Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter"

Transkript

1 Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter Gjennomgang, drøfting og forslag til prioriteringer av forskningen Rapport fra en arbeidsgruppe: Øystein Evensen (leder), Olav Breck, Brit Hjeltnes, Frank Nilsen, Merete Bjørgan Schrøder og Tore Håstein (sekretær)

2 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Grafisk design omslag: Making Waves / AM Foto/ill. omslagsside: Vidar Vassvik Trykk: AS Lettindustri Opplag: 350 Oslo, april 2004 ISBN

3 Innhold Forord... 5 Sammendrag... 6 Bakgrunn og mandat... 8 Bakterieinfeksjoner... 9 Vintersår...9 Piscirickettsiose Proliferativ gjellebetennelse (epiteliocystis) Kaldtvannsvibriose Andre bakteriesykdommer Bakterieinfeksjoner hos marin fisk Samlokalisering Antibiotikaresistens hos bakterier i akvakultur Utfordringer og prioriteringer Virusinfeksjoner Virusinfeksjoner hos laksefisk Virusinfeksjoner hos marine arter Sykdommer med mulig viral etiologi Utfordringer og prioriteringer Soppinfeksjoner hos fisk Utfordringer og prioriteringer Fiskehelserelatert parasittforskning Lakselus Andre parasitter Parasitter hos marin fisk Parasittforskningen i fremtiden Modellorganismer Utfordringer og prioriteringer Alger som problem i oppdrettsnæringen Utfordringer og prioriteringer Maneter som problem i oppdrettsnæringen Utfordringer og prioriteringer Ernæringens betydning for helse innen akvakultur Behovs- og toksikologiske studier Bruk av vegetabilsk protein og olje i fiskefôr Fôrsammensetning og utfôringsregimer Utfordringer og prioriteringer Produksjonssykdommer Utfordringer og prioriteringer Patobiologi og molekylærpatologi Utfordringer og prioriteringer

4 Immunprofylakse...40 Vaksinasjon - laksefisk...40 Vaksinasjon - marin fisk...41 Immunstimulanter...42 Probiotika...42 Utfordringer og prioriteringer...43 Funksjonell genomforskning innen fiskehelseforskningen...44 Genomsekvensering...44 Funksjonell genomforskning...44 Utfordringer og prioriteringer...45 Helse hos skjell...46 Prioriteringer...46 Helse hos krepsdyr...47 Sykdommer hos ferskvannskreps...47 Sykdommer hos reker...47 Sykdommer hos hummer...47 Utfordringer og prioriteringer...48 Epidemiologi...49 Utfordringer og prioriteringer...50 Harmonisering til EUs lovverk...51 Velferd hos fisk...52 Utfordringer og prioriteringer...53 Fisk som forsøksdyr...53 Potensielle zoonotiske smittestoff fra norske oppdrettsarter...54 Kontaminering under prosessering...54 "Ekte" zoonoser...54 Utfordringer...55 Matvaretrygghet akvatiske produkter...56 Utfordringer...56 Eksterne bidragsytere

5 Forord Kunnskap om fiskehelse og fiskesykdommer er en viktig del av moderne havbruk. Forskningen på dette området har til nå ledet fram til effektive fiskevaksiner mot en rekke sykdommer, og gjennom vaksineprogrammer har dette ført til at tapsfaktorene fra sykdommer er redusert til et minimum. Forskningen har også bidratt til å bedre kunnskapsnivået om sykdommer generelt og til gode hygienerutiner i anleggene. Bak den positive utviklingen ligger det også et betydelig arbeid med å formidle forskningsresultatene til næring og forvaltning som på en konstruktiv måte har greid å utnytte kunnskapen i praksis. Utvikling av havbruk i retning av intensive driftsformer, endringer i næringen, nye arter i oppdrett, nye molekylærbiologiske metoder og økt fokus på mattrygghet gir nye utfordringer for helseforskningen. Som et ledd i arbeidet med å legge til rette for videre forskning innen helse og sykdom, nedsatte Norges forskningsråd i februar 2003 en arbeidsgruppe for å gi innspill til dette arbeidet. Gruppen fikk i oppdrag å lage en utredning som belyser denne forskningen, og som kan danne grunnlag for prioritering av viktige oppgaver i framtiden. Resultatet av gruppens arbeid er presentert i denne rapporten. Gruppen takkes for utført arbeid! Oslo, april 2004 Norges forskningsråd 5

6 Sammendrag Denne rapporten gir en kortfattet oppsummering av forskningsaktiviteten innenfor området fiskehelse knyttet til norsk akvakultur; peker på utfordringer og muligheter som ligger foran oss både innenfor fagområdet fiskehelse for tradisjonelt oppdrett av laksefisk og nye marine arter, inkludert invertebrater (skjell/kreps/hummer osv). Aspekter knyttet til zoonoser med utgangspunkt i marine produkter er også berørt i rapporten. De deskriptive deler av rapporten fører for hvert avsnitt fram til en oppsummering av de utfordringer som anses mest aktuelle innenfor det aktuelle fagområdet og avsluttes med en opplisting av foreslåtte prioriteringer. Vurderingene som er lagt inn, gjelder innenfor et 5 års perspektiv. De områder som arbeidsgruppen finner bør gis prioritet innenfor fiskehelseforskningen er: Bakterielle infeksjoner som forårsaker sykdom og sårsjukdommer med vekt på infeksjoner med Moritella viscosa og proliferativ gjellebetennelse hos laks (epiteliocystis). For M. viscosa bør det fokuseres på forhold knyttet til patobiologiske mekanismer og beskyttende immunresponser, mens det for epiteliocystis infeksjoner er behov for grunnleggende kunnskap om dyrkning av agens, bedre metoder for påvisning av infeksjon og sykdomsutvikling. Bruken av epidemiologiske verktøy i påvisningen av sammenhenger eller risikofaktorer knyttet til multifaktorielt baserte lidelser samt etableringen av verktøy som kan gi muligheter for å kombinere epidemiologi med molekylærbiologiske metoder (molekylær epidemiologi). Ernæringens betydning for fiskens helse med vekt på nye/alternative protein- og lipidkilder i fôret samt ernæringens betydning for utvikling av produksjonslidelser (katarakt, skjellettdeformiteter, osv). Immunologi med vekt på studier av medfødte og adaptive immunresponser. Generelt har forskningsinnsatsen vært vektet mot de medfødte responser og det er viktig at norske forskningsmiljøer nå prioriterer studier av basale mekanismer knyttet til de adaptive immunresponser. I listen er det også skissert hvilke agens en anser bør være gjenstand for denne type studier. Parasittinfeksjoner hos alle fiskearter med vekt på studier av basale biologiske prosesser i lakselus, samt vertsresponser og beskyttende immunresponser ved lakselusinfeksjon. Virusinfeksjoner med vekt på IPN, ILA og PD virus og de problemstillinger som anses særlig viktige er virusets virulensegenskaper og interaksjoner med vertsorganismen (patobiologiske mekanismer) samt forhold knyttet til basale mekanismer omkring beskyttende immunresponser (naturlige infeksjoner og vaksinasjon). Velferd i fiskehelsesammenheng bør fokuseres på driftsmessige forhold som gir økt mottagelighet for sykdom/infeksjon og feilutvikling. Sikre helse og velferd hos marin fisk med vekt på å begrense forekomsten av infeksiøse lidelser, samt avklare forhold vedrørende produksjonssykdommer hos marin fisk, herunder ryggradsdeformiteter hos torsk. Forskningsmiljøene i Norge innenfor fiskehelse bør stimuleres til å etablere og videreutvikle gode verktøykasser. Dette gjelder teknologiske forhold som 6

7 anvendelsen av funksjonell genomforskning og en bedre og bredere anvendelse av molekylærbiologiske metoder. Det er svært viktig at fiskehelseforskningen tar til anvendelse den nye kunnskap som er og vil bli ervervet gjennom laksegenomprosjektet samt tilsvarende kunnskap fra andre fiskearter som zebrafisk, fugu og medaka. Likeledes bør forskningsmiljøene stimuleres til etableringen av gode modellsystemer/modellorganismer, for eksempel in vitro klekking av lakselus, anvendelse av zebrafisk som modell for fiskehelseforskningen på bred basis, in vitro vevskulturer og revers genetikk metoder for tillaging av virus. Forskningskapasitet innenfor miljøene som i dag er involvert i helseforskningen innenfor norsk akvakultur blir et stikkord i årene framover. Det er mange utfordringer, kanskje noe i overkant i forhold til den forskningskapasitet som Norge besitter på dette området. Det ligger derfor en betydelig utfordring hos myndighetene og forskningsmiljøene i å fokusere forskningen inn mot de sentrale og viktige problemstillingene. Ved siden av at forskningen skal prioriteres, skal den også spisses for å sikre en god kvalitet på internasjonalt nivå. For å oppnå dette er det viktig at ressurser og kompetanse utnyttes optimalt. Her har både institusjonene og Forskningsrådet et ansvar for å sikre en god koordinering av forskningsaktiviteten mellom de ulike institusjonene. 7

8 Bakgrunn og mandat Arbeidsgruppen ble nedsatt av Norges forskningsråd i 2003 med oppgave å gi en beskrivelse av status for forskning og utvikling innen helse og sykdom hos aktuelle norske oppdrettsarter. Gruppen ble også bedt om å peke på framtidige utfordringer og skissere hvilke av de berørte problemstillinger en anbefaler prioritert. Gruppen har arbeidet i 2003 og 2004 og arbeidsformen har vært delt mellom heldagsmøter, telefonmøter og individuelt arbeid hvor de enkelte medlemmer har vært tildelt ansvar for ulike fagområder som er berørt i rapporten. Gruppens mandat har vært som følger: Arbeidet skal omfatte sykdommer forårsaket av bakterier, virus, parasitter og sopp samt produksjons- og ernæringsbetingede lidelser knyttet til aktuelle oppdrettsarter i Norge. Det skal gis en beskrivelse av status for FOU innen helse og sykdom i dag. Hva er FOU-oppgavene? På hvilke områder/måter har FOU bidratt / bidrar FOU til løsninger på sykdoms- / helseproblemer innen oppdrett. Intensive driftsformer, endringer i næringen, nye arter i oppdrett, nye molekylærbiologiske metode og, økt fokus på mattrygghet, gir utfordringer for FOU innen helse og sykdom. Arbeidet skal gi en vurdering av fremtidige utfordringer og muligheter for FOU innen helse og sykdom, samt gi en kort beskrivelse og prioritering av aktuelle FOU-oppgaver i de nærmeste årene. Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnte Norges forskningsråd følgende personer: Øystein Evensen (leder), Olav Breck, Brit Hjeltnes, Frank Nilsen og Merete Bjørgan Schrøder. Tore Håstein ble oppnevnt som sekretær for utvalget. Oslo Øystein Evensen Leder Olav Breck Brit Hjeltnes Frank Nilsen Merete Bjørgan Schrøder 8

9 Bakterieinfeksjoner På 1980/90-tallet var bakteriesykdommer et omfattende problem i norsk oppdrettsnæring. Både kaldtvannsvibriose og furunkulose førte til store økonomiske tap med påfølgende konkurser for mange selskaper, i tillegg til en utstrakt bruk av medisiner (antibiotika). Det ble i disse årene satt inn betydelige ressurser i bekjempelsen av bakterielle sykdommer, og utviklingen av effektive vaksiner, samt andre forebyggende tiltak, har de påfølgende årene ført til at havbruksnæringen har opplevd en markant nedgang i sykdomsutbrudd som skyldes bakterier. Som en følge av utviklingen av effektive vaksiner for laksefisk, har fokuset i norsk fiskehelseforskning de senere årene vært rettet mot andre utfordringer enn bakteriesykdommer, og dette har ført til at den bakteriologiske forskningen totalt sett har blitt mindre prioritert, fra Norges forskningsråd så vel som fra institusjonene. Relativt sett er omfanget av den bakteriologiske forskningen som drives innenfor havbrukssektoren i dag liten og foregår spredt i flere miljøer. Hovedtyngden av bakteriologisk forskning er i dag rettet inn mot marine arter hvor atypisk furunkulose hos flere arter, klassisk vibriose på torsk, karakterisering av tarmbakterier med tanke på utvikling av probiotika og tiltak for å redusere bakteriemengden i larve og tidlig yngelfase har vært hovedtemaene. For laksefisk har arbeidet vært fokusert på vintersår. Vintersår Sårproblemer er hyppig forekommende hos laks og regnbueørret i matfiskanlegg. Selv om sår registreres hele året, er problemene størst om vinteren, og benevnes derfor vintersår. Vintersår sees oftest på laks i sjø, men en har også registrert sykdommen i settefiskanlegg etter innblanding av sjøvann. Dødeligheten er moderat ved utbrudd av vintersår, men tapene kan være relativt omfattende på grunn av nedklassifisering av fisk. Det er klare velferdsmessige aspekter knyttet til sykdommen, og det må forventes en større oppmerksomhet fra konsumentene som følge av dette. Årsaken til vintersår ser ut til å være sammensatt, men bakterien Moritella viscosa (tidligere Vibrio viscosus) er hyppig isolert fra fisk med sår. I tillegg gir eksperimentell smitte av fisk med M. viscosa et tilsvarende sykdomsbilde som vintersår, noe som bidrar til å bekrefte at bakterien er involvert i sårdannelsen. Andre bakterier som Vibrio wodanis og Flexibacter/Flavobacterium spp. isoleres også ofte, men det er ikke fullt ut klarlagt betydningen av disse ved utvikling av vintersår. Faktorer som også kan påvirke etablering av infeksjon og infeksjonsforløp kan være forutgående parasittangrep (Caligus sp./lepeophtheirus salmonis og lignende), samt ernæring. M. viscosa er nylig påvist hos oppdrettstorsk i Hordaland. I tillegg er det vist eksperimentelt at torsk er mottakelig for en stamme av bakterien isolert fra laks. Bedre diagnostiske metoder vil sannsynligvis bidra til en bedre avklaring av de etiologiske forhold ved vintersår. En stor andel av norsk oppdrettslaks vaksineres i dag mot vintersår. Vaksinene som benyttes er multivalente stikkvaksiner der inaktiverte M. viscosa-bakterier er inkludert. Effekten av vaksineringen er imidlertid uviss da vintersår fortsatt er et problem selv i vaksinerte populasjoner, men det er en generell oppfatning at vaksinasjon bidrar til mindre forekomst av sykdom og bidrar til å redusere kvalitetsforringelsen på grunn av sår. 9

