RAPPORT FRA KLIMAPANELET. BÆRUM KOMMUNE På vei mot en klimaklok kommune

Transkript

1 RAPPORT FRA KLIMAPANELET BÆRUM KOMMUNE På vei mot en klimaklok kommune Oktober

2 1. Innhold 1. Sammendrag Panelets arbeid... 4 Mandat... 4 Panelets tolkning av mandat... 5 Arbeidet Utfordringsbilde... 5 Globalt... 5 Lokalt Overordnede anbefalinger Transport Bærums utfordringer Panelets råd Bygg Bærums utfordringer Panelets råd Klimaklokt næringsliv Bærums muligheter og utfordringer Panelets råd Klimakloke innbyggere Anbefalinger fra panelet Etterord

3 1. Sammendrag Klimaendringene er menneskenes største utfordring, og derfor også Bærum kommunes. August 2016 var, ifølge NASA, den varmeste på 136 år og vi har fått flere eksempler rundt i verden på at klimaendringene fører til mer ekstremvær og ødeleggelser. Vi vil i årene som kommer se en ytterligere økning i migrasjon og steder med matmangel eller hungersnød. Norge, som oljenasjon, har høye utslipp per innbygger og et historisk ansvar for å kutte sine utslipp. Hvis vi fortsetter som nå vil vi mest sannsynlig om 5 år ha forbrent all den fossile energi det er rom for innenfor 1,5 graders målet 1. Klima- og miljøutfordringene i Bærum er store. Bærum har spredt bebyggelse og en betydelig del av befolkningen bor i enebolig. Mange flytter også til Bærum, nettopp for å få hus og hage. Dette har medført et transportsystem bygget opp rundt bruken av bil, både til arbeids- og fritidsreiser. 75 prosent av reisene som gjøres i Bærum starter og ender i Bærum. Kommunen har en forventet befolkningsvekst på 18 prosent frem mot , denne veksten skjer samtidig som utslippene må gå drastisk ned. Skal Bærum klare dette må kommunen se annerledes ut om år. Vi er nødt til å bo tettere, redusere privatbilismen, bruke andre typer transportmidler og sørge for en utslippsfri transport. Ikke å gjøre noe med klimaproblemet, er ikke et valg. Hvis Bærum mener alvor og ønsker å være en del av løsningen, må det handles nå. Mulighetene ligger i å være en del av det grønne skiftet. Bærum er nødt til å gjøre noen radikale grep og tørre og tenke nytt for å oppnå den nødvendige omstillingen, til beste for både innbyggerne, nærmiljøet og klimaet. Bærum har her mulighet til å gå foran og være et forbilde for andre kommuner. Klimapanelet mener Bærum skal sette seg som mål å være best på klimahandling. Panelets forslag til overordnede mål: En utslippsfri kommune innen 2040, med et delmål om halvering innen Redusert andel bilreiser/økt bruk av sykkel, gange og kollektivt internt i kommunen. Køfri arbeidsreise. Trygge og bilfrie skoler. Levende og nære bomiljøer. Etablere Bærum med sitt kunnskapsintensive næringsliv, som stedet for å teste ut og innovere

4 Klimapanelet mener de 12 viktigste tiltakene Bærum kan iverksette er: 1. Kun fortette ved knutepunkt og ikke tillatte bygging utenfor områder med god kollektivdekning. 2. Forby bilkjøring innenfor 500 meter fra alle skolene. 3. Bedre kollektivtilbudet økt frekvens og kvalitet. 4. Senke p-normen drastisk, doble betalingen på kommunale p-plasser og legge opp til utslippsfri bilpool i alle nye utbygginger. 5. Utbedre og bygge ut sykkelveinettet i Bærum prioritere dette på bekostning av bilen. 6. Tallfeste mål for klimagasskutt og innføre klimabudsjett og klimaregnskap i alle kommunes virksomheter. 7. Bygge alle nye kommunale bygg som pluss- eller nullenergibygg. 8. Energirehabilitere alle kommunale bygg til plusshus innen Grønne innkjøp Krav til 30 prosent vekt på miljø og klima i offentlige anskaffelser og et absolutt krav om fossilfri transport ved innkjøp av varer og tjenester. 10. Sette i gang en stor innovativ anskaffelsesprosess med fokus på klimareduksjoner for alle byggeprosjekter (eks. utslippsfri byggeplass, klimanøytrale materialer i bygg etc.) 11. Løfte Fornebu og etablere det som testarena for forskning og næringsliv, stedet for innovasjon der ny teknologi og grønn mobilitet blir testet ut. 12. Living lab Smart mobilitet for innbyggerne: I 6 måneder erstatte privatbilen i 30 Bærumsfamilier med fleksible mobilitetstjenester som bildeling/ bilpool, månedskort fra Ruter, elsykkel, bysykkel, taxikort og matlevering. De ulike mobilitetstjenestene integreres i en felles App og familiene mottar en felles faktura for de tjenestene som benyttes. 2. Panelets arbeid Mandat Oppdrag vedtatt i Hovedutvalg Miljø, idrett og kultur 4/2 2016: «Bærum kommune oppretter et rådgivende klimapanel bestående av inntil fem personer med kompetanse og erfaring fra arbeid med klima- og miljøspørsmål innen næringsliv, akademia, interessesfæren og/eller tilsvarende. Panelets mandat er å gi kommunen innspill og råd i arbeidet med en klimaklok kommune. De skal på fritt grunnlag kunne peke på utfordringer og temafelt som kommunen bør adressere i det videre arbeidet og også komme med forslag til konkrete tiltak som kan bidra til å styrke Bærums bidrag til «det grønne skiftet». Panelet er underlagt og rapporterer til Hovedutvalget for miljø, idrett og kultur, og bes avgi sine råd innen sommeren Kommunen er sekretariat for panelet.» 4

