Ledernes. Rune Bjørndalen Arbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep) og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ledernes. Rune Bjørndalen Arbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep) og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør."

Transkript

1 Ledernes lille grønne Rune Bjørndalen Arbeidsleder hos Kompetansutvikling Grenland (Grep) og regionutvalgsmedlem for Ledernes region Sør.

2 ledernes lille grønne viktig informasjon for alle medlemmer og ansatte Ved eventuelt bytte av tillitsvalgt må forbundet sentralt få beskjed: Telefon: E-post: Adresse: Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Håndboken er revidert pr. april 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel 1 Om Lederne 2 Medlemskap og kontingent 3 Oppbygging og virkemåte 4 Avdeling og bedriftsgruppe 5 Utmerkelser i forbundet / jubileer 6 Forsikringer, stønader og medlemstilbud 7 Kurs- og kompetansetilbud 8 Møtevirksomhet 9 Forhandlinger 10 Ledernes lover 11 Lokale forhold 12 Ledernes skjemaer

3 KAPITTEL 1 OM LEDERNE Sammendrag Lederne er stor nok til reell innflytelse, men liten nok til personlig service. Vi har enkeltmedlemmet i fokus og har tillitsvalgte og rådgivere i alle regioner og bransjer. Lederne er fagorganisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte. Lederne er din partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Lederne ble stiftet i 1910 og er partipolitisk uavhengig. Organisasjonen har avtaler med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner, og tilbyr blant annet omfattende støtte til kurs og etterutdanning, attraktive forsikringer for medlemmet og familien og økonomisk støtte ved arbeidsledighet. Som medlem får du blant annet: Hjelp til ordnede avtale- og arbeidsvilkår Juridisk hjelp og veiledning Et godt kurstilbud Ledelsesrådgivning Omfattende støtte til kurs og etterutdanning Familieulykkes- og gruppelivsforsikring Rimelige og omfattende innbo-, reise- og private skadeforsikringer Økonomisk støtte ved arbeidsledighet Lønns- og forhandlingsrådgivning Magasinet Lederne.....og ikke minst et nettverk av kolleger i tilsvarende stillinger Historikk Arbeidstakerorganisasjonenes opprinnelse Arbeidstakerorganisasjonenes historie startet på slutten av 1800-tallet. Konfliktene var mange, og kampen var hard for det vi i dag regner som selvsagte menneskerettigheter. Omtrent på samme tid som arbeidstakerne organiserte seg, gikk også arbeidsgiverne sammen i organisasjonen Norsk Arbeidsgiverforening (NAF, nå Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)). Streik var et viktig våpen i arbeidstakernes kamp for rettigheter og menneskeverd. Ofte var konfliktene sterkt tilspisset, og formenn og verksmestere fikk i høy grad erfare at de var mellom barken og veden. Det var nettopp i forbindelse med en slik arbeidskonflikt at formennene ved tre streikerammede mekaniske verksteder i Bergen kom sammen og stiftet sin egen forening 24. oktober Lederne stiftes Lederne, som opprinnelig het De Industrielle Formænds og Verksmesteres Landsforbund (DIFVL) og senere Norges Arbeidslederforbund (NALF), omfatter i dag flere grupper, selv om starten var industriell. DIFVL ble stiftet på et møte i Bergen 10. juni Dette var en landsomfattende organisasjon som bygget på fire allerede eksisterende lokale foreninger (Bergen, Fredrikstad, Trondheim og Stavanger) med totalt 131 medlemmer. Allerede fra 1912 begynte utgivelsen av forbundets medlemsmagasin Industrifunktionæren, senere Industri-Tidende, Arbeidslederen, Agenda og i dag Lederne. 34 år gamle Carl Jensen fra Bergens Mek. Verksted ble forbundets første forbundsleder. Jensen forklarte i ettertid stiftelsen slik: Det var i første rekke trangen til å hevde vår stand som var inneklemt mellom to store organisasjoner, og for å støtte hinanden i de forskjellige streiker, i de forskjellige forhold en formann kom ut for. På landsmøtet i august 1926 skiftet forbundet navn til Norges Arbeidslederforbund (NALF), blant annet for å styrke forbundets stilling utenfor kjernegruppene fra mekanisk industri. I 1934 fikk forbundet den første arbeidslederavtalen med Norsk Arbeidsgiverforening (nå NHO). Under 2. verdenskrig ble organisasjonen tvangstilsluttet det nazifiserte LO. Fra 1952 til 1959 var organisasjonen en del av Funksjonærenes Sentralorganisasjon (forløperen til YS), før den igjen ble uavhengig både partipolitisk og av andre organisasjoner. I 1950-årene ble NALF sentrum for en konflikt som hadde stor prinsipiell betydning, og som la viktige spilleregler for organisasjonene i arbeidslivet gjennom det som ble kalt Lex Askim. Arbeidsledere ved Askim Gummivarefabrikk som meldte seg ut av NALF og over til LO ga en 4 5

4 anspent tariffsituasjon for hele arbeidslivet. LO opprettet et nytt forbund for arbeidsledere og tekniske funksjonærer, det som nå heter Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). I mars 1962 åpnet NALF for tekniske funksjonærer, og første avtale ble inngått i I 1976 fikk forbundet sin kanskje mest tilspissede konflikt da medlemmer ved Norsk Hydrosanlegg på Rafnes og Porsgrunn gikk ut i streik fordi forbundet avviste et sentralt og kollektivt orientert oppgjør mellom NAF (NHO) og LO. Konflikten endte med tvungen lønnsnemnd. Samme år ble forbundets første sokkeloverenskomst med NHO/OLF inngått. På 1980-tallet fikk forbundet ny giv med fremveksten av norsk oljevirksomhet. I 1997 sa NALFs landsstyre med stort flertall ja til en ny lederavtale med NHO som ga mer lokal og individuelt rettet lønnsdannelse. Senere kom det en tilsvarende avtale med HSH. Begge avtalene åpnet for en dramatisk utvidelse av medlemsgrunnlaget. 28. februar 1998 ble navnet Lederne vedtatt for å signalisere at man nå kunne rekruttere medlemmer i langt flere bransjer. Dette ble møtt med mye diskusjon og en mye omtalt satsing på markedsføring. I 2000 inngikk Lederne avtale med Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I 2007 inngikk Lederne fusjon med Forbrukersamvirkets Lederforbund (FLF), som organiserte ledere innen Coop. Dette var en nær 90 år gammel organisasjon, som hadde avtaler med samvirkelagenes arbeidsgiverorganisasjon (SAMFO). Fra samme år har medlemstallet i Lederne vært jevnt stigende. I november 2009 inngikk Lederne hovedavtale og hovedtariffavtale med KS (Kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon). Dermed tok forbundet et viktig skritt inn i offentlig sektor. For en oversikt over alle Ledernes avtaler og overenskomster, se > Om Lederne > Avtaler og overenskomster. I september 2010 var forbundet samlet til stor 100-årsfeiring i ærverdige Håkonshallen i Bergen, byen der forbundet ble etablert 100 år tidligere. Det er en levedyktig organisasjon i optimismens tegn, med økende medlemstall, sunn økonomisk drift og stadig større gjennomslag i den offentlige debatten som nå er inne i sitt andre århundre. Lederne har i 2011 ca medlemmer fordelt på syv regioner med 125 avdelinger og ca små og store bedriftsgrupper over hele landet inkludert norsk kontinentalsokkel. For en omfattende gjennomgang av Ledernes historie og mellomledelse generelt anbefales boken Balansekunstnerne som ble utgitt på Dinamo Forlag i forbindelse med Ledernes 100-årsjubileum i Den ble distribuert til alle Ledernes medlemmer, og alle regionale områdeledere har et opplag av boken. Idé og målsetting Lederne var i utgangspunktet et forbund for arbeidsledere på ulike nivåer, med oppgave å bestyre, lede, fordele, instruere, planlegge og kontrollere andre arbeidstakeres arbeid. Senere har også teknikere og tekniske funksjonærer med arbeidsoppgaver knyttet til arbeidsledernes ansvars- og myndighetsområder, funnet sin naturlige plass i forbundet. Det dreier seg om arbeidstakere med ansvar innenfor planlegging, innkjøp, arbeidsprosedyrer, ordreoppfølging, prosess, sikkerhet, automasjon o.a. Organisasjonens målsetting er å samle alle ledere og teknikere på alle nivåer i én organisasjon, og på et fritt, partipolitisk uavhengig grunnlag ivareta deres interesser. På dette grunnlaget vil Lederne stå fram som en aktiv og samfunnsengasjert organisasjon innenfor alle aktuelle interesseområder. Lederne er en fremtidsrettet organisasjon med sterke tradisjoner, som en ansvarsbevisst og troverdig samarbeidspartner i norsk næringsliv. En demokratisk organisasjon Ledernes lover vedtas av landsmøtet (hvert fjerde år) eller kongressen (hvert år) og fastlegger de grunnleggende hovedtrekk og rammer for organisasjonens arbeid. Med utgangspunkt i disse rammene forgår en kontinuerlig prosess der saker behandles og vedtak gjøres av de organer innen organisasjonen som medlemmene har gitt mandat til dette. I denne prosessen er medlemmenes og de tillitsvalgtes synspunkter og medvirkning selve fundamentet for avgjørelser og vedtak. Lovene utfylles av retningslinjer som i mange sammenhenger regulerer organisasjonens praktiske arbeid fra dag til dag. 6 7

5 Lover, avtaler og overenskomster I tillegg til Ledernes lover og de retningslinjene som trekkes opp med utgangspunkt i lovene, er også avtaler og overenskomster med på å regulere en stor del av organisasjonens praktiske hverdag. Det samme gjelder allmenne lover, forskrifter og retningslinjer med generell gyldighet for arbeidslivet: Arbeidsmiljøloven, ferieloven, folketrygdloven, arbeidstvistloven, aksjeloven etc. inneholder en rekke bestemmelser av stor betydning for Ledernes medlemmer. Også bedriftsinterne avtaler, reglement, instrukser o.l. har naturlig nok stor betydning for medlemmenes arbeidsdag. Lederne ønsker å være en god og ansvarsbevisst deltaker og samarbeidspartner i norsk næringsliv. Medlemmenes interesser sikres gjennom solide avtaler og overenskomster. Organisasjonens oppbygging og funksjon Landsmøtet er Ledernes øverste myndighet og kommer sammen hvert fjerde år. Der vedtas lover og grunnleggende prinsipper for den fagligpolitiske virksomheten. Landsmøtet velger forbundsleder og nestleder samt revisjons- og kontrollutvalg. Kongressen kommer sammen én gang i året (ikke landsmøteåret) og er forbundets øverste myndighet i landsmøteperioden. Forbundsstyret holder regelmessige møter og har et overordnet ansvar for den daglige ledelsen av forbundet og arbeider etter de retningslinjene som trekkes opp av landsmøtet/ kongressen. I kongressen sitter representanter for alle organisasjonens distrikter, mens forbundsstyret består av regionvalgte representanter i tillegg til ledergruppen, samt én representant for de ansatte. Forbundsstyret velges av regionene og distriktene velger kongressen. Konsernutvalg av tilitsvalgte i store bedrifter Forbundsverv Kongress/ landsmøte Region Distrikt Avdelinger Bedriftsgrupper Medlemmer forbundsstyret forbundskontoret Tillitsverv i hht til hovedavtalen Sitter i Samarbeidsutvalget med ledelsen i bedriftene; ivaretar informasjons-, drøftelses- og forhandlingskravene i Hovedavtalen og tariffavtalen/overenskomstene Tillitsvalgte i hht til Hovedavtalen på vegne av medlemmene Medlemmer i en bedriftsklubb 8 9

6 Samarbeidspartnere Organisasjonsplan Dette er noen av Ledernes mest sentrale samarbeidspartnere: Ledernes forsikringskontor: Lederne har avtale med BAFO Forsikringsmegling i Oslo som drifter Ledernes forsikringskontor. Tlf.: (tast 2). E-post: Web: Kontingentinnbetaling/medlemsregistrering: Lederne bruker Medlemstjenester på Bryne til bl.a. kontingentinnbetaling og medlemsregistrering. Tlf.: E-post: Juridiske tjenester: Lederne har på vegne av medlemmene avtaler om advokattjenester vedrørende arbeidsrettslige spørsmål. Tlf.: ved andre privatrettslige spørsmål. Magasinet Lederne, rekrutteringsmateriell og internettsider: Lederne bruker Norsk Kunde og Medlemsutvikling på Bryne til layout og trykking av medlemsblad, internettsider, nyhetsmailer og diverse rekrutteringsmateriell. Faglig og personal Kjetil Haave Personal og administrasjonsleder Personal Gudmund Gulbrandsen Områdeleder (Rekruttering) einar mortensen Områdeleder hege wold Områdeleder (FLF) Jan Olav Brekke Forbundsleder (valgt) Faglig og personal Tor Hæhre Nestleder (valgt) Faglig vidar lindefjeld Rådgiver Susanne slaatsveen Områdeleder (Øst) marit garmannslund nortun Områdeleder (Midt-Norge) Organisasjonkart Pr. 1. februar 2012 Faglig og personal Sverre Simen Hov Kommunikasjonsleder inger haave Konsulent karin backer Konsulent Kurs & Komp ann-christin lauten Konsulent Medlem christen wallekjær Olsen Områdeleder (Sør) norvald p. holte Områdeleder (Olje & Gass) ragnar vågen Områdeleder (Olje & Gass) trond jakobsen Områdeleder (Nord) bjørn tjessem Områdeleder (Vest)

7 Regioner og avdelinger Region FLF omfatter ledere i Coop og er landsdekkende. Region Midt-Norge Møre og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag. Region Nord Nordland og Troms/Finnmark/Svalbard. Region Olje og gass omfatter olje- og gassvirksomheten, landsdekkende. Region Sør Aust- og Vest-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Region Vest Rogaland, Hordaland, Bergen og Sogn og Fjordane. Region Øst Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. Forbundsstyrets representanter Region FLF: Kåre Jon Langberg Region Midt-Norge: Aud Grytten Region Nord: Kjell Bogstrand Region Olje og gass: Hallstein Tonning, Per Helge Ødegård og Cato Prytz Region Sør: Werner Wernersen Region Vest: Eivind Mikkelsen og Jan Roald Nysæther Region Øst: Bent Egil Jonassen og Annelise Grubben Ansattes representant: Trond Jakobsen Administrasjonen: Jan Olav Brekke (forbundsleder) Administrasjonen: Tor Hæhre (nestleder) Administrasjonen: Kjetil Haave (personal- og administrasjonsleder, ikke stemmerett) Administrasjonen: Sverre Simen Hov (kommunikasjonsleder, ikke stemmerett) Forbundskontoret, ansatte/valgte Forbundsleder (valgt): Jan Olav Brekke Nestleder (valgt): Tor Hæhre Personal- og administrasjonsleder: Kjetil Haave Kommunikasjonsleder: Sverre Simen Hov Konsulent medlem: Ann-Christin Lauten Konsulent kurs/kompetanse: Karin Backer Konsulent: Inger Haave Rådgiver: Vidar Lindefjeld (engasjement) Områdeledere: for hver region Forbundskontoret viktige kontaktdetaljer Postadresse: Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Web: Facebook: Twitter: twitter.com/lederne LinkedIn: YouTube: Bankgiro: Organisasjonsnummer: Områdeledere Generelt: Gudmund Gulbrandsen. E-post: tlf Einar Mortensen. E-post: tlf Region FLF: Hege Wold (vikariat). E-post: tlf Region Nord: Trond Jakobsen. E-post: tlf Region Midt-Norge: Marit Garmannslund Nortun. E-post: tlf Region Olje og gass: Ragnar Vågen. E-post: tlf Norvald P. Holte. E-post: tlf Region Sør: Christen Wallekjær Olsen. E-post: tlf Region Vest: Bjørn Tjessem. E-post: tlf Region Øst: Susanne Slaatsveen. E-post: tlf

8 Ledernes faste utvalg Medlemmene av Ledernes faste utvalg oppdateres fortløpende på > Om Lederne > Utvalg. Prosjektnummer For at forbundets mange aktiviteter skal posteres på rett post i regnskapene brukes prosjektnummer. Hver aktivitet på sentralt og regionalt nivå har egne prosjektnummer, og disse skal alltid påføres reiseregninger, fakturaer, bilag etc. Prosjektnumrene kan fås ved henvendelse til forbundet sentralt eller din regionale områdeleder. Internasjonalt samarbeid Lederne er medlem av den europeiske parapylorganisasjonen Confédération Internationale des Cadres (CEC European Managers - org) og deltar årlig på en rekke av denne organisasjonens arrangementer. Gjennom deltakelsen får Lederne tilgang til informasjon om sentrale temaer innen arbeidsliv i EUs regi. Lederne har også en god dialog med våre søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark. Ledernes designmanual Ledernes viktigste merkevarer er logoen, fargebruken og budskapet om at også ledende og betrodde ansatte trenger trygghet. Med solid organisasjonsarbeid i bunn bidrar enhetlig bruk av logo, farger og budskap til at det utvikles tillit til vårt produkt, som enklest kan oppsummeres i ett ord: Trygghet. Vi har derfor en omfattende designmanual og websiden no/design som et hjelpemiddel for tillitsvalgte, ansatte og samarbeidspartnere. Herfra kan designmanualen lastes ned. Her ligger også blant annet versjoner av Ledernes logo, fargekoder og maler for Word og Powerpoint. Ledernes logo består av to hovedelementer, symbolet og topografien. Symbolet er i Ledernes to grønnfarger og typografien i sort. Fargekoder: Mørk grønn: Pantone 5473, CMYK Lys grønn: 50 prosent av Pantone 5473 (den mørk grønne). CMYK Dette er internasjonale fargebetegnelser som alle trykkerier skal kjenne. Fargenyanser kan oppstå avhengig av papiret som brukes. Når logoen preges på klær e.l. stilles det ikke slike fargekrav. Logoen kan også trykkes eller preges i svart/hvitt. Magasinet Lederne Magasinet Lederne er organisasjonens fremste kommunikasjonskanal. Det sendes til alle medlemmer samt en del medier og samarbeidspartnere. Magasinets redaksjonelle profil er en kombinasjon av informasjon om Ledernes aktiviteter og medlemmer og fagstoff av generell interesse for leserne. Magasinet skal vekke interes-se utenfor Lederne, og er viktig i rekrutteringen av nye medlemmer. Magasinet ligger som både pdf og webvennlig utgave på no/magasinet. Kontakt kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov på tlf eller e-post for tips eller kommentarer. Lederne på internett Informasjon om Lederne er tilgjengelig på Også noen av Ledernes avdelinger har egne websider. Artikler kan anbefales og kommenteres for venner på Facebook. Nettsiden er tett knyttet opp mot medlemsregisteret, og de fleste innmeldinger skjer via nett. Medlemmer kan logge inn på eget område (www.lederne.no/minside) for blant annet å se egne forsikringer, bruke juridisk oppslagsverk, se/endre medlemsopplysninger, se lønnsstatistikk og melde seg på kurs. Noen nøkkelsider som no/forsikring, kompetanse og alle regionene (for eksempel har hurtiglinker til bruk i markedsføring. For oppdatering av websidene, kontakt kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov på tlf eller e-post Lederne på sosiale medier Lederne har egne profiler på Facebook: Twitter:m twitter.com/lederne, YouTube: LederneNorge og LinkedIn: De sosiale mediene gir Lederne en kontaktflate som er vanskeligere å oppnå med konvensjonelle kommunikasjonskanaler. Sosiale medier skaper en dialog hvor både vi og brukeren har mulighet til å gå i direkte dialog med hverandre, og terskelen for å ta kontakt er lav