10 Piscirickettsiose Piscirickettsiose, som forårsakes av bakterien Piscirickettsia salmonis, er den mest tapsbringende sykdommen ved oppdrett av coholaks i Chile. I perioden ble sykdommen påvist første gang hos atlantisk laks i Norge i 1987, men i de påfølgende år ble bare sporadiske utbrudd registrert. Høsten 2002 hadde en imidlertid utbrudd av piscirickettsiose i 18 anlegg på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Sykdommen ble i alle tilfellene registrert på laksesmolt som hadde vært eksponert for sjøvann, enten etter utsett i sjø eller etter sjøvannstilsetning i settefiskanlegg. En antar at årsaken til at en i 2002 fikk så mange utbrudd var de høye sjøvannstemperaturene som ga bakterien spesielt gunstige forhold. P. salmonis er en obligat intracellulær bakterie som dyrkes i etablerte fiskecellelinjer. Selv om bakterien ser ut til å være serologisk homogen, er det observert at ulike isolater har ulik virulens. Det er store variasjoner mellom ulike lakse-arter mht motstandsdyktighet og atlantisk laks er langt mer motstandsdyktig enn for eksempel coho laks. Det er knyttet spørsmål til hvorvidt lakselus kan opptre som vektor ved smitte slik insekt opptrer som vektor for terrestriske rikettsier. Det vil også være nødvendig å utvikle gode diagnostiske metoder, herunder PCR-metoder for påvisning av latente smittebærere. I tillegg ligger det en stor utfordring i å forstå sykdomsmekanismene bedre, både horisontal og vertikal smitteoverføring. Det samme gjelder for reservoar og smittespredning. I dag benyttes det en cellekulturbasert vaksine i Chile. Vaksinen administreres intraperitonealt og er formulert i en oljeadjuvans. Graden av beskyttelse under feltforhold er imidlertid ikke godt dokumentert. I tillegg arbeides det med utvikling av rekombinante vaksiner basert på mer eller mindre veldefinerte antigener fra P. salmonis. I laboratoriestudier har det vært vist at vaksiner basert på Osp-A antigenet fra bakterien gir god beskyttelse, men igjen gjenstår det å vise at dette fungerer i felt. Det har også vært påvist sterke antistoffresponser etter vaksinasjon med andre antigener fra bakterien, men betydningen for beskyttelse er ikke kjent. Det ligger derfor en stor utfordring i å utvikle effektive vaksiner mot piscirickettsiose og mye av utviklingsarbeidet bør skje i regi av vaksineindustrien. Proliferativ gjellebetennelse (epiteliocystis) Proliferativ gjellebetennelse er en fellesbetegnelse for en gjellelidelse med antatt multifaktoriell årsak. Den forekommer hos atlantisk laks og har gjennom mange år gitt tap i sjøfasen, særlig de første månedene etter sjøsetting. Sykdommen forekommer i anlegg langs hele kysten. Dødeligheten kan over tid bli høy; 30 % eller mer og prevalensen har ligget på rundt 20 % og i 2003 var proliferativ gjellebetennelse en sentral tapsfaktor i enkelte oppdrettsregioner. Fisk med klinisk sykdom beveger gjellelokkene raskt og står ofte i det mest oksygenrike vannet. Histologisk finnes forandringer i gjellene og varierende antall epiteliocyster (inklusjoner med rickettsie- eller klamydielignende bakterier). Epiteliocyster sees i enkelte tilfeller i så høye antall at en må anta at organismene i det minste er en medvirkende årsak til problemene, og i slike tilfeller benyttes diagnosen epiteliocystis. Andre infeksiøse agens som Ichthyobodo necator og trichodinider kan være av betydning. Videre har Atlantic salmon paramyxovirus (ASPV) blitt isolert fra et anlegg med gjellebetennelse og ASPV kan derfor være en medvirkende årsak ved proliferative gjellebetennelser. 10

11 Epiteliocystis forekommer også hos andre oppdrettsarter flere steder i verden, både i fersk- og saltvann. Det har så langt ikke vært mulig å dyrke disse bakteriene in vitro, bl.a. fordi dyrkningen må foregå i cellekulturer. Smitteveiene er ikke kjent, men felterfaringer tilsier at enkelte lokaliteter er mer utsatt enn andre. Fisk med skadede gjeller vil vokse og utnytte fôret dårlig og tapt tilvekst gir kanskje like store tap som den akutte dødeligheten. Det har så langt ikke vært mulig å oppnå noen effekt ved behandling, det være seg ved bruk av formalin eller antibakterielle midler. Immunstimulanter har også vært forsøkt uten positiv effekt av behandlingen. Med begrenset kunnskap om agens er det tilnærmet umulig å sette i gang noen forebyggende tiltak utover generelle hygieniske tiltak. Kaldtvannsvibriose Kaldtvannsvibriose dukket første gang opp ved oppdrett av laks i Nord-Norge på slutten av På 1980-tallet førte kaldtvannsvibriose til store tap og en utstrakt medisinering i lakseoppdrettsnæringen i Norge. En omfattende vaksinering av laks mot sykdommen ved bruk av inaktiverte bakterier har fra slutten av 1980-tallet begrenset utbruddene slik at sykdommen i dag er omtrent fraværende. Kaldtvannsvibriose har i første rekke vært et problem hos atlantisk laks, men er også registrert sporadisk hos torsk i oppdrett. Her har en et eksempel på en sykdom der en med sikkerhet har registrert overføring av sykdom fra en oppdrettsart (laks) til en annen (torsk). Kaldtvannsvibriose opptrer hovedsaklig ved lave temperaturer og forårsakes av den psykrofile bakterien Vibrio salmonicida, som i overveiende grad bare opptrer i én serotype. Isolater med mindre forskjeller i antigensammensetning er imidlertid isolert ved utbrudd av kaldtvannsvibriose hos torsk. Sykdomsutbrudd forårsaket av V. salmonicida er i overveiende grad påvist i Norge selv om sykdom også har vært påvist i andre land der det drives oppdrett av laks (Canada, Færøyene, Skottland, Shetland). Sekvensering av genomet pågår nå gjennom et Forskningsråds-finansiert prosjekt (under FUGE programmet). Sekvenseringen vil åpne for nye muligheter for å studere denne bakterien og dens samspill med verten. Det ligger en utfordring i å utnytte ny kunnskap knyttet til sekvenseringen av bakteriegenomet, ikke minst i funksjonelle/strukturelle studier og her kan V. salmonicida være en modellorganisme for å studere virulensfaktorer, kuldeadapterte enzymer, patogen/vertsinteraksjoner. Mulige utbrudd hos marin fisk, smitte mellom arter og karakterisering av isolater fra ulike utbrudd ligger også som utfordringer innenfor dette feltet. Det er også viktig å følge utviklingen av sykdomsforekomsten i marin fisk, og bidra til utvikling av effektive vaksiner mot disse (se nedenfor - Immunprofylakse). Andre bakteriesykdommer Bakteriell nyresyke (BKD) Bakteriell nyresyke har vært kjent siden 1930-årene og forårsakes av den gram-positive bakterien Renibacterium salmoninarum. Sykdommen har ofte et snikende forløp. 11

12 BKD rammer vill og oppdrettet laksefisk over hele verden, og smitter både vertikalt og horisontalt. Smitte via stamfisk ser ut til å være hovedårsaken til at en i Canada og på Færøyene har hatt omfattende problemer med BKD. I Norge har det vært registrert utbrudd av BKD hos oppdrettslaks siden 1980, og totalt har mer enn 70 anlegg vært båndlagt på grunn av sykdommen. I 2002 og 2003 ble det registrert ett utbrudd i Norge. Furunkulose Furunkulose er en viktig sykdom både på villaks og laks i oppdrett, og på slutten av 1980-tallet/begynnelsen på 1990-tallet var furunkulose en av de største truslene mot norsk lakseoppdrettsnæring. Tapene var betydelige, og forbruket av antibiotika var nesten 40 tonn i 1990, vesentlig på grunn av forsøkene på å begrense furunkuloseutbruddene. Da vaksinene mot furunkulose ble gjort tilgjengelige på begynnelsen av 1990-tallet, sank antall utbrudd på grunn av furunkulose drastisk. I dag er all oppdrettslaks vaksinert mot furunkulose. En registrerer kun sporadiske utbrudd av sykdommen, og da utelukkende på uvaksinert fisk eller fisk som har vært vaksinert med dårlige produkter. For å oppnå tilfredsstillende beskyttelse mot furunkulose, er det nødvendig å benytte injiserbare vaksiner som inneholder oljeadjuvans. Furunkulose forårsakes av den gram-negative bakterien Aeromonas salmonicida subspecies salmonicida. Bakterien er serologisk og genetisk homogen og produserer flere virulensfaktorer som har betydning ved utvikling av sykdom. Lactococcose Infeksjon med Lactococcus garvieae (Enterococcus seriolicida) og Streptococcus iniae forekommer ved høyere vanntemperaturer enn de vi finner i Norge og typisk under stresspåvirkning som håndtering, transport osv. Lactococcose er den viktigste sykdommen i oppdrett av regnbueørret i Italia, og over de senere årene har mange også sett et økende problem i Spania. L. garvieae forårsaker store tap i oppdrett av yellowtail i Japan. Infeksjoner med disse gram-positive bakteriene synes dog ikke å utgjøre noen umiddelbar trussel i forhold til oppdrett av laksefisk i Norge, og en kan heller ikke se at de skal være noen trussel for de marine kaldtvannsarter som vi har hos oss. Mycobacterium infeksjoner All fisk, både i ferskvann og i det marine miljø er mottagelig for infeksjon med Mycobacterium marinum. Enkelte arter er dog mer mottagelig enn andre, og mest relevant i akvakultur under norske forhold er infeksjoner hos torsk, mens laksefiskene hører til de mindre mottagelige artene. Infeksjoner med M. marinum forekommer også hos menneske og smittes som regel fra fisk til menneske og ikke mellom mennesker (ekte zoonose, se nedenforpotensielle zoonotiske smittestoff fra norske ), men insidensen er meget lav. Infeksjoner hos fisk forårsaker systemisk tuberkulose karakterisert ved granulomer i indre organer. I tillegg ser en avmagring, utstående øyne og/eller andre symptomer som er klassiske ved kroniske infeksjoner. Nocardiose Nocardiose forårsakes av en aerob gram-positiv stavbakterie og bakterien finnes normalt i jord og på planter. Bakterien er nært beslektet med tuberkelbakterier. Vanlig 12

13 forekommende arter er Nocardia asteroides og N. seriolae og disse har blitt rapportert fra flere arter av fisk, herunder regnbueørret og atlantisk laks. Infeksjon med Nocardia sp. har mange fellestrekk med mykobakteriose hos fisk med dannelse av granulomer i indre organer. Det er praktisk sett ingen behandlingsalternativer hos fisk, verken for infeksjon med M. marinum eller infeksjon med Nocardia sp. Bakterieinfeksjoner hos marin fisk Det har fra myndighetenes side vært vist stor vilje til å satse på utvikling av torskeoppdrett i Norge. Et lønnsomt oppdrett av torsk krever imidlertid innsats for å fjerne noen flaskehalser, deriblant å sikre velferd og helse gjennom hele produksjonsfasen. Marin fisk lever hele sin livssyklus i sjøvann, og er følgelig eksponert for marine patogener i alle livsstadier. Utviklingsgraden ved klekking varierer svært mye mellom de ulike fiskeartene. Mens steinbiten klekkes som yngel, gjennomgår torsk og kveite et langt larvestadium fram til de er fullt ut metamorfosert. Dette gjenspeiles også i modningen av immunsystemet hos disse artene; fra klekking tar det mange uker fram til de immunologiske organene er modne og produksjon av f. eks. immunglobuliner kan påvises. Vaksinestudier viser i tillegg at selv om fisken har modne immunologiske organer, er ikke dette tilstrekkelig for å oppnå en tilfredsstillende beskyttelse. Vaksinering av fiskelarver er derfor lite aktuelt, og beskyttelse mot patogener i de tidlige livsstadiene må derfor sikres på andre måter. Ved oppdrett av torsk har en i dag en mye bedre kontroll over overlevelsen i de tidlige stadiene enn for bare et par år siden, men uforklarlig dødelighet er fortsatt et betydelig problem. I larvestadiene ser en for eksempel ofte tarminfeksjoner som en årsak til betydelige tap. For å sikre en stabil produksjon av marin yngel, må det skaffes mer kunnskap om hvordan oppdrettsmiljøet kan bedres og yngelens immunforsvar styrkes for å øke overlevelsen i denne fasen. Klassisk vibriose Klassisk vibriose er en av de alvorligste bakteriesykdommene ved sjøvannsoppdrett av fisk. Sykdommen er registrert hos svært mange fiskearter, og i dag forårsaker utbrudd av klassisk vibriose store tap ved oppdrett av torsk i Norge. Klassisk vibriose forårsakes av bakterien Listonella anguillarum (Vibrio anguillarum) som utgjør en svært heterogen bakteriegruppe, både serologisk og biokjemisk. De ulike serotypene synes å ha en viss vertsspesifisitet, og hos laksefisk er det i all overveiende grad serotypene O1 og O2a som forårsaker sykdom. Oppdrettslaks vaksineres i dag mot disse serotypene, noe som sterkt har bidratt til at klassisk vibriose i dag bare unntaksvis registreres på laks. Ved oppdrett av torsk er klassisk vibriose et problem fra før yngelen er tørrfôrtilvendt og fram til slakting, og på grunn av dette er det utviklet vaksiner for torsk som nylig er blitt tilgjengelig på markedet. Vaksinene inneholder bakteriner av L. anguillarum serotype O1, O2a og O2b og er anbefalt brukt på 1 g torsk (dypp), med revaksinering ved 5 g (dypp). Det oppleves likevel at vaksinen ikke beskytter fullstendig, og utbrudd av klassisk vibriose hos vaksinert torsk registreres fortsatt. 13

14 Atypisk furunkulose Bakteriesykdommen atypisk furunkulose er rapportert å kunne gi sykdom på svært mange fiskearter. Den er et økende problem hos laks i Chile og var lenge den alvorligste laksesykdommen på Island, før effektive vaksiner ble tatt i bruk. Atypisk furunkulose forårsaker dødelighet på kveite, leppefisk, steinbit og piggvar i Norge, i tillegg til at bakterien nylig er isolert fra oppdrettstorsk (yngel) i Norge (2003). Atypisk furunkulose forårsakes av atypiske A. salmonicida som utgjør en biokjemisk og genetisk svært heterogen bakteriegruppe. Noen stammer rapporteres å være vertsspesifikke og bare gi sykdom i én art, mens andre gir sykdom i flere arter. Bærertilstander utgjør en utfordring både i forhold til diagnostikk og sykdomsbekjempelse av atypisk furunkulose. Ved innfanging av vill steinbit som skal benyttes som stamfisk, har en flere ganger erfart at en får utbrudd av atypisk furunkulose like etter innfanging. Fisken kan da ha vært bærer av bakterien og sykdomsutbruddet stressindusert. Det er usikkert om kommersielle laksevaksiner mot typisk furunkulose eller eksperimentelle vaksiner mot atypisk furunkulose for én art vil beskytte mot alle varianter av bakterien som finnes i miljøet. Dette gjenspeiles blant annet i at kveite som vaksineres med kommersielle laksevaksiner mot klassisk furunkulose ikke er beskyttet mot atypisk furunkulose. Hudinfeksjoner/sårproblemer Infeksjoner med Flexibacter sp. er velkjent i forbindelse med oppdrett av sea bass og sea bream i Middelhavsområdet. Infeksjonen synes å forekomme tidlig i produksjonsprossessen og problemer forårsaket av Flexibacter sp synes også å forekomme ved oppdrett av marin fisk i Norge. Hvorvidt dette er de samme stammer som hos fisk i Middelhavet, er ikke endelig avklart. Moritella viscosa, bakterien som forårsaker vintersår hos laks, er påvist hos oppdrettstorsk i Hordaland. I tillegg er det vist eksperimentelt at torsk er mottakelig for en stamme av bakterien isolert fra laks. Det er usikkert hvilken betydning dette har i forhold til mulige utbrudd av vintersår hos marin fisk i oppdrett. Samlokalisering Marine arter i oppdrett vil foreløpig bare være vaksinert mot klassisk vibriose. Torsk kan likevel være en mulig smittekilde av klassisk vibriose for laks, siden klassisk vibriose hos torsk i overveiende grad forårsakes av L. anguillarum serotype O2b, mens laksen i dag kun er vaksinert mot L. anguillarum serotype O1 og O2a. I tillegg blir ikke villfanget torsk vaksinert. Det er derfor usikkert hvilke konsekvenser et sykdomsutbrudd på denne fisken kan ha på annen oppdrettsfisk som står i nærheten. Videre kan atypisk furunkulose være en trussel for oppdrettslaksen siden en ikke vet om furunkulosevaksinen som benyttes på laks også vil beskytte mot alle varianter av atypisk A. salmonicida. 14

15 Antibiotikaresistens hos bakterier i akvakultur I perioden fra slutten av 1970-tallet til et stykke ut på 1990-tallet hadde antibiotika en avgjørende betydning for sykdomskontroll innen fiskeoppdrett i Norge. De første diagnostiske resultatene som viste utvikling av resistens mot antibiotika hos kaldtvannsvibriosebakterien (V. salmonicida) kom i løpet av de første årene av 80-tallet. Fra da av og i vel 10 år framover ble det arbeidet med de molekylære mekanismene for antibiotika-resistens i V. salmonicida. Det er påvist identiske gener og likheter i overføringsmekanismene hos V. salmonicida og i marine sedimentbakterier. Slik kunnskap kan gi viktig innsikt i hvordan bakterier i vann og spesielt sjøvann kan utveksle genetisk informasjon. Fra 1989 ble det registrert resistens hos A. salmonicida i norske oppdrettsanlegg koblet mot fire forskjellige R-plasmider. I tillegg var den langt mer utbredte resistens mot kinoloner knyttet til punktmutasjoner av kromosomale gener i DNA-metabolismen. Funnene pekte også i retning av at utviklingen av resistens hos A. salmonicida har et likt preg over hele kloden. Forskning Gode diagnostiske metoder kombinert med forskning innenfor dette feltet har vært med på å gi oppdrettsnæringen, forvaltningen og serviceapparatet innen fiskehelse en riktig tilnærming til bruk av antibiotika i akvakultur. Praksis i andre land har også blitt påvirket av resultatene fordi mange anser Norge for å være et foregangsland innen forskning i sykdom og helse innen akvakultur. Resultatene fra feltet har bidratt til å se utvikling av antibiotikaresistens også innen humanmedisinen i et mye større perspektiv enn tidligere og den har i stor grad vært med på vise at resistensutvikling i bakterier styres av hendelser i tilsynelatende fjerne økologiske nisjer. Utfordringer og prioriteringer Hovedutfordringen i dag er å beholde og videreutvikle kompetansen knyttet til den bakteriologiske forskningen innen havbrukssektoren. Dette er ikke minst viktig av beredskapsmessige grunner. Prioriteringene bør være: Vintersår For laks er vintersår i dag den mest tapsbringende sykdommen assosiert med bakterieinfeksjoner. Selv om dødeligheten nødvendigvis ikke er dramatisk, er det store tap knyttet til nedklassifisering av fisk. - Årsakene til vintersår er ikke fullstendig klarlagt selv om sykdommen er assosiert med bakterier (M. viscosa), og betydningen av andre faktorer/patogener ved utvikling av sår bør derfor utredes. Videre bør patogenene som er involvert karakteriseres nærmere (taksonomisk og genetisk), samt at ulike isolaters virulens bør kartlegges. - Vaksinert fisk ser ikke ut til å være fullstendig beskyttet mot vintersår og årsakene til dette bør utredes nærmere. - En antar at antall tilfeller av vintersår i dag er underrapportert, og at bedre diagnostiske metoder vil kunne avdekke flere utbrudd av sykdommen. 15

16 Marine arter For marine arter vil bakterielle infeksjoner i larve og yngelfase være en viktig utfordring. - Utbrudd av klassisk vibriose registreres fortsatt hos marin fisk, også hos vaksinert fisk. Årsakene til disse utbruddene bør avklares, og særlig bør det utredes om det er mulig å øke beskyttelsen i de tidligste livsstadiene. - Årsaker til sårproblemer hos marin fisk bør studeres, i tillegg til at mulighetene for overføring av hudinfeksjoner (som vintersår) mellom ulike oppdrettsarter bør avklares. - Tarminfeksjoner forårsaker en betydelig dødelighet ved oppdrett av marine larver og i noen tilfeller kan en tilnærmet renkultur av Vibrio-bakterier isoleres fra tarmen. Betydningen av disse bakteriene bør undersøkes nærmere. Atypisk furunkulose - Atypisk A. salmonicida er en svært heterogen bakteriegruppe, og det ligger en utfordring i å klassifisere og gruppere de ulike isolatene. Genomet klones og sekvenseres nå i Canada. Det er også kjent at A-proteinsekvensen varierer genetisk, hvilket kan gjøre bakterien til en god kandidat for klassifiseringsstudier og epidemiologiske studier. Videre utgjør bærertilstander med atypisk A. salmonicida en utfordring både i forhold til diagnostikk og sykdomsbekjempelse av atypisk furunkulose, og her er PCR-metoder relevante. Proliferativ gjellebetennelse For proliferativ gjellebetennelse bør forskningsinnsatsen rettes inn mot å nærmere avklare årsaken(e) til sykdommen/sydomskomplekset. Forskningsinnsatsen bør innrettes mot å etablere metoder for å dyrke epiteliocystis-agenset in vitro samt foreta karakterisering og utvikling av metoder for påvisning av lave antall bakterier i vev. Mer kunnskap om nevnte mikroorganismer bør også gi muligheter for vaksineutvikling. Piscirickettsiose I de senere årene har det vært registrert en klar økning av piscirickettsiose i Norge. Det er derfor nødvendig å sikre kunnskap omkring forekomst og opptreden av piscirickettsiose i forkant av at dette kan tilta som sykdomsproblem i næringen. Antibiotikaresistens God kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens hos fiskepatogene bakterier er viktig, for å sikre adekvate terapeutiske retningslinjer, samt at humanmedisinske aspekter også har betydning knyttet til overføring av resistens til humanpatogene bakterier. Dette blir ikke mindre viktig med introduksjon av nye fiskearter i norsk oppdrett. 16

17 Virusinfeksjoner Virusinfeksjonene utgjør i dag samlet sett de største sykdomsproblemene både innenfor oppdrett av laksefisk og marin fisk. I tillegg kommer lidelser av mulig viral etiologi som hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og CMS (kardiomyopatisyndrom) hos laksefisk. Virusinfeksjoner hos laksefisk Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) Virusforskningen i Norge har vært utført ved flere institusjoner og har i første rekke vært fokusert på etableringen av gode diagnostiske verktøy, som for IPN hvor utviklingen og etableringen av immunhistokjemiske metoder for påvisning av virus i vevspreparater tidlig på 90-tallet forbedret og forenklet de diagnostiske prosedyrene. Utviklingen av en hurtigtest for påvisning av IPN virus under feltforhold ga også aktører innenfor fiskehelsearbeidet et verdifullt bidrag for en rask påvisning av infeksjonen under feltforhold. I dag har en ikke fullgode metoder for screening av stamfisk (eller andre populasjoner) for bærerstatus (persistent infeksjon). Det er derfor et behov for videreutvikling av diagnostiske metoder for påvisning av IPN, og en ser gode muligheter for molekylærbaserte screening metoder for testing av stamfisk. Nyere forskningsresultater viser at variasjoner i virulens mellom stammer av IPN virus i betydelig grad kan være bestemmende for klinisk manifestasjon av sykdom. Det ligger derfor en utfordring i å etablere metoder som kan skille mellom høy- og lavvirulente stammer av virus samt at dette også kan være et verktøy i epidemiologisk sammenheng (molekylær epidemiologi). På denne bakgrunn er det også et forskningsbehov knyttet til å framskaffe mer kunnskap om egenskaper hos virus og ikke minst i forhold til virusets interaksjoner med verten, herunder utvikling av persistent infeksjon, medfødte og adaptive immunresponser og utvikling av effektive vaksiner (se for øvrig avsnittet om patobiologi og Vaksinasjon - laksefisk). I tillegg til dette er det ubesvarte spørsmål knyttet til vertikal overføring av smitte, reservoar for opptreden av sykdom i sjøfasen, betydningen av ulike fôrkomponenter for mottagelighet eller opptreden av sykdom. Infeksiøs lakseanemi (ILA) Etableringen av en cellelinje for dyrkning av ILA virus var et meget verdifullt bidrag i utviklingen av sikre diagnostiske metoder, samt at det ga en meget viktig bidrag til mer grunnleggende forskning omkring virusets egenskaper. I videreføringen av dette arbeidet har det vært arbeidet med etableringen av diagnostiske tester for påvisning av ILA virus in situ (i vevspreparater) samt klassisk serologi for å stadfeste eller avkrefte tidligere eller pågående infeksjoner. Det har også vært arbeidet med grunnleggende problemstillinger knyttet til sammenhengen mellom de ulike segmenter i virusgenomet og hvilke strukturelle og ikke-strukturelle proteiner disse koder for. Dette har stor betydning for utvikling av vaksiner samt at det er viktig i diagnostisk sammenheng. I tillegg har mye av arbeidet vært knyttet til studier av funksjonelle egenskaper hos to av de strukturelle proteinene, som fra andre influensavirus er kjent som hemagglutinin og neuraminidase. I forlengelsen av dette arbeidet har en også karakterisert variasjoner i områder av genet som koder for hemagglutinin og vist at dette kan benyttes i (molekylær) epidemiologisk sammenheng. 17

18 Hvorvidt denne variasjonen kan knyttes til virulens hos ulike stammer av virus, er ikke kjent. Andre deler av forskningsaktiviteten har vært fokusert på reservoar for virus i det marine miljø og ikke minst friske smittebærere. Ville populasjoner av sjøørret langs Norskekysten kan være et viktig reservoar og mulig vektor i overføring av ILA viruset til oppdrettslaks. Frem til i dag har det vært vanskelig å påvise asymptomatiske bærere av ILA viruset, men dette kan nå foretas ved hjelp av RT-PCR. Salmon pancreas disease (SPD) Pankreassykdom (Pancreas disease, PD) forårsakes av viruset Salmon pancreas disease virus (SPDV), det første isolerte fiskepatogene alphavirus. Det angriper Atlantisk laks i sjøvann og spesielt for Norge er at også regnbueørret blir syk. Basert på dagens diagnosekriterier er PD påvist i Norge siden slutten av 1980-tallet (Hordaland), men det foreligger ikke sikker oversikt over antall tilfeller eller geografisk spredning av PD i 1980-årene. Lidelsen er primært diagnostisert på Vestlandet og i de senere årene har en sett en tendens til øket antall utbrudd. I områder i Hordaland og Sogn og Fjordane ser sykdommen ut til å være endemisk forekommende. Epidemiologisk kartlegging av agensutbredelse vha PCR har avdekket at nærmere 30 % av 1-årig smolt i Hordaland er smittet med SPD virus 6 måneder etter utsetting. Det reelle tallet av fisk som smittes gjennom sjøfasen antas å ligge betydelig høyere og PD er trolig underdiagnostisert, underrapportert og undervurdert som tapsfaktor for lakseoppdrett i enkelte regioner på Vestlandet. Høsten 2003 ble det verifisert 2 PD-utbrudd i Finnmark og ett i Troms. Dette representerer de to første påvisninger utenfor PDs kjerneområder. De økonomiske tapene i samband med PD kan være betydelige, i mange tilfeller på et nivå som tilsvarer de tap som er registrert i samband med en sykdom som ILA. Tapene skyldes økt dødelighet, redusert tilvekst, økt fôrfaktor (dårligere utnyttelse av fôrkvoten), kvalitetsproblemer og svekket tillit i markedet. I noen tilfeller er store økonomiske tap knyttet til mangel på kurant størrelse i markedet. PD er klassifisert som en C-sykdom i Norge. Det er pr i dag ett vaksineprodukt tilgjengelig, men det er for tidlig å si hvilken beskyttelse dette vil gi under feltforhold. Det er behov for en styrket diagnostikk og kartlegging av PD og PD-virus, samt øket forskningsinnsats innenfor områder som epidemiologi og vaksineutvikling. Det vil være uheldig dersom PD sprer seg og befester seg i andre oppdrettsområder langs kysten. Virusinfeksjoner hos marine arter Viral nervøs nekrose (Nodavirusinfeksjon, VNN) For virus som gir sykdom hos marine arter har det vært fokus på nodavirusinfeksjoner og da særlig på karakterisering og etablering av gode diagnostiske verktøy for påvisning av virus hos stamfisk (herunder PCR metoder). Mye av denne forskningen har støttet seg på internasjonal forskning og da særlig i Japan som har vært ryggraden i denne forskningen. Nodavirusinfeksjoner i Norge har i særlig grad vært et problem i oppdrett av kveite, men nodavirus har vist seg og ha et stort vertsspekter og vil sannsynligvis være en potensiell trussel for en rekke nye oppdrettsarter. 18

19 Mer forsking på sykdomsutvikling (patogenese) og samspill mellom de ulike sykdommene og/eller infeksiøse agens, kan komme til å legge grunnlag for mer effektiv bekjempelse i framtida fordi bedre kjennskap til sykdommene vil gi bedre grunnlag for gjenkjennelse, også når de opptrer på en atypisk måte, i et stadium der ikke alle karakteristiske trekk er til stede eller i kombinasjon. Det er all grunn til å tro at det vil avdekkes nye lidelser som er forårsaket av virus. Dette gjelder både tradisjonelle oppdrettsarter som laks og ørret så vel som nye marine arter. Et sterkt fokus på virusforskning vil derfor være et helt nødvendig beredskap for å kunne håndtere fremtidige virusproblemer. Nyttige, men tidkrevende hjelpemidler vil være utvikling av nye cellekulturer for å øke mulighetene til å dyrke ukjente virus. Marine viral hemorrhagisk septikemi (VHS infeksjon marin fisk) Viral hemorrhagisk septikemi (VHS) er en viktig virussykdom hos regnbueørret, fortrinnsvis i ferskvann. Det er også påvist utbrudd i sjøvannsfasen. Utbrudd av VHS har også blitt påvist hos piggvar og VHS virus har blitt påvist hos mange marine fiskearter, herunder torsk, hyse, hvitting og sild. Virus har vært påvist hos disse fiskeartene i Nordsjøen, Kattegat og i Østersjøen. De nærmeste påvisninger til norske farvann har vært i Kattegat/Skagerak området. På vestkysten av USA har VHS virus også vært påvist hos tilbakevandrende stillehavslaks. Marine varianter av VHS virus kan potensielt infisere piggvar, kveite og regnbueørret og sannsynligvis også torsk. Det har vært gjennomført flere smitteforsøk hos regnbueørret med marine VHS virus isolater uten at en har oppnådd høy dødelighet. Utfordringene knyttet til VHS virus er først og fremst knyttet til overføring av infeksjon fra ville marine arter til ulike oppdrettsarter av marin fisk, enten gjennom direkte kontakt eller ved fôring med infisert fiskeavskjær. Sykdommer med mulig viral etiologi Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en ny smittsom sykdom hos atlantisk laks i oppdrett. Den ble første gang registrert i 1999 og sykdommen kjennetegnes ved en alvorlig betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur. Dødeligheten har vært varierende, og stress i anlegget i forbindelse med normal drift har tilsynelatende gitt høy dødelighet. Tilstanden er et klart økende problem i Norge, men har ikke vært beskrevet internasjonalt. Smitteforsøk har vist at sykdommen kan overføres fra syk til frisk fisk. Årsaken er ikke kjent, men mye tyder på at det kan dreie seg om et virus. Et forskningsprosjekt der hovedmål med prosjektet er å dokumentere overførbarhet, beskrive sykdomsutviklingen og avdekke mulige årsaksfaktorer startet våren Hemorrhagisk smoltsyndrom (hemorrhagisk diatese) Hemorrhagisk smoltsyndrom ble første gang oppdaget i innsendt diagnostisk materiale midt på 90-tallet. Sykdommen kjennetegnes ved svært uttalte blødninger i de fleste organ, og obduksjonsbildet er påfallende likt det som sees ved alvorlige virusinfeksjoner som VHS og IHN (sykdommer som i dag ikke finnes i Norge). Tilstanden 19

20 ble først kalt hemorrhagisk diatese på grunnlag av de uttalte blødningene. Tilstanden ble siden registrert i Skottland og ble i 1998 beskrevet under navnet Haemorrhagic smolt syndrome av skotske forskere. Som navnet antyder, opptrer sykdommen hos smolt, oftest før sjøutsett, men også i noen grad rett etter sjøsetting. Dødeligheten er vanligvis lav og sykdommen forsvinner etter hvert over tid. Årsaken til sykdommen er ikke kjent. Kardiomyopatisyndrom (CMS) Hjertesprekk eller kardiomyopatisyndrom (CMS) er trolig den spesifikke hjertelidelse hos oppdrettslaks som har vært kjent lengst. Den er beskrevet første gang i 1985 og har over disse årene forårsaket store økonomiske tap for oppdrettsnæringen og en feltundersøkelse antyder at sykdommen kan være årsak til et samlet tap på ca. 40 millioner kroner årlig. Sykdommen er ikke meldepliktig og det finnes i dag ingen behandling eller vaksine mot den. Sykdommens årsak er ikke kjent, men en virusetiologi kan ikke utelukkes. Andre årsaker kan imidlertid heller ikke utelukkes. Sykdommen opptrer i første rekke hos fisk > 2 kg. Tidligere IPN utbrudd i sjø synes å gi økt risiko for opptreden av CMS. CMS har kliniske og makroskopiske likhetstrekk med mange andre lidelser og dette gjør at en sikker CMS-diagnose i dag bare kan stilles ved hjelp av en histomorfologisk undersøkelse. Klinisk erfaring tyder på at CMS er et økende problem i norsk oppdrett. Utfordringer og prioriteringer Utfordringene innenfor virusforskningen er mangesidig og relatert til type av virus. For IPN virus ser en et behov for: økt kunnskap om vert-agens interaksjoner og hvilke faktorer som ligger til grunn for forskjeller i virulens mellom stammer økt kunnskap om faktorer som styrer vertikal overføring og horisontal smitte og betydningen av disse økt kunnskap om interaksjoner mellom laksefisk og marine fiskearter økt kunnskap om miljømessige faktorer som bevirker stress hos fisk og dermed økt mottagelighet for sykdom både i ferskvanns- og sjøvannsfasen økt kunnskap om faktorer som styrer/påvirker mottagelighetsvinduet like etter sjøsetting av smolt bedre diagnostiske metoder for genetisk typing av virusstammer (virulensegenskaper) forbedrede immunprofylaktiske tiltak (se Vaksinasjon av laksefisk) For ILA virus ser en et behov for: økt kunnskap om vert- agens interaksjoner og faktorer som styrer mottagelighet/resistens hos verten kartlegging av høy- og lavvirulente stammer av ILA virus bedre diagnostikk som gir bedre grunnlag for å differensiere mellom høy- og lavvirulente stammer økt kunnskap om forekomst av ILA virus bærere i ville populasjoner av fisk (marine kilde for infeksjon) muligheter for vaksinasjon (se Vaksinasjon av laksefisk) 20

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin Nyere utredninger om fiskehelse Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin Utredningene IPN in salmonids A Review Fokus på IPN hos laksefisk Erfaringer fra IPN i norsk

Detaljer

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner? Vera Lund og Helene Mikkelsen, Fiskeriforskning Susanna Børdal og Merete B. Schrøder, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Kjersti Gravningen, PHARMAQ

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017 Sunniva Wannebo Kui Kunderådgiver PatoGen Analyse Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Stamfisk Settefisk

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;

Detaljer

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen Sykdommer i villfisk, stamfisk og oppdrettsfisk Bakterielle Francisellose, Fransicella piscicida syn.

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Tysfjord kommune Postboks 104 8591 KJØPSVIK postmottak@ tysfjord.kommune.no 11.03.14 Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune Norges Miljøvernforbund krever at all fremtidig

Detaljer

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett & Patogener hos ville laksefisker Are Nylund 2013 Virussykdommer i norsk lakseoppdrett 373 509 473 480-489 Virus i lakseoppdrett ISA Virus ISAV (ISA) SAV (PD) IPNV (IPN)

Detaljer

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen Fagseminar i Ålesund 10.september 2008 v/ Seniorrådgiver Rune T Knutzen Mattilsynet, Regionkontoret for Trøndelag, Møre

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

FORSKNINGSPLAN for programmet HELSE HOS FISK OG SKJELL. Programmets mål:

FORSKNINGSPLAN for programmet HELSE HOS FISK OG SKJELL. Programmets mål: FORSKNINGSPLAN for programmet HELSE HOS FISK OG SKJELL Programmets mål: Programmet skal framskaffe grunnleggende kunnskap om helse hos fisk og skjell, og bidra til å få best mulig helsetilstand hos oppdrettsorganismer,

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2005 I løpet av noen tiår har fiskeoppdrett utviklet seg til å bli en av Norges største eksportnæringer. De viktigste fiskeslagene er laks og regnbueørret. I 2005 ble

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2006 Norsk fiskeoppdrett er i stadig vekst. I 2006 ble det produsert 598 000 tonn laks, 57 000 tonn regnbueørret og 9 500 tonn torsk. Selv om helsesituasjonen for oppdrettsfisk

Detaljer

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015 Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Knut Frode Eide, knut-frode@efb.no Erlend Haugarvoll. erlend@lingalaks.no Anders Jan, anders-jan@efb.no Bergen, 21. oktober 2016. Om smitterisiko fra nytt settefiskanlegg til vill laksefisk Eide Fjordbruk

Detaljer

Fiskehelserapporten 2009

Fiskehelserapporten 2009 Fiskehelserapporten 2009 Det ble i 2009 produsert (slaktetall) 856 000 tonn laks, 81 000 tonn regnbueørret, 19 600 (estimat) tonn torsk, 1800 (estimat) tonn kveite og 1600 (estimat) andre arter (sei, røye,

Detaljer

Forebygging av sykdommer

Forebygging av sykdommer Forebygging av sykdommer Lill-Heidi Johansen, Nofima Fiskehelse 19.08.2013 1 En av fem fisker ble aldri solgt Produktivitetskonferansen: Svinnet på 2009 G, som siste rest slaktes ut av i disse dager, endte

Detaljer

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,

Detaljer

Patogener hos ville laksefisker

Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Patogener hos ville laksefisker Are Nylund, Øystein Staveland, Oddvar Repstad, Endre Blindheim, Stian Nylund, Heidrun Plarre, Patricia Apablaza, Øivind Brevik Fiskesykdomsgruppen,

Detaljer

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN

SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING AV OMSETNINGS- OG SYKDOMSFORSKRIFTEN Mattilsynet har mottatt 4 høringsuttalelser. En sammenstilling av kommentarene blir

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Prosjekt nr 901120: Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus Lill-Heidi Johansen Prosjektgruppe: Duncan Colquhoun, Haakon Hansen,

