: INNHOLD INNLEDNING 04 ANSATTE 05 GJESTESKRIBENT EBBA HASLUND 06 HJEM, KJÆRE HJEM.. 10 FORSLAG TIL NY TT-ORDNING - ELDREOMBUDETS HØRINGSBREV 14

Transkript

1 Årsmelding 2008

2

3 : INNHOLD INNLEDNING 04 ANSATTE 05 GJESTESKRIBENT EBBA HASLUND 06 HJEM, KJÆRE HJEM.. 10 FORSLAG TIL NY TT-ORDNING - ELDREOMBUDETS HØRINGSBREV 14 BEHOV FOR HJELP I HJEMMET 16 ENKLE HJELPEMIDLER VANSKELIGE Å FÅ 18 REHABILITERING 20 ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN I OSLO 24 GJESTESKRIBENT GRO HEIE RISDAL 26 TILSTREKKELIG ANTALL SYKEHJEMSPLASSER I OSLO...!? 28 FRITT SYKEHJEMSVALG - EN BETINGET RETTIGHET 30 GOD MAT GIR BEDRE HELSE OG ØKT TRIVSEL 34 KVALITET GIR FORSVARLIG HELSEHJELP AKTIVE PÅRØRENDE ER EN RESSURS KAMPEN FOR ENEROM ER FORTSATT AKTUELL 40 INSTRUKS FOR ELDREOMBUDET I OSLO 42 STATISTIKK OG ORGANISERING 44 UTADRETTET VIRKSOMHET 50 PASIENTRETTIGHETS LOVENS KAPITTEL 8 VEDLEGG

4 : INNLEDNING AV ELDREOMBUD ANNE MYHR Årets melding fra eldreombudet kan oppsummeres med hovedbudskapet fra gjesteskribentene Ebba Haslund og Gro Heie Risdal. Haslund slår fast at det må være et minstekrav at helsevesenet møter eldre med respekt, mens Risdal viser til hvor viktig naturkontakt og aktivitet er for den psykiske og fysiske helsen, særlig med tanke på de som bor på sykehjem. Greier vi å oppnå dette, har vi kommet langt i å gi eldre en god alderdom. For at eldreombudet skal kunne bidra til at den enkelte får den hjelpen hun eller han har behov for og for å kunne være en pådriver i utviklingen av tjenestene, er vi avhengige av henvendelser og innspill. Det er derfor gledelig at antall henvendelser har økt betydelig. I tillegg til dette har ombudet hatt stor nytte av besøkene på eldresentre, i foreninger og andre arenaer. Besøk ved flere av byens sykehjem har også gitt en bedre forståelse av beboernes - og de ansattes hverdag. Videre vil jeg berømme engasjementet som brukere, pårørende og andre viser, som for eksempel brukerrådet ved Økern sykehjem. For å forhindre bemanningskutt ved sykehjemmet har brukerrådet både gjennomført underskriftskampanje og hatt flere innlegg i avisene. Blant annet skriver de Vi finner dette (bemanningskutt, red.anm.) urovekkende og mener dette bør unngås da dette vil gå utover sårbare demente eldre som ikke kan tale sin egen sak. Eldreombudet er enig i dette og tilrår at sykehjemmene tilføres økte ressurser i stedet for å flytte på ansatte. Ellers vil dere se at også årets melding omhandler henvendelser fra laveste trinn på omsorgstrappen (eldresenter, TT-ordning, hjemmetjenester m.m.) til det høyeste trinnet (sykehjem). Når det gjelder eldresenter nøyer jeg meg med å vise til bystyremelding nr. 1/2008, hvor det blant annet uttales at byrådet vil vurdere alternative finansieringsordninger for å sikre eldresentrene i fremtiden og legge til rette for at flere eldresenter kan gi tilbud om servering av varm mat. Dette er viktig og tiltakene støttes fullt ut. TT-ordningen er det i skrivende stund for tidlig å si noe sikkert om. Eldreombudet står ved at det er viktig å opprettholde dagens fleksibilitet for den enkelte, noe vi har gitt uttrykk for i vår høringsuttalelse som er inntatt i meldingen. I den andre enden av skalaen har vi diskusjonen om Oslo har tilstrekkelig antall sykehjemsplasser eller ikke. Ombudets innfallsvinkel i denne saken er at eldre som har behov for heldøgns pleie og omsorg har krav på det. Vi har imidlertid mange eksempler på at dette ikke innfris. Ombudet er fortsatt av den oppfatning at dette ikke utelukkende skyldes streng prioritering i den saksbehandlingen som skjer i bydelene. Eldreombudet vil videre med interesse følge med på praktiseringen av at nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven om helsehjelp ved tvang som trådte ikraft 1. januar Så langt har ombudet kunnet konstatere at Oslo kommune har gjort en god jobb med hensyn til å gjøre regelverket kjent for de berørte. Når en oppsummerer året som har gått, er det naturlig å gjøre seg opp noen tanker om det kommende året. Bydelene er på mange områder nøkkelen til god eldreomsorg. Eldreombudet har erfart at det var nyttig å rette en spesiell oppmerksomhet mot sykehjemmene i 2008, og vil derfor ta tilsvarende initiativ overfor bydelene i år. Vi mottar gjerne tilbakemedlinger og reaksjoner på årsmeldingen. Flere eksemplarer kan mottas ved å ta kontakt med vårt kontor på telefon Du finner også årsmeldingen på vår hjemmeside God lesning! Oslo, februar 2009 Anne Myhr Eldreombud 04

