Program for helse- og omsorgstjenester

Transkript

1 Program for helse- og omsorgstjenester Sluttrapport

2 Norges forskningsråd 200x Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Trykk: Opplag: Hustrykkeriet Oslo, mnd år ISBN xxxxx-x (trykksak) ISBN xxxxx-x (pdf)

3 Innhold Innledning... 3 Økonomi... 3 Aktiviteter... 4 Programmets mål og måloppnåelse... 8 Rapport: Ekstern vurdering av Program for helse- og omsorgstjenester Administrasjon Resultater Samlet vurdering og utfordringer framover Programstyrets sammensetning Vedlegg

4 Program for helse- og omsorgstjenester Innledning Programmets overordnede mål har vært å utvikle relevant ny kunnskap om helsetjenesten. Programmets problemfelt er tett knyttet til den helsepolitiske virkelighet. Målgruppen for forskningsresultatene er bred, og formidlingsbehovet er stort. Brukerne av forskningen er foruten forskersamfunnet selv, politikere, helseforvaltning, helsearbeidere, pasienter/brukere og allmennhet. I programperioden har programmets ressurser konsentrert seg til fire prioriterte forskningsområder: Styring, ledelse og prioritering Organisering og samhandling Pasienter og brukere i helsetjenesten Komparativ helsesystemforskning Programmet Helse- og omsorgstjenester følger opp tidligere programsatsinger på helsetjenesteforskning. Økonomi Programmets finansieringskilder: Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Totalt disponibelt budsjett: 193 mill. kroner Tabell 1. Oversikt over budsjett per år År Budsjett mill kroner mill kroner mill kroner mill kroner mill kroner 3

5 Aktiviteter Utlysninger Programmet har hatt åtte utlysninger i perioden Fire av utlysningene har lyst ut midler i henhold til programplanen, mens tre utlysninger har vært rettet mot enkeltområder der det har vært behov for flere prosjekter. Én utlysning var i et samarbeid med Velferdsforskningsprogrammet om søknader mottatt til Forskningsrådets Alderssatsingen I perioden har programmet mottatt totalt 183 søknader fordelt på seks utlysninger (utlysningene til Senter for omsorgsforskning og Alderssatsingen er ikke inkludert). Totalt budsjett for hele programperioden var på 193 mill kroner. Programmet har 61 prosjekter i porteføljen (se Vedlegg 1). For en oversikt over alle mottatte og bevilgede søknader fra , se Tabell 2. Det er stor interesse for programmets utlysninger. På et informasjonsmøte programmet arrangerte i forkant av utlysning i april 2008 deltok over 100 personer fra institutt-, universitets- og høgskolesektoren. Tabell 2. Oversikt over alle mottatte og bevilgede søknader i programmet. Helseomsorg Antall mottatt søknader Antall bevilgende søknader Antall bevilgede søknader i % Utlysning juni 2009 Tema: Programplanen Utlysning juni 2009 Tema: Programplanen Utlysning juni 2008 Tema: Programplanen Utlysning april 2008 Tema: Omsorg og Demensplan Utlysning februar 2008 Tema: Sentre for omsorgsforskning* Utlysning juni 2007 Tema: Programplanen Utlysning november 2007 Tema: Alderssatsingen** Utlysning desember 2006 Tema: De kommunale helseog omsorgstjenestene Utlysning desember 2005 Tema: Programplan

6 Programstyremøter Tabell 3. Oversikt over antall programstyremøte og søknadsbehandlingsmøter. Årstall Antall møter 2010 Fire programstyremøter, hvorav ett søknadsbehandlingsmøte 2009 Tre programstyremøter, hvorav ett søknadsbehandlingsmøte 2008 Fire programstyremøter, hvorav ett av møtene var et felles søknadsbehandlingsmøte med representanter fra Velferdsforskningsprogrammet 2007 Tre programstyremøter, hvorav ett søknadsbehandlingsmøte 2006 Fire programstyremøter, hvorav ett søknadsbehandlingsmøte Konferanser/seminarer/møter Tabell 4. Seminarer/konferanser/møter i perioden hvor programmet enten har vært arrangør eller har vært økonomisk bidragsyter. År Seminarer/konferanser 2010 Avslutningskonferanse: Fra helse- og omsorgsforskning til ny helsepolitikk og bedre omsorgstjenester, januar 2011, Gardermoen Seminar: Forskning for et bedre helsevesen, juni, Forskningsrådet Møte med representanter for de fem regionale sentrene for omsorgsforskning, oktober 2010 Møte med helseøkonomimiljøene HEB og HERO, januar, Forskningsrådet Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø Bidragsyter til Den 12. Helseøkonomikonferansen, mai, Oslo Bidragsyter til Den andre nasjonale konferansen om omsorgsforskning på Gjøvik oktober 2009 Seminar: Helse- og omsorgstjenesteforskning i Norge i dag, juni, Forskningsrådet Seminar: Behandling av utfordrende adferd ved demens uten bruk av legemidler, oktober, Forskningsrådet Nasjonale nettverksmøter i Oslo, Bergen og Trondheim vår/høst Møte med representanter for de fem regionale sentrene for omsorgsforskning, juni Bidragsyter til Den 11. Helseøkonomikonferansen, mai, Bergen 2008 Konferansen: Methods for reserach on complex mental health services intervention, april, april, Gardermoen (samarbeid med Folkehelseprogrammet og Program for psykisk helse) Seminar: 10 millioner kroner til forskning på omsorg og demenslidelser, mars, Felix konferansesenter, Oslo Møte med helseøkonomimiljøene HEB og HERO, Forskningsrådet Møte med Nasjonalt senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) Bidragsyter til Den 10. Helseøkonomikonferansen, mai, Oslo Bidragsyter til Den første nasjonale konferansen om omsorgsforskning på Gjøvik oktober, Gjøvik 2007 Seminar: Aldersforskning, juni, Forskningsrådet Konferansen: Hva kan vi lære av den norske sykehusreformen? april, Gardermoen Møte med helseøkonomimiljøene HEB og HERO, Forskningsrådet Bidragsyter til Den 9. Helseøkonomikonferansen, mai, Bergen 2006 Møte med helseøkonomimiljøene HEB og HERO, Forskningsrådet Møte med Nasjonalt senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) Bidragsyter til Den 8. Helseøkonomikonferansen, mai, Oslo 5