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011

Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Helsesituasjonen hos laksefisk 2011 Anne Berit Olsen (red) Marta Alarcon Eirik Biering Duncan Colquhoun Ole Bendik Dale Knut Falk Camilla Fritsvold Randi Grøntvedt Haakon Hansen Hege Hellberg Peter Andreas

Detaljer

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg... Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter

Detaljer

VHSV Storfjord 2007-2008

VHSV Storfjord 2007-2008 VHSV Storfjord 2007-2008 Are Nylund Institutt for biologi Universitetet I Bergen 2008 VHS virus utbredelse Group I: European inland waters and northern marine coastal areas Group II: Marine isolates from

Detaljer

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008

Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008 Helsesituasjonen hos oppdrettsfisk 2008 Det ble i 2008 produsert 740.000 tonn laks, 80.000 tonn regnbueørret, 14.000 tonn torsk og 3.500 tonn andre marine arter. Alle produksjonstallene er estimater. Norge

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen En art som stadig gir oss noen overraskelser Blir den syk? Sprer den smitte til andre arter? Konsekvenser - konklusjoner visjoner Robust Invaderende

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis

Detaljer

Fiskehelserapporten 2012

Fiskehelserapporten 2012 Fiskehelserapporten 2012 Fiskehelserapporten 2012 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Anne-Mette Kirkemo, Veterinærinstituttet Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve

Detaljer

Hege Hellberg hege.hellberg@vetinst.no Veterinærinstituttet Bergen

Hege Hellberg hege.hellberg@vetinst.no Veterinærinstituttet Bergen 127 3.4.2 Helsesituasjonen hos marin fisk Det viktigste funnet for 2006 var påvisning av virussykdommen viral nervevevsnekrose (VNN) hos torsk. Denne sykdommen forårsakes av nodavirus, og er tidligere

Detaljer

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest Rensefiskkonferansen Gardermoen 08.02.16 Fiskehelseansvarlig MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! www.patogen.com FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO! PatoGen Analyse AS Forebygg smitte - reduser risiko! Real-Time PCR analyser for å fastslå smittestatus i fisk Kompetanse og beslutningsgrunnlag for å forebygge smitte

Detaljer

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute Norwegian Veterinary Institute FRISK fisk I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet Foto: Johan Wildhagen 1 Blå biosikkerhet gir bærekraftig havbruk Som gigantiske

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Aqua Gen Fagseminar Trondheim 16-17. august 2011 Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming Odd Magne Rødseth Aqua Gen AS GENETISK

Detaljer

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen

Detaljer

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013

Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Helsesituasjonen hos laksefisk 2013 Redaktør Brit Hjeltnes Forfattere Anja B Kristoffersen Anne Berit Olsen Arve Nilsen Asle Moen Atle Lillehaug Camilla Fritsvold Cecilie Mejdell Daniel Jimenez Duncan

Detaljer

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT micro 6 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,05 ml) vaksine inneholder: Formaldehyd

Detaljer

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

Fiskehelserapporten 2013

Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Fiskehelserapporten 2013 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Anne-Mette Kirkemo, Veterinærinstituttet Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve

Detaljer

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:

Detaljer

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Nina Santi -Nyheter fra AquaGen INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING Produktutviklingsløp for QTL-innOva Fenotyping Genotyping QTL-søk Utvikle test Validere Markeds -lansere Felt evalueri ng Mekanis me 1-3 år

Detaljer

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV. PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Aquavac PD7 vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Per dose 0,1 ml vaksine: Virkestoffer: Salmon pancreas disease virus

Detaljer

Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk

Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk 1 Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet Miljøproblemer i forbindelse med oppdrett av torsk med fokus på sykdommer og mulighet for spredning av disse til ville bestander Utarbeidet av: Pernilla

Detaljer

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn

V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn V/ leder Astrid A Daniloff Dato Håbet 38 6. juni 2009 9910 Bjørnevatn Til Sør-Varanger kommune Planavdeling Boks 406 9915 Kirkenes Høringsuttallelse vedrørende Villa Arctic AS - søknad om utvidet biomasse

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr NYHETER focus viral / primo Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr SMARTfeed: For spesielt tøffe faser av produksjonssyklus SMARTfeed - functional fishfeed. BioMar var tidlig ute med smart fôr,

Detaljer

Fiskehelserapporten 2011

Fiskehelserapporten 2011 Fiskehelserapporten 2011 Det ble i 2011 produsert (slaktetall): 1 005 600 tonn laks, 54 100 tonn regnbueørret, 15 300 (estimat) tonn torsk, 2100 (estimat) tonn kveite og 800 (estimat) tonn andre arter

Detaljer

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS PatoGen Analyse AS Kompetanse og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet

Detaljer

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver Åse Helen Garseth 1*, Eirik Biering 1, Camilla Fritsvold 1 og Arnfinn Aunsmo 2 1. Veterinærinstituttet

Detaljer

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse. Veterinærinstituttet Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat Helse hos vill laksefisk Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse Våren 2011 Helse hos vill laksefisk Om Veterinærinstituttet Sjukdommer hos villfisk

Detaljer

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå? Mona Dverdal Jansen FHF seminar 28 august 2013 Bakgrunn Pankreassykdom (PD) er en listeført, meldepliktig, smittsom fiskesykdom Frem til

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat) Ofte stilte spørsmål om SLICE (emamektin benzoat) SIKKERHET OG EFFEKT VED BRUK TIL SALMONIDER Hva er Slice? Slice er en premiks som inneholder avermektinet emamektin benzoat. Det aktive virkestoffet mot

Detaljer

1.2 Helsesituasjonen hos laksefisk i 2002

1.2 Helsesituasjonen hos laksefisk i 2002 K A P I T T E L 1 1.2 Helsesituasjonen hos laksefisk i 2002 Torkjel Bruheim, Veterinærinstituttet Trondheim Geir Bornø, Veterinærinstituttet Harstad Kjell Flesjå, Veterinærinstituttet Sandnes Hege Hellberg,

Detaljer

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen Arne Storset Aqua Gen AS Aqua Gen AS Aqua Gen AS er et avlsselskap som utvikler, framstiller og leverer genetisk

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Fiskehelserapporten 2014

Fiskehelserapporten 2014 Fiskehelserapporten 2014 Fiskehelserapporten 2014 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: 07 Media AS Forsidebilder: Tore Håstein, Trygve Poppe, Erik Sterud Bestilling kommunikasjon@vetinst.no

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse

Detaljer

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015 Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015 Akvaveterinærenes forening Værnes oktober 2016 VI skal arbeide for god fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, humanhelse og bærekraftig bioproduksjon.

Detaljer

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun Francisellose - ikke bare Norge????? Francisellose. villfisk oppdrettsfisk Affiserte fiskearter Bekreftet Francisellose:

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller Veterinærinstituttet: Duncan Colquhoun, Arve Nilsen, Øyvind Vågnes, Eirik Biering Havforskningsinstituttet: Egil Karlsbakk, Stein Mortensen Universitetet i

Detaljer

Taktikk eller strategi

Taktikk eller strategi Taktikk eller strategi -velger vi langsiktige strategier eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»

Detaljer

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.) 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer: 1 dose (0,1 ml) vaksine inneholder: Formaldehydinaktiverte

Detaljer

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt FHF-prosjekt: 901264 Overordnende mål/del-prosjekter Arbeidspakke 1 Hvor fort utvikler beskyttende respons etter vaksinering Undersøke

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE [Version 7.1, 10/2006] VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN PENTIUM FORTE PLUS vet., injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Detaljer

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB? Smitteforsøk for å avklare effekten av blodcelleinfeksjon med piscine orthoreovirus (PRV) på laksens robusthet for smoltifisering, oksygenforhold,

Detaljer

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen IMTA, smittevernprinsippet og sykdom Stein Mortensen Noen grunnleggende prinsipper Utsetting av levende organismer sjø er i prinsippet ikke lov (i henhold til Naturmangfoldsloven) Transport av levende

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer