Barbara Franz (UiA), Torgeir Skorgen (UiB), Kjetil Berg Henjum (UiB), Christian Janss (UiO), Heinz-Peter Prell (UiO)

Transkript

1 1 av 9 Det humanistiske fakultet Institutt for språk og litteratur Møtereferat Til stede: Inghild Flaate Høyem (NTNU), Suzanne Bordemann (NTNU), Frode Lundemo (HiØ), Øyvind Sundstrøm (NSO), Christian Langerfeldt (NHH), Michael Schmidt (UiT), Stine Bonsaksen (referent) Forfall: Barbara Franz (UiA), Torgeir Skorgen (UiB), Kjetil Berg Henjum (UiB), Christian Janss (UiO), Heinz-Peter Prell (UiO) Kopi til: Gjelder: Møte i nasjonalt fagråd for tysk Møtetid: Onsdag 8. juni 2016 Møtested: HF-ISL Møterom Godkjenning av innkalling Innkalling og dagsorden ble godkjent. Fem saker ble meldt til eventuelt. 2. Stemningsrapport fra institusjonene De fremmøtte ga en stemningsrapport fra sin institusjon. Høgskolen i Østfold: Stillingssituasjonen er som den har vært, med fem som jobber med tysk på en daglig basis. Vi tilbyr årsstudium, påbygging og master i fremmedspråk for skolen. Studenttallene ser ganske bra ut, vi hadde for eksempel ca. 45 som fullførte årsstudiet denne våren og ca. 10 som holder på med master. Søkertallene er også gledelige. I fjor hadde vi 129 primærsøkere til årsstudiet, noe som nesten er en dobling fra noen år tilbake. Påbygging er det litt verre med, men vi tilbyr nå påbyggingsemne på 20 studiepoeng, som da gir det studentene trenger for å gå videre til master. Vi håper at dette vil bedre situasjonen. I tillegg har vi planer for tysk i grunnskolelærerutdanningen. Har hatt dette noen år, men det er foreløpig få som vil ta tysk for grunnskolen. Forskningen går sin vante gang, og vi publiserer en hel del. På internasjonaliserings-fronten hadde en sak med Pécs i Ungarn, med midler fra Norge som de kan søke på. Dette prøvde vi på, men det ble etter hvert et veldig stort apparat, et kjempeprosjekt som vil ta veldig mye ressurser. Vi har derfor lagt det på is inntil videre. Ellers har vi Erasmus-avtaler med flere universiteter i Tyskland og Østerrike. I tillegg har vi en avtale med Goethe-Instituttet, som tilbyr gjesteforelesere til samlinger. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Brakkerigg, v/fotballbane isl@hf.ntnu.no rom 121, Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 9 Norsk studentorganisasjon: Øyvind ga en kort stemningsrapport fra studentmiljøet i Oslo: UiO er et stort universitet. Tyskmiljøet er derimot ganske lite, spesielt på påbygging og særlig master. I tillegg er frafallet stort, det er få som tar en hel grad. Stort sett blir det levert to-tre masteroppgaver hvert semester. Miljøet har vært svakt, da det har vært lite kontakt mellom tyskstudentene. Men dette er nå i endring. UiO har fått en tysk studentforening som startet forrige semester, noe som er veldig positivt. Det har vært en utfordring å få inn studenter utenfra selve tyskstudiet, men vi håper dette bedrer seg etter hvert. Norges Handelshøyskole: Vi har bare undervisning på bachelornivå, der vi leverer språk- og kulturemner til studenter som tar en bachelor i økonomi. I tillegg til innføringsemner, har vi to påbyggingsmoduler. Utover dette har vi et tilbud i juridisk oversettelse på flere språk (nettkurs), engelsk, fransk, spansk og tysk i kontrast til norsk, og translatøreksamen (uten undervisning). Oversikt over avlagte eksamener: Høsten 2015: TYS10: Emnenavn: Tysk økonomisk språk Studiepoeng: 7,5 Avlagte eksamener: 12 TYS11: Emnenavn: Tysk økonomisk språk II Studiepoeng: 7,5 Avlagte eksamener: 13 TYS12 Emnenavn: Nyere økonomisk og politisk historie i tyskspråklige land Studiepoeng: 7,5 Avlagte eksamener: 7 studenter Våren 2016: TYS11 Avlagte eksamener: 9 TYS12 Avlagte eksamener: 14 JurDist: (nettkurs i juridisk oversettelse med bl.a. tysk) Avlagte eksamener på tysk: 4 Translatøreksamen