7 Tematiske områder Kommunale helse- og omsorgstjenester Programmet lyste i 2007 ut særskilte midler til forskningsprosjekter med fokus på helse- og omsorgstjenester i kommunene, og til prosjekter med fokus på samhandling mellom helse- og omsorgstjenestens ulike nivåer. Programmet mottok 14 søknader. Fem prosjekter fikk bevilgning. Omsorg- og Demensplan 2015 I 2008 fikk programmet en vekst i budsjettet på 15 mill kr. Disse midlene var øremerket forskningsprosjekter med tema omsorg- og demenslidelser (jf. Omsorgsplanen/Demensplanen 2015). Midlene ble lyst ut i april Programmet mottok 27 søknader. Åtte prosjekter ble bevilget midler. I oktober 2009 arrangerte programmet et seminar om behandling av utfordrende atferd ved demens uten bruk av legemidler. Psykisk helse i program for Helse- og omsorgstjenester For å stimulere til flere prosjektsøknader innenfor temaet psykisk helse, arrangerte programmet i april 2008 konferansen Methods for research on complex mental health services på Gardermoen sammen med Program for folkehelse og Program for psykisk helse. Målet med konferansen var å sette søkelys på hvordan komplekse intervensjoner i helsetjenesten og som er rettet mot psykisk helse kan evalueres. Siden psykisk helse var tema i alle de tre programmene var dette utgangspunktet for å arrangere en felles konferanse. Konferansen hadde totalt 50 deltakere og gikk over to dager. Kompetansesentre Helseøkonomi Helseøkonomi i Bergen (HEB) og Helseøkonomisk forskningsprogram i Oslo (HERO) ble etablert i HEB og HERO har opparbeidet en stor prosjektportefølje med god publisering, doktorgradsutdanning, rekruttering og stor nettverksaktivitet ved begge miljøene. Miljøene arrangerer årlig Den nasjonale helseøkonomikonferansen. Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO, fikk en svært god totalvurderingved fagevalueringen av økonomifagene i 2007, og panelet skriver i sin bedømmelse: It is among the best research centres in health economics in Scandinavia and has a clear international profile and standing. Helseøkonomimiljøene har i tillegg seks prosjekter finansiert av programmet og ett prosjekt finansiert med midler fra Alderssatsingen Nasjonalt kompetansesenter for elektronisk pasientjournal Program for helse- og omsorgstjenester har siden 2006 fulgt opp kompetansemiljøet Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP). NSEP ble tidligere fulgt opp av programmet IKT og medisin i helsetjenesten. Prosjektperioden til NSEP ble avsluttet oktober Prosjektporteføljen til programmet inneholder også andre prosjekter innen IKT og helse. Senter for omsorgsforskning Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Gjøvik ble utpekt av HOD og etablert i Med bakgrunn i St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening om framtidas omsorgsutfordringer, fikk programmet i 2007 i oppdrag av HOD å utarbeide en tilråding til hvilke høgskoler som skulle være vertssted for de andre fire sentrene. Alle private og statlige høgskoler med helse- og sosialfagutdanning ble i februar 2008 invitert til å søke om midler til senter for omsorgsforskning. På bakgrunn av programstyrets vurdering ble følgende sentra 6

8 etablert juni 2008; Senter for omsorgsforskning Nord (Universitetet i Tromsø), Senter for omsorgsforskning Midt-Norge (Høgskolen i Nord- røndelag), Senter for omsorgsforskning Vest (Høgskolen i Bergen), Senter for omsorgsforskning Sør (Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark). Programstyret har hatt to felles møter med representanter fra alle sentrene for omsorgsforskning. Sentrene viser en god utvikling og har satt i gang en rekke prosjekter med temaer som spenner vidt, som for eksempel: demens blant sørsamer, menn i omsorgsyrker, eldre og underernæring, ledelse i sykehjem og fallskader blant demente på sykehjem. Det er imidlertid ønskelig med tydeligere overordnede visjoner og forskningsstrategier for hvert senter slik at arbeidsfordelingen mellom sentrene blir klarere. Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Gjøvik har en nasjonal koordineringsrolle i dette arbeidet. Internasjonalt samarbeid Norges forskningsråd, program for Helse- og omsorgstjenester og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utlyste sammen med The Commonwealth Fund (USA) for første gang ut et stipend til en norsk Harkness Fellow in Health Care Policy and Practice i 2009 (se Tabell 5). "The Harkness Fellowship" er et prestisjefylt stipend som tildeles en kandidat fra utvalgte land som skal kunne gjennomføre en policy-relevant (relevant for hjemlandet og USA) forskningsstudie i et amerikansk toppmiljø innen helsetjenesteforskning (for eksempel Harvard, Berkeley, Johns Hopkins, North Carolina). Kandidatene deltar på seminarer i regi av The Commonwealth Fund i løpet av året og på et årlig symposium. Tabell 5. Oversikt over norske Harkness fellow Harkness fellow navn Institusjon Periode Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt Atle Fretheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Aldersforskning Alderforskning ( ) er en satsing med en tematisk og faglig bredde som omfatter både samfunnsvitenskapelig og helsefaglig forskning, hvor utviklingen av nye og tverrfaglige perspektiver og problemstillinger, miljøbygging og rekruttering inngår. Ved søknadsfristen i november 2007 mottok program for Helse- og omsorgstjenester og Velferdsprogrammet 23 søknader. Programmene lyste ut 50 mill kroner for en 3-4 års periode. Av de seks prosjektene som fikk bevilgning er tre underlagt program for Helse- og omsorgstjenester. 7