5 Panelets tolkning av mandat Panelet har tolket mandatet dit hen at det ønskes innspill, ikke bare til kommunen egen drift og deres mandat som forvalter, men også til politiske vedtak, forslag til prosjekter og annet som kan få ned utslipp fra innbyggere eller næringsliv. Slik vil en klimaklok kommune føre til reell utslippsreduksjon fra Bærum som geografisk område. Det finnes mange måter å gjøre kommunen til et bedre sted for innbyggerne og mange områder man kan fokusere på for å kutte utslipp. I Bærum kommer de største samlede utslippene fra bygg og transport, derfor har vi valgt å fokusere på disse. Vi har også tatt med kategoriene innbyggere og næringsliv. Det er fordi disse to er avgjørende for å få til en omstilling, skape endring og kutte utslipp. Vi vil komme med råd innenfor hver av disse områdene. For å svare på mandatet på en god måte har vi delt opp våre anbefalinger i tre nivåer 1) Hva kommunen kan gjøre i egen drift. 2) Hvilke politiske grep vi mener bør tas og noen forslag til vedtak som bør fattes. 3) Prosjekter som bør igangsettes og eksempler på hva som er blitt gjort bra av andre og som Bærum bør kopiere med lokale tilpasninger. Arbeidet Klimapanelet har bestått av utvalgsleder Jens Ulltveit-Moe, Anders Nohre-Walldèn, Guri Marie Lindmark, Frode Hvattum og Ingvild Kilen Rørholt. Vi har møttes sju ganger, og hatt møte med hovedutvalget for miljø, idrett og kultur én gang før framleggelsen av anbefalingene. Vi har hentet inn ansvarlige i kommunens administrasjon og eksterne eksperter for å belyse ytterligere problemstillinger før valg av anbefalinger ble fattet. Administrasjonen har tilrettelagt for møtene, men panelet har selv ført dette anbefalingsnotatet i pennen. Vi har hatt begrenset med tid og ressurser tilgjengelig, så dette notatet kan ikke sees på som en utredning, men må tas som det det er: Forslag og ideer til hvordan Bærum kommune kan bli en klimaklok kommune. Vi håper dette dokumentet kan bli startskuddet for et nødvendig grønt skifte i Bærum. 3. Utfordringsbilde Globalt Klimaendringene er menneskenes største utfordring, og derfor også Bærum kommunes. August 2016 var, ifølge NASA, den varmeste på 136 år og vi har fått flere eksempler rundt i verden på at klimaendringene fører til mer ekstremvær og ødeleggelser. Vi vil i årene som kommer se en ytterligere økning i migrasjon og steder med matmangel eller hungersnød. 5

6 Norge, som oljenasjon, har et historisk ansvar for å kutte sine utslipp. Vi har høye utslipp per innbygger, og er rike nok til å ta kostnadene ved utslippskutt. I desember 2015 ble det endelig enighet rundt en klimaavtale i Paris, Paris-avtalen. Der forpliktet over 190 land seg til å kutte de globale klimagassutslippene, og man ble enige om å jobbe hardt for at gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader fra førindustriell tid. Hvis vi fortsetter som nå, vil hele karbonbudsjettet for 2 grader være brukt opp om år. Mest sannsynlig vil vi allerede om 5 år vil ha forbrent all fossil energi vi kan med hensyn til 1,5 graders målet 3. Flere stater, blant dem Norge, har allerede ratifisert Paris-avtalen. 5. oktober ble det klart at de 55 landene som til sammen står for 55 prosent av utslippene har ratifisert avtalen, herunder både Kina, India og USA. Klimaavtalen fra Paris har dermed trådt i kraft og gir tydelig beskjed til alle land, kommuner og til næringslivet om hvilken retning vi går i. Norge har bestemt seg for å følge EUs mål for utslippsreduksjon, og forpliktet seg til å kutte minst 40 prosent av utslippene innen Det grønne skiftet er i gang og skaper store muligheter for de bedrifter, land og kommunene som utvikler og fremmer utslippsfrie løsninger. Stadig flere gjør nettopp dette, og Bærum kan bidra som pådriver og gjennom å skape et hjemmemarked og tiltrekke seg grønne, kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Lokalt Klima- og miljøutfordringene i Bærum er store. Bærum har spredt bebyggelse og en betydelig del av befolkningen bor i enebolig. Det er også grunnen til at mange flytter til Bærum. Dette har medført et transportsystem bygget opp rundt bruken av bil, både til arbeids- og fritidsreiser. Dette vises tydelig i at 75 prosent av reisene som gjøres i Bærum starter og ender i Bærum. Altså er det mer utslipp fra lokal transport enn fra gjennomgangstrafikken på E-18. Bærum er den kommunen med flest kjørte kilometer per innbygger i Norge. Spredt bebyggelse gir også utfordringer med oppbygging av et effektivt kollektivtilbud samt gang- og sykkelstier. Dersom Bærum skal klare å øke livskvaliteten til sine innbyggere ved å blant annet kutte utslipp, eliminere køer og bidra til å bedre folkehelsen, er dette en trend som ikke kan fortsette. Bærum har en forventet befolkningsvekst på 18 prosent frem mot og må klare dette samtidig som utslippene går ned år frem i tid må Bærum se annerledes ut. Vi er nødt til å bo tettere, redusere privatbilismen, bruke andre typer transportmidler og sørge for at den transporten som skjer er utslippsfri

7 Figur 1 - Byer med spredt bebyggelse har ofte høyere utslipp enn tettbygde byer Hvis Bærum ønsker å være en del av løsningen, ta ansvar, og også nyte godt av å være tidlig ute, må det handles nå. De som fortsetter som før vil fort bli akterutseilt. Framtidens muligheter ligger i å være en del av det grønne skiftet. Hvis Bærum, og Bærums næringsliv, ønsker å gjøre det bra i tiden som kommer, og fremstå som en attraktiv kommune for både innbyggere og næringsliv, vil det lønne seg å bli en del av det grønne skiftet. Vi finner gode eksempler på gode klimatiltak i Bærum, både i privat og kommunal regi. Et eksempel er powerhouse Kjørbo. Et annet er Storøya skole på Fornebu som var tidlig ute med passivhus og bruk av klimateknologi når den ble bygget. Det ble våren 2016 etablert bysykkelordning på Fornebu/Lysaker, og Fornebu S kjøpesenter har mottatt priser for sin Breeam outstanding. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, nå må tempo settes opp. Vi må få se en reell vilje til endring og omstilling i tillegg til effektivisering og klimatiltak i mindre skala. 4. Overordnede anbefalinger De som sitter fast i gamle tankemønster og handlinger vil snart bli akterutseilt, slik Kodak i sin tid ble da de ikke turte satse på den digitale revolusjonen. Bærum er nødt til å tørre og tenke nytt, og gjøre noen radikale grep for å oppnå den omstillingen som er nødvendig, til beste for både innbyggerne, nærmiljøet og klimaet. Det er åpenbart at tiltak som er bra for klima også vil bidra til bedre folkehelse, sørge for renere luft og dermed mer tilfredse innbyggere. Det er også viktig å søke vinn-vinn løsninger 7

8 for klima og innbyggere, tiltak som gir mindre kø, bedre luft og økt trivsel. Bærum har mange utfordringer med sin geografi og struktur, men også mye av det som skal til. Bærum har engasjerte og høyt utdannede innbyggere, høyteknologiske og kompetansedrevne arbeidsplasser, en plattform for samarbeid mellom kommune og Næringsliv gjennom SmartCity Bærum, verdens første Powerhouse og et godt kollektivtilbud inn mot Oslo. For å få til nødvendig endring må man evne å tørre og bryte innbyggernes og kommunens status quo og mobilisere et ønske om endring. Kommunen må kunne: 1) Lære innbyggere/kommunens ansatte noe som er uklart eller ukjent. For eksempel å belyse nye måter å reise på, tjene penger på, jobbe mer effektivt eller produktivt (helse, tid, miljø), å spare penger, få tilgang til markeder etc. 2) Avlære borgere/kommunens ansatte eksisterende tanke- og handlingsmønstre, for eksempel ved å belyse risiko, kostnad eller ineffektiviteten av det man gjør i dag. Ikke å gjøre noe med klimaproblemet, er ikke et valg. Klimapanelet mener Bærum skal sette seg som mål å være best på klimahandling. For å nå dette må det settes svært ambisiøse, men oppnåelige, mål. Disse må følges av konkrete handlingsplaner og delmål på ulike felt, som kutt i energibruk i bygg, økt sykkelandel, nedgang i antall biler osv. Her er det mye å lære av Oslo. En klimaklok kommune har et klimaregnskap og utvikler etterprøvbare mål for hvor og hvordan den aktivt kan kutte sine utslipp. Oslo har som mål å kutte klimagassutslippene med 50 prosent innen 2020, øke sykkelandelen til 25 prosent innen 2025, redusere biltrafikken med 20 prosent innen 2019, redusere antall passeringer gjennom bomringen med 15 prosent og realisere bilfritt sentrum innen Bærum trenger ikke ha de samme målene, men må vise minst like stor handlekraft. Dette vil bli viktig, ikke bare for å kutte utslipp av klimagasser, men også for å sørge for økt livskvalitet for Bærums innbyggere. Panelets forslag til overordnede mål: En utslippsfri kommune innen 2040, med et delmål på halvering innen Redusert andel bilreiser/ økt bruk av sykkel, gange og kollektivt internt i kommunen. Køfri arbeidsreise. Trygge og bilfrie skoler. Levende og nære bomiljøer. Bærum med sitt kunnskapsintensive næringsliv er stedet for å teste ut og innovere. 8

9 Disse målene må tydelig gjenspeile seg i resten av kommunens planer. Det må ikke være mulig å lage en boligplan, arealplan, skoleplan eller næringsplan, eller andre planer, uten at disse bidrar til at de overordnede målene nåes. Klimapanelet anbefaler at det opprettes en klimagruppe innen administrasjonen som skal rapportere direkte til formannskapet. For å sikre konkrete planer, faktisk handling og gjennomføring av tiltak må Bærum kommune forankre klimaarbeidet i både politisk og administrativ ledelse. Det bør opprettes en dedikert klimagruppe bestående med ledere med ansvar for sentrale virksomheter, med et tydelig mandat om å bidra til gjennomføring av betydelige klimagassreduksjoner. Klimagruppen skal sørge for at hele kommunen ansvarliggjøres, jobber sammen på tvers med de planer og tiltak som er vedtatt og finner nye smarte måter å kutte utslipp på. Det rapporteres direkte til formannskapet på arbeidets status og framdrift. Alle tjenesteledere må sitte sammen med klima på agendaen, og jobbe med klimagassreduksjoner i egen virksomhet og hvordan de best mulig kan sørge for tilrettelegging slik at de overordnede målene nåes blant innbyggere og næringsliv. Enhver påstand om at utslippene ikke kan kuttes, eller målene ikke nås må møtes med et: Hvorfor ikke? Og hva må endre/gjøres annerledes for at vi likevel skal nå målene? Bærum kommune må etablere et system som profesjonaliserer arbeidet med klima og klimaledelse innen Det skal etableres klimaregnskap, eget klimabudsjett med tilhørende handlingsplaner og delmål for klimaarbeidet. Det skal utvikles konkrete mål og resultatoppfølging. Utslipp skal telles på lik linje med penger i budsjett og regnskap. 2. Det skal rapporteres årlig som del av årsrapporten til kommunestyret der det er fokus på resultater og fremdrift. Fokus bør være på klare resultater og effekt for kommunen, dens innbyggere og næringsliv. 3. Hver etat skal ha ansvar for sine områder med klare resultatmål (eksempelvis må klimabudsjett og anskaffelser ligge under økonomi for å sikre at klimabudsjett får samme type fokus som økonomisk budsjett). Det bør innen ett år (sommeren 2017) ferdigstilles en strategi der innbyggere og næringsliv har medvirket i å definere hvilke mål Bærum skal ha, og hvordan målene skal nåes. Dette blir gruppens første jobb, og prosessen MÅ være involverende. En klimaklok kommune hever kunnskapen til kommunens ansatte, i næringslivet og hos innbyggerne slik at alle forstår målene og ønsker å handle for å nå dem. 9

10 Klimapanelet anbefaler å lage en konkret handlingsplan for kommunikasjon der målet er å øke alles innsikt i utfordringene samt motivere til atferdsendring. Innsikt skal ikke bare si noe om hva man kan oppnå (fremtid), den må like mye si noe om hva man gjør i dag (nåtid), og konsekvensene dersom man forblir i nåtid. Handlingsplanen bør trenge inn i alle samfunnslag, alle institusjoner og i private og offentlige hjørner av kommunen. Skole, eldre, barnehager osv. bør ha konkrete planer for hvordan barn, unge og voksne sammen kan bli en klimaklok kommune. Sosiale medier blir en sentral del av prosessen. I en klimaklok kommune har politikerne en klar visjon og de må gå foran og vise vei i handling. De må kunne stå for at endringer må skje her, nå av oss (ikke av noen andre, et annet sted til en annen tid)! Da røykeloven ble lagt fram var protestene mange, nå er det få eller ingen som vil tilbake til slik det var før røykeloven. For de aller fleste har dette økt livskvaliteten, og mange har alt glemt hvordan det var tidligere. Dette kan på flere vis også overføres til klimapolitikk, særlig når de endringene man ønsker å oppnå kan oppleves som en begrensning på individets frihet. Her er restriksjoner på biltrafikk, parkering og utslipp fra bilene et godt eksempel. Politikerne i Bærum må tørre å ta noen upopulære beslutninger skal vi få ned klimagassutslippene, men det er beslutninger som vil bidra til det beste for alle. Klimapanelet mener de 12 viktigste tiltakene Bærum kan iverksette er: 1. Kun fortette ved knutepunkt og ikke tillatte bygging utenfor områder med god kollektivdekning. 2. Forby bilkjøring innenfor 500 meter fra alle skolene. 3. Bedre kollektivtilbudet økt frekvens og kvalitet. 4. Senke p-normen drastisk, doble betalingen på kommunale p-plasser og legge opp til utslippsfri bilpool i alle nye utbygginger. 5. Utbedre og bygge ut sykkelveinettet i Bærum prioritere dette på bekostning av bilen. 6. Tallfeste mål for klimagasskutt og innføre klimabudsjett og klimaregnskap i alle kommunes virksomheter. 7. Bygge alle nye kommunale bygg som pluss- eller nullenergibygg. 8. Energirehabilitere alle kommunale bygg til plusshus innen Grønne innkjøp krav til 30 prosent vekt på miljø og klima i offentlige anskaffelser og et absolutt krav om fossilfri transport ved innkjøp av varer og tjenester. 10. Sette i gang en stor innovativ anskaffelsesprosess med fokus på klimareduksjoner for alle byggeprosjekter (eks. utslippsfri byggeplass, klimanøytrale materialer i bygg etc.) 10