3 3 av 9 Hjemmeeksamener høsten 2015: norsk tysk: 7 kandidater, 3 bestått tysk norsk: 7 kandidater, 1 bestått Skoleeksamen v16: norsk tysk: 3 ikke bestått tysk norsk: 1 ikke bestått Stillinger per i dag: Bjørnulf Hinderaker (50 %), fast Christian Langerfeld (100 %), midlertidig Ingrid Simonnæs, emerita, aktiv i JurDist Universitetet i Tromsø: Stillingssituasjon er at vi er 4 fast ansatte. Men en av disse er prodekan for forskning, og en er prodekan for undervisning. Michael er ca. 50 % på tyskseksjonen, og den siste er den eneste som underviser fulltid på tysk-seksjonen. I tillegg har vi to stipendiater. I vår har vi bare undervisning på 2000-nivå, og vi uteksaminerte åtte studenter dette semesteret. Vi har ikke lenger masterprogram, og den siste kandidaten er nå uteksaminert. Når det gjelder forskning er vi svært aktive, og har relativt stor output. I tillegg jobber vi med modernisering og endring av tyskstudiet, men dette er under diskusjon fremdeles. Det ser ut til at det går mot mer vekt på årsstudium. Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet: Søkertall (fra Samordna opptak, 2016): Studieprogram Søkere, 1. prioritet (2015-tall i parentes) Lektor, tysk 13 (9) Tysk bachelor 8 (7) Tysk årsstudium 22 (35) Europastudier, tysk 6 (5) Totalt 49 (56) Søkertall 2016 (FS, masteropptak) Studieprogram Søkere, 1. prioritet Tysk, master 5 (2)

4 4 av 9 1. august 2013 ble Institutt for moderne fremmedspråk (IFS), Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap (INL) og Institutt for språk og kommunikasjon (ISK) slått sammen til Institutt for språk og litteratur (ISL). Alt i alt er det rundt 150 ansatte i ulike stillinger. Fra 1. januar 2017 vil også Tegnspråk- og tolkeutdanningen ved det «nye» NTNU være en del av ISL. Stillinger: Tyskseksjonen ved NTNU har i dag kun fast ansatte. Alt i alt har vi 5 ansatte med førstestilling og 1 i universitetslektorstilling. Flere av kollegene har imidlertid delte stillinger mellom tysk og andre fag ved ISL. I tillegg kommer Jorunn Hetland som er formelt tilknyttet ISL (som professor i tysk språkvitenskap) i en mindre stilling, men har ingen undervisnings- eller veiledningsoppgaver ved tyskseksjonen. Bernd Neumann gikk av med pensjon 1. juli 2013, men har fremdeles tilknytning til ISL som professor emeritus. Suzanne Bordemann, førsteamanuensis i tysk litteraturvitenskap delt stilling mellom allmenn litteratur og tysk litteraturvitenskap Ingvild Folkvord, professor i tysk litteraturvitenskap Dorothee Beermann Hellan, professor i allmenn lingvistikk delt stilling mellom allmenn lingvistikk og tysk språkvitenskap Inghild Flaate Høyem, førsteamanuensis i tysk språkvitenskap Bettina Nordland, universitetslektor i tysk språkferdighet Anette Storeide, førsteamanuensis i europeisk kulturhistorie delt stilling mellom Europastudier med fremmedspråk og tysk kulturhistorie o Fra 1. august 2016 er Helge Jordheim ansatt hos oss som professor II (20 % over 4 år) for å styrke arbeidet med kulturvitenskap. Studentmiljø: Vi har en aktiv linjeforening, «Sturm und Drang», som regelmessig arrangerer sammenkomster for studenter og ansatte, f.eks. Stammtisch m/ Quiz, faglige temakvelder, kino- og teaterturer, Oktoberfest, julebord, 17. mai-feiring og sommerfest. Framtidsutsikter generelt: Fjorårets tiltak for å styrke begynneropplæringen med et 14 dager langt forkurs for høstens nye førstesemesterstudenter, blir videreført. Til høsten har vi alt i alt 13 masterstudenter i systemet. Fem nye har søkt opptak til masterprogrammet i tysk (med tysk som førsteprioritet). I tillegg kommer lektorstudenter som går i gang med emner på masternivå. Seks kandidater har levert i vår. For tiden har vi ingen PhD-studenter, men vi har i alle fall en som skal søke i høst. Katrin Lunde disputerte for graden Dr. Philos. ved NTNU 16. oktober 2015 med avhandlingen «Zur Frage der syntaktischen Gleichartigkeit von Konjunkten.

5 5 av studenter som går opp til eksamen pr. emne i semesteret på basisnivå Mellom 5 og 15 studenter som tok eksamen på 2000-nivå høsten studenter skrev bacheloroppgave i vårsemesteret (nytt emne fra V2014) Relativt stort «frafall» på 1000-nivå, men dette er stort sett studenter som aldri dukker opp i undervisningen og som ikke leverer inn obligatorisk aktivitet. Forskningsaktive kolleger - bl.a. Bertolt Brecht, Christa Wolf, norske krigsprofitører, kontrollteori og adverbiale infinitiver, korpuslingvistikk, Norge og europeisk språkpolitikk, m.m. Ingvild Folkvord er involvert i forskningsprosjektet «Face of Terror», som finansieres av NFR i perioden Høsten 2015 startet vi opp forkurs for alle nye tyskstudenter, som skulle gi en myk start i alle disiplinene. Dette har vært svært positivt, og det ser ut til å virke motiverende og realitetsorienterende. Studentene som deltok ble mer presise, vi fikk bedre bedre oppmøteprosent. Alt i alt har vi fått svært god tilbakemelding på opplegget. Til slutt har vi en gledelig nyhet med at vi fra 1. august får Helge Jordheim inn som professor II. Universitetet i Agder (formidlet på e-post ): Fra 1.8. venter vi ny kollega i fast stilling i tysk litteratur og didaktikk. Stemningen er bra og studentframmøtet til eksamen likeså. Det er nærmere 30 kandidater på årsstudium som går opp til eksamen i vår. Til høsten skal vi ha undervisning på årsstudium, tysk i grunnskolelærerutdanningen, lektorutdanningen og PPU (lektor 5. semester og muligens også noen på gamle PPU). Dessuten har vi noen (2+) som skal skrive bacheloroppgave i tysk. Det er med andre ord full aktivitet på UiA. 3. Konferanse om Tyskland og tysk språk i Oslo 16. november Fremmedspråksenteret skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet arrangere en konferanse om Tyskland og tysk språk i Oslo den 16. november. Målet er å stimulere til økt interesse for tysk i skolen og blant studenter. Konferansen vil ha plass til 20 utstillere, i tillegg til en rekke foredragsrom. Planen er hente inn foredragsholdere fra ulike deler av samfunnet som skal fortelle om sitt forhold til Tyskland. Målgruppa er skoleeiere, rådgivere og lærere. På et arbeidsmøte i Oslo den 30. mars ble det bestemt at vi skal ha en felles stand på konferansen, og vi må i fellesskap finne ut hvordan vi ønsker å presentere oss. Momenter fra diskusjonen: - Bred enighet om at vi ikke trenger å fremstå som konkurrenter på en slik dag. - Det er viktig å være til stede, å være synlig. - Ved standen bør det være plass fra en person per institusjon, altså syv plasser.

6 6 av 9 - Vi skal ha en felles poster (ligger som vedlegg til referatet). Hvert lærested vil få en blokk til å presentere sitt tilbud. Sette inn logoene til de ulike lærestedene? NTNU betaler kostnadene for denne plakaten. - Bør vi ha presentasjoner på en videoskjerm i tillegg? - Hvert lærested bør også ha med brosjyrer eller lignende med informasjon. Fra NTNU vil Inghild reise. Hun vil ta seg av alt det praktiske rundt standen, og vil holde oss oppdatert. Vi oppfordrer alle til å ta med seg skissen til felles poster tilbake til sin seksjon, finne ut hvem som skal delta og diskutere hva dere eventuelt vil ha i hver deres tekstbolk. 4. Tyskfaget ved norske universiteter og høgskoler: næringslivets og samfunnets behov og forventninger vs. tyskfagets innhold og integritet Saken ble fremmet av Øyvind Sundstrøm (NSO), som innledet diskusjonen. Oppsummering av saken, ved Øyvind: Jeg er bekymret for næringslivets inntog i (høyere) utdanning generelt. Det virker som om vi går mer og mer bort fra idealer om dannelse, om kunnskap for kunnskapens skyld. Næringslivets interesser dikterer mer av hva det forskes på (gjennom blant annet gaver til universitetene, veiledere som selger doktorstudenters forskning til næringslivet osv.) De siste årene har mange artikler om at Norge trenger tyskkunnskaper stått på trykk. Samtidig har det pågått en diskusjon rundt humanioras samfunnsnytte, eller mangelen på denne. Det kan virke som om tyskfaget har unngått diskusjonen rundt fagets nytteverdi, da det har vært såpass mye fokus på tyskkunnskaper i mediene. Tyskkunnskaper har blitt framhevet som positivt av både politikere og NHO. NHO har blant annet startet en kampanje for å få skoleelever til å velge tysk og for å oppfordre norske studenter til å studere i Tyskland. Kompetansedirektør i NHO, Are Turmo sier til Dagens Næringsliv at "tysk er et smart valg". Hvorfor er så tysk smart? Svaret er at norske bedrifter rapporterer at de mister kontrakter pga. manglende språk- og kulturkunnskaper, i og med at Tyskland er Norges viktigste handelspartner. NHO har derfor inngått et samarbeid med Norsk Tysk Handelskammer og det Humanistiske Fakultet ved UiO. Turmo understreker at bedrifter vil ha såkalt "dobbelkompetanse" - språk kombinert med f. eks økonomi, kommunikasjonsfag, real- og ingeniørfag. Tyskens nytteverdi er dermed, ifølge NHO, at tyskkunnskaper vil føre til at næringslivet ikke taper penger. Ergo: tysk er smart og nyttig, hvis det kombineres med noe som er virkelig nyttig (økonomi, realfag osv.). NHO påstår at de vil styrke humaniora, men jeg mener at de tiltakene de foreslår vil svekke humaniora (og tysk) som vitenskap. Næringslivets "nyttebegrep" lar seg ikke overføre på humanistiske fag, og heller ikke på germanistikken, uten at det går ut over faglig kvalitet og integritet. Tyskfaget bør ikke unngå denne debatten bare fordi NHO ser nytteverdi i tyskkunnskaper. Det er ikke noe en-til-en-

7 7 av 9 forhold mellom f. eks næringslivets behov og tyskfaget i høyere utdanning. Dette fører til flere spørsmål som burde diskuteres: - Er dette bra eller negativt for fagets utvikling og integritet? - Er det bra/dårlig for rekrutteringa? - Hvordan skal man forholde seg til næringslivets behov? - Hva er egentlig fagets samfunnsmessige eksistensgrunnlag i høyere utdanning og er dette grunnlaget truet? Skolen er den mest relevante arbeidsplassen for tyskstudenter. Ifølge NIFUs kandidatundersøkelse fra 2011 går nesten 70% språkstudentene til utdannings- og forskningssektoren. 