9 Programmets mål og måloppnåelse Programmet skal stimulere til utvikling av relevant ny kunnskap om helsetjenesten. Gjennom dette skal programmet bidra til en bedre helse- og omsorgstjeneste, og derigjennom til økt velferd. Delmål I løpet av programperioden skal det etableres minst ett større, langsiktig og tverrfaglig forskningsmiljø. Miljøet skal både kunne ivareta behovet for grunnleggende forskning, forskerutdanning og det løpende behovet for anvendt forskning. Måloppnåelse delmål : Programstyret vedtok i 2007 at delmål Det skal etablere minst ett større, langsiktig og tverrfaglig forskningsmiljø ikke er mulig å få gjennomført i programperioden på grunn av budsjettsituasjonen. Vedtaket er basert på at veksten i programmet er øremerket prosjekter innen temaet omsorgsforskning og representerer ikke friske midler til prosjekter iht programplanen. Programstyret har derfor ikke sett muligheten for å både kunne bevilge midler til forskningsprosjekter og til å finansiere en miljøstøtte Delmål I løpet av programperioden skal omfanget av helsetjenesteforskning som fokuserer på kommunale helse- og omsorgstjenester økes. Måloppnåelse delmål : Det ble i 2006 lyst ut midler til forskningsprosjekter innen temaet de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Programmet mottok ved søknadsfristen 14 søknader. Seks prosjekter ble bevilget midler. Den økte satsingen på omsorg og demens fra 2008, samt etableringen av de regionale sentrene for omsorgsforskning ivaretar også fokuset på denne tematikken. Program for helse- og omsorgstjenester hadde 20 pågående prosjekter innen temaet omsorgsforskning ved avslutningen av programperioden i Delmål I løpet av programperioden skal omfanget av helsetjenesteforskning som fokuserer på samhandling i og mellom organisasjoner og nivåer, økes. Måloppnåelse delmål : Programmet har 20 prosjekter som ser på samhandling mellom tjenestenivåer og sektorer i porteføljen. Tema for disse prosjektene er for eksempel samspill mellom pasient, lege og politikere, pasientflyt og brukerperspektivet - fra sykehus til langtids primærhelsetjeneste, og forholdet mellom helsepolitikere og brukerne av helsesystemet. Dette delmålet ble styrket ytterligere i 2010 med 6 mill. kroner til øremerkede prosjekter som fokuserer på samhandling mellom de kommunal helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten. Delmål I løpet av programperioden skal det være etablert nordiske forskernettverk innenfor programmets hovedtemaer. 8

10 Måloppnåelse delmål : Programmet har engasjert to forskningsledere i perioden Forskningsledernes hovedoppgave har vært å arbeide med å bidra til etablering av norske og nordiske forskernettverk. Høsten 2008 og våren 2009 arrangerte forskningslederne regionale nettverksmøter. Disse møtene hadde god oppslutning og skapte et stort engasjement. Hensikten med disse møtene var å legge til rette for nettverksbygging og informasjonsutveksling. På bakgrunn av det som ble diskutert på møtene utarbeidet forskningslederne en rapport som ble presentert på et seminar i juni 2009 (Vedlegg 3). En nordisk konferanse om helseledelse og organisering som var planlagt i 2009 lot seg dessverre ikke gjennomføre pga. dårlig oppslutning. Delmål Programmet skal videreføre satsingen innenfor helseøkonomi. Miljøenes fokus på det kommunale tjenesteområdet skal økes. Måloppnåelse delmål : Programmet har fulgt opp satsingen innenfor helseøkonomimiljøene ved UiB (Helseøkonomi Bergen/HEB) og UiO (Helseøkonomisk forskningsprogram/hero) siden Kontraktsperioden med Forskningsrådet varer t.o.m. 2011, med en gradvis reduksjon av de årlige rammebevilgningene fra 2008, samt en økning av de konkurranseutsatte forskningsmidlene i programmet. Det er i dag opparbeidet en stor prosjektportefølje med god publisering, rekruttering og stor nettverksaktivitet i miljøene. HEB og HERO rapporterer årlig til programstyret og representanter fra HOD og FIN. For mer informasjon om HEB og HERO, se og Rapport: Ekstern vurdering av Program for helse- og omsorgstjenester Programmet engasjerte i september 2010 professor Kjeld Møller Pedersen (Syddansk universitet, Danmark) og dosent Ulrika Winblad (Uppsala universitet, Sverige) til å gjennomføre en ekstern vurdering av programperioden. Denne vurderingen ble presentert på programmets avslutningskonferanse januar Noe av det som ble presentert på konferanse var: Fordeling av prosjekter i forhold til programmets fire prioriterte forskningsområder: Styring, ledelse og prioritering Det er få prosjekter som rendyrker dette temaet. Det finnes ingen prosjekter i porteføljen som direkte har sett på de store reformene i norsk helsevesen. Kun åtte av 46 prosjekter rendyrker temaet. Organisering og samhandling Tyve prosjekter omhandler organisering og samhandling. De fleste prosjektene fokuserer på pasientflyt mellom forskjellige institusjoner og nivåer, samt samarbeid mellom sykehus og kommune. Få eller ingen prosjekter har fokus på ledelsesformer og insitament til samarbeid. 9

11 Pasienter og brukere i helsetjenesten Prosjektporteføljen inneholder syv prosjekter innen dette temaet. Det savnes flere prosjekter om pasientvalgfrihet og pasientrettigheter. Komparativ helsesystemforskning Prosjektporteføljen inneholder seks prosjekter om komparativ helsesystemforskning, alle utført av samfunnsvitenskapelige miljøer. Det etterspørres flere prosjekter basert på registerdata, og flere studier som sammenligner helsetjenesten i Norge med andre land. Kort oppsummering av den eksterne vurderingen: Det er flest prosjekter som har samhandling og helseøkonomi som tema. Taperne har vært a) allmennmedisinske prosjekter, b) prosjekter om management og ledelse og c) prosjekter som tar for seg innvandring og det norske helse- og omsorgstjenestetilbudet. For mer informasjon fra den eksterne vurderingen - se Vedlegg 4. Nøkkeltall, aktiviteter Antall prosjekter: 61 Antall dr gradsstipendiater: 73,8 årsverk, herav 50,7 årsverk kvinner Antall postdoktorstipendiater: 44,1 årsverk, herav 21,1 kvinner Administrasjon Administrative kostnader: 3, 96 mill. kroner Resultater Høydepunkter og funn Se Vedlegg 2 Eksempelsamling fra Program for helse- og omsorgstjenester. Se Vedlegg 1 Oversikt over prosjektporteføljen til Program for helse- og omsorgstjenester Resultatindikatorer Avlagte doktorgrader: 8, herav 3 kvinner og 5 menn Vitenskapelig publisering: 343 vitenskapelige artikler Annen publisering/formidling: 81 allmennrettede artikler, 238 medieoppslag, 735 foredrag, 52 publikasjoner i andre vitenskapelige tidsskrift, 396 brukerrettet formidlingstiltak, 47 bokkapitler, 99 publiseringer fra internasjonale møter. 10

