Kommuneplanen sin arealdel Veg og gate. Førde kommune Ei drivkraft med menneska i sentrum

Transkript

1 Kommuneplanen sin arealdel Veg og gate Førde kommune Ei drivkraft med menneska i sentrum

2 1 Administrativt Føreord Verkeområde Heimelsgrunnlag Unntak Revidering Vilkår for kommunal overtaking Eigarskap for vegar og gater Universell utforming Sykkelløysingar og trafikktryggleik Planmateriale/dokumentasjon Generelt Krav til kart og teikningar Målestokk Kart og teikningsformat Kartteikn og leidningssymbol Revidering av teikningar Sluttdokumentasjon Planføresetnader Erverv av grunn Tekniske anlegg Veganlegg Generelt Dimensjoneringsgrunnlag Underbygning og skråningar Overbygning Drenering av veganlegg Avkjørsle Kabelanlegg Kantstein Mur Grøntanlegg og rabattar Rekkverk/ledegjerde Veg- og gatelys... 12

3 Skilt og oppmerking Bruer Private avkjørsler Gateanlegg Kantstein Overflater Gatemøblar Møbleringssone Plantekassar og urner Grøntanlegg Gatebelysning Utføring, kontroll, og overtaking Generelt Krav til entreprenør Graveløyve Innmåling/registering Sluttdokumentasjon Overtaking og reklamasjonstid... 14

4 Administrativt Føreord Kommunale reglar for veg- og gate er vedteke som lokal forskrift av bystyret i Kommunen i sak XX/XX den XX.XX.XX. Reglane inneheld krava kommunen stiller til veganlegg når kommunen skal eige, drifte og vedlikehalde anlegget. Verkeområde Reglane gjeld for kommunale veger og gater, avkjørsler og parkeringsplassar, samt private anlegg som kommunen skal overta for drift og vedlikehald. Kommunen kan ut over dette gje reglar om utføring av veganlegg med vidare etter plan- og bygningslova (heretter kalla PBL) for private vegar eller vegar som er opne for ålmenn ferdsle og ikkje skal overtakast av kommunen. Reglane for veg- og gate kan i desse tilfella leggast til grunn. Ved utbyggingsavtalar skal reglane leggast til grunn for planlegging og kravspesifikasjon. Heimelsgrunnlag Statens vegvesen sine vegnormalar har heimel i Forskrift for anlegg av veg, etter Veglova 13. Forskrifta gjev generelle råmer for utforming og standard, og omfattar alle offentlege vegar og gater jf. Veglova 1. Ut over vegnormalane har kommunen lagt til lokale tilpassingar av dei sentrale føresegnene. Bystyret er etter Veglova kommunalt vegmynde. Eininga for teknisk drift er delegert dette mynde, inklusive avviks- og klagehandsaming. Unntak Ved spesielle høve kan kommunen godkjenne fråvik frå reglane for bruk av alternative tekniske løysingar. Alternative løysingar må dokumenterast som forsvarleg, og garanti for funksjonalitet kan krevjast. Desse reglane er basert på Statens vegvesen si handbok N100. Handboka viser til ei rekke andre handbøker i handbokserien. Fleire av desse står fram som rettleiarar og skal takast med i planlegginga dersom ikkje anna er sagt av kommunen. Det er alltid den siste reviderte utgåva som skal brukast. Reglane knytt til gate skal nyttast i sentrumsområde definert i eige kart. Ut over dette skal reglar knytt til veg nyttast. Der kor dei kommunale reglane for veg eller gate ikkje er dekkande eller hensiktsmessig, skal handbok N100 brukast.

5 Revidering Alle reglane, eller delar av dei vil kunne bli revidert. Det er brukaren sjølv som har ansvar for at det er dei sist reviderte reglane som vert brukt. Presiseringar som er gjort i dei kommunale reglane for veg- og gate vil bli oppdatert etter behov. Sakshandsaminga vil følgje Forvaltningslova sine krav til utarbeiding/endring av forskrift. Revisjon av kommunale reglar for veg- og gate vert delegert til rådmannen. Vilkår for kommunal overtaking Dersom kommunen skal overta anlegg, må følgjande vere oppfylt: Det er sett krav om bygging i samsvar med plan- og bygningslova 18-1 Vegen skal vere regulert til offentleg veg Det er gjort særskilt vedtak om overtaking Eigarskap for vegar og gater Eigarskapet for dei ulike vegane vert bestemt i reguleringsplanen. Universell utforming Det vert sett krav til universell utforming i all planlegging ut frå ein nasjonal strategi for auka deltaking og likestilling. Offentlege verksemder skal arbeide aktivt og målretta med universell utforming frå overordna planlegging ned til detaljnivå. Statens vegvesen si handbok V129 «Universell utforming av veger og gater» er ein rettleiar som skal følgjast i dette arbeidet. Sykkelløysingar og trafikktryggleik Førde har vedteke å vere ein sykkelby. Nye gateløysingar i sentrumsområdet og vegløysingar inn mot sentrum, skal derfor vere planlagt med omsyn til dette. Statens vegvesen si handbok V122, Sykkelhandboka, skal leggast til grunn for val av type sykkelanlegg. Sykkelhandboka viser til tre typar av sykkelanlegg: Sykkeltrafikk og biltrafikk blanda Eigne sykkelfelt i køyrebana Sykkelveg som er fysisk skilt frå vegbana som gang- og sykkelveg eller som sykkelveg med fortau. Kva type sykkelanlegg som skal nyttast vert påverka av område, trafikkvolum, fart, krysstettleik og talet på syklistar. Det må takast omsyn til om anlegget skal tilpassast ei hovudvekt av born og unge som skal til skulen, eller om det er mest vaksne syklistar. I alle planar skal det vurderast korleis sykkeltrafikken er ivareteke og løysing/tiltak skal tilpassast behovet i området. Krav til sykkelparkering skal følgje kommunen sine retningslinjer for parkering. Nytt gang- og sykkelsystem skal planleggast sånn at det heng saman med eksisterande system og også tek omsyn til nyare vedtekne planar som ikkje er gjennomført. Dimensjonering skal vere i samsvar med handbøker N100 og N200.

6 Planmateriale/dokumentasjon Generelt Med mindre det er gjort fritak i anna lov eller forskrift, vert det stilt krav til føretak som skal stå for søknad, prosjektering, utføring og kontroll av veganlegg, og arbeidet skal gjennomførast av føretak som har kompetanse tilsvarande krav i Byggesaksforskrifta for godkjenning av ansvarsrett i dei aktuelle fagområda og tiltaksklassane. Planmateriale/dokumentasjonen skal vere tilpassa prosjektet slik at alle naudsynte tekniske detaljar og løysingar kjem tydeleg fram. Ved søknad om kommunal overtaking av private anlegg, skal det gå klart fram kva anlegg som er omfatta av søknaden. Søknad med dokumentasjon skal sendast kommunen elektronisk. Omfang av planmateriale/dokumentasjon skal avklarast med kommunen. Planmaterialet skal normalt innehalde: a) Tiltaksskildring som angir omfang av tiltaket b) Oversiktsplan c) Situasjonsplan som viser: Beståande bygningar, eksisterande leidningar og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det skal informerast om opplysningane er henta frå kart eller på annen måte. Planlagde anlegg skal visast med terrenginngrep, påførte røyrtypar og dimensjoner, kummar, slukplassering osb. Prosjektet skal vere eintydig skildra, t.d. ved utheving, i høve grunnlagsdokumenta, nordpil og rutenett. d) Gjeldande reguleringsplan og eigedomsoversikt e) Geotekniske vurderingar av grunnstabilitet og vurdering av byggegrunn i høve dimensjonering av overbygning. f) Planteikningar som viser planlagde veg- og utomhusanlegg m.m.. g) Lengde- og tverrprofil som viser: Terrenghøgde Fjellprofil Fall Vegtype Vegmaterialar og klasse Vegdimensjonar Kumplassering Kryssande- og parallelle installasjonar i grunnen Overvassløysingar h) Erklæringar som kommunen finn nødvendig.

7 i) Tittelfelt som viser Prosjektnamn Teikningstype Målestokk Revisjonsstatus Ansvarlig prosjekterande Tiltakshavar Kontrollmålingar av terreng og tilknytingspunkt til eksisterande anlegg må utførast før prosjekteringa startar. Ferdig veg med installasjonar skal også målast inn med GPS og leverast i eit format som kan leggast inn i kommunen sitt kartsystem. Grunnforhold skal vere med som ein del av dokumentasjonen. Planmateriale/ dokumentasjon som blir sendt inntil godkjenning, skal tilfredsstille desse reglane. Eventuelle avvik skal spesifiserast. Arbeidet i marka skal ikkje starte opp før godkjenning er gjeve. Kommunen kan ved tilsyn, krevje framlagt dei utrekningane som er grunnlaget for val av dimensjonering, løysingar m.m. Kommunen skal skriftleg godkjenne alle planar før igangsetting av arbeidet. Krav til kart og teikningar Målestokk Målestokk skal veljast slik at det som skal presenterast kjem fram på ein god måte. Den valde målestokken skal førast på teikningane i tal, og skala for måling ved opp- eller nedfotografering. Val av målestokk skal normalt vere følgjande: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000, 1:500 eller 1:200 Lengdeprofil - Horisontalt 1:1000 eller 1:500 - Vertikalt 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100, 1:50 eller 1:20 Kum 1:50, 1:20 eller 1:10 Grøftetverrsnitt 1:20 eller 1:10 Detaljar 1:20 eller større Kart og teikningsformat Karta skal så langt det er mogleg produserast i standardformat i A-serien. Teikningane sksl vere bretta i samsvar med NS Arbeidsteikningar skal produserast i høveleg format.

8 Kartteikn og leidningssymbol Teiknesymbol på prosjekterte vegar skal vere i samsvar med NS Teikningar skal ha teiknforklaring. Revidering av teikningar Ved endring av teikningar etter at teikninga er datert, signert og godkjent, skal revisjon dokumenterast på teikninga i revideringsfeltet over tittelfeltet, og i teikningslista. Sluttdokumentasjon Når prosjektet er avslutta, og seinast 4 veker etter det står ferdig, skal det leggast fram sluttdokumentasjon i form av «som bygd»-teikningar og skildring av eventuelle endringar i teikningar eller prosjektskildring. Planføresetnader Retningslinjer for vegutforming og vegoppbygging er utarbeida med heimel i Samferdselsdepartementet sine forkrifter etter Veglova 13. Forskriftene gjelder alle offentlege vegar. Mynde til å fråvike reglane innafor forskriftene sine rammer er tillagt kommunen. Ved planlegging av veg, skal Statens vegvesen si handbok N100 Veg og gateutforming, gjeldande på det aktuelle tidspunktet, leggast til grunn. Følgjande punkt skal i tillegg gjelde: Kommunen har gjennomgåande kollektivtrafikk (bybuss) i dei fleste større bustadfelta i sentrumsområdet. I planleggingsfasen skal det avklarast om buss vil vere dimensjonerande for det omsøkte prosjektet. I så tilfelle skal busselskapet som har bybussrutane informerast om planane på eit tidleg tidspunkt for å opprette samarbeid. Køyretøy L (lastebil) skal nyttast som dimensjonerande køyretøy for renovasjonsbil. Tilkomst for renovasjonsbil tilfredsstiller normalt tilkomst for brannbil med stige. For regulerte vegar skal det teiknast typiske tverrprofilar med mål på breidder for alle delar av vegen, t.d. køyrebane, skulder, fortau, frisiktsareal osb. Det skal normalt ikkje leggast avkjørsle frå snuplass. Unntak skal vurderast særskild. Grøfter med snøopplag skal ha ei breidde på minimum 1,5 m, elles skal det vere i samsvar med reglane. I område med mykje snø, skal snøopplag vurderast spesielt. Snøopplag skal vurderast i samband med snuplass i reguleringsplan. Tilkomstvegar i bustadfelt skal normalt ha einsidig tverrfall mot øvre grøft. Køyrevegar skal normalt ha maksimal stigning 1:10. Unntak skal vurderast særskild.

9 Ved bygging av nye kommunale samlevegar og ved utbetring av eksisterande samlevegar skal det hentast inn ei vurdering av eksisterande og framtidig støybelastning. Eventuelle tiltak mot støy skal planleggast i samråd med kommunen. Av omsyn til tryggleik er det ønskjeleg med ein maksimal køyrefart på 30 km/t i bustadområde. Ved planlegging av vegen skal det vurderast om vegen kan byggast slik at ein kan oppnå eit naturleg lågt fartsnivå. Eventuelle fartsdempande tiltak skal planleggast i samråd med kommunen. Erverv av grunn Ved overtaking av vegen til kommunal drift og vedlikehald, skal kommunen overta eigedomsretten til veggrunnen vederlagsfritt. Ved grunnerverv til veganlegg skal det ervervast eit areal ut til ytterkant sideareal. Med sideareal er det meint areal utafor grøftekant og som høyrer til veggrunnen (som til dømes frisikt, skråningar, skjeringar, fyllingar m.m.). Sideareal skal vise på reguleringsplan. Det skal takast omsyn til at gjerde kan settast opp i grenselina for vegen. Eventuelle murar og skjeringar skal kunne gå inn på privat grunn. Privatrettslege avtalar for dette skal tinglysast. Vedlikehaldsplikt for gjerde skal ligge til eigar av tilgrensande grunn. Ved høge fjellskjeringar/fyllingar der ansvaret for skjeringa/fylling ligg hos kommunen, skal grunnen ervervast til 0,5 m utafor topp skjering/fyllingsfot. Ved høge murar der kommunen skal utføre vedlikehald, skal grenselinja settast innafor topp mur, sånn at heile muren inklusive drenerande massar bak muren ligg på kommunal eigedom. I eksisterande bustadfelt skal vegareal inntil tomtegrense ervervast. Tekniske anlegg Veganlegg Generelt Utforming av veg skal så langt som råd vere i samsvar med Statens vegvesen sine handbøker, N100 Veg og gateutforming og N200 Vegbygging. Lokale tilpassingar skal avklarast med kommunen. Toleransekrav skal vere i samsvar med NS 3420 Dimensjoneringsgrunnlag Overbygning for køyrebane skal dimensjonerast for 10 tonn akseltrykk. Overbygning for gang- og sykkelveg skal dimensjonerast for 6 tonn akseltrykk.

10 Underbygning og skråningar Skjering i jordmassar Jordskråningar skal normalt ha helling 1:2, men må i praksis tilpassast erosjonsforhold og stabiliteten til jordarten. Skjering i fjell Fjellskjeringar skal ha helling 5:1, men må i praksis tilpassast bergart, forvitring og oppsprekking. Der det er naudsynt, må det gjerast tiltak for å hindre erosjon. I område med spesielle problem, skal det utarbeidast sikringsplan. Fyllingar Fyllingar skal ha helling 1:2, men skråningshellinga skal tilpassast erosjons- og stabilitetstilhøva. Der det er naudsynt, må det gjerast tiltak for å hindre erosjon. I område med spesielle problem, skal det utarbeidast sikringsplan. Grunnforsterking Vegen skal fundamenterast til fjell eller fast grunn. Veg skal byggast på telefrie massar. Ved dårleg grunn skal det grunnforsterkast. Der det er naudsynt, må det gjerast tiltak for å hindre erosjon. I område med spesielle problem, skal det utarbeidast sikringsplan. Bruk av lett materiale til grunnforsterking eller bruk av fiberduk, jordarmering eller andre metodar vil vere avhengig av lokale forhold. Bruk av slike metodar skal byggjast på kvalifiserte vurderingar og skal godkjennast av kommunen. Overbygning Filterlag, forsterkingslag og berelag Filterlag, forsterkingslag og berelag skal byggast opp i samsvar med Statens vegvesen si handbok N200. Vegdekke Bituminøst vegdekke skal leggast i to lag. Bærelag av Ag eller Agb kan leggast i utbyggingsfasen. Slitelag av Agb skal leggast ved ferdigstilling av veg. Kor tjukt kvart lag skal vere vil avhenge av trafikkmengde og type, og skal avklarast med kommunen i det enkelte prosjekt. Drenering av veganlegg Drenering av veganlegg skal utformast i samsvar med handbok N200. I tillegg skal kommunale reglar for VA følgjast der det spesielle tillegg til krav i handboka. Stikkrenner Minimumsdimensjon på stikkrenner skal vere i samsvar med handbok N200. Dimensjonering av stikkrenner ved avrenning frå små felt (mindre enn 2-5 km 2 ) kan gjerast ved bruk av den rasjonelle formel. Ved større avrenningsfelt skal dimensjonering utførast særskild.

11 Sluk/sandfang For mindre avrenningsområde, som til dømes ein lokal veg, skal talet på sandfang og avstand mellom vurderast særskild. For større avrenningsområde skal tal på sandfang og avstand mellom desse bereknast. Vatn kan leiast ved kantstein eller ved asfaltert holkil. Mot fortau skal det nyttast kjeftsluk. Sandfangskum skal ha minimum diameter 1m og effektivt sandfang skal vere minst 0,6 m djupt. Sjå vedlegg standardteikning nr. 2 Sandfang og nr. 3 Sluk med sandfang og sidesluk. Drenering/drensrøyr Drenering skal tilpassast lokale topografiske og hydrologiske forhold. Det skal plasserast drensgrøfter langs veg der denne ligg lågare enn 0,5 m over tilgrensande terreng. Det skal normalt nyttast djupe sidegrøfter, men også lukka drensgrøft kan nyttast. I lukka drensgrøft skal røyra leggast med minimum fall 5. Avkjørsle Avkjørsle til tomt skal ha stikkrenne med minimum Ø200. Kabelanlegg Kabel skal plasserast på sida av VA-leidning i grøfta. Forholdet mellom kablar og leidningar og offentleg veg, er regulert i veglova 32. Kablar og leidningar bør ligge utafor køyrebane. Dersom dei likevel skal leggast i veg, skal desse plasserast i vegtverrsnittet i samsvar med generelle henvisningar i handbok N100 og N200. Kantstein Kantstein skal vere i samsvar med figur i handbok N200,. Kantstein i sentrumsområde er definert i pkt Gateanlegg. Kantsteinen skal vere avvisande. Ved avkøyringar og fotgjengarovergangar skal kantsteinen senkast i heile breidda ned til 20 mm over ferdig vegdekke. Overgangen til forseinkinga skal takast over 1 m lengde. I bustadfelt kan det nyttast kantstein av betong eller granitt. Det skal nyttast granittstein på parti som er trafikkert av ringbuss og som vil bli utsett for stor slitasje. Mur Naturstein av skal normalt nyttast i støttemurar for veg. Muren skal vere av god kvalitet og utføring og fuger skal ikkje vere større enn 60 mm. Andre typar murar, t.d. betong (betongelement), kan også nyttast. Dette må avklarast med kommunen. Hellinga skal vere maksimalt 5:1. Det blir vist til Byggdetaljblad A Store støttemurer, og A Små skilje- og støttemurer. Statens vegvesen sin prosesskode, hovudprosess 7, kan også leggast til grunn.

12 Grøntanlegg og rabattar Alle grøntanlegg skal vere ferdig sådd. Minimum breidde på rabatt mot parkeringsareal skal vere 2,5 m. Minimum breidde på rabatt utan parkeringsareal skal vere 2,0 m. Rekkverk/ledegjerde Rekkverk/ledegjerde skal avklarast med kommunen. Detaljløysingar og estetiske omsyn skal ivaretakast. Veg- og gatelys Veg- og gatelys skal avklarast med kommunen. Detaljløysingar og estetiske omsyn skal ivaretakast. Stolpar skal ha svart farge RAL Skilt og oppmerking Skilting og oppmerking skal vere i samsvar med godkjent skilt- og oppmerkingsplan, jf. Skiltforskriften, og skal vere utført før overtakingssynfaring kan haldast. Dette gjeld både ved permanent og ved mellombels ferdiggjering av veganlegg. Utforming av skilt skal vere i samsvar med Statens vegvesen si handbok N300 Trafikkskilt. Skiltstolpen skal ha svart farge RAL Oppmerking skal som hovudregel vere i termoplast. Unnatak er ved mellombelse flyttingar. Oppmerking skal utformast i samsvar med Statens vegvesen si handbok N302 Vegoppmerking. Det kan vere aktuelt å nytte anna materiale/gatebelegg for oppmerking. Dette skal avklarast med kommunen. Bruer Statens vegvesen si handbok N400 Bruprosjektering, skal nyttast. Handboka inneheld normalar for ulike typar vegbruer, gang- og sykkelvegbruer og kulvertar med spennvidder opp til 35 m. Bruer med større spennvidder må prosjekterast særskilt. Private avkjørsler Utforminga av private avkjørsler kjem fram av standardklassen for den enkelte veg jf. handbok N100. Dersom avkjørsla kryssar ope grøft skal det leggast stikkrenne med minimum diameter på 200 mm (innvendig mål). Denne skal reinskast og vedlikehaldast av eigaren av avkjørsla. Gateanlegg Gater skal ha utforming av bymessig kvalitet. Kantstein I gatemiljø skal det nyttast kantstein av granitt. (Definisjon som normalprofil for Meierikvartalet) Overflater Belegningsstein eller betongheller skal nyttast i sentrumsområde. Val av type, omfang og liknande skal avklarast med kommunen.

13 Gatemøblar Benkar og bord skal vere av type «Publicus» eller av tilsvarande kvalitet. Det skal ikkje nyttast tre eller plast som overflatemateriale i gatemøblar. Bossdunkar og anna tilhøyrande utstyr skal ha tilsvarande overflatebehandling som benkane. Gatemøblar skal ha svart farge RAL Møbleringssone Møbleringssonen skal ha belegg av gatestein. Type og utføring avklarast med kommunen. Plantekassar og urner Blomsterurner som skal settast på bakkenivå skal vere vinterherdige og kunne løftast vekk med løfteutstyr ved behov. Urner skal vere i same farge som gatemøblar elles. Løysing skal avtalast med kommunen. Plantekassar og urner skal ikkje vere til hinder for personar med funksjonshemming og for vedlikehald av veg- og gatesystemet. Grøntanlegg Grøntanlegg skal kunne haldast ved like av kommunen og med eksisterande materiell. Gras og plantar skal vere tilpassa forventa slitasje og klima i området, og dei skal ha god herdigheit. Tre skal ha tilstrekkeleg plantegrop/skjelettjord for å sikre eit forsvarleg rotsystem tilpassa tretypen. Ved nyetablering av grøntanlegg skal det utarbeidast ein enkel driftsplan for anlegget. Gatebelysning Master, armatur og skap skal ha svart farge RAL Type og utføring avklarast med kommunen. Utføring, kontroll, og overtaking Generelt I byggeperioden skal kommunen delta på byggemøter, og kommunen vil samstundes kunne utføre stikkprøvekontrollar. Krav til entreprenør Entreprenør skal tilfredsstille krava for godkjenning som utførande (UTF) og kontrollerande (KUT) i aktuelle tiltaksklassar etter forskrift til plan- og bygningslova som føretak for ansvarsrett. Minst ein person på kvart grøftelag ha skal ADK1-kurs eller tilsvarande utdanning. Graveløyve Før oppstart av anlegget skal det vere gjeve graveløyve. Ved tiltak som er søknadspliktige etter PBL, skal også dette vere søkt og løyve skal vere gjeve før oppstart. Innmåling/registering Før overtaking skal det utførast innmåling og registrering av veganlegget med tekniske installasjonar.

14 Innmåling/ registrering skal vere i samsvar med kommunen sine retningsliner, sjå reglar for VA. Sluttdokumentasjon Før overtaking for offentleg eige, drift og vedlikehald skal sluttdokumentasjon leverast og godkjennast. Sluttdokumentasjon bør bestå av: Ajourførte teikningar som viser korleis anlegget er utført Koordinatfesta innmålingsdata HMS-dokumentasjon med avviksbehandling Dokumentasjon på evt. avvik frå originalplanen. Tinglyste rettigheter Bankgaranti i garantitida Ferdigattest Krav til innmåling: Før overtaking for offentleg eige av veg og utomhusanlegg, drift og vedlikehald bør følgjande sluttdokumentasjon leverast. Følgjande punkt skal målast inn med X-, Y- og Z-koordinat. Innmåling bør normalt utførast kvar 20 m. I kurver bør det målast kvar 10 m. Vegkantlinjer der skulder møter grøft eller tilsvarande Asfaltkantlinje Anna vegareal, avkjørsel Midtdelar, trafikkøy Gjerder/mur/støyskjerming/voll Vegbom Veglys, stolpe, kabeltrase Overvassanlegg Grøftebotn Avviksliste skal vise avvik mellom planlagt og utbygd anlegg. Overtaking og reklamasjonstid Dersom ikkje anna er sagt skal prosedyre for overtaking og reklamasjonstid være tilsvarande NS 8406.