11 11. Løfte Fornebu og etablere det som testarena for forskning og næringsliv, stedet for innovasjon der ny teknologi og grønn mobilitet blir testet ut. 12. Living lab Smart mobilitet for innbyggerne: I 6 måneder erstatte privatbilen i 30 Bærumsfamilier med fleksible mobilitetstjenester som; bildeling/ bilpool, månedskort fra Ruter, elsykkel, bysykkel, taxikort og matlevering. De ulike mobilitetstjenestene integreres i en felles App og familiene mottar en felles faktura for de tjenestene som benyttes. 5. Transport Bærums utfordringer I Bærum står transporten for den største delen av utslippene, og er derfor blitt et viktig fokus for panelet. 75 prosent av transporten foregår også lokalt, og skyldes ikke gjennomgangstrafikken. En bedring av trafikksituasjonen i Bærum vil både bli nøkkelen til å sørge for økt livskvalitet for Bærums innbyggere, og for å nå regjeringens mål om 40 prosent utslippsreduksjon innen Dette handler om å gå fra transport til utslippsfri mobilitet. I transporten er det fossile brennstoffet hovedkilde til klimagassutslippene, men denne endringen handler også om å gjøre om på arealprioriteringer slik at gange, sykkel og kollektivtransport prioriteres over privatbilen. Figur 2 40 prosent av innbyggerne bor og jobber i Bærum. Kilde: Ruter 11

12 Panelets råd Det er flere fordeler enn utslippskutt ved å få til en overgang fra bil til andre transportformer. Med forventet befolkningsvekst samt en økning i privatbiler, kan privatbilene på sikt føre til at køene ved rushtiden i dag vil bli det normale gjennom hele døgnet. Å kutte ned på bilbruken, og ikke bare utslippene fra bilene, er derfor spesielt viktig i Bærum. I en rapport fra TØI fra 2014 om eksterne kostnader knyttet til veitrafikk estimeres det at køkostnader for biltrafikk i tettsteder er 3,6 milliarder kroner årlig. 5 I rapporten antas det at Oslo og Akershus kan utgjøre halvparten av trafikken i store tettsteder, noe som gir en samlet estimert køkostnad på 1,8 milliarder kroner. Drivstoffutgifter er estimert til å utgjøre 6 prosent av totale køkostnader. Lange køer er et stort problem i Bærum kommune og betyr både bortkastet tid og velferdstap. Derfor er det en viktig politisk oppgave å skape en transportstruktur som flytter folk fra a til b raskt og økonomisk. Det er ikke en mulighet å bygge seg ut av problemene med mer veier, her må man tenke nytt og prioritere arealene annerledes. I første omgang handler det om å slippe fram buss og sykkel på bekostning av bilen, samtidig som man legger til rette for framtidens førerløse, smarte og utslippsfrie transport. Figur 3 - Dette bildet viser utviklingen i valg av transportmiddel for Bærum fra Klimapanelet oppfordrer kommunen til å styrke satsing på gange, sykkel og kollektivtrafikk på bekostning av privatbilismen. Kilde: Ruter Bærum må både redusere bilbruk og kutte utslipp fra bilene. Det vil ikke være mulig å kutte utslippene fra transporten tilstrekkelig kun ved redusert bilbruk. En overgang fra fossilt til fornybart drivstoff er nødvendig. Bærum må derfor: få flere reisende over på mer miljøvennlige transportformer som sykkel, gange, kollektivtrafikk, forskjellige former for bildeling og samkjøring. Samtidig må lokale virkemidler brukes til ytterligere å stimulere et 5 TØI rapport 1307/2014, Marginale eksterne kostnader ved veitrafikk med korrigerte ulykkeskostnader. 12

13 skifte fra fossilt til fornybart drivstoff. For å få til dette er det avgjørende å stimulere til endring, gjennom favorisering av, og tilrettelegging for, utslippsfrie reisemåter og utslippsfrie kjøretøy. Hvis den gode nasjonale politikken med tilrettelegging for el- og hydrogenbiler videreføres er de viktigste kommunale virkemidlene tilrettelegging gjennom lademuligheter og hydrogenstasjoner, som for eksempel den som nå bygges på Kjørbo, favorisering som halv pris på parkering og reserverte parkeringsplasser. Dette er enkle grep vi vil påpeke viktigheten av, og som vi regner med at kommunen kommer til å gjennomføre. Det er derimot mer radikale grep som skal til hvis vi ønsker å få ned biltrafikken og øke andel syklende og gående og kollektivreiser. Da dette krever mer arbeid, men er helt avgjørende for å eliminere køer og også for trivsel og folkehelse, har panelet lagt hoveddelen av sine anbefalinger her. Panelet anbefaler at Bærum kommune setter seg følgende mål: 20 prosent kutt i lokale bilreiser innen prosent av alle kjøretøy i Bærum går på fornybart drivstoff innen 2025 Bilfrie skoler innen 2020 En sykkelandel på 10 prosent innen prosent nedgang i bileierskap innen 2020 med opprettholdt mobilitet Panelet anbefaler at Bærum iverksetter følgene tiltak: Fatter en beslutning om å snu transporthierarkiet i alle utbyggingssaker og som premiss for plansaker, slik at fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport prioriteres foran bil. Lage en gåstrategi hvor snarveier og framkommelighet for gående prioriteres, utbedres og sees i sammenheng med et helhetlig målbilde for mobilitet. Drastisk utvide og forbedre sykkelveinettet i kommunen og mot nabokommunene. Innføre kjøreforbud i 500 meter radius fra alle skoler innen Alle kommunens kjøretøy kjører på fornybart drivstoff som elektrisitet, hydrogen eller biodrivstoff innen 2019, herav minst 80 prosent elektrisk og hydrogen. Bytte ut kilometergodtgjørelse for kommunens ansatte med tilgang på elbilpool. Alltid stille krav om fossilfri transport når varer og tjenester kjøpes inn, alt fra dopapir og skolemat til skoleskyss og PT-kjøring. Sette i gang prosjekt på utslippsfri jobbreise. Aktivt tilrettelegge for samkjøring til idrett og andre fritidsaktiviteter. Doble parkeringsavgiften. Bruk p-normen aktivt for å prioritere utslippsfrie mobilitetsløsninger framfor privatbil. Senk p-normen kraftig, pålegg sykkelparkering og 50 prosent ladedekning. Gjøre det mulig for utbyggere med gode mobilitetsplaner å bygge færre eller ingen p-plasser. 13

14 Gjøre om noen kommunale parkeringsplasser til sykkelparkering, lekeplass, torg eller boliger. Prioritere elbiler og delebiler på kommunale parkeringsplasser. 50 prosent av alle plasser skal være forbeholdt elbiler fra Living lab Smart mobilitet for innbyggerne: I 6 måneder erstatte privatbilen i 30 Bærumsfamilier med fleksible mobilitetstjenester som bildeling/ bilpool, månedskort fra Ruter, elsykkel, bysykkel, taxikort og matlevering. De ulike mobilitetstjenestene integreres i en felles App og familiene mottar en felles faktura for de tjenestene som benyttes. Jobbe opp mot Akershus fylkeskommune for flere tverrgående bussruter og hyppigere avganger. Ta initiativ til at ulike løsninger for integrert mobilitet, også bruk av IT og apper, tas i bruk i kommunen. Still krav til bedre utnyttelse av bilparken ved å tilrettelegge for bildeling, Uber og andre taxitjenester. Still krav til utslippsfrie kjøretøy i taxiflåten gjennom løyve-utdeling, krav til sentralene og ved å bestille dette som kommune i egen tjeneste. Oppmuntre til bruk av kollektivt, sykkel og gange til friluftsområder fremfor for å etablere nye parkeringsplasser. 1) Hva kommunen kan gjøre i egen drift: Tilvekst av kommunens transportbehov skal tas gjennom å legge til rette for sykkel og gange der det er mulig. Prosjekt der barnehager, eldrehjem etc. bytter ut bil med el-sykkel bør iverksettes straks. Målinger av tid, helse og miljøeffekter etableres som del av å dokumentere effekten av endringen. Vi finner det tilfredsstillende at kommunen har startet å ta i bruk elbiler. Dette er en utvikling som må fortsette. Vi foreslår omlegging av alle kommunens kjøretøy til å kjøre på fornybart drivstoff som elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff innen 2019, herav minst 80 prosent elektrisk og hydrogen. For å sørge for en snarlig overgang bør det fattes vedtak om at alle nye biler kommunen leaser eller kjøper inn skal gå på fornybart drivstoff. Kjøretøy bestilles etter reelle behov, ikke på vane, og der det er mulig byttes biler med sykkel, lastesykkel eller elsykkel. Der bilene ikke er i bruk på kveldstid blir de til tilgjengelige for innbyggerne i en bildelings-tjeneste. Kommunen anbefales å gjøre en utredelse av utnyttelsesgraden og bruken av kommunens biler, for å undersøke om noen av bilene kan erstattes med sykler, elsykler, lastesyker eller delebiler. Bærum krever fossilfri transport for alle sine innkjøp. For å påvirke kommunes indirekte utslipp må det stilles krav til utslippene fra transporttjenester kommunen kjøper inn. Eksempler på dette er skoleskyss, matleveranser eller anleggsarbeid. For alle disse feltene 14

15 finnes det fornybare løsninger. Her er det også rom for optimalisering av tjenesten kommunen kjøper inn. Eksempler er ASKO som har nå satt Norges første el-lastebil i drift, det finnes flere taxier som kjører elbil og her er også minibuss tilgjengelig. I Oslo har kultur og idrettsbygg alt stilt krav i anbud om fossilfri anleggsdrift, noe det også jobbes med av Oslo omsorgsbygg og Statsbygg, som alle har gode eksempler man kan hente inspirasjon fra. Man bør også se på muligheten for at man kan samkjøre vareleveringer til kommunen og næringslivet. Bytte ut kommuneansattes kilometergodtgjørelse med tilgang på elbilpool. Behov for bil i jobben gjør at mange velger å kjøre til jobb. Det å gi tilgang til en bilpool for de ansatte vil derfor gjøre det lettere for dem å velge et annet transportmiddel. For mange er også kilometergodtgjørelse en gode som opprettholder gamle kjørevaner. Ved å gå bort fra dette vil man derfor gi gode insentiver for endrede vaner og mer helsefremmende adferd for de ansatte. Innovativ anskaffelse ut fra behov bildeling. Bærum kommune kan gå i dialog med bildelingsselskaper og presentere det behovet de har for transport i dag, og diskutere hvordan de ansatte kan transportere seg mer miljøvennlig ved bruk av utslippsfrie biler og bildeling. 2) Politikk: Transporthierarki/gåstrategi. Transporthierarkiet må snus på hodet og hierarkiet må gjøre seg tydelig hele veien fra planprosesser til gjennomføring. Gang- og sykkelvei må utvikles først i et område. Det bør utarbeides en gåstrategi hvor man legger til rette for snarveier og optimaliserer slik at beina velges ved kortere turer. Reguleringsplaner må ta hensyn til hierarkiet og sikre at gående, syklende og kollektivtransport er prioritert høyest i areal- og transportplanlegging. Ta skoleveien tilbake. I en klimaklok kommune er det ikke biltransport til og fra skolen. Kjøring innenfor en radius på 500 meter fra skolen tillates ikke. Kommunen sikrer vedlikehold av vei, snørydding og unngår byggearbeid som gjør det vanskelig og Figur 4 Gåstrategi/hierarki utrygt å sykle eller gå til skolen. Dette for å tydelig stimulere til gange, for eksempel ved Gåbuss for de minste, og sykling. Bærum kommune må gjøre alle barns skolevei trygg, slik at sykkel og gange er et trygt og naturlig valg, samtidig må foreldre selv få lov til å bestemme når barna er klare for å sykle til skolen, og det 15

16 legges godt til rette med sykkelparkering. Se til eksempel fra Mandal kommune med bilfri «Hjertesone» rundt skolen. 6 Figur 5 - Eksempel fra Mandal Kommune: Bilfri "Hjertesone" rundt skoleområdet

17 Sammenhengende sykkelveinett. For mange er sykling både praktisk og effektivt. Bærum kommune må tilrettelegge for sykling ved å utbedre sykkelveinettet. I dag er det store hull som må tettes. Alle sykkelforbindelser til/fra skoler må kobles til annen sykkel/ganginfrastruktur, dette er førsteprioritet. Bærum har mange fine stier og grøntarealer med mulighet for sykling. Dette og andre arealer bør utnyttes til å lage flere tverrgående sykkelveier og et sammenhengende sykkelveinett i kommunen. Figur 6 - Hovedsykkelveinettet er på 123 km, og 46 km av dette mangler tilrettelegging Mer og bedre kollektivtrafikk. Økt frekvens og kvalitet i kollektivtilbudet er viktig for å stimulere til økt bruk av kollektivtransport. Undersøkelser viser at passasjerene er villige til å betale mer for bedre kvalitet, så dette kan finansieres ved økte billettpriser. Bærum kommune må jobbe opp mot fylkeskommunen og Ruter for å få på plass en kollektivstruktur som er tilpasset Bærums behov. Dette innebærer blant annet en utbedring av transporttilbudet på tvers i kommunen. Kommunen må også prioritere fremkommelighet for bussen på bekostning av bilen for selv å gjøre det de kan for å bedre kollektivtilbudet. Parkeringspolitikk som virkemiddel. Parkeringspolitikken er avgjørende for å stimulere til endret adferd. Panelet vil anbefale at man bruker parkeringsnormen aktivt for å fremme gange, sykkel, bildeling og utslippsfrie kjøretøy. Dette innebærer at man legger seg på en betydelig lavere p-norm enn i dag, med en p-norm på maks 0,5 i rimelig nærhet fra kollektivtrafikk. P-normen må også utvides til å stille krav om 50 prosent ladedekning og sykkelparkering. Det er bare å se til nabokommunene for å finne ut at dagens p-norm i Bærum stimulerer til økte utslipp, ikke reduksjon. Det bør også være mulig for en utbygger å bygge nesten uten p-plasser hvis utbyggeren har en god mobilitetsplan for beboerne og sørger for en god bildeleordning med utslippsfrie biler, tilstrekkelig sykkelparkering og nærhet til kollektiv transport. 17

18 Doble parkeringsavgiftene på avgiftsparkering. Eksisterende kommunale p-plasser bør øke avgifter til det dobbelte for å stimulere til miljømessig gode alternativer som gående, syklende og kollektivtransport. Utslippsfrie biler (el og hydrogen) får halv pris. Avgiftsbelagt innfartsparkering anbefales også for å hindre at plassene fylles opp av innbyggere som bor innenfor gå- og sykkelavstand. Alternativ utnyttelse av parkeringsplasser. Kommunen må vurdere hvor mange av de kommunale parkeringsplassene som skal gjøres om til sykkelparkering eller tilbakeføres til sentrumsarealer. Det bør også sees på muligheten for å fortette gjennom å bygge boliger på eksisterende private og kommunale parkeringsplasser og parkeringsanlegg. Figur 7 - En parkeringsplass kan erstattes av ca. 10 sykkelplasser Prioritere parkering av sykkel, elbil og bildelingsbiler. For å stimulere til og muliggjøre sykling til kollektivtransport må det til enhver tid være nok tyverisikre sykkelparkeringsplasser ved transportknutepunkter. I tillegg må kommunen bedre tilrettelegge for parkering av sykkel og ladning av elbil ved alle kommunale anlegg (idrett, skole, barnehage). Næringslivet og enkeltperson bør motiveres til å dele bil eller reisen med andre. En klimaklok kommune tilrettelegger for alternativ transport til bil alltid! Sykkel og gange prioriteres først I områdeutvikling Mellom områder På vinteren I start og endepunktene I sykkelveiene (kvalitet) 18

19 Figur 8 Eksempel på innovative løsninger. Tokyos "Eco-Cycle Park" sykkelheis lagrer 144 sykler under bakken ( 3) Eksempler og prosjekter man bør sette ut i livet. Samkjøring til fritidsaktiviteter: Bærum kommune bør ta initiativ til, og en aktiv rolle i, å få på plass samkjøring til idrett og fritidsaktiviteter på kveldstid. Mye av kjøringen i Bærum skyldes kveldsaktiviteter og her har kommunen et stort rom med mulighet for samarbeid med Ruter eller andre mobilitetsleverandører og idrettslag og foreninger for å få til samkjøring ved henting og levering. I tillegg til en stor miljøgevinst, vil dette være en god avlastning for foreldre i kommunen. Her bør kommunen umiddelbart sette i gang prøveprosjekter med idrettslag for å få til et system som fungerer. Prøveprosjektet bør så utvides til å gjelde der det er hensiktsmessig i hele kommunen. Nøkkelen er kontakt mellom brukere for å sikre samkjøring, en app for dette bør utvikles. Fra transport til mobilitet: I Gøteborg ble det i samarbeid med ulike transportaktører igangsatt et prøveprosjekt der 71 familier skulle prøve seg uten bil over en periode på seks måneder. De fikk reise kollektivt, sykle, bruke taxi og bildelingsbil, miljøvennlige valg ble premiert. Etter at forsøket var over valgte flere av familiene å selge sine biler. Dette var et viktig prosjekt for å bryte vaner, og prøve livet uten bil. Bærum bør gjennomføre et lignende prosjekt. Dette vil også gi god informasjon om hva som eventuelt gjør en hverdag uten bil vanskelig, og hvordan kommunen bedre kan legge til rette. Dette var også en måte for aktørene å finne forretningsmodeller for smart mobilitet. 10 politikere bør være de første til å bli med på dette prosjektet, siden kan 50 tilfeldige familier bli med og prøve det ut. 19

20 Integrert mobilitet: Kommunen bør jobbe for at det utvikles en integrert mobilitets-app, med kollektivtrafikk som kjerne. Den kan testes på Fornebu under SmartCity-programmet, og senere rulles ut i resten av Bærum. Her skal alle grønne reiseløsninger integreres (kollektivtrafikk, bysykkel, Carma, Hertz, Ruter, taxi, Uber etc.). Smart teknologi for effektiv utnyttelse av mobilitetsinfrastrukturen vil være med på å bidra til gode, integrerte og mer responsive tjenester for forbrukeren. Figur 9 - Mobilitetsapp Kommunen bør være en bestiller og en pådriver i dette arbeidet og invitere til en dialogkonferanse med aktuelle aktører, og dermed også ha mulighet til å være med på å påvirke prosessen. Hvis man gjør en innsats for å være tidlig ute her, kan Bærum bli stedet der ny integrert mobilitet virkelig tests ut. Snart vil det komme avanserte transportplanleggere som gir deg en plan for hele din dag, og anbefaler reisemiddel ut fra dine behov og oppsatte kriterier. Prosjekt utslippsfri jobbreise: I Stavanger har det vært gjennomført et prosjekt hvor mennesker med ulik bakgrunn, jobb og jobbreise har fått utlevert elsykler, for å bruke disse til og fra jobb. I tillegg til å kutte utslipp har dette prosjektet hatt god effekt på helsen til de involverte, og mange valgte å fortsette å sykle etter prosjektets slutt. Noe lignende bør gjøres i Bærum, med involverte fra kommunens egne ansatte og ansatte i andre virksomheter. Elsykkelpool: Basert på bysykkelordningen for Lysaker- Fornebu etablere elsykkelpool mellom Sandvika, Bekkestua, Østerås og Bærums Verk. Tilbudet kompenserer for et lite utbygd kollektivtilbud mellom knutepunktene. 6. Bygg Bærums utfordringer Bærums boligmasse består av ca boliger og er fordelt jevnt på eneboliger, leiligheter og rekkehus. Det er mange eldre hus med høyt energibruk. Det er viktig å bevisstgjøre eierne om eget energiforbruk og alternative energimuligheter. Bærum kommune disponerer en stor bygningsmasse, blant annet 49 skoler og 65 barnehager. Arealbruken i kommunale bygge er høy sammenlignet med andre kommuner. Kommunen har i dag et betydelig vedlikeholdsetterslep. Per i dag benyttes kun fossilfri energi. Kommunen har mål om å redusere energibruken med tre prosent årlig. Det er oppnådd forbedringer for idrettsbygg, men samlet sett er målet for kommunale bygg så langt ikke nådd. I 2016 etableres en felles driftssentral for alle større kommunale bygg, som muliggjør sentral styring av energibruken. Som resultat av befolkningsveksten har kommunen vedtatt omfattende utbyggingsplaner. Kommunen har utarbeidet en eiendomsstrategi som søker å møte 20

21 utfordringene. Bygg er også der kommunen har klart størst utslipp fra egen drift, og bør derfor prioriteres. Kommunen må se på både utslipp og kostnader over byggets levetid. Det er altfor lett å spare på anleggskostnader på bekostning av energikostnader i driften. Et eksempel er rehabiliteringen av Økern sykehjem. Økern sykehjem reduserte energibehovet med 68 prosent og installerte solceller med en forventet årlig produksjon på 105 MWh. 7 Økonomiske analyser av prosjektet viser at merinvesteringene med støtte fra Enova, sammenliknet med et referansebygg på omtrent 16 millioner, vil spares inn ved redusert energibruk i løpet av 7,5 år. Panelets råd Bygg slipper ut klimagasser i to faser, når det bygges og når det driftes. Materialene som brukes i et bygg genererer utslipp når de produseres og binder energi der de står. Anleggsfasen er altså en viktig del av utslippene. For bygg i driftsfasen i Norge er det sjelden snakk om store direkte klimagassutslipp, men bygg står for store andeler av energiforbruket, og det må ned skal vi få ned utslippene. Globalt står bygg og energibruk i bygg for 40 prosent av klimagassutslippene, det er betydelig, selv om norsk strøm i hovedsak kommer fra vannkraft. Det er også viktig for panelet å understreke at et bygg ikke kan sees isolert. Beliggenhet og reiser til og fra bygget er avgjørende for hvor store klimagassutslipp det generer, selv om dette er mer indirekte. Transport og bygg må sees i sammenheng med hverandre både når det kommer til plassering av bygg og tilrettelegging for og favorisering av utslippsfri transport til og fra bygget. Panelet anbefaler at Bærum setter seg følgende mål: All ny bebyggelse er konsentrert nær trafikknutepunkt i henhold til arealplan, med tydelig prioritering av transporthierarkiet. Alle nye bygg som bygges i kommunal regi skal være pluss- eller nullenergibygg med tydelige kvaliteter som stimulerer til annen transport enn privatbil til og fra bygget. Alle kommunens eksisterende bygg skal energirehabiliteres til plusshus innen Nullvekst eller nedgang i energibruk til bygg i kommunen. Alle kommunens eksisterende bygg skal rehabiliteres med fokus på å legge til rette for annen alternativ transport enn bil. Alle bygg kommunen leier skal kun benytte fornybar energi innen utgangen av

22 All områdeutvikling skal gjennomgå en konseptutredning for å sikre at energikonsepter blir bærekraftige og tar i bruk lokal fornybar energi. Redusere utslipp fra materialer og byggefase med minst 50 prosent på alle nye bygg. Panelet anbefaler at Bærum iverksetter følgende tiltak: Alle nye omsorgsbygg, skoler og barnehager skal bygges ut med solceller. Sikre at optimale miljø- og klimaløsninger blir en premissgiver for byggenes beliggenhet og form. På all utbygging kommunen foretar, enten det er bygg eller infrastruktur, skal det tas i bruk klassifiserings- og kvalitetsoppfølgingsverktøy både i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Standarden på byggene bør tilsvare outstanding eller excellent i BREEAM- NOR 8 Kommunen kartlegger sitt energisparing- og energiproduksjonspotensiale, bygg for bygg, og utbedrer alt som vil bli nedbetalt på 10 år eller mindre innen utgangen av I alle kommunale bygg skal utslipp fra materialbruk reduseres med minimum 50 prosent, målt mot dagens standard. Stille krav til energimerket B eller bedre når kommunen inngår leiekontrakter for eksisterende bygg (gjelder kontorer, barnehager og kommunale boliger). Kreve høye standarder for energieffektivitet (som BREEAM-NOR Excellent eller bedre) når kommunen inngår leiekontrakter for nye bygg. Fokusere på fleksible bygg og arealeffektivitet både i boliger og på arbeidsplasser. De arealene vi ikke bygger er de mest klimavennlige. Kommunen har til enhver tid minst ett forbildeprosjekt under bygging. For eksempel rehabilitering til plusshus, nybygg av plusshus eller et bygg som kutter utslipp fra materialene drastisk. Kutt i utslipp er enten ved gjenbruk av materialer eller ved bruk av materialer/produkter med lave klimautslipp beregnet over levetid, eventuelt kan kommunen bruke fornybare materialer på nye, innovative måter. Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp. Produsenten må dokumentere utslipp gjennom EPD (Environmental Product Declaration ihht EN-NS15804) Kreve at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller rivning og tilstreber å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall. 8 BREEAM er et kvalitetsoppfølgingsprogram som sikrer at bærekraft ivaretas i ulike deler og steg av et prosjekt. Det er også et klassifiseringsverktøy, da man kan oppnå ulike standarder. Outstanding er det beste og mest bærekraftige merket. 22

23 Det stilles krav om fossilfrie anleggsplasser for alle kommunes bygge- og anleggsprosjekter. Gi utbyggere som bygger minst 50 prosent bedre enn gjeldene energikrav mulighet til å øke utnyttelsesgrad av tomten. Gi utbyggere som ønsker å bygge minst 15 prosent bedre enn gjeldene energikrav, tilgang på en miljørådgiver innen bygg. Planlegge utslippsfri mobilitet for innbyggere i alle nye utbygginger med mer enn 20 boenheter, og i all områdeutvikling. Legge til rette for at all ny utbygging ivaretar muligheten til et utslippsfritt liv. Figur 10 - Figuren viser viktige tema og sammenheng i en helhetlig miljø- og energipolitikk. (Kilde: BNLs rapport Grønne skifte byggenæringens bidrag til løsning, Sept 2016) 1) Hva kommunen kan gjøre i egen drift: Miljøledelse i nye og eksisterende bygg. Et verktøy kommunen kan ta i bruk er BREEAM. For nybygg bør kommunen stille krav om dokumenterbare kvaliteter gjennom klassifiseringsverktøy som tilsvarer for eksempel BREEAM-NOR for alle sine prosjekter med fokus på energi, materialer, transport og inneklima. For eksiterende bygg bør man benytte 23

24 BREEAM In-Use. Dette gir et effektivt og nyttig verktøy for å kartlegge tilstanden innen 9 miljøområder i eksisterende bygningsmasse. Gjennomgåelse av byggene etter metoden vil gi grunnlag for en plan om hva og hvordan man skal utbedre byggene (energi er én av ni miljøområder i BREEAM In-Use). Energieffektivisering i eksisterende bygg. Kommunen er en stor eier, byggherre og drifter av bygg. Kommunen bør derfor både effektivisere og energirehabilitere eksisterende bygg og stille krav til nye bygg. Panelet ser at det er en plan for energieffektivisering og rehabilitering av eksisterende bygg, men her kan man få til ting fortere ved å allokere mer penger i budsjettet. Erfaringene hittil tilsier at energiøkonomisering faktisk sparer penger over byggets levetid. Finansieringen er derfor sentral, og dagens ekstremt lave rentenivå kombinert med kommunens kredittverdighet skaper en lavthengende frukt. Konvertere fossilolje til fornybaroppvarming. Bærum har konvertert fra fossil til fornybar oppvarming i alle sine bygg. Dette må også kreves for alle bygg kommunen leier eller kjøper tjenester fra, som kontorer, barnehager og sosialboliger i løpet av neste år (2017). Klimakrav til byggematerialer. Ved planlegging av nye bygg er det avgjørende at kommunen stiller krav til utslipp fra materialer for å kutte klimagassutslippene. De største utslippskuttene gjøres gjennom å velge fornybare, eller mindre karbonintensive, materialer. Det kan stilles krav til andel fornybare materialer og krav til totale utslipp fra bygget sammenliknet med et referansebygg. Klimapanelet vil anbefale at kommunen som et minimum legger seg på Futurebuilt sitt 50 prosent kutt i klimagasser fra materialene mot et referansebygg på alle nye bygg. For å få til en ordentlig omstilling bør man på flere nybygg stille enda strengere krav enn dette. Her bør Bærum kommune trekke lærdom fra næringslivet, som nettopp i Bærum har totalrehabilitert verdens første Powerhouse. Det første Power-sykehjemmet og Poweridrettshallen bør også ligge i Bærum. For at krav til utslipp fra materialer og krav til energibruk skal bli best mulig, er det avgjørende at disse kravene er konkrete og etterprøvbare. All rehabilitering av bygg skal gjennomføres med samme standard som for nybygg. Kvantifisering av målene gjøres gjennom for eksempel krav om BREEAM-NOR eller tilsvarende. Fossilfrie anleggsplasser. Det finnes fornybare alternativer for alle maskiner på en byggeplass. Både tørking og herding av bygg, selve anleggsvirksomheten med utgravning, pæling og bygging bør kommunen derfor stille krav til at skal skje uten bruk av fossil energi. Dette er viktig både for å kutte utslipp, bedre luftkvalitet og utvikle næringslivets tjenester. Kommunen bør se til Oslo kommune og invitere til dialog med aktører for å få til nye og innovative innkjøp på dette området. Sertifisering av infrastrukturutbygging. For å kutte utslipp og sikre kvalitet på infrastrukturutbygginger bør kommunen også her ta i bruk et sertifiseringsverktøy. Så langt er 24

25 det eneste sertifiseringsverktøyet for dette CEEQUAL. Man bør søke å få karakter tilsvarende Outstanding eller Excellent i dette systemet på alle infrastrukturutbygginger. Vedta nullvekst i energibruk til bygg i kommunen. En måte å sikre at energibruken til egne bygg ikke øker er å vedta at all energibruk i nye bygg må kompenseres med reduksjon i energibruk i eksisterende byggemasse. Dette vil stimulere til lavt eller ingen energibruk i nye bygg og forbedringer på eksisterende bygningsmasse for å kutte energibruk. 2) Politikk: Overoppfylle plansamarbeidet. Kommunens arealplan er det viktigste verktøyet for å regulere boligers plassering, og derfor hvor mye transport disse vil generere. Det er avgjørende at Bærum følger planen fra plansamarbeidet i Oslo og Akershus og tillater bygging rundt knutepunkt. Det er også viktig å tørre å være prinsippfast og ikke åpne for utbygging utenfor planen. Bærum kommune må oppfylle, eller overoppfylle, plansamarbeidet. Ta i bruk lokalprodusert fornybar energi. Kommunen bør stille krav til lokalklimaanalyser (sol og vind) i alle prosjekter. Målet er å etablere et solkart som viser hvor det er lurt å installere solceller, samt ved tillatelser til nye hus sørge for at disse har en møneretning som muliggjør framtidig installering av solceller. Her kan man se til Hvaler eller Oslo for inspirasjon. Nye kommunale bygg bør alltid bygges med integrerte solceller. Dette gjøres allerede fleste steder rundt om i Norge. Alle områdeutviklinger skal søke om Enovas støtte til konseptutredning for å sikre at energikonsepter blir bærekraftige. Plan og bygningsloven har hjemmel for å regulere husenes møneretning. Møneretning er avgjørende for mulighet til å sette opp effektive solcellepanel. Man bør derfor regulere møneretning så denne samsvarer med store takflater der det er mest sol. Planlegge utslippsfri transport som del av områdeutviklinger. Alle områdeutviklinger skal sikre at all transport primært tas gjennom gange, sykkel og kollektivtransport og bildeleløsninger (i prioritert rekkefølge). Konsekvensen av dette er også at byggene som utvikles må tilby andre løsninger som forsterker bruk av smart, utslippsfri transport. All parkering som bygges ut skal ha lademulighet, slik at eventuelle biler er utslippsfrie. Krav om tydelig fokus på alternative transportløsninger for næringsbygg. Utvikling av næringsbygg bør stimuleres til å legge til rette for alternativ transport til bil ved å tilby gode sykkelparkeringsplasser med tilhørende dusj/garderobe. Stimulere til frivillig å veksle inn parkingsplassen mot alternativ (eks. el-sykkel) gjennom å sette en pris på p-plassen. Gi økt utnyttelsesgrad til utbyggere som bygger plusshus eller 50 prosent over gjeldene energikrav. For å stimulere private utbyggere til å bygge energieffektive boliger bør det gis gode insentiver. Økt utnyttelsesgrad er et av de beste insentivene kommunene sitter på og derfor godt egnet for å stimulere til bedre energibygg. Det bør også sees på andre insentiver, 25