12 Samlet vurdering og utfordringer framover Det er et økende behov for kunnskap om helse- og omsorgstjenesten, og det er et økende behov for translasjonsforskning eller implementeringsforskning, som kan bidra til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet basert på forskningsbasert kunnskap. Helsetjenesteforskning bidrar til utvikling og fornyelse av helse- og omsorgstjenestene. Flere større helsereformer har blitt gjennomført de siste årene, noe som skaper nye forskningsbehov. Utgiftene til sektoren er jevnt økende, og en hovedutfordring er å sørge for at de økte utgiftene også fører til et reelt bedre tilbud for pasientene. Demografiske endringer med flere eldre representerer en særlig stor utfordring, ikke minst for de kommunale omsorgstjenestene. Sentrale problemstillinger er knyttet til hvordan tjenestene best kan organiseres, økonomistyring og samhandling mellom kommunenes tjenestetilbud og spesialisthelsetjenesten. For å kunne øke kunnskapen om helse- og omsorgstjenesten er det viktig å få opp gode og riktige samarbeidsrelasjoner mellom fag og profesjoner, øke kompetansenivået, spesielt innenfor helse- og sosialfagutdanningen ved høgskolene og stimulere det nordiske og internasjonale samarbeidet innen helse- og omsorgstjenesteforskning. Det er behov for tettere kontakt mellom forskning og praksis, for gjensidig nytte. En av utfordringene til programmet er at den økte veksten i budsjettet (fra HOD) har vært øremerket til sideliggende temaer i forhold til programplanen og ikke til programmet generelt. En konsekvens av dette har vært mindre (og færre) utlysninger av midler til forskningsprosjekter som skal dekke programplanenes temaer. Mange smale (øremerkede) utlysninger har også gjort det vanskelig for forskerne å få forberedt seg. En forutsetning for forskning av god kvalitet er langsiktig planlegging og stabilitet. Helseøkonomimiljøene har siden 1998 fått 2 mill kr per år fra Finansdepartementet. Denne bevilgningen ble i 2009 kuttet fra 2 mill kr til 1 mill kr, som planlagt. Dette, sammen med at Nærings- og handelsdepartementet avsluttet sin bevilgning til NSEP i 2008, fører også til flere konkurrenter om de ikke-øremerkede begrensende midlene i programmet. Sterke og svake sider ved den nasjonale forskningsaktiviteten på programområdet Resultatene fra fagevalueringen av helsefagene i 2003 påpekte at det var mangel på stabile flerfaglige helsetjenesteforskningsmiljøer. Fagfeltet helsetjenesteforskning er bredt og tverrfaglig, og forskningsmiljøene små og fragmenterte. Forskerskoler innenfor feltet kan være nyttige i denne sammenhengen slik at man kan utveksle og utnytte (den rette ) kompetansen som finnes. Som tidligere nevnt kom Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO) veldig godt ut i den evalueringen av økonomifagene i Dette viser at det å styrke enkelte fagområder kan gi resultater. Etablering av de fem regionale sentrene for omsorgsforskning har blant annet som mål å styrke praksisnær forskning og utvikling ved høgskolene og bidra til kompetanseheving i omsorgssektoren. Konsekvensen av at programmet ikke fikk gjennomført delmål 1 i programplanen er at muligheten for å styrke ett forskningsmiljø ikke ble virkeliggjort. Helsetjenesteforskning har vært programorganisert i Forskningsrådet (og tidligere NAVF) gjennom flere programperioder siden Siden fagfeltet i sin natur er anvendt har det vært 11

13 vanskelig å få bygget opp feltet som et eget område innenfor universitets- og høgskolesektoren. Tradisjonelt har helsetjenesteforskningen i Norge vært konsentrert i instituttsektoren. Det har ved de siste utlysningene kommet inn søknader fra nye institusjoner, og programmet har mottatt flere søknader fra høgskolesektoren. Utfordringen er at det tar tid å bygge opp forskningsmiljøer, det tar tid å få tilstrekkelig og god kompetanse innen fagfeltet, det tar tid å utvikle norske og nordiske nettverk og det tar tid å få erfaring med skrive søknader til Forskningsrådet. Internasjonalisering Det er behov for å styrke internasjonalt samarbeid på fagfeltet. Programmet arbeider først og fremst for å øke samarbeidet mellom de nordiske landene, men det er også enkeltforskere innenfor programmets prosjektportefølje som deltar i EU-prosjekter. Temaene og utfordringene som står sentralt i norsk helse- og omsorgstjenesteforskning er felles for mange land. Økt internasjonalt forskningssamarbeid og flyt av kunnskap over landegrensene er viktig, ikke minst for å møte de globale utfordringene. Internasjonalt samarbeid skal styrke kvalitet og kapasitet i norsk forskning, og norske forskere skal både høste av og bidra til internasjonal kunnskapsdeling. Internasjonalt samarbeid er særlig viktig for å gjennomføre komparativ forskning av høy kvalitet som kan gi viktig ny innsikt. Forskningen i Norge må også ha som ambisjon å tiltrekke seg de beste forskertalentene og delta i den internasjonale forskningsfronten på utvalgte områder. I EU 7RP ( ) er Health den nest største av ti tematiske prioriteringer i programmet Cooperation. Men helse er også inne i andre temaer. Til forskjell fra tidligere rammeprogrammer er nå helsetjeneste- og folkehelseforskning godt inkludert i den tematiske satsingen, dvs. at temaområdet Optimising delivery of healthcare to European citizens er et av tre hovedområder. I desember 2008 ble det eksempelvis utlyst midler til forskningsprosjekter innen Organisation of dementia care og Healthcare outcomes and cost-benefits. Begge disse temaene er svært relevante for forskningsmiljøene tilknyttet programmet. Det vil komme nye relevante temaer og problemstillinger innenfor dette hovedområdet ved hver av de fire gjenværende utlysningene i Health. I Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid ( ) er styrket internasjonalisering av norsk forskning ett av fem hovedmål, og i Forskningsmeldingen ( ) er internasjonalisering et tversgående målområde. Program for helse- og omsorgstjenester Program for helse- og omsorgstjenester videreføres i en ny periode fra En utfordring i den kommende programperioden er å stimulere til forskning som i sterkere grad retter seg mot helse- og omsorgstjenester i kommunene, samt forskning som ser på samhandling mellom helse- og omsorgstjenestens ulike nivåer. Helse- og omsorgstjenesteforskningen har også en rekke utfordringer knyttet til gruppene psykisk syke, rusavhengige, eldre og innvandrere. Endringer i tjenestetilbud til psykisk syke krever ny og bedre kunnskap om organisering, samhandling og helhet. Et økende antall eldre vil kreve mer av helse-, pleie- og omsorgstjenestene. Økt innvandring innebærer at det i befolkningen er flere med helseproblemer og helse- og sykdomsoppfatninger som er annerledes enn de helsetjenesten tidligere vanligvis har forholdt seg til. For å kunne tilby alle grupper i befolkningen likeverdige helse- og omsorgstjenester, er det behov for kunnskap om variasjon i tilgangen til og bruken av helse- og omsorgstjenestene. 12

14 Fremtidens medisin vil preges av fortsatt spesialisering og økt bruk av medisinsk teknologi. Nye behandlingsmuligheter utfordrer helsetjenesten med hensyn til kapasitet og prioritering, men vil også kunne bidra til effektivisering og kostnadsreduksjon. Comparative effectiveness research (CER), eller sammenlignende effektstudier, vil styrke den systematiske kunnskapen om hvilke behandlinger, folkehelsetiltak og tiltak knyttet til organisering av tjenestene som virker best og som gir mest igjen for investeringene. Programmet bør kunne bidra til kunnskap om riktig kompetanse og profesjonsutøvelse innen helse- og omsorgssektoren; dette er av stor betydning for kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Programstyrets sammensetning Medlemmer ved avslutningen av perioden (alfabetisk) Professor Signe Flottorp, Kunnskapssenteret for helsetjenesten (leder) Seniorrådgiver Marianne Hanning, Socialstyrelsen, SE Avdelingsdirektør Kristin Mehre, Helsedirektoratet Professor Elisabeth Severinsson, Høgskolen i Vestfold Professor Jan Sørensen, Syddansk Universitet, DAN Professor Kristian Wahlbeck, Institutet för hälsa och välfärd (THL) Professor Peter Kragh-Jespersen, Aalborg Universitet, DAN ( sept. 2010) Tidligere medlemmer av programperioden (alfabetisk) Professor Finn Borum, Copenhagen Business School, DAN Divisjonsdirektør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Seniorforsker Pål Gulbrandsen, HØKH (leder) Professor Dorte Gyrd-Hansen, Syddansk Universitet, DAN Professor Georg Høyer, Universitetet i Tromsø Tidligere vararepresentanter i programperioden (alfabetisk) Avdelingsdirektør Cecilie Daae, Helsedirektoratet Dr.polit Beate Huseby, NTNU Seniorrådgiver May Cecilie Lossius, Helsedirektoratet Avdelingsdirektør Otto Christian Rø, Helsedirektoratet Forskningsledere i programperioden (alfabetisk) Førsteamanuensis Olaug Lian, Universitetet i Tromsø ( ) Førsteamanuensis Lars Erik Kjekshus, Universitetet i Oslo ( ) Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt over prosjekter i Program for helse- og omsorgstjenester Vedlegg 2 Eksempelsamling fra programmet Vedlegg 3 Rapport fra nettverksmøter om norsk forskning på helse- og omsorgstjenester 2008/2009 Vedlegg 4 Rapport ekstern vurdering av programperioden 13

15 Vedlegg 1 Oversikt over prosjekter i Program for helse- og omsorgstjenester Prosjekttittel Prosjektansvarlig Prosjektleder Fra dato Til dato Harkness Fellowship in Health Care Policy and Practice Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Berit Bringedal The Velo-2 Study. A Comparative Study of two Mental Health servicesystems: Collaboration, Costs, Utilisation and Outcomes. Simulating patient flow and health care costs in Norway Cooperation in the health care sector Autonomy and Quality in Care. The comparative case of multilevel governance in local service provision for the elderly and the mentally ill The challenges of collaborating in an integrated health care system Equal opportunities and long-term care - The mediating role of the welfare state Internet-based cognitive therapy in the treatment of patients with mental health problems in general practice. A novel collaborative model. International Workshop on Social Capital and Health Consumption and quality of health services for COPD patients: What is the impact of gender, socio-economic status and geography? Bridging the information gap in patient transition: a multimethod approach Nordlandssykehuset HF Akershus Universitetssykehus HF Uni Research AS, Rokkansenteret Norsk institutt for byog regionforskning, NIBR SINTEF Teknologi og samfunn Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd, og aldring (NOVA) Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo SINTEF Teknologi og samfunn Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Knut Sørgård Fredrik Dahl Tor Helge Holmås Marit Helgesen Sissel Steihaug Britt Slagsvold Nils Kolstrup Tor Iversen Pål Erling Martinussen Ragnhild Hellesø

16 Prosjekttittel Prosjektansvarlig Prosjektleder Fra dato Til dato The Norwegian study in Høgskolen i Oslo Lis Ribu Renewing Health: Stimulating selfmanagement in patients with Type 2 diabetes mellitus through telecare Person-centred care and Dementia Care Mapping among nursing home patients - a 18 months randomised controlled intervention study. Psykiatrien i Vestfold HF Knut Engedal Biopharmaceuticals in European hospitals: A comparative study of demand and reimbursement of innovative drugs Guidelines as a tool for just distribution of health care: Attitudes to regulatory guidelines among clinicians in three countries More for less: Why is Norway special? Issues in comparing health costs and outcomes Learning from different experiences: Multilevel governance of health and care services in Denmark and Norway User participation in decision making processes regarding medical treatment for cancer patients in a palliative stage. Implementing Online Patient-Provider Communication into Clinical Practice: Translational Research Implementation of user participation in a community mental health centre - process and effect on staff and users Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI Uni Research AS, Rokkansenteret Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet - Universitetet i Oslo International Research Institute of Stavanger AS Medisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF, Seksjon for forskningsadministrasj on Det medisinske fakultet, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Dag Morten Dalen Benedikte Carlsen Hans Olav Melberg Hilmar Rommetveit Ellen Kristivik Cornelia Ruland Aslak Steinsbekk

17 Prosjekttittel Prosjektansvarlig Prosjektleder Fra dato Til dato Hospital at home and integrated care. The perspectives of relatives and municipality workers. Medisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus HF Hilde Lurås A life in dignity. A clinical study maintaining dignity of patients in nursing homes Forskningsleder - TJENESTER - Lars Erik Kjekshus Forskningsleder - TJENESTER - Olaug Lian Population aging, family structure and the demand for long-term care Population ageing and longterm care: the familywelfare state balance revisited Dementia. Risk factors and caregiver burdens. An epidemiological study of the population in Nord- Trøndelag. Discontinuation of antipsychotic and antidepressant in patients with dementia and BPSD living in nursing homes. A placebo controlled RCT. A multidimensional support programme for family carers of persons with dementia - a 18 months randomised controlled intervention study Factors predicting psychosocial outcomes in dementia: The effect of diagnosis and neuropsychiatric symptoms Sykepleierutdanning, Aker, Høgskolen i Oslo Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet - Universitetet i Oslo Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Uni Research AS Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd, og aldring (NOVA) Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse Sykehuset Innlandet HF Psykiatrien i Vestfold HF Stavanger Helseforskning AS Dagfinn Nåden Lars Erik Kjekshus Olaug Lian Tor Helge Holmås Svein Olav Daatland Kristian Tambs Knut Engedal Knut Engedal Dag Aarsland

18 Prosjekttittel Prosjektansvarlig Prosjektleder Fra dato Til dato The Impact of Pain on Behavioural Disturbances in Patients with Moderate and Severe Dementia. A Cluster Randomized Trial Det medisinskodontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bettina Husebø Participation and agency when ageing in place. Senter for omsorgsforskning i region nord, Høgskolen i Tromsø Senter for omsorgsforskning i region vest, Høgskolen i Bergen Senter for omsorgsforskning i region Midt-Norge, Høgskolen i Nord-Trøndelag Senter for omsorgsforskning i region sør, Universitet i Agder Nasjonal koordineringsrolle for Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen i Gjøvik Extended stroke unit service in Bergen. A RCT looking at the collaboration between hospital service and primary health care. Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation Manouvring in hybrid health care organizations Høgskolen i Sør- Trøndelag Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Høgskolen i Bergen Høgskolen i Nord- Trøndelag Fakultet for helse- og idrettsfag, Universitetet i Agder Høgskolen i Gjøvik Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Det medisinske fakultet, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd, og aldring (NOVA) Arne Henning Eide Torunn Hamran Frode Fadenes Jakobsen Ove Hellzen Sven Olle Soderhamn Tor Inge Romøren Jan Sture Skouen Helge Garåsen Mia Vabø A new clinical pathway for patients with fractured neck of femur -The orthopaedics operate, the geriatricians manage the medical workup Prioritization in the Health Care Sector Det medisinske fakultet, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Uni Research AS, Rokkansenteret Olav Sletvold Oddvar M Kaabøe

19 Prosjekttittel Prosjektansvarlig Prosjektleder Fra dato Til dato Valuing health benefits in economic evaluation of health care programmes Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet - Ivar Sønbø Kristiansen Mapping the Normative Terrain of An Ethics of Care Senter for omsorgsforskning i region øst, Høgskolen i Gjøvik Integrity preserving care of persons with Alzheimer`s disease and their familieshealth promoting longitudinal contr. intervention study Health by numbers: Statistics as a technology of governance in municipal health services. Hospital at home for COPD patients - an integrated care program at Akershus University Hospital Multiple drug therapy and coordination of drug prescription for the elderly The effect of an EPJ/TQMsystem on medical quality in strategically selected Norwegian nursing homes. Transitions from hospital care to long-term primary health care: patient flow, user perspectives and interagency barriers Universitetet i Oslo Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avdeling for helsefag, Høgskolen i Gjøvik Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø NTNU Samfunnsforskning A/S Akershus Universitetssykehus HF Akershus Universitetssykehus HF Medisinsk teknisk forskningssenter, Norsk senter for elektronisk pasientjournal Avdeling for helsefag, Høgskolen i Gjøvik Per Nortvedt Tor Inge Romøren Kenneth Asplund Ann Adel Rudinow Sætnan Hilde Lurås Hilde Lurås Kjell Kruger Tor Inge Romøren Anorektisk helsetjeneste: En serie brukerbaserte studier av helsetjeneste karriere og behandlingstilbud til kvinner med alvorlige spise... Nasjonalt folkehelseinstitutt Geir Joner

20 Prosjekttittel Prosjektansvarlig Prosjektleder Fra dato Til dato Overlevelse som kvalitetsindikator for sykehus - statistiske utfordringer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Geir Joner Program for helseøkonomi i Bergen (HEB) Helseøkonomisk forskningsprogram i Oslo (HERO) Gjesteforskerstipend Professor Sherman Folland Uni Research AS, Rokkansenteret Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet - Universitetet i Oslo Uni Research AS Oddvar Kaarbøe Tor Iversen Oddvar Kaarbøe ALDERSSATSING Prosjekttittel Prosjektansvarlig Prosjektleder Fra dato Til dato Studies in Quality and Cost Det medisinske Tor Iversen of Care for the Elderly fakultet Universitetet i Self-care and health among older home dwelling people in southern Norway Improving mental health of older people through multidisciplinary efforts Oslo Fakultet for helse- og idrettsfag Universitetet i Agder Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Sven Olle Söderhamn Knut Engedal

21 Program for helse- og omsorgstjenester 2010 Glimt fra forskningen i programmet Utklipp av nettnyheter fra programnettsiden (

22 Innholdsfortegnelse Artikkel: 1. Vil gi pasienter elektronisk journaltilgang..1 - Hva skriver egentlig legen etter at du har vært til konsultasjon? Det kan det bli lettere å få oversikt over i framtida. 2. Kan hjemmet bli det nye sykehuset? 3 - De fleste kroniske pasienter tilbringer mye tid på sykehus. Nå vil forskere finne ut om det er bedre og mer økonomisk å behandle dem hjemme. 3. Bidrar til riktig ressursbruk i Helse-Norge..5 - Hvem skal få de beste medisinene? Og drives egentlig sykehusene effektivt? Slike spørsmål jobber de helseøkonomiske miljøene i Bergen og Oslo konstant med. 4. Vil holde eldre på beina 7 - Fallskader er den vanligste enkeltårsaken til at eldre legges inn på sykehus. Det vil norske forskere gjøre noe med. 5. Viktig å se personene bak sykdommen 9 - Hvorfor blir personer med demens behandlet på en forferdelig måte på et sykehjem og fantastisk på et annet? Holdninger er avgjørende, mener forsker David Edvardsson. 6. Harkness-stipend er en gavepakke.11 - Som første norske Harkness Fellow reiser Berit Bringedal til USA for å forske på temaet prioritering og rettferdig fordeling i helsetjenesten. 7. Ny Harkness Fellow Atle Fretheim ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble i februar tildelt Harkness Fellowship. 8. Tar pasientenes side 14 - Norske leger tar heller pasientenes parti ennn å forholde seg til retningslinjer fra myndighetene. Løsningen kan være å begrense friheten, tror norsk forsker. 9. Travle leger skriver ut mer medisiner 16 - Fastleger som har ansvar for mange pasienter, skriver oftere ut resepter enn sine kolleger med færre pasienter på listen. Og de mannlige legene er verst.

23 10. Tror på pasienthjelp via internett 18 - En elektronisk spørsmål- og svartjeneste kan føre til en mer effektiv helsetjeneste, pasienter som blir raskere friske og samfunnsøkonomisk gevinster, tror forskere. 11. Mer politiske pasientorganisasjoner Å påvirke politiske beslutninger har blitt en av de viktigste oppgavene til norske pasientorganisasjoner. Og organisasjonene opplever at de får gehør. 12. Kommunikasjonssvikt truer pasientene 22 - Mangelfull informasjon mellom sykehus og kommunehelsetjenesten kan føre til at pasienter ikke får den hjelpen de trenger, ifølge forsker. 13. Sliter med dårlig samvittighet 24 - Mange leger og sykepleiere opplever en konstant spenning mellom omsorgshensyn til den enkelte pasient og krav om budsjettbalanse og høy pasientgjennomstrømming. 14. Diskuterte sentrenes styrker og svakheter 26 - Sårbarhet knyttet til få økonomiske og personalmessige ressurser var blant temaene som ble diskutert da de fem sentrene for omsorgsforskning gjorde opp foreløpig status. 15. Nyttig rapport fra nettverksmøtene 28 - Hvor står vi og hvor går vi? Det er essensen i forskningsledernes rapport om norsk helse- og omsorgstjenesteforskning som nå offentliggjøres.

24 1 Side 2 for Generelt

25 2 Side 3 for Generelt

26 3 Side 2 for Generelt

27 4 Side 3 for Generelt

28 5 Side 2 for Generelt

29 6 Side 3 for Generelt

30 7 Side 2 for Generelt

31 8 Side 3 for Generelt

32 9 Side 2 for Generelt

33 10 Side 3 for Generelt

34 11 Side 2 for Generelt

35 12 Side 3 for Generelt

36 13 Side 2 for Generelt

37 14 Side 2 for Generelt

38 15 Side 3 for Generelt

39 16 Side 2 for Generelt

40 17 Side 3 for Generelt

41 18 Side 2 for Generelt

42 19 Side 3 for Generelt

43 20 Side 2 for Generelt

44 21 Side 3 for Generelt

45 22 Side 2 for Generelt

46 23 Side 3 for Generelt

47 24 Side 2 for Generelt

48 25 Side 3 for Generelt

49 26 Side 2 for Generelt

50 27 Side 3 for Generelt

51 28 Side 2 for Generelt

52 Rapport fra nettverksmøter om norsk forskning på helse- og omsorgstjenester 2008/2009 Lars Erik Kjekshus og Olaug S. Lian Forskningsledere, Norges forskningsråds Program for helse- og omsorgstjenester 30. november 2009

53 Forord Dette er et diskusjonsnotat om norsk helsetjeneste- og omsorgstjenesteforskning med vekt på nåtid og fremtid. Notatet har tre hoveddeler. Den ene inneholder en kartlegging av pågående og planlagt forskningsaktivitet i ulike miljøer. Den andre inneholder referater fra nettverksmøter i fire regioner i løpet av 2008 og Den tredje inneholder en diskusjon av forskningsfeltet utfordringer slik vi som forskningsledere ser det. I tillegg til disse tre delene har vi innledningsvis en kort begrepsdrøfting og en kort presentasjon av det vi ser som viktige føringer for vårt arbeid, samt at vi introduserer noen sentrale tema i notatet. Notatet presenterer forskningsledernes tolkninger og forståelser. Forskningsrådets offisielle syn framkommer gjennom andre dokumenter, blant annet programplaner og årsrapporter. Et arbeid som dette vil alltid ha mange forbedringsmuligheter. Utfordringene er mange. Den største er kanskje bredden, variasjonen og avgrensningsproblemene i dette store og noe uklare forskningsfeltet, som forstås og defineres ulikt fra miljø til miljø. Den hurtige endringstakten gjør det også vanskelig å arbeide med et dokument over så lang tid, da mye blir gammelt nytt etter hvert som dokumentet tar form. Presentasjon av ulike fagmiljøer i Norge har vært særlig vanskelig. Vi diskuterte om det var mulig å lage en mal for alle miljøene slik at de ble presentert på en ensartet måte. Dette har vært vanskelig primært på grunn av ulikhetene miljøene imellom. Enkelte miljøer er store med flere titalls relevante prosjekter som kunne vært presentert. Her var det mest passende å presentere temaene som det blir forsket på, og ikke omtale konkrete prosjekter i særlig grad. Andre miljøer er små med kun to - tre relevante prosjekter, da er det nærliggende å omtale disse kort selv om de er små sammenlignet med store prosjekter i de store miljøene. Dette er forklaringen på at malen for presentasjonen varierer fra miljø til miljø. I tillegg er enkelte miljøer tynt beskrevet fordi det har vært vanskelig å oppdrive god informasjon. Vi har vært spesielt opptatt av å få gode presentasjoner av miljøene som deltok på nettverksmøtene. Vi håper at dokumentet tross sine åpenbare mangler kan være til nytte for programstyrets videre arbeid med det viktige forskningsfeltet som helse- og omsorgstjenesten er. Tromsø og Oslo, 30. november

54 SAMMENDRAG Høsten 2008 og våren 2009 gjennomførte forskningslederne i Norges forskningsråds Program for helse- og omsorgstjenester en rundreise for å utveksle informasjon med forskere innenfor feltet helse- og omsorgstjenesteforskning. Vi arrangerte i alt fire slike nettverksmøter. Hensikten med møtene var å få større forståelse av hvor forskerne mener de største kunnskapsbehovene ligger, og hvordan de oppfatter forskningsfeltets utvikling med hensyn til muligheter og utfordringer. Denne rapporten gir et referat fra denne møterunden. I tillegg presenterer vi kort de ulike miljøene. Avslutningsvis sammenfatter vi det vi oppfatter som sentrale problemstillinger som har utkrystallisert seg i prosessen så langt. Disse deler seg i to hoveddeler: 1) strukturelle rammebetingelser og organisering av helse- og omsorgsforskningen, og 2) hva bør det forskes på? Basert på en gjennomgang av diskusjonene fra nettverksmøtene ser det ut til at følgende spørsmål synes viktige å diskutere: 1) Strukturelle rammebetingelser og organisering av helse- og omsorgsforskningen * Hvordan få til økt forskningssamarbeid på tvers av institusjoner og fagmiljøer? * Hvordan kan arbeidsdelingen mellom ulike finansieringskilder, spesielt foretakene og Forskningsrådet, klargjøres bedre? Hva bør helseforetakenes økte satsning på forskning bety for Helse- og omsorgsprogrammets prioriteringer? * Bør Helse- og omsorgsprogrammet få en klarere avgrensning og spissing, eller bør det fortsatt satses på brede utlysninger? Bør omsorgsforskningen knyttes til dette eller andre forskningsprogrammer i fremtiden? * Avgrensning av forskning mot evaluering, kvalitetssikring og fagutvikling må debatteres. Hvordan kan vi sikre fri og uavhengig forskning? * Stadig mer av forskningen tildeles på bakgrunn av profesjons- og institusjonstilhørighet og ansettelsesforhold, hva bør vi gjøre for å ivareta de som faller utenfor? 2) Hva bør det forskes på? * Forskningsfeltet kan tjene på klarere grenser mot tilgrensende felt. Tjenestenes innhold m.h.t. kvalitet, tilgjengelighet og fordeling er dette helse- og omsorgstjenesteforskningen i et nøtteskall? Hvor går grensen mellom klinisk forskning og tjenesteforskning? * Bør det være en klarere profil/avgrensing/prioritering og klarere føringer for hva som tematisk skal prioriteres slik at miljøene får klarest mulig signaler om hva som vil gis støtte? * Bør det gis føringer eller oppfordringer i retning metodevalg? Norsk helsetjenesteforskning domineres av kvantitativ forskning hvor kvantitative data analyseres med statistiske metoder. Kvalitative data og metoder, derimot, spiller en minimal rolle (unntaket her er omsorgstjenesteforskningen). Dette gjelder både kvalitative analyser av intervjuer, deltakende observasjon og tekstanalyse. Hvilke kunnskaper går vi da glipp av? * Bør det være en overordnet målsetting å få mer forskning på kvaliteten av de tjenestene som gis? Forskning på kvaliteten på helsetjenesten innebærer alt fra helsegevinst, feilbehandling, pasientforløp og samhandling mellom nivåer, enheter og profesjoner, til kliniske beslutninger. Til nå har det vært mye fokus på effektivitet, er tiden nå inne for å se mer på kvaliteten? * Den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge skal fordele tjenestene ut fra behov bør ikke prioriteringer og fordelingen av tjenestene, og systemets (u)likhetsskapende virkninger, stå sentralt i forskningen? 2

55 Innholdsfortegnelse 1. Begrepsdrøfting s Helse- og omsorgsforskningen i Norge viktige problemstillinger s Kartlegging av norske forskningsinstitusjoner s Universitets- og høyskolesektoren s Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø Universitetet i Bergen Universitetet i Trondheim Handelshøyskolen BI 3.2 De nasjonale sentrene for omsorgsforskning s Senter for omsorgsforskning Østlandet ved Høgskolen i Gjøvik Senter for omsorgsforskning Midt-Norge (Høgskolen i Nord-Trøndelag), Senter for omsorgsforskning Vestlandet (Høgskolen i Bergen) Senter for omsorgsforskning Sør (Univ. i Agder/Høgskolen i Telemark) Senter for omsorgsforskning Nord-Norge (Univ. i Tromsø) 3.3 Instituttsektoren s SINTEF Teknologi og samfunn, Avdeling for helsetjenesteforskning NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Norsk Institutt for By- og regionsforskning (NIBR) Fafo - Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Statistisk sentralbyrå (SSB) International Research Institute of Stavanger (IRIS) 3.4 Helseforetakene s Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Helseøkonomisk vurdering i Helse Øst (HEHØ) Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning (HØKH) 3.5 Forvaltningsorganer s Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) 3.6 Profesjonsbaserte forskningsinstitusjoner s Allmennmedisinske forskningsenheter (AFE) Legeforeningens forskningsinstitutt 4. Nettverksbygging s Diskusjonstema fra nettverksmøtene s Sentrale spørsmål i den videre debatten s Liste og kart over omtalte miljøer s Referanser s. 53 3