P H O T O S H O P F O R B E G Y N N E R E

Transkript

1 P H O T O S H O P F O R B E G Y N N E R E

2 INNHOLD 5 FORORD OG FORKLARING TIL TEKSTEN 6 1 OPPBYGNING 8 2 TOOLBAR/VERKTØYPALETT Å VELGE TING I PHOTOSHOP 26 Move tool: fl ytte og kopiere lag Path selection tool Velge alle pixler i et lag 27 Lasso tool Marqee tool Wand tool Andre viktige kontroller for lasso, marqee og wand Kasper Bonna Lundgaard 2008 Kokko Arkitektur DA All tekst og alle bilder er beskyttet av åndsverksloven. Distribusjon og salg uten spesiell avtale med Kokko Arkitektur DA ved forfatter er lovstridig. Boken er laget i tilknytning til NTNU, Fakultetet for arkitektur og billedkunst. KOKKO ARKITEKTUR 9 3 IMPORTERE OG ÅPNE DOKUMENTER 9 Åpne Scanne 10 Import fra kamera Lage en blank fi l i photoshop 11 4 LAGRE EN FIL 12 5 OPPLØSNING, BILLEDSTØRRELSE OG FARGER 13 Billedstørrelse 14 Canvas size Rotate canvas Crop 15 Fargemodus Fargedybde 17 6 LAGDELING: GRUNNTANKEN I PS 20 7 FUNKSJONER KNYTTET TIL LAGPALETTEN 20 Opacity Lock layer Link layers Søppelbøtte 21 New group New layer Skru av og på lag New adjustment layer 22 New fi ll layer Flatten image Merge layers 23 8 HISTORIE (ANGRE, ANGRE) 23 History History snapshots 24 9 ADJUSTMENTS 25 Brightness/contrast Curves Channel mixer ANDRE MYE BRUKTE FUNKSJONER 28 Print Farge et lag Trekke ut hjelpelinjer av linjalen Invertere fargene på et lag Skjerpe bilder Ruler tool: rette opp bilder 29 Free transform og transform: manipulere lag 30 Clone stamp tool Patch tool 31 Hurtigtaster SMARTE METODER 32 Photomerge: å lime sammen bilder 34 Å få en scannet penne- eller blyanttegning bra i photoshop 38 Skisse med paint bucket 40 Bruk av modellfoto som skisseverktøy i photoshop 42 Lage skygger i photoshop 45 Aktuelle linker

3 FORORD Boken er en grunnleggende innføring i Adobe Photoshop. Photoshop er et program som brukes av mange forskjellige grupper. Da programmet ble laget var det ment som et fotobehandlingsprogram, men man fant raskt ut at det hadde mange andre bruksområder. Det er skrevet utrolig mye om photoshop før, men det meste av dette er i murstensformat og litt tungvint å slå opp i. Det fi nnes heller ikke så mye litteratur som er skrevet spesielt for arkitektstudenter. Da jeg underviste i photoshopbruk i 1. klasse ved arkitekt på NTNU 2008/2009, så det ut til å være et behov for en liten bruksanvisning for elevene. Dette er en håndbok som er rask å slå opp i mens man jobber, og som forklarer det mest grunnleggende på en enkel måte. Arkitekter bruker photoshop primært til renderinger (framstillinger av bygg og situasjoner). Det brukes også mye til å få fram materialitet, lys, skygge og stemning i planer og snitt. Det er temmelig gøy.. Enjoy! FORKLARING TIL TEKSTEN Alle henvisninger til menylinjen og til knapper er i kursiv. En henvisning til en knapp kan se slik ut: Save. En henvisning til menylinjen ser for eksempel slik ut: File>Save As. Tastaturkommandoer er skrevet i Fete Typer. Alle kommandoer er skrevet for Windows. Disse er helt like hvis man jobber i Os X (på en Mac). Den eneste forskjellen er at man bruker Epletasten (Cmd apple) alle steder der det står Ctrl i teksten. Der hvor det står at man skal høyretrykke kan man, hvis man ikke har en multifunksjonsmus, holde Ctrl inne mens man trykker (høyreklikk for Mac). Forøvrig er heftet laget på en Mac. Det betyr at alle skjermbildene som er vist i heftet ser litt annerledes ut enn de vil gjøre i Windows. Det er imidlertid veldig små forskjeller. 5

4 OPPBYGNING TOOLBAR/VERKTØYPALETT Med toolbar velger man hvilke verktøy man skal bruke. 2 FELT FOR STYRING AV VALGT VERKTØY 4 Her stilles det valgte vektøyet inn. Hvis man vil endre på linjevekten i Pen Tool eller skifte toleransen til Wand Tool eller Paint Bucket Tool er det her det skjer. 3 MENYLINJE I menylinjen fi nnes i grove trekk alle photoshops funksjoner. Hvis det er noe man ikke får til, kan det lønne seg å ta en titt her oppe. Det viser seg at nesten alt kan fi kses BILLEDFILEN Dette er selve bildet man jobber med. Det er her ting skjer. På illustrasjonen fl yter den fritt, men det fi nnes tre andre skjermmodus i tillegg til dette. Disse skifter man mellom med F. Man kan ha så mange bilder åpne som man har lyst til. 5 LINJALER 6 Man skrur linjalene av og på i menylinjen med View>Rulers, eller med tastaturkommandoen: Ctrl+R. Linjalen måler i alle enheter. Dette stilles i preferences, på units & rulers. Man kan trekke hjelpelinjer (guidelines) ut av linjalene (se s. 28). 6 FLYTENDE KONTROLLPALETTER Kontrollpalettene gir informasjon om ting og tang man driver med i photoshop. Hovedpalettene er de som er markert til høyre på bildet på s.7, i tillegg fi nnes det endel ekstra kontrollpaletter. Disse er markert på venstresiden av hovedrekken. Alle arbeidspalettene er forøvrig å fi nne på Window>(...) på menylinjen. 6 7