5.6% går til finanssektoren. Problemet er altså at språkstudenter ikke vil til næringslivet, samtidig som økonomistudenter interesserer seg ikke for tysk. Det er først og fremst det siste som er problemet for oss. Det er ikke naturlig for økonomer som vil lære seg tysk å studere germanistikk ved et universitet, da et slikt studium ikke er et språkkurs for næringslivet. Dette kan føre til enda større frafall og kan gi faget et dårligere rykte. Vi har sett mange eksempler på studenter som føler seg lurt pga. utdanningsinstitusjonenes/medienes feilreklamering (reklamerer for et behov som ikke fins). Er det riktig å bruke næringslivets behov for å rekruttere studenter til germanistikk - studier? Fagrådet bør mene noe om dette. Innlegg i diskusjonen: - Hvor mye kan vi motsette oss det KD vil at vi skal gjøre? KD eier oss, og vi må forholde oss til deres agenda. I tillegg vil alltid søkertallene legge føringer for hvilke fagområder som får midler til forskning, utvikling og undervisning. - Humanistiske verdier spiller en viktig rolle i forretningsverdenen. Et eksempel finner vi i lederen av Oljefondet som har lest Nietzsche og Kant. Selvfølgelig må vi være opptatt av nytte, ellers hadde vi mistet jobbene våre. Eksempel: Volkswagen som kom i økonomisk krise på grunn av manglende humanisme. - Næringslivet mot humaniora er et ubalansert og unyansert bilde. Begge sider må forholde seg til hverandre og tilpasse seg hverandre. Vi må opprette en kommunikativ basis, og bort fra dette motsetningsforholdet. - Det er et problem å bruke næringslivets nyttebegrepet i rekrutteringen til tysk, fordi det påvirker studentens forventinger til studiet. Vi føler at vi i stadig større grad må legitimere innholdet i undervisningen vår. - Lurer på om NHO har misforstått. Vi trenger ikke tysk bare som et forretningskommunikativt hjelpemiddel. Vi trenger også den kulturelle og samfunnsmessige forståelsen, ikke bare det rent fagspråklige. Våre tyskstudier gir nettopp en slik kunnskap, som bør være svært nyttig i næringslivet. Det å forstå forretningspartnerens kulturelle bakgrunn er uvurderlig. - Kanskje bør vi invitere NHO til neste møte i fagrådet? - Det er vi som bør definere hva studentene våre trenger, ikke NHO. Vi har nok ikke vært flinke nok til å kommunisere hvilken kompetanse våre studenter faktisk får. Men vi kan ikke la NHO diktere våre behov, og hva vi skal undervise og forske på. På den andre siden må vi være klar over at vi ikke lever i et vakuum. Vi må i stadig økende grad tenke på hvilken utdanning det er vi gir, hvordan og hva vi underviser.

8 8 av 9 - Vi bør ikke stå på utsiden av debatten rundt humanioras nytteverdi. Hva kan Fagrådet bidra med? Fagrådet er enig om at dette er en viktig sak, og hver enkelt oppfordres til å bidra inn mot denne diskusjonen. Vi inviterer NHO til neste møte. 5. Tilgangen til OMC Vitenskapelig ansatte og studenter som ikke er tilknyttet et av lærestedene som var med på å utvikle Oslo Multilingual Corpus (OMC) har i utgangspunktet ikke anledning til å bruke det. Det er mulig å søke, men det tar lang tid og man bør/må ha en kontaktperson med tilgang til korpuset. Dette gjelder alle lærestedene i Norge som ikke var med på oppbyggingen og finansieringen av OMC. For få år siden kunne masterstudenter selv søke og få tilgang, raskt og enkelt. Nå er det derimot mye vanskeligere. Vi opplever at de skjuler seg bak spørsmålet om opphavsrett, kontrakter med forlag og forfattere, og dette skiller seg fra praksisen i andre korpus. Dersom man kan vise til stor bruk kan man få midler til å vedlikehold og utvikling. Hva har forandret seg? Mener fagrådet at det bør bli enklere å få tilgang til OMC, både for vitenskapelig ansatte og for studenter, og hva er muligheten for at gjeldene praksis kan endres? Fagrådet gir Inghild Flaate Høyem mandat til å forhandle dette på vegne av Nasjonalt fagråd for tysk. Vi kan i første omgang spør hvorfor dette har endret seg. I neste omgang kan vi kanskje løfte det til Fakultetsmøtet. Kan også ta kontakt med de andre språkene og deres fagråd. Vi kan eventuelt sende en felles forespørsel. Vi følger opp denne saken ved neste møte. 6. Antall studentrepresentanter i Fagrådet I følge 3 i UHRs standardreglement for nasjonale fagråd (ligger som vedlegg til referatet) skal fagrådene ha minimum to studentrepresentanter. Disse oppnevnes av Norsk Studentorganisasjon (NSO) for ett år av gangen. Fagrådet kan nominere kandidater til NSO, og spørsmålet er om noen har forslag til kandidater. Det er bred enighet i Fagrådet om at studentrepresentantene bør være masterstudenter. Astrid Skogvang ble foreslått fra NTNU. Vi bør også ha en student til, fra et av de andre lærestedene. Natasha Embla og Marianne Austvik ble foreslått fra UiO. Inghild og Øyvind følger opp dette, spør om de er villige og nominerer dem eventuelt til NSO. 7. Norwegische Beitrage zur Germanistik Michael Schmidt (UiT) har på oppdrag fra Fagrådet forhandlet med Peter Lang Verlag om omgjøringen av Osloer Beitrage zur Germanistik til Norwegische Beitrage zur Germanistik. Dette ble foreslått for to år siden, og etter vanskelige forhandlinger er dette nå i orden. Prosessen har bydd på flere problemer. Det var for eksempel ikke mulig å revitalisere med nytt navn, fordi

9 9 av 9 det var så lange opphold mellom hver utgivelse. Peter Lang lurte derfor på om vi ikke kunne konkretisere det mer, gjøre et større prosjekt eller eventuelt ha en Nordisk eller Skandinavisk utgave. Dette var ikke aktuelt, da det allerede finnes en rekke skandinaviske tidsskrift og serier. Forlaget har nå akseptert at vi kommer med en norsk serie, og løsningen vi har kommet frem til er solid. Et spørsmål som gjenstår er imidlertid redaksjonskomiteen. De opprinnelige medlemmene er alle fra universiteter, men vi vil også be inn høgskolene. Det er interesse i Halden for å være med i en slik komité. Alle disiplinene må være representert. I utgivelsene trenger vi ikke å begrense oss til germanistikk, og vi må prøve å få publisere to manuskript hvert år. Vi burde også prøve å få denne serien opp på nivå 2. Vi imidlertid avhengige av innspill: vi må vite hvem som er stipendiater innenfor tysk og hvem som skal disputere. Redaksjon (forslag): Michael Schmidt, Kjetil Berg Henjum, Christian Janss, Inghild Flaate Høyem, Kåre Solfjeld 8. Eventuelt - Oppmøte på fagrådets møter: Inghild hadde i forkant av årets møte mottatt e-post der det ble beklaget at varsel om møte kom så sent. Dette var pussig, da møtetidspunkt ble avtalt på forrige møte altså for et år siden. Referat kom riktig nok ikke, men alle medlemmene som deltok sist burde ha notert seg tidspunktet. Vi har bare ett møte i året, og dette burde medlemmene prioritere. Det er svært beklagelig at verken Bergen, Oslo eller Agder var til stede på dette møtet. Dersom vi skal ha et nasjonalt fagråd for tysk, må vi ifølge Standardreglementet for nasjonale fagråd ha møte minst en gang i året. Dersom vi ikke gjør det, risikerer vi å bli nedlagt. Inghild spurte de som var til stede på møtet, om det var behov for å endre på det som har vært etablert praksis for innkalling m.m. til Fagrådets møter, men det var ingen som syntes det var nødvendig. - Møte i fagrådet 2017: for neste møte ble bestemt: Onsdag 7. juni Informasjonsutveksling mellom institusjonene: Savner informasjonsutveksling mellom institusjonene: om konferanser, stipendiater, disputaser osv. Inghild tar på seg en formidlingsrolle her. Send inn informasjon om begivenheter osv, så sender hun ut e-post. - Publikasjonskanaler: Dette bør ikke forandres hvert år. Folk jobber langsiktig, og det kan medføre problemer dersom dette endres for ofte. Det er imidlertid ønskelig med klare retningslinjer for dette, som for eksempel det at alle disiplinene har tidsskrift på nivå 2. - Standardreglement for nasjonale fagråd under Universitets- og høgskolerådet: Reglementet ligger som vedlegg til dette referatet. Alle oppfordres til å sette seg inn i dette.