5 : ANSATTE HELSE- OG SOSIALOMBUDET I OSLO PETTER HOLM helse- og sosialombud ANNE MYHR eldreombud PÅL ARNE EDVINSEN kontorsjef KJERSTI ROALSVIG spesialkonsulent VALGJERD T. LEVINSEN spesialkonsulent RAGNHILD MEEK spesialkonsulent KJERSTI HILLESTAD HOFF spesialkonsulent MAGNE BERG spesialkonsulent SIRI- ANETT MYHRE spesialkonsulent SIRI STRØMSMO spesialkonsulent (perm.) CAROLINE M. HØGSNES spesialkonsulent (perm.) BEATE FISKENES førstekonsulent (perm.) EVA KRISTIN DANIELSEN førstekonsulent vikar ANJA SAPAZIDIS førstekonsulent vikar ASTRID HENNIE førstesekretær ODDBJØRG B. STRAND førstesekretær ELIN STENE førstesekretær Vikarer: Ragnhild With, førstekonsulent vikar Kjersti Ødegaard, resepsjonist vikar Helse- og sosialombudet i Oslo Besøk oss på internett, eller i våre lokaler i Lille Grensen 7 Tlf: Faks: Ombudet gjør oppmerksom på at sensitive opplysninger ikke bør sendes over e-post eller faks. For korte konsultasjoner er det ikke timebestillinger, men ring gjerne på forhånd slik at vi kan avtale en time. 055

6 : GJESTESKRIBENT EBBA HASLUND - Myter om alderdom 06

7 70 år er inngangen til det Bibelen kaller støvets år. En ny livsfase er begynt. Da blir man i følge manges tro en av den store grå flokk, på terskelen til å bli en av den store hvite. Dette til tross for at ingen annen livsfase rommer så mye forskjellighet. Da min svenske tante var seksti år, var hun frisk som en fisk men orket ingenting. Hver morgen ringte et av hennes fire barn og spurte Hur mår lilla mamma? og svaret var alltid Illa, før jag er ju så gammal. Da professor emeritus i gresk og latin ved Helsingfors universitet fylte hundre år, kom en deputasjon ut til ham med en skriftlig hyllest på latin som lederen aktet å lese opp ved sengekanten. Men da de kom frem sto gubben på tunet iført sjakett. Hyllesten takket han for på flytende latin. Mellom ham og min svenske tante fins et helt spektrum av ulike gamlinger. Den siste livsfasen kan bli lang, minst like lang som den lengste av de forutgående om en regner middelalderen fra førti til sytti. Å fylle hundre er ikke lenger sensasjonelt. 103-åringen, Håkon Lie, kom nylig med et nytt og overraskende politisk innspill. Alderdommen er unektelig den siste livsfasen men den behøver ikke bli et venterom for Døden. Naive sjeler tror at man blir snillere med årene. Men det er nå så ymse. Har man hatt tendenser i motsatt retning, er det stor sjanse for at de blir ytterligere forsterket. Tro meg, jeg taler av erfaring. Konvensjonens bånd løsner og ut titter ens egentlige jeg. Forleden reiste jeg meg og gikk midt i et ustrukturert og langtrukkent foredrag av en kjent professor. Det ville jeg ikke gjort for tyve, nei ikke engang for ti år siden. Vi må vokte oss vel for å anvende erfaringer fra yngre år på et samfunn som er blitt så helt annerledes. Men mye av det som presenteres som nytt og revolusjonerende har en faktisk støtt på før både en og to ganger. Det hefter noe merkelig ved forestillingen om den siste livsfasen. Som om det å bli gammel er noe å skamme seg over. Du er jo godt voksen, smiles det forlegent til folk som åpenbart har passert de støvets år. Mange gamle bidrar til hykleriet ved å insistere på at de er aldeles ikke gamle. De er jo så unge av sinn nemlig. Men det å være gammel innebærer da ikke at man på noe vis er mindreverdig. En annen myte er at etnisk norske familier ikke tar seg av sine gamle. Dette tøvet har Statistisk byrå torpedert ved sine tidsnyttings undersøkelser. Den private omsorgen har et omfang som er like stort, kanskje større enn det offentlige. I den grad at mange av mellomgenerasjonen sliter seg ut på det. Når det kommer så langt at vi trenger døgnkontinuerlig pleie, betakker vi oss for at våre nærmeste skal ta seg av bleieskiftet. Siste fase av livet blir sjelden noen frøkensport. Da kan det bli nødvendig med profesjonell hjelp. Så skralt med helsevesenet må det aldri bli at det overlates til barna våre å utføre intimpleien. Måtte det aldri skje at vi gamle blir til de grader ydmyket. Gammel og ensom er begrep som ofte kobles sammen. Klart at det er ensomt å være den siste av sin generasjon i familien eller innen vennekretsen. Mange er ensomme i dagens samfunn, ikke minst en del unge. Ensomheten kjennes sikkert tyngre for dem fordi det forventes av dem at de er omgitt av venner og ustanselig er på farten. Om de ikke er det, må det være noe galt ved dem. Mens det betraktes som rett og rimelig at gamle mennesker føler seg ensomme. Og det til tross for at ensomheten i langt høyere grad kan være selvforskyldt. Det er lettere å bli sittende i godstolen enn å komme seg opp og ut for å delta i en av de mange aktiviteter som blir tilbudt oss. Særlig menn har lett for å sette seg til foran teven. De menn som oppsøker seniorsentrene er til gjengjeld blant de mest entusiastiske og hevder begeistret at dette er mitt annet hjem. Nyere forskning viser at evnen til å lære ikke svekkes med årene. Svekket blir heller ikke kreativiteten. Det er iallfall lite som tyder på Den første tiden led jeg av abstinens. Der satt jeg med hodet sprekkfullt av stadig nye ideer til kåserier, som det ikke lenger var bruk for det. Jonas Lie, en av gullalderens fire store, utga romaner og skuespill inntil to år før død i Da var han 73 og folk ble tidligere gamle den gang. Bemerkelsesverdig er at noe av det aller siste han skrev faktisk innebar en fornyelse. Romanen Når jernteppet faller var formelt langt forut for sin tid. For å hoppe til moderne tid: i den diktsamlingen Halldis Moren Vesaas utga i sitt 86de år er hun fullt på høyden som lyriker. Det er noe forbløffende ungt over flere av diktene, inspirert som de var av hennes forelskelse i den ti år yngre Gisle Straume. Skuespilleren som hun hadde turnert sammen med. Forfatterinnen Barbara Ring sluttet å skrive, men ikke å elske. Da hun feiret sin åttiårsdag, sloss to gamle herrer om henne slik at blodet fløt. Den ene, en gammel oberst besøkte henne jevnlig på frimurerhjemmet der hun bodde de siste årene. De andre beboerne sladret. En undersøkelseskommisjon ankom og Barbra Ring beroliget dem med at dette var bare en gammel venn. Da de var gått, klukklo hun: Og så trodde de at det var platonisk! Eldresex. Dvs sex mellom jevngamle oldiser børvære det ifølge mytene. Ellers er det flaut og skammelig. Tenk på oppstyret da et gammelt par ble avbildet nakne, han sittende på sengekanten med et ømt blikk på henne som lå i sengen. Skjønt det er o.k. når en gubbe på over åtti poserer med viagra i lommen sammen med sin tredve år yngre samboer. Tilbake til den kreative prosess. Den kan tørke inn på et tidlig tidspunkt, men ikke på grunn av alderen. Erik Byes og Odd Børretzens siste utgivelser ble mottatt med begeistring av kritikerne så vel som av publikum. Forfattere er privilegert ettersom det å skrive verken trenger så stø hånd eller kostbart materiale som de bildende kunstnerne er avhengige av. All kunst er basert på kunnskap. Bak enhver kunstart ligger et håndverk. Har man en gang lært håndverket, glemmer man det ikke. Skal du aldri slutte å skrive? Dette spørsmålet ble stilt den engelske forfatteren Doris Lessing i et TV-intervju. Nei, svarte hun, det føles som tvang. Med en gang jeg har fullført en bok, begynner det. Dersom jeg ikke skriver, føler jeg at det er en bortkastet dag. Da var hun 84 år. Siden den gang har hun utgitt to bøker. Det kan hende at vi tvinges til å slutte. Til åttiårsdagen fikk jeg blomsterkvast og godord fra NRK P2. Kåseriavdelingen hadde fått ny ledelse. Samtlige kåsører fikk oppsigelsesbrev med løfte om at det kan godt være vi kaller på deg igjen. Jeg var av dem det ikke ble kallet på. Pinlig var det når jeg dro rundt og kåserte, stadig å måtte besvare spørsmålet: Hvorfor får vi ikke høre deg i radio mer? Den første tiden led jeg av abstinens. Der satt jeg med hodet sprekkfullt av stadig nye ideer til kåserier, som det ikke lenger var bruk for. Redningen kom fra uventet hold: Klasse kampen som ba om bidrag til en forfatterdugnad. I åtte år har jeg siden skrevet signerte artikler for dem og hatt min faste spalte der siden Det er altså mulig for en eldgammel dame å bli spaltist i et ytre venstre organ redigert av unge mennesker. Kunstnere driver på uten å ense alderen. Bare tenk på Wenche Foss! Hva forventer så vi gamle av helsetjenesten? Sett fra mitt ståsted, nærmest utgangen står det med ildskrift: TRYGGHET. Men også fra syttiåringers synspunkt skulle en tro at behovet for trygghet er sterkt. Bor en alene vil en nødig risikere å bli liggende med brukket lårhals på badegulvet i uoverskuelig tid. Muligheten for å få slept seg til mobil eller fasttelefon avhenger mer av helsetilstand enn av alder. Veier man over hundre kilo hjelper det ikke at man bare er sytti år. 077

8 Derfor er de fleste eldre mennesker utstyrt med trygghetsalarm. Det er en liten brikke som en bærer rundt håndledd eller hals. Trykker man på den får man hjelp. Hvor raskt noen kommer til unnsetning avhenger av hvilken instans alarmen er tilknyttet. I gamle dager altså før nyttår 2008 var trygghetsalarmen i min hjemkommune koblet til Asker og Bærum brannvesen en ordning som fungerte prikkfritt. Ikke en klage ble sendt inn i disse årene. Det skjedde imidlertid straks et privat selskap overtok. Kommunepampene hadde nemlig i tråd med den rådende økonomismen, New Public Management satt tjenesten ut på anbud. Troen på markedskreftene har dessverre også trengt inn i Helsevesenet der den ingenting har å gjøre. Som ventelig var dukket det raskt opp et selskap, Hjelp 24, som kunne levere varene mye billigere sier kommunens talsmann, noe billigere sies det i Hjemmesykepleien. Innkjøringsproblemer het det til å begynne med, da blant annet hjelpen ikke nådde raskt nok frem. Slik som da jeg i juli ble liggende på ryggen med hoften ute av ledd. Ifølge magefølelsen til. En kvalitetsrådgiver i Bærum kommune hevder imidlertid at hennes magefølelse tilsier at man bør stole på Hjelp 24. Det vil si, hun stoler på dem når de sier at de ønsker å gjøre en god jobb. Men er det noen som tviler på det da! Spørsmålet er om de greier å gjøre en god jobb. Om hensikten er aldri så god hjelper det fint lite når Hjelp 24 i mot setning til Brannvesenet ikke har utrykningskjøretøy. Hjelp 24 må derfor som alle andre bli sittende i kø når trafikken står stille på Bærumsveiene. Og det hender som kjent ikke sjelden. Hjelp 24 har heller ikke bombrikker og må derfor kjøre omveier rundt stengte bommer som det blir stadig flere av i Bærum. Det er grunnen til at man kan bli liggende og vente på Hjelp 24 i opptil førti minutter, mens Brannvesenet ankommer med ulende sirener i løpet av få minutter. Ikke et ondt ord om dem som jobber i 24. De strekker seg så langt de kan og i noen tilfelle sikkert lenger enn skinnfellen rekker. Slik de som utfører helsetjenester ofte gjør. Det er systemet som svikter. Men at kommunen erstatter en tjeneste som fungerer til alles tilfredshet, med et langt dårligere tilbud er jo ganske skammelig. Å la et privat firma tjene 08

9 penger på et tilbud som ikke kan måle seg med det de erstatter, det hører ingensteds hjemme. Det vi forventer av helsetjenesten i første rekke er at ivaretagelsen av vår velferd ikke blir satt ut på anbud. De store helsereformene har ikke vært noen udelt suksess. Det er blitt mye administrasjon og kostbart direktørstyr på det teoretiske plan. På brukernivå mange feilvurderinger. På denne kant av landet holdt vi gamle på å miste våre utmerkede rehabiliteringssentre Sjømennenes helseheim og Godthaab. Det måtte et protestmøte i en fullpakket kinosal i Sandvika til for å få helsedirektøren til å snu. Vi gamle ønsker å rehabiliteres i vår nærmeste omegn, når utmerkede tilbud finnes der. Vi må få slippe å fraktes lange veier til et ukjent sted der ingen av våre pårørende har mulighet for å besøke oss. Å bli liggende på sykehus på overtid, fordi det ikke fins plass til oss noe sted er usunt både for oss og sykehusets økonomi. Men å bli hjemsendt i halvgod tilstand til tom bopel er heller ikke særlig sunt. NAV sliter visstnok med innkjøringsproblemer som bare baller på seg. Enkelte av de ansatte trenger for øvrig et kurs i god folkeskikk etter min erfaring. Da jeg presenterte meg som Ebba Margareta Halvorsen, født i 1917, og kom med en høflig forespørsel etter et brev jeg hadde fått derfra, Fikk jeg et svar så arrogant at jeg ble stum. Hvilket det skal mye til. Min datter som er lege og ringer NAV seks ganger i uken for å klage, blir derimot møtt med elskverdig respekt. Respekt. Jeg slutter der. Det må være et minstekrav at helsevesenet møter oss med respekt. Slik at vi får beholde vår verdighet, selv om vi blir både rotete og rørete. Det er et krav som helsearbeiderne som jobber ute i marken, etter min erfaring oppfyller til punkt og prikke. Gid jeg kunne si det samme om dem som troner bak skrivebordet. 099

10 : HJEM, KJÆRE HJEM.. 10

11 Oslo kommune skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på bolig markedet, blant annet på grunn av alder eller funksjons hemming. For mange vil leie av kommunal bolig være et godt alternativ. Oslo kommune kan også tilby omsorgsboliger. Dette er et alternativ for de som ønsker å bo i eget hjem, men som har behov for trygghet og tillit til at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår. Ombudet mottar jevnlig henvendelser fra eldre om forhold knyttet til bosituasjonen. De fleste som kontakter oss bor i kommunale boliger. Kommunale boliger i Oslo eies av Boligbygg Oslo KF. De har ansvaret for forvaltning og vedlikehold, mens det er kommunen som tildeler boligene (bydelene). Felles for sakene er at leietakerne er usikre på hvem som har ansvaret for hva. Hvem skal for eksempel kontaktes når det er bråk og støy i og utenfor boligen, Oslo kommune eller Boligbygg Oslo KF? Henvendelsene viser også at det tidvis er uklart hvem som følger opp vedlikehold av boligen og hvem som skal sørge for at det er et trygt og godt bomiljø. Henvendelsene som gjelder omsorgsboliger gjelder i stor grad informasjon, eller rettere sagt mangel på informasjon. Aktuelle spørsmål er: hva innebærer det å bo i omsorgsbolig, hva betyr omsorg +, hvem kan leie/kjøpe omsorgsbolig, eller leie kommunal bolig og til slutt og det mest hyppige spørsmålet, hvor kan man henvende seg for å få en oversikt som viser tilbudet av omsorgsboliger i Oslo. Hvem har ansvaret leietager, bydelen, Boligbygg eller andre? Ombudet erfarer at det kan være vanskelig for leietakerne å holde seg orientert om leieforholdet. Ombudet mener kommunale utleiere skriftlig bør informere om endringer i eierforholdet og om hvem som er utleieansvarlig på en lett forståelig måte til hver enkelt beboer. Dersom oppslag i ganger og heiser ikke viser seg å være tilstrekkelig, bør det for eksempel avholdes informasjonsmøter for beboerne. En eldre mann kontaktet ombudet og ba om bistand til å få utbedret boforholdene i en tidligere trygdebolig i bydelen. Boligbygg overtok for noen år siden kontrakts ansvaret for leilighetene og noen av leilighetene ble etter dette leid ut til bydelen og stilt til disposisjon for vanskeligstilte. Mannen fortalte om uverdig bomiljø med forsøpling, urinering i fellesarealer, nattebråk og trusler som gjør at de eldre ikke tør å gå ut. Problemene var tatt opp en rekke ganger med både bydelen og Boligbygg, men ingen hadde gjort noe for å bedre forholdene. Bydelen hadde opplyst at de eldre måtte ta kontakt med Boligbygg som utleier, mens Boligbygg på sin side hadde svart at problemene måtte tas opp med bydelen som er ansvarlig for de beboerne som skaper den vanskelige situasjonen. Ombudet skrev brev til både bydel og Boligbygg om at de sammen måtte finne løsninger. Bydelen har i sitt svar opplyst at de samarbeider med Boligbygg i et eget prosjekt om forslag til en opp gradering av bostandarden i bygget. Saken er imidlertid ikke avsluttet fra ombudets side. (2008/1315) Tilsvarende saker om uverdige bomiljø og uklare ansvarsforhold har vi dessverre flere av, og alle som henvender seg hit har først gjort gjentatte forsøk på å bedre situasjonen på egen hånd. Det er uheldig at eldre leietakere er utrygge i eget hjem. I Bystyre melding nr. 2/2008 om sosiale bolig virkemidler i Oslo kommune blir det signalisert at det i større grad skal ses på sammensetningen av beboere når kommunale boliger tildeles. Ombudet mener dette er et positivt tiltak som kan føre til en bedre og tryggere bosituasjon for mange eldre. Flere av henvendelsene til ombudet gjelder både vedlikehold og drift av fellesareal og egen leilighet: som oppussing, ødelagt callinganlegg og oppstart av sentralfyring. I disse sakene har det vist seg uklart med hensyn til hvem som skal kontaktes/hvem som skal følge opp. Ombudet mener oppslag med oppdatert kontaktinformasjon om vaktmestertjenester og lignende i oppganger og til den enkelte beboer bør være en selvfølge. Innholdet i kontraktene Flere eldre har tatt kontakt med eldreombudet fordi de har vært bekymret for kontraktsvilkårene som Boligbygg Oslo KF opererer med. Leieforholdene er gjennomgående gjort tidsbestemte for tre år med opphør uten oppsigelse. Kontrakten sier ingen ting om adgangen til å forlenge leieforholdet, og mange eldre er bekymret for hva som skjer etter utløpsdatoen. Ombudet er kjent med at Forbrukerombudet har en spesiell oppmerksomhet rettet mot eldre leietakere og vi ba Forbrukerombudet vurdere de kontraktsrettslige sidene saken reiste. Forbrukerombudet kunne ikke se at kontrakten var i strid med husleielovens bestemmelser om tidsbestemte leieavtaler. Det forelå etter deres vurdering heller ikke noe urimelig avtalevilkår i strid med markedsføringsloven. Forbrukerombudet uttaler imidlertid at de... har forståelse for at det kan skape bekymring hos eldre at det i kontrakten ikke framgår hva som skjer etter kontraktens opphørstidspunkt. Det kan derfor reises spørsmål om kontraktens utforming er hensiktsmessig på dette punktet. Dette er imidlertid temaer av mer velferdsmessig art, som bør kunne tas opp med Oslo kommune v/boligbygg Oslo KF. Eldreombudet erfarer at i tillegg til de kontraktsrettslige sidene saken har reist, er den viktig for leietakerne i et velferds- perspektiv. Ombudet vil derfor anmode Boligbygg Oslo KF å ta initiativ til dialog med de aktuelle leietakerne. Nærmere om omsorgsboliger En mann kontaktet ombudet på vegne av sin mor. Han hevdet at moren ikke fikk tilstrekkelig oppfølging av hjemmetjenesten. Etter en sykehusinnleggelse med etterfølgende korttidsplass ble både styrket hjemmetjeneste, omsorgsbolig og sykehjemsplass vurdert. Etter flere runder med bydelen, som tok mange måneder, fikk hun til slutt omsorgsbolig. Kvinnen var fornøyd med resultatet, men både hun og sønnen opplevde prosessen som utmattende. (2008/0483) Omsorgsbolig er et godt alternativ for den som ønsker å bo i eget hjem, men som har behov for trygghet og tillit til at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår. Oslo kommune satser stort på omsorgsboliger og da særlig det som omtales som Omsorg +. Ombudet mottar stadig spørsmål om hvor man skal henvende seg for å søke om slike boliger, hvilke kriterier som ligger til grunn for tildeling og om det finnes en samlet oversikt over antall boliger og beliggenhet. Ombudets erfaring er at det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon i de ulike bydelene. I tillegg til at bydelene må informere bedre om tilbudet i sin bydel, oppfordrer eldre ombudet Oslo kommune om å informere om den pågående satsingen på Omsorg +. For eksempel kan eldresentrene være en nyttig arena til dette formålet, da det er ombudets inntrykk at mange av de som bruker eldresentrene ønsker å flytte til omsorgsboliger og derfor har nytte av denne informasjonen. Vurderingen av hva som er riktig tilbud for den enkelte kan være vanskelig. Ombudet understreker at det i disse sakene er viktig å lytte til den det gjelder både med hensyn til ønsker og uttalte behov. For å kunne nyttiggjøre seg og ha glede av omsorgs - tilbudet er det viktig at det tilrettelegges for flytting før den gamle er for syk og pleietrengende. Omsorgsbehovet ivaretas av bydelenes hjemmebaserte tjenester. Et godt tilbud forutsetter derfor er godt samarbeid mellom ansatte i omsorgsboligene og de hjemme baserte tjenestene. Omsorgsboliger er ikke ment å være en sovepute for bydelenes hjemmetjenester ved å unnlate å utføre tjenester i den tro at ansatte ved omsorgsboligen følger opp. Ombudet har fått henvendelser som viser at dette er en utfordring i enkelte bydeler. Mange ønsker å flytte til omsorgsbolig hvor det for eksempel er tilrettelagt for at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg (for eksempel hvis behovet for hjelp skulle oppstå på kort 11

12 varsel). Det er ombudets erfaring at det er behov for flere slike boliger. Eldreombudet vil derfor oppfordre Oslo kommune til å påskynde prosessen som er varslet i B ystyremelding nr. 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo. Det må imidlertid ikke tilbys omsorgsbolig dersom det reelle behovet til den eldre tilsier heldøgns omsorg og pleie på sykehjem. En kvinne kontaktet ombudet på vegne av faren som etter avslag på sykehjemsplass fikk innvilget omsorgsbolig. Faren var etter egen mening for dårlig til å bo for seg selv. Etter klage fra ombudet fikk han innvilget sykehjemsplass. (2008/0296) FAKTABOKS: Kommunal bolig: Boliger som Oslo kommune leier ut til personer som ikke greier å skaffe seg egnet bolig. Tildeles etter forskrift for tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, vedtatt av bystyret Omsorgsbolig: Er beboerens eget hjem. Tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Ikke fast bemannede, men beboere får tildelt hjemmetjenester etter behov som andre hjemme boende. (Jfr. rundskriv I-27/97 av Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet). Omsorg +: Boenheter med leiligheter og fellesarealer for servicefunksjoner, aktivitet og sosialt samvær. Eldresenter/seniorsenter: et åpent treffsted i nærmiljøet for eldre med pensjon eller trygd som bor hjemme. Hovedformålet er å forebygge sosial isolasjon, og opprettholde aktivitet og førlighet hos brukerne både fysisk og psykisk (jfr. Helse- og velferdsetaten). Hjemmetjenester: Bydelene har ansvar for hjemmetjenester til eldre, funksjonshemmede og andre med særlige behov for hjelp i hjemmet. Dette kan for eksempel være hjelp til matlaging, husvask, klesvask, handling m.m. 12

13 OPPSUMMERING FORSLAG TIL TILTAK Kommunale boliger Eldreombudet har lest Bystyremelding nr. 2/2008 om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune med interesse i trå med intensjonen om at eldre i større grad skal eie egne boliger, skal antall tidsubegrensede leieavtaler reduseres. Dette kan på sikt være fornuftig. Det er imidlertid viktig å ha for øye at det i dag er eldre som bor i kommunale leiligheter som opplever disse signalene som uro vekkende for egen bosituasjon. Flere av disse uttrykker at de ikke ønsker å flytte og at det er uaktuelt å søke om boligtilskudd for å kjøpe seg en egen bolig.» kommunale utleiere må skriftlig informere om endringer i eierforhold og om hvem som er utleie ansvarlig ved informasjonsskriv til den enkelte, oppslag i ganger/heiser og ved at det avholdes informasjonsmøter for beboerne» den ansvarlig må sørge for at klager blir besvart og mangler blir utbedret» den som tildeler boliger må vektlegge hvem som passer inn i bomiljøet ved fordelingen av boliger Omsorgsboliger Bystyremelding nr. 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo skisserer mange gode tiltak i tiden fremover. Eldreombudet vil aktivt følge den videre utviklingen, men vil allerede nå peke på følgende:» det er ikke nødvendig med ytterligere kartlegginger for å kunne fastslå at det er behov for flere omsorgsboliger i Oslo. Dette er en entydig tilbakemelding fra de mange eldre som kontakter eldreombudet» det er behov for bedre informasjon om det tilbudet som faktisk finnes i dag. Mange melder til ombudet at bydelene har begrenset kunnskap om tilbudet i egen bydel. Alle bydelene bør utarbeide en oversikt som gjøres kjent for aktuelle brukere, for eksempel i samarbeid med eldresentrene» det må informeres bedre om hvor Omsorgsboligene planlegges bygd og når boliger kan forventes å være ferdige. Omsorg + er et godt tilbud, men få eldre og pårørende vet hva det faktisk innebærer» omsorgsboligene og de hjemmebaserte tjenestene må samarbeide til beste for beboerne» det må ikke tildeles omsorgsboliger når det reelle behovet for hjelp krever sykehjemsplass 13

14 : FORSLAG TIL NY TT-ORDNING - ELDREOMBUDETS HØRINGSBREV 14

15 15

16 : BEHOV FOR HJELP I HJEMMET - MEN DET ER FORTSATT DU SOM BESTEMMER 16

17 Kort om rettstilstanden Utgangspunktet er at den enkelte skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig. Hvis du er helt eller delvis avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har du krav på hjelp. Bestillerkontoret i bydelen behandler søknader om hjemmetjenester og foretar en helhetlig vurdering av behovet. Både den det gjelder og pårørende skal gis anledning til å uttale seg. Tjenestene som tilbys skal utformes i samarbeid med brukeren. Hjemmetjenester deles inn i hjemmesykepleie og hjemmehjelp (hjelp til praktisk bistand). HJEMMESYKEPLEIE: En døgnkontinuerlig tjeneste som gir hjelp og veiledning til hjemmeboende syke eller funksjonshemmede. Hjemmesykepleien formidler også kontakt med lege, sykehjem, sosialsenter og andre aktuelle ordninger. Hjemmesykepleie er gratis. Henvendelser til eldreombudet En sønn tok kontakt med ombudet på vegne av sin mor. Bekymringene er knyttet til gjennomføringen av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Moren skal ha hjemme tjenester tre ganger daglig, blant annet til tilsyn med at medisiner blir tatt, ernæring og personlig hygiene. Ifølge pårørende blir ikke dette fulgt opp i praksis. Når det for eksempel gjelder tilsyn med bruken av medisiner har de opplevd at hjemmesykepleien en gang om dagen satte frem medisinene i plastglass på salongbordet med lapper med tidspunkt for når moren skulle innta dem. På dette tids punktet var hun nærmest ute av stand til å skille mellom dag og natt. Uten aktiv oppfølging fikk hun heller ikke i seg nok mat og drikke og hun ble underernært og dehydrert. Pårørende hadde tatt opp forholdene med bydelen flere ganger, uten at dette hadde ført til endringer. Enkelte av henvendelsene ble heller ikke besvart. Saken er oversendt til klageinstansen. (2008/3141) En kvinne tok kontakt på vegne av sin farmor på 89. Hun hadde nylig hatt infarkt og vært innlagt på sykehus. Farmoren ble innvilget hjemmesykepleie tre ganger per dag. Hjemmesykepleien fungerte imidlertid dårlig. De opplevde at de som kom ikke hadde nødvendig fagkompetanse og at blant annet medisinbruken ikke ble fulgt opp i tilstrekkelig grad. (2008/0614) En meget gammel, nesten blind kvinne tok kontakt med ombudet. Hun er helt avhengig av hjelpen og synes det er vanskelig at hjemmetjenestene stadig ringer og gir henne ultimatum på når og hvor mye hjelp hun kan få. Hun ønsket kontinuitet og helst at det er en fast person som kommer. Fordi hun er nesten blind og er det en ekstra belastning at det stadig kommer nye mennesker inn i leiligheten, ofte mennesker hun ikke kan kommunisere med på grunn av språkproblemer. Ombudet ba bydelen om at de organiserte tjenesten slik at kvinnen fikk hjelp av en fast person. Bydelen beklaget og ordnet opp. (2008/1373) Et barn tok kontakt på vegne av sin forelder. Moren er hjelpetrengende og har hjemmesykepleie. Hun bor sammen med barnet, som bidrar med viktig pleie og omsorg. Bydelen har imidlertid stilt vilkår HJEMMEHJELP: Dette kan for eksempel være hjelp til personlig hygiene, matlaging, middagslevering, renhold og i enkelte tilfeller handling og klesvask. Betaling for hjemmehjelp skjer etter betalingsevne. om at moren ikke skal ha besøk når hjemme tjenestene er hos henne. Bakgrunnen for dette opplyses å være at barnets tilstedeværelse vanskeliggjør hjelpen som skal ytes. Familien på sin side finner det urimelig at barnet ikke skal kunne oppholde seg i egen bolig. Dessuten er det deres erfaring at det ofte kommer ufaglærte medarbeidere slik at det er nødvendig at vedkommende er der for å veilede. Ombudet forsøkte å få til en dialog mellom familien og bydelen, uten at det førte fram. Moren får ikke hjelp i henhold til vedtaket og saken er oversendt til Helsetilsynet i Oslo. Tilsyns myndighetene har åpnet tilsynssak. (2008/2042) Når eldreombudet deltar på møter er det, naturlig nok, erfaringer knyttet til hjemme hjelptjenester som vies størst oppmerksomhet (stadig nye hjemmehjelpere, kommer ikke til avtalt tid, språkproblemer og opplevelsen av å være til bry). Ombudets vurdering En overvekt av henvendelsene til eldreombudet gjelder kvaliteten på og gjennomføringen av tjenestene. Et fellestrekk i mange av sakene er at de eldre er tilfredse med omfanget av hjelpen de er innvilget, men til stadighet opplever at hjelpen ikke gis i henhold til vedtaket. Når det gjelder hjemmesykepleie, er det flere som opplever at de ansatte mangler nødvendig fagkompetanse. Videre uttaler mange at de ansatte er hyggelige, men det er alt for lite tid og skulle gjerne hatt beskjed når de blir forsinket eller ikke kommer, for å nevne noe. Konsekvensene av at hjelpen ikke ytes i samsvar med vedtaket er størst for hjemme sykepleie. Det betyr imidlertid ikke at man skal ta lett på annen hjelp. Når en bruker har fått et vedtak om hjemmetjenester, betyr det at hun eller han har et reelt behov for, og krav på denne hjelpen. Dette gjelder selvsagt også i forbindelse med ferie avvikling, men dessverre får vi flere henvendelser særlig i sommerferien. Uttalelser i media som at du dør ikke om det ikke blir gjort rent en uke, er etter ombudets oppfatning uheldig. Slike signaler kan også medføre svekket tillit til tjenestene. Det faktum at hjelpen ytes i hjemmet innebærer en utfordring, både for den som får hjelp og for den som yter hjelpen. Ombudet vil likevel understreke at utenforliggende forhold ikke må få konsekvenser for den som har krav på tjenenester. I saker hvor hjemmetjenestene for eksempel har samarbeidsproblemer med andre beboere i hjemmet, råder derfor ombudet alle involverte til å være løsningsorienterte slik at de daglige besøkene kan gjennomføres til det beste for brukeren. OPPSUMMERING OG RÅD PÅ VEIEN: Hjemmetjenestene må ha tilstrekkelig antall ansatte, også i forbindelse med avvikling av ferier Hjemmetjenestene må ha tilstrekkelig antall ansatte med nødvendig fagkompetanse Det må tilstrebes at brukerne får faste hjelpere å forholde seg til Det må legges til rette for god kommunikasjon mellom den som yter og den som mottar hjelpen. Dette innebærer flere elementer, som for eksempel krav til språkkunnskaper samt krav om serviceinnstilling og punktlighet (evt. beskjed dersom en er forsinket) 17