9 Nyhetsmailer Nyhetsmailer sendes ut hver 14. dag til alle med registrert mailadresse i medlemsregisteret. Ved hver utsendelse registreres kraftig trafikk på Ledernes nettsider. Medlemmer kan logge på og registrere e-postadressen eller sende en e-post til no for å komme på mailinglisten. OBS - husk at din (eller dine medlemmers) mailadresse(r) må varsles Lederne når de endres. Ledernes nettbutikk På Ledernes nettbutikk kan alle Ledernes reklameartikler, som f.eks. T-skjorter, krus, kulepenner osv. bestilles. Gå inn på Det er NTC Profil som leverer varene til Ledernes nettbutikk. Brosjyrer Alle forbundets brosjyrer, hovedavtaler og tariffavtaler kan lastes ned som pdf-filer fra > Om Lederne. Her ligger hovedbrosjyren (rekrutteringsbrosjyren), forsikringsbrosjyren for både yrkesaktive og pensjonister, designmanualen lønnsbrosjyren, organisasjonens årsrapporter, Agenda for Lederne og brosjyrer for ulike utvalg i Lederne. Ledernes årsrapport Organisasjonen utarbeider årlig en detaljert oversikt over aktiviteten regional, sentralt, økonomisk og i utvalgene. Denne årsrapporten godkjennes hvert år av kongressen. Den kan lastes ned fra > Om Lederne > Brosjyrer. Ledernes mediearbeid Organisasjonen er aktiv i utsendelsen av pressemeldinger og i kontakten med journalister. Dette bør også være et viktig ledd i de lokale avdelingenes arbeid, og det avholdes derfor årlige kurs i mediehåndtering både sentralt og lokalt i organisasjonen. Markedsverdien av medietrykk kan vanskelig måles i kroner og øre, men den er utvilsomt høy og bidrar til flere medlemmer, økt intern stolthet og økt relevans for bl.a. politikere. Markedsføring av Lederne Markedsføringsplaner godkjennes årlig av forbundsstyret. Fokus er å bygge opp under Ledernes produkt trygghet for å gjøre vår merkevare bedre kjent i utvalgte segmenter (potensielle medlemmer, eksisterende medlemmer, politikere, medier og andre samfunnsaktører). Det blir derfor valgt markedsføring i kanaler som treffer disse gruppene mest mulig effektivt. Merkevarebyggingen kompletterer synligheten i redaksjonelle saker. Norsk Ledelsesbarometer Lederne har over flere år gjennomført Norsk Ledelsesbarometer for å kartlegge norske ledere og teknisk og merkantilt ansatte og ta pulsen på lederskap i Norge. Det er De Facto (kunnskapssenter for fagorganiserte) som er engasjert til å lage rapporten. På grunnlag av resultatene blir det sendt ut flere pressemeldinger, og barometeret er også tema i flere medlemsmagasiner. Se no/ledelsesbarometer. Lønnsstatistikker På bakgrunn av Norsk Ledelsesbarometer blir det årlig utarbeidet en sentral lønnsstatistikk for organisasjonen. Denne er tilgjengelig elektronisk etter at man er logget inn på no/minside. Mødrehjemmet Abrigo i Brasil Ledernes 100-årskongress i 2010 vedtok at mødrehjemmet Abrigo utenfor Rio de Janeiro er Ledernes samfunns- og samvittighetsprosjekt. Den svenske presten Stefan Martinsson har siden 1987 bygget opp mødrehjemmet stein for stein. Målet er å være et hjelpeapparat som gir vordende mødre et trygt tilbud under svangerskap og fødsel. Senere hjelpes moren med utdanning og bolig. Etter åtte måneder er hun normalt i stand til å flytte ut og ta vare på seg selv og barnet. Slik hindres barn i å vokse opp som gatebarn filosofien er at en utdannet mor sørger for utdannete barn. For å unngå anklager om korrupsjon drives mødrehjemmet uten økonomisk støtte fra brasilianske myndigheter og bedrifter. Man er derfor helt avhengig av private donasjoner, særlig fra aktører i Norge og Sverige. Én krone av den månedlige kontingenten til hvert medlem av Lederne går fra og med 2011 til mødrehjemmet. Gaver går uavkortet til Abrigo og kan settes inn på norsk konto På ligger en presentasjonsfilm om mødrehjemmet. Carl Jensenprisen (årets avdeling) For første gang kåret Lederne årets avdeling under 100-årsfeiringen i Vinneren for 2009, som fikk diplom og premie utdelt under Ledernes jubileumsdager i Bergen, var avdeling 74 Kristiansund

10 Prisen er oppkalt etter Carl Jensen, bergenseren som 34 år gammel var toneangivende i stiftelsen organisasjonen som nå heter Lederne. Han ble Ledernes første forbundsleder. Prisen skal synliggjøre og hedre den innsatsen som gjøres i avdelingene for å skape aktivitet og rekruttere nye medlemmer. Regionene kommer med forslag basert på årsmeldingene for året før, og forbundsstyret veier resultater opp mot avdelingens størrelse før styret tar avgjørelsen. 2009: Avdeling Kristiansund (region Midt-Norge). 2010: Avdeling Aker Solutions (region Olje og gass). Fastsettelse av lovene Organisasjonens lover vedtas av kongressen som kommer sammen hvert år, eller på landsmøtet som avholdes hvert fjerde år. Lovene gjøres normalt gjeldende fra 1. januar påfølgende kalenderår. Lovbestemmelser som gjelder valg, forbundsstyrets sammensetning og kongressdelegater m.v. trer i kraft fra og med landsmøtets vedtak. Forslag til lovendringer eller tillegg i lovene skal legges fram i henhold til lovteksten. Forandring eller tillegg i lovene kan vedtas av landsmøtet, eller kongressen, med alminnelig flertall. Det kreves 2/3 og eventuelt flertall for store prinsipielle endringer. Se > Om Lederne > Ledernes lover. Avtaleverk Hovedavtaler, lederavtaler og særavtaler (kan lastes ned fra > Om Lederne > Avtaler og overenskomster): Hovedavtale med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Hoved- og parallellavtale med Hovedorganisasjonen Virke Hovedavtale med Norges Rederiforbund (NR) Hovedavtale med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Hovedavtale med Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) Hovedavtale med Arbeidsgiver foreningen for Vekstbedriftene (ASVL) Hovedavtale med SAMFO Hovedavtale med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeids giverorganisasjon) Hovedavtale med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Lederavtale med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Lederavtale med Hovedorganisasjonen Virke Lederavtale med Norges Rederiforbund (NR) Lederavtale med Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Lederavtale med Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) Overenskomst for butikksjefer m.fl. i samvirkelag med SAMFO Overenskomst for daglige ledere, diverse ledende stillinger og varehussjefer i samvirkelag med SAMFO Overenskomst for ledere i bolig samvirke med SAMFO Sokkeloverenskomst med NHO/OLF Overenskomst med Arbeidsgiver l o k a l a v t a l e tariff og avtalesystemet hovedavtale Informasjon, drøfting og forhandlinger tariffavtaler lønns- og arbeidsvilkår arbeidskontrakt foreningen for Vekstbedriftene (ASVL) Hovedtariffavtale med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Hovedtariffavtale med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorgan isasjon (KA) Overenskomster med enkeltbedrifter lovene (aml, ferielov, folketrygdloven, arbeidstvistloven osv.) p e r s o n a l h å n d b o k 18 19

11 KAPITTEL 2 medlemskap og kontingent Generelt om medlemskapet Lederne organiserer en rekke ledende og betrodde stillingsgrupper innenfor de fleste områder i privat og offentlig sektor. Se omfangsbestemmelsene i de ulike avtalene på Fri organisasjonsrett Lederne er opptatt av at arbeidstakere fritt skal kunne velge hvilken fagorganisasjon de ønsker å tilhøre ut fra sin stilling og bakgrunn og ut fra behovet for trygghet. Forbundet inviterer til et aktivt og engasjerende medlemskap. Forbundets styrke tilsvarer medlemmenes samfunnsengasjement og innflytelse. Det viktigste arbeidet i forbundet skjer ved den enkelte bedrift. De ansatte og heltidstillitsvalgte sentralt er støtteapparat for lokal aktivitet. Formål og målgrupper Rekruttering av nye medlemmer Fornøyde medlemmer er de beste til å rekruttere. Derfor er service overfor de medlemmene vi allerede har ett av de viktigste rekrutteringstiltakene. Vi skal ta vare på enkeltmedlemmene. Den viktigste rekrutteringsaktiviteten skjer ansikt til ansikt gjennom aktivitet på den enkelte arbeidsplass. Brosjyrer og profileringsmateriell er et godt supplement til denne aktiviteten se gjerne > Om Lederne > Brosjyrer. Kontingent Lederne har en rimelig kontingent med et fast beløp pr. måned. Det trekkes ikke prosent av lønn som i en del andre forbund. I tillegg betaler du en mindre kontingent til den avdelingen/ bedriftsgruppen du blir tilmeldt. Størrelsen på og bruken av denne kontingenten bestemmer avdelingen/bedriftsgruppen selv. De som ønsker å stå direkte tilmeldt Lederne sentralt betaler et administrasjonsgebyr. Kontingenten er fradragsberettiget på selvangivelsen. For mer informasjon, se I tillegg til dette blir medlemmer som ikke reserverer seg tilknyttet en obligatorisk livs- og uføreforsikring (se Det er ingen obligatorisk innboog reiseforsikring i den sentrale kontingenten til Lederne. Dette fordi en del av våre medlemmer har ektefelle/samboer som er medlem i andre forbund og ofte kollektivt tilmeldt slik forsikring i sitt medlemskap. Vår ordning er derfor frivillig, slik at man unngår dobbeltforsikring. Ønsker du mer info og innmelding i disse forsikringene kan du ringe til Ledernes forsikringskontor tlf (tast 2). Ønsker du noen av de andre gunstige, frivillige tilbudene på private forsikringer som dekker bl.a. ulykke, uførhet og liv kontakter du Ledernes forsikringskontor tlf (tast 2). Her kan du også få tilbud om rabatt på andre typer skadeforsikringer. Kontingenten dekker blant annet: Hjelp til ordnede avtale- og arbeidsvilkår Juridisk hjelp og bistand Familieulykkesforsikring Gruppelivsforsikring Kurstilbud, støtte til videreutdanning Økonomisk støtte ved arbeidsledighet Magasinet Lederne.....og ikke minst et nettverk av kolleger i tilsvarende stillinger. Retningslinjer for kontingentinnbetaling i Lederne: Sykmelding: Når et medlem er sykmeldt, er det ordinær kontingentinnbetaling som gjelder. Sykmeldingsperioden kan vare opp til ett år om gangen, og ordinær kontingentinnbetaling gjelder hele perioden. Attføring/arbeidsavklaring/uførhet: Når et medlem går over i attføring/ arbeidsavklaring/uføretrygd, kan det søkes om å kun betale administrasjons- og forsikringskontingent, som for tiden er 25 prosent av ordinær kontingent. Søknad sendes på eget skjema (ligger elektronisk etter innlogging på minside). Legg ved kopi av vedtak fra trygdekontoret vedrørende arbeidsavklaringspenger eller 20 21

12 uførestønad. Svangerskapspermisjon/permisjon generelt: Ved svangerskapspermisjon/ permisjon generelt kan medlemmet søke om redusert kontingent. Ved innbetaling av kontingent i permisjonstiden, ta kontakt med Lederne sentralt for nærmere redegjørelse. Halv stilling: Medlemmer som går i halv stilling, og som ikke har ytelser fra det offentlige, kan søke om redusert kontingent (halv kontingent). Har medlemmet for eksempel halv stilling og halv trygd, er det ordinær kontingent som gjelder. Lærlinger: Lærlinger betaler ikke kontingent til forbundet sentralt, men siden kontingenten vanligvis trekkes gjennom lønn, vil avdelingskontingent legges til der dette er aktuelt. De fleste lærlinger er i offshorebaserte stillinger/ avdelinger. Studenter: Fra første studiedag og frem til du vurderer ditt første jobbtilbud vil du finne stor nytte i Ledernes studentmedlemskap. Medlemskapet koster kr. 50 pr. måned i studietiden. Se mer informasjon på no/student. Studiepermisjon: Medlemmer som er i studiepermisjon må redegjøre for all inntekt under studieperioden for å kunne kreve redusert kontingent i dette tidsrommet. Ingen i denne kategorien er fritatt for all kontingent. Arbeidsledighet/permittering: Medlemmer som er permittert eller er arbeidsløse, har rett til å søke om arbeidsledighetsstønad i inntil 100 dager pr. kalenderår fra Ledernes stønadskasse. Det må dokumenteres at det ytes arbeidsledighetsstønad fra NAV. Søknadsskjema ligger etter innlogging på www. lederne.no/minside. Det skal betales ordinær kontingent i tidsrommet hvor man har utbetaling fra Ledernes stønadskasse. Skifte av arbeidsgiver/stilling: Ved skifte av arbeidsgiver/stilling skal dette meldes Lederne sentralt. Dette gjøres på skjema som ligger etter innlogging på no/minside. For å få ordnet med kontingenttrekk fra ny arbeidsgiver og å kunne ha oversikt over medlemsmassen er det nødvendig at Lederne alltid blir informert når medlemmene går over til ny arbeidsgiver. Dette er også viktig i forhold til Ledernes muligheter til å rette nytt krav om avtaleopprettelse, og vil ha direkte innflytelse når det gjelder medlemmenes rettigheter vedr. AFP og sluttvederlagsordningen ved nytt arbeidsforhold. Retten til å benytte fondsmidler fra Ledernes etter- og videreutdanningsfond vil også ha innvirkning på dette. Førtidspensjon/Avtalefestet pensjon (AFP): Medlemmer som går over i førtidspensjon (AFP) må melde fra om dette til lokalavdeling og/eller Lederne sentralt. Dette er viktig for at Lederne skal kunne overføre medlemmet til kategori for administrasjons- og forsikringskontingent fram til fylte 67 år. Lederne underretter deretter medlemmet pr. brev om videre vilkår i forhold til medlemskapet. Administrasjons- og forsikringskontingent: Medlemmer under 67 år som ikke betaler ordinær kontingent, må betale en administrasjons- og forsikringskontingent for å opprettholde fulle rettigheter i forhold til forbundets stønader og de forsikringsordninger som ligger i medlemskapet. De som velger å jobbe etter fylte 67 år betaler full kontingent. Administrasjons- og forsikringskontingenten fastsettes av kongressen, men beløpet er for tiden 25 prosent av den 22 23

13 KAPITTEL 3 Oppbygging og virkemåte Det demokratiske prinsippet Lederne er en demokratisk organisasjon hvor de tillitsvalgte på alle plan tar beslutninger og driver saker fram på grunnlag av mandat gitt ved valg. Bedriftsgruppa på den enkelte arbeidsplass er det minste beslutningsforumet i organisasjonen, men samtidig det viktigste. Det er her de praktiske daglige utfordringene må håndteres i forhold til enkeltmedlemmer og i forhold til arbeidsgiver. Hele resten av Ledernes organisasjon kan egentlig betraktes som et støtteapparat for arbeidet i bedriftsgruppene. Noen av Ledernes bedriftsgrupper er så små (1-2 medlemmer) at det ikke er naturlig å konstituere seg på vanlig måte. Andre er så store at de i praksis fungerer som egne avdelinger. Å være tillitsvalgt på bedriftsgruppeplan er en svært viktig funksjon i en fagorganisasjon. Dersom ikke all aktivitet og beslutning for øvrig i organisasjonen er et ledd i arbeidet med å tilrettelegge for virksomheten på bedriftsgruppeplan, er det et symptom på mangler ved hele organisasjonsdemokratiet. I prinsippet skal saker som behandles og besluttes på et høyere plan i organisasjonen ha sitt utspring i engasjement og behov på bedriftsgruppeplan, men det betyr selvfølgelig ikke at de ulike fora oppover i organisasjonssystemet ikke skal ta egne initiativ. Alle tillitsvalgte i disse foraene har jo også sitt mandat fra grunnplanet i organisasjonen. Den demokratiske måten å vise misnøye med en tillitsvalgts håndtering av mandatet vedkommende har fått, er å velge en ny ved neste korsvei. Demokrati er ikke at alle til enhver tid skal delta i den samme saksbehandling eller beslutningstaking, men at beslutningene tas av tillitsvalgte med mandat til å beslutte på vegne av andre innenfor rammen av det mandatet de har fått. Har en valgt folk til å lede, må de få muligheten til å lede. Å detaljstyre valgte ledere, er å gjøre dem til ekspeditører. Ikke noe demokrati er tjent med slike løsninger. Likevel er det en viktig funksjon i et demokrati å kontrollere at tillitsvalgte holder seg innenfor rammen av det mandat og de vedtak som trekker opp retningslinjene for virksomheten generelt, og for det ansvarsområdet den tillitsvalgte har. De to øverste tillitsvalgte i Lederne er de eneste tillitsvalgte som i dag har et direkte mandat fra organisasjonens øverste organ som er landsmøtet. Disse to er forbundslederen og nestleder som også sitter i forbundsstyret. Forbundsstyrets øvrige medlemmer har mandat fra landsmøtet gjennom valg foretatt i den enkelte region. I tillegg kommer revisorene som har en helt spesiell funksjon og rolle etter mandat gitt direkte fra landsmøtet. Den heltidstillitsvalgte ledelsen i forbundet må nødvendigvis ta beslutninger og sette i verk tiltak knyttet til den daglige driften, uten detaljbehandling i forbundsstyret og regionutvalget. Forbundsstyret fører kontroll med den daglige driften og at denne er innenfor de prinsipielle rammene landsmøtet har vedtatt bl.a. gjennom sin lovgivende myndighet. Kongressen fører årlig kontroll med rammene for tiltak og saksbehandling og årlig regnskapskontroll, samtidig som den har ansvaret for å behandle budsjettene i landsmøteperioden

14 KAPITTEL 4 Avdeling og bedriftsgruppe Innlogging på Klubbweb Ledernes avdelinger kan logge inn på eget område på klubbweb. lederne.no. Her kan avdelingene selv korrigere opplysninger på sine egne medlemmer i Ledernes medlemsregister. Alle avdelinger skal ha fått brukernavn og passord. Hvis ikke kan medlemsservice kontaktes på tlf eller e-post Tillitsverv i Lederne Lederne har tillitsvalgte på flere plan (jfr. Ledernes lover): i bedriftsgruppe i avdelinger på distriktsnivå på regionsnivå i forbundsstyret i kongressen i organisasjonens øverste ledelse I tillegg kommer tillitsvalgte i ulike utvalg som i regelen også er tillitsvalgte med andre verv. En tillitsvalgtfunksjon ligger selvfølgelig også i det å være delegat til Ledernes øverste myndighetsforum, nemlig landsmøtet hvert fjerde år og kongressen hvert år. NB! For informasjon om opplæring for tillitsvalgte, se kapittel 7. Lover for avdelingen og bedriftsgruppen Informasjon om styret og avviklingen av årsmøter i Ledernes avdelinger og bedriftsgrupper står beskrevet i Ledernes lover. Disse kan lastes ned fra > Om Lederne > Ledernes lover. De forskjellige vervs oppgaver: Avdelingslederens oppgaver er å sørge for at: avdelingen arbeider planmessig og riktig avdelingens vedtekter og vedtak blir fulgt opp avdelingen oppfyller sine økonomiske forpliktelser for øvrig tillitsvalgte i styret, utvalg og komiteer gjør en skikkelig jobb skriv og henvendelser blir behandlet og besvart punktlig For å oppnå dette, må avdelingslederen: ha oversikt og ta initiativ motivere og stimulere medarbeiderne til å gjøre en god jobb etterspørre resultater av delegerte oppgaver tenke konstruktivt, nytt og fremtidsrettet følge opp med forslag til forbedringer og tiltak grunnlagt på slik tenkning gå foran for å skape tillit til organ isasjonens og avdelingens arbeid. stimulere til engasjement og aktivitet representere avdelingen og organisasjonen på en solid og tillitvekkende måte Avdelingslederens huskeliste: Finnes det potensielle medlemmer i vårt område? Er bedriftsgruppene engasjerte og effektive? Er rapportering og kommunikasjon slik den bør være? Er innleder, lokaler, innkalling, bevertning etc. i orden til avdelingsmøtet? Er styremøtene grundig planlagt og forberedt? Er alle henvendelser besvart? Hvordan går arbeidet i nedsatte utvalg og komiteer? Hvordan er samarbeidet og kontakten med distriktet og andre avdelinger i nærheten? Er avdelingen representert ved kurs, konferanser etc.? Stimuleres medlemmene til å utvikle sin kompetanse? Hvordan er forholdet til lokal pressen? Nestlederens oppgaver er: å legge til rette arbeidet i styret å utarbeide sakspapirer og forberede saker på oppdrag fra lederen å være lederens stedfortreder å legge til rette informasjon til medlemmer og andre å utføre oppgaver som lederen pålegger Kassererens oppgaver er: å føre avdelingens regnskap å forvalte foreningens midler og materiell å ha oppsyn og kontroll med avdelingens økonomisk situasjon å planlegge avdelingens budsjett å holde kontakt med eventuelt underkasserere å sette seg grundig inn i aktuelle forbundsskjemaer 4 bud for god regnskapsførsel: Alle posteringer (inntekter/utgifter) må ha bilag Bilagene skal nummereres og samsvare med nummer i regnskapet Lederen skal signere alle bilag 26 27

15 Innføringer i regnskapet må ikke raderes ut Sekretærens oppgaver er: å føre protokoll fra styre- og medlemsmøter å forestå avdelingens korrespond anse, utarbeide rapporter og beretninger å skrive referater å sørge for annonsering og kunngjøring av møter å holde avdelingsarkivet i orden Årsberetningen skal inneholde: Oppgave over styremedlemmer og andre tillitsvalgte i perioden Medlemsmøter, samt andre arrangementer Oppgave over foredrag e.l. med tema og navn på innleder Medlemsoversikt Oversikt over økonomi og kontor forhold inkl. regnskap og budsjett Arbeidet i utvalg og komiteer Rekrutteringsarbeidet Organisasjonsarbeidet Opplysningsarbeidet Protokollen skal inneholde: Tid, sted, hvem var til stede Saker i nummerert rekkefølge i henhold til dagsorden Stikkord i debatten Vedtak Kontaktperson for opplysningsvirksomheten skal: ta initiativ til opplysnings- og studievirksomhet skaffe til veie informasjonsmateriell om lokale kurs- og kompetansetilbud etc. og stimulere medlemmene til å delta. informere om og stimulere medlemmer til å delta på forbundets kurs informere om forbundets støtteordninger på området bistå med opplegg for bedrifts besøk og verveaktiviteter sammen med sekretæren forestå nødvendige PR-fremstøt Styremedlemmenes oppgaver er: å utføre alle oppdrag lederen pålegger dem å bistå på de områdene det er størst behov å lede arbeidet i ulike komiteer og utvalg gå inn i andre funksjoner ved forfall eller frafall Styret i bedriftsgruppen Ved bedrifter med mer enn tre medlemmer skal det velges en hovedtillitsvalgt som er gruppas representant overfor bedriften. I større bedriftsgrupper er det hensiktsmessig å konstituere et styre etter mønster av styret i avdelingen. Bedriftsgruppestyret har som oppgave å: ha oversikt over gruppas stilling på bedriften behandle alle saker som kommer inn fra enkeltmedlemmer eller fra avdelingen behandle saker som kommer fra bedriften forberede lønnsforhandlinger og andre spørsmål en vil ta opp med bedriften sørge for pålagt rapportering til avdeling og forbund arbeide for et godt og tillitsfullt forhold mellom enkeltmed lemmene og mellom bedriften og gruppa samle medlemmene til felles drøftelser og sosialt fellesskap drøfte bedriftens økonomi, opplæring, kvalitetssikring, HMS-arbeid 28 29

16 KAPITTEL 5 Utmerkelser i forbundet/ jubileer 20-årsmerket Medlemmer med 20 års uavbrutt fullt betalt medlemskap er berettiget til å bære forbundets 20-årsmerke i sølv. Tildelingen av merket med diplom skjer normalt i den avdelingen medlemmet tilhører. Ledernes hedersmerke Forbundets hedersmerke kan tildeles medlemmer som har utført et særlig fortjenestefullt arbeid i forbundet eller avdelingen. Hedersmerket og diplom utdeles som regel i forbindelse med landsmøtet/kongressen til de som er til stede som delegater, forbundsstyremedlemmer, gjester eller ansatte. Øvrige hedersmerkemottagere får utmerkelsen i forbindelse med arrangementer i vedkommendes region, distrikt eller avdeling. Vedtak om tildeling av hedersmerket fattes av forbundsstyret etter forslag fra vedkommendes region/distrikt/ avdeling. Ledernes æresmedlemskap Æresmedlemskap er Ledernes høyeste utmerkelse og kan tildeles medlemmer som har utført et enestående og banebrytende arbeid gjennom en årrekke for organisasjonen. Tildelingen skjer på landsmøtet/kongressen. Æresmedlemskap omfatter gave og gullmedalje. Æresmedlemmene inviteres til større fellesarrangementer i organisasjonens regi. Æresmedlemskapet er livsvarig. Statutter for æresmedlemskap i Lederne: 1. Følgende kriterier skal legges til grunn for tildeling av denne utmerkelsen: Omfattende og langvarige tillitsverv i forbundet. Minimum 20 års aktivt medlemskap. Ekstraordinær og bemerkelsesverdig innsats for organisasjonen og dens arbeid og målsettinger. 2. Vedtak om tildeling av æresmedlemskap fattes av forbundsstyret etter forslag fra vedkommendes region/distrikt/avdeling. Begrunnede forslag på kandidater skal være sendt administrasjonen innen samme dato som andre forslag til landsmøtet/kongress. 3. Tildelingen av æresmedlemskap med gave og gullmedalje skjer på Ledernes landsmøte/kongress. 4. Innehaver av æresmedlemskap i Lederne skal inviteres som spesiell gjest til organisasjonens landsmøter, kongresser og andre større, sentrale arrangementer i Ledernes regi. 5. Statuttene for æresmedlemskap i Lederne vedtas av forbundsstyret. Jubileer i avdelingene De som representerer forbundet ved slike jubileer får sine utgifter dekket av forbundet. Det gis ordinært ingen økonomisk støtte fra forbundet til markeringen av jubileer i avdelingen. Retningslinjer ved deltagelse i jubileer etc.: Runde år Ved markering av 25, 50, 75, 100 årsjubileer i avdelingen, kan forbundet være representert med én person fra forbundskontoret og/eller en tillitsvalgt. Dette kan være: Forbundsleder, nestleder, områdeleder, regionens forbundsstyremedlem eller en av distriktets kongressmedlemmer. Det gis fra forbundet en gave på kr Øvrige jubileer Ved markering av andre års jubileer, kan forbundet være representert ved regionens områdeleder, forbundsstyremedlem, distriktets kongressmedlem, eller deres vara. Det gis fra forbundet en gave på ca. kr

17 KAPITTEL 6 Forsikringer, stønader og medlemstilbud For all oppdatert informasjon om Ledernes frivillige medlemsfordeler, se og Stønader fra forbundet Økonomisk støtte til etter- og videreutdanning For all oppdatert informasjon om stønader, se Ledernes forsikringsordninger Lederne samarbeider gjennom Ledernes Forsikringskontor med flere forsikringsselskaper. Forsikringsordningene er blant oppgavene til kompetanse- og serviceutvalget. Prinsippet for de fleste forsikringsordningene i Lederne er frivillighet. Medlemmene skal stå fritt til å velge den forsikringsordningen som er mest gunstig for dem. Alle forbundets forsikringsordninger og stønadsordninger står omtalt i forsikringsbrosjyren som kommer i ny utgave hvert år, og som kan lastes ned fra www. lederne.no > Om Lederne > Brosjyrer. For all oppdatert informasjon om hvilke forsikringer som er inkludert i kontingenten, frivillige tilleggsforsikringer, praktiske opplysninger dersom det oppstår et skadetilfelle, ulykke eller dødsfall og Ledernes private skadeforsikringer, se www. lederne.no/forsikring eller kontakt Ledernes forsikringskontor på tlf (tast 2), e-post Frivillige medlemsfordeler Lederne fremforhandler og tilbyr medlemmene gunstige medlemsfordeler så som: Innboforsikring Reiseforsikring Familieulykkesforsikring Barneforsikring Private skadeforsikringer Liv- og uføreforsikring Kritisk sykdomsforsikring Bensinrabatt/kredittkort Dekkavtale Teknisk Ukeblad Boligalarm Hotellavtaler Rabatt på feriereise Hytteutleie Mobilavtale Lavere strømregning Ledernes medlemmer kan nyte godt av en rekke støtteordninger på ulike områder, uten at en gjør annet enn å betale kontingenten. En forutsetning for å være berettiget til slik støtte, er