Høringsuttalelse om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep Oslo Vår ref. Deres ref. Dato 16/ Høringsuttalelse om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Vi viser til departementets høringsbrev av 1. juli i år, ref. 16/5816, vedlagt høringsnotat i form av Rapport til Kunnskapsdepartementet med tittel Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Vi takker for anledningen til å komme med en uttalelse og vil innledningsvis si at vi mener åpen tilgang til forskningsresultater i mange henseender kan ses som et kollektivt gode for forskersamfunnet, som det er lett å være for. Det kan likevel være vanskelig å nå målet, og koordinering og støtte fra staten er helt avgjørende. Vi forstår derfor godt ønsket om å ha nasjonale retningslinjer for å samordne og koordinere en lokal (nasjonal) overgang til åpen tilgang. Mange av forslagene til retningslinjer er adekvate og rimelig gode. NFF viser her til Forskerforbundets høringsuttalelse, som vi generelt stiller oss bak når det gjelder problemer de ser med de foreslåtte retningslinjene. Men det er også andre konsekvenser, både tilsiktede og utilsiktede, som rapporten ikke berører, som gjør at NFF mener at rapporten ikke umiddelbart bør legges til grunn for regjeringens politikk. Det er særlig på tre politikkområder det mangler retningslinjer og tiltak, og vi foreslår derfor

2 konkret tre nye retningslinjer: 1. Språkpolitikk: Overgang til åpen tilgang skal ikke føre til at norske språk, som vitenskaps- og fagspråk, svekkes. Eksisterende insentivsystemer for forskere som vil skrive på norsk, må styrkes. 2. Offentlighetspolitikk: Overgang til åpen tilgang skal bidra til økt mangfold og kvalitet i norsk tidsskrift- flora, både blant de rent vitenskapelige og de mer allmenne, fag- og kunnskapsformidlende tidsskriftene i Norge. 3. Opphavsrett: Overgang til åpen tilgang skal skje i harmoni og samvirke med intensjoner og virkemidler i europeisk opphavsrett. Vi vil begrunne og utdype forslagene videre i vår uttalelse. Generelt mener vi at retningslinjene i rapporten ikke er tilstrekkelig forankret i overordnete prinsipper, og at forslagene noen ganger minner mer om tiltak enn om strategiske mål. Utover å understreke gjentatte ganger at det haster har heller ikke rapporten noen overordnet plan over evt. delmål og milepeler som kunne inngå i en overgangsprosess. 1. Innledende prinsipielle betraktninger Dagens situasjon er en form for markedssvikt i internasjonalt forleggeri (særlig innenfor det vitenskapelige feltet de såkalte STM forlagene), der oppkjøp og sammenslåinger har gitt globale enkeltaktører altfor stor mulighet til å ta seg urimelig godt betalt for sine tjenester og produkter. Det er bekymringsfullt at det internasjonale samfunn ikke hadde markedsregulerende instrumenter som hindret dette. I den kostnadsspiral som er oppstått for forsknings- og undervisningsinstitusjonene, blir åpen tilgang til forskningsresultater både en økonomisk løsning og en institusjonell, forskningspolitisk løsning. De tjenestene og produktene forlagene kontrollerer, er forskningsresultater og vitenskapelige publikasjoner som forsknings- og utdanningsinstitusjoner i senmoderne kunnskapssamfunn er både produsenter og brukere av. Mister forlagene kontrollen, vil avhengigheten til markedet og kostnadene reduseres. NFF ser dette situasjonsbildet godt og deler mange av rapportens argumenter. Vi vil samtidig advare mot de ideologiske begrunnelsene som ofte omgir dette saksbildet. Det er et avgrenset, kollektivt gode som skal realiseres, og vi vil spesielt advare departementet mot å bidra til å etablere en publiseringskultur som på sikt har til mål å undergrave europeisk opphavsrett og ordninger

3 knyttet til avtalelisensiering som er av stor verdi for opphavere i Europa. Rapporten som foreligger, viser en uheldig og mangelfull forståelse for kompleksiteten rundt opphavsrettslige problemstillinger i forbindelse med overgangen til åpen tilgang. Spesielt vil NFF anføre at forskerforfatterens rettigheter og behov for veiledning i den videre prosessen ikke er tilstrekkelig diskutert. Det er på denne bakgrunn det er behov for egne retningslinjer som ivaretar norsk og europeisk opphavsrett innenfor åpen tilgang. Prosessen fra en markedsbasert internasjonal infrastruktur for publisering og distribuering av forskningsresultater til en ukjent og statsinitiert struktur er ikke forutsigbar og innebærer en god del risiko. Selv ikke der et kollektivt gode åpenbart er i alles interesse, er det gitt at man oppnår å realisere det. Det virker derfor fornuftig at Norge inntar rollen som forsiktig foregangsland. Det er heller ikke slik at kostnader rundt produksjon og publisering som forlagene klarte å dekke inn, blir borte om man går over til åpen tilgang. Den virkelige store forandringen med overgang til åpen tilgang er derfor at alle bidrag til kostnadsdekning som forfattere, forskerfellesskap og utgivere tidligere kunne avregne mot salg, royalty og lisensbaserte inntekter, nå må hentes fra staten. Vi mener at de foreslåtte retningslinjene ikke er tilstrekkelig forankret i en slik overordnet og prinsipiell diskusjon. Departementet vil ved å stå bak en forsert overgang til åpen tilgang forplikte offentlige organer til å etablere statlige støtteordninger og faste mekanismer for overføringer til blant annet forfattere og utgivere. Del 2 i rapporten omtaler dette sentrale politiske spørsmålet som "forutsetninger" for fremdrift og gjennomføring. Vi mener dette burde vært løftet enda tydeligere frem, slik at det politisk problematiske ved saken også ble tydeligere. Rapporten gir inntrykk av at det er overgangen selv, og hastigheten det må skje med, som er retningslinjenes viktigste begrunnelse. Men målet er ikke så entydig og opplagt som rapporten gir inntrykk av: NFF mener at det i stedet for hurtighet og koordinering er sterke og tydelige politiske garantier og gode finansieringsordninger som må på plass først. Når dette er på plass, vil det være lettere for alle parter å gå videre i arbeidet mot åpen tilgang. 2. Hastighet i prosessen og utilsiktede konsekvenser Generelt vil NFF advare mot det inntrykket rapporten hele tiden gir av at det haster med å få endringer på plass. NFF har gjennomført to seminarer for å kaste lys over prosessene: ett i samarbeid med Forskerforbundet om Vitenskapelig publisering og akademisk frihet, og ett om Situasjonen for norske

4 vitenskapelige tidsskrifter i samarbeid med Norsk Tidsskriftforening. I begge seminarer kom det frem at mange har det samme målet, men at man ser både fordeler og ulemper med åpen tilgang. Mange fremholder at hastigheten mht. endringer i det digitale oppleves som svært høy. Problemet, spesielt for norske tidsskrifter, er hverken teknologiske eller organisatoriske, men først og fremst at finansieringsordninger og støtteordninger ikke er på plass. Retningslinjene burde derfor i sterkere grad pekt på dette avgjørende elementet og tydeliggjort den institusjonelle og økonomisk forpliktelsen som staten må ta på seg innenfor åpen tilgang- regimet. Heller enn at overgangen går raskt, må man sikre at ikke utilsiktede konsekvenser oppstår som en følge av at avgjørende forutsetninger ikke er på plass. Det er nemlig realistiske innvendinger som reises fra forfattere og tidsskrifter, og det er ikke slik, som rapporten kan gi inntrykk av, at holdningsskapende tiltak vil få overgangen på skinner. I dette perspektivet kan også individuelt press gjennom tellekantfaktor og andre insentiver virke mot sin hensikt. Overgang til åpen tilgang er nemlig slett ikke uten bivirkninger og utilsiktede konsekvenser: Det er en klar effekt av å rette baker for smed i rapporten: De rettigheter og inntektsstrømmer som opphavere har hatt i Norge, er ikke dem man samtidig forsøker å straffe internasjonalt. Norske forlag som har arbeidet med vitenskapelig publisering på norsk, har stort sett en anstendig historikk å vise til. De har opparbeidet seg kompetanse og erfaring med redaksjonelt arbeid og bidrar til at norske vitenskapelige tidsskrifter holder høy språklig og grafisk standard. De nasjonale retningslinjene burde derfor ha som tydelig mål at de ønsker å opprettholde kvalitet og mangfold i norske vitenskapelige tidsskrifter og sikre at de norske forlagenes kompetanse og rolle blir tatt vare på. Vi tror ikke det er riktig at faglige nettverk, vitenskapelige foreninger og biblioteksinstitusjoner overtar forlagenes oppgaver, hverken på kort eller lang sikt. 3. Opphavsrett og forskerforfattere i Norge Det er likevel en annen utilsiktet konsekvens vi vil fremheve som enda viktigere for departementet, nemlig forskerforfatternes kontraktsvilkår og opphavsrettslige situasjon. Norske forskerforfattere, som har rettigheter som opprinnelige opphavere til sine publikasjoner, har i nyere tid ikke hatt stort økonomisk utbytte av sine opphavsrettigheter innenfor vitenskapelig publisering. Kontraktsvilkårene som de store internasjonale forlagene tilbyr, er nær skandaløse, og i praksis har

