Strategisk plan for investeringsvirksomheten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk plan for investeringsvirksomheten"

Transkript

1 Strategisk plan for investeringsvirksomheten Folketrygdfondet Side 1 av 15

2 Innhold 1. Bakgrunn Rammebetingelser og samfunnsoppdrag Målsetting og investeringsfilosofi Aksjeforvaltningen Renteforvaltningen Ansvarlig investeringsvirksomhet og eierskapsutøvelse Rådgivning Prioriteringer kommende år Folketrygdfondet Side 2 av 15

3 1. Bakgrunn Folketrygdfondet skal iht 1-3 i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) ha en strategisk plan for hvordan forvaltningsoppdraget skal løses. Det heter videre at planen skal oppdateres regelmessig og ved vesentlige endringer i forvaltningen, samt at Folketrygdfondet skal regelmessig evaluere i hvilken utstrekning målene i den strategiske planen er nådd. I det etterfølgende presenteres Folketrygdfondets strategiske plan. Denne planen gjelder fra 2013, og er en oppdatering av den første planen som ble utarbeidet tidlig i Det er foretatt enkelte redaksjonelle endringer og utdypninger, men det er ikke vesentlige endringer i grunnlaget for og innretningen av organisasjonens investeringsvirksomhet, som vil være førende for Folketrygdfondets forvaltningsvirksomhet og resultater de kommende årene. 2. Rammebetingelser og samfunnsoppdrag Folketrygdfondets virksomhet er regulert gjennom lov om Folketrygdfondet av Folketrygdfondet skal forvalte Statens pensjonsfond Norge på vegne av Finansdepartementet, en oppgave som er forankret i lov om Statens pensjonsfond av , med tilhørende mandat for forvaltningen av SPN av Folketrygdfondet er i tillegg gitt i oppdrag å forvalte Statens obligasjonsfond på vegne av Finansdepartementet, jf lov om Statens obligasjonsfond (SOF) av og mandat for forvaltningen av SOF av SPN og SOF er plassert som kapitalinnskudd i Folketrygdfondet, og Folketrygdfondet forvalter midlene i eget navn i tråd med de respektive mandatene. Innrettingen av Folketrygdfondets virksomhet tar utgangspunkt i Statens pensjonsfonds formål om å «understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter», samt SPN-mandatets oppdrag om at «Folketrygdfondet skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader over tid». SPN-mandatet stiller videre krav om at Folketrygdfondet skal drive en ansvarlig investeringsvirksomhet, og angir en rett og plikt til å gi departementet råd om behov for endringer i investeringsstrategien eller mandatet for forvaltningen av SPN. Også forvaltningen av SOF skal ta sikte på å oppnå høyest mulig avkastning over tid, samtidig som man tar hensyn til fondets formål om å bidra til økt likviditet i og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet i Norge. Folketrygdfondet skal innen utgangen av 2013 presentere for Finansdepartementet en plan for avvikling av fondet. Folketrygdfondet kan dermed sies å ha fire hovedoppgaver: Forvalte SPN og SOF på en betryggende måte («forvalte markedsporteføljen»), Søke høyest mulig avkastning («skape meravkastning i forhold til referanseindeks»), Være en ansvarlig forvalter, og Gi departementet råd om investeringsstrategien. Folketrygdfondet Side 3 av 15

4 Risikostyring Målsettingen om å oppnå høyest mulig avkastning over tid finner sted innenfor fastsatte risikorammer. Sentralt i den sammenheng er rollen til Finansdepartementets strategiske referanseindeks for SPN, som er satt sammen av 60% aksjer og 40% obligasjoner, fordelt på 85% i Norge og 15% i Danmark, Finland og Sverige, og hvor det samtidig er krav om at en skal sette sammen investeringene i SPN slik at forventet relativ volatilitet ift referanseindeksen ikke skal overstige 3 prosentpoeng 1. I tillegg til en strategisk referanseindeks med ramme for forventet relativ volatilitet, inneholder SPN-mandatet risikorammer i form av krav om rebalansering av den faktiske referanseindeksen ved store markedsbevegelser (slik at aksjeandelen ikke beveger seg utenfor intervallet 50-70%), en øvre ramme for andelen høyrentepapirer i fondet (25% av den private delen av obligasjonsporteføljen), en eierbegrensningsregel i enkeltselskaper (15% i Norge og 5% i Danmark, Finland og Sverige), krav om supplerende risikorammer, tillatte instrumenter, rapporteringskrav mv. I mandatet er det videre krav om at Folketrygdfondet skal fastsette prinsipper for verdivurdering, avkastningsmåling og styring, og måling og kontroll av risiko som minst oppfyller internasjonalt anerkjente standarder og metoder, samt ha rutiner for rapportering av risiko og eksponering. Sentrale risikoområder i den sammenheng er markedsrisiko, kredittrisiko, motpartsrisiko og operasjonell risiko. Med utgangspunkt i ovennevnte styringsstruktur fastsatt av Stortinget og Finansdepartementet, har Folketrygdfondets styre på sin side fastsatt strategier, prinsipper og retningslinjer på et overordnet nivå. Styret har bl.a fastsatt styringsdokumenter innen følgende fire områder: Prinsipper for risikostyring, investeringsmandater for SPN og SOF, prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet, samt stillingsinstruks for administrerende direktør. Administrerende direktør har på sin side operasjonalisert disse gjennom mer detaljerte mandater, retningslinjer, prosesser og rutiner. De overordnede styringsdokumentene er sammen med illustrasjoner av styringsstrukturen offentlig tilgjengelig på Samfunnsoppdrag og visjon Som rettesnor for investeringsvirksomheten har Folketrygdfondet formulert forvalteroppdraget slik: «Folketrygdfondet skal være en ansvarlig forvalter av fellesskapets finansielle verdier og gjennom betryggende kapitalforvaltning sikre god avkastning over tid. Vi skal være en langsiktig eier og investor i de markedene vi opererer i. Folketrygdfondet må derfor både utøve ansvarlig investeringsvirksomhet og eierskapsutøvelse og bidra til velfungerende markeder.» Folketrygdfondets visjon er å være et sterkt finansielt miljø som forbedrer markedene vi opererer i. Vi skal være en krevende, men forutsigbar og profesjonell eier. Vår rolle som langsiktig og ansvarlig investor skal være tydelig og gjenkjennelig, og vi skal gjennom aktiv dialog bidra til større ryddighet og mer åpenhet i markedene. Vårt særpreg Folketrygdfondet skiller seg fra andre aktører på en del områder, og vi legger vekt på at bevissthet om vårt særpreg og mulige fortrinn har implikasjoner for hvordan vi bør innrette 1 Det vil si at det annualiserte standardavviket til differanseavkastningen mellom SPN og referanseindeksen på ex ante basis ikke overstiger 3 prosentpoeng, som forenklet sagt innebærer at avkastningen til SPN ikke skal forventes å avvike fra avkastningen til referanseindeksen med mer enn 3 prosentpoeng i to av tre år. Folketrygdfondet Side 4 av 15

5 investeringsvirksomheten. Vår situasjon på sentrale områder kan i den sammenheng oppsummeres slik: Styringsstruktur: Fondet SPN og kapitalforvaltningsorganisasjonen Folketrygdfondet har en statlig eier med et langsiktig perspektiv, og har et klart og godt rammeverk som legger til rette for en hensiktsmessig kapitalforvaltning i tråd med fondets formål. Å ha en statlig eier og å forvalte midler som tilhører fellesskapet betyr samtidig at vi må være forberedt på at det stilles høye forventninger til at vi driver på en effektiv og ansvarlig måte. Vi må i tillegg legge vesentlig vekt på omdømmerisiko og forsikre oss om at hovedprinsippene i vår investeringsvirksomhet er kjent og godt forankret hos både staten og publikum. Langsiktighet og risikobærende evne: Rammevilkårene for SPN og Folketrygdfondet tilsier en investeringsadferd med en lengre tidshorisont enn mange andre investorer. Sammenliknet med gjennomsnittsinvestoren er det naturlig å tro at SPN og Folketrygdfondet har en høyere risikobærende evne og en større toleranse for store verdiendringer. Det gir grunnlag for å opptre motsyklisk og langsiktig, og dermed høste tidsvarierende risikopremier som kan være vanskelig for andre aktører. Slike risikopremier kan høstes både som følge av Finansdepartementets bestemmelser om rebalansering av referanseindeksen for SPN ved store markedsbevegelser, og gjennom Folketrygdfondets aktive forvaltning. En slik investeringsadferd, som virker stabiliserende på finansmarkedet, vil samtidig være krevende å gjennomføre. Den innebærer ofte at man skal øke eller redusere risikoen i porteføljen når de fleste andre gjør det motsatte, som gjør at eventuelt svake resultater lett kan få større oppmerksomhet enn for andre investorer. For å lykkes må man derfor ha en gjennomarbeidet og robust strategi med solid forankring i organisasjonen, hos eier og blant publikum. Likviditet: Vi investerer i finansmarkeder som tidvis er lite likvide, som gjør at det kan være vanskelig å få omsatt verdipapirer uten å påvirke markedsprisene vesentlig. Når vi opererer i et marked hvor det periodevis kan være dårlig likviditet, krever det en tålmodig, grundig og aktiv forvaltning hvor vi må være forberedt på at porteføljen avviker en del fra referanseindeksen. Det er mer krevende å foreta endringer i porteføljen og vi må kunne sitte med verdipapirer i lang tid uten å få solgt, som gjør det spesielt viktig å være varsom med investeringer i selskaper preget av en høy risikoprofil. Svak likviditet gjør samtidig at det kan være potensiale for å høste en særskilt risikopremie. Størrelse: Folketrygdfondet er den største institusjonelle enkeltinvestoren i det norske finansmarkedet, med en investert kapital som utgjør nær 5% av aksjemarkedet (nær 10% når justert for fri flyt) og 3% av obligasjons- og sertifikatmarkedet, og hvor vi har relativt store eierandeler i en rekke selskaper. Det betyr bl.a at det tar lenger tid å foreta endringer i porteføljens eksponering, at vi har en særskilt interesse i å legge et langsiktig perspektiv til grunn for vår investeringsvirksomhet, samt at vi har en viss mulighet til å påvirke selskapenes virksomhetsstyring og markedsplassens rammevilkår. Størrelse gir også anledning til å utnytte stordriftsfordeler i forvaltningen. Ansvarlig investeringsvirksomhet: I tillegg til at det følger av mandatet for forvaltning av SPN, vil en stor og langsiktig investor som Folketrygdfondet ha interesse av å legge vekt på ansvarlig investeringsvirksomhet. En aktiv og ansvarlig utøvelse av våre eier- og kreditorrettigheter vil ivareta våre finansielle interesser gjennom å virke disiplinerende på selskapene, bidra til en mer velfungerende markedsplass og trekke i retning av redusert miljø- og samfunnsmessig risiko i vårt investeringsunivers. Folketrygdfondet Side 5 av 15

6 Kunnskap om selskaper: Folketrygdfondets rolle som en stor institusjonell investor med betydelige eierandeler og et langsiktig tidsperspektiv gjør at vi er blitt godt kjent med selskapenes strategi og historiske utvikling over de 20 årene vi har drevet med aksjeforvaltning og 40 årene med renteforvaltning. En slik kunnskap og institusjonell hukommelse kan være et fortrinn sammenliknet med andre investorer. God kompetanse og gjennomarbeidet investeringsprosess: Folketrygdfondets visjon om å være et sterkt finansielt miljø, kombinert med interessante oppgaver, faglig uavhengighet og positiv meravkastning over tid, gjør at vi har et godt grunnlag for å tiltrekke oss nødvendig kompetanse og gjennomføre en systematisk og kreativ investeringsprosess med gode resultater. 3. Målsetting og investeringsfilosofi Med utgangspunkt i våre rammevilkår og vårt særpreg, har Folketrygdfondet formulert følgende hovedmål: Vi skal være en ansvarlig kapitalforvalter som oppnår meravkastning gjennom aktiv forvaltning. Vi skal ha godt omdømme og tillit. Vi skal ha en engasjert og resultatorientert organisasjon som driver effektivt. Aktiv forvaltning Oppgaven med å forvalte SPN på en betryggende måte («forvalte markedsporteføljen») får mye oppmerksomhet og krever en god del ressurser, men vi legger også til grunn at Folketrygdfondet i sin løpende investeringsvirksomhet skal ta sikte på å drive aktiv forvaltning for å skape meravkastning og ikke bare kopiere referanseindeksen. Vi har som utgangspunkt at finansmarkedene er relativt effektive det meste av tiden, slik at det dermed er meget krevende å skape meravkastning. Når vi likevel har konkludert med at det er naturlig for oss å være en aktiv forvalter, et syn som Finansdepartementet vurderte og støttet i Meld St 15 ( ) og som Stortinget sluttet seg til, så har vi særlig lagt vekt på følgende forhold: Likviditeten i det norske finansmarkedet er varierende og tidvis dårlig. Det betyr bl.a at det for en aktør som Folketrygdfondet kan være vanskelig å kjøpe eller selge de aksjer eller obligasjoner som får endrede vekter i referanseindeksen uten at en i vesentlig grad påvirker markedsprisingen. Manglende likviditet kombinert med SPN-mandatets regler om rebalansering av referanseindeksen ved store markedsbevegelser, som tidvis innebærer store transaksjonsvolum, gjør at indeksnær forvaltning er vanskelig. Referanseindeksen er ikke egnet for detaljstyring av investeringsvirksomheten. Sammensetningen av referanseindeksen er ikke nødvendigvis optimal ift formålet med forvaltningen av SPN (f.eks pga markedsimperfeksjoner), slik at vi kan oppnå en bedre porteføljesammensetning og lavere transaksjonskostnader for SPN ved å avvike noe fra indeksen. Referanseindeksen er ikke alltid lett investerbar, f.eks ved at den inneholder rentepapirer som er vanskelig tilgjengelige og lite likvide. Videre kan det være uheldig å la SPNs investeringer automatisk være bestemt av andre aktørers beslutninger om å inkludere og ekskludere verdipapirer fra referanseindeksen, beslutninger som også kan Folketrygdfondet Side 6 av 15

7 lede til feilprising av verdipapirer når mange aktører følger samme indeks og skal foreta samme tilpasning av sine porteføljer samtidig ved indeksendringer. En ansvarlig investor er en aktiv investor. Det er en gjensidig sammenheng mellom ansvarlig investeringsvirksomhet og aktiv forvaltning. Gjennom å investere mer i gode kvalitetsselskaper, å utøve våre eierskaps- og kreditorrettigheter, å ha en dialog med selskapene vi er investert i, og å være langsiktig og motsyklisk, bidrar vi til å yte et disiplinerende press på selskapene og til mer velfungerende og stabile finansmarkeder. Dette er samtidig faktorer som ivaretar våre finansielle interesser over tid. Vi har et godt grunnlag for å skape meravkastning. Våre særtrekk og komparative fortrinn, vårt verdigrunnlag, vår investeringsfilosofi og vår lange erfaring gir samlet sett et solid grunnlag for å ha en troverdig strategi om å skape meravkastning med lave kostnader. I forhold til ressursene som må brukes på å levere en avkastning på linje med referanseindeksen, er merkostnadene ved dagens form for aktiv forvaltning moderate. Forutsetninger for å skape merverdier Selv om det er en del faktorer som taler for at Folketrygdfondet har potensiale for å skape merverdier i kapitalforvaltningen, er det i tillegg nødvendig å ha oppfylt viktige kriterier av organisasjonsmessig og kompetansemessig art. For å oppnå en effektiv og motivert organisasjon, legger vi vekt på at Folketrygdfondet må ha: Dyktige og motiverte medarbeidere med sunne verdier: Å utvikle en god organisasjonskultur, hvor vi har kompetente og engasjerte medarbeidere med et egnet verdigrunnlag, er et viktig anker for investeringsvirksomheten. Dette bidrar til å skape den fellesforståelsen i organisasjonen som er nødvendig for å lykkes over tid og under skiftende markedsforhold. Ryddig styringsstruktur og klare ansvarsforhold: Den interne styringsstrukturen med investeringsmandater og definerte arbeidsoppgaver må være tydelig samt bidra til ansvarliggjøring og motivering av den enkelte medarbeider. God risikostyring og effektiv kontroll: Det må være etablert en troverdig strategi for å oppnå meravkastning på de ulike områdene, og de ansatte må ha et bevisst og disiplinert forhold til å ta risiko. Investeringsprosessen må styrke vår evne til å stå fast ved krevende langsiktige strategier. For å sikre tillit til forvaltningen, og at vi kun tar den risiko vi er interessert i å ta og som vi regner med å få godt betalt for, er det viktig med god risikostyring, betryggende gjennomføring og effektiv kontroll. Egnede analyser av posisjonstagning, avkastning og risiko understøtter en god risikostyring. Forvaltning basert på solid analytisk grunnlag: Grundige makro-, sektor- og selskapsanalyser utgjør en sentral byggestein i investeringsvirksomheten. Et solid analytisk grunnlag er nødvendig for å sikre konsistente investeringsstrategier over tid. Kostnadseffektiv forvaltningsstil og effektiv ressursbruk: Folketrygdfondet har en forvaltningsstil preget av intern forvaltning og effektiv ressursbruk, som gir lave kostnader ift sammenliknbare forvaltere og over tid er et viktig bidrag til positiv meravkastning (etter kostnader). Folketrygdfondet Side 7 av 15

8 Hovedkilder til meravkastning Vi tilstreber å skape meravkastning langs ulike akser og søker å utvikle diversifiserte investeringsstrategier. På et overordnet nivå kan vi peke på følgende hovedkilder til meravkastning ift referanseindeksen: Kvalitetsselskaper: Siden en stor del av porteføljen er plassert i mindre likvide instrumenter, som gjør det vanskelig å foreta store justeringer av risikoeksponeringen på kort sikt, er det desto viktigere at vi investerer i solide kvalitetsselskaper hvor vi er komfortable med å måtte ha et langsiktig perspektiv. En langsiktig og verdibasert tilnærming til investeringsvirksomheten skal bidra til at vi har mindre eksponering overfor selskaper som får problemer. Denne vektleggingen vil også motvirke tendensen til stadig økt eksponering overfor populære selskaper som en markedskapitaliseringsindeks gir, og har dermed et motsyklisk element. Likviditetspremier: Ved å investere mer i selskaper hvis instrumenter har svakere likviditet enn referanseindeksen, høster vi likviditetspremier som typisk egner seg for langsiktige investorer med mindre behov for likviditet. Diversifikasjonsgevinster: Når referanseindeksen er relativt smal hvor få utstedere får store vekter, kan vi oppnå en mer diversifisert og optimal portefølje ved også å investere i verdipapirer som ikke inngår i referanseindeksen. Strukturelle tilpasninger og tjenester: Vi søker å utnytte særskilte avkastningsmuligheter med lav risiko som knytter seg til porteføljens særtrekk. Eksempler på dette kan være utlån av verdipapirer og arbitrasjesituasjoner. Tidsvarierende risikopremier: Folketrygdfondet legger stor vekt på å utøve en motsyklisk investeringsadferd for å dra nytte av at risikopremiene, og dermed forventet avkastning, pleier å variere over tid. Vi ønsker å trekke på våre komparative fortrinn, som langsiktighet og høy risikobærende evne, til å øke/redusere innslaget av risiko i porteføljen når slik risiko er høyt/lavt priset. (Denne høstingen av tidsvarierende risikopremier i den aktive forvaltningen har et intellektuelt slektskap og kommer i tillegg til SPN-mandatets regler om rebalansering av referanseindeksen ved store markedsbevegelser.) Vi tilstreber å utarbeide mest mulig diversifiserte investeringsstrategier, men er inneforstått med at en god gjennomføring av mer konsentrerte risikoeksponeringer ofte vil være avgjørende for resultatene. Vi har historisk lagt vekt på at risikotakingen skjer innen aksjeporteføljen og innen renteporteføljen, dvs at taktisk aktivaallokering ikke har vært en vesentlig aktivitet, og det tas ikke aktive valutaposisjoner. Vi legger samtidig vekt på at investeringsstrategiene må videreutvikles, slik at Folketrygdfondets investeringsvirksomhet er godt tilpasset nye utfordringer i framtiden. Målsettingen for den aktive forvaltningen er over tid å skape en årlig meravkastning ift referanseindeksen på 0,4 prosentpoeng (før forvaltningskostnader), hvor det er lagt til grunn at resultatene må måles over flere år. Resultatene de senere årene tyder på at målsettingen er realistisk, men enkelte utviklingstrekk tyder på at det kan bli mer krevende å nå et slikt mål den nærmeste tiden. Vi ser for eksempel at svakere likviditet i det norske markedet gjør det vanskeligere å ta store avvik fra referanseindeksen uten at det går på bekostning av vår mulighet til å styre og tilpasse risikoen. Folketrygdfondet Side 8 av 15

9 I tillegg til den ytre risikorammen for forventet relativ volatilitet på 3 prosentpoeng som følger av SPN-mandatet, har Folketrygdfondet internt lagt til grunn at meravkastningen skal nås innenfor en risikoramme for relativ volatilitet som i hovedsak vil ligge mellom 1,0 og 2,5 prosentpoeng under normale markedsforhold. Risikoen målt på denne måten kan også ligge under dette intervallet, slik tilfellet har vært i det siste. Dette kan f.eks skyldes at viktige strategier har slått til og det tar tid før nye strategier skaleres opp, at markedslikviditeten virker begrensende, og at markedets volatilitet og korrelasjoner demper målt risiko uten at posisjonstagningen nødvendigvis er vesentlig endret. I tillegg til rammen for relativ volatilitet styres risikotakingen ved at det er satt minstekrav til overlapp mellom porteføljen og referanseindeksen, og det er fastsatt utfyllende rammer for kredittrisiko, likviditetsrisiko, motpartseksponering og belåning. Porteføljens eksponering og egenskaper blir også jevnlig belyst gjennom bruk av ulike typer stresstester. Vår investeringsfilosofi Som rettesnor for innrettingen av vår investeringsvirksomhet har vi dermed formulert følgende investeringsfilosofi: Folketrygdfondet er en stor og langsiktig forvalter som opererer i markeder som er relativt effektive det meste av tiden, men med varierende likviditet. Vi har en offensiv og teambasert forvaltning som bygger på solid kompetanse, god informasjonstilgang og grundig analyse. Vi har en investeringsprofil som kjennetegnes av høy risikobevissthet og utnyttelse av våre komparative fortrinn. Vi skaper finansielle verdier gjennom aktiv forvaltning, ansvarlig investeringsvirksomhet og lave kostnader. Viktige kilder til meravkastning er grundige analyser, høy risikobevissthet og en motsyklisk investeringsadferd. Forvaltningen i Norden Folketrygdfondet har siden 2001 investert deler av porteføljen i Danmark, Finland og Sverige. Forvaltningen her bygger på den samme overordnede investeringsfilosofien som i Norge, er integrert med forvaltningen av de norske porteføljene, men reflekterer samtidig at omstendighetene er noe annerledes. Utgangspunktet er at Folketrygdfondet er en mindre aktør i de øvrige nordiske landene, at markedsplassen er mer likvid og inkluderer et større antall selskaper, samt at vi ikke kjenner alle selskapene like godt som i Norge. Mens tilgang til mer likvide markeder styrker vårt informasjonstilfang og gir økt risikospredning og fleksibilitet i forvaltningen, er vi samtidig bevisst at vi ikke har de samme omstendigheter og fortrinn i Norden som i Norge. En slik potensiell ulempe er avstandsfaktoren, som følger av at forvaltningsorganisasjonen ikke er lokalisert samme sted som selskapene det investeres i. Denne utfordringen er imidlertid redusert noe de senere årene, i takt med teknologisk utvikling, bedre informasjonsflyt og økende internasjonalisering av så vel selskaper som investormassen. I internasjonal sammenheng oppfattes Norden som et felles marked, med til dels felles språk og kultur, og i et slikt perspektiv bør også en norsk forvalter som Folketrygdfondet med komparative fortrinn som langsiktighet, høy risikobærende evne og en kompetent organisasjon ha gode forutsetninger for å lykkes. Folketrygdfondet Side 9 av 15

10 I vårt arbeid for å oppnå høyest mulig avkastning over tid er Norden-forvaltningen sentral langs flere dimensjoner. Vi forventer at den skal skape meravkastning på egen hånd, men viktigere er Norden-forvaltningens positive smitteeffekter på den øvrige forvaltningen gjennom at den bidrar til en mer dynamisk investeringsvirksomhet, høyere (risikojustert) meravkastning og bedre risikostyring: Styrker organisasjonen: Deltagelse i større og mer likvide finansmarkeder gir bedre tilgang til informasjon om endringer i beste praksis, markedsprising og sektormessige forhold av betydning for norske selskaper. Dette setter samtidig Folketrygdfondets organisasjon under et sterkere disiplinerende press og i bedre stand til å oppfylle forvaltningsoppdraget om å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader over tid. Gir mer fleksibilitet: Et større investeringsunivers og mer likvid finansmarked gir oss anledning til å bedre diversifisere våre strategier for å skape meravkastning. I tillegg til å åpne for flere ukorrelerte investeringsstrategier i tråd med vår kjernekompetanse, gir informasjonsflyten som følge av Norden-forvaltningen viktige synergieffekter til forvaltningen av den norske porteføljen. Bedrer risikostyringen: Tilgang til et mer likvid finansmarked gir økte muligheter for å justere risikoeksponeringen i SPN, noe som er krevende i et mindre likvid norsk finansmarked. 4. Aksjeforvaltningen Folketrygdfondets rolle som en betydelig og langsiktig investor i et tidvis illikvid norsk marked er med på å forklare at vår aksjeforvaltning er preget av en langsiktig og verdibasert tilnærming med relativt lav omløpshastighet i porteføljen og lave transaksjonskostnader. Vi legger vekt på å identifisere kvalitetsselskaper vi ønsker å være investert i med vesentlige eierandeler over lengre tid. Ansvarlig forvaltningsvirksomhet er en integrert del av forvaltningen, både ved at det bidrar til å identifisere gode selskaper og ved at utøvelse av våre eierrettigheter styrker verdiskapningen i disse selskapene over tid. Vi vurderer selskapers håndtering av miljø-, samfunns- og eiermessige spørsmål å være en viktig indikator på kvaliteten på selskapers ledelse og evne til langsiktig verdiskapning. Få selskaper i hver sektor gjør at det i forvaltningen i det norske markedet er vanskelig å separere selskapsfokus fra sektorfokus når vi vurderer avvik fra referanseindeksen. Siden Folketrygdfondets investorrolle i Danmark, Finland og Sverige er preget av å være en liten aktør i et noe større og mer likvid marked, er forvaltningsstrategien her noe annerledes. Bedre likviditet og et større antall selskaper i hver sektor gir mulighet for raskere porteføljeendringer og en forvaltning som er løpende tilpasset vår vurdering av utsiktene for den økonomiske utviklingen og markedsprisingen. Den økte likviditeten bidrar til en noe større omløpshastighet i den nordiske porteføljen. Denne fleksibiliteten søkes utnyttet ved både selskapsavvik og sektoravvik i forhold til referanseporteføljen. Vi tar ikke i samme grad som i Norge mål av oss til å kjenne alle selskapene i investeringsuniverset like godt, men fokuserer i stedet på utvalgte sektorer og selskaper der vi har spisskompetanse. I tillegg til at aksjeforvaltningen i Danmark, Finland og Sverige forventes å skape meravkastning, vurderes det også å være viktige samspillseffekter som styrker kvaliteten på aksjeforvaltningen i Norge. Folketrygdfondet Side 10 av 15

11 Organiseringen av aksjeforvaltningen er lagt opp slik at vi har en teambasert forvaltning av den samlede porteføljen, kombinert med sektorbaserte forvalterporteføljer med investeringsbeslutninger på enkeltpersonnivå. Investeringsprosessen er preget av grundige gjennomganger av de viktigste faktorene som påvirker selskapers verdiutvikling på sikt, kombinert med en disiplinert gjennomføring, oppfølging og kontroll av aksjeinvesteringene. Når det gjelder aksjeporteføljens risikoegenskaper, så har denne historisk vist høyere gjennomsnittlig avkastning og lavere risiko enn referanseindeksen. Aksjeforvaltningen har et utpreget selskapsfokus, men vi kan trekke fram følgende overordnede elementer som kan forklare denne utviklingen: Det gode selskap: I tillegg til å se vår verdivurdering av et selskap opp mot aksjekursen, legger vi vekt på å identifisere selskaper som oppfyller våre kvalitative kriterier (som f.eks konkurransefortrinn og vekstmuligheter, strategi, ledelse, styre, eierstruktur, eierstyring og samfunssansvar). Å investere i solide kvalitetsselskaper som gjør det godt over tid og under skiftende forhold har gitt en portefølje med en viss defensiv eksponering og god risikojustert avkastning. Unngå overoptimisme: Å investere mindre i eller unngå selskaper hvor det etter vårt syn er knyttet for positive forventninger har vært en viktig bidragsyter til meravkastningen. Stabilitet: Risikoen kan framstå som lavere ved at vi investerer i selskaper med mindre variasjon i resultatene og mindre variasjon i markedsprisingen enn selskapene i referanseindeksen. Likviditetspremie:Vi høster nok en likviditetspremie når vi investerer i selskaper med god egenkapitalavkastning til lav pris som følge av lav likviditet. Tidsvarierende risikopremie: Det er også tegn til at vi høster elementer av tidsvarierende risikopremie gjennom å variere porteføljesammensetningen over tid, samt at vi deltar i restruktureringer og oppkapitaliseringer og generelt søker å dra nytte av perioder når markedsuro hever risikopremier og den forventede avkastningen 2. Folketrygdfondet vil ofte være overvektet i en del store selskaper og ha relativt mindre investeringer i små- og mellomstore bedrifter. Samlet sett venter vi at den positive meravkastningen over tid fordeler seg på mindreavkastning i perioder med veldig sterk aksjekursoppgang og større meravkastning i negative aksjemarkeder. 5. Renteforvaltningen Folketrygdfondet er en kostnadseffektiv renteforvalter, og renteporteføljen preges av god risikospredning og lav risiko for tap på hovedstol. Også renteforvaltningen reflekterer at markedet vi investerer i kan tidvis være lite likvid, slik at vi må legge et langsiktig perspektiv til grunn og være forberedt på å sitte på verdipapirene til de forfaller. Renteforvaltningen er lagt opp slik at vi har en teambasert forvaltning av den samlede porteføljen, kombinert med et visst innslag av sektorbasert 2 Siden den norske aksjeporteføljen som regel vil ha en noe mer defensiv eksponering sammenlignet med det brede aksjemarkedet, vil vi imidlertid ofte søke å ha noe mindre avvik fra referanseindeksen i perioder med høye risikopremier (siden den defensive eksponeringen gjør at vi under en etterfølgende aksjekursoppgang vil ha en tendens til å henge etter). Folketrygdfondet Side 11 av 15

12 porteføljeoppfølging. Det meste av den aktive risikotakingen i renteporteføljen har hittil vært i kredittpapirer, men det er en målsetting å utvikle flere aktive strategier. Ift den relativt smale referanseindeksen, som består av 30% statspapirer og 70% private obligasjoner (basert på Barclays Global Aggregate, som har krav til størrelse og ekstern kredittvurdering som gjør at mange norske utstedere ikke kvalifiserer), søker vi å skape meravkastning langs følgende dimensjoner: Porteføljeoptimalisering: Bygge en mer diversifisert portefølje enn referanseindeksen. Strukturell kredittpremie: legge vekt på solid kredittanalyse for å bygge en balansert kredittportefølje med liten risiko for tap på hovedstol, siden det å unngå tap på hovedstol i praksis er en viktig kilde til meravkastning. Strukturell likviditetspremie: investere i flere og mindre likvide selskapsobligasjoner enn de som inngår i referanseindeksen. Tidsvarierende likviditetspremie og kredittpremie: være motsyklisk og å variere sektorvektene og utstedervektene over tid. Vi søker å øke/redusere innslaget av kredittog likviditetsrisiko i porteføljen i perioder hvor slik risiko er høyt/lavt priset. Renteavvik: ta renteposisjoner og justere renteeksponeringen i porteføljen ved spesielle markedssituasjoner. Strukturelle tilpasninger og tjenester: dra nytte av strukturelle avkastningsmuligheter (f.eks arbitrasje mellom like utstedere i ulik valuta), ansvarlig utlån av verdipapirer. Det er ulike måter å justere porteføljens sykliske risikoeksponering. Eksempelvis vil porteføljens eksponering bli mer defensiv når vi øker andelen investert i statspapirer og obligasjoner med fortrinnsrett, og samtidig reduserer andelen i bankobligasjoner, ansvarlige lån og høyrentepapirer. Vi kan få en liknende effekt om porteføljens gjennomsnittlige løpetid reduseres (siden lavere kredittdurasjon gjør porteføljen mindre eksponert overfor endringer i markedets risikopåslag og lavere rentedurasjon gir mindre eksponering overfor renteendringer). Vi har anledning til å ha en moderat belåningsgrad for å gjennomføre forvalteroppdraget på en effektiv måte, og en reduksjon av denne vil også gi porteføljen en mer defensiv eksponering. Vår investeringsstrategi i Danmark, Finland og Sverige reflekterer at vi der er en mindre aktør i et større og mer likvid marked, slik at noe mer likvide strategier kan benyttes. Vi har i mindre grad eksponering overfor høyrentepapirer i den nordiske porteføljen, som reflekterer dette obligasjonsmarkedets sammensetning så vel som våre prioriteringer. I tillegg til at vi forventer å skape meravkastning langs de samme dimensjonene som er nevnt ovenfor, vurderes det i tillegg å være viktige samspillseffekter som styrker kvaliteten på forvaltningen av den norske renteporteføljen. Porteføljeegenskapene til renteporteføljen er preget av litt høyere avkastning og risiko enn referanseindeksen. Vektlegging av motsykliske investeringsstrategier kan innebære mindreavkastning i perioder mens risikopremiene blir svært høye, og hvor vi er i prosess med en økning av risikoen i renteporteføljen, men som da blir etterfulgt av perioder med en større meravkastning. Folketrygdfondet Side 12 av 15

13 6. Ansvarlig investeringsvirksomhet og eierskapsutøvelse Folketrygdfondet har fastsatt prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet som bygger på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse», FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI 3 ), samt OECDs retningslinjer for eierskapsutøvelse. Arbeidet er forankret i SPN-mandatet. Prinsippene tydeliggjør hvordan Folketrygdfondet arbeider med spørsmål knyttet til miljø, samfunnsmessige forhold og selskapsstyring (ESG 4 -spørsmål) i selskapsanalyser og investeringsbeslutninger, samt hvordan eierskapet utøves. Når Folketrygdfondet legger stor vekt på ansvarlig investeringsvirksomhet, er dette motivert ut fra at vi mener det bidrar til bedre avkastning over tid og at det gir redusert risiko i porteføljen. Den overordnede målsettingen for eierskapsutøvelsen er å sikre våre finansielle interesser. Vår adferd som investor skal reflektere våre institusjonelle særtrekk og vårt langsiktige perspektiv. Det betyr at vi skal framstå som en ryddig, forutsigbar og profesjonell forvalter som legger vekt på å sikre vår oppdragsgivers finansielle interesser i tråd med mandatet vi er tildelt. Det betyr videre at det er i vår interesse å arbeide for en velfungerende markedsplass med hensiktsmessige rammevilkår, gode standarder og sunn adferd fra utstedere, tilretteleggere og investorer. Folketrygdfondets prinsipper for ansvarlig investeringsvirksomhet gjelder for alle våre investeringer, både i aksjer og obligasjoner. Operasjonalisering av prinsippene i den daglige forvaltningen er imidlertid noe forskjellig, i lys av aktivaklassenes egenart. ESG-spørsmål er integrert i vår kapitalforvaltning, og påvirker sammen med andre faktorer hvor mye vi velger å investere i de aktuelle selskapene. Vår vurdering er at selskapers håndtering av ESGproblemstillinger formidler informasjon om deres evne til langsiktig verdiskapning og risikoen ved å investere i selskapet. Vår størrelse i Norge gjør at vi har et større ansvar i hvert selskap (som eier eller kreditor), som betyr at vi bruker relativt sett mer ressurser per selskap på oppfølging av ESG-problemstillinger i Norge enn i de øvrige nordiske landene. I Danmark, Finland og Sverige følger vi de uttrekksbeslutninger Finansdepartementet tar på bakgrunn av anbefalingene fra Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. Hovedfokus i vår ansvarlige investeringsvirksomhet er: Eierspørsmål knyttet til styresammensetning, avlønning, rapportering og kommunikasjon, verdier og styringsprinsipper, samt kapitalstruktur og strategi. Ivareta våre kreditorinteresser. Integrering av miljø og samfunnsmessige spørsmål i selskapsanalyse og investeringsbeslutninger. Bruk av eierskapsutøvelse for å fremme oppmerksomhet om viktige ESG-temaer. Dialog med selskaper for å oppfordre til en mer ansvarlig og langsiktig håndtering av miljø og samfunnsmessige spørsmål. 3 Principles for Responsible Investment 4 Environmental, Social and Governance Folketrygdfondet Side 13 av 15

14 Deltakelse i utvalgte eksterne initiativer, som f.eks Eierforum, Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (Norsif), Carbon Disclosure Project (CDP) og FNs Prinsipper for ansvarlige investeringer (PRI). Arbeid med prioriterte temaer som f.eks rapportering om miljø og samfunnsmessige forhold, anti-korrupsjon, menneskerettigheter og ulike miljøspørsmål, deriblant klimagassutslipp og vann. 7. Rådgivning Folketrygdfondet har rett og plikt til å gi departementet råd om behov for endringer i investeringsstrategien eller mandatet for forvaltningen av SPN. Vi har likeledes en rådgivningsoppgave knyttet til oppdraget med forvaltning av SOF, og legger i tillegg til grunn at vi kan og bør gi råd for å bedre finansmarkedets funksjonsmåte, siden velfungerende, legitime og effektive markeder anses være en forutsetning for målsettingen om høyest mulig avkastning på lang sikt, jf SPN-mandatets 2-1. Det legges til grunn at Folketrygdfondets prioriteringer innen rådgivningen tar inn over seg eierens overordnede prioriteringer og arbeidsprosesser i forvaltningen av Statens pensjonsfond og Statens obligasjonsfond. En god dialog med oppdragsgiver øker sannsynligheten for at det blir gitt nyttige og relevante råd som blir fulgt. Omfang og innretning av rådgivningen tar utgangspunkt i og er integrert i arbeidet med Folketrygdfondets strategiske plan og interne arbeidsplaner. Siden rådgivning er en del av Folketrygdfondets forvaltningsoppdrag, vi er nærmeste rådgiver for eier når det gjelder spørsmål som har med forvaltningen av SPN og SOF å gjøre, samt at god oppfyllelse av rådgiverrollen styrker Folketrygdfondets legitimitet eksternt, vil Folketrygdfondet bruke tilstrekkelig med ressurser til at denne delen av virksomheten holder høy kvalitet. I arbeidet med rådgivning skal det være bevissthet om at eier og forvalter har sammenfallende interesser på en rekke områder, men også at det kan være mulige interessemotsetninger på noen områder. For eksempel vil Finansdepartementet primært være opptatt av samlet avkastning for SPN, mens Folketrygdfondet i stor grad blir evaluert ut fra SPNs relative avkastning i forhold til referanseindeksen. Det forventes at Folketrygdfondet vil gi råd som er i SPNs overordnede interesse, selv om slike råd isolert sett også kan ha negative konsekvenser for muligheten til å skape meravkastning (f.eks ved råd om en mer effektiv referanseindeks). Det er potensielt et bredt antall temaer Folketrygdfondet kan gi råd om, f.eks vurderinger knyttet til å oppnå bedre risikojustert avkastning over tid ved endringer i SPNs strategiske referanseindeks; rebalanseringsregime; investeringsunivers (nye aktivaklasser og instrumenter); rammeverk for aktiv forvaltning; prinsipper for verdivurdering, risikostyring, rapportering; ansvarlig investeringsvirksomhet mv. Det er også aktuelt å gi råd knyttet til forvaltningen av SOF, hensynet til et velfungerende norsk finansmarked mv. Folketrygdfondet Side 14 av 15

15 8. Prioriteringer kommende år Folketrygdfondet har hatt en positiv utvikling og nådd sine hovedmål de siste årene: Vi har skapt meravkastning gjennom aktiv forvaltning. Vi oppfatter at vi er anerkjent som en ansvarlig kapitalforvalter med godt omdømme og tillit. Vi har bygget opp en effektiv organisasjon med høy kompetanse som bidrar til en betryggende kapitalforvaltning til relativt lave kostnader. Denne gode utviklingen understøtter vår vurdering at Folketrygdfondets virksomhet i årene som kommer i stor grad bør basere seg på en videreføring og videreutvikling av dagens praksis, og at store kursomlegginger ikke er hensiktsmessige. Mens det de siste årene har vært lagt stor vekt på å utarbeide et ryddig styringssystem med klare mandater, roller og ansvarsfordeling, samt styrke rammeverket for risikostyring og rapportering, er våre hovedsatsingsområder i 2013 som følger: Effektiv drift og gjennomføringsevne Beholde og videreutvikle en kompetent organisasjon Videreutvikling av investeringsområdet I den sammenheng er de viktigste prioriteringene i tiden framover å: Videreutvikle verktøyet for analyse og rapportering. Videreutvikle strategier for aktiv forvaltning, både innen eksisterende og nye områder. Vurdere om mulighetene for risikotaking og meravkastning tilsier at målsettingen bør nedjusteres. Videreutvikle og tydeliggjøre rollen som ansvarlig investor. Videreutvikle vår rådgiverrolle overfor Finansdepartementet. Folketrygdfondet Side 15 av 15

Strategisk plan for forvaltningen av SPN

Strategisk plan for forvaltningen av SPN Strategisk plan for forvaltningen av SPN Innhold 1. Innledning og sammendrag... 2 2. Grunnlaget for vår virksomhet... 3 2.1 Styringsstruktur... 3 2.2 Vårt særpreg... 3 3. Investeringsaktivitetene... 5

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning

Temaartikkel. Folketrygdfondets aksjeforvaltning Temaartikkel Folketrygdfondets aksjeforvaltning Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72 00 Faks: 23 11 72 10 e-post:

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN)

INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) INVESTERINGSMANDAT STATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) Finansdepartementet har plassert SPN som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet og Folketrygdfondet skal forvalte innskuddet i henhold til Mandat for

Detaljer

Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge

Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser... 3 1-1. Folketrygdfondets forvaltningsoppdrag... 3 1-2. Plassering av fondsmidlene... 3 1-3. Strategisk plan

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

O o. Statens pensjonsfond Norge - regler for rebalansering av referanseindeksen

O o. Statens pensjonsfond Norge - regler for rebalansering av referanseindeksen ' O o Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref: Vår ref: U.offentleg forskrifta 1, 31edd b) JN/TE Dato: 12.02.2014 Statens pensjonsfond Norge - regler for rebalansering av referanseindeksen

Detaljer

FOLKETRYGDFONDETS EIERSKAPSUTØVELSE

FOLKETRYGDFONDETS EIERSKAPSUTØVELSE FOLKETRYGDFONDETS EIERSKAPSUTØVELSE Innhold 1. Folketrygdfondets samfunnsoppdrag... 1 2. Folketrygdfondets særtrekk og investeringsfilosofi... 2 3. Verdier for vår eierskapsutøvelse... 4 4. Sentrale eierspørsmål...

Detaljer

Unoterte investeringer i SPN

Unoterte investeringer i SPN 1 Finansdepartementet Avdeling for formuesforvaltning Postboks 8008 Dep 0030 Oslo U.off. 5 Deres ref: 14/3093 Vår ref: TE Dato: 13.11.2014 Unoterte investeringer i SPN Sammendrag Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Forslag om endringer i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge

Forslag om endringer i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge Folketrygdfondet Postboks 1845 Vika 0123 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/607 AFF/LRD 16.2.2016 Forslag om endringer i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge Både Statens pensjonsfond utland

Detaljer

Den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland har flere særtrekk som kan utnyttes til å skape meravkastning på investeringene. De siste tolv årene har en aktiv forvaltning

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge OPPGANG I MARKEDENE Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 5,8 prosent i første kvartal. Det var 0,2 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning. Aksjeandelen

Detaljer

Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse

Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse Folketrygdfondets Eierskapsutøvelse Norske Finansanalytikeres Forening 20. september 2012 Kort fortalt om Folketrygdfondet Verdien av Statens pensjonsfond Norge 135,5 milliarder kroner, fordelt på: Norsk

Detaljer

Søgne kommune Kapitalforvaltning

Søgne kommune Kapitalforvaltning Søgne kommune Kapitalforvaltning Presentasjon kommunestyret 29.03.2012 P. 1 Dato 29.03.2012 Gabler Wassum Søgne kommune Agenda Langsiktig kapitalforvaltning Kapitalforvaltningsresultater 2011 Kapitalforvaltningsresultater

Detaljer

aktiv forvaltning i folketrygdfondet

aktiv forvaltning i folketrygdfondet temaartikkel aktiv forvaltning i folketrygdfondet Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport for 2010. aktiv forvaltning AKTIV FORVALTNING Spørsmålet om aktive eller passive forvaltningsstiler

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge Andre kvartal AVVENTENDE MARKEDER Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på -0,3 prosent i andre kvartal. Det var 0,1 prosentpoeng svakere enn referanseindeksens avkastning.

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling STATENS PENSJONSFOND NORGE PORTEFØLJEUTVIKLING GOD MERAVKASTNING I TREDJE KVARTAL Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 0,4 prosent i tredje kvartal. Det var 0,8 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens

Detaljer

Konkurransefortrinn: Bergen byr på godt arbeidsvær!

Konkurransefortrinn: Bergen byr på godt arbeidsvær! Konkurransefortrinn: Bergen byr på godt arbeidsvær! Holberg Fondene ble etablert våren 2000 i Bergen, og våren 2012 åpnet vi en filial i Stockholm. Selskapet er delvis eiet av initiativtagerne i en partnermodell

Detaljer

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007

Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland. Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 s forvaltning av Statens pensjonsfond -Utland Ekspedisjonssjef Martin Skancke Seminar CME 24. april 2007 1 Disposisjon Styringen av Statens pensjonsfond Arbeidet med investeringsstrategi Måling av avkastning

Detaljer

St.meld. nr. 20 (2008 2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008

St.meld. nr. 20 (2008 2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008 St.meld. nr. 20 (2008 2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008 2002-2003 St.meld. nr.? 2 Om innenlands bruk av naturgass mv. Innhold Del I 1 1.1 1.2 1.2.1 1.2.2 1.2.3 1.3 1.3.1 1.3.2 1.4 1.4.1

Detaljer

Folketrygdfondets aktive forvaltning av Statens pensjonsfond Norge

Folketrygdfondets aktive forvaltning av Statens pensjonsfond Norge Finansdepartementet Avdeling for formuesforvaltning Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: OS/JN 01.12.10 Folketrygdfondets aktive forvaltning av Statens pensjonsfond Norge Vi viser til

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge Porteføljeutvikling STATENS PENSJONSFOND NORGE PORTEFØLJEUTVIKLING GOD UTVIKLING I ANDRE KVARTAL Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på 6,7 prosent i andre kvartal, og kapitalen var 183,5 milliarder kroner per

Detaljer

SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Credit Plukker de beste eplene fra den globale frukthagen Kunsten å bruke sunn fornuft Epletrær, 1907. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tillhører Skagens Museum (beskåret). Det beste

Detaljer

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007

Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Forvaltningen i Norges Bank Investment Management (NBIM) i 2007 Pressekonferanse 4. mars 2008 1 Aksje- og rentemarkedene 2 1 Positiv kursutvikling i aksjemarkedene i 2007 Kursoppgang i de fleste hovedgrupper

Detaljer

Sammenhenger mellom størrelse, kostnader og avkastning i kapitalforvaltningen

Sammenhenger mellom størrelse, kostnader og avkastning i kapitalforvaltningen Sammenhenger mellom størrelse, kostnader og avkastning i kapitalforvaltningen Et omfattende datamateriale fra store nord-amerikanske pensjonsfond viser at forvaltningskostnadene er lavere, målt som andel

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Kirkenes 3. september 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge NEDGANG I AKSJEMARKEDET OG LAVERE RENTER I FØRSTE KVARTAL Nedgang i aksjemarkedet førte til at avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på -2,2 prosent i første kvartal.

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

I N VE S TE RI N G S M AN D AT S TATE N S P E N S J ON SF ON D N ORG E ( S P N)

I N VE S TE RI N G S M AN D AT S TATE N S P E N S J ON SF ON D N ORG E ( S P N) INVESTERINGSMANDAT S TATENS PENSJONSFOND NORGE (SPN) I N VE S TE RI N G S M AN D AT S TATE N S P E N S J ON SF ON D N ORG E ( S P N) Finansdepartementet har plassert Statens pensjonsfond Norge som et kapitalinnskudd

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2013 Folketrygdfondet etterlever Global Investment Performance Standards (GIPS ) og har utarbeidet og presentert denne rapporten i samsvar

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling

Statens pensjonsfond Norge. Porteføljeutvikling Statens pensjonsfond Norge Tredje kvartal NEDGANG I AKSJEMARKEDET OG ØKNING I KREDITT- PÅSLAG I TREDJE KVARTAL Nedgang i aksjemarkedet førte til at avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var på -2,4

Detaljer

Erfaringer med eksterne aktive renteforvaltere

Erfaringer med eksterne aktive renteforvaltere Page 1 of 7 Erfaringer med eksterne aktive renteforvaltere Temaartikkel 1 Artikkelen oppsummerer erfaringen fra nærmere fem år med anvendelse av eksterne renteforvaltere. Perioden har gitt en samlet netto

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2012 Folketrygdfondet etterlever Global Investment Performance Standards (GIPS ) og har utarbeidet og presentert denne rapporten i samsvar

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Tredje kvartal 2015 KORT FORTALT Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og kan ta andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet.

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Andre kvartal 2015 KORT FORTALT Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og kan ta andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet. Kapitalen

Detaljer

FORVALTNING AV STATENS PENSJONSFOND NORGE

FORVALTNING AV STATENS PENSJONSFOND NORGE FORVALTNING AV STATENS PENSJONSFOND NORGE Denne artikkelen gir først et kortfattet historisk bilde av Folketrygdfondet som ble etablert i 1967, opprinnelig som en integrert del av folketrygden. I dag har

Detaljer

forside 1. kvartal 2012

forside 1. kvartal 2012 1. kvartal 2012 Statens pensjonsfond Norge forside 1. kvartal 2012 statens pensjonsfond norge Første kvartal 2012 første kvartal 2012 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Første kvartal 2015 KORT FORTALT Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og tar andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet. Kapitalen

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014

SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 SKAGEN Avkastning Statusrapport for februar 2014 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet og tar også utenlandsk

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Bodø 31. oktober 211 Age Bakker, Chief Operating Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Eierskapsutøvelse 2 Historie

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015

Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Skagen Avkastning Statusrapport september 2015 Uro i det norske markedet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med ett kursfall på 0,25 prosentpoeng. Indeksen økte med 0,15 prosentpoeng i samme periode.

Detaljer

Forvaltning av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2002

Forvaltning av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2002 Forvaltning av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2002 1. Innledning Valutareservene er inndelt i ulike r avhengig av det formålet de skal ivareta. Samlet verdi av de fire forvaltede

Detaljer

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012

Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Forvaltningen av Norges Banks valutareserver Rapport for første kvartal 2012 Valutareservene skal kunne brukes til intervensjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut

Detaljer

Unoterte investeringer i Statens pensjonsfond utland (SPU)

Unoterte investeringer i Statens pensjonsfond utland (SPU) Unoterte investeringer i Statens pensjonsfond utland (SPU) 16. mars 2011 Fagsjef Eivind Øy Avdeling for formuesforvaltning 1 SPUs styringsmodell Stortinget Finansdepartementet Norges Bank Stortinget endelig

Detaljer

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013

FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK. Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 FORVALTNINGEN AV STATENS PENSJONSFOND UTLAND: BUTIKK, ETIKK OG POLITIKK Kjell-Magne Rystad, 6. juni 2013 0 Ideene bak Statens Pensjonsfond Utland Generasjonsperspektiv: Bevare oljeformuen for fremtidige

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond

ÅRSRAPPORT 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond ÅRSRAPPORT 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond innholdsfortegnelse INNLEDNING Historikk 2 Årsrapport 2011 Nøkkeltall 3 Hovedpunkter 4 Meravkastning i turbulente

Detaljer

Kapitalforvaltning i stiftelser. Stiftelsesforum 2012

Kapitalforvaltning i stiftelser. Stiftelsesforum 2012 Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2012 1. Stiftelser 2. Finansstrategi 3. Case 4. Oppsummering Innhold i presentasjonen og kapitalforvaltning noen innledende kommentarer grunnlag for forutsigbar

Detaljer

eierrapport 2011 eierrapport 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond Aktivt eierskap Eierskapsutøvelse

eierrapport 2011 eierrapport 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond Aktivt eierskap Eierskapsutøvelse Aktivt eierskap Eierskapsutøvelse Generalforsamlinger Valgkomiteer og lederlønnsordninger Ansvarlig investeringsvirksomhet eierrapport 2011 eierrapport 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond

Detaljer

Retningslinjer for Norges Røde Kors finansforvaltning

Retningslinjer for Norges Røde Kors finansforvaltning Retningslinjer for Norges Røde Kors finansforvaltning som vedtatt av Landsstyret 16. juni 2000, med oppdateringer vedtatt 2. februar 2001, 21. juni 2002, 23.august 2002, 17.oktober 2003, 18. juni 2004,

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - juli 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2007 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter 1. mars 2016 LOs konsernkonferanse Olaug Svarva 2 Hovedpunkter Folketrygdfondet En introduksjon Ansvarlig

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Oslo 6. juli 2010. Utvikling av investeringsstrategien til Statens pensjonsfond utland

Deres ref. Vår ref. Oslo 6. juli 2010. Utvikling av investeringsstrategien til Statens pensjonsfond utland Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Oslo 6. juli 2010 Utvikling av investeringsstrategien til Statens pensjonsfond utland 1. Bakgrunn Norges Banks søker å bidra til at Statens

Detaljer

Høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko

Høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko 40 Høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko Hovedmålet for Norges Bank i forvaltningen av Petroleumsfondet er å skape meravkastning sett i forhold til den referanseporteføljen Finansdepartementet

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport - april 2011 Porteføljeforvalter: Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av investeringsbeslutninger som sikrer beste resultat for KLP fondene

Retningslinjer for utførelse av investeringsbeslutninger som sikrer beste resultat for KLP fondene Retningslinjer for utførelse av investeringsbeslutninger som sikrer beste resultat for KLP fondene Bakgrunn KLP Fondsforvaltning AS (KLP FF) har utkontraktert forvaltningen av KLP fondene til KLP Kapitalforvaltning

Detaljer

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 25.11.2015 Deres ref.: Vår ref.:

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 25.11.2015 Deres ref.: Vår ref.: NORGES BANK Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 25.11.2015 Deres ref.: Vår ref.: Statens pensjonsfond utland - investeringer i eiendom Finansdepartementet varslet i desember 2014 at

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015

Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 Skagen Avkastning Statusrapport april 2015 En svakere måned SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,1 prosent. Indeksen økte med 0,1 prosentpoeng i samme periode. Det var svak

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Strategirådet 2013. Oppsummering. Professor Elroy Dimson (leder) LBS og Cambridge Judge Business School. Idar Kreutzer

Strategirådet 2013. Oppsummering. Professor Elroy Dimson (leder) LBS og Cambridge Judge Business School. Idar Kreutzer Strategirådet 2013 Ansvarlig investeringspraksis og Statens pensjonsfond utland Oppsummering Professor Elroy Dimson (leder) LBS og Cambridge Judge Business School Idar Kreutzer Administrerende direktør,

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mai 2015 Rammet av gresk usikkerhet SKAGEN Avkastning hadde en svak måned med et fall i fondskursen på 0,4 prosent. Indeksen økte med 0,4 prosentpoeng i samme periode. Rentene

Detaljer

Temaartikkel. Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008

Temaartikkel. Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008 Temaartikkel Statens pensjonsfond Norge, avkastningsutviklingen 1998 2008 Denne temaartikkelen er hentet fra Folketrygdfondets årsrapport 2008 Haakon VIIs gate 2 Pb. 1845 Vika, 0123 Oslo Tlf: 23 11 72

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015

Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Skagen Avkastning Statusrapport november 2015 Eurolandinvesteringene løftet kursen SKAGEN Avkastning økte med 0,21 prosentpoeng i november. Indeksen økte med 0,43 prosentpoeng i samme periode. De europeiske

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015

Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Skagen Avkastning Statusrapport mars 2015 Blandet i mars SKAGEN Avkastning hadde en moderat positiv avkastning på 0,1 prosent i mars. Indeksen falt med 0,3 prosentpoeng i samme periode. Det var en blandet

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND NORGE Andre kvartal 2013

STATENS PENSJONSFOND NORGE Andre kvartal 2013 STATENS PENSJONSFOND NORGE ANDRE KVARTAL 2013 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond KORT FORTALT Folketrygdfondet Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter

Detaljer

Statens pensjonsfond utland - rammen for avvik fra referanseindeksen

Statens pensjonsfond utland - rammen for avvik fra referanseindeksen NORGES BANK Finansdepartementet Boks 8008 Dep. 0030 Oslo Dato: 29.09.2015 Statens pensjonsfond utland - rammen for avvik fra referanseindeksen Finansdepartementet ber i brev av 26.juni 2015 om råd og vurderinger

Detaljer

Innspill ifm Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010

Innspill ifm Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finanskomiteen Stortinget 0026 Oslo Oslo, 16. mai 2011 Innspill ifm Finanskomiteens behandling av Stortingsmelding 15 (2010-2011) om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Vi viser til Finanskomiteens

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Kort fortalt Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og tar andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet. Kapitalen står som innskudd

Detaljer

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland Statens pensjonsfond utland Lillehammer 8. november 2012 Age Bakker, Chief Operating Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Eierskapsutøvelse Organisering

Detaljer

Langsiktige investeringer i et globalt marked

Langsiktige investeringer i et globalt marked Langsiktige investeringer i et globalt marked : Dag Dyrdal ODIN-konferansen 3. juni 2010 Disposisjon Fondets styringsmodell NBIM s organisasjon Våre oppgaver som forvalter Utvikling per 1. kvartal Oppsummering

Detaljer

Finansdepartementet har gitt Folketrygdfondet mandat til å forvalte Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond.

Finansdepartementet har gitt Folketrygdfondet mandat til å forvalte Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond. PRINSIPPER FOR RISIKOSTYRING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Finansdepartementet har gitt Folketrygdfondet mandat til å forvalte Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond. Statens pensjonsfond Norge og

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport mai 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND

STATENS PENSJONSFOND UTLAND 213 STATENS PENSJONSFOND UTLAND ÅRSRAPPORT PRESSEKONFERANSE 28. FEBRUAR 214 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 6 6 5 5 38 5 Eiendomsinvesteringene Renteinvesteringene 4 3 816 4 Aksjeinvesteringene

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1999 til 31.12.2009 Folketrygdfondet har utarbeidet denne rapporten i samsvar med Global Investment Performance Standards (GIPS ) Side Porteføljegruppens

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2011 Folketrygdfondet etterlever Global Investment Performance Standards (GIPS ) og har utarbeidet og presentert denne rapporten i samsvar

Detaljer

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009

Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009. Pressekonferanse 10. november 2009 1 Forvaltningen av Statens pensjonsfond Utland 3. kvartal 2009 Pressekonferanse 10. november 2009 Fondets markedsverdi Milliarder kroner 3 000 2 500 2 549 3 000 2 500 2 000 2 000 1 500 1 500 1 000 1 000

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015

SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 SKAGEN Avkastning Statusrapport oktober 2015 Utsikter til enda mer lettelser SKAGEN Avkastning økte med 0,16 prosentpoeng i oktober. Indeksen falt med 0,27 prosentpoeng i samme periode. De utenlandske

Detaljer

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap

Statens pensjonsfond Norge. Hovedpunkter Kommentarer fra Folketrygdfondets styre Regnskap Statens pensjonsfond Norge Kort fortalt Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og tar andre forvalteroppdrag gitt av Finansdepartementet. Kapitalen står som innskudd

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.1997 til 31.12.2014 Folketrygdfondet etterlever Global Investment Performance Standards (GIPS ) og har utarbeidet og presentert denne rapporten i samsvar

Detaljer

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2015

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2015 1 Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2015 Nøkkeltall Holberg Likviditet 20 RISIKOPROFIL NØKKELTALL Markedskurs 31.08.15 : 100,90 Effektiv rente* : 1,4 % Porteføljestørrelse : kr. 1,1 mrd. Rentefølsomhet

Detaljer

Årsrapport og eierrapport

Årsrapport og eierrapport Årsrapport og eierrapport Innhold Innledning Nøkkeltall 2 Historikk 3 Hovedpunkter 4 Kapital som ikke flykter i krise v/adm. direktør Olaug Svarva 5 Årsberetning Årsberetning for 2013 6 Styret i Folketrygdfondet

Detaljer

Innledning. 1979 Siste år med kapitaloverføring fra folketrygden. Folketrygdfondet opprettes. Folketrygdfondet direkte underlagt Finansdepartementet.

Innledning. 1979 Siste år med kapitaloverføring fra folketrygden. Folketrygdfondet opprettes. Folketrygdfondet direkte underlagt Finansdepartementet. årsrapport 2012 Innledning Folketrygdfondet er et særlovsselskap som forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond etter mandater gitt av Finansdepartementet. Kapitalen står som innskudd

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport april 2012 Porteføljeforvalter Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et norsk obligasjonsfond med

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning

Kunsten å bruke sunn fornuft. SKAGEN Avkastning. Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt. Aktiv renteforvaltning Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Statusrapport juni 2010 Porteføljeforvaltere: Torgeir Høien og Jane Tvedt Aktiv renteforvaltning Hovedpunkter SKAGEN Avkastnings fondskurs steg 0,4 prosent

Detaljer

Folketrygdfondets Investeringsresultat

Folketrygdfondets Investeringsresultat Folketrygdfondets Investeringsresultat Fra 31.12.2000 til 31.12.2010 Folketrygdfondet etterlever Global Investment Performance Standards (GIPS ) og har utarbeidet og presentert denne rapporten i samsvar

Detaljer

Government Pension Fund Global

Government Pension Fund Global Government Pension Fund Global Sandnes Sparebank 31.mai 211 Trond Grande, Deputy Chief Executive Officer 1 Agenda Historie og styringsstruktur Investeringsmandat og roller i forvaltningen Resultater Ansvarlige

Detaljer

Månedsrapport 30.04.2016

Månedsrapport 30.04.2016 Avkastning i perioden Siste måned Siste kvartal Siste 3 måneder Siste 12 måneder Hittil i år Siden oppstart Avkastning i NOK -68.723-68.723 291.460 622.356 511.511 5.832.436 Tidsvektet avkastning i % -0,19-0,19

Detaljer

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2014

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2014 Månedsrapport Holberg Likviditet 20 August 2014 1 Forvalterteam renter Holberg OMF Holberg Likviditet 20 Holberg Likviditet Holberg Kreditt Roar Tveit (35) Ansvarlig porteføljeforvalter Gunnar J. Torgersen

Detaljer

REGIONAL FORVALTNING AV DELER AV STATENS FINANSIELLE FORMUE I UNOTERTE AKSJER

REGIONAL FORVALTNING AV DELER AV STATENS FINANSIELLE FORMUE I UNOTERTE AKSJER REGIONAL FORVALTNING AV DELER AV STATENS FINANSIELLE FORMUE I UNOTERTE AKSJER I all sin enkelhet - to ting: Unoterte aksjer Regional forvaltning ta i bruk kompetansen i de største byene Alt annet kan

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Ås kommune Ås kommunes finansreglement - Revidering Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 27.08.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens

Detaljer

Reglement for finansforvaltning

Reglement for finansforvaltning Vedtatt: FT 118/2015, Ikrafttreden: 16.12.2015 Innhold 1. FINANSREGLEMENT FOR FYLKESKOMMUNEN... 3 1.1 FORMÅL MED FYLKESKOMMUNENS FINANSREGLEMENT... 3 1.2 RAPPORTERING... 3 1.2.1 Tidspunkt for rapportering...

Detaljer