1477 GWh. et år. Oddbjørn Schei Konsernsjef

Transkript

1 2011 ÅRSRAPPORT

2 et år i motvind 1477 GWh fornybar energi i GWh (gigawattimer) er lik 1 million kwh (kilowattimer). Dette er nok til å dekke årsforbruket til cirka 50 husstander. Troms Krafts produksjon i 2011 tilsvarer årsforbruket til mer enn husstander. Redaksjonelt ansvar: Troms Kraft Design: Rød Tråd Redaksjonelt ansvar: Troms Kraft Bilder/Illustrasjoner: Design: Rød Tråd Ingun A. Mæhlum, Gaute Bruvik, Troms Kraft, Rød Tråd, og Tank Bilder/Illustrasjoner: Ingun A. Mæhlum, Gaute Bruvik og Rød Tråd er datoen Troms Kraft aldri vil glemme. Det var dagen da vi avdekket regnskapsmanipulering i vårt datterselskap Kraft & Kultur i Sverige AB. En omfattende intern gransking startet umiddelbart, og undersøkelsene viste at regnskapene er manipulert så langt tilbake som til Det er vanskelig å beskrive hva som har skjedd, ikke bare fordi saken er under gransking av Ekobrottsmyndigheten, svenske økokrim, men også fordi manipuleringen har pågått siden oppstarten, og fordi hele den sentrale ledelsen i selskapet er mistenkt i saken. Noen måneder før mottok vi et annet tungt budskap. Dommen i tvisten om Bardufoss kraftverk falt, og vi ble tvunget til å selge kraftverket til Statkraft etter nær 90 år i vårt eie. Hendelsene har preget hele organisasjonen, og gjør det fortsatt. Den økonomiske og finansielle situasjonen til konsernet er krevende for både ansatte, ledelsen, styret, bedriftsforsamlingen og våre eiere. Vi vil trenge hele 2012, og kanskje det påfølgende året, før vi er på rett kjøl igjen. Jeg er imidlertid trygg på at vi skal finne gode løsninger til beste for selskapet og våre eiere. Samtidig er det mye vi kan være stolte av. Vi bygger Fakken vindpark, Troms Krafts hittil første og Nord-Norges største vindpark. I skrivende stund reises vindturbinene én etter én. Prosjektet inkluderer også oppføring av ny 132 kv kraftlinje fra Hessfjord på Ringvassøy til Fakken. Begge prosjektene bidrar til kompetanseheving for Troms Kraft og gir positive ringvirkninger lokalt og regionalt. Blant annet har vi kjøpt varer og tjenester for nær 200 millioner kroner bare i Karlsøy og Tromsø kommune, siden prosjektets oppstart. 3 Vi skaper varige verdier gjennom opprusting og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Rottenvik kraftverk i Lyngen ble gjenåpnet i 2010 med tredoblet effekt. Nå står flere kraftverk for tur med planer for utvidelse og effektivisering. Til sist ønsker jeg å gi honnør til alle mine kolleger, som har lagt ned en betydelig innsats og vist et enormt pågangsmot i en historisk krevende tid. Dere er vår viktigste ressurs. Oddbjørn Schei Konsernsjef

3 ENERGIET TROMS KRAFT Troms Kraft er Nord-Norges ledende energiselskap, etablert i 1898, og eid av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø kommune (40%). Kjernevirksomheten er produksjon av fornybar energi, nettvirksomhet, entreprenørtjenester og sluttbrukermarkedet. På Vannøya i Karlsøy kommune bygger Troms Kraft konsernets første og landsdelens hittil største vindkraftpark, Fakken. Her skal 18 vindturbiner produsere 138 GWh, noe som tilsvarer forbruket til nærmere husstander. Vindparken vil stå ferdig i Årlig produserer konsernets hel- og deleide vannkraftverk om lag 1,9 TWh fornybar energi. Denne produksjonen omsettes gjennom NordPool, den nordiske kraftbørsen. I tillegg til å søke nye vind- og vannkraftprosjekter, vurderer konsernet til enhver tid tiltak som kan effektivisere produksjonen av fornybar energi, som oppgradering og utbygging av eksisterende vannkraftverk. Troms Kraft er, i tillegg til en betydelig kraftprodusent, også eier av et av Norges lengste kraftnett, på rundt km. Døgnet rundt forsynes nettkunder med stabil strøm fra dette nettet. Konsernet eier også landsdelens største entreprenørselskap, med vel 220 ansatte, innen elkraft, tele og elektro og virksomhet i Nordland, Troms og Finnmark. Sommeren 2008 gikk Troms Kraft inn på eiersiden med 50 prosent eierandel i Ishavskraft AS, Nord-Norges største selskap innenfor kraftomsetning og ledende i Norge innen konsesjonskraft. I tillegg er Troms Kraft eier av selskapet Kraft & Kultur i Sverige AB, som også er et sluttbrukerselskap. Troms Krafts hovedkontor ligger i Tromsø, og konsernet har om lag 500 ansatte i Norge, Sverige og Finland. Resultatuvikling Konsern Tall i hele Resultatregnskap Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Årsresultat (etter minoritet) Balanse Egenkapital Egenkapitalandel 11,5 % 9,7 % Netto rentebærende gjeld konsernkart eiere: troms fylkeskommune og tromsø kommune Troms kraft as De første vindmøllene er nå montert på Vannøya i Karlsøy kommune. Alt i alt skal 18 vindmøller reises før Fakken vindpark er komplett. Totalt skal vindparken levere om lag 138 GWh, noe som tilsvarer årsforbruket til nærmere husstander. ishavskraft as (50 %) nordnorsk havkraft as (33,33 %) troms kraft handel as kraft&kultur i sverige ab troms kraft produksjon as troms kraft nett as troms kraft entreprenør as troms kraft fiber as pronea as troms kraft varme as troms kraft invest as troms kraftforsyning og energi as echoz (11 %) technor energy asa (21,85 %) bredbåndsservice as ny kraft i sverige ab select audio books ab voltair system ab sørfjord kraft as kvænangen kraftverk as (48,2 %) nord-norsk vindkraft as (40 %) elektro-linje as salten nettjenester as (49 %) strandkanten infrastruktur as elvekraft as front exploration as (37,22 %) nordkraft as (33,33 %) salten kraftsamband as (23,67 %) 4 5

4 samfunnsregnskap 2011 SAMFUNNSREGNSKAP 2011 Verdiskapning (1 000 kr) SKATTER OG AVGIFTER FORDELT PÅ KOMMUNER, FYLKE OG STAT (Alle beløp i hele kroner) Totale driftsinntekter Forbruk av innkjøpte varer og tjenester Brutto verdiskapning Kapitalslit Netto verdiskapning Finans (- kostnad/+ inntekt) VERDIER TIL FORDELING FRA EGEN VIRKSOMHET Verdiskapningen i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Balsfjord Bardu Berg Kåfjord Karlsøy Lenvik Lyngen Målselv Storfjord Torsken Tranøy Tromsø Årets verdiskapning har slik fordeling (1 000 kr) VARE- OG TJENESTEKJØP I TROMS Troms fylkeskommune Staten (inkl. skattt Sverige og endring utsatt skatt) VARE- OG TJENESTEKJØP TOTALT Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) % Långivere (netto finans) % Skatt og avgift (fra selskapet) % Eiere (utbytte) 0 0 % Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) % Balsfjord SUM FORDELTE VERDIER % Bardu Berg Dyrøy Harstad Karlsøy Kvæfjord Kåfjord Lavangen Store gevinster fra konsesjonskraft Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken Tranøy Tromsø Ullsfjord Totalt Utlandet Finnmark Troms Nordland Øvrig Norge I 2011 leverte Troms Kraft over MWh i konsesjonskraft til åtte kommuner i Troms. Dette tilsvarer 100 millioner kwh og det gjennomsnittlige årsforbruket til husstander. Samlet betalte kommunene 14 millioner kroner for konsesjonskraften mens beregnet markedsverdi om den ble solgt til spotpris var nesten 40 millioner kroner. Med et slikt videresalg, ville gevinsten for disse kommunene være omkring 25 millioner kroner. Særlig Målselv, Kåfjord og Storfjord mottar mye konsesjonskraft til gunstig pris, og kan ha hatt en gevinst på henholdsvis 5,4, 7,3 og 8,3 millioner kroner. Fakta om konsensjonsraft Plikten til å avstå konsesjonskraft gjelder kraftverk som benytter vann regulert etter vassdragsregulerings- eller industrikonsesjonsloven. Konsesjoner gitt etter vannressursloven har ikke vilkår om konsesjonskraft. Pris og mengde fastsettes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er uavhengig av markedsprisen på kraft. Kommunene, eventuelt fylkeskommunen, velger selv hva de ønsker å gjøre med konsesjonskraften: om de vil bruke den i kommunale bygg, selge den rimelig til kommunens innbyggere eller selge til markedspris. Hva kommunen oppnår av verdi i markedet avhenger av hvilken avtale de har med den som har kjøpt kraften hos kommunen. 7

5 Styrets årsberetning ETS VIRKSOMHET Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø og nettvirksomhet i 15 av 25 kommuner i Troms fylke, samt sluttbrukersalg av kraft i Sverige og Finland. Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). Konsernet har følgende forretningsområder: Vannkraftproduksjon Fjernvarme Nettvirksomhet Entreprenørvirksomhet Distribusjon/salg av elkraft i Norge og Norden Telecom Investeringsaktivitet og kapitalforvaltning Foretaket er organisert etter en konsernmodell, hvor morselskapet Troms Kraft AS eier og forvalter følgende heleide datterselskap: Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Varme AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Fiber AS Troms Kraft Handel AS (tidligere Troms Kraft Marked AS) Kraft & Kultur i Sverige AB Pronea AS Elvekraft AS Troms Kraft Invest AS Troms Kraftforsyning og Energi AS Troms Kraft har videre følgende eierinteresser av industriell karakter: Ishavskraft AS (50 %) Kvænangen Kraftverk AS (48,2 %) Nord-Norsk Vindkraft AS (39,7 %) Nordkraft AS (33,33 %) Salten Kraftsamband AS (23,67 %) Ecohz AS (12,44 %) Troms Kraft driver i begrenset grad aktiviteter som har karakter av teknologisk forskning og utvikling (FoU), men støtter fra tid til annen slikt arbeid. Konsernet har ved utgangen av året 548 ansatte inklusiv lærlinger og midlertidig stillinger. Det er i 2011 utført 537 årsverk i konsernet. I morselskapet var det 88 ansatte pr RESULTAT OG VERDISKAPING I 2011 Det ble i november 2011 avdekket vesentlige regnskapsfeil hos det heleide datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB (heretter omtalt som Kraft & Kultur). I sammenheng med så vidt betydelige regnskapsfeil har selskapet av hensyn til sammenliknbarhet omarbeidet resultatregnskap og balanse for morselskap og konsern for Det presiseres at det er de omarbeidede tall som omtales. Det er også konstatert brudd på gjeldende policy for sikring av innkjøpskostnaden for kraft til fastpriskontrakter inngått med kunder i Kraft & Kultur. Manglende sikring medfører åpne posisjoner på balansetidspunktene også for tidligere perioders vedkommende. Dette er hensyntatt i omarbeidet regnskap for 2010 og For utdypende informasjon, se eget avsnitt om Kraft & Kultur. Konsernets driftsinntekter ble mill. kr mot mill. kr samme periode i fjor. Økningen skyldes i stor grad volumvekst i det svenske og finske sluttbrukermarkedet samt engangseffekt på 290 mill. kr knyttet til Statkrafts innløsning av Bardufoss Kraftverk. Kraftkjøpskostnaden er en funksjon av salgsinntektene knyttet til leveranser i sluttbrukermarkedet, og vil være påvirket av realisert og forventet tap knyttet til åpne posisjoner, som beskrevet ovenfor. Videre er det foretatt nødvendige avsetninger begge regnskapsår når det gjelder forventet fremtidig tap på sluttbrukerkontrakter med svak fortjenestemargin. Totale driftskostnader eksklusiv varekjøp utgjør 768 mill. kr sammenliknet med 736 mill. kr forrige år. Økningen skyldes i hovedsak en positiv engangseffekt i fjorårets regnskap på 45,7 mill. kr knyttet til regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader. Det ble i 2010 vedtatt endringer i offentlige pensjonsordninger, herunder reglene for pensjonsregulering, som ble endret fra G-regulering til regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Norsk Regnskapsstiftelse har utgitt en uttalelse om hvordan dette skal hensyntas i regnskapene til foretak med offentlige tjenestepensjonsordninger. Virkningen på pensjonsforpliktelsen av denne endringen utgjør en negativ kostnad ved tidligere års opptjening (planendring), og framkommer derfor som en reduksjon av fjorårets pensjonskostnader. Det er foretatt mindre nedskrivninger av ysiske driftsmidler både i 2011 og 2010 for å bringe bokført verdi i samsvar med antatt virkelig verdi. Driftsresultat ble 531 mill. kr mot (257) mill. kr i Betydelig negativt driftsresultat i datterselskapet Kraft & Kultur drar ned driftsresultatet for begge år. I 2011 ble driftsresultatet påvirket i positiv retning som følge av innløsning av Bardufoss Kraftverk. Resultat fra finansielle poster ble (336) mill. kr mot (77) mill. kr i Avviket skyldes i grove trekk at rentebærende gjeld i konsernet har økt sammenliknet med gjennomsnittlig gjeldsnivå i I tillegg er selskapets investering i Ventelo skrevet ned ut fra en vurdering av det totale vederlaget ved avhendelse. Transaksjonen anses realisert i 2012, og deler av vederlaget er betinget. Skattekostnaden ble 36 mill. kr mot 176 mill. kr i Grunnrentekomponenten i skattekostnaden er redusert som følge av lavere gjennomsnittlig spotpris i 2011 enn det som var tilfelle i Skattekostnaden er vesentlig påvirket av skattepliktig gevinst som oppstår i forbindelse med innløsning av Bardufoss Kraftverk, samt krav om fradrag for tap knyttet til morselskapets garantiansvar for låneopptak i Kraft & Kultur. Konsernets resultat etter skatt ble 159 mill. kr mot (511) mill. kr samme periode i fjor. Årsresultatet kan ut fra en totalvurdering karakteriseres som tilfredsstillende, og er vesentlig påvirket av de avdekkede forholdene i datterselskapet Kraft & Kultur, samt betydelige engangseffekter knyttet til Bardufoss Kraftverk og Ventelo. 3. KRAFTMARKEDET I 2011 Hovedtrekk Gjennomsnittlig systempris i 2011 ble 36,7 øre/kwh, ned 5,8 øre/kwh fra Året startet med høye priser på grunn av en meget svak vannkraftressurs. Svært vått vær utover våren og sommeren bidro til å snu ressursunderskuddet til et overskudd og prisene falt betydelig tilbake utover i Systemprisen i 1. kvartal ble 51,8 øre/ kwh, mens gjennomsnittlig pris i 4. kvartal ble 26,5 øre/kwh. Fra rekordlav til rekordhøy fyllingsgrad i vannmagasinene Ved utgangen av 2010 hadde vannmagasinene i Norden en fyllingsgrad på 44,9 %, om lag 20 prosentpoeng under gjennomsnittlig nivå siste 15 år. Magasinfyllingen har aldri vært lavere og den holdt seg rekordlav gjennom 1. kvartal Den lave magasinfyllingen skyldes en tørr og kald høst i 2010, i kombinasjon med en allerede lav magasinfylling høsten 2010 på grunn av en kald og tørr vinter året før. Ved utgangen av 2010 var det en reell fare for at det kunne oppstå energiknapphet mot slutten av vinteren Markedet forventet derfor meget høye priser i starten av Været ble om lag som normalen i 1. kvartal 2011 og sammen med en tidlig snøsmelting, bidro dette til at prisene ikke ble så høye som fryktet i 1. kvartal Mai til og med september var en svært våt periode i Norden. Ved inngangen til 4. kvartal 2011 var det store underskuddet i vannkraftressursen snudd til et betydelig overskudd. Dette overskuddet vedvarte ut 2011 på grunn av en mild og våt avslutning på året. Magasinfyllingen ved utgangen av 2011 var 78,6 %, 13,3 prosentpoeng over normalen og ny rekord for magasinfyllingen i uke 52. Utviklingen i terminmarkedet Jordskjelvet og tsunamien i Japan i mars og den påfølgende kjernekraftkatastrofen bidro til å støtte opp om energimarkedene i Europa i første halvår Tyskland vedtok i kjølvannet av katastrofen å fremskynde utfasing av kjernekraftverkene i landet og syv kraftverk ble tatt permanent ut av drift. Terminprisene på kraft i Norden fikk derfor et løft våren Utover sommeren og høsten ble det mer fokus på de store gjeldsproblemene i Europa og vekstutsiktene for europeisk økonomi ble betydelig svekket. Dette bidro til nedgang i kraftforbruket i Europa og til lavere utslipp av CO 2. Energimarkedene i Europa falt derfor noe tilbake i 2. halvår. Særlig CO 2 -kvotemarkedet ble hardt rammet og kvoteprisen falt fra rundt 14 EUR/tonn til rundt 7 EUR/tonn i løpet av Terminprisene for levering av kraft i Norden i 2012 og 2013 falt med henholdsvis 10,8 øre/kwh og 5,4 øre/ kwh til hhv 29,4 øre/kwh og 33,1 øre/ kwh i Både vått og mildt vær, samt nedgang i CO 2 -kvotemarkedet, bidro til denne utviklingen. Nye prisområder i Sverige Fra og med 1. november har Sverige vært delt inn i 4 prisområder. Som forventet har prisene sør i Sverige vært høyere 8 9

6 enn prisene i nord, men prisforskjellene hittil har vært noe mindre enn det som var forventet på forhånd. Gjennomsnittlig pris i Nord-Norge i 2011 ble 37,1 øre/kwh, 0,4 øre/kwh høyere enn systempris. I november-desember ble prisen i Nord-Norge 28,1 øre/kwh, 1,0 øre/ kwh lavere enn systempris. Dette skyldes først og fremst at november var en veldig våt måned i Nord-Norge og ikke inndeling i prisområder i Sverige. Det forventes at prisområdeinndelingen over tid vil innebære noe lavere pris i Nord-Norge enn om Sverige fortsatt hadde vært ett prisområde. Utvikling hittil i 2012 og utsikter framover På grunn av høy magasinfylling, lavt kraftforbruk og lave kraftpriser i Europa har kraftprisene i Norden holdt seg på et moderat nivå hittil i Prisene er forventet å holde seg på et lavt nivå utover våren og sommeren. 4. BEGIVENHETER I LØPET AV ÅRET Fakken vindpark Troms Kraft fikk i november 2008 konsesjon for bygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Selskapet ble i juli 2009 tildelt et investeringstilskudd på vel 350 mill. kr fra Enova. Troms Kraft fattet i 2. kvartal 2010 beslutning om å foreta investering i vindparken, og inngikk i juni 2010 kontrakt med Vestas Northern Europe om turbinleveransen. Prosjektet inkluderer også oppføring av ny 132 kv kraftlinje fra Hessfjord på Ringvassøy til Fakken. Fakken vindpark er planlagt ferdigstilt høsten 2012, og total prosjektkostnad er ca. 750 mill. kr. Prosjektet går som planlagt både med hensyn til tid og kostnader, og de første turbinene settes i drift i løpet av sommeren. Vindparken vil produsere ca. 138 GWh og gir et vesentlig bidrag av ny fornybar energi. I tillegg vil forsyningssikkerheten bli styrket både lokalt og regionalt. Produksjonsmengden utgjør om lag 15 % av selskapets middelproduksjon fra heleide kraftverk. Konsernet har i tillegg flere egne vindkraftprosjekt under utvikling, og er også medeier i selskapet Nord-Norsk Vindkraft AS, som har en betydelig prosjektportefølje i Nordland fylke. Kraft & Kultur Som tidligere nevnt, ble det i november 2011 avdekket vesentlige regnskapsfeil hos det heleide datterselskapet Kraft & Kultur. Selskapets administrerende direktør ble avskjediget fra sin stilling i desember Konsernet har i tiden som har gått fra forholdet ble avdekket lagt ned betydelige ressurser i å etablere en tilstrekkelig oversikt både hva gjelder historiske regnskapsdata, kundeavtaler samt sikringskontrakter. Arbeidet har vært svært krevende, spesielt med tanke på at feilrapporteringen etter Troms Krafts vurdering har pågått over flere år. Forholdet er anmeldt til Ekobrottsmyndigheten, med bakgrunn i mistanke om mulig regnskapsmanipulasjon i et tilsynelatende betydelig omfang. Ekobrottsmyndigheten har iverksatt etterforskning, som fortsatt pågår. Regnskapsfeilen har vesentlig innflytelse på konsernets resultatregnskap og bokførte egenkapital. Som en følge av de forhold som er avdekket i Kraft & Kultur, ble det med umiddelbar virkning iverksatt en fullstendig restrukturering av virksomheten i dette selskapet med henblikk på å skape grunnlag for lønnsom drift. I tillegg er ny administrerende direktør tilsatt. Kraft & Kultur har etter Troms Krafts vurdering inntjeningsmuligheter etter gjennomføring av riktige grep. Omstillingsprosessen er svært krevende både finansielt og for alle ansatte i selskapet, og forventes å være fullført i løpet av Tvist med Statkraft om fallrettigheter i Bardufossvassdraget Troms Kraft Produksjon AS (TKP) har et avtaleforhold tilbake til 1922 om leie av fallrettigheter i Bardufossen, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført til Statkraft Energi AS. Falleieavtalen inneholder både konsesjonsvilkår og kontraktsvilkår, i og med at staten både var konsesjonsmyndighet og falleier på tidspunktet for avtaleinngåelse. Falleieavtalen utløp etter sin ordlyd i april 2010, og inneholder etter sin ordlyd visse bestemmelser om innløsning. Partene var uenige hvordan dette var å forstå, og saken ble behandlet av i voldgiftsrett våren Dom i voldgiftssaken forelå i september Statkraft fikk her medhold og rett til å innløse kraftverket mot vederlag. Partene kom i årsskiftet 2011/2012 til enighet om betingelsene for innløsningen. Vederlaget er 450 mill. kr for eiendommer, anlegg og rettigheter. Gjennomsnittlig produksjon er ca. 220 GWh årlig. Anlegget er et elvekraftverk uten nevneverdig reguleringsevne og bidrar normalt med mill. kr i resultat etter skatt. Tiltak for reduksjon av gjeldsgrad og forutsetning om fortsatt drift Konsernets bokførte egenkapital er vesentlig svekket som følge av den oppståtte finansielle situasjonen i datterselskapet Kraft & Kultur. Basert på transaksjoner i markedet for produksjons- og nettaktiva, kan man med stor grad av sikkerhet fastslå at markedsverdien av konsernets aktiva overstiger bokførte verdier vesentlig. Det vil bli iverksatt avhending av enkeltaktiva og forretningsområder som befinner seg utenfor selskapets kjerneaktivitet. Dette vil i hovedsak finne sted gjennom strukturerte salgsprosesser. Videre er spørsmålet knyttet til egenkapitalemisjon ytterligere aktualisert. Troms Kraft har arbeidet med dette også i forkant av hendelsen i Kraft & Kultur, og ny egenkapital kan være aktuelt både på morselskaps- og datterselskapsnivå. Ambisjonen er å sørge for at konsernets rentebærende gjeld blir redusert med om lag 50 % samtidig med at bokført egenkapital etableres på et akseptabelt nivå for et konsern som Troms Kraft. Ledelsen legger også opp til at det må skje en vesentlig reduksjon av både driftskostnader og investeringer i årene fremover. Troms Krafts strategiske fokus vil være innenfor kjernevirksomhet, i hovedsak kraftproduksjon og nettvirksomhet samt annen kraftrelatert virksomhet. Troms Kraft har en organisasjon som er i stand til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak, både når det gjelder de prosesser som allerede er besluttet samt strukturelle grep som vil bli gjenstand for nærmere vurdering og eventuell iverksetting fremover. På bakgrunn av dette er årsregnskapet utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift, jfr. regnskapslovens 4-5, og styret bekrefter at vilkårene for dette er oppfylt. 5. ETS FORRETNINGSOMRÅDER I 2011 Vannkraftproduksjon Driftsresultat fra virksomheten er 528 mill. kr mot 267 mill. kr samme periode i fjor. I selskapets driftsinntekter inngår engangseffekt knyttet til innløsning av Bardufoss Kraftverk på 290 mill. kr. Resultat etter skatt ble 215 mill. kr mot 120 mill. kr i Gjennomsnittlig spotpris for prisområde Tromsø ble for januar-desember ,56 NOK/MWh mot 459,78 NOK/ MWh i Disse prisene er aritmetiske gjennomsnitt, og tar ikke hensyn til at kraftvolumet varierer mye blant annet grunnet klimatiske forhold. Selskapet arbeider med å utvikle vindkraftkonsesjoner samt aktuelle vannkraftprosjekt. I virksomhetsområdet inngår også konsernets småkraftsatsing gjennom det heleide selskapet Elvekraft AS. Oppgitte finansielle tall og produksjonsstørrelser omfatter imidlertid kun Troms Kraft Produksjon AS inkl. Bardufoss Kraftverk. Fjernvarme Driftsresultatet fra virksomheten ble 5,9 mill. kr mot 9,1 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt fra virksomhetsområdet ble 1,3 mill. kr mot 3,6 mill. kr i Nettvirksomheten Driftsresultat fra virksomheten er 79 mill. kr mot 141 mill. kr samme periode i fjor. Resultat etter skatt ble 46 mill. kr mot 83 mill. kr i Resultatutviklingen tilskrives i hovedsak reduksjon i rammen for tillatt nettinntekt, som bestemmes ut fra myndighetens reguleringsmodell for monopolvirksomhet. Troms Kraft Nett AS er blant landets mest effektive nettoperatører, og selskapets tariffer er også svært konkurransedyktige sammenliknet med både nasjonale og regionale gjennomsnitt. Selskapet overførte 1 954,1 GWh (2 102,4 GWh i 2010) til alminnelig forbruk og har nettkunder ( i 2010) ved utgangen av året. Forbruket til kraftkrevende industri, Finnfjord Smelteverk, var 755,1 GWh. Ved utgangen av året var 17 kraftverk tilknyttet nettet en vekst på 5 de senere årene. Entreprenørområdet Driftsresultatet fra virksomheten er 44 mill. kr, og resultat etter skatt 29 mill. kr. Tilsvarende tall i regnskap for 2010 var henholdsvis 36 mill. kr og 26 mill. kr. Årsaken til resultatforbedringen er økt omsetning og forbedret effektivitet. Selskapet leverer tjenester til Troms Kraft Nett samt kunder utenfor konsernet. Sluttbrukersalg av kraft i Norden Troms Kraft har 50 % eierskap i sluttbrukerselskapet Ishavskraft AS. Selskapet er den dominerende aktør i Nord-Norge og omsatte i GWh, mot GWh i Resultatutviklingen i Ishavskraft er tilfredsstillende sett i forhold til en svært utfordrende markedssituasjon. Sammendrag produksjon/pris Brutto produksjon (GWh) Konsesjonskraft (GWh) Pris omsatt volum spot/rk (NOK/MWh) 376,50 500,93 Pris inkl. prissikringsforretninger (NOK/MWh) 388,92 437,59 Konsesjonskraftpris (NOK/MWh) 106,80 102,70 Samlet omsetningsverdi (MNOK) 424,19 428,49 Kraft & Kultur leverte GWh til sluttbrukerkunder i 2011, herav GWh i Finland. Tilsvarende tall for 2010 var GWh, herav 571 GWh i Finland. Resultat etter skatt ble (104) mill. kr i 2011 mot (656) mill. kr i Hovedforklaringen på resultatene er tapsbringende virksomhet. Telecom Konsernets lokale og regionale satsing i denne bransjen består av Troms Kraft Fiber AS og Pronea AS. Troms Kraft Fiber AS eier og investerer i fiberoptisk infrastruktur, og leier denne ut på langsiktige avtaler med Pronea AS og andre telecomaktører. Pronea AS er konsernets markedsselskap for bredbåndstjenester. Konsernet eier i tillegg 16,67 % av aksjene i den nasjonale aktøren Ventelo AS samt 33,33 % av Kraft Tele AS. Eierandelen i Ventelo er avhendet i løpet av Driftsresultatet i Troms Kraft Fiber AS ble 18 mill. kr i 2011, mot 9 mill. kr året før. Resultat etter skatt ble 10 mill. kr i 2011, mot 4 mill. kr i Pronea AS har et driftsresultat på (18) mill. kr i 2011, mot (11) mill. kr i Resultat etter skatt ble (14) mill. kr mot (11) mill. kr året før. Det ble i 2011 foretatt nedskrivninger av bokført verdi på enkelte aktiva innenfor virksomheten med i alt 5 mill. kr. 6. HUMAN RELATIONS (HR) & HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Overordnet målsetting Troms Kraft har en bærekraftig virksomhetsmodell med fokus på lønnsomhet, samfunnsengasjement og miljø. Den grunnleggende forutsetningen for en bærekraftig verdiskaping er et utviklende, trygt og godt arbeidsmiljø. Som en del av dette arbeidet, har Troms Kraft en målsetting om null skader på mennesker og miljø. Denne målsettingen har ikke bare en etisk dimensjon, men er også en forutsetning for effektiv og lønnsom drift. Risikovurderinger er et nøkkelelement i HMS-arbeidet. Deler av Troms Krafts virksomhet har høy iboende risiko hva angår helse, miljø og sikkerhet. Det forebyggende 10 11