5 norske forskerforfattere mer eller mindre bevisst gitt forlagene alt for mye spillerom ved å signere. Norske forlag har til sammenligning ofte ikke brukt spesifikke forfatterkontrakter i det hele tatt, og i så måte indirekte gjort åndsverkloven virksom. En god nasjonal retningslinje ville dermed være denne: - Også når åpen tilgang benyttes, skal forfatteres kontraktsvilkår fremgå tydelig og klart, og det bør informeres og undervises systematisk overfor norske forskere om prinsipper for avtalelisens og stipendordninger for publisering og formidling på norsk. Og én ting som alle opphavere i Norge har, gjennom norsk og europeisk opphavsrett, er rettigheter til sekundære inntekter gjennom avtalelisensiering av kopiering og bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale, både trykket og digitalt. I Norge er det på denne bakgrunn utviklet et effektivt system for innhenting og fordeling av vederlagsmidler mellom opphavere. Det er dette systemet som gir faglitterære forfattere og forskere i Norge anledning til å søke stipender for skriving av vitenskapelige publikasjoner og faglitteratur på norsk. Dette systemet bør styrkes, snarere enn svekkes i overgangen til åpen tilgang. NFF setter et stort spørsmålstegn ved at problemer rundt bruk av lisenser ble sett som utenfor utvalgets mandat. Det er nærmest kjernen i saksbildet for en forskerforfatter at man vet hva man avhender, og hvordan rettigheter opprettholdes innenfor åpen tilgang. Rapporten skaper unødvendig uklarhet når det mer eller mindre tas for gitt at åpen tilgang betyr at alle opphavers rettigheter må avhendes en gang for alle, og at man reservasjonsløst bør akseptere bruk av såkalte Creative Commons- lisenser. Disse er langt mer omstridte enn rapporten gir inntrykk av, og det er ikke tilstrekkelig kjent at disse lisensen har sin opprinnelse i amerikansk opphavsrettstradisjon, som på mange viktige måter skiller seg fra europeiske opphavsrett. Med det nye utkastet til Directive of the European Parliament and of the Council on copyright in the Digital Single Market ( ) blir disse forskjellene bekreftet og tydeliggjort. NFF vil på denne bakgrunn invitere departementet til videre dialog og samarbeid med tanke på å utvikle en norsk og/eller europeisk lisens for åpen tilgang til bruk i norske vitenskapelige tidsskrifter og publikasjoner som åpner for fri privat bruk og lesning på skjerm og en viss mulighet til å ta utskrift og laste ned, igjen forbeholdt privat bruk. Annen institusjonell bruk og videredistribusjon, både kommersiell og ikke- kommersiell, bør kun tillates dersom det er lisensiert gjennom avtalelisens. Vi finner støtte for dette standpunktet i EU- kommisjonens fremhevelse i sitt utkast til direktiv av

6 avtalelisens og forhandlingsinstituttet med rettighetshavere som en god løsning også i "the digital single market". Ved å beholde avtalelisens innenfor åpen tilgang blir det fortsatt mulig for norske forskerforfattere å opprettholde en reell opphavsrett og en mulighet til sekundære, indirekte inntekter av nedlasting og deling gjennom stipender fra kollektive vederlagsfond. En slik lisens vil skille seg fra de vidtrekkende og globale Creative Common- lisensene ved at de respekterer forskjellene mellom europeisk og amerikansk opphavsrett og styrker bruken av avtalelisens i Norge og Europa. Det vil også kunne opprettholde det insentivsystem som tildelinger fra NFFs faglitterære fond i dag er for norske forskere. 4. Insentivsystemer for forskerforfattere for å skrive på norsk NFF mener at det trengs tydeligere språkpolitiske forpliktelser i retningslinjene for overgang til åpen tilgang. Situasjonen for norske vitenskapelige tidsskrifter er prekær, og både økonomisk og kvalitetsmessig er de under press fra mange hold. Det skyldes både den generelle internasjonaliseringen i forskning og undervisning og den digitale utviklingen. Departementet bør se overgangen til åpen tilgang som en mulighet til å styrke vitenskapelig publisering på norsk. I den forbindelse kan også insentiver til forskerforfattere være viktige. NFFs stipendsystem er nettopp dette, og vi vil benytte anledningen til å informere departementet noe mer om hvordan våre stipender de facto er UH- sektorens insentivsystem for publisering på norsk i dag. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen ble stiftet i 1978 for å fremme og samordne medlemmenes faglige og økonomiske interesser og arbeide for god faglitteratur på norsk og trygging av ytringsfriheten. Rundt 40 % av våre medlemmer har forankring i universitets- og høyskolesektoren, og vi har et spesielt fokus på forskningsformidling på norsk, både som vitenskapelig publisering i norske tidsskrifter og fagbøker, og som mer tilrettelagt vitenskapelig formidling til offentligheten gjennom forskerforfatteres bidrag i norske tidsskrifter, fag- og ukepresse. Våre anslag er at NFF de siste 10 årene har støttet ca faglitterære utgivelser, hvorav ca. 900 titler er faglitterære (bokgruppe 2) og ca mer populærvitenskapelige publikasjoner (bokgruppe 3). Vårt anslag på vederlagsmidler, videreformidlet til UH- sektoren i samme periode, er på rundt 200 millioner NOK. NFF deler ut stipender via Det faglitterære fond, som mottar midler gjennom bibliotekvederlag og

7 kopivederlag, basert på kollektiv lisensiering i henhold til Åndsverklovens bestemmelser om avtalelisens. I 2016 har fondet forvaltet nær 70 millioner Nkr. NFFs strategiske mål for Universitets- og høyskolesektoren er å være en brobygger mellom den spesialiserte akademiske offentligheten og den brede, allmenne offentligheten. Våre forfattere i UH- sektoren er forskerforfattere, og vi ser profesjonaliseringen og tilretteleggingen for deres forfatterarbeid som en oppfyllelse av universitetslovens bestemmelser om formidling. Det heter som kjent i 1.1, punkt c at lovens formål er å legge til rette for at universiteter og høyskoler: formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. For NFF er det åpenbart at å gjøre vitenskapelige publikasjoner åpent tilgjengelig ved hjelp av åpne lisensieringsmodeller ikke er tilstrekkelig til å innfri universitetenes pålegg om å formidle til allmennheten. Tilgjengelighet er ikke det samme som formidling. Vi ser at en koordinert overgang til formidling av forskningsresultater innenfor åpen tilgang kan være et riktig virkemiddel for å skape bedre forskning og kommunikasjon mellom forskningsmiljøer. Men vi tror at uten tydelige politiske målsetninger og virkemidler for å opprettholde en norskspråklig, vitenskapelig offentlighet, vil de foreslåtte retningslinjene svekke forskeres mulighet til å følge Universitetslovens pålegg om å formidle utenfor forskerfellesskapet på norsk. I tillegg til å være et dokument som koordinerer en overgang, bør de nasjonale retningslinjene derfor gjenspeile en språk- og formidlingspolitisk refleksjon og ha forslag til tiltak som også understøtter en norskspråklig vitenskapelig offentlighet. Det er for å tilrettelegge for dette at NFF nå også endrer sitt stipendsystem for å bli et enda bedre insentivsystem i UH- sektoren for å skrive og formidle fag og forskningsresultater på norsk. I praksis har vi fjernet kravet om at den som søker, på forhånd må ha publisert 100 sider på norsk for å bli søkeberettiget til prosjektstipend. Endringen vil gjøre det mulig for yngre forskere å søke og motta stipend fra det faglitterære fond, og også forskere som for det meste, gjennom tellekantsystemet, oppfordres til å fokusere på internasjonale publikasjoner på engelsk, blir dermed søkeberettigede.

8 I tillegg til å bidra til å oppfylle universitetslovens bestemmelser om formidling styrker NFFs stipendsystem også UH- institusjonenes og Forskningsrådets strategiske mål om å styrke samfunnskontrakten og tilgjengeligheten av vitenskap og formidling av forskningsbasert kunnskap mellom akademia og samfunnet forøvrig. Med vennlig hilsen Tore Slaatta Generalsekretær Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening