COMPUTERWORLD. Velferdsteknologi. Slik lykkes du med. Del 49 i Computerworlds kompendiumserie. Bilag APRIL årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "COMPUTERWORLD. Velferdsteknologi. Slik lykkes du med. Del 49 i Computerworlds kompendiumserie. Bilag APRIL 2013 31. årgang"

Transkript

1 COMPUTERWORLD Bilag APRIL årgang Slik lykkes du med Velferdsteknologi Del 49 i Computerworlds kompendiumserie

2 2 VELFERDSTEKNOLOGI COMPUTERWORLD SENTRALBORD tips og kommentarer til redaksjonen Epost-adresse står i klammer bak direktetelefonnummeret. Om ikke annet er nevnt, slutter adressen Redaksjon Ansvarlig redaktør Henning Meese Fagredaktør teknologi Ahlert Hysing Redaktør CIO Michael Oreld Redaktør Online Aslak Borgersrud Redaktør It-karriere/ Nard Schreurs It-helse Journalister Leif Kirknes Kenneth Christensen Frank Johnsen Dag Rune Z. Vollen Deskjournalister Gunn Felldal Kaja Langeland Administrasjon og salg Adm. direktør Morten Hansen Viseadm. direktør Thomas Bergerskogen Salgsdirektør Rune Antonsen Salgssjef Jørgen Bakke Salg, produktannonser Terje J. Edwardsen Bjørn Stockman Salgsdirektør online Jon Thore Thorstensen Salg, webannonser Mickael Carlson , Tore Harald Pettersen , Trygve Christensen Rubrikkannonser Tore Harald Pettersen Kursannonser Tore Harald Pettersen Stillingsannonser Tore Harald Pettersen Salgskoordinator Stine Camilla Stenseth Heisann! Innimellom slagene kan det være lurt å stikke innom Computerworld.no. Bare nevner det. Computerworld Norge inngår i den internasjonale publikasjonsvirksomheten som drives av International Data Group, USA. Gruppen er verdens største utgiver av dataorientert informasjon, og utgir mer enn 300 data-publikasjoner i over 85 land. 100 millioner mennesker leser en eller flere av IDG Magazines Norge A/S, et selskap i IDG gruppen gruppens publikasjoner hver måned. Blant IDGs publikasjoner finner vi: Argentina: Buyer s Guide, Computerworld Argentina, PC World Argentina; Australia: Australian Macworld, Australian PC World, Australian Reseller News, Computerworld, IT Casebook, Network World, Publish, Webmaster; Austria: Computerwelt Osterreich, Networks Austria, PC Tip Austria; Bangladesh: PC World Bangladesh; Belarus: PC World Belarus; Belgium: Data News; Brazil: Annu rio de Inform tica, Computerworld, Connections, Macworld, PC Player, PC World, Publish, Reseller News, Supergamepower; Bulgaria: Computerworld Bulgaria, Network World Bulgaria, PC & MacWorld Bulgaria; Canada: CIO Canada, Client/Server World, ComputerWorld Canada, InfoWorld COMPUTERWORLD cw.no

3 1. Teknologisk redning? VELFERDSTEKNOLOGI 3 Teknologisk velferd Velferdsteknologi er i rask vekst. Er teknologi redningen for en aldrende befolkning? Audun Aagre Alle blir eldre, men sjelden har så mange blitt eldre samtidig. En aldrende befolkning setter helse- og omsorgssektoren på prøve. Samtidig er tilgangen til arbeidskraft utilstrekkelig, kombinert med at yngre mennesker større grad flytter inn til byene, som gir en forgubbing av utkantsnorge. For myndighetene er dette en dobbelt demografisk utfordring. Hvordan skal man håndtere stadig flere eldre med relativt færre hender. Å møte eldrebølgen med den samme måte å organisere tjenester på som i dag er lite egnet. Vi trenger å finne nye og alternative løsninger. Teknologi vil bli viktigere for å balansere krav til kvalitet innen velferd, med kostnader og tilgang på arbeidskraft, mener Leif-Inge Jakobsen, produktsjef for pleie, rehabilitering og omsorg i Visma. Harde fakta Det er lett å underbygge behovet for nye løsninger med fakta. Innen 2035 består Norge av dobbelt så mange mennesker over 80 år som i dag. Ifølge Statisk sentralbyrå er det behov for minst nye stillinger i omsorgstjenesten i 2050 hvis man legger dagens organisering i bunn. Antallet arbeidstakere pr pensjonist i Norge vil reduseres fra fem i 2010 til to i Det store spørsmålet er altså hvordan dette skal løses? Skal man importere arbeidskraft? Stimulere til at flere går inn i omsorgsbransjen? Bruke roboter og teknologi? Svaret ligger trolig et sted midt i mellom, men den store endringen handler om teknologi. Pensjonister er i dag storforbrukere av teknologi, og den teknologiske modenheten vil øke for hvert år. Spørsmålet har vært utredet nå siden Det handler selvsagt om kostnader, men like mye om at folk vil ha kontroll på eget liv. Eldre ønsker å bo trygt hjemme så lenge som mulig. Kronisk syke ønsker minst mulig reise- og ventetid for undersøkelser. Vi må finne nye måter å levere helsetjenester på, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Hva er egentlig velferdsteknologi? Teknologirådet definerer det som «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne». I videst forstand er det alt fra sensorer som registrerer temperatur og bevegelse, til medisineringsverktøy, sporingsteknologi og roboter. Eldre mennesker er den største brukergruppen, men funksjonshemmede og kronisk syke er også en målgruppe. Den såkalte samhandlingsreformen gir føringer for tidligere utskriving På sikt vil forbrukere utgjøre et enormt marked, men vi har i første omgang full fokus på velferdsteknologi mot offentlig sektor. Edvin Holsæter, Telenor fra sykehusene, hvor velferdsteknologi kan bidra positivt. Kommunene får et økt ansvar for kronisk syke, og det er viktig bringe teknologi inn i hjem og sykehjem, og bygge helhetlige løsninger mot helsevesen og hjemmehjelp for å møte utfordringene, mener Leif-Inge Jakobsen i Visma. Attraktivt marked Sett gjennom teknologibransjens briller er velferdsteknologi et attraktivt marked. Behovet er åpenbart stor med en aldrende befolkning som ønsker å bo hjemme, kombinert med at offentlig sektor potensielt sett kan spare millioner. Samtidig ser leverandørene muligheter i forbrukermarkedet. Nordmenn er stadig mer opptatt av helse og sunnhet. Antallet helseapps på smarttelefoner er doblet fra 2011 til Mange har allerede kjøpt applikasjoner for å måle blodtrykk, blodsukker og vekt. Neste skritt er å overføre målingene mot fastlegen. Tenk på hva som vil skje når dagens 40-åringer bikker 80. De vil trolig kreve at duppedittene blir en del av helsetilbudet. Å lykkes med gode løsninger innen velferdsteknologi nå er en gyllen mulighet for å bevise at teknologien spiller en viktig rolle i fremtidens helsetilbud. På sikt vil forbrukere utgjøre et enormt marked, men vi har i første omgang full fokus på velferdsteknologi mot offentlig sektor, sier Edvin Holsæter, kundeansvarlig i Telenor. Teknologirådet deler troen på at teknologi kan gi en stor endring i måten pasienter kommuniserer med legene, for alle brukergrupper. Teknologi spiller en sentral rolle, og det er viktig å tenke nytt rundt fastlegekontoret og kontakten med pasienter. Med teknologistøtte som for eksempel IBMs Watsonprosjekt kan sykepleiere gjøre en del av det legene gjør i dag, noe som særlig er viktig i forhold til eldre og kronikere. Leger har vært en konserverende kraft, og det er nå viktig at de tør å gå ut av komfortsonen, sier Tore Tennøe i Teknologirådet. Å ta teknologiske valg er alltid en risikosport. Når utviklingen går fort risikerer man alltid å investere i gårsdagens løsninger. Det er viktig å skule til utviklingen i forbrukermarkedet, hvor mange applikasjonen kan trekkes inn i offentlig velferdsteknologi. Det økende tilbudet av helseapps gjør at pasientene nå kan overvåke sin egen helsetilstand, mener Tennøe. foto: Istock Kommunene får et økt ansvar for kronisk syke, og det er viktig bringe teknologi inn i hjem og sykehjem, og bygge helhetlige løsninger mot helsevesen og hjemmehjelp for å møte utfordringene. Leif-Inge Jakobsen, Visma

4 4 VELFERDSTEKNOLOGI 2. hva er mulig? Audun Aagre Teknologien bak velferdsteknologi Leverandører av teknologi ser muligheter innen helse. Hva er det teknologien gjør? Velferdsteknologi er et vidt begrep. Vi skal i denne artikkelen primært se på teknologi som gjør det mulig for eldre og kronisk syke å bo hjemme, og som er tett integrert med kommunens helsetjeneste. Kommunene er den viktigste brukeren av velferdsteknologi, og er en viktig premissleverandør. Som kunde er de forholdsvis unisone når det gjelder behovet for helhetlige løsninger, som er integrert med eksisterende journalsystem og eksisterende elektronisk meldingssystem. Teknologien finnes allerede. Det er ofte snakk om å sy det sammen på en helhetlig måte, med tilstrekkelig grad av brukervennlighet og sikkerhet, sier Leif- Inge Jakobsen, produktsjef for pleie, rehabilitering og omsorg i Visma. Leverandørene Skal man ta utgangspunkt i journalsystemet er Visma, Acos og Tieto de største leverandørene. På teknologisiden er Telenor den viktigste partneren, som igjen har en rekke underleverandører av alt fra sensorer til sporingsteknologi. Den største utfordringen innen velferdsteknologi er mangel på standarder. Noen må ta den rollen. Det er uholdbart om hver enkelt kommune eller leverandør av journalsystemer skal ta ansvar for integrasjonen, sier Edvin Holsæter, kundeansvarlig i Telenor. Trygghetsalarmen ligger til grunn for det meste. Når det gjelder sensorer tilbyr Telenor i dag sensorer for fall, dør, vann, temperatur og bevegelse. Neste trinn er medisinske sensorer for blodtrykk, blodsukker og vekt. Det har vært fokus på samhandling i flere år. Nå er det velferdsteknologi som står øverst på agendaen. Det er viktig å jobbe tett med dyktige kunder for å lage de beste løsningene, sier Hanne Kolflaath, forretningsansvarlig for levekår i Acos. Selskapet leverer journalsystemet, og har en viktig jobb i å integrere velferdsteknologi og kunder av journalsystemet. Det finnes utallige leverandører av teknologi som vil Teknologien finnes allerede. Det er ofte snakk om å sy det sammen på en helhetlig måte, med tilstrekkelig grad av brukervennlighet og sikkerhet. Leif-Inge Jakobsen, Visma inn i markedet. Det er behov for sertifisering av løsninger og standardisering, slik at landets 428 kommune ikke trenger å finne opp kruttet hver gang. Ikke minst må kommunene definere hva som skal inn i journalen. Velferdsteknologi vil gi store mengder data, og det er behov for å definere hva som må inn i journalen, og hva som ikke må det. Hva som er journalpliktig er lovpålagt, men hva som ønskes inn i journalen utover dette vil variere fra kommune til kommune. For leverandørene er det viktig å bygge løsninger som lett kan tilpasses kommunenes behov, sier Kolflaath. Sensor og lovendring Sensorteknologi er allerede i drift i flere testkommuner. Sporingsteknologi er neste ut, og et forslag til lovendring vil trolig behandles på Stortinget i løpet av våren. Dette er kjempeinteressant, og er en lovendring de fleste brukere og pårørende stiller seg bak. Jeg tror det er viktig at kommunene tenker helhetlig på utstyr helt opp til pleie- og omsorgssystemet. Det mange undervurderer er driftsaspektet, sier Edvin Holsæter i Telenor. Med økt bruk av teknologi, som i tillegg er livsnødvendig for brukerne, vil det også bli et økt behov for sikker drift. Det er nødvendig å hele tiden vite at hver enkelt sensor faktisk virker. At kommunikasjonen og den elektroniske meldingssentralen er oppe, og at helsetjenesten faktisk mottar meldingen og loggfører hva de har gjort hos brukeren. Dette krever døgnbasert overvåking og en større grad av sentralisering. En vanlig hendelseskjede når en alarm utløses er at den varsles inn i en elektronisk meldingstjeneste, ivaretatt av Telenor eller andre, mottas av kommunens helsetjenesten, hvor det vil avgjøres om alarmen krever oppfølging. Dersom dette er tilfellet varsles relevante ansatte, eksempelvis de i hjemmehjelpstjenesten som er på vakt, via nettbrett eller mobil. Den personen som tar alarmen tar ansvaret for oppfølging og rapportering, som igjen vil logges inn i pasientjournalen. En slik helhetlig løsning med klar ansvarsfordeling og eierskap er avgjørende. Vi tror på sikt de fleste vil gå bort fra proprietære løsninger, slik at man kan bruke løsninger uavhengig av hvilket journalsystem man har, sier Leif-Inge Jakobsen i Visma. Teknologirådet ser store muligheter innen teknologien, og mener datamengden kan føre til en bedre planlegging på statlig nivå. Kommunene vil få mye data inn, som vil være et godt verktøy for kommune og stat til bedre planlegging og styring av offentlige helsetjenester. Det må defineres kjøreregler og standarder. Kommunene har hele tiden vært tydelige på at de ønsker plug and play. De har mye annet å bruke penger på, og bør ikke få ansvar for teknologiske eventyr. Her har staten en viktig rolle, sier Tore Tennøy, direktør i Teknologirådet.

5 1. Hva er mulig? VELFERDSTEKNOLOGI 5 Hvor ligger gevinsten? Er velferdsteknologi bare en dyr investering i duppeditter? Vil det gi gevinst til slutt? God planlegging er en forutsetning for ethvert it-prosjekt. Velferdsteknologi vil trolig bli en svært stor post på helsebudsjettet fremover. Det er mange spørsmål. Utfordringen med velferdsteknologi handler i stor grad om evnen til å ta ut gevinst gjennom effektiv bruk av teknologi. Gevinst handler i denne sammenheng om reduserte kostnader eller høyere kvalitet på tjenestene, alternativt at man kan betjene flere pasienter med det samme antallet ansatte. I hvilken grad er dette mulig med velferdsteknologi? Offentlig sektor har mange store it-prosjekter bak seg. Flere av dem har endt med enorme investeringer, med liten grad av dokumentert gevinst. Det er nødvendig at man setter opp noen mål for når investeringen betaler seg (ROI) eller de totale kostandene inkludert drift (TCO). Spørsmålet om inntjening er alltid vanskelig å besvare. Hvis en eldre person kan bo hjemme lengre vil man jo først og fremst gi plass til en annen i en tid hvor antall eldre øker. Det er et vanskelig regnestykke, men det er ingen tvil om at det ligger store gevinster i teknologien innen omsorg, sier Edvin Holsæter, kundeansvarlig i Telenor. Helse- og omsorgsdepartementet regnet i 2011 på at en pasient som bor hjemme i snitt vil koste kroner i året, mens en pasient på sykehjem koster over kroner i året. En sykehuspasient koster 4000 kroner i døgnet. I begge tilfeller kan velferdsteknologi bidra til reduksjon av kostnader. Men det er jo ikke slik at sykehusene kommer til å stå tomme etter innføringen av velferdsteknologi. T rolig ligger den viktigste verdien i at samme antall ansatte kan betjene flere pasienter, forutsatt at man klarer å få til et solid og godt forankret it-prosjekt. Hvis ikke risikerer man å ende opp med store investeringer i teknologi, som spiser så mye av budsjettet at det går ut over kjernevirksomheten i helsevesenet. foto: Istock Det er et vanskelig regnestykke, men det er ingen tvil om at det ligger store gevinster i teknologien innen omsorg. Edvin Holsæter, kundeansvarlig i Telenor.