7 HMS-arbeidet skjer derfor gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til mennesker, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte og i henhold til lov og forskrifter innenfor de enkelte virksomhetsområder og land. I selskapene er det operative ansvaret for HMS klart definert og det forebyggende arbeidet har høy prioritet på arbeidsplassen. I tillegg er alle ansatte aktivt medvirkende i arbeidet med å begrense risikoen for helse- og miljøskader, samt i å bidra til forbedringer. De overordnede målene samlet for Troms Kraft konsernet: H1 - verdi: < 6 Dette betyr, basert på 400 ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimer pr. ansatt, = 4 skader med fravær H2 - verdi: < 20 Dette betyr, basert på 400 ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimer pr. ansatt, = 13 skader med og uten fravær F - verdi: < 60 Dette betyr, basert på 400 ansatte og gjennomsnitt 1725 arbeidstimer pr. ansatt, = 41 fraværsdager Antall stoffer i stoffkartoteket reduseres fra 922 til < 500 Antall registrerte uønskede hendelser HMS mer enn 100 stk i 2010 og mer enn 500 stk i 2011 Sykefravær mindre enn 4 % Medarbeidertilfredshetsindeks større enn 4,5 på en skala der 6 er toppscore Oppfylle kravene i sertifiseringen Miljøfyrtårn (ytre miljø) Etablere et risikobilde for tekniske anlegg med henblikk på forsyningssikkerhet- og personsikkerhet Gjennomføre årlig intern revisjon av styringssystemet HMS og med tilhørende handlingsplan HMS-resultatene er forbedret sammenlignet med fjoråret. Det har i 2011 vært arbeidet systematisk med HMS gjennom revisjon av styringssystemet HMS, øke rapportering av HMS-avvik, forbedringsrapporter og oppfølging av disse. Konsernet har i 2011 ikke hatt hendelser som har medført varig mén eller dødsfall. Generelt om bedriftens arbeidsmiljø Troms Kraft er en IA-bedrift og har iverksatt tiltak for oppfølging av blant annet sykefravær. Totalt sykefravær var på 3,91 % i 2011 og 3,99 % i 2010, noe som representerer en vesentlig reduksjon i forhold til de to foregående år. Fordeling mellom korttids- og langtidsfravær 2011 (2010 i parentes): Fravær 1 16 dager: 2,33 % (1,54 %) Fravær over 16 dager: 1,58 % (2,45 %) Troms Kraft har en målsetting om reduksjon av det totale sykefraværet i konsernet. Den relative andelen langtidsfravær er lavere i 2011 enn i Selskapet har hatt spesielt fokus på dette. Et viktig resultatbidrag er engasjement og tilfredshet blant ansatte. Det ble derfor både i 2009, 2010 og i 2011 gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse for hele konsernet. Undersøkelsen blir fulgt opp på konsern-, selskaps-, avdelings- og individnivå med handlingsplaner og konkrete tiltak. I 2011 ble resultatet en totalscore på 4,39 i 2011 av totalt oppnåelig 6, i ,47 og 4,32 i Antall personskader i konsernet i 2011 var 8 mot 26 i Det er registrert 7 skader med fravær mot 11 i 2010, og antall fraværsdager grunnet arbeidsulykker var 78 i 2011 mot 158 i Når det gjelder antall registrerte uønskede hendelser, opptrer avvik når faktiske forhold ikke stemmer overens med lover og forskrifter, interne instrukser og prosedyrer, kvalitetskrav til arbeidet og andre mangelfulle eller uheldige forhold. Det er i 2011 registrert 142 avvik og forbedringsrapporter mot 70 i Det har vært et selvstendig mål å øke innrapporteringen av hendelser, for å få et bedre grunnlag for læring og systematisk arbeid med sikkerhet. Kompetansebygging og rekruttering Som kunnskapsbedrift er Troms Kraft avhengig av å ha medarbeidere med høy kompetanse innenfor flere fagfelt. Kompetansen vedlikeholdes og fornyes i takt med forretningsmessig utvikling og endringer i rammebetingelser. Det er derfor viktig å tilrettelegge for medarbeidernes mulighet til å vedlikeholde, fornye og utvide sin Resultatoppnåelse 2011 Beskrivelse Resultat 2011 Mål 2011 Resultat 2010 H1 - verdi (skade med fravær) 10,1 < 6 15,9 H2 - verdi (totalskade) 11,6 < 20 37,7 F verdi (fraværsdager) 113,0 < ,0 Antall kjemiske stoffer < 400 < 500 stoffer 609 stoffer Antall registrerte uønskede hendelser 142 stk > 500 stk 70 stk Sykefravær 3,91 % < 4 % 3,99 % Arbeidsmiljøundersøkelse, indeks 4,39 > 4,5 4,47 Ytre miljø Miljøfyrtårn Ikke sertifisert Sertifisert Miljøfyrtårn OK Etablere risikobilde tekniske anlegg Gjennomført for mer enn 80 % av våre anlegg Risikobilde tekniske anlegg Oppstartet Revisjon av styringssystemet HMS Gjennomført Revisjon Gjennomført faglige kompetanse. Gjennom individuell kopetansebygging øker også verdien av konsernets humankapital, noe som gir oss et betydelig konkurransefortrinn. Det har i 2011 blitt arbeidet målrettet med rekruttering, både på grunnskole- og videregående nivå, samt innenfor høyere utdanning. Kunnskapsløftet forutsetter at elever i videregående skole får innpass i bedriftene i såkalte Prosjekt til fordypning, og elever innenfor elektrofag gis innblikk i våre fagområder. Inntak av lærlinger i energimontør- og operatørfaget fortsatte i 2011, og konsernet tilbyr også læreplasser innen IT og automasjon. Gjennom samarbeid i Opplæringsringen for elverksfag i Troms får lærlingene en grundig teoretisk opplæring ved Troms Fagprøvesenter i tillegg til praktisk trening ute i bedriften. Troms Kraft har i tillegg flere studenter som skriver sine bachelor- og masteroppgaver hos konsernet. Likestilling Energibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert. Troms Kraft speiler det nasjonale bildet, og om lag 75 prosent av medarbeiderne er menn. Troms Krafts ambisjon er over tid å bidra til en mer balansert sammensetning mellom menn og kvinner i konsernets forretningsvirksomhet, også i ledende stillinger. Selskapets rekrutteringspolitikk er et egnet virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Når det gjelder likeverd, legger vi vekt på at Troms Kraft skal være en inkluderende arbeidsplass og gi like muligheter til alle medarbeidere, basert på den enkeltes personlige interesse og talent. Lønnspolitikken i konsernet skal være ikkediskriminerende. Styret i morselskapet består for tiden av 3 kvinner og 4 menn. Administrativ ledergruppe (konsernlederteam) består for tiden av 2 kvinner og 8 menn. Etikk Etikk handler om å ta ansvar. Som ansatt og medlem av styret i Troms Kraft møter vi etiske utfordringer i arbeidshverdagen, i forretningsdrift, i samspill med kollegaer, kunder og forbindelser. Samtidig er etisk kvalitet en forutsetning for at våre kunder, eiere, forbindelser og omgivelser skal ha tillit til vår virksomhet. Konsernets etiske retningslinjer ble revidert av styret i februar De nye retningslinjene, som har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer, fastsetter kravene til forretningspraksis og personlig atferd til alle konsernets ansatte og styremedlemmer i Norge, Sverige og Finland. Ved implementering av de nye etiske retningslinjene er det et mål å sette etikk sterkere på dagsorden og skape en bedriftskultur hvor det åpent diskuteres etiske dilemmaer. Ytre miljø Troms Kraft baserer sin energiproduksjon på fornybare energikilder. Troms Kraft er opptatt av å forebygge og begrense negative miljøkonsekvenser av virksomheten. Miljøhensyn i planlegging og drift av egne produksjons- og nettanlegg er en sentral del av vår virksomhet. Det blir lagt til grunn strenge krav og forsiktighet ved prosjektering av nye anlegg for å redusere risikoen for inngrep og miljøutslipp i naturen. Det samme gjelder ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Troms Kraft er påpasselig med revegetering av sårskader i naturen etter nødvendige inngrep. Stolpeimpregnering, SF 6 -gass og transformatorolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for håndtering av slike produkter og forurensningsfaren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene, og har blant annet valgt ikke å sprøyte kraftlinjetraséer. Internasjonale anbefalinger basert på en føre var -strategi vedrørende elektromagnetiske felt legges til grunn ved bygging av nyanlegg og ved rehabilitering av gamle anlegg. I 2007 fastsatte myndighetene krav om at selskapene skal dokumentere at internasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikke overstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet, og denne type forurensning anses som nesten fraværende. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk er i utgangspunktet en miljøvennlig energiform som totalt belaster det ytre miljøet i beskjeden grad. Det samme gjelder for selskapets bruk av energi direkte i egenproduksjonen, i det alt vesentlige elkraft, og bruk av energi knyttet til transport. Ulykkesrisikoen knyttet til reguleringsanlegg er svært lav, nær 0. Grunnet svært store konsekvenser ved dambrudd følges forskriftsverket vedrørende bygging, vedlikehold og drift av slike anlegg meget strengt, både hva gjelder tekniske og miljømessige aspekter. Vår daglige drift er i tillegg underlagt konkrete offentlige reguleringer, blant annet i form av vassdrags- og konsesjonsbetingelser. Vi bestreber oss etter å holde nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter samt lokale interesser. Konsernet har ikke hatt uhell med vesentlige miljømessige konsekvenser i 2011 ut over en hendelse som berørte Vannvåg Vannverk i Karlsøy kommune hvor både årsaksforhold og ansvar imidlertid fremdeles fremstår som uklare. Troms Kraft Nett bidro i tett samarbeid med Karlsøy kommune i arbeidet med å avdekke forurensningskilden. Det anses sannsynlig at problemet har oppstått som følge av anleggsaktivitet i området. All avfallshåndtering skjer i henhold til offentlig godkjent regelverk. 7. SENTRALE RISIKO- OG USIKKERHETSFAKTORER For konsernet som helhet er to viktige resultatpåvirkende faktorer knyttet til volumusikkerhet og kraftprisrisiko. Dette gjelder både ved omsetning av egenprodusert kraft og salg i sluttbrukermarkedet. Denne delen av virksomheten styres innenfor rammene av en definert krafthandelspolicy og risikomanual, som blant annet innebærer prissikring der dette vurderes som hensiktsmessig og lønnsomt. Ved salg i sluttbrukermarkedet skal prisrisiko søkes minimalisert. Med bakgrunn i de avdekkede forholdene i datterselskapet Kraft & Kultur er det iverksatt tiltak for å øke kontrollen i sluttbrukerselskapet. Effekt av valutarisiko knyttet til at Euro brukes som noteringsvaluta på Nasdaq OMX Commodities og Nord Pool Spot håndteres integrert med krafthandel. Det samme gjelder valutarisiko forbundet med kraftsalg som skjer i SEK

8 Konsernets forvaltning av overskuddslikviditet innebærer investeringer i aktivaklasser hvor verdien kan være utsatt for markedsrisiko. Det samme gjelder industrielt pregede finansielle investeringer. Videre er konsernet eksponert for kapitalmarkedsrisiko knyttet til langsiktige og kortsiktige lån med flytende rente, herunder refinansieringsrisiko, som imidlertid vurderes som beskjeden under normale forhold. Så langt i 2012 har konsernet refinansiert sertifikatlån og lån i Eksportfinans gjennom opptak av ny bankgjeld. Renterisiko styres ved hjelp av derivater i tillegg til vilkår på fysiske lån. Strukturen på konsernets langsiktige gjeld er basert på en totalvurdering av finansiell risiko i konsernet inkludert usikkerhet knyttet til fremtidig kraftpris. Refinansieringsrisiko knyttet til langsiktig rentebærende gjeld styres gjennom valg av forfallsstruktur samt en diversifisert bruk av kredittmarkedet. Selskapet foretar fortjenestemotivert handel med finansielle kraftkontrakter og derivater innenfor gitte risikorammer, som måles og rapporteres daglig. Fremtidig avkastning på denne type aktivitet er usikker, og innebærer risiko for tapsbringende forretninger. Konsernet har rutiner for oppfølging av utestående fordringer, og har historisk sett hatt beskjedne tap knyttet til operativ aktivitet. Det er etablert et internt kredittvurderingsregime som tar sikte på å begrense motpartsrisiko. Risikoutsatt fordringsmasse er i hovedsak knyttet til omsetning av kraft og nettleie til personkunder og næringsliv. I 2011 ble Troms Kraft Kundeservice ISOsertifisert etter standarden ISO 9001:2008 Quality management systems Requirements. Dette er det tredje selskapet eller avdelingen i konsernet som har oppnådd ISO-sertifisering. Flere av enhetene i konsernet opererer i markeder med sterk konkurranse om kundene herunder entreprenørvirksomheten og telecomsatsingen. Det medfører risiko knyttet til ordretilgang og salg. Nettvirksomheten har en viss risiko knyttet til utviklingen i faktisk nettramme. Gjeldende rammebetingelser for avkastningsregulering av denne type virksomhet innebærer indirekte konkurranse med andre nettselskap, i form av delvis kostnadsnormering. Nettrammen er i tillegg knyttet til renten på statspapirer. Størrelsen på nasjonal nettramme varierer derfor over tid. Konsernets likviditetssituasjon har vært tilfredsstillende i Troms Kraft har etablert trekkrettigheter som kan benyttes dersom det oppstår spesielle behov. Det vises for øvrig til kontantstrømoppstillingen for morselskap og konsern. Konsernets forretningsområder er utsatt for vanlige operative risikofaktorer, herunder: Ugunstig utvikling i bransjens rammebetingelser Priskonkurranse og mulighet for tap av markedsandeler Kostnadsvekst på innkjøpte varer og tjenester Ny teknologi som kan gi verdireduksjon på infrastrukturinvesteringene Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i arbeidsprosesser Misligheter og korrupsjon Selskapet iverksetter tiltak for å redusere risiko etter en vurdering av kostnad og nytte. Troms Kraft har vært, og vil potensielt kunne være, involvert i rettstvister. Utfallet av slike prosesser er i sin natur usikkert, og forventet kostnad vil normalt være reflektert i selskapets årsregnskap i den grad dette følger av god regnskapsskikk og gjeldende standarder. 8. FREMTIDSUTSIKTER Styrets totalperspektiv på bransjens og Troms Krafts fremtid kan karakteriseres som nøktern optimisme. Samtidig presiserer styret at det normalt er betydelig usikkerhet knyttet til vurdering av fremtidige forhold. Ulike «finanskriser» og tendens til avmatning i internasjonale konjunkturer medfører redusert risikovilje hos markedsaktørene. Dette kan generelt sett gi økt kredittspread samt nedprising av aktiva. Usikkerheten kan også slå inn i råvaremarkedet samt valutamarkedet. Troms Kraft er med andre ord ikke uberørt av nedgangstider. Selv om konsernet i hovedsak selger varer hvor etterspørselen i mindre grad er konjunkturfølsom, vil likevel lavere priser på andre energibærere som olje, kull og gass kunne påvirke markedsprisen på elkraft. Forventningene om fremtidig kraftpris har betydning for antatt lønnsomhet ved investeringer i energiproduksjon, og all erfaring viser at kraftmarkedet i perioder kan være uforutsigbart. Imidlertid har energibransjen utfordringer knyttet til både struktur og miljøspørsmål. Det er liten tvil om at muligheten for operativ synergi i hovedsak finnes i den horisontale dimensjonen. Det norske markedet er preget av at det finnes mange små energiforetak i alle ledd av verdikjeden, og flere av disse er også vertikalintegrerte. Troms Kraft mener at energiselskapene i Nord-Norge bør samle kreftene i større grad enn tidligere. Bransjen står ovenfor store løft når det gjelder fremtidige finansielle investeringer i fornybar energi, og risikovillig kapital vil med stor grad av sikkerhet være en knapphetsfaktor. Videre er det viktig at energibransjen evner å ta en rolle i utviklingen av kompetansekrevende industri i nordområdene. Dette er bare mulig å realisere gjennom nært samarbeid og konsolidering. Energibransjen har en vesentlig rolle i realisering av nasjonale og internasjonale målsettinger om redusert utslipp av klimagasser. Troms Krafts energiproduksjon er basert på fornybare ressurser, og konsernstrategien vektlegger fortsatt investering i fornybare energikilder som vann, vind og andre kilder som bidrar positivt i CO 2 - regnskapet. Den økonomiske reguleringen av nettselskapene i Norge har siden midten av 90-tallet vært gjenstand for flere reformer var det første året i ny reguleringsmodell, hvor en blanding av egne historiske kostnader og normerte kostnader inngår i beregningen av tillatt inntektsramme. Reguleringsmodellen myndighetene streber etter skal premiere effektivitet og forsyningssikkerhet, vurdert opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Troms Kraft mener i likhet med flere av våre bransjekollegaer at dagens reguleringsmodell bør endres. Etter vår oppfatning er modellen lite forutsigbar, og dette reduserer investeringsincentivene for bransjen. Som følge av de avdekkede forholdene i Kraft & Kultur står konsernet overfor betydelige utfordringer når det gjelder kapitalstruktur og fremtidig inntjening, og det arbeides aktivt med tiltak for å bedre konsernets finansielle stilling. Troms Kraft har lagt betydelig vekt på å opprettholde en god og tett dialog med selskapets långivere. Samtlige har etter vår vurdering vist stor forståelse for situasjonen som har oppstått, og har opptrådt løsningsorientert i samarbeid med selskapets ledelse. På denne bakgrunn vurderer styret refinansieringsrisikoen knyttet til eksisterende gjeld som forholdsvis beskjeden. 9. UTBYTTEPOLITIKK, KAPITAL- STRUKTUR OG INVESTERINGER Troms Kraft legger vekt på å opprettholde god kontakt med akjonærene gjennom jevnlig dialog om konsernets strategiske utfordringer. Eierstrategimelding vedtatt i 2010 gir følgende retningslinjer: All virksomhet i Troms Kraft AS og dets datterselskaper skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Valg av kapitalstruktur og utbytte skal vurderes i sammenheng, slik at selskapets muligheter til verdiskaping sikres. En slik vurdering skal omfatte långiveres risikovilje til enhver tid, samt det forhold at eierne ikke kan tilføre selskapet ytterligere egenkapital. Virksomheten skal gi aksjonærene en avkastning ved årlig utbytte og verdiøkning på aksjene i selskapet som til sammen er minst like god som alternativ plassering med tilsvarende risiko. Selskapets styre skal årlig fremlegge en rullerende treårs utbytteplan for generalforsamlingen. Under forutsetning av at utbyttet etter planen ligger innenfor det som er tillatt etter lov og forskrift, kan ikke utbyttet reduseres uten at dette er godkjent av begge aksjonærer. Troms Kraft AS skal ha tilstrekkelig egenkapital til å videreutvikle selskapet og utnytte gode investeringsmuligheter. Styret legger i tråd med eiernes ønsker opp til å føre en forutsigbar utbytte-politikk, som er avstemt mot selskapets kapitalbehov når det gjelder finansiering av fremtidig vekst. Konsernet har satt i gang prosesser med tanke på å styrke selskapets egenkapital vesentlig samt tiltak som kan gi en tilfredsstillende lønnsomhet. 10. RESULTATDISPONERING OG FRI EGENKAPITAL Styret er av den oppfatning at stabilt årlig utbytte vil være fordelaktig både fra et aksjonærsynspunkt og ut fra hensynet til selskapets finansielle planlegging. Jfr. også føringer i vedtatt eierstrategi. På bakgrunn av konsernets samlede finansielle situasjon finner styret imidlertid det ikke forsvarlig å foreslå utbytte for regnskapsåret 2011 som har vært et spesielt krevende år for Troms Kraft. Troms Kraft AS (morselskapet) har ikke fri egenkapital pr AVSLUTNING Etter styrets vurdering er den samlede resultatutviklingen for konsernet forklarlig ut fra de foreliggende omstendigheter. Resultatene fra konsernets definerte kjernevirksomhet er tilfredsstillende, og som forventet. Det er et klart behov for forbedret kapitalavkastning, og det vil bli iverksatt resultatforbedrende tiltak fremover. Konsernets forretningsstrategi legger til grunn at fremtidig resultatvekst er et vesentlig suksesskriterium. Etter styrets vurdering vil de tiltak som allerede er iverksatt og som planlegges gjennomført i løpet av 2012 sikre en tilfredsstillende finansiell situasjon for Troms Kraft. Virksomheten i Kraft & Kultur gjennomgår en omfattende restrukturering. Fremtidig inntjening fra forretningsområdene kraftproduksjon og nettvirksomhet er upåvirket av hendelsen i det svenske datterselskapet. Styret er overbevist om at de investeringer som er gjort i nordnorsk kraftindustri er industrielt og finansielt riktig, og at investeringen over tid vil gi konkurransedyktig avkastning for konsernets eiere. Styret ønsker å benytte anledningen til å gi honnør til samtlige ansatte for imponerende innsats og pågangsmot i 2011 som må kunne karakteriseres som et ekstraordinært krevende år for selskapet. Styret vil samtidig takke eiere og forretningsforbindelser for et godt samarbeid i året som gikk

9 INNHOLD REGNSKAP resultatregnskap...18 Balanse...19 Kotantstrømoppstilling...20 Noter Regnskapsprinsipper Virksomhetsområder Driftsinntekter Kraftkjøp, overførings- og innmatingskostnader Magasinbeholdning Vesentlige hendelser og store enkelttransaksjoner Lønn, godtgjørelse og antall ansatte Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Andre driftskostnader Sertifikatlån Kundefordringer Skatter Varige driftsmidler Investering i datterselskap Investering i tilknyttede selskaper/ deltakerliknende tilknyttede selskap Investeringer i andre selskap...33 Tromsø 24. mai 2012 Per I. Aronsen Styremedlem Elaine Enoksen Styremedlem Oddbjørn Schei Adm. dir. Roger Konradsen Styremedlem Odd Roger Enoksen Styrets leder Målfrid Baik Styremedlem Gerd Kristoffersen Nestleder John Lindrupsen Styremedlem 17 Langsiktige fordringer og plasseringer Materiellbeholdning Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer Egenkapital Aksjonærinformasjon Langsiktig gjeld Andre avsetninger for forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Kortsiktige fordringer Garantiforpliktelser Konserntransaksjoner og mellomværende Gjeld til kredittinstitusjoner Rettelse av tidligere års feil - resultatposter Rettelse av tidligere års feil og omklassifiseringer - balanse Fortsettelse Hendelser etter balansedagen Andre forpliktelser Langsiktige tilvirkningskontrakter Offentlige tilskudd Nærstående parter El-sertifikatrettigheter Finansielle kontrakter...43 Revisjonsberetning

10 resultatregnskap balanse Beløp i 1000 kroner Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Kraftsalg 2, 3, 30, Nettinntekter 2, Andre driftsinntekter 2, 3, 6, Sum driftsinntekter Kraftkjøp, overføring- og innmatingskostnader 2, 4, 30, Kjøp av varer og tjenester for videresalg Lønnskostnader 2, 7, Ordinære avskrivninger 2, Nedskriving på varige driftsmidler 2, Andre driftskostnader 2, 7, 9, Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper 14, Andel resultat i tilknyttede selskaper Renteinntekt fra foretak i samme konsern Finansinntekter Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm Nedskriving finansielle anleggsmidler 6, Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 6, 12, Årsresultat før minoritet Herav til minoritetsinteresser ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overført fra fond for vurderingsforskjeller 21, Avsatt til utbytte 21, Dekning av- / til udekket tap 21, Overført fra overkursfond 21, Sum overføringer og disponeringer Beløp i 1000 kr EIENDELER Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler El-sertifikatrettigheter Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 2, Finansielle anleggsmidler 0 0 Investeringer i datterselskaper 14, Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap 6, 16, Langsiktige fordringer og plasseringer 17, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Materiellbeholdning Kundefordringer Konsernfordringer Kortsiktige fordringer 6, 26, 30, Kortsiktige finansielle plasseringer 20, Likvide midler Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 21, Overkursfond 21, Sum innskutt egenkapital Fond for vurderingsforskjeller 21, Annen egenkapital/udekket tap 21, Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser 21, Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelse Pensjonsforpliktelse 8, Utsatt skatt 12, Andre avsetninger for forpliktelser 14, 24, Sum avsetning for forpliktelse Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 23, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt 12, Skyldig offentlige avgifter Skyldig utbytte Sertifikatlån 10, Gjeld til kredittinstitusjoner Merinntekt monopol Annen kortsiktig gjeld 8, 25, 28, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Enkelte sammenligningstall er endret, se nærmere beskrivelse i note 30. Tromsø, 24. mai Odd Roger Enoksen Styrets leder Gerd Kristoffersen Nestleder Oddbjørn Schei Adm. dir. Per I. Aronsen Styremedlem Elaine Enoksen Styremedlem Roger Konradsen Styremedlem Målfrid Baik Styremedlem John Lindrupsen Styremedlem

11 kontantstrømoppstilling noter Beløp i 1000 kr Note 1 Regnskapsprinsipper Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinær resultat før ekstraordinære poster og skattekostnad Periodens betalte skatter Gevinst/tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger Nedskriving anleggsmidler Nedskriving finansielle anleggsmidler Resultatandel tilknyttet selskap/datterselskap Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap Økning/reduksjon i kundefordringer (-/+) Reduksjon/økning i leverandørgjeld (-/+) Økning i lagerbeholdning Forskjell kostn.ført pensj. og inn-/utbet. i p-ordn Poster klassifisert som inv/fin.aktiviteter Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 0 0 Netto inn-/utbetalinger langsiktig fordringer/gjeld konsernselskap Ut-/innbetalinger ved kjøp/salg av aksjer, andeler og andre invest Utbetaling tilgang datterselskap Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler 2) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Endring kortsiktig rentebærende gjeld Inn- /utbetalinger ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld Inn-/utbetaling av konsernbidrag Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C Netto endring i likvider A+B+C Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Likvidbeholdning Likvidbeholdning ) ) Pr har morselskapet Troms Kraft AS, et netto trekk på konsernkonto på totalt 149 mill. kr. Beløpet inngår i annen kortsiktig gjeld, jf. note 25. Likvidbeholdning består av likvide midler 19,3 mill. kr korrigert for netto trekk konsernkontokreditt 149 mill. kr. 2) Utbetaling kjøp varige driftsmidler konsern 2011 er netto etter fradrag for mottatt tilskudd på 99 mill. kr. Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Alle beløp i resultatregnskap, balanse, kontantstrøm og noter er oppgitt i tusen kroner dersom annet ikke er angitt. Bruk av estimater Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Troms Kraft AS og selskaper som Troms Kraft AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Datterselskapene er innarbeidet i selskapsregnskapet til Troms Kraft AS etter egenkapitalmetoden. Andel av over- eller underskudd resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Andel underskudd resultatføres ikke dersom dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre det er inngått forpliktelser, foretatt betalinger eller avgitt garantier for datterselskapets forpliktelser. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datter selskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Regnskapene til datterselskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, balanseføres som goodwill. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser blir tatt opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Merverdier og goodwill i konsernregnskapet avskrives over forventet økonomisk levetid. Omregning av utenlandske datterselskaper skjer ved at balansen omregnes til balansedagens kurs, og at resultatet omregnes til en gjennomsnittskurs. Eventuelle vesentlige transaksjoner omregnes til transaksjonsdagens kurs. Alle omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen og påvirker således ikke resultatregnskapet. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealisert tap med mindre transaksjoner tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Datterselskap Konsernregnskapet omfatter morselskapet Troms Kraft AS og datterselskapene: Troms Kraft Produksjon AS (TKP) Troms Kraft Nett AS (TKN) Troms Kraft Entreprenør AS (TKE) Troms Kraft Handel AS (TKH) Troms Kraft Varme AS (TKV) Troms Kraft Invest AS (TKI) Troms Kraft Fiber AS (TKF) Pronea AS Kraft & Kultur i Sverige AB (Kraft & Kultur) Troms Kraftforsyning og Energi AS (TK&E) I konsernet inngår også de norske datterdatterselskapene Strandkanten Infrastruktur AS, Sørfjord Kraft AS, Elektrolinje AS, Troms Kraft Energiservice AS, Elvekraft AS, Nittedalsnettet AS og Bredbåndsservice AS. I tillegg inngår de svenske datterdatterselskapene Barnbolaget i Örebro AB, Select Audio Books AB, VoltAir System AB (oppkjøp april 2011) og Veremo AB (datter av VoltAir System AB). Tilknyttede selskap Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for invest eringer ved eierandel på mellom 20 % og 50 %. Investeringer i tilknyttede selskaper inkluderer mer-/mindreverdier og goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert for av- og nedskrivninger foretatt i senere perioder. Tilknyttede selskap regnskapsføres etter egenkapital metoden i konsern- og selskapsregnskapet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel underskudd dersom dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. I resultatregnskapet vises resultatandelen under finansposter. Prinsipper for inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konsernet produserer og selger energi både til den nordiske kraftbørsen og til sluttbrukere. Salget bokføres når energien er levert til kraftbørsen eller hos kunden. Hovedtyngden av sluttbrukersalg er til kunder i Sverige og Finland. Bokført salg baseres på levert volum på tidspunkt for måleravlesning, og estimert volum fram til årsskiftet. Estimerte inntekter baseres på gjennomsnittlig pris. Resultateffekt mellom estimert og fakturert (eller faktisk) inntekt, bokføres ved sluttfakturering. Nettinntekter representerer opptjent verdi av leverte nettjenester. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 2011 og forbruksprofiler er nettjenester fakturert pr for den norske virksomheten. Inntekter fra salg av tjenester og langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad (løpende avregnings metode), når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjekt kostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. Klassifiseringsprinsipper Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelses tidspunktet, samt poster som knytter seg til vare/tjenestekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Sertifikatlån som rulleres fortløpende er klassifisert som kortsiktig gjeld. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Immaterielle eiendeler og goodwill Goodwill har oppstått i forbindelse med kjøp av datterselskap og/eller virksomhetskjøp. Goodwill avskrives over forventet levetid. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. El-sertifikater Innkjøpte El-sertifikat (Sverige) bokføres til anskaffelses kost etter fradrag for akkumulerte nedskrivninger. I forbindelse med salg av kraft oppstår det en forpliktelse til å levere El-sertifikat. Denne forpliktelsen bokføres som en kostnad og en avsetning. Varige driftsmidler Anleggsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelses kost og virkelig verdi. Investering i varige driftsmidler blir aktivert og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid. Aktivering av eget investeringsarbeid i konsernet er vurdert til tilvirkningskost og er ført som en kostnadsreduksjon mot varekjøp, lønn og andre driftskostnader

12 Note 1 fortsettelse Note 1 fortsettelse Ved indikasjon om at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskapet fortsatt ligger hos utleier klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leien på slike avtaler kostnadsføres over leieperioden. Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobjektet er gått over på leietaker, klassifiseres avtalen som finansiell. Eiendeler anskaffet ved finansiell leasing balanseføres og avskrives i henhold til eiendelens forventede brukstid, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Vedlikehold og påkostning Nye anlegg og reinvesteringer av komponenter som utvider driftsmidlets levetid eller på annen måte øker den fremtidige inntjeningsevnen aktiveres. Øvrige aktiviteter klassifiseres som drift/vedlikehold og kostnadsføres. Vedlikeholdskostnadene kostnadsføres ved gjennomføringen. Det er ikke foretatt avsetning for utsatt vedlikehold. Investeringer i andre selskaper Aksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Utdelinger regnskapsførers i utgangspunktet som finansinntekt når utdelingen er vedtatt. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler For kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer brukes markedsverdiprinsippet. Verdien i balansen tilsvarer markedsverdien av investeringene pr Mottatt utbytte, og realiserte og urealiserte gevinster/tap, resultatføres som finansposter. Materiellbeholdning Materiellbeholdningen består av handelsvarer, reserverdeler og driftsmateriell, og er klassifisert som omløpsmiddel. Materiellbeholdningen vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Magasinbeholdning Det foreligger ingen kostpris på tilsig av vann. Oppmagasinert vannbeholdning opptas derfor ikke i balansen. Vannbeholdning ved årets slutt vil ha betydning for fremtidig inntekt og produksjon. Det vises til note 5 for nærmere omtale. Kundefordringer Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av ford ringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. Andre kortsiktige fordringer Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggs fordringer, føres opp til det laveste av pålyd ende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede fremtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer. Pensjonsforpliktelser Konsernselskapene dekker i hovedsak sine pensjonsforpliktelser via kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper. Pensjonsordningene i konsernet er i hovedsak ytelsesbasert. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønnskostnader. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. I pensjonsforpliktelsene inngår både sikrede og usikrede ordninger. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennom snittlig gjenværende opptjeningstid. Noen selskap i konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning. Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap og innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. I tillegg finansieres enkelte særordninger direkte over drift. Skatter og avgifter Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel. Utsatt skatt/ skatte fordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av eiendeler og gjeld, samt fremførbare underskudd. Eiendeler som ble overdratt ved stiftelse av Troms Kraft AS ble verdsatt til virkelig verdi (antatt markedsverdi) under hensyntagen til de underliggende skattemessige posisjoner. Det er ikke avsatt for utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessig verdi og virkelig verdi på stiftelsestidspunktet Forskjeller på stiftelsestidspunktet reverseres over eiendelenes gjenværende levetid. Virksomheten med vannkraftproduksjon belastes grunnrenteskatt, naturressurskatt og eiendomsskatt. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av kraftstasjonenes normerte resultat utover beregnet friinntekt og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 28 %. Negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan utlignes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Utsatt skatt beregnes for kraftverk som har netto skatteøkende forskjeller. For kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt opptas ikke i selskapets balanse. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som fastsettes for hvert enkelt kraftverk på bakgrunn av gjennomsnittlig produksjon de siste sju årene. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet inntektsskatt til staten. Dersom naturressursskatten overstiger utlignet inntektsskatt til staten, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år, med en rente som er fastsatt av Finansdepartementet. Eiendomsskatt utgjør inntil 0,7 % av beregnet takstverdi. Grunnrenteskatt og naturressursskatt resultat føres som ordinære skatter. Eiendomsskatt klassifiseres som driftskostnad. Gjeld Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp. Erstatninger og konsesjonskraftsforpliktelser Årlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende. Det er ikke foretatt avsetninger til dekning av disse fremtidige forpliktelser. Konsesjonskraft skal sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminnelig forsyning, og til en rimelig pris. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen. Forpliktelsen utgjør årlig ca 100 GWh til utbyggingskommuner, hvorav Bardufoss Kraftverk inngår med 17 GWh. Mer-/mindreinntekt vedrørende nettvirksomheten Nettvirksomheten reguleres av Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE). Inntektsrammen for 2011 er fastsatt på grunnlag av indeksregulerte kostnader, investeringer, bokførte anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på tallmateriale for året Mindreinntekten presenteres som omløpsmiddel, mens merinntekten presenteres under kortsiktig gjeld i balansen. Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammene (merinntekt), skal denne merinn tekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføring av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammene (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de fremtidige overføringstariffene. Mer-/mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved et gjennomsnitt av saldo og med en rente som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/mindreinntekt er klassifisert som rentekostnader/renteinntekter. Kontraktsforpliktelser kraftomsetning I porteføljeinndelingen skilles det mellom sikring av henholdsvis produksjon og salg til sluttbrukere samt marginhandel (trading). Kontraktsforpliktelser består av salgskontrakter i sluttbrukermarkedet samt fysiske kraftkontrakter i engrosmarkedet. I tillegg omfatter kontraktsporteføljen finansielle instrumenter. Troms Kraft Handel AS stiller som motpart for sikringshandel for porteføljeforvaltningskunder og konserninternt for Troms Kraft Produksjon AS (engrosmarkedet) og Kraft & Kultur i Sverige AB (sluttbruker). Denne sikringshandelen innebærer handel med strukturerte (ikke-standard) produkter. Disse prissikres gjennom handel med standardiserte kraftkontrakter på Nasdaq OMX. Kraftsikringskontraktene bokføres etter laveste verdis prinsipp innenfor en kvartalsoppløst verdimåling. Salgskontrakter Kontrakter i sluttbrukermarkedet inngås til fast pris eller spotpris med påslag. I porteføljen inngår kun volum der det er inngått kontrakter med avtalt pris og varighet. Finansielle kontrakter benyttes for sikring av innpris på inngåtte kontrakter til sluttbrukere. Det har blitt foretatt en gjennomgang av kundeporteføljen til Kraft & Kultur i Sverige AB. Gjennomgangen er gjort pr , og Man har identifisert både volum som er solgt på fastpris, men ikke prissikret, og volum som er solgt med ulønnsomme marginer. Basert på gjennomgang av porteføljer/kundekontrakter er det foretatt avsetninger for tapskontrakter ved de respektive årsskiftene. Produksjonsportefølje Porteføljens produksjonsvolum er basert på fremtidig planlagt produksjon ut fra magasinenes fyllingsgrad, forventet tilsig og prisutvikling. Finansielle kontrakter benyttes for å sikre den underliggende produksjonen basert på fremtidig planlagt produksjon. Tap/gevinst på sikringskontrakter, beregnet som margin mellom kontraktspris og spotpris, bokføres ved realisering. Trading Porteføljen består av finansielle instrumenter (salg/kjøp på Nord Pool ASA) som inngås for å utnytte kortsiktige prissvingninger i markedet. Tradingporteføljens verdi fastsettes til markedsverdi på balansetidspunktet. Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner til balansedagens kurs. Konsernet Troms Kraft er gjennom dets virksomhet, herunder deltakelse i det nordiske kraftmarkedet, eksponert for valutarisiko i flere valutaer. Eksponering i valutamarkedet er ikke en del av konsernets kjernevirksomhet og strategien er følgelig å minimere denne formen for risiko. Til sikring av framtidig valutakurs brukes i hovedsak terminkontrakter. Konserninternt inngås det bilaterale kraftavtaler som noteres i lokal valuta med Troms Kraft Handel AS som motpart. Det vil si at Troms Kraft Handel AS tilbyr Troms Kraft Produksjon kraftkontrakter notert i NOK, mens Kraft & Kultur i Sverige tilbys kraftkontrakter notert i SEK. Den valutaeksponering som Troms Kraft Handel AS eksponeres for avdekkes tilnærmet umiddelbart gjennom en motsvarende valutakontrakt med bank. I bokføringen benyttes sikringsbokføring av valutakontraktene. Kontantstrømsoppstilling Kontantstrømoppstillingen er innarbeidet etter den indirekte modellen. Kontanter og kontant ekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer, som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Endring av sammenligningstall Ved avleggelse av årsregnskapet for 2011 er sammenligningstallene for 2010 vesentlig endret sett opp mot opprinnelig avlagt regnskap for Det vises til note 30 for ytterligere informasjon rundt dette forholdet

13 Note 2 virksomhetsområder Note 5 MAGASINBEHOLDNING 2011 Beløp i kroner Nett virksomhet Energiomsetning m.m Sverige og Finland Produksjonsvirksomhet Fjernvarme Entreprenør Telecom Morselskapet Øvrig virksomhet Eliminering konsern internt Sum konsern etter eliminering Magasinbeholdning opptas ikke som en eiendel i konsernets balanse. Informasjon knyttet til magasinbeholdning i egne kraftverk vil være relevant for å vurdere hvor stor andel av leveringsforpliktelsene som kan dekkes av egen produksjon, samt estimere fremtidige resultater. Driftsinntekter Driftskostnader Av- og nedskrivning Driftsresultat Eiendeler Varige driftsmidler For å vise aktiviteten i de enkelte virksomhetsområdene inneholder tallene pr virksomhet også de konserninterne transaksjonene. Elimineringer vises i egen kolonne. Eiendeler i morselskapet består i all hovedsak av finansielle anleggsmidler, investering i datterselskaper samt kortsiktige og lansiktige fordringer konsern. Tall i GWh Inngående magasinbeholdning Utgående magasinbeholdning Normalproduksjon (siste 10 år) Normal årsvariasjon (siste 10 år) Årets produksjon Bardufoss Kraftverk inngår i tallene ovenfor. Gjennomsnittlig produsert mengde er ca. 220 GWh årlig. Anlegget er et såkalt elvekraftverk uten nevneverdig magasinkapasitet. Note 3 driftsinntekter Spesifikasjon av driftsinntekter: Note 6 Vesentlige hendelser og store enkelttransaksjoner Omsetning til sluttbruker Konsesjonskraft Fjernvarme Sum kraftsalg Nettinntekter Kultursalg TENK Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter konsernselskap Sum andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Note 4 kraftkjøp, overførings- og innmatingskostnader Spesifikasjon av kraftkjøp, overførings- og innmatingskostnader i konsernet: Beløp i kroner Konsernet Regnskapsmanipulasjon i Kraft & Kultur i Sverige AB Det ble i november 2011 avdekket vesentlige regnskapsfeil hos det heleide datter selskapet Kraft & Kultur i Sverige AB. I sammenheng med så vidt betydelige regnskapsfeil er det av hensyn til sammenlignbarhet omarbeidet resultatregnskap og balanse for morselskap og konsern for Det er også konstatert brudd på gjeldende policy for sikring av innkjøpskostnaden for kraft til fastpriskontrakter inngått med kunder i Kraft & Kultur i Sverige AB. Manglende sikring medfører åpne posisjoner på balansetidspunktene også for tidligere perioders vedkommende. Se for øvrig ytterligere opplysninger i note 30. Ved utgangen av 2010 var det betydelige åpne posisjoner og det er foretatt en korreksjon som har medført en regnskapsmessig tapsavsetning pr Avsetningen er basert på markedspriser på balansetidspunktet I 2011 er disse posisjonene delvis realisert og sikret på et prisnivå som har medført positiv resultateffekt i Bardufoss Kraftverk Troms Kraft Produksjon AS (TKP) har et avtaleforhold tilbake til 1922 om leie av fallrettigheter i Bardufossen, som i sin tid ble inngått med den norske stat, men som senere er overført til Statkraft Energi AS. Falleieavtalen inneholder både konsesjonsvilkår og kontraktsvilkår, i og med at staten både var konsesjonsmyndighet og falleier på tidspunktet for avtaleinngåelse. Falleieavtalen utløp etter sin ordlyd i april 2010, og inneholder etter sin ordlyd visse bestemmelser om innløsning. Partene var uenige om hvordan dette var å forstå, og saken ble behandlet i voldgiftsretten våren Dom i voldgiftssaken forelå i september Statkraft fikk her medhold og rett til å innløse kraftverket mot vederlag. Partene ble før jul 2011 enige om betingelsene for innløsningen. Den økonomiske risikoen knyttet til kraftverket var overført til Statkraft Energi AS i Regnskapsmessig er anlegget fraregnet fra og med september 2011, men skattemessig skjer fraregning i Innløsningssummen utgjør 450 mill. kr for eiendommer, anlegg og rettigheter og medfører en regnskapsmessig gevinst i Gevinsten inngår i posten annen driftsinntekt i konsernregnskapet. Innløsningssum med fradrag for etteroppgjør fra 1. april 2010, inngår i posten andre kortsiktige fordringer. Troms Kraft AS Aksjepost i Ventelo AS Aksjene i Ventelo AS ble solgt i Pr er posten nedskrevet med 139 mill. kr til antatt virkelig verdi. Beløpet inngår i posten nedskrivning finansielle anleggsmidler. Virkelig verdi pr er basert på neddiskontering av forventede fremtidige kontanstrømmer. Skattemessig fradrag for garantitap Troms Kraft AS innfridde to garantier overfor Kraft & Kultur i Sverige AB på hhv. 391 mill. kr og 564 mill. kr i desember 2011, og har fremmet regresskrav mot selskapet. Tap på innfirelse av garantiforpliktelsen knyttet til bankenes utlån til Kraft & Kultur i Sverige AB på totalt 955 mill. kr er fradragsført skattemessig i Troms Kraft AS. Se ytterligere omtale av saken i note 12 og 14. Kraftkjøp Innmatingsavgift Andre kraft-kostnader (Biobrensel og lettolje til varmeproduksjon) Sum Hovedtyngden av kjøps- og salgsforpliktelsene har forfall innenfor de tre nærmeste årene. For øvrig er det inngått langsiktige avtaler om salg av kraft som løper utover de tre nærmeste årene, der inntektene delvis er forskuddsbetalt (se note 24). Opsjonspremier resultatføres ved levering

14 Note 7 Lønn, godtgjørelse og antall ansatte Note 8 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Lønnskostnader og andre ytelser etter fradrag for aktivering av eget arb Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader, ytelsesbasert ordning Pensjonskostnader, innskuddsbasert ordning Andre ytelser Sum Aktivering eget arbeid* Antall årsverk Troms Kraft er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov. Usikret ordning Nåverdi av pensjonsforpliktelsene Verdi av pensjonsmidlene Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) Netto forpliktelse i balansen Sikret ordning *Sum lønnskostnader er redusert med eget arbeid i forbindelse med egentilvirkning av anleggsmidler. Godtgjørelse til revisjonsselskapet Pricewaterhouse Coopers (eksl. mva) Revisjon Attestasjon Skatterådgivning Andre tjenester Sum Godtgjørelse til revisjonsselskapet Grant Thornton Sweden (eksl. mva) Revisjon Attestasjon Skatterådgivning Andre tjenester Nåverdi av pensjonsforpliktelsene Verdi av pensjonsmidlene Ikke resultatført planendring Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) Netto pensjonsmidler i balansen I sikret ordning inngår netto forpliktelse med 1,733 mill. kr og 1,756 mill. kr for hhv og 2010 som ikke kan nettes mot pensjonsmidler. Beløpene inngår derfor i bokført pensjonsforpliktelse i balansen. Netto pensjonsmidler inngår i posten langsiktige fordringer og plasseringer, se note 17. Sammensetning av årets pensjonskostnad: Sum 0 0 Økningen i revisjonshonoraret i konsernet fra 2010 til 2011 kan i hovedsak tilskrives merarbeid i forbindelse med regnskapsmanipulasjonen i datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB. Ytelser til ledende ansatte i konsernet (beløp i kr) Ytelser til konsernsjef Lønn inkl. bonus Naturalytelser Sum godtgjørelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelser Forventet avkastning pensjonsmidler Administrasjonskostnader Resultatført planendring Resultatført aktuarielt tap Resultatført implementering lønn over 12G Resultatført netto forpliktelse v/planendring Resultatført estimatavvik Medlemsinnskudd Netto pensjonskostnad inkl. arb.giveravgift Ansatte omfattet av ordningen Pensjonskostnad innskuddsbasert ordning 0 0 Styret (beløp i kr) Styrehonorar Odd Roger Enoksen (styreleder) 168 Gerd Kristoffersen (styrets nestleder) 126 Semming Semmingsen (styremedlem ) 60 Asbjørn Rasch jr. (styremedlem ) 63 Målfrid Baik (styremedlem) 105 Elaine Enoksen (ansatt rep.) 105 John Lindrupsen (ansatt rep.) 105 Per Aronsen ( ) 80 Kåre Rasmussen (vara ) 20 Gerd Bjørhovde (vara) 33 Torfinn Salmi (vara) 10 Medlemmer i bedriftsforsamlingen 300 Samlet godtgjørelse Selskapet har inngått førtidspensjonsavtale med konsernsjef med rett til å fratre ved fylte 62 år. Ved fratredelse er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 70 % av lønn frem til fylte 67 år. Fra 67 år er selskapet forpliktet til å yte pensjon tilsvarende 66 % av lønn. Det er resultatført pensjonskostnad med kr inkl. aga (hele kroner) i 2011 for konsernsjefen. Beregnet pensjonskostnad for 2010 utgjorde kr inkl. aga (hele kroner). Konsernsjefen har tidligere hatt resultatbasert bonusavtale, denne er avviklet med virkning fra Ved fratredelse har konsernsjef rett til 18 måneders etterlønn. Etterlønn skal reduseres med lønn fra eventuell ny arbeidsgiver i perioden. Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styret eller andre valgte selskapsorganer. Ut over ordinært styrehonorar er det ikke ikke utbetalt lønn eller andre ytelser til medlemmer av styret. Det ble i 2010 avsatt kr (hele kroner) for å dekke fullfinansiering av gammel AFP ordning. Pr utgjør rest avsetning kr (hele kroner). For morselskapet er tilsvarende tall i 2010 kr (hele kroner) og for 2011 kr (hele kroner). Forpliktelsen inngår i posten annen kortsiktig gjeld. Videre ble det i 2010 vedtatt endringer i offentlige pensjonsordninger, herunder reglene for pensjonsregulering, som ble endret fra G-regulering til regulering med lønnsvekst fratrukket 0,75%. Virkningen på pensjonsforpliktelsen av denne endringen utgjorde en (negativ) kostnad ved tidligere års opptjening, og ble bokført som en reduksjon av pensjonskostnader i 2010 (planendringer). Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningen: Ønsket størrelse på korridor i % 10,00 % 10,00 % Avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 % Diskonteringsrente 3,80 % 4,60 % Årlig lønnsvekst 3,25 % 4,00 % Årlig G-regulering 3,25 % 3,75 % Årlig regulering av pensjoner under utbetaling 2,48 % 2,97 % Arbeidsgiveravgiftsfaktor (intervall på gjennomsnittsfaktor) 5,65% - 7,90 % 4,4% - 7,90 % 26 27

15 Note 9 andre driftskostnader Note 12 skatter Andre driftskostnader Kostnader knyttet til egentilvirkede driftsmidler Sum Note 10 Sertifikatlån Tidligere år har sertifikatlån vært klassifisert som langsiktig gjeld. Dette med bakgrunn i at sertifikatlånene har vært rullert fortløpende og konsernet har hatt en trekkfasilitet som back-stop. Med bakgrunn i at sertifikatlånene har løpetid inntil 1 år, klassifiseres lånene nå som kortsiktig gjeld. Sammenligningstall er endret tilsvarende. Det vises også til note 30. Pr har konsernet en ubenyttet trekkfasilitet på mill. kr som back-stop for sertifikatlånene. Note 11 kundefordringer Skattekostnad av ordinært resultat Årets betalbare skatt, alminnelig inntekt 1) Skatt på grunnrenteinntekt 1) Naturressursskatt Naturressursskatt som samordnes mot skatt på alminnelig inntekt Endring i utsatt skatt alminnelig inntekt Endring utsatt grunnrenteskatt Skatt på mottatt konsernbidrag Korreksjon av tidligere års avsetning Korreksjon tidligere års feil, ref. note Skattekostnad av ordinært resultat Beregning av skattegrunnlag alminnelig inntekt Resultat før skattekostnad Resultatandel DS/TS Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Mottatt konsernbidrag Underskudd til framføring Gitt konsernbidrag Korrigert tidligere års feil vedr Kraft og Kultur Grunnlag betalbar skatt, alminnelig inntekt Årets betalbare skatt av alminnelig inntekt Fordringer knyttet til omsetning av kraft Fordringer knyttet til nettleie og andre fordringer Avsetning til tap på fordringer Sum Betalbar skatt i balansen består av Betalbar skatt av alminnelig inntekt 1) Betalbar skatt på grunnrenteinntekt 1) Naturresursskatt Samordnet årets naturresursskatt Betalbar skatt ikke utlignet tidligere år For mye avsatt tidligere år Årets balanseførte betalbare skatt Utsatt skatt, alminnelig inntekt Midlertidige forskjeller Omløpsmidler Kraftverk Sentralnett, regionalnett og fordelingsnett Øvrige driftsmidler Andre forskjeller 2) 3) Skattemessig fremførbart underskudd Sum midlertidige forskjeller Midlertidige forskjeller som ikke gir grunnlag for utsatt skatt Grunnlag utsatt skatt Utsatt skatt (fordel.-/forpl.+) knyttet til alm. inntekt, 28 % Utsatt skatt, grunnrente Midlertidig forskjell driftsmidler direkte relatert til kraftverk Fremførbar negativ grunnrenteinntekt Grunnlag utsatt skatt (+)/skattefordel(-) Midlertidig forskjell som ikke inngår i grunnlag balanseføring Grunnlag utsatt skatt/skattefordel Balanseført utsatt skatt grunnrente For kraftverk som har netto skattereduserende forskjeller beregnes utsatt skattefordel, dersom det enkelte kraftverk i en scenarioperiode på 4 år genererer skattbar grunnrenteinntekt. Netto utsatt skattefordel knyttet til grunnrenteinntekt balanseføres ikke. 1) Postene er redusert med tilsammen 11,6 mill. kr i forbindelse med regnskapsteknisk innarbeidelse av skatteeffekt av etteroppgjør i forbindelse med Bardufoss Kraftverk. 2) Tall for 2010 er korrigert for pensjonsforpliktelse korrigert mot inngående balanse 9,8 mill. kr, se note 30. 3) Korrigert for tidliger års feil i Kraft & Kultur i Sverige AB. 28 Tap på innfrielse av garantiforpliktelsen overfor DNB og Handelsbanken knyttet til utlån til Kraft & Kultur på 955 mill. kr er fradragsført skattemessig i Troms Kraft AS. På grunn av fradraget har selskapet ikke betalbar skatt i Selskapet har av denne grunn også et fremførbart underskudd på 840 mill. kr, som gir en utsatt skattefordel på netto 225 mill. kr. Det er innført nye regler som avskjærer fradragsrett for tap på fordringer i konsern. Selskapet har tatt det standpunkt at tap på garantiforpliktelser ikke omfattes av de nye reglene og at det foreligger fradragsrett.

16 Note 13 varige driftsmidler note 14 Investering i datterselskap Aksjer i datterselskaper eiet av Troms Kraft AS: Beløp i kr Driftsløsøre/IKT/ transportmidler Varme- og nett anlegg Kraftverk Bygninger og boliger Anlegg under utførelse Sum Immaterielle eiendeler Sum Beløp i kroner Forretningskontor Eierandel i % Stemmeandel i % Anskaffelseskost/ EK på ansk.tidspkt Bokført verdi Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Bokført verdi Troms Kraft Nett AS Tromsø Troms Kraft Handel AS Tromsø Troms Kraft Produksjon AS Tromsø Troms Kraft Varme AS Tromsø Troms Kraft Fiber AS Tromsø Troms Kraft Entreprenør AS Tromsø Troms Kraft Invest AS Tromsø Pronea AS Tromsø Troms Kraftforsyning og Energi AS (TK&E) Tromsø Nittedalsnettet AS Tromsø Årets ordinære avskrivning Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år år 8-50 år 50-evigvar år Investering i datterselskap Endring bokført verdi pr. datterselskap: Av totale tilganger i 2011 utgjør egentilvirkede driftsmidler 205 mill. kr. Avskrivningsplanen på en del av fiberinfrastrukturen som inngår i gruppen varme- og nettanlegg er endret fra 20 til 30 år fra og med regnskapsåret Endringen er ikke av vesentlig betydning i konsernregnskapet. Avskrivningstid på immaterielle eiendeler er basert på ledelsens vurdering av økonomisk levetid på den enkelte post ut fra forventet inntjening. Nedskrivningsbehov på goodwill i 2011 er basert på en vurdering av at det ikke lenger foreligger en fremtidig mulighet til å oppnå inntekter fra den kundeporteføljen som goodwillen opprinnelig var henført til. TK Nett TK Handel TK Produksjon TK Varme TK Fiber TK Entrepr. TK Invest Pronea TK&E Nittedalsnettet Sum Bokført Konvertering av gjeld Avgitt konsernbidrag Mottatt konsernbidrag Resultatandel Avskrivning merverdi Internfortjeneste Andre endringer Mor Bokført Beløp i kr Driftsløsøre/IKT/ transportmidler Bygninger og boliger Anlegg under utførelse Sum Investering i Kraft & Kultur i Sverige AB Anskaffelseskost Tilgang Anlegg under arbeid ferdigstilt Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Bokført verdi pr Årets ordinære avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid 3-10 år 50-evigvar. Morselskapet innfridde to garantier overfor Kraft & Kultur i Sverige AB på hhv. 391 mill. kr og 564 mill. kr i desember 2011, og har fremmet regresskrav mot selskapet. Regresskravet har prioritet etter lån fra DNB Bank ASA og er vurdert til ikke å ha noen positiv verdi for Troms Kraft AS. Troms Kraft AS har pr behandlet fordringen som en del av investeringen i datterselskapet, og netto negativ resultatandel er bokført som avsetning for forpliktelse i balansen med 413,7 mill. kr. Beløp i kroner Forretningskontor Eierandel i % Stemmeandel i % Anskaffelseskost/EK på ansk.tidspunkt Bokført forpliktelse Kraft & Kultur i Sverige AB Stockholm Leasingavtaler - konsern Endring i bokført verdi Kraft & Kultur Beløp i kr Operasjonelle leasingavtaler (inventar, transportmidler m.m) Årlig leie av ikke balanseførte leieavtaler (operasjonelle leieavtaler) Leiekontraktenes utløp Finansielle leasingavtaler Årlig nedbetaling av leasinggjeld (finansiell leasing) Leiekontraktenes utløp Finansielle leasingavtaler gjelder nettverkskomponenter og inngår i driftsmiddelgruppen driftsløsøre/ikt/transportmidler. Bokført Korreksjon tidligere års feil Korrigert verdi Resultat Omregningsdifferanse Andre endringer -280 Korrigert verdi Resultat Omregningsdifferanse/andre endringer 142 Bokført Regresskrav Kortsiktig fordring (lån) Kursdifferanse Avsetning for forpliktelse

17 Note 15 Investering i tilknyttede selskaper / deltakerlignede tilknyttede selskap Note 16 Investeringer i andre selskap Henførbar Beløp i kroner Forretnings- Anskaffelses- Eier-/stemme- EK på merverdi og Bokført Selskap kontor tidspunkt Eier-/stemme-andel ansk.tidspkt. goodwill verdi Spesifikasjon over aksjer Eiet av Troms Kraft AS Beløp i kroner Eierandel i % Markedsverdi Kostpris Bokført verdi Tilknyttede selskap i Troms Kraft AS Ishavskraft AS Alta ,00 % Kraft Tele AS Fauske ,00 % Nordnorsk Havkraft AS Narvik ,00 % Barents Naturgas AS Hammerfest ,50 % Nord 1 IS Oslo ,50 % Nord 1 AS Oslo ,60 % Nordnorsk Havkraft KS Narvik ,50 % Sum Tilknyttede selskap i konsernet Troms Kraft Kvænangen Kraftverk AS Tromsø ,20 % Technor Energy ASA Tromsø ,85 % Nord-Norsk Vindkraft AS Fauske ,00 % Turbinkrom AS Tromsø ,00 % Strukto AS Tromsø ,00 % Dyrøy Energi AS Brøstadbotn ,00 % Engeset Kraft AS Asker ,09 % Nørståe Kraft AS Asker ,00 % Kylland Kraft AS Asker ,00 % Finnfjord Miljøenergi AS Finnsnes ,00 % Salten Kraftsamband AS Fauske ,67 % Nordkraft AS Narvik ,33 % Nord 1 AS Oslo ,50 % Nord 1 IS Oslo ,10 % Salten Nettjenester AS Fauske ,00 % Andre TS Sum Sum konsern Endring bokført verdi pr.tilknyttet selskap Nordenfjeldske Energi AS 9,10 % Norsk Systemplan og Enøk AS (Norsec) 8,59 % Sommarøy Artic Hotell AS 5,71 % Ventelo AS 16,67 % Aksjefond og obligasjoner < 10 % Eiendomsfond < 10 % Ecohz AS 11,00 % TIL Holding AS Andre plasseringer Sum aksjer og andeler eiet av Troms Kraft AS Eiet av øvrige konsernselskaper Front Exploration AS* 37,22 % Såkorninvest Nord AS (SINAS) 13,47 % Northern Research Institute Tromsø AS 3,87 % Ibidium AS* 36,25 % NorInnova Technology Transfer AS 3,67 % Norinnova Invest AS 8,30 % Aranica AS* 50,00 % TIL Holding AS 27,18 % Alfheim Stadion II AS* 24,50 % Ullsfjordforbindelsen AS < 10 % Echoz AS 12,44 % Andre plasseringer Sum aksjer og andeler eiet av datterselskapene Sum aksjer og andeler konsern *Troms Kraft ansees ikke å inneha betydelig innflytelse på disse investeringene. Som følge av dette er investeringene regnskapsmessig behandlet etter kostmetoden. Selskap Bokført Kjøp/ stiftelse Kapitalforh./ nedsettelse Avvikling/ Salg Elim. intern gevinst/annet Utbytte Resultatandel Nedskrivning Avskr. merv. Avskr. GW Bokført Note 17 Langsiktige fordringer og plasseringer Ishavskraft AS Kraft Tele AS Nordnorsk Havkraft AS* Barents Naturgas AS Nord 1 IS Nord 1 AS Nordnorsk Havkraft KS Sum morselskap Kvænangen Kraftverk AS Technor Energy ASA Nord-Norsk Vindkraft AS Turbinkrom AS Strukto AS Dyrøy Energi Engset Kraft AS Nørståe Kraft AS Kylland Kraft AS Finnfjord Miljøenergi AS Salten Kraftsamband AS Nordkraft AS Nord 1 AS Nord 1 IS Salten Nettjenester AS Andre TS Sum TS andre selskap Sum TK konsern *Nordnorsk Havkraft AS hadde en negativ bokført verdi pr på kr (hele kroner) som var klassifisert som andre forpliktelser. Pr er bokført verdi på aksjene positiv og dermed klassifisert som aksjer i tilknyttede selskap Netto pensjonsmidler Andre langsiktige fordringer Lån til konsernselskaper Lån til tilknyttede selskap Sum Troms Kraft AS Lån til konsernselskaper renteberegnes med grunnlag i faktiske rentekostnader for Troms Kraft AS med et risikopåslag. Det er ikke stillet sikkerhet for øvrige lån. Avdrag på langsiktige fordringer innad i konsernet følger egne låneavtaler. Ingen lån forfaller senere enn fem år. Regresskravet på Kraft & Kultur i Sverige AB er pålydende NOK 955 mill. Det er ikke rentebærende, da låntakeren verken er i stand til å nedbetale hovedstolen eller betjene en renteforpliktelse. For nærmere omtale av regnskapsmessig behandling av regresskravet, se note 14. Konsern I posten andre langsiktige fordringer inngår skattefordring knyttet til tidligere år ( ) i Kraft & Kultur i Sverige AB med 80 mill. kr både i 2010 og Note 18 MateriellbeholdninG Handelsvarer Reservedeler / driftsmateriell Sum

18 Note 19 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Note 21 Egenkapital Med grunnlag i gjeldende forskrifter for fastsettelse av inntektsrammen er det beregnet følgende mer/mindreinntekt: Beløp i kroner 2010 Endring 2011 egenkapital troms kraft as Beløp i kroner Aksjekapital Overkursfond Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Udekket tap Sum Mer (-)/mindreinntekt (+) nettvirksomhet Renter mindreinntekt nettvirksomhet Sum mer (-)/mindreinntekt (+) monopol Merinntekten har oppstått som en følge av at faktisk inntekt (tariff) har vært større enn inntektsrammen (tillatt inntekt). Gjennom fastsettelsen av tariffene skal en tilstrebe at mer/mindreinntektssaldoen beveger seg mot null. Fastsettelsen av tariff skjer høsten før inntektsåret. Grunnlaget for fastsettelsen av tariffene er forventet inntektsramme for neste år og prognostisert mer/mindreinntektsaldo ved starten av neste år. Merinntekten pr ble hensyntatt ved utarbeidelsen av tariffen for Merinntekt tilbakeføres kundene og mindreinntekt hentes inn fra kundene. Tilbakeføring skal skje ved en justering av tariffen eller ved kontant tilbakeføring. Egenkapital pr Rettelse av tidligere perioder (se note 30) Justert inng. balanse pr Årets resultat Utbytte Overført til/fra FFV Omregningsdifferanse Andre endringer mot egenkapitalen Egenkapital pr Note 20 Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer Egenkapital pr Årets resultat Omregningsdifferanse Andre endringer mot egenkapitalen Dekning av tap Egenkapital pr Kontanter og bankinnskudd Sum egenkapital konsernet troms kraft Beløp i kroner Aksjekapital Overkursfond Fond Minoritet Udekket tap Sum Bankkontoene i Troms Kraft-konsernet er bundet sammen i en konsernkontostruktur, som gjør at likvidbeholdningen er å anse som en felles ressurs for Troms Kraft AS og datterselskapene. Troms Kraft AS har pr et netto trekk på 149 mill. kr som inngår i posten annen kortsiktig gjeld. Troms Kraft AS er innvilget trekkfasilitet med limit på mill. kr (årlig fornyelse). Som sikkerhet for skattetrekk har Troms Kraft AS en bankgaranti på 12 mill. kr. Egenkapital pr Rettelse av tidligere perioder (se note 30) Justert inng. balanse pr Årets resultat Utbytte Omregningsdifferanse Andre endringer mot egenkapitalen Egenkapital pr Bokført verdi Kostpris Beløp i kroner Bokført verdi Kostpris Aksjer og egenkapitalbevis Finansielle instrumenter tradingportefølje 0 0 Egenkapital pr Minoritetens andel av egenkapital ved oppkjøp Årets resultat Omregningsdifferanse Andre endringer mot egenkapitalen Dekning av tap Egenkapital pr Sum kortsiktige finansielle plasseringer I forbindelse med at det er avdekket betydelige regnskapsfeil i datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB er det foretatt omarbeidelser av regnskapet for 2010 for morselskapet og konsernet. I den forbindelser er det også gjort korreksjoner mot egenkapitalen pr Bokført verdi Kostpris Beløp i kroner Bokført verdi Kostpris Se ytterligere kommentarer i note Aksjer og egenkapitalbevis Finansielle instrumenter tradingportefølje Sum kortsiktige finansielle plasseringer Spesifikasjon av netto verdiendring omløpsmidler TROMS KRAFT Beløp i kroner Realisert gevinst/tap aksjer og egenkapitalbevis Realisert gevinst/tap obligasjoner og pengemarked Urealisert gevinst/tap aksjer og egenkapitalbevis Sum

19 Note 22 Aksjonærinformasjon Note 25 Annen kortsiktig gjeld Selskapet Troms Kraft AS har 1 aksjeklasse. Pr er følgende aksjonærer: Ant. aksjer Pålydende Aksjekapital Eierandel Stemmeandel Tromsø Kommune % 40 % Troms Fylkeskommune % 60 % Note 23 Langsiktig gjeld I posten inngår følgende forpliktelse: Obligasjonslån (Oslo ABM) Kredittforetak Banklån Annen langsiktig gjeld Sum Avsetning handelsportefølje Avsetning restruktureringskostnader Avsetning for påløpte renter Avsetning for påløpte kostnader Netto trekk konsernkontokreditt* Sum *Bankkontoene i den norske delen av Troms Kraft konsernet er bundet sammen i en konsernkontostruktur som gjør at likvidbeholdningen er å anse som en fellesressurs for Troms Kraft og datterselskap. Pr har morselskapet et netto trekk på til sammen 149 mill. kr som inngår i posten annen kortsiktig gjeld. Pr hadde morselskapet et netto trekk på 226,8 mill. kr. Restruktureringskostnader som er avsatt i balansen med 16 mill. kr gjelder Kraft & Kultur i Sverige AB. Troms Kraft AS har kortsiktig konserngjeld med til sammen 33,6 mill. kr pr og 107,4 mill. kr pr Beløpene inngår i spesifikasjonen ovenfor. Note 26 Kortsiktige fordringer Avdragsprofil pr : Rest Sum Langsiktig gjeld Annen langsiktig Sum Avdrag på mill. kr i 2012 knytter seg henholdsvis til 300 mill. kr i lån fra Eksportfinans og 700 mill. kr i banklån. Lån i Eksportfinans på 300 mill. kr er refinansiert med nytt banklån med løpetid 1 år. Banklån på 700 mill. kr har forfall Andre fordringer Påløpte inntekter/forskuddsbetalte kostnader Til gode merverdiavgift Sum Det er stilt bankgarantier for mill. kr av langsiktig gjeld til kredittforetak. Enkelte av låneavtalene til Troms Kraft inneholder ulike finansielle lånebetingelser. Troms Kraft var pr i brudd med betingelsen knyttet til bokført egenkapitalandel for konsernet. For langsiktig gjeld utgjør dette lån/garantier på mill. kr, og for gjeld til kredittinstitusjoner (kortsiktig) utgjør dette lån på 695 mill. kr. Det er innhentet waivere fra aktuelle lånegivere frem til utgangen av Det pågår for tiden en nærmere dialog med lånegiverne for å søke å tilpasse lånebetingelsene mer i overensstemmelse med den finansielle situasjonen til konsernet som følge av de avdekkede forhold i Kraft & Kultur i Sverige AB. Konsernet er eksponert for kapitalmarkedsrisiko knyttet til langsiktige og kortsiktige lån med flytende rente, herunder refinansieringsrisiko, som imidlertid vurderes som beskjeden under normale forhold. Strukturen på konsernets rentebærende gjeld er basert på en totalvurdering av finansiell risiko i konsernet. Refinansieringsrisiko knyttet til langsiktig rentebærende gjeld styres gjennom valg av forfallsstruktur samt en diversifisert bruk av kredittmarkedet. Rentebytteavtaler Troms Kraft AS har inngått rentebytteavtaler for å styre renterisikoen i konsernet. Rentebytteavtaler er inngått for sikringsformål, hvor Troms Kraft AS betaler fastrente og mottar flytende rente. Den flytende renten reguleres hver tredje måned. Pr har Troms Kraft AS en inflasjonsswap pålydende 400 mill. kr og seks ordinære renteswapper hvorav to er pålydende 250 mill. kr, tre er pålydende 300 mill. kr og en er pålydende 200 mill. kr. I tillegg har Troms Kraft AS inngått en Constant Maturity Swap (CMS) pålydende 300 mill. kr. Note 27 Garantiforpliktelser Det er stilt to garantier ovenfor Nasdaq OMX på henholdsvis 30 mill. EUR og 700 mill. kr (ramme mill. kr). Minimum garantisikring utgjør EUR. For fysisk handel av kraft er det stilt en garanti på 25 mill. kr. Troms Kraft AS er kausjonist for garantiene. I forbindelse med utbygging av Fakken vindpark har Troms Kraft AS stilt garanti på turbinleveransen på 40 mill. EUR. Overfor Kraft & Kultur i Sverige AB er det stilt kausjon på mill. SEK. I konsernet er det stilt øvrige garantier på om lag 61 mill. kr. Det er ikke avsatt noe beløp til garantiforpliktelser i regnskapet. Note 28 Konserntransaksjoner og mellomværende Note 24 Andre avsetninger for forpliktelser Beløp i kroner Troms Kraft AS Netto negativ resultatandel knyttet til Kraft & Kultur i Sverige AB inngår i posten med 413 mill. kr i 2011 og mill. kr i Se ytterligere omtale i note 14 og 30. Konsern Det er vedheftet en tidsubegrenset forpliktelse knyttet til dekning av fremtidige likviditetsunderskudd i Sørfjord Kraft AS. Forpliktelsen er estimert til 6,6 mill. kr og klassifisert under andre avsetninger for forpliktelser. Usikre forpliktelser opptas i balansen i den utstrekning det er sannsynlighetsovervekt for at disse vil medføre en betalingsplikt. Årlige erstatninger til grunneiere er svært begrenset og kostnadsføres løpende. Forpliktelser til levering av konsesjonskraft er ikke oppført i balansen (salgspris for konsesjonskraft er høyere enn produksjonskostnaden). I avsetning for forpliktelser inngår 33,5 mill. kr i utsatt inntektsføring av forskuddsbetaling vedrørende leveranseavtaler med lang løpetid. Disse er sikret ved bankgaranti. Forpliktelse på forward-kontrakter knyttet til elsertifikater er innarbeidet med 343 mill. kr og avsetning for tapskontrakter på el-avtaler utgjør 88 mill. kr. Begge avsetningene gjelder datterselskapet Kraft & Kultur i Sverige AB. For 2010 utgjorde avsetningene hhv. 245 mill. kr og 498 mill. kr. Driftsinntekter Kjøp av konserntjenester Finansinntekter Langsiktige fordringer på selskap i samme konsern Kundefordringer på selskap i samme konsern Andre kortsiktige fordringer på selskap i samme konsern Sum konsernfordringer (kortsiktige) Leverandørgjeld til selskap i samme konsern Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern Sum konserngjeld (kortsiktig)

20 Note 29 Gjeld til kredittinstitusjoner Note 30 Rettelse av tidligere års feil og omklassifiseringer - balanse I posten inngår følgende forpliktelse: Beløp i 1000 kr Troms Kraft AS EIENDELER Tidligere avlagt regnskap Rettelse Omklassifisering 2010 Tidligere avlagt regnskap Rettelse Omklassifisering Gjeld til kredittinstitusjoner Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner hvor Troms Kraft AS er låntaker utgjør 970 mill. kr. Dette er to banklån på henholdsvis 400 mill. kr og 570 mill. kr, som ble tatt opp i forbindelse med at Troms Kraft AS fikk påkrav på garantier på låneengasjement til Kraft & Kultur i Sverige AB. Kraft & Kultur i Sverige ABs andel av gjeld til kredittinstitusjoner utgjør 695 mill. kr, og gjelder belånte kraftleveranser med sikkerhet i fordringer. Kraft & Kultur i Sverige AB har inngått fire rentebytteavtaler, hvorav tre er pålydende 166,67 mill. svenske kr og en er pålydende 150 mill. svenske kr. Rentebytteavtalene er inngått for sikringsformål, hvor Kraft & Kultur i Sverige AB betaler fastrente og mottar flytende rente. Den flytende renten reguleres hver tredje måned. Se note 23 for ytterligere kommentarer. Note 30 Rettelse av tidligere års feil - resultatposter Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Goodwill Andre immaterielle eiendeler Elsertifikatrettigheter 4, Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer 3, 7, Sum finansielle anleggsmidler Beløp i kroner Troms Kraft AS Sum anleggsmidler DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Tidligere avlagt regnskap Rettelse 2010 Tidligere avlagt regnskap Rettelse 2010 Kraftsalg Nettinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Omløpsmidler Materiellbeholdning Kundefordringer Konsernfordringer Kortsiktige fordringer 1, 10, Kortsiktige finansielle plasseringer Likvide midler Sum omløpsmidler Kraftkjøp, overføring- og innmatingskostnader Kjøp av varer og tjenester for videresalg Lønnskostnader Ordinære avskrivninger Nedskriving på varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper Andel resultat i tilknyttede selskaper Renteinntekt fra foretak i samme konsern Finansinntekter Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm Nedskriving finansielle anleggsmidler Finanskostnader Netto finansposter SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Annen egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Årsresultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat før minoritet Herav til minoritetsinteresser ÅRSRESULTAT Rettelser som følge av regnskapsmanipulasjon tidligere år: 1 Rettelse opptjente inntekter Kraft og Kultur i Sverige AB (KKAB) 2 Rettelse avsetning for tapskontrakter i el-portefølje KKAB 3 Rettelse skattekostnad KKAB 4 Rettelse resultatandel KKAB i selskapsregnskap Troms Kraft AS 38 39