5 TOOLBAR/VERKTØYPALETT IMPORTERE OG ÅPNE DOKUMENTER ÅPNE move tool (V) rectangular marquee tool (M) Toolbar inneholder de forskjellige verktøyene man bruker i photoshop. Hurtigtasten for verktøyet står i parentes ved siden av navnet. Noen av verktøyknappene har en liten pil i nedre høyre hjørne. Det betyr at det finnes flere varianter av verktøyet på samme knapp. Hvis man trykker lenge på knappen kommer de andre alternativene opp: plopp (se illustrasjon nedenfor). Når det skjer er det bare å velge og vrake. lasso tool (I) magic wand tool (W) crop tool (C) slice tool (K) patch tool (J) bruch/pencile tool (B) clone stamp tool (S) history bruch tool (Y) ereaser tool (E) For å åpne en fil (et bilde) i photoshop velger man File>Open (Ctrl+O). Gå inn i mappen der bildet du vil åpne ligger. Marker bildet og trykk deretter på Open. Bildet vil så åpne seg i photoshop. På denne måten kan man nå alle filer som enten er lagret på maskinens harddisk, eller på andre disker tilknyttet maskinen. Dette kan f.eks. være mobile disker (minnepinne, minnekort til kamera o.l.), CD/DVD eller tilknyttede servere (f. eks. TORGET). paint bucket tool (G) blur tool (R) dodge tool (O) pen tool (P) horizontal type tool (T) path selection tool (A) SCANNE rectangle tool (U) notes tool (N) eyedropper tool (I) hand tool (H) tilbake til standardfarge (D) sett forgrunnsfarge zoom tool (Z) bytt forgrunn/bagrunnfarge (X) sett bakgrunnsfarge edit in quickmask mode (Q) screen shifter (F) 8 For å scanne et dokument i photoshop velger man File>Import>(den scannersoftware man skal bruke (på skolen er dette Epson 15000). Når det er gjort kan man skanne av hjertens lyst. Det er viktig å scanne i god nok oppløsning. Vanligvis er 300 dpi bra (se s. 12 for dpi). Det er viktig alltid å scanne i farger, også når det er snakk om å scanne gråskalabilder (se s for scanning av håndtegninger). Når man scanner, legger de scannede billedfilene seg på skjermen i photoshop. Før man begynner arbeidet med bildene, er det lurt å lagre dem på harddisken File>Save/Save As (Ctrl.+S). 9

6 IMPORT FRA KAMERA LAGRE EN FIL Når man skal importere bilder fra et digitalkamera til photoshop, lagrer man først bildene på maskinens harddisk. Deretter åpner man bildet på vanlig måte (Ctrl+O). Ofte vil man bruke et såkalt mørkeromsprogram (Lightroom, Aperture etc.) for å importere bilder til en datamaskin. Fordelen med mørkeromsprogram er at man der kan navngi, beskjære og mørkeromsbehandle digitalfoto temmelig raskt og enkelt. Bruk av slike vil ikke behandles i denne boken, og det meste av det en kan få til i et slikt program kan også gjøres photoshop. Mørkeromsprogrammer kan være greie å sjekke ut for de som er interesserte i digital fotobehandling. LAGE EN BLANK FIL I PHOTOSHOP Gå til File>New på menylinjen (Ctrl + N) Gi et navn og angi dpi Play Bilde klart til lagring Gå til File>Save (Ctrl+S) Velg fi lformat, gi navn, velg mappe og trykk Save Når man har et bilde som man synes bør lagres, eller man skal skru av photoshop, velger man File>Save (Ctrl+S). I dialogboksen man får opp velger man et navn til dokumentet (markert med orange på bildet lengst til høyre ovenfor), deretter velger man hvilket format bildet skal lagres i. Det gjør man i Format (denne vil vanligvis stå på Photoshop). Til slutt trykker man Save. Lagre som: Ved å gå til File>Save As (Ctrl+Alt+S) i menylinjen lagrer man på akkurat samme måten, men man lagrer en kopi. I en del sammenhenger kan dette være praktisk. Navn og format: Grunnen til at man gir bilder navn er at maskinen skal kunne skille dem fra hverandre og at de skal være lettere å fi nne igjen. Et fi lnavn består av navnet du gir samt et etternavn eller en fi lendelse. Filendelse gir programmet man bruker informasjon om hvilken type fi l det dreier seg om. Eksempler på mye brukte fi lendelser til billedfi ler er:.psd (photoshop document),.jpeg (fl yttbar universalkomprimering for bilder),.tiff (universalfi l med lagdeling),.pdf (portable document format),.ai (adobe illustrator fi le). Et fi lnavn blir da f.eks. som på bildet: nordvegg.psd. Størrelse: Billedfi lene vi jobber med varierer i størrelse fra kb til 1 GB (dvs MB eller kb). Det som defi nerer størrelsen er først og fremst billedkvaliteten, dvs. antall pixel (billedpunkter) langs en inch på bildet (derav dpi: dot per inch). Imidlertid er det slik at om man jobber med en photoshopfi l med mange lag (se s.17), vil fi len fort bli stor. Et tips er å lagre med jevne mellomrom mens man arbeider. Grunnen er at når man har jobbet en stund med et dokument hender det at noe skjærer seg. Alt arbeidet kan da forsvinne farlig fort. Har man imidlertid lagret innimellom (bare å trykke Ctrl+S mens man jobber) er det ingen grunn til panikk. Alt arter seg som smør og honning på junigrønn plen; man henter fram dokumentet og vips er livet på skinner igjen. Man trenger kun å navngi dokumentet første gang man lagrer. For å lage en ny blank fi l i PS (et tomt canvas man kan lage et eget bilde på) gå til File>New (Ctrl+N) i menylinjen. I dialogboksen som vises velger man den størrelsen man vil ha på dokumentet. Gi deretter dokumentet et navn, velg bakgrunnsfyll (background contents). Det er viktig å huske å sette god nok oppløsning (Resolution), dette vil vanligvis være 300 dpi (se s. 12). Man kan også sette fargemodus, og fargedybde her, men i starten er dette ting man stort sett kan overse. Color Mode bør vanligvis stå på RGB Color da dette gir fl est muligheter senere. Fargedybden settes til 8 bit (se s. 15)

7 OPPLØSNING, BILLEDSTØRRELSE OG FARGER BILLEDSTØRRELSE OPPLØSNING Et digitalt bilde består av et sett med punkter, enten i rødt, gult og blått (RGB-bilde) eller i cyan-blå, magenta, gul, og sort (CMYK-bilde) (for fargemodus se s. 15). Øyet blander fargepunktene slik at vi oppfatter bildet som en helhet. Det er av denne grunn vi snakker om oppløsing i forhold til billedkvalitet. Billedoppløsningen sier altså noe om hvor mange punkt bildet er oppløst i. Dette betyr i praksis at forholdet mellom antall punkt på et bilde og billedkvaliteten er relativt til bildets størrelse. Er det få punkter i forhold til størrelse opplever vi bildet som kornete. Er det derimot mange ser vi bildet som jevnt. Av den grunn fi ns det et relativ mål for billedoppløsning. Dette heter ppi (pixel per inch, på norsk: piksler per tomme). Ppi-tallet angir hvor mange piksler eller billedpunkt det er per tomme bortover hver linje horisontalt i bildet (man kan godt måle i piksler per cm, men dette er ikke så vanlig). Et høyt antall ppi gir et bilde som blandes godt i øyet og altså har god kvalitet. Når man snakker om trykk heter det tilsvarende målet dpi (dot per inch). I praksis er dpi og ppi det samme, men dpi er blekkpunkter. Fordi målet er relativt til størrelse kan alle bilder være av god kvalitet (hvis et bilde er lite vil oppløsningen relativt sett bli bedre). Konsekvensen er at ikke alle bilder kan skrives ut stort. Den lille kua og den store kua til høyre er i utgangspunktet samme bilde. De to har nøyaktig samme antall billedpunkter. Den lille kua har imidlertid 150 dpi og den store 30 dpi grunnet størrelsesforskjellen. Derfor er det høyere kvalitet på veslekua. Det kan være litt vanskelig å se hvor god kvalitet det er på et bilde når man se det på skjerm. Grunnen er at de fl este vanlige skjermer har en oppløsning på mellom 75 og 120 ppi. Selv de aller beste har vanligvis ikke over 150. Derfor må man alltid sjekke oppløsningen om man er usikker (se neste side). Hvis man vil endre fysisk størrelse på et bilde velger man Image>Image Size (Ctrl+Alt+I). Her kan man velge om man vil skalere proporsjonalt eller ikke (fi g. 1). (Man vil stort sett alltid skalere proporsjonalt). Man velger også om man vil la oppløsningen (pixeleringen) endre seg relativt til størrelsesendringen (fra fi g. 1 til 2), eller om man vil skalere bildet uavhengig av oppløsning (fi g. 1 til 3). Hvis man lar pixeleringen følge størrelsen proporsjonalt, vil man få høyere antall ppi når størrelsen går ned og lavere når den går opp. Hvis man derimot ønsker å la pixeleringen stå uendret, eller endrer den etter eget ønske, markerer man Resample Image i dialogboksen. En viktig ting å huske ved skalering av bilder i photoshop er at om man f.eks. ønsker å gjøre et bilde mindre og skrur Resample Image på, vil endringen være irreversibel. Dvs at om man senere ønsker å lage bildet større igjen, får man ikke tilbake opprinnelig billedkvalitet. Om man derimot lar pixeleringen følge størrelsen, vil ikke forholdet mellom størrelse og pixelantall endres. Pixeleringen går da tilbake til det den var i utgangspunktet når man stiller størrelsen tilbake. fi g. 1 Hvor høy oppløsning som skal til for at et trykk oppfattes som bra varierer ganske mye i forhold til hva trykket skal brukes til. Det er særlig avstanden trykket skal betraktes på som er avgjørende. Det er med andre ord slik at mens en plansje eller plakat kan være bra ved mellom dpi, vil et foto kanskje måtte ha fra 250 og oppover. 300 dpi regnes som fotokvalitet og de fl este scannere, scanner 1:1 i 300 dpi. Det kan være greit å ha som regel å jobbe i 300 ppi, så er man på den sikre siden. Til vanlige formål vil man aldri behøve mer enn 300 dpi på en print. fi g. 2 fi g

8 CANVAS SIZE Man kan styre størrelsen på fl aten man jobber med, canvaset, ved å gå til Image>Canvas Size i menylinjen (Ctrl+Alt+C). Dette påvirker ikke bildet, man får bare større fl ate å jobbe på. Lager man fl aten mindre vil det spise noe av bildet. Canvas Size har ingenting med pixeleringen i bildet å gjøre. ROTATE CANVAS Hvis man vil rotere hele bildet man jobber med (ikke bare et lag) går man til Image>Rotate Canvas>180,90 cw (med klokka), 90 ccw (mot klokka) eller Arbitrary (selvdefi nert gradtall). FARGEMODUS Til vanlig bruk er det tre fargesystemer man bruker i photoshop: RGB, CMYK og gråskala. For å endre fargemodus går man til Image>Mode>RGB/CMYK/Grayscale. På denne måten kan man endre bildet fra fargebilde til svart/hvit, eller endre fra lysfarger (RGB) til trykkfarger (CMYK). Forskjellen på CMYK og RGB er i all hovedsak at RGB består av rødt, gult og grønt lys som sammen danner lysere farger. Lik mengde av alle tre danner hvitt lys. Fravær av lys gir sort. RGB er dermed best på skjerm, og så lenge man jobber med bildet gir dette best fl eksibilitet. CMYK, derimot baserer seg på et helt omvendt system. Cyanblå, magenta og gul danner sammen mørkere farger. Lik mengde av fargene gir sort. I tillegg har man en egen sortkanal for å gjøre sort sortere. Fravær av farge gir hvit. Det er greit å endre et bilde til CMYK hvis en vet det skal ut på en CMYK-skriver eller plotter, men egentlig ikke nødvendig. Gråskala er som navnet sier en glidende overgang fra sort til hvit. Å endre fargemodus er en irreversibel handling. Dette betyr at hvis man for eksempel endrer fargemodus fra farge til gråskala, for så å lagre bildet og legge det bort, vil fargeinformasjonen i bildet være tapt. I kapittelet om lag beskrives andre måter å endre fargekoding på som ikke er fullt så fatale. CROP Hvis man vil beskjære bildet velger man Crop Tool fra Tool-paletten. Med Crop Tool markerer man området man vil beholde, deretter trykker man Enter. Crop er en irreversibel handling (kan ikke gjøres om hvis man lagrer bildet). RGB CMYK Gråskala FARGEDYBDE Fargedybden endres i Image>Mode>8 Bits-Channel/16 Bits-Channel/32 Bits-Channel. Et bildes fargedybde eller bitdybde forteller hvor mange forskjellige farger pikslene på et bilde kan ha. Derfor er det ofte omtalt som BPP (bit per pixel). Det er vanlig å jobbe med mellom 8 og 24 bit, i PS kan man også jobbe med 32 bits fargedybde. 1 bits fargedybde gir 2 farger, fargen og fravær av fargen (monokrom). Eksempel på monokrome bilder er svarthvittbilder. Fordi en farge alltid går fra helt mørkt til helt lyst (svart til hvit), har hver nye farge en eksponensiell økning i fargeantall: 4 bit farge er 2 4 farger 32 bit er 2 32 osv. Dette betyr at med et høyt bit-tall får man et veldig høyt antall farger, og maskinen må til en hver tid gjennom en stor regneoperasjon som kan gjøre den litt treg. I tillegg blir bilder med stor bitdybde store å lagre. I photoshop (og de fl este andre systemer) har man fastsatte fargesystemer der det er samme bitdybde for fl ere farger samtidig. 8 bit s RGB i photoshop er således 8 bit for hver kanal: 8 bit rød, 8 bit grønn og 8 bit blå. Dette gir tilsammen drøyt 16,5 mill. farger. Dette er veldig nær det øyet kan oppfatte, og til vanlig bruk skulle det være plenty

9 LAGDELING: GRUNNTANKEN BAK PHOTOSHOP Photoshop er egentlig et sofi stikert collage-verktøy. En collage er som kjent en sammenstilling av billedelementer som til sammen danner en billedmessig helhet. Når man jobber med et bilde i photoshop, er det nettopp dette man benytter seg av for å skape et bilde. Man kan se for seg photoshop som et stort skrivebord fylt med bilder, en saks, lim og et sett transparente folier av forskjellige slag. Hver gang man limer på noe nytt i collagen danner det seg et nytt lag. I photoshop styres disse lagene i Layers-paletten, eller via Layers-menyen i menylinjen. I tillegg til at man kan sette sammen forskjellige billedelementer, kan man i photoshop legge på transparente lag som styrer f.eks. kontrast, fargemodus, fargefi lter etc. Bildet nedenfor er et relativt typisk photoshoparbeid. Bildet består av et modellfoto der det er lagt forskjellige billedelemeter oppå. Lyset fra peisen er fl ere Brightness/Contrast-lag. Det geniale ved lagdelingsprinsippet i photoshop er at hvert lag (også de som er transparente) styres individuelt. Det betyr at man jobber med ett lag av gangen og at alle verktøy og handlinger derfor bare påvirker det laget. Med andre ord, den delen av collagen man ønsker. I tillegg er det slik at lagene ligger oppå hverandre i den rekkefølgen de ligger i lagpaletten. Man stokker disse etter eget ønske ved å ta tak i det laget man vil fl ytte og trekke det av gårde. Det er kun det laget som er markert i lagpaletten man påvirker når man jobber. Man markerer et lag ved å trykke på det. Hvis man vil endre navn på et lag, dobbeltklikker man på navnet, som da blir mulig å endre

10 Her er samme bilde som på s. 17 delt opp i de viktigste lagene for å vise hvordan de ligger i forhold til hverandre. Flere av lagene er kopier av deler av underlaget som er lagt De lagene som er ringet rundt og nummerert er de lagene med pixler på. Disse lagene går det an å ta fra hverandre som på side 18. Det er også mange andre lag på bildet. høyere opp i lagbunken. Dette er for å få ting til å ligge bak hverandre i en visuelt overbevisende rekkefølge. Eksempelvis er lag 9 en kopi av veggen over ildstedet. Denne er Disse er transparente lag som styrer hvordan de underliggende lagene med billedinformasjon framstår (de som er eksplodert på s. 18). I dette bildet styrer de stort sett lys og kopiert opp for å få det til å se ut som om bålfl ammene stikker opp pipeløpet bak veggen. Laget med bålet (lag 8) må derfor ligge under laget med veggen (lag 9) i lagpaletten skyggevirkninger (lyset fra peisen og skyggene rundt). på s. 19. I tillegg er det noen mappesymboler i lagpaletten på bildet. Dette er såkalte grupper. Grupper bruker man for å rydde opp hvis man har mange lag

11 FUNKSJONER KNYTTET TIL LAGPALETTEN OPACITY: Hvor gjennomskinnelig et lag er styres med Opacity (opasitet) på lagpaletten. Når man skrur ned opasiteten på et lag blir det mer gjennomsiktig. Man kan også stille opasiteten på en hel gruppe lag. Man stiller det laget eller den gruppen man har markert. LOCK LAYER Man kan låse det laget eller den gruppen man jobber med ved å trykke på hengelåsen på bildet. De tre andre knappene som også er ringet rundt på bildet låser henholdsvis (fra venstre mot høyre) transparente pixler, pixler og posisjon. Hengelåsen låser alt. LINK LAYERS Med link-knappen kan man linke fl ere lag sammen. En del funksjoner fungerer da på begge lag samtidig. SØPPELBØTTE Ved å trykke på søppelbøtta sletter man det markerte laget. Vips, eller plopp om man vil. NEW GROUP Trykk på mappeikonet for å lage en gruppe, eventuelt Layer>New>Group i menylinjen (Ctrl+G). På denne måten kan man lure seg selv til å tro at man har orden på sakene. Man legger lag oppi ved å trekke dem over den nye gruppen. NEW LAYER Man lager seg et nytt lag ved å trykke på lagikonet. Eventuelt Layer>New>Layer i menylinjen. (Ctrl+Shift+N). SKRU AV OG PÅ LAG Ved å trykke på øye-symbolet ved siden av laget skrur man laget av eller på. Hvis øyet ikke er der er laget ikke synlig. Lag som er skrudd av kan ikke jobbes med. NEW ADJUSTMENT LAYER Med New Fill or Adjustmentlayer-knappen (eller Layer>New Adjustmentlayer>(...) kan man lage lag som er transparante med egenskaper som gråskala, skjerpet kontrast, som overstyrer fargebalansen osv. Disse funksjonene fi nnes også i menylinjen på Image>Adjustment>(...) Justeringsmuligheter blir gjennomgått på s.24. Fordelen med å justere bildet med lag er at man da kan skru endringen av og på eller slette den helt hvis man ombestemmer seg. Øverste lag: opasity 100 % Øverste lag: opacity 48 % 20 21

12 NEW FILL LAYER Et Fill Layer er et lag med en tett, gradert eller mønstret farge som blir liggende og blande seg med de underliggende lagene (opasiteten må stilles på fi ll-laget for å slippe de andre gjennom). Man får et nytt fi ll-lag ved å trykke på New Fill or Adjustmentlayerknappen på lagpaletten eller via Layer>New Fill Layer>(...). Fill layer er en temmelig rask måte å endre stemningen på i et bilde. Eksempelet under er med et Gradient Layer som er lagt til å reflektere opp og ned. FLATTEN IMAGE For å redusere fi lstørrelsen på en photoshopfi l går det an å slå alle lagene sammen. Det er mange lag som i de fl este tilfeller gir virkelig store photoshopfi ler. Flatten reduserer fi lstørrelsen betraktelig, men er en irreversibel handling som sletter all laginformasjon. Det er nesten alltid bedre å lagre en jpeg-kopi til slike formål, og beholde lagene i photoshoporginalen. Man klemmer bildet fl att med Layer> Flatten Image i menylinjen. MERGE LAYERS I tillegg til å klemme bildet helt fl att kan man slå sammen/merge et utvalg lag. Hvis man har problemer med kapasiteten på maskinen man jobber på, kan dette lette fi len nok til at man kan jobbe videre. Marker de lagene du vil klemme sammen og trykk Ctrl+E. Alternativt: Layer>Merge Layers i menylinjen (men den siste varianten er jo temmelig tungvint). HISTORIE (ANGRE, ANGRE) HISTORY Historiepaletten i photoshop er en genial liten sak. Historiepaletten lagrer de siste 20, 50 eller 100 handlingene (avhengig av hva din photoshopversjon er innstilt til). Dette redder dagen, nesten hele tiden. Historiepaletten er å fi nne på den lille rekken med paletter til venstre for hovedpalettene (eventuelt Window>History i menylinjen). Man går tilbake i hendelsesforløpet ved å trykke på den handlingen man vil tilbake til. History husker forøvrig de handlingene som har vært omtalt som irreversibele så lenge man jobber. Handlinger kan slettes hvis man vil. Hendelsesforløpet lagres imidlertid ikke når man legger bort dokumentet. Man styrer antallet handlinger History lagrer i Preferences (Ctrl+K) (Photoshop >Preferences>Performance). HISTORY SNAPSHOTS Hvis man vil lagre enkelte steder i utviklingen av et bilde kan man lage såkalte history snapshots. Disse er upåvirket av historiepalettens antallbegrensning. Det kan være greit å ta et snapshot nå og da hvis man jobber lenge med et dokument. Snapshots slettes imidlertid også når man skruer av dokumentet. Man lager et snapshot ved å trykke på kameraikonet nederst på paletten. En annen måte å sikre en fi l er å lage en kopi av fi len der hvor man er i arbeidet. Dette kan man enten gjøre ved å Lagre Som (Save As, Ctrl+Alt+S) eller ved å trykke på knappen til venstre for snapshotknappen. Når History er full sletter den alle handlingene

13 ADJUSTMENTS BRIGHTNESS/CONTRAST CURVES CHANNEL MIXER Under Image>Adjustments i menylinjen ligger det ganske mange innstillinger som gir muligheter for å justere f.eks. bildets skarphet, fargebalanse, gråskala, histogram osv. Som tidligere nevnt er det to måter å justere et lag eller bilde i photoshop. Hovedkommandoen er via Image. Imidlertid kan man like godt gjøre adjusmenthandlinger som egne lag som nevnt på s.21 og 22 (New Fill or Adjustment Layer). Det er en stor forskjell på disse to metodene: Går man via menylinjen vil man utføre en permanent endring på det laget man jobber på. Justeringen blir en integrert del av lagets pixelinformasjon. I noen sammenhenger kan dette være fornuftig. Hvis man gjør justeringer ved å lage Adjustment-lag, vil handlingene ligge som lag man kan slette eller skru av hvis man skulle ombestemme seg på et senere tidspunkt. Adjustment-laget vil påvirke alle synlige underliggende lag. I de aller fl este sammenhenger er Adjustment som lag klart å anbefale pga. endringsmulighetene. Uansett om man gjør justeringen som eget lag eller ikke, kan man styre hvor på bildet den skal virke med Lasso Tool, Marquee Tool, Wand Tool eller lignende som beskrevet på s. 27. Når man velger en Adjustment-handling får man opp en dialogboks der man kan gjøre justeringene. Disse er de samme om man gjør handlingen som eget lag eller ikke. På neste side gies noen eksempler på mye brukte justeringsfunksjoner og hvordan de brukes Brightness/Contrast stiller hvor lyst/mørkt bildet er samt bildets kontrast. Når man jobber med foto må man nesten alltid stille Brightness/Contrast. I tillegg er Brightness/Contrast lag en fi n måte å lage stemninger i renderinger (lysforholdene i bildet på s. 17 er Brightness/Contrast-lag). Med Curves kan man justere hele toneskalaen i et bilde. Dette gjør man ved å ta tak i linjen (1) over histogrammet og strekke i den. Man kan også justere enkelte fargetoner. Dette gjør man ved å holde Ctrl inne og trykke på den fargetonen man ønsker å justere. Dette gir et punkt på linjen over histogrammet (2). Man kan ta tak i punkter og endre histogrammet for den ønskede fargetonen med det. Hvis man har områder man vet skal være svarte, nøytralt grå eller hvite kan man sette disse ved å velge en av pipettene på dialogboksen (3 svart, 4 grå og 5 hvit) og trykke på området man vil skal endres. Med Channel Mixel kan man endre fargebalansen i bildet. Man kan også lage bildet monokromt. Det gjør man ved å skru på Monochrome. Channel Mixer er en bra måte å gjøre f.eks. tegninger om til gråskala, til foto er Black and White-lag bedre

14 Å VELGE TING I PHOTOSHOP Å jobbe i photoshop handler i stor grad om å velge ut en del av billedfl aten av gangen: å jobbe med hver av delene separat, for så å sette dem sammen til en helhet. Det er to forskjellige måter å velge arbeidsfelt i photoshop: Med noen verktøy velger man hele lag, grupper eller fi gurer, mens andre er til for å velge områder inne på selve laget. Noen av de verktøyene som er til for å velge ting skal gjennomgås her. PATH SELECTION TOOL Med Path Selection Tool (A) kan man velge, fl ytte eller manipulere alle vektorformer (ting som f.eks er tegnet med Line Tool, Pen Tool eller Rectangle Tool). Dette kan for eksempel være å gjøre en strek lenger eller gjøre et rektangel om til en fri form. LASSO TOOL, POLYGON LASSO TOOL OG MAGNETIC LASSO TOOL Hvis man skal merke et uregelmessig område, bruker man Lasso Tool (L). Av lassoene er Polygon Lasso Tool stort sett det beste. Polygon Lasso setter rette streker mellom punkt, og hvis man zoomer nok inn på bildet kan man markere bortimot alt med superpresisjon. Lassoene kan brukes til alt fra å markere områder for spesifi kk bruk av justeringslag, til å klippe ut former av lag (folk, dyr, bygg, etc.) eller lage former man kan fylle med Paint Bucket. Polygonlasso er det verktøyet jeg bruker klart mest i photoshop. Magnetisk lasso er også i noen sammenhenger brukbart (legger seg langsmed en kontrast i bildet), mens vanlig lasso stort sett er ubrukelig. man har tegnet over. I bilder med store relativt like felt er Quick Selection et veldig bra verktøy Med Wand har man et slingringsmonn i forhold til hvor nær den valgte fargen de fargene den markerer skal være. Dette spenner fra én fargekode til et ganske bredt spekter. Man justerer dette i feltet for verktøyjustering (1). Med Wand kan man også velge et område, høyreklikke på det og velge Similar. Da velger photoshop alle andre områder i bildet med ca lik farge og intensitet. Dette er et kjempefi nt verktøy når man f.eks. jobber med fargekodete kart. MOVE TOOL: FLYTTE OG KOPIERE LAG Hvis man vil fl ytte på et lag eller en gruppe velger man Move Tool (V). Med Move Tool kan man ta tak i et lag/gruppe og trekke det rundt på bildet, eller trekke det over i en annen fi l. VELGE ALLE PIXLER I ET LAG Å velge piksler på et lag kan man gjøre på fl ere måter. Det fi nnes en del verktøy for dette som er omtalt på neste side. I tillegg kan man, hvis man vil velge alle piksler på et lag (velge alt billedmateriale på laget), gjøre det direkte på lagpaletten. Dette gjør man ved å holde Ctrl inne mens man trykker med markøren på det lille billedikonet (ikke på skriften) på det aktuelle laget i lagpaletten. Når markeringen er gjort kan man godt bruke markeringen i et annet lag. Når man sitter og jobber med Lasso Tool, er det et par kontroller man bør vite om. For det første er det slik at hvis man har satt et punkt feil sted, tar man det bort igjen med Back Space. Hvis man har markert et område og vil legge et annet til, eller utvide det første, holder man Shift inne mens man setter det første punktet i utvidelsen. Hvis man vil ta bort noe av markeringen, holder man Alt inne mens man setter første punkt i området som skal bort. Forøvrig fungerer Shift og Alt på samme måten både for Marquee Tool og Wand og mange andre steder i både photoshop og de andre Adobe-programmene. 1 ANDRE KONTROLLER FOR LASSO, MARQUEE OG WAND Hvis man vil ha bort en markering (deselektere et område) trykker man Ctrl+D (Select>Deselect). Hvis man har markert et område gjelder denne markeringen for det laget man til en hver tid er i. Det betyr at man godt kan markere noe i et lag, og bruke markeringen i et annet Hvis man vil ta et lag fra et bilde over i et annet, tar man tak i laget man vil flytte på det ene bildet og drar det over til det andre. Hvis man vil kunne velge lag på billedfi len ved å trykke på selve bildet med musen, markerer man Auto-Select (1). Man kan velge om photoshop autoselekterer Lag eller Gruppe (2). Man kan også velge om såkalte Transform Controls skal vises eller ikke (3) (Transform Controls omslutter pikslene på et lag, og man kan bruke dem til f.eks å skalere lag. Se s. 29). MARQUEE TOOL OG ELLIPTICAL MARQUEE TOOL Marquee Tool (M) brukes til å markere rektangler (ellipser og kolonner ligger under). QUICK SELECTION TOOL OG WAND TOOL Quick Seletion og Wand (W) er begge verktøy som baserer seg på å velge områder med fargelikhet. Verktøyene er ganske like. Med Wand velger man en farge, og alt i nærheten med samme farge blir valgt. Med Quick Selection tegner man over det området man vil markere. Quick Selection Tool velger så alle de omliggende fargene som er like de Alle markeringer kan inverteres (vrenges). Dette er nyttig f.eks. hvis man har markert et område og vil slette det som er rundt markeringen, ikke det som er inne i. Man trykker da Ctrl+Shift+I. Eventuelt kan man høyreklikke på det selekterte området og velge Select Inverse. Man kan også velge om en seleksjon skal fade (bli svakere) mot kanten. Man stiller da antallet pixler kanten skal fade over. I eksempelet på s. 17 består lyset fra ildstedet av fl ere Brightness/Contrast-lag lagt i en polygonlassoform med 20 og 30 px Feather. Hvis man vil kopiere et lag med Move Tool, holder man Alt inne mens man trekker litt i det. Det man da trekker med seg er et nytt, identisk lag. En annen måte å kopiere et lag er å høyretrykke på lagikonet på lagpaletten og velge Duplicate Layer

15 ANDRE MYE BRUKTE FUNKSJONER PRINT Skriv ut fi nner man på File>Print i menylinjen (Ctrl+P). FARGE ET LAG Hvis man vil farge et helt lag med bakgrunnsfargen (se s. 4), velger man laget man vil farge og trykker: Ctrl+Back Space. Dette er en grei måte å lage et fargefi lter eller farge et lag hvitt til bakgrunn eller lignende. TREKKE UT HJELPELINJER AV LINJALEN Hvis man vil ha noe å sikte etter når man jobber, kan man trekke såkalte Guidelines (hjelpelinjer) ut av linjalene. Dette gjør man ved å ta tak inne i linjalen og trekke ut i bildet. Vips, så har man en hjelpelinje. Standardvisning i photoshop er uten linjaler. Man aktiverer linjalene ved å gå til View>Rulers eller ved å tykke Ctrl+R. For å låse hjelpelinjene i posisjon velger man View>Lock Guides (Ctrl+alt+;). Man kan også velge om man vil at lag skal sprette inntil når man beveger dem mot hjelpelinjen: View>Snap To>Guides. RULER TOOL: RETTE OPP BILDER Ruler Tool (I) ligger under Eyedropper Tool og er et hendig verktøy. Man kan måle avstander i bildet (fl ere av gangen) både i egendefi nert skala og i den måleenheten man har satt photoshop til å operere i. (Hvis man skal måle i vanlig måleenhet skrur man av Use Measurement Scale oppe i feltet for justering av verktøy). Det klart beste med Ruler Tool er imidlertid at den kan fi nne horisontalen og/eller vertikalen i et bilde. Det gjør man ved å trekke ut en Ruler Tool-linjal langsmed en linje som egentlig skal være horisontal eller vertikal, deretter går man til Image>Rotate Canvas>Arbitrary i menylinjen. I dialogboksen man får opp står da gradtallet bildet skal roteres til høyre eller venstre for å bli rett. Deretter er det bare å trykke enter. Dette er selvfølgelig bra for horisonter i foto etc, men nesten enda bedre for tegninger, Der kan man selvfølgelig trekke ut linjal langs gulv eller vegg etc. FREE TRANSFORM OG TRANSFORM: Å MANIPULERE LAG Transform-verktøyene tilbyr forskjellige måter å endre proporsjoner, posisjon og retning på lagene dine. Man fi nner disse enten via Edit>Free Transform (Ctrl+Shift+T) eller Edit>Transform>(valgt handing). Man har i praksis sjelden bruk for Free Transform fordi man kan utføre Free Transform direkte med Move Tool uten å gå via menylinjen (bare ta tak i et hjørne på laget og dra). Med Free Transform (eller direkte med Move Tool) kan man f.eks gjøre et lag større eller mindre og rotere laget manuelt. For å skalere laget uten å endre proporsjonene holder man Shift inne når man skalerer. Hvis man holder Shift inne mens man roterer, roteres laget 15 av gangen. Under Transform i menylinjen ligger en rekke handlinger som kan endre proporsjonene på laget man jobber med: Scale, Rotate, Skew, Distort, Perspective og Wrap. Skale og Rotate håndteres egentlig enklere med Free Transform. De fi re neste funksjonene gir på ulikt vis mulighet til strekke og dra som man vil i laget. Ofte blir disse verktøyene brukt når man ønsker å gi en perspektivisk virkning på et lag. Dette er best å gjøre med Distort. Grunnen er at Distort er den eneste av kontrollene som er helt fri. Det betyr at Disort gir en muligheten til å tegne et perspektiv som man selv vil. INVERTERE FARGENE PÅ ET LAG Hvis man vil invertere fargene på et lag (dvs. gjøre laget negativt) trykker man Ctrl+I. SKJERPE BILDER Alle digitale foto er i utgangspunktet litt uskarpe. Grunnen til dette er at kameraet gjetter en god del av billedpunktene. For å få et bilde helt skarpt må man derfor skjerpe det litt. Dette gjøres ofte i fl ere omganger og med forskjellige programmer. Verktøyet man bruker i photoshop er Unsharp Mask. Unsharp Mask fi nnes under: Filter>Sharpen>Unsharp Mask. Det Unsharp Mask gjør er å øke internkontrasten mellom veldig små områder (vanligvis mellom 0,5 og 1 px) over hele bildet. Størrelsen på disse områdene justerer man i Radius i dialogboksen, denne bør sjelden være mer enn 0,5 px. Hvor mye internkontrasten skal økes oppgis i prosent. Det er her vanlig å bruke ca 70%. Unsharpen mask kan også brukes til å få en for tynn blyantstrek tydeligere. Hvis dette er målet må man ofte eksperimentere litt, men det fungerer stort sett med radius på ca 1 px og mellom 200 og 250% (dette kommer i tillegg til beskrivelsen på s.34-37). Før distort Etter distort 28 29

16 CLONE STAMP TOOL Clone Stamp Tool (S) er et nyttig verktøy som fl ittig blir brukt av verdens tabloidpresse og alle andre som vil sprite opp tilværelsen et hakk eller to. Clone Stamp fi nnes på verktøypaletten (se s. 4) og brukes til å kopiere et felt med en viss radius over på et annet felt i bildet. Clone Stamp kan kopiere fra forskjellige kilder. Vanligst er å kopiere fra samme lag som det man jobber i, men man kan stille Clone Stamp til å kopiere fra det underliggende laget også, eller fra alle lag. Når man jobber med Clone Stamp, velger man først et punkt man vil kopiere fra, dette gjør man ved å holde Alt inne og trykke på det feltet man vil kopiere. Deretter er det bare å trykke der man vil kopiere til. Radius og kilde man kopierer fra, stiller man i feltet for justering av verktøy. Clone Stamp egner seg best til små retusjeringsjobber. PATCH TOOL Patch Tool (J) fi nnes på verktøypaletten under Spot Healing Brush Tool (se s. 4). Patch Tool er storebroren til Clone Stamp Tool. Patch Tool er en kombinasjon av Lasso Tool og Clone Stamp. Man lager en sluttet markering enten med Patch Tool eller med Lasso, Marquee, Wand eller en av de andre markeringsverktøyene over det området man vil ha bort (det er alltid lettere å markere med et annet verktøy enn Patch Tool, men hvis man gjør det, må man velge Patch Tool før neste operasjon). Deretter trekker man markeringen over det området man vil kopiere fra. Dette verktøyet er veldig fi nt for retusjering av tegninger fordi man kan markere med Marquee og Lasso og ta store områder av gangen. HURTIGTASTER Man sparer mye tid og albuer på å bruke hurtigtaster. Det fi nnes hurtigtaster for nesten alt i photoshop. De tingene det ikke finnes hurtigtaster for, kan man lage egne snarveier til. Dette gjør man ved å gå til Edit>Keyboard Shortcuts (Ctrl+Alt+Shift+K). Her fi nner man kommandoen man vil lage en snarvei til, skriver inn en snarvei og trykker på knappen der det står Done. I tillegg til at man sparer en del tid på egne hurtigtaster, er det i praksis den eneste måten å bli en ordentlig photoshopnerd på. Under følger en liste over noen av de mest brukte tastatursnarveiene i photoshop. De fl este av disse gjelder også i de andre Adobe programmene. En huskeregel for hurtigtastene er at de nesten alltid er førstebokstaven i den handlingen eller det verktøyet man skal bruke. Ctrl+S Lagre (Save). Ctrl+Alt+S Lagre som (Save As). Ctrl+O Åpne en fi l (Open). Ctrl+N Opprette en ny fi l (New). Ctrl+W Lukke et bilde/programvindu (Window). Ctrl+Q Avslutte et program (Quit). Ctrl+P Skrive ut (Print). Ctrl+Alt+Shift+K Hurtigtaster. Ctrl+/ Hjelp!!!!! F Skifter skjermmodus. Tab Veksler mellom skjerm med paletter og uten. Ctrl+Tab Veksle mellom åpne programmer på maskinen. Ctrl+< Veksler programvindu/bilde i photoshop (og alle andre programmer). Space Bar Gir direkte tilgang til Hand Tool, slik at bildet kan fl yttes på skjermen. Ctrl+X Klipp ut. Ctrl+C Kopier (Copy). Ctrl+V Lim inn. Ctrl+Alt+I Billedstørrelse. Ctrl+Alt+C Størrelse på canvas. Ctrl+Alt+N Nytt lag. Ctrl+J Layer Via Copy (fra markering Marquee, Lasso etc.). Ctrl+Back Space Farge et lag med bakgrunnsfarge. Ctrl+E Klemme markerte lag sammen (Merge Layers). Ctrl+G Lage gruppe av markerte lag (Group Layers). Ctrl+I Inverter Farge (Invert). Ctrl+Shift+I Invertere seleksjon. Ctrl+D Deselecterer valgt område. Ctrl+A Merk alt i dokumentet (All). Ctrl+Z Angre siste handling. Ctrl+Alt+Z Hoppe bakover i historien (angre handlingen før den siste, og den før der). Ctrl og +/- Zoom inn og ut. Ctrl+0 Tilpasser bildet til skjermen. Ctrl+Alt+0 Faktisk pixelstørrelse på skjerm

17 SMARTE METODER I dette kapittelet vil noen nyttige metoder i photoshop bli gjennomgått. Det blir vist hvordan man kan få håndtegninger digitalisert på en vellykket måte, samt gitt noen eksempler på hvordan man kan bruke photoshop som skisseverktøy. Det gås også grundig gjennom hvordan man enkelt kan lime sammen fl ere håndtegninger (og foto) med Photomerge, samt hvordan man kan lage skygger. PHOTOMERGE: Å LIME SAMMEN BILDER Hvis man har et bilde i fl ere deler, enten et panorama man har tatt eller en tegning som er for stor for scanneren, så er det en relativt stor jobb å lime bitene sammen manuelt. Imidlertid fi nnes en funksjon som heter Photomerge, under File>Automate>Photomerge i menylinjen. Denne gjør jobben på en effektiv måte for deg. Photomerge regner sammen fargebalanse, kontrast og vinkel på bildene, og på denne måten kan photoshop legge delene inntil hverandre så de blir et stort bilde. 1 2 Før man limer bilder sammen med Photomerge er det lurt å rette dem opp med Ruler Tool (se forklaring s. 28). Det er også en fordel å beskjære delene så de ikke har for mye overlapp. I eksempelet skal de tre nedenforstående bildene limes sammen. Disse er en blanding av tusjstrek, malt tusj og blyant. Bildene nedenfor er rettet opp og litt beskåret for at mergingen skal gå enklere. Velg File>Automate>Photomerge i menylinjen. I dialogboksen som kommer opp velger man så Interactive Layout hvis man skal merge tegninger, Auto hvis man skal merge et panorama (foto). Grunnen til dette er at Auto også endrer perspektivet i bildene litt. Det er greit nok i et panorama, men ikke i målsatte tegninger. For å velge fi lene man skal merge trykker man på Browse... Når fi lene er valgt, trykker man Ok. 3 4 Når photoshop har fått regnet og posisjonert, litt får man opp denne dialogboksen (gjelder ikke hvis man har valgt Auto). Her kan man fi njustere bildenes posisjon i forhold til hverandre. Hvis photoshop ikke har klart å fi nne riktig plass til alle bitene selv, blir de bitene den ikke har funnet plass til liggende i den smale hvite stripen øverst i dialogboksen. Herfra kan man hente dem ned og legge dem der de skal være. Dette kan man gjøre med Snap To Image enten på eller av. Hvis Snap To Image er på, vil photoshop fi nne nøyaktig plassering i forhold til de andre bitene når man trekker den gjeldende delen til omtrent riktig plass. Hvis ikke dette fungerer, må man gjøre det manuelt med piltaster eller mus uten Snap To Image. Når ting ligger på riktig plass, er det bare å trykke Ok. Det kan ta litt tid for maskinen å regne bitene i bildet sammen. Dette er avhengig av hvor mange og store deler det er snakk om, og hvor rask maskin man jobber på. Man får et ferdig bilde slik som nedenfor. Bildet ligger på vanlig transparent bakgrunn og hver del har blitt et lag. Det kan bli vel tungt for maskinen å beholde alle disse lagene, og i de fl este tilfeller kan de ikke brukes til noe. Derfor er det første man gjør når bildet er ferdig merget, å klemme bildet fl att med Flatten Image eller Merge Layers (s. 18). Deretter er bildet klart for beskjæring og videre bruk

18 Å FÅ EN SCANNET BLYANT- ELLER PENNETEGNING BRA I PHOTOSHOP. Bildet er scannet inn og klart til bearbeiding. Bildet er gulaktig fordi papiret ikke er helt hvit, det har en sjokoladefl ekk og det har ikke ligget helt rett i scanneren. Strekene er heller ikke så tydelige som man kunne ønsket seg. Tegningen er tegnet på tracingpapir (kalkerpapir) med 0,3 og 0,7 mm blyant i hardhet 2H. Det er viktig å ha tydelige 1streker med hardt bly for å få en god scan. Det er scannet i 300 dpi, 24 bit farge (bruk aldri annet enn farge) uten noen form for manipulasjon via scanner software. 2Grunnlag. I lagpaletten er det bare ett lag, Background. Dette er importlaget og er derfor låst. Her er bildet rettet opp med Ruler Tool (se s. 28). Background har blitt kopiert (høyretrykk på laget du vil kopiere og velg Duplicate Layer) og den nye kopien heter Under Grunnlag ligger det et hvitt lag som heter Hvit. Background er skrudd av. Grunnlag og Hvit ligger i en gruppe som også heter Grunnlag

19 3 4 Over laget Grunnlag, men i samme gruppe, legger man inn et Channel Mixer-lag. På dette merker man av for Monochrome (én tone). Channel Mixer er automatisk stilt til å velge grå. På denne måten blir tegningen uten farge. Rødkanalen stiller man noe lysere for å bli kvitt de røde og gule tonene i arket. Blåkanalen gjøres litt mørkere for å forsterke strekene (stort sett mest blå i blyant og tusj). Man stiller til man ser det blir bra. For å forsterke strekene ytterligere legger man et Brightness/Contrast-lag over Channel Mixer-laget. På dette stiller man Brightness litt ned og Contrast litt opp. På lik linje med Channel Mixer-laget stiller man til man synes det ser fi nt ut. Hvis det fi nnes skjolder i arket som man ikke får bort med justeringslagene, kan man nå forsiktig klippe bort disse med Lasso og Marquee. Det er derfor det ligger et hvitt lag under laget Grunnlag. Hvis man har tegnet litt løst og strekene enda ikke er helt tydelige, kan man legge en litt hardhendt Unsharp Mask på Grunnlag-laget (se s. 28 Skjerpe bilder ). Når man er ferdig med dette, er bildet klart til videre bruk i photoshop eller lignende. Det hvite rundt selve tegningen vil ikke lenger synes i en presentasjon (i en pdf eller ai). Hvis man skal jobbe videre med bildet (legge på tekstur etc.), kan man nå bare lukke gruppen og jobbe i vei over denne

20 SKISSE MED PAINT BUCKET Når man har jobbet en stund med en skisse, eller hvis man har sittet og skriblet litt i en forelesning, kan det være bra å scanne tegningen og jobbe litt med den i photoshop også. Skisser som kan virke litt håpløse på papiret kan bli veldig fi ne etter litt rydding og bearbeiding i photoshop. Man kan se på dette som en del av skisseprosessen. Det kan ofte komme helt nye ting fram når man jobber på en skisse i photoshop eller illustrator på denne måten. Til slik skissing er Paint Bucket Tool (G) et veldig raskt verktøy. Paint Bucket legger farge mellom andre fargefelt eller inne i en markering (Wand, Lasso, Marquee etc.). Hvor stor fargeforskjell Paint Bucket tillater seg å male over styrer man i Toleranse oppe i feltet for styring av verktøy. Man kan male både med tett og med transparent farge. Dette styres samme sted i Opacity. Når man skal skisse med Paint Bucket, er det lurt å renske opp i scannen som beskrevet på s Her er det imidlertid en viktig forskjell fra annen etterbehandling av tegninger. Det er smart å klemme alle etterbehandlingslagene fl ate (alt som ligger i Grunnlag-mappen på s ) i stedet for å beholde justeringslagene separat. Grunnen er at hvis ikke vil fargene man legger på bli sorthvite under Channel Mixer-laget og veldig markante under Brightness/Contrast-laget. Når man klemmer justeringslagene og grunnlaget sammen, har man allikevel en backup i Background-laget som er låst og skrudd av (hvis man vil beholde alle lagene som en sikkerhet, kan man lage et eget lag av det som ligger i Grunnlag-mappen. Det nye laget legger man over Grunnlag-mappen for deretter å skru av mappen). Det laget man får når man merger lagene i Grunnlag-mappen er det man maler og herjer på. Det er fullt mulig å skrive ut det bearbeidete bildet og tegne videre på det for hånd, enten på tracingpapir som man scanner eller direkte på bildet for så å scanne det på nytt og jobbe videre. Bildene på s. 39 er (med unntak av stolene i bildet til høyre) kun bearbeidet med Paint Bucket