6 6 VELFERDSTEKNOLOGI 3. Værnesregionen Inn i journalen Midt-Norge satser tungt på velferdsteknologi. Værnesregionen har startet å bruke teknologien, og mener god integrasjon mot pasientjournalen er en forutsetning for suksess. Audun Aagre Det finnes mange leverandører av velferdsteknologi. For oss er det uinteressant så lenge man ikke kan få varslene inn i den elektroniske pasientjournalen. Vi må dokumentere hendelser hos pasient og bruker, og vi skriver inn vår oppfølgingen. Vi trenger en helhetlig løsning og en pasientjournal som til enhver tid er oppdatert. Elin Wikmark Darell er It-sjef i Værnesregionen. De seks kommunene er tidlig ute med velferdsteknologi, og tester ut løsninger i samarbeid med blant annet Visma og Telenor. I korte trekk er velferdsteknologi et samspill mellom sensorer hos brukernes boliger og på sykehjem, programvare og integrerte løsninger fra leverandørene mot pasientjournal, hvor helsetjenestens ansatte følger opp via nettbrett. Det ligger fantastiske mulighet i teknologien, og vi har fått svært positive tilbakemelding fra både pasienter og pårørende. Sensorer og gps-sporing vil gi en ny hverdag for mange, sier Wikmark Darell. Viktige drivere Det er mange drivere bak velferdsteknologi. Brukerne ønsker å bo lengre hjemme. Pårørende, særlig av demente, etterspør teknologi for å ha kontroll med de såkalte vandrerne. Samhandlingsreformen innebærer at pasienter blir skrevet ut tidligere fra sykehusene. I tillegg blir det stadig flere eldre. En plass i eldrebolig koster over kroner. God bruk av teknologi gir et potensial for gevinst. Værnesregionen startet pilotfasen i januar, etter et års forberedelser. Målet er å tilby en trygghetsskapende løsning som fanger opp hjelpebehovet, og gir rett hjelp til rett tid. I tillegg vil vi at helse- og omsorgstjenester skal gis så nær brukerens hjem som mulig. Vi har kalt prosjektet Bo lengre hjemme. Hjemmehjelpen har dessverre begrenset tid hos hver bruker, men nå kan vi rykke ut når det er et hjelpebehov. Det er heller ikke til å stikke under en stol at hvis brukerne bor lengre hjemme gir det økonomiske gevinster for kommunen, og dette er jo positivt så lenge brukerne selv ønsker det, sier Wikmark Darell. Etter noen måneders testing ser man også noen utfordringer. Værnesregionen er kategoriske på at velferdsteknologi først har verdi hvis det kobles mot journalsystemet, og man får ett felles brukergrensesnitt for hjemmehjelpen. Det krever integrasjon. Som i de fleste it-prosjekter er standarder et tema. Det har vært utfordrende å få leverandører av velferdsteknologi og leverandører av fagsystemer til å lage tilpasninger slik at hjemmetjenesten får alarmene i ett felles brukergrensesnitt, men vi har kommet langt. Alarmene kan man få både på nettbrett, telefon og pc. Det er viktig å tilpasse organisasjonen, å bygge en god nok sikkerhet rundt løsningen, sier Wikmark Darell. Det er et stort problem når et legekontor plutselig oppgraderer og så fungerer ikke meldingssystemet mot våre fagsystemer. Elin Wikmark Darell, Værnesregionen Tydelig på standardisering Elin Wikmark Darell savner samtidig at sentrale myndigheter i større grad er tydelige på standardisering, og at det stilles sentrale krav til leverandørene i forhold til å følge standarder gjennom sertifiseringer. Hver enkelt kommune har ikke ressurser til å gjøre egne vurderinger i hvert tilfelle. Det kan gi svakheter i systemer som er svært kritiske for helsetjenesten. Standarder er et savn. Standarder på signaler og mottak av diverse alarmer. Standarder på sending av digital post. Skal kommunene bruke Digipost eller Altinn? Skal Altinn være en meldingsutveksler? Hvordan integrere løsninger fra ulike leverandører? Både vi og leverandørene trenger forutsigbarhet når vi skal skru sammen en løsning som skal vare i mange år, sier Darell. Som it-sjef er hun samtidig bekymret for et utvidet ansvar for it-systemene. Det handler ikke lengre bare om at it-systemene til de kommunalt ansatte fungerer. Nå handler det om at brukerne får hjelpen de trenger. I ytterste konsekvens er det snakk om liv og død. Alle disse systemene må overvåkes. Sykehusene sender data om natten. Alarmen kan gå når som helst, hvor hjemmetjenesten må reagere. Hva om det henger seg opp? Teknologi feiler på et tidspunkt. Hvordan skal vi sikre forsvarlig forvaltning av infrastrukturen, spør Wikmark Darell. Sentralisering er en mulig løsning. Hun peker på Norsk helsenett. Å få en elektronisk meldingsutveksling til å fungere handler i tillegg om at ulike helseforetak bruker samme system, slik at fastleger, hjemmehjelp og sykepleiere kan utveksle meldinger effektivt. Teknologisk utvikling må gå hånd i hånd med endringer av rutiner og arbeidsmønster. Dette er et langt lerret å bleke. Om en sykepleier på et bosenter ser at en pasient trenger mer medisin må fastlegen kontaktes. Har du noen gang prøvd å få tak i fastlegen på telefon? Det er jo et mareritt, og tilbakemeldingen kommer ofte så sent at sykepleieren har gått av vakt, sier Wikmark Darell. Hun mener at elektroniske meldingssystemer mellom helseforetak må standardiseres. Gule lapper må bort. Det er et stort problem at elektroniske meldingssystemer er proprietære løsninger. Det bør ikke være mulig at et foretak kan installere en ny versjon av en løsning, før en sentral organisasjon sertifiserer at den er kompatibel. Det er et stort problem når et legekontor plutselig oppgraderer og så fungerer ikke meldingssystemet mot våre fagsystemer. Dette er en jobb for Fornyingsdepartementet, sier Elin Wikmark Darell, It-sjef i Værnesregionen.

7 3. Værnesregionen VELFERDSTEKNOLOGI 7 Standarder er et savn. Standarder på signaler og mottak av diverse alarmer. Standarder på sending av digital post. Elin Wikmark Darell, Værnesregionen Eldreomsorg i 1915 Eldreomsorg i 2015 Morgendagens eldreomsorg krever omstilling Velferdsteknologi vil bidra betydelig i møtet med eldrebølgen. Ved å koble pasientjournalen opp mot velferdsteknologi i hjemmet får brukeren mulighet til å bo lenger hjemme på en trygg måte og hjemmesykepleien får verktøy og arbeidsrutiner som gjør det mulig å møte den nye hverdagen. Hvor langt har din kommune kommet? Se hvilke løsninger Visma og Telenor tilbyr på våre nettsider: Visma.no/BoLengerHjemme Facebook.com/BoLengerHjemme

8 8 VELFERDSTEKNOLOGI 4. FYLKESMANNEN Samler Midt 18 kommuner i Midt-Norge jobber med pilotprosjekter innen velferdsteknologi, med støtte fra regjeringen. Tre fylkesmenn har ansvaret for koordineringen. Sør- Trøndelag sitter tett på. Audun Aagre En viktig del av den såkalte samhandlingsreformen handler om at pasienter skal utskrives tidligere fra sykehusene. Gevinsten er stor, ikke minst for kroniske syke, men det krever samtidig at pasientene får tilgang til flere tjenester hjemmefra. I tillegg er eldre pleietrengende en viktig gruppe i piloten. Helse- og omsorgsdepartementet støtter et pilotprosjekt, hvor Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er en av tre fylkesmenn som koordinerer prosjektet. Hensikten er å prøve ut eksisterende og tilgjengelig velferdsteknologi i praksis, og dokumentere prosesser og effekt. Det er mange kommuner i Norge som har kjørt vellykkede prosjekter, men kunnskapen er i liten grad spredd. Kunnskapsspredning er en vesentlig del av vårt prosjekt, sier Siv Iren Stormo Andersson, prosjektkoordinator i Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. foto: Istock Velferdsteknologi vil bli stadig viktigere, og vi trenger mest mulig kunnskap. Siv Iren Stormo Andersson, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sporing og sensorer Prosjektet startet i 2012 og vil avsluttes i De tester ut bredden av velferdsteknologi. Kommunene tester ut sporingsteknologi og gps. Det er snakk om sensorer i hjemmet og på sykehjem. Løsninger for medisinering. Systemer integrert mot varslingssystemer og fagprogram, eksempelvis journalsystemet. Videokonferanseutstyr skal testes ut for bruk av eldre. Det er satt opp et velferdsteknologisk laboratorium på Steinkjer, for å avdekke hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Pleie- og omsorgstjenestene yter tjenester etter en nullfeilvisjon. Derfor må vi også forvente at teknologiske løsninger tilfredsstiller kravene til sikkerhet og oppetid. Det setter infrastrukturen på stor prøve, hvor tjenesteinnovasjon og utprøving av teknologi er parallelle løp. Det slutter ikke å overraske meg hvor nitid vi er nødt til å gå til verks. Det er mange utfordringer, sier Stormo Andersson. En ofte undervurdert faktor er hvilke endringer som kreves i forhold til arbeidsrutiner. Det er en kjent sak at forankring og opplæ-

9 4. FYLKESMANNEN VELFERDSTEKNOLOGI 9 -Norge med helseteknologi ring er avgjørende for graden av suksess i itprosjekter. Velferdsteknologi kan endre måten man arbeider i helsevesenet. Det krever en stor innsats for at ansatte i helsevesenet skal se nytten, og faktisk begynne å bruke velferdsteknologien. Innføring av velferdsteknologi er 20 prosent teknologi og 80 prosent organisasjon. Det er snakk om å endre arbeidsprosesser, og det er helt avgjørende å fristille ressurser som kan jobbe dedikert med velferdsteknologi, med opplæring og kartlegging. De kommunene som trodde de kunne bli med uten å sette av ressurser ble hengende etter i prosjektet og klarte rett og slett ikke å komme i gang. Når man skal innføre velferdsteknologi er man er nødt til å investere både i teknologi og infrastruktur, men også i arbeidstid for at dette skal lykkes Det vil derfor ta en stund før man kan ta ut gevinst i form av effektivisering, sier Stormo Andersson. Nok en kostnad Kritikere frykter at velferdsteknologi vil ende opp som nok et stort og kostnadskrevende offentlig investeringsprosjekt, uten at man evner å ta ut gevinsten i den andre Det slutter ikke å overraske meg hvor nitid vi er nødt til å gå til verks. Det er mange utfordringer. enden. Både investering og drift av velferdsteknologi vil bli svært kostbart. Hva er vitsen med teknologi dersom det ikke rent konkret fører til en gevinst, enten i reduserte kostnader eller i økt tjenestekvalitet? Vil vinningen gå opp i spinningen? Det er viktig å unngå at man ender i smarthusfellen, hvor man ikke klarte å få til en god integrasjon av tjenester, og hvor bru- Siv Iren Stormo Andersson, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kerne mistet tilliten til løsningene. Ingen må tro at fremtidens omsorgsutfordringen løses med teknologi alene, men teknologien er et av flere viktige spor å følge. Vi vet at mange ønsker å bo lengre hjemme, og vi vet at det vil gi store besparelser for det offentlige, sier Stormo Andersson. Hun mener man i fremtiden vil se en glidende overgang mellom hvem som bruker velferdsteknologien. Slik sett kan man spørre om det er pårørende eller helsevesenet som vil være kunde. Vi vil nok se ulike tildelingsmodeller. Målsetningen med tjenesten er brukerne skal klare å løse utfordringer i hverdagslivet selv, og kan bo lengre hjemme. Nordmenn har huset stappet med teknologi, noe som vil gjøre velferdsteknologi enda mer relevant for neste generasjons eldre. Det bør være et tett samspill mellom brukere, pårørende og helsetjenesten, sier Stormo Andersson. I Steinkjer har kommunen valgt å etablere to leiligheter som med ulike velferdsteknologiske løsninger. Målet her er å vurdere og prøve ut velferdsteknologi under rehabiliteringsopphold på lik linje med andre hjelpemidler. Hun påpeker behovet for standardisering og at staten tar en tydeligere rolle i standardisering og sertifisering av teknologi. Målet er god integrasjon mot fagsystemer og pasientjournal, men det er viktig å starte utprøvingen av teknologi uavhengig av dette. Velferdsteknologi vil bli stadig viktigere, og vi trenger mest mulig kunnskap, sier Siv Iren Stormo Andersson, prosjektkoordinator i Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Eldreomsorg i 1915 Eldreomsorg i 2015 Morgendagens eldreomsorg krever omstilling Velferdsteknologi vil bidra betydelig i møtet med eldrebølgen. Ved å koble pasientjournalen opp mot velferdsteknologi i hjemmet får brukeren mulighet til å bo lenger hjemme på en trygg måte og hjemmesykepleien får verktøy og arbeidsrutiner som gjør det mulig å møte den nye hverdagen. Hvor langt har din kommune kommet? Se hvilke løsninger Visma og Telenor tilbyr på våre nettsider: Visma.no/BoLengerHjemme Facebook.com/BoLengerHjemme

10 Eldreomsorg i 1915 Eldreomsorg i 2015 Morgendagens eldreomsorg krever omstilling Når antall eldre blir flere må det tenkes nytt, og innføring av velferdsteknologi er ett grep som vil bidra betydelig i møtet med eldrebølgen. Ved å koble pasientjournalen opp mot velferdsteknologi i hjemmet får brukeren mulighet til å bo lenger hjemme på en trygg måte. Å legge til rette for at eldre kan klare seg lenger i egen bolig er ønskelig for de fleste eldre og pårørende og for kommunen. Hjemmesykepleien må få verktøy og arbeidsrutiner som gjør det mulig å møte den nye hverdagen. De største utfordringene er fremdeles noen år unna, men velferdsteknologi er tilgjengelig i dag. De første kommunene har allerede innført velferdsteknologi som lar eldre bo lenger hjemme under gode forhold. Hvor langt har din kommune kommet? Se hvilke løsninger Visma og Telenor tilbyr på våre nettsider: Visma.no/BoLengerHjemme Facebook.com/BoLengerHjemme

11 5. BÆRUM KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI 11 Audun Aagre Forankring hos ledelsen er alltid en viktig faktor for at itprosjekter skal lykkes. I Bærum kommune er velferdsteknologi høyt oppe på den politiske agendaen, drevet frem av politikere og ordføreren selv. Bærum var blant de aller første som startet å bruke velferdsteknologi, og har høstet viktig erfaring gjennom flere års arbeid. En viktig lærdom er at leverandørene fremdeles ikke kjenner brukergruppen godt nok. Det er fint at teknologien kan hjelpe til med å varsle at en dør åpnes, men hva hvis man trenger varsling når brukere går ut? Det er fint med varsling når medisin tas, men hva hvis medisinen ikke tas? Vi ser betydningen av en tett dialog mellom leverandør og fagpersonell, sier Anne Berit Fossberg, prosjektleder for velferdsteknologi i Bærum kommune. Hvem er kunden Fire års erfaring Bærum kommune var tidlig ute med velferdsteknologi. Allerede i 2009 startet de testingen. Ordføreren har vært en viktig drivkraft. For hvem er egentlig kunden av velferdsteknologi? For hvem skal leverandøren bygge sine løsninger? Skal man bygge for brukerne, eksempelvis eldre demente mennesker? Mange demente eldre ønsker at teknologien skal bidra til at de kan bo lengre hjemme, noe som krever at grensesnittene er så enkle at selv eldre demente kan bruke dem. Velferdsteknologi handler om mange ulike ting. Det kan handle om automatisk styring av lys, slik at lyset slår seg på om natten, når brukeren forlater senga, og reduserer risikoen for fall. Slik sett er teknologien forebyggende. Samtidig er helsevesenet en kunde og bruker, hvor sensorer og gode varslingssystemer gjør at helsepersonell eller hjemmehjelpstjenesten raskt kan rykke ut ved en kritisk situasjon. Leverandører av velferdsteknologi må utvikle løsninger for to ulike brukergrupper. I alt arbeid er standardisering en viktig nøkkel for å få til en nødvendig videreutvikling og integrasjon av løsninger. Vi må få til økt standardisering, og sterk oppfordre leverandørene til å jobbe sammen. Vi kan ikke være prisgitt den ene leverandøren for å få den andre leverandørens duppeditter til å fungere. Vi skjønner jo at en leverandør er opptatt av gevinst på sin plattform, men vi kan ikke jobbe på den måten når vi skal satse på velferdsteknologi, sier Fossberg. Trygghetspakke Bærum kommune tilbyr brukere Trygghetspakken, som i hovedsak består av diverse sensorer for å justere nattlys, registrere fall og bruk av ytterdør eller komfyr, kombinert med berøringsskjerm for å hjelpe til i hverdagen. For demente er det å ikke kunne Vi ser betydningen av en tett dialog mellom leverandør og fagpersonell. Anne Berit Fossberg, Bærum kommune huske navn eller fødselsdager en stor sorg. Eller det å ikke huske når man skulle møte på eldresenteret. For helsevesenet har dette ingen direkte verdi. For demente eldre er verdien enorm. Trygghetspakken er et offentlig innovasjonsprosjekt finansiert av Regionale forskningsfond, i samarbeid med Universitetet i Oslo, SINTEF og Høyskolen i Oslo og flere kommuner. Bærum er en av drivkreftene. Vi har bygget opp en del erfaringer, og ser fordelen av å dele erfaringen for å komme videre. En viktig lærdom er at én løsning passer ikke for alle. Brukerkartlegging må til for å avdekke hvordan teknologi kan hjelpe brukeren, og ikke minst brukerens evne til å bruke teknologi. Igjen er samspillet mellom leverandør og brukere en forutsetning, sier Anne Berit Fossberg. Kommunen er nå inne i en ny fase i utviklingen. De har nettopp gjennomført en dialogkonferanse med ulike leverandører, og er i ferd med å velge samarbeidspartnere. De er ute etter teknologi for dosering av medisin og overvåking av at medisinen faktisk tas, og ønsker enda flere tjenester innen sensorteknologi og berøringsskjermer. foto: Istock God teknologi kan utsette behovet for kommunale tjenester fra kommunen. Det vil samtidig bidra til økt trygghet for pårørende og brukere, for at kan klare seg bedre i hverdagen, og bo lengre hjemme. Dette er noe alle parter ønsker, sier Fossberg. Gps-sporing Bærum kommune har vært med i Trygge spor 1, et pilotprosjekt for å se på gps-sporing, særlig for personer med demens. Nå er man over på Trygge spor 2, hvor man skal se mer på hvordan tjenestene bør organiseres. Gps kan bidra til bedre sikkerhet for eldre demente, ved at alarmen vil utløses dersom man går ut om natten, og at helsepersonell raskere kan gjenfinne en såkalt vandrer. Samtidig er det flere praktiske utfordringer. Tidlig i en demenssykdom kan man bruke mobil med en applikasjon. Etter hvert blir man en bærer av teknologien, hvor brukeren må bære gps-senderen. Det er noen utfordringer med det. Samtidig er det behov for gode og gjennomarbeidete etiske retningslinjer. Man snakker om å stenge døren for folk som vil ut, sier Fossberg. Bærum kommune har en annen innfallsvinkel enn mange andre, ved at de så langt ikke har integrert sine systemer mot journalsystemet. En integrasjon er ønskelig på sikt, men vi har vært såpass tidlig ute at vi primært har ønsket å se på styrker og svakheter i teknologien. I neste runde vil vi i større grad integrere dette mot bakenforliggende systemer, sier Anne Berit Fossberg, prosjektleder for velferdsteknologi i Bærum kommune.

12 12 VELFERDSTEKNOLOGI 6. STAVANGER KOMMUNE Tester teknologien Stavanger kommune tester ut velferdsteknologi i tett samarbeid med Lyse. Rett balanse mellom manuelle og automatiske tjenester er foreløpig konklusjon. Audun Aagre Det er stor interesse for velferdsteknologi sentralt i kommunen. Både ordfører og levekårdirektør er involvert, og vi ser en tverrpolitisk interesse, sier Egil Rasmussen, prosjektleder i Stavanger kommune. Stavanger kommune har et stort trykk på digitale tjenester og infrastruktur, ikke minst gjennom eierskapet i Lyse. Dette har gitt en god muligheter til å teste ut velferdsteknologi i et helhetlig perspektiv. Det er stadig større fokus på muligheter for å utnytte teknologi for å opprettholde kvaliteten på tjenestene våre, spesielt i forhold til helse og omsorg. Mange ønsker å bo lengre hjemme, sier Rasmussen. For friske eldre og funksjonshemmede har pilotprosjektet vært positivt, og er noe vi trolig vil gå videre med. Egil Rasmussen, Stavanger kommune Bredt samarbeid Stavanger har arbeidet med prosjektet i flere år. Det er gjennomført en pilot. Lyse/Altibox, Stavanger og Randaberg kommune, universitetet og sykehuset har vært involvert. Det ble bygget et rammeverk for varsling og kommunikasjon. Skottland var tidlig en inspirasjonskilde. Skotske og danske myndigheter har ligget i tet innen velferdsteknologi, både for uttesting av løsninger, og i forhold til lov- og standardiseringsarbeid. I Norge har arbeidet pågått gjennom flere år, hvor Teknologirådet, Sintef og flere andre har jobbet tett mot kommuner og politikere. I Stavanger og Randaberg tester de teknologien mot ulike kategorier brukere. Flere boliger er utstyrt med velferdsteknologi. Det er helt klart krevende å sy de ulike teknologiske løsningene sammen og sikre at de fungerer. Det må ikke så rent lite oppfølging til. Å skru sammen løsninger som både fungerer for brukere og våre ansatte tar tid, sier Egil Rasmussen. Stavanger har i første omgang testet velferdsteknologi for demente eldre, friske eldre og funksjonshemmede. Det har vært mye prøving og feiling, som har gitt kommunen klare svar på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Å utstyre en dement bruker med en ipad er ikke nødvendigvis det lureste grepet. Mange har hatt vanskeligheter med å lære å bruke teknologien, selv med et tilpasset grensesnitt. Det er viktig med en individuell vurdering, mener Rasmussen. Eldreomsorg i 1915 Eldreomsorg i 2015 Morgendagens eldreomsorg krever omstilling Velferdsteknologi vil bidra betydelig i møtet med eldrebølgen. Ved å koble pasientjournalen opp mot velferdsteknologi i hjemmet får brukeren mulighet til å bo lenger hjemme på en trygg måte og hjemmesykepleien får verktøy og arbeidsrutiner som gjør det mulig å møte den nye hverdagen. Hvor langt har din kommune kommet? Se hvilke løsninger Visma og Telenor tilbyr på våre nettsider: Visma.no/BoLengerHjemme Facebook.com/BoLengerHjemme

13 6. STAVANGER KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI 13 I løsningen ligger det styring av lys, varme og gardiner. Ideen er at nettbrettet skal kunne brukes til å styre det meste av boligens funksjoner. Noe kan gjøres manuelt. Andre ting kan automatiseres. Teknologisk modenhet er i endring. Morgendagens eldre har en helt annen teknologisk kompetanse enn noen av dagens eldre. Dette vil bidra til at brukernes teknologiske terskel blir stadig lavere. For friske eldre og funksjonshemmede har pilotprosjektet vært positivt, og er noe vi trolig vil gå videre med. Det gjelder å finne rette tjenester til ulike brukergrupper, sier han. Flere løsninger Stavanger er midt i testperioden. En applikasjon for ipad er kjernen i systemet. Det er jobbet med en dørtelefoniløsning, med fjernstyring av dørlåser. Brannalarm og komfyrvakt er en del av konseptet, og det arbeides med en tjeneste for videokommunikasjon med pårørende og hjemmetjeneste. Det er i liten grad koblet opp mot sensorer på bevegelse, fall og gps. Løsningen er heller ikke integrert mot journalsystemet eller elektronisk meldingssentral. Slik sett kan man si at løsningen er en utvidet og tilpasset variant av smarthusløsningen. Universitetet er med i prosjektet, og kommunen har stor slagkraft gjennom eierskapet i Lyse som leverandør av infrastruktur og tjenester. Vi kommer til å jobbe videre med dette, men er samtidig litt i stuss om veien fremover. Det er ikke tatt en endelig beslutning, men det arbeides med en plan. Velferdsteknologi er svært interessant, men det er behov for mer testing for å se effektene. Vi ser gjerne at noen løsninger kommersialiseres. De fleste av oss vil ønske å klare oss selv lengst mulig. Flere av disse løsningene kan bli etterspurt av mange i framtiden, mener Egil Rasmussen. Han mener det er et stort behov for standardisering. Det er mye forskjellig utstyr i et slikt prosjekt som må sys sammen. Vi er avhengig av at teknologien snakker sammen. Foreløpig er dette krevende, men vi tror vi vil se økt standardisering og vekst innen velferdsteknologi fremover, sier Egil Rasmussen, prosjektleder i Stavanger kommune. Å skru sammen løsninger som både fungerer for brukere og våre ansatte tar tid. Egil Rasmussen, Stavanger kommune foto: Istock

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012

Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Velferdsteknologi i Stavanger-regionen presentasjon for KS 1. februar 2012 Dagfinn Wåge Leder Innovasjonsavdelingen Altibox AS Anne Grødem Prosjektleder, Helse og omsorg Randaberg kommune Hvorfor Lyse

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv IT S ALL ABOUT CARE IMPROVED BY TECHNOLOGY Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv Løsninger som forenkler hverdagen for pasienter, pårørende og helsepersonell Aksel.Lindberg@lintech.no

Detaljer

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme. Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Offisiell åpning: Velferdsteknologi i Værnesregionen Velferdsteknologi i eldreomsorgen Velferdsteknologi åpner for at eldre kan bo lenger hjemme under trygge og gode forhold Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, Kristiansand kommune 24.09.2015 Hva er velferdsteknologi? Teknologisk

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune

Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune Prosess og vurderinger Atle Betten, Rådgiver/Prosjektleder Kristiansund kommune Hans A Johansen IT-ingeniør

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

3 års med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og PROtjenesten i Stavanger - hva har en lært?

3 års med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og PROtjenesten i Stavanger - hva har en lært? 3 års med elektronisk samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og PROtjenesten i Stavanger - hva har en lært? Prosjektleder Egil Rasmussen, Stavanger kommune Tema Evaluering Meldingstypene Andre lærdommer

Detaljer

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Klæbu 18. januar 2013 Sikkerhets- og trygghetsfunksjoner som er viktig for å kunne mestre eget liv lengst mulig Funksjoner som er ønskelig å få dekket i hjemmene

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( 090423 Man mal PowerPoint

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( 090423 Man mal PowerPoint Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( Agenda( Hvem(er(vi(?( Dagens(situasjon(og(behov( Ima;s(visjon(og(løsninger( Prak;ske(eksempler( Hvorfor(Ima;s( Oppsummering(

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Saksfremlegg Saksnr.: 11/673-1 Arkiv: 056 &10 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet? Oslo, 28. april 2015 seniorrådgiverne Trine Grøslie Stavn og Helga Katharina Haug, Helsedirektoratet Helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2

Detaljer

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde:

Detaljer

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn

Detaljer

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen Robert Nystuen CIO Forum It- helse - 22. august Vestre Viken ble etablert 1. juli 2009 da Ringerike sykehus, Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og Bærum,

Detaljer

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

Plan Velferdsteknologi

Plan Velferdsteknologi Plan Velferdsteknologi Historikk > Temaplan for Velferdsteknologi Lenke til Temaplan Utarbeidet av en arbeidsgruppe Kari Hagen (saksbehandler/leder) Burhan Hassan (saksordfører, Helse og omsorgskomitéeen)

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i

Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Ve l f e r d s t e k n o l o g i U t r e d n i n g s a r b e i d i n n e n f o r s t a n d a r d e r f o r v e l f e r d s t e k n o l o g i Roald Bergstrøm Demografisk endring Den demografiske endringen

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren :

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Kva er utfordringane og korleis skal vi måle og løfte kompetansen? Kva er utfordringane for sektoren sett ovanfrå (nasjonale føringar) og nedanfrå (frå

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune 24.03.2014 Erfaringer; Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet gis

Detaljer

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium ERGOTERAPI IDÈ Ergoterapeutens hverdag: Jobber tett oppi mot bruker i deres heim. Kjent med noe av teknologien (eks. omgivelseskontroll, el.rullestoler) Hørte "tilfeldig"

Detaljer

Velferdsteknologi og omsorg

Velferdsteknologi og omsorg Velferdsteknologi og omsorg -Høyere livskvalitet -Færre bekymringer Tor Sætrang 08.09.10 Tor Sætrang Vært en del av norsk IKT-bransje siden 1986 Seriegründer - første gründerskap 1997 Gründer/Daglig leder

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008

IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag. 16 september 2008 IT og Helse/PDA prosjektet i Det Digitale Trøndelag 16 september 2008 En rådmann liker å ha fokus på seg selv: når det gjelder fornøyde ansatte for å ha skapt begeistring for å ha blitt husket for noe

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C.

Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen. Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Smart Kommune digitalisering og mobilitet i kommunen Atea Community, Tromsø 15. september 2015 Egil Bredgaten og Stein C. Tømmer Telenor Internett og mobilitet er den viktigste driveren for endring Den

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen Gardermoen 6.november 2013 Fakta om Fredrikstad kommune Ca 76.000 innbyggere, en

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober

Kåre Hagen. Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober Kåre Hagen Morgendagens omsorg En kommunal innovasjonagenda! KS Høstkonferansen 2015 Hamar 20.-21. oktober NOU 11:2011 dagens praksis i omsorgssektoren er ikke bærekraftig inn fremtiden store uutnyttede

Detaljer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer INNOVASJON I OMSORG NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kåre Hagen Direktør Norsk institutt for forskning

Detaljer

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren

Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren Velferdsteknologi muligheter og politiske barrierer for å ta i bruk innovative løsninger i helse- og omsorgssektoren NTVA Teknologiforum 12. september 2013 Randi Eidsmo Reinertsen, forskningssjef, professor,

Detaljer

Smilende roboter og varme hender. Per Hasvold Administrativ leder Tromsø Telemedicine Laboratory

Smilende roboter og varme hender. Per Hasvold Administrativ leder Tromsø Telemedicine Laboratory Smilende roboter og varme hender Per Hasvold Administrativ leder Tromsø Telemedicine Laboratory Smilende roboter... Japan satser stort på at roboter skal avlaste behov for selskap og hjelp i huset for

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg

Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Høring om NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg Samfunnsviternes innspill til Akademikernes høringssvar Bakgrunn I St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å nedsette

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak

Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Utbredelse av elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgssektoren i kommunen, fastleger og helseforetak Rådmannsmøte på Bryne 14.juni 2013 Astrid Simonsen Hva er Vestlandsløftet? Vestlandsløftet er

Detaljer

Trygghetsskapende teknologi for økt aktivitet

Trygghetsskapende teknologi for økt aktivitet Trygghetsskapende teknologi for økt aktivitet Fornebudagene 02.12.15 ved Tor Sætrang, Fornebu Consulting AS Trygghet og tilpasning - et universelt fundamentet for en aktiv hverdag Samfunnsutvikling og

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Fagdag koordinerende enhet og koordinatorer 12.juni 2015 Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi Ulf Harry Evensen, prosjektkoordinator velferdsteknologi Fakta om Fredrikstad kommune

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer