: INNHOLD INNLEDNING 04 ANSATTE 05 GJESTESKRIBENT EBBA HASLUND 06 HJEM, KJÆRE HJEM.. 10 FORSLAG TIL NY TT-ORDNING - ELDREOMBUDETS HØRINGSBREV 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ": INNHOLD INNLEDNING 04 ANSATTE 05 GJESTESKRIBENT EBBA HASLUND 06 HJEM, KJÆRE HJEM.. 10 FORSLAG TIL NY TT-ORDNING - ELDREOMBUDETS HØRINGSBREV 14"

Transkript

1 Årsmelding 2008

2

3 : INNHOLD INNLEDNING 04 ANSATTE 05 GJESTESKRIBENT EBBA HASLUND 06 HJEM, KJÆRE HJEM.. 10 FORSLAG TIL NY TT-ORDNING - ELDREOMBUDETS HØRINGSBREV 14 BEHOV FOR HJELP I HJEMMET 16 ENKLE HJELPEMIDLER VANSKELIGE Å FÅ 18 REHABILITERING 20 ELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN I OSLO 24 GJESTESKRIBENT GRO HEIE RISDAL 26 TILSTREKKELIG ANTALL SYKEHJEMSPLASSER I OSLO...!? 28 FRITT SYKEHJEMSVALG - EN BETINGET RETTIGHET 30 GOD MAT GIR BEDRE HELSE OG ØKT TRIVSEL 34 KVALITET GIR FORSVARLIG HELSEHJELP AKTIVE PÅRØRENDE ER EN RESSURS KAMPEN FOR ENEROM ER FORTSATT AKTUELL 40 INSTRUKS FOR ELDREOMBUDET I OSLO 42 STATISTIKK OG ORGANISERING 44 UTADRETTET VIRKSOMHET 50 PASIENTRETTIGHETS LOVENS KAPITTEL 8 VEDLEGG

4 : INNLEDNING AV ELDREOMBUD ANNE MYHR Årets melding fra eldreombudet kan oppsummeres med hovedbudskapet fra gjesteskribentene Ebba Haslund og Gro Heie Risdal. Haslund slår fast at det må være et minstekrav at helsevesenet møter eldre med respekt, mens Risdal viser til hvor viktig naturkontakt og aktivitet er for den psykiske og fysiske helsen, særlig med tanke på de som bor på sykehjem. Greier vi å oppnå dette, har vi kommet langt i å gi eldre en god alderdom. For at eldreombudet skal kunne bidra til at den enkelte får den hjelpen hun eller han har behov for og for å kunne være en pådriver i utviklingen av tjenestene, er vi avhengige av henvendelser og innspill. Det er derfor gledelig at antall henvendelser har økt betydelig. I tillegg til dette har ombudet hatt stor nytte av besøkene på eldresentre, i foreninger og andre arenaer. Besøk ved flere av byens sykehjem har også gitt en bedre forståelse av beboernes - og de ansattes hverdag. Videre vil jeg berømme engasjementet som brukere, pårørende og andre viser, som for eksempel brukerrådet ved Økern sykehjem. For å forhindre bemanningskutt ved sykehjemmet har brukerrådet både gjennomført underskriftskampanje og hatt flere innlegg i avisene. Blant annet skriver de Vi finner dette (bemanningskutt, red.anm.) urovekkende og mener dette bør unngås da dette vil gå utover sårbare demente eldre som ikke kan tale sin egen sak. Eldreombudet er enig i dette og tilrår at sykehjemmene tilføres økte ressurser i stedet for å flytte på ansatte. Ellers vil dere se at også årets melding omhandler henvendelser fra laveste trinn på omsorgstrappen (eldresenter, TT-ordning, hjemmetjenester m.m.) til det høyeste trinnet (sykehjem). Når det gjelder eldresenter nøyer jeg meg med å vise til bystyremelding nr. 1/2008, hvor det blant annet uttales at byrådet vil vurdere alternative finansieringsordninger for å sikre eldresentrene i fremtiden og legge til rette for at flere eldresenter kan gi tilbud om servering av varm mat. Dette er viktig og tiltakene støttes fullt ut. TT-ordningen er det i skrivende stund for tidlig å si noe sikkert om. Eldreombudet står ved at det er viktig å opprettholde dagens fleksibilitet for den enkelte, noe vi har gitt uttrykk for i vår høringsuttalelse som er inntatt i meldingen. I den andre enden av skalaen har vi diskusjonen om Oslo har tilstrekkelig antall sykehjemsplasser eller ikke. Ombudets innfallsvinkel i denne saken er at eldre som har behov for heldøgns pleie og omsorg har krav på det. Vi har imidlertid mange eksempler på at dette ikke innfris. Ombudet er fortsatt av den oppfatning at dette ikke utelukkende skyldes streng prioritering i den saksbehandlingen som skjer i bydelene. Eldreombudet vil videre med interesse følge med på praktiseringen av at nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven om helsehjelp ved tvang som trådte ikraft 1. januar Så langt har ombudet kunnet konstatere at Oslo kommune har gjort en god jobb med hensyn til å gjøre regelverket kjent for de berørte. Når en oppsummerer året som har gått, er det naturlig å gjøre seg opp noen tanker om det kommende året. Bydelene er på mange områder nøkkelen til god eldreomsorg. Eldreombudet har erfart at det var nyttig å rette en spesiell oppmerksomhet mot sykehjemmene i 2008, og vil derfor ta tilsvarende initiativ overfor bydelene i år. Vi mottar gjerne tilbakemedlinger og reaksjoner på årsmeldingen. Flere eksemplarer kan mottas ved å ta kontakt med vårt kontor på telefon Du finner også årsmeldingen på vår hjemmeside God lesning! Oslo, februar 2009 Anne Myhr Eldreombud 04

5 : ANSATTE HELSE- OG SOSIALOMBUDET I OSLO PETTER HOLM helse- og sosialombud ANNE MYHR eldreombud PÅL ARNE EDVINSEN kontorsjef KJERSTI ROALSVIG spesialkonsulent VALGJERD T. LEVINSEN spesialkonsulent RAGNHILD MEEK spesialkonsulent KJERSTI HILLESTAD HOFF spesialkonsulent MAGNE BERG spesialkonsulent SIRI- ANETT MYHRE spesialkonsulent SIRI STRØMSMO spesialkonsulent (perm.) CAROLINE M. HØGSNES spesialkonsulent (perm.) BEATE FISKENES førstekonsulent (perm.) EVA KRISTIN DANIELSEN førstekonsulent vikar ANJA SAPAZIDIS førstekonsulent vikar ASTRID HENNIE førstesekretær ODDBJØRG B. STRAND førstesekretær ELIN STENE førstesekretær Vikarer: Ragnhild With, førstekonsulent vikar Kjersti Ødegaard, resepsjonist vikar Helse- og sosialombudet i Oslo Besøk oss på internett, eller i våre lokaler i Lille Grensen 7 Tlf: Faks: Ombudet gjør oppmerksom på at sensitive opplysninger ikke bør sendes over e-post eller faks. For korte konsultasjoner er det ikke timebestillinger, men ring gjerne på forhånd slik at vi kan avtale en time. 055

6 : GJESTESKRIBENT EBBA HASLUND - Myter om alderdom 06

7 70 år er inngangen til det Bibelen kaller støvets år. En ny livsfase er begynt. Da blir man i følge manges tro en av den store grå flokk, på terskelen til å bli en av den store hvite. Dette til tross for at ingen annen livsfase rommer så mye forskjellighet. Da min svenske tante var seksti år, var hun frisk som en fisk men orket ingenting. Hver morgen ringte et av hennes fire barn og spurte Hur mår lilla mamma? og svaret var alltid Illa, før jag er ju så gammal. Da professor emeritus i gresk og latin ved Helsingfors universitet fylte hundre år, kom en deputasjon ut til ham med en skriftlig hyllest på latin som lederen aktet å lese opp ved sengekanten. Men da de kom frem sto gubben på tunet iført sjakett. Hyllesten takket han for på flytende latin. Mellom ham og min svenske tante fins et helt spektrum av ulike gamlinger. Den siste livsfasen kan bli lang, minst like lang som den lengste av de forutgående om en regner middelalderen fra førti til sytti. Å fylle hundre er ikke lenger sensasjonelt. 103-åringen, Håkon Lie, kom nylig med et nytt og overraskende politisk innspill. Alderdommen er unektelig den siste livsfasen men den behøver ikke bli et venterom for Døden. Naive sjeler tror at man blir snillere med årene. Men det er nå så ymse. Har man hatt tendenser i motsatt retning, er det stor sjanse for at de blir ytterligere forsterket. Tro meg, jeg taler av erfaring. Konvensjonens bånd løsner og ut titter ens egentlige jeg. Forleden reiste jeg meg og gikk midt i et ustrukturert og langtrukkent foredrag av en kjent professor. Det ville jeg ikke gjort for tyve, nei ikke engang for ti år siden. Vi må vokte oss vel for å anvende erfaringer fra yngre år på et samfunn som er blitt så helt annerledes. Men mye av det som presenteres som nytt og revolusjonerende har en faktisk støtt på før både en og to ganger. Det hefter noe merkelig ved forestillingen om den siste livsfasen. Som om det å bli gammel er noe å skamme seg over. Du er jo godt voksen, smiles det forlegent til folk som åpenbart har passert de støvets år. Mange gamle bidrar til hykleriet ved å insistere på at de er aldeles ikke gamle. De er jo så unge av sinn nemlig. Men det å være gammel innebærer da ikke at man på noe vis er mindreverdig. En annen myte er at etnisk norske familier ikke tar seg av sine gamle. Dette tøvet har Statistisk byrå torpedert ved sine tidsnyttings undersøkelser. Den private omsorgen har et omfang som er like stort, kanskje større enn det offentlige. I den grad at mange av mellomgenerasjonen sliter seg ut på det. Når det kommer så langt at vi trenger døgnkontinuerlig pleie, betakker vi oss for at våre nærmeste skal ta seg av bleieskiftet. Siste fase av livet blir sjelden noen frøkensport. Da kan det bli nødvendig med profesjonell hjelp. Så skralt med helsevesenet må det aldri bli at det overlates til barna våre å utføre intimpleien. Måtte det aldri skje at vi gamle blir til de grader ydmyket. Gammel og ensom er begrep som ofte kobles sammen. Klart at det er ensomt å være den siste av sin generasjon i familien eller innen vennekretsen. Mange er ensomme i dagens samfunn, ikke minst en del unge. Ensomheten kjennes sikkert tyngre for dem fordi det forventes av dem at de er omgitt av venner og ustanselig er på farten. Om de ikke er det, må det være noe galt ved dem. Mens det betraktes som rett og rimelig at gamle mennesker føler seg ensomme. Og det til tross for at ensomheten i langt høyere grad kan være selvforskyldt. Det er lettere å bli sittende i godstolen enn å komme seg opp og ut for å delta i en av de mange aktiviteter som blir tilbudt oss. Særlig menn har lett for å sette seg til foran teven. De menn som oppsøker seniorsentrene er til gjengjeld blant de mest entusiastiske og hevder begeistret at dette er mitt annet hjem. Nyere forskning viser at evnen til å lære ikke svekkes med årene. Svekket blir heller ikke kreativiteten. Det er iallfall lite som tyder på Den første tiden led jeg av abstinens. Der satt jeg med hodet sprekkfullt av stadig nye ideer til kåserier, som det ikke lenger var bruk for det. Jonas Lie, en av gullalderens fire store, utga romaner og skuespill inntil to år før død i Da var han 73 og folk ble tidligere gamle den gang. Bemerkelsesverdig er at noe av det aller siste han skrev faktisk innebar en fornyelse. Romanen Når jernteppet faller var formelt langt forut for sin tid. For å hoppe til moderne tid: i den diktsamlingen Halldis Moren Vesaas utga i sitt 86de år er hun fullt på høyden som lyriker. Det er noe forbløffende ungt over flere av diktene, inspirert som de var av hennes forelskelse i den ti år yngre Gisle Straume. Skuespilleren som hun hadde turnert sammen med. Forfatterinnen Barbara Ring sluttet å skrive, men ikke å elske. Da hun feiret sin åttiårsdag, sloss to gamle herrer om henne slik at blodet fløt. Den ene, en gammel oberst besøkte henne jevnlig på frimurerhjemmet der hun bodde de siste årene. De andre beboerne sladret. En undersøkelseskommisjon ankom og Barbra Ring beroliget dem med at dette var bare en gammel venn. Da de var gått, klukklo hun: Og så trodde de at det var platonisk! Eldresex. Dvs sex mellom jevngamle oldiser børvære det ifølge mytene. Ellers er det flaut og skammelig. Tenk på oppstyret da et gammelt par ble avbildet nakne, han sittende på sengekanten med et ømt blikk på henne som lå i sengen. Skjønt det er o.k. når en gubbe på over åtti poserer med viagra i lommen sammen med sin tredve år yngre samboer. Tilbake til den kreative prosess. Den kan tørke inn på et tidlig tidspunkt, men ikke på grunn av alderen. Erik Byes og Odd Børretzens siste utgivelser ble mottatt med begeistring av kritikerne så vel som av publikum. Forfattere er privilegert ettersom det å skrive verken trenger så stø hånd eller kostbart materiale som de bildende kunstnerne er avhengige av. All kunst er basert på kunnskap. Bak enhver kunstart ligger et håndverk. Har man en gang lært håndverket, glemmer man det ikke. Skal du aldri slutte å skrive? Dette spørsmålet ble stilt den engelske forfatteren Doris Lessing i et TV-intervju. Nei, svarte hun, det føles som tvang. Med en gang jeg har fullført en bok, begynner det. Dersom jeg ikke skriver, føler jeg at det er en bortkastet dag. Da var hun 84 år. Siden den gang har hun utgitt to bøker. Det kan hende at vi tvinges til å slutte. Til åttiårsdagen fikk jeg blomsterkvast og godord fra NRK P2. Kåseriavdelingen hadde fått ny ledelse. Samtlige kåsører fikk oppsigelsesbrev med løfte om at det kan godt være vi kaller på deg igjen. Jeg var av dem det ikke ble kallet på. Pinlig var det når jeg dro rundt og kåserte, stadig å måtte besvare spørsmålet: Hvorfor får vi ikke høre deg i radio mer? Den første tiden led jeg av abstinens. Der satt jeg med hodet sprekkfullt av stadig nye ideer til kåserier, som det ikke lenger var bruk for. Redningen kom fra uventet hold: Klasse kampen som ba om bidrag til en forfatterdugnad. I åtte år har jeg siden skrevet signerte artikler for dem og hatt min faste spalte der siden Det er altså mulig for en eldgammel dame å bli spaltist i et ytre venstre organ redigert av unge mennesker. Kunstnere driver på uten å ense alderen. Bare tenk på Wenche Foss! Hva forventer så vi gamle av helsetjenesten? Sett fra mitt ståsted, nærmest utgangen står det med ildskrift: TRYGGHET. Men også fra syttiåringers synspunkt skulle en tro at behovet for trygghet er sterkt. Bor en alene vil en nødig risikere å bli liggende med brukket lårhals på badegulvet i uoverskuelig tid. Muligheten for å få slept seg til mobil eller fasttelefon avhenger mer av helsetilstand enn av alder. Veier man over hundre kilo hjelper det ikke at man bare er sytti år. 077

8 Derfor er de fleste eldre mennesker utstyrt med trygghetsalarm. Det er en liten brikke som en bærer rundt håndledd eller hals. Trykker man på den får man hjelp. Hvor raskt noen kommer til unnsetning avhenger av hvilken instans alarmen er tilknyttet. I gamle dager altså før nyttår 2008 var trygghetsalarmen i min hjemkommune koblet til Asker og Bærum brannvesen en ordning som fungerte prikkfritt. Ikke en klage ble sendt inn i disse årene. Det skjedde imidlertid straks et privat selskap overtok. Kommunepampene hadde nemlig i tråd med den rådende økonomismen, New Public Management satt tjenesten ut på anbud. Troen på markedskreftene har dessverre også trengt inn i Helsevesenet der den ingenting har å gjøre. Som ventelig var dukket det raskt opp et selskap, Hjelp 24, som kunne levere varene mye billigere sier kommunens talsmann, noe billigere sies det i Hjemmesykepleien. Innkjøringsproblemer het det til å begynne med, da blant annet hjelpen ikke nådde raskt nok frem. Slik som da jeg i juli ble liggende på ryggen med hoften ute av ledd. Ifølge magefølelsen til. En kvalitetsrådgiver i Bærum kommune hevder imidlertid at hennes magefølelse tilsier at man bør stole på Hjelp 24. Det vil si, hun stoler på dem når de sier at de ønsker å gjøre en god jobb. Men er det noen som tviler på det da! Spørsmålet er om de greier å gjøre en god jobb. Om hensikten er aldri så god hjelper det fint lite når Hjelp 24 i mot setning til Brannvesenet ikke har utrykningskjøretøy. Hjelp 24 må derfor som alle andre bli sittende i kø når trafikken står stille på Bærumsveiene. Og det hender som kjent ikke sjelden. Hjelp 24 har heller ikke bombrikker og må derfor kjøre omveier rundt stengte bommer som det blir stadig flere av i Bærum. Det er grunnen til at man kan bli liggende og vente på Hjelp 24 i opptil førti minutter, mens Brannvesenet ankommer med ulende sirener i løpet av få minutter. Ikke et ondt ord om dem som jobber i 24. De strekker seg så langt de kan og i noen tilfelle sikkert lenger enn skinnfellen rekker. Slik de som utfører helsetjenester ofte gjør. Det er systemet som svikter. Men at kommunen erstatter en tjeneste som fungerer til alles tilfredshet, med et langt dårligere tilbud er jo ganske skammelig. Å la et privat firma tjene 08

9 penger på et tilbud som ikke kan måle seg med det de erstatter, det hører ingensteds hjemme. Det vi forventer av helsetjenesten i første rekke er at ivaretagelsen av vår velferd ikke blir satt ut på anbud. De store helsereformene har ikke vært noen udelt suksess. Det er blitt mye administrasjon og kostbart direktørstyr på det teoretiske plan. På brukernivå mange feilvurderinger. På denne kant av landet holdt vi gamle på å miste våre utmerkede rehabiliteringssentre Sjømennenes helseheim og Godthaab. Det måtte et protestmøte i en fullpakket kinosal i Sandvika til for å få helsedirektøren til å snu. Vi gamle ønsker å rehabiliteres i vår nærmeste omegn, når utmerkede tilbud finnes der. Vi må få slippe å fraktes lange veier til et ukjent sted der ingen av våre pårørende har mulighet for å besøke oss. Å bli liggende på sykehus på overtid, fordi det ikke fins plass til oss noe sted er usunt både for oss og sykehusets økonomi. Men å bli hjemsendt i halvgod tilstand til tom bopel er heller ikke særlig sunt. NAV sliter visstnok med innkjøringsproblemer som bare baller på seg. Enkelte av de ansatte trenger for øvrig et kurs i god folkeskikk etter min erfaring. Da jeg presenterte meg som Ebba Margareta Halvorsen, født i 1917, og kom med en høflig forespørsel etter et brev jeg hadde fått derfra, Fikk jeg et svar så arrogant at jeg ble stum. Hvilket det skal mye til. Min datter som er lege og ringer NAV seks ganger i uken for å klage, blir derimot møtt med elskverdig respekt. Respekt. Jeg slutter der. Det må være et minstekrav at helsevesenet møter oss med respekt. Slik at vi får beholde vår verdighet, selv om vi blir både rotete og rørete. Det er et krav som helsearbeiderne som jobber ute i marken, etter min erfaring oppfyller til punkt og prikke. Gid jeg kunne si det samme om dem som troner bak skrivebordet. 099

10 : HJEM, KJÆRE HJEM.. 10

11 Oslo kommune skal medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på bolig markedet, blant annet på grunn av alder eller funksjons hemming. For mange vil leie av kommunal bolig være et godt alternativ. Oslo kommune kan også tilby omsorgsboliger. Dette er et alternativ for de som ønsker å bo i eget hjem, men som har behov for trygghet og tillit til at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår. Ombudet mottar jevnlig henvendelser fra eldre om forhold knyttet til bosituasjonen. De fleste som kontakter oss bor i kommunale boliger. Kommunale boliger i Oslo eies av Boligbygg Oslo KF. De har ansvaret for forvaltning og vedlikehold, mens det er kommunen som tildeler boligene (bydelene). Felles for sakene er at leietakerne er usikre på hvem som har ansvaret for hva. Hvem skal for eksempel kontaktes når det er bråk og støy i og utenfor boligen, Oslo kommune eller Boligbygg Oslo KF? Henvendelsene viser også at det tidvis er uklart hvem som følger opp vedlikehold av boligen og hvem som skal sørge for at det er et trygt og godt bomiljø. Henvendelsene som gjelder omsorgsboliger gjelder i stor grad informasjon, eller rettere sagt mangel på informasjon. Aktuelle spørsmål er: hva innebærer det å bo i omsorgsbolig, hva betyr omsorg +, hvem kan leie/kjøpe omsorgsbolig, eller leie kommunal bolig og til slutt og det mest hyppige spørsmålet, hvor kan man henvende seg for å få en oversikt som viser tilbudet av omsorgsboliger i Oslo. Hvem har ansvaret leietager, bydelen, Boligbygg eller andre? Ombudet erfarer at det kan være vanskelig for leietakerne å holde seg orientert om leieforholdet. Ombudet mener kommunale utleiere skriftlig bør informere om endringer i eierforholdet og om hvem som er utleieansvarlig på en lett forståelig måte til hver enkelt beboer. Dersom oppslag i ganger og heiser ikke viser seg å være tilstrekkelig, bør det for eksempel avholdes informasjonsmøter for beboerne. En eldre mann kontaktet ombudet og ba om bistand til å få utbedret boforholdene i en tidligere trygdebolig i bydelen. Boligbygg overtok for noen år siden kontrakts ansvaret for leilighetene og noen av leilighetene ble etter dette leid ut til bydelen og stilt til disposisjon for vanskeligstilte. Mannen fortalte om uverdig bomiljø med forsøpling, urinering i fellesarealer, nattebråk og trusler som gjør at de eldre ikke tør å gå ut. Problemene var tatt opp en rekke ganger med både bydelen og Boligbygg, men ingen hadde gjort noe for å bedre forholdene. Bydelen hadde opplyst at de eldre måtte ta kontakt med Boligbygg som utleier, mens Boligbygg på sin side hadde svart at problemene måtte tas opp med bydelen som er ansvarlig for de beboerne som skaper den vanskelige situasjonen. Ombudet skrev brev til både bydel og Boligbygg om at de sammen måtte finne løsninger. Bydelen har i sitt svar opplyst at de samarbeider med Boligbygg i et eget prosjekt om forslag til en opp gradering av bostandarden i bygget. Saken er imidlertid ikke avsluttet fra ombudets side. (2008/1315) Tilsvarende saker om uverdige bomiljø og uklare ansvarsforhold har vi dessverre flere av, og alle som henvender seg hit har først gjort gjentatte forsøk på å bedre situasjonen på egen hånd. Det er uheldig at eldre leietakere er utrygge i eget hjem. I Bystyre melding nr. 2/2008 om sosiale bolig virkemidler i Oslo kommune blir det signalisert at det i større grad skal ses på sammensetningen av beboere når kommunale boliger tildeles. Ombudet mener dette er et positivt tiltak som kan føre til en bedre og tryggere bosituasjon for mange eldre. Flere av henvendelsene til ombudet gjelder både vedlikehold og drift av fellesareal og egen leilighet: som oppussing, ødelagt callinganlegg og oppstart av sentralfyring. I disse sakene har det vist seg uklart med hensyn til hvem som skal kontaktes/hvem som skal følge opp. Ombudet mener oppslag med oppdatert kontaktinformasjon om vaktmestertjenester og lignende i oppganger og til den enkelte beboer bør være en selvfølge. Innholdet i kontraktene Flere eldre har tatt kontakt med eldreombudet fordi de har vært bekymret for kontraktsvilkårene som Boligbygg Oslo KF opererer med. Leieforholdene er gjennomgående gjort tidsbestemte for tre år med opphør uten oppsigelse. Kontrakten sier ingen ting om adgangen til å forlenge leieforholdet, og mange eldre er bekymret for hva som skjer etter utløpsdatoen. Ombudet er kjent med at Forbrukerombudet har en spesiell oppmerksomhet rettet mot eldre leietakere og vi ba Forbrukerombudet vurdere de kontraktsrettslige sidene saken reiste. Forbrukerombudet kunne ikke se at kontrakten var i strid med husleielovens bestemmelser om tidsbestemte leieavtaler. Det forelå etter deres vurdering heller ikke noe urimelig avtalevilkår i strid med markedsføringsloven. Forbrukerombudet uttaler imidlertid at de... har forståelse for at det kan skape bekymring hos eldre at det i kontrakten ikke framgår hva som skjer etter kontraktens opphørstidspunkt. Det kan derfor reises spørsmål om kontraktens utforming er hensiktsmessig på dette punktet. Dette er imidlertid temaer av mer velferdsmessig art, som bør kunne tas opp med Oslo kommune v/boligbygg Oslo KF. Eldreombudet erfarer at i tillegg til de kontraktsrettslige sidene saken har reist, er den viktig for leietakerne i et velferds- perspektiv. Ombudet vil derfor anmode Boligbygg Oslo KF å ta initiativ til dialog med de aktuelle leietakerne. Nærmere om omsorgsboliger En mann kontaktet ombudet på vegne av sin mor. Han hevdet at moren ikke fikk tilstrekkelig oppfølging av hjemmetjenesten. Etter en sykehusinnleggelse med etterfølgende korttidsplass ble både styrket hjemmetjeneste, omsorgsbolig og sykehjemsplass vurdert. Etter flere runder med bydelen, som tok mange måneder, fikk hun til slutt omsorgsbolig. Kvinnen var fornøyd med resultatet, men både hun og sønnen opplevde prosessen som utmattende. (2008/0483) Omsorgsbolig er et godt alternativ for den som ønsker å bo i eget hjem, men som har behov for trygghet og tillit til at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår. Oslo kommune satser stort på omsorgsboliger og da særlig det som omtales som Omsorg +. Ombudet mottar stadig spørsmål om hvor man skal henvende seg for å søke om slike boliger, hvilke kriterier som ligger til grunn for tildeling og om det finnes en samlet oversikt over antall boliger og beliggenhet. Ombudets erfaring er at det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon i de ulike bydelene. I tillegg til at bydelene må informere bedre om tilbudet i sin bydel, oppfordrer eldre ombudet Oslo kommune om å informere om den pågående satsingen på Omsorg +. For eksempel kan eldresentrene være en nyttig arena til dette formålet, da det er ombudets inntrykk at mange av de som bruker eldresentrene ønsker å flytte til omsorgsboliger og derfor har nytte av denne informasjonen. Vurderingen av hva som er riktig tilbud for den enkelte kan være vanskelig. Ombudet understreker at det i disse sakene er viktig å lytte til den det gjelder både med hensyn til ønsker og uttalte behov. For å kunne nyttiggjøre seg og ha glede av omsorgs - tilbudet er det viktig at det tilrettelegges for flytting før den gamle er for syk og pleietrengende. Omsorgsbehovet ivaretas av bydelenes hjemmebaserte tjenester. Et godt tilbud forutsetter derfor er godt samarbeid mellom ansatte i omsorgsboligene og de hjemme baserte tjenestene. Omsorgsboliger er ikke ment å være en sovepute for bydelenes hjemmetjenester ved å unnlate å utføre tjenester i den tro at ansatte ved omsorgsboligen følger opp. Ombudet har fått henvendelser som viser at dette er en utfordring i enkelte bydeler. Mange ønsker å flytte til omsorgsbolig hvor det for eksempel er tilrettelagt for at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg (for eksempel hvis behovet for hjelp skulle oppstå på kort 11

12 varsel). Det er ombudets erfaring at det er behov for flere slike boliger. Eldreombudet vil derfor oppfordre Oslo kommune til å påskynde prosessen som er varslet i B ystyremelding nr. 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo. Det må imidlertid ikke tilbys omsorgsbolig dersom det reelle behovet til den eldre tilsier heldøgns omsorg og pleie på sykehjem. En kvinne kontaktet ombudet på vegne av faren som etter avslag på sykehjemsplass fikk innvilget omsorgsbolig. Faren var etter egen mening for dårlig til å bo for seg selv. Etter klage fra ombudet fikk han innvilget sykehjemsplass. (2008/0296) FAKTABOKS: Kommunal bolig: Boliger som Oslo kommune leier ut til personer som ikke greier å skaffe seg egnet bolig. Tildeles etter forskrift for tildeling av kommunal bolig i Oslo kommune, vedtatt av bystyret Omsorgsbolig: Er beboerens eget hjem. Tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Ikke fast bemannede, men beboere får tildelt hjemmetjenester etter behov som andre hjemme boende. (Jfr. rundskriv I-27/97 av Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet). Omsorg +: Boenheter med leiligheter og fellesarealer for servicefunksjoner, aktivitet og sosialt samvær. Eldresenter/seniorsenter: et åpent treffsted i nærmiljøet for eldre med pensjon eller trygd som bor hjemme. Hovedformålet er å forebygge sosial isolasjon, og opprettholde aktivitet og førlighet hos brukerne både fysisk og psykisk (jfr. Helse- og velferdsetaten). Hjemmetjenester: Bydelene har ansvar for hjemmetjenester til eldre, funksjonshemmede og andre med særlige behov for hjelp i hjemmet. Dette kan for eksempel være hjelp til matlaging, husvask, klesvask, handling m.m. 12

13 OPPSUMMERING FORSLAG TIL TILTAK Kommunale boliger Eldreombudet har lest Bystyremelding nr. 2/2008 om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune med interesse i trå med intensjonen om at eldre i større grad skal eie egne boliger, skal antall tidsubegrensede leieavtaler reduseres. Dette kan på sikt være fornuftig. Det er imidlertid viktig å ha for øye at det i dag er eldre som bor i kommunale leiligheter som opplever disse signalene som uro vekkende for egen bosituasjon. Flere av disse uttrykker at de ikke ønsker å flytte og at det er uaktuelt å søke om boligtilskudd for å kjøpe seg en egen bolig.» kommunale utleiere må skriftlig informere om endringer i eierforhold og om hvem som er utleie ansvarlig ved informasjonsskriv til den enkelte, oppslag i ganger/heiser og ved at det avholdes informasjonsmøter for beboerne» den ansvarlig må sørge for at klager blir besvart og mangler blir utbedret» den som tildeler boliger må vektlegge hvem som passer inn i bomiljøet ved fordelingen av boliger Omsorgsboliger Bystyremelding nr. 1/2008 om fremtidens eldreomsorg i Oslo skisserer mange gode tiltak i tiden fremover. Eldreombudet vil aktivt følge den videre utviklingen, men vil allerede nå peke på følgende:» det er ikke nødvendig med ytterligere kartlegginger for å kunne fastslå at det er behov for flere omsorgsboliger i Oslo. Dette er en entydig tilbakemelding fra de mange eldre som kontakter eldreombudet» det er behov for bedre informasjon om det tilbudet som faktisk finnes i dag. Mange melder til ombudet at bydelene har begrenset kunnskap om tilbudet i egen bydel. Alle bydelene bør utarbeide en oversikt som gjøres kjent for aktuelle brukere, for eksempel i samarbeid med eldresentrene» det må informeres bedre om hvor Omsorgsboligene planlegges bygd og når boliger kan forventes å være ferdige. Omsorg + er et godt tilbud, men få eldre og pårørende vet hva det faktisk innebærer» omsorgsboligene og de hjemmebaserte tjenestene må samarbeide til beste for beboerne» det må ikke tildeles omsorgsboliger når det reelle behovet for hjelp krever sykehjemsplass 13

14 : FORSLAG TIL NY TT-ORDNING - ELDREOMBUDETS HØRINGSBREV 14

15 15

16 : BEHOV FOR HJELP I HJEMMET - MEN DET ER FORTSATT DU SOM BESTEMMER 16

17 Kort om rettstilstanden Utgangspunktet er at den enkelte skal ha mulighet til å leve og bo selvstendig. Hvis du er helt eller delvis avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har du krav på hjelp. Bestillerkontoret i bydelen behandler søknader om hjemmetjenester og foretar en helhetlig vurdering av behovet. Både den det gjelder og pårørende skal gis anledning til å uttale seg. Tjenestene som tilbys skal utformes i samarbeid med brukeren. Hjemmetjenester deles inn i hjemmesykepleie og hjemmehjelp (hjelp til praktisk bistand). HJEMMESYKEPLEIE: En døgnkontinuerlig tjeneste som gir hjelp og veiledning til hjemmeboende syke eller funksjonshemmede. Hjemmesykepleien formidler også kontakt med lege, sykehjem, sosialsenter og andre aktuelle ordninger. Hjemmesykepleie er gratis. Henvendelser til eldreombudet En sønn tok kontakt med ombudet på vegne av sin mor. Bekymringene er knyttet til gjennomføringen av hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Moren skal ha hjemme tjenester tre ganger daglig, blant annet til tilsyn med at medisiner blir tatt, ernæring og personlig hygiene. Ifølge pårørende blir ikke dette fulgt opp i praksis. Når det for eksempel gjelder tilsyn med bruken av medisiner har de opplevd at hjemmesykepleien en gang om dagen satte frem medisinene i plastglass på salongbordet med lapper med tidspunkt for når moren skulle innta dem. På dette tids punktet var hun nærmest ute av stand til å skille mellom dag og natt. Uten aktiv oppfølging fikk hun heller ikke i seg nok mat og drikke og hun ble underernært og dehydrert. Pårørende hadde tatt opp forholdene med bydelen flere ganger, uten at dette hadde ført til endringer. Enkelte av henvendelsene ble heller ikke besvart. Saken er oversendt til klageinstansen. (2008/3141) En kvinne tok kontakt på vegne av sin farmor på 89. Hun hadde nylig hatt infarkt og vært innlagt på sykehus. Farmoren ble innvilget hjemmesykepleie tre ganger per dag. Hjemmesykepleien fungerte imidlertid dårlig. De opplevde at de som kom ikke hadde nødvendig fagkompetanse og at blant annet medisinbruken ikke ble fulgt opp i tilstrekkelig grad. (2008/0614) En meget gammel, nesten blind kvinne tok kontakt med ombudet. Hun er helt avhengig av hjelpen og synes det er vanskelig at hjemmetjenestene stadig ringer og gir henne ultimatum på når og hvor mye hjelp hun kan få. Hun ønsket kontinuitet og helst at det er en fast person som kommer. Fordi hun er nesten blind og er det en ekstra belastning at det stadig kommer nye mennesker inn i leiligheten, ofte mennesker hun ikke kan kommunisere med på grunn av språkproblemer. Ombudet ba bydelen om at de organiserte tjenesten slik at kvinnen fikk hjelp av en fast person. Bydelen beklaget og ordnet opp. (2008/1373) Et barn tok kontakt på vegne av sin forelder. Moren er hjelpetrengende og har hjemmesykepleie. Hun bor sammen med barnet, som bidrar med viktig pleie og omsorg. Bydelen har imidlertid stilt vilkår HJEMMEHJELP: Dette kan for eksempel være hjelp til personlig hygiene, matlaging, middagslevering, renhold og i enkelte tilfeller handling og klesvask. Betaling for hjemmehjelp skjer etter betalingsevne. om at moren ikke skal ha besøk når hjemme tjenestene er hos henne. Bakgrunnen for dette opplyses å være at barnets tilstedeværelse vanskeliggjør hjelpen som skal ytes. Familien på sin side finner det urimelig at barnet ikke skal kunne oppholde seg i egen bolig. Dessuten er det deres erfaring at det ofte kommer ufaglærte medarbeidere slik at det er nødvendig at vedkommende er der for å veilede. Ombudet forsøkte å få til en dialog mellom familien og bydelen, uten at det førte fram. Moren får ikke hjelp i henhold til vedtaket og saken er oversendt til Helsetilsynet i Oslo. Tilsyns myndighetene har åpnet tilsynssak. (2008/2042) Når eldreombudet deltar på møter er det, naturlig nok, erfaringer knyttet til hjemme hjelptjenester som vies størst oppmerksomhet (stadig nye hjemmehjelpere, kommer ikke til avtalt tid, språkproblemer og opplevelsen av å være til bry). Ombudets vurdering En overvekt av henvendelsene til eldreombudet gjelder kvaliteten på og gjennomføringen av tjenestene. Et fellestrekk i mange av sakene er at de eldre er tilfredse med omfanget av hjelpen de er innvilget, men til stadighet opplever at hjelpen ikke gis i henhold til vedtaket. Når det gjelder hjemmesykepleie, er det flere som opplever at de ansatte mangler nødvendig fagkompetanse. Videre uttaler mange at de ansatte er hyggelige, men det er alt for lite tid og skulle gjerne hatt beskjed når de blir forsinket eller ikke kommer, for å nevne noe. Konsekvensene av at hjelpen ikke ytes i samsvar med vedtaket er størst for hjemme sykepleie. Det betyr imidlertid ikke at man skal ta lett på annen hjelp. Når en bruker har fått et vedtak om hjemmetjenester, betyr det at hun eller han har et reelt behov for, og krav på denne hjelpen. Dette gjelder selvsagt også i forbindelse med ferie avvikling, men dessverre får vi flere henvendelser særlig i sommerferien. Uttalelser i media som at du dør ikke om det ikke blir gjort rent en uke, er etter ombudets oppfatning uheldig. Slike signaler kan også medføre svekket tillit til tjenestene. Det faktum at hjelpen ytes i hjemmet innebærer en utfordring, både for den som får hjelp og for den som yter hjelpen. Ombudet vil likevel understreke at utenforliggende forhold ikke må få konsekvenser for den som har krav på tjenenester. I saker hvor hjemmetjenestene for eksempel har samarbeidsproblemer med andre beboere i hjemmet, råder derfor ombudet alle involverte til å være løsningsorienterte slik at de daglige besøkene kan gjennomføres til det beste for brukeren. OPPSUMMERING OG RÅD PÅ VEIEN: Hjemmetjenestene må ha tilstrekkelig antall ansatte, også i forbindelse med avvikling av ferier Hjemmetjenestene må ha tilstrekkelig antall ansatte med nødvendig fagkompetanse Det må tilstrebes at brukerne får faste hjelpere å forholde seg til Det må legges til rette for god kommunikasjon mellom den som yter og den som mottar hjelpen. Dette innebærer flere elementer, som for eksempel krav til språkkunnskaper samt krav om serviceinnstilling og punktlighet (evt. beskjed dersom en er forsinket) 17

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO»

BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» Notat som vedlegg til evalueringsrapport; kommunestyre 31.10.2013 BRUKERUNDERSØKELSEN «BEDRE KOMMUNE. NO» 2013. «Bedre kommune.no» er en standardisert brukerundersøkelse i KS 1 regi, som benyttes av samtlige

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie

Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie Sammen om Porsgrunn (revidert juni 2011) Tjenesteerklæring for hjemmesykepleie (revidert 2011) Virksomheter i Porsgrunn kommune som er omfattet av denne tjenesteerklæringen

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold

Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Rullestolbruker anmodet om å ha med assistent under hotellopphold Saksnummer: 10/2291 Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 A hevder at han ble diskriminert av Skibotnsenteret da han

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp

Serviceerklæring. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Serviceerklæring Praktisk bistand/ hjemmehjelp Har du behov for praktisk bistand/hjemmehjelp? Du kan få praktisk bistand/hjemmehjelp når du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er helt avhengig av praktisk

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 6/2013, Hdir sak 13/3165 Dato 9. august 2013 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Henning

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

mellom Oslo kommune, ved Bydel Ullern (senere kalt kommunen)

mellom Oslo kommune, ved Bydel Ullern (senere kalt kommunen) AVTALE OM TILSKUDDD TIL DRIFT AV SENIORSENTER mellom Oslo kommune, ved Bydel Ullern (senere kalt kommunen) og Nasjonalforeningen for folkehelse, Oslo fylkeslag (leverandøren)og Skøyen Smestad seniorsenter,

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2008/191 Anette Nordstaa 240.4

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2008/191 Anette Nordstaa 240.4 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2008/191 Anette Nordstaa 240.4 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Rådet for funksjonshemmede 11.11.2014

Detaljer