Frøene spirer og henter næring i vekstlaget mellom barken og veden på vertstreet. Røttene kan følge dette helt ned i jordsmonnet. Flogrogna ble tillagt magiske egenskaper i gamle dager og var sterkt ettertraktet. Det kan nevnes at dersom man brukte økseskaft av flogrogn, kunne en ikke hogge seg, og brukte en latein (ladestokk for gevær) av flogrogn, traff en alt en skaut på. Sælapinner av det samme hindret hesten i å løpe løpsk, og fant en så stor flogrogn at en kunne lage ski av den, gikk disse av seg sjøl. 20 Holleia tiurens rike

22 Flogrognbarken helbredet tannverk og gjorde kuene øksne (brunstige), mens syltetøy av flogrognbær helbredet det meste. Å få lurt i sin utkårede noe av dette skulle også ha en fenomenal virkning. Nordlig aniskjuke I Gråberglia like nord for Bjønneberget og delet mellom Skinnes og nordre Vassendrud vokser det nordlig aniskjuke på en gammel seljekall. Den kjennetegnes med sterk lakrislukt og er en sjeldenhet som det bare finnes noen få eksemplarer av her i landet. Bakkevollmasta Tar en av fra den blåmerka løypa ved Damtjern i Morudmarka og følger merka sti i 300 meter, kommer en til Bakkevoll hvor setra til Ula låg. I utkanten av den forlengst gjengrodde setervollen står ei eldgammel kjempefuru på bortimot 12 kubikkmeter. Den har i mange år blitt regnet for Holleias største. Siden stammen er kvistfri opp til nærmere 20 meter og har minimal avsmalning, er den blitt kalt «Bakkevollmasta» de siste 100 åra. Noen eksakt alder er vanskelig å anslåg. Siden furua er innhol, kan bare et ytre lag på 17 cm aldersbestemmes ved hjelp av tilvekstsbor. Disse 17 cm representerer treets siste 200 leveår, noe som betyr at først på 1800-tallet var størrelsen allerede opp i mot seks kubikkmeter. Selv om furua har vokst hurtig de første åra, må den allerede da hatt en alder på godt over 200 år. Følgelig må Bakkevollmasta ha spiret en gang på 1500-tallet. Da var det bjørnestilling nær furua, og Ole Tangene skjøt bjørn her i Da ble furua beskrevet som et kjempetre med tyritopp. Bakkebråtagrana Denne delegrana på nærmere 400 år, mellom Lia og Morudmark, er trolig en av Holleias eldste graner og har med sin 33 meter og seks kubikkmeter en anselig størrelse. Veksten stoppet opp for over 50 år siden fordi mye av røttene ble ødelagt da Bjoretjernveien ble bygd inntil. De øverste 25 metrene tørket, men de nederste greinene har utrolig nok holdt seg grønne alle disse åra. Fjøsgrana Den flotte grana som står i ei gammel fjøstomt på nordsida av buene på Gunnhusvollen, har greiner nesten ned til bakken, som danner et naturlig lysthus. Bakkevollfurua. Holleia tiurens rike 21

23 Kjerstigrana og skogeieren. Haukelibresken En av Norges aller største einere, eller bresk som vi sier på våre trakter, står i lia sørøst for Bjoretjern. 13 meter høy, med diameter på 30 cm og fasong som et furutre er den et usedvanlig flott eksemplar av arten. Den er bare 160 år gammel. Kjerstigrana Ei kjempegran på over 11 kubikkmeter i Knut E. Dølvens skog øst for Nakkerudvollen er på vei til å bli Holleias største tre siden den er i god vekst. Grønn og frodig med langt toppskudd og en enorm lengde er den et flott syn. Karl og Aksel Litt vest for Øyvollen i Sølvfuruåsen står to kjempefuruer med få meters avstand. De er oppkalt etter Karl og Aksel Dølven. Huldreselja Ei gammel stuvingsselje midt på Bråtavollen må det tre mann til for å favne. Treet er en severdighet både på grunn av størrelsen og fordi den botaniske sjeldenheten flogrogn vokser i ei kløft på selja tre meter over bakken. Flogrogna har hatt bær flere ganger. Overtro i forbindelse med flogrogna er omtalt under botaniske særegenheter. Tidligere storheter Padderudgrana var omtalt for hundre år siden, den var åtte alen og seks tommer i omkrets. Det vil si over fem meter etter dagens mål. Vesetrudfurua var på samme størrelse. Tre mann klarte så vidt å favne om dette treet som en mann skulle ha skutt seg under. Trollgrana ved Asksetra var ei stor gran som tørket i år seinere deiset tørrgrana i bakken under en førjulstorm. Mange år tidligere hadde en annen storm knekt kjempen på midten, slik at den hadde mange forkrøpla greiner og topper som sprikte mot himmelen og ga den et trolsk utseende Asksetergrana var ei kjempegran under åsen nedenfor Asksetra. Den var over tre meter i omkrets og tørket i Skinnarbumasta skal ha vært sju alen i omkrets. Bestemorfurua i Ulamarka var halvannen meter i diameter og 34 meter høg. Sundhaugmasta var ei kjempefuru som sto under Sundhaugkollen i Ulamarka, der det 22 Holleia tiurens rike

24 seinere ble bygd hoppbakke. Den ble solgt til skipsbygger Omholdt i Skien og fraktet til Drammen på flere jernbanevogner, derfra med slepebåt til Skien. Dette hadde nok ikke den forrige eieren av Ulamarka satt særlig pris på, for i en omtale av ham står det følgende: På tallet var etterspørselen etter mastetømmer stor, og skogene var nærmest uthogd for trær med slike dimensjoner. Ulamarka var kjent for sin masteskog, og eieren, lensmann og stortingsmann Christopher Uhlen moret seg med å invitere skipsbyggere og trelasthandlere fra Drammen for å beskue kjempetrærne. Disse ga seg ende over for den flotte masteskogen. Nå må dere se riktig godt på mastene, for de er ikke til salgs! sa lensmannen. Haukelieineren. Holleia tiurens rike 23

25 Historien om tyttebærkrigen Kampen om tyttebæra var så tøff at NSB satte opp ekstratog for bærplukkere fra Drammen til Krøderen. Det var den gangen det nærmest var krig om de sure, små røde. Bruken av tyttebær har vært veldig avhengig av konjunkturer og tilgang på kjøpemat. På tallet var det særlig i de harde 1930-åra, og spesielt under 2. verdenskrig, at det nesten var en tredje krig om tyttebær. Alle steder med furuskog og snauhogster var gode «bærsteller». Selv om de forskjellige bygdelag hadde sine favorittsteder, ble nok Holleia-skogene mest populære for tilreisende. Med de mange skogsbilveiene etter krigen økte interessen, for da kjørte en helt inn i selveste paradiset med bil. «Z-bilene» fra Vestfold kom i hopetall, ofte var det over hundre på den samme veien. Og smågutta tjente penger på å åpne grindene, selv grinder som ellers sto åpne, ble stengt. 25 øre var vanlig «takst» for å åpne, så det gjaldt å være tidlig ute om morgenen for å sikre seg ei grind. Langt borti tyttebærskauen. Folk overnattet overalt Særlig ble tyttebær populært blant arbeiderfamiliene i tettstedene. Det var store barneflokker, og allerede tidlig på 1900-tallet kom hele «skokkene» med Randsfjordbanen til Drolsum, Nakkerud, Tyristrand og Sokna. Like mange tok Krøderbanen til Snarum, Kløftefoss og Krøderen. De kom fra Vikersund, Geithus, Åmot, Mjøndalen og Drammen. De overnattet alle steder der de kunne få tak over hodet, som for eksempel låver, andre uthus, tilgjengelige hytter og inne hos gjestfrie mennesker. All overnatting var gratis. Noen hadde også telt, særlig under krigen. Sokna og Kløftefoss ble regnet for å være sjølve tyttebærbygdene. Omkring 1930, etter at tresliperiet i Ramfoss ble nedlagt, ble det ekstra rift om tyttebær til salgs for stedets familier som hadde ei ekstra inntekt med bærplukking. Det ble spikret bærkasser i annethvert hjem, og stasjonsmester Ruud fikk det virkelig travelt med bærforsendelser til fjern og nær. For å få orden på denne trafikken ble det dannet et bærlag på Kløftefoss. Man forsøkte noen år med at kjøpmann 24 Holleia tiurens rike

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra TVERRSJØSTALLEN 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter 8.juli 2012 Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter S - 1 Mylla Dam Syljusæter 2,92 km / 18,89 km 128 hm / 638 hm 1-2 Syljusæter Åssjøsætra 5,41 km / 24,30 km 82 hm / 720

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as

Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Front Forlag AS www.frontforlag.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as Front Forlag AS, 2013 Originaltittel: Ronin 4: Kloen Copyright tekst 2013 Jesper Christiansen og Forlaget Carlsen Copyright illustrasjoner 2013 Niels Bach og Forlaget Carlsen Lansert i 2013 av Forlaget

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv

Skarvan og Roltdalen. Vakker seterdal og mektige fjell. Norges nasjonalparker natur som får være seg selv SKARVAN OG ROLTDALEN NASJONALPARK Skarvan og Roltdalen Norges nasjonalparker natur som får være seg selv I Norges nasjonalparker er det naturens lover som gjelder. Det er naturen selv som bestemmer, og

Detaljer

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 2.juni 2012 Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra 22,34 km 637 høydemeter 6-7 Tverrsjøstallen-Pershusfjellet* 2,92 km / 17,92 km** 128 hm / 628 hm** 7-8 Pershusfjellet*-Spålsætra 5,41 km

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

MAX OG SPØKELSESSKOGEN

MAX OG SPØKELSESSKOGEN MAX OG SPØKELSESSKOGEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2012 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Max (Marius) Forord I henhold til Rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman

Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN. Roman Tove Nilsen NEDE I HIMMELEN Roman forlaget oktober 2010 Det var den sommeren som var så varm at det virket som om den aldri skulle ta slutt. Jeg var på vei inn da Goggen kom ut av heisen med håndkle over

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger

Birger Emanuelsen. For riket er ditt. Fortellinger Birger Emanuelsen For riket er ditt Fortellinger Til Karoline I Kjenna på Tromøy gjemmer Nøkken seg. Jeg vet det, for jeg har sett ham. Han er vanskapt og heslig, men felespillet hans er vakkert. Og når

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Den første vertinna på Estenstadhytta

Den første vertinna på Estenstadhytta Den første vertinna på Estenstadhytta Ekteparet Støre ble overtalt av John Stendahl til å prøve ei helg som vertskap, men det ble først åtte år (til 1968), og etter det en ny periode på fem år fra 1970

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2013 Viktige datoer i mars: 6. mars: Akedag på Ringkollen 10. mars: Petter fyller 4 år! 12. mars: Barnehagedagen! Vi får også besøk av Hole Ungdomsskole som skal ha teater

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Gamle setre på Krokskogen

Gamle setre på Krokskogen Kopiert fra gammel hjemmeside: Gamle setre på Krokskogen Holekalenderen for 1997 har som tema: Gamle setre på Krokskogen. Kalenderen inneholder fotografier av 12 gamle Hole-setre på Krokskogen. Til hvert

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

DEN SULTNE REVEN. Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2010. Firkanten barnehage Gartneriet barnehage

DEN SULTNE REVEN. Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2010. Firkanten barnehage Gartneriet barnehage DEN SULTNE REVEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2010 Den sultne reven (Isak 5.10) Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Det er vakkert på Krøderen..

Det er vakkert på Krøderen.. Det er vakkert på Krøderen.. Jeg skal knytte noen linjer mellom gammel og ny tid når det gjelder jernbanen og dens betydning for Krøderen med omegn. Bildene jeg har brukt er hentet fra: Krødsherad i bilder,

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015 Rognbudalen barnehager Bygg Rognbudalen BJØRKAS VÅRPLANER I vår kommer vi å jobbe med noen eventyr som barna skal få lov å være med å dramatisere på enkel måte. Vi skal også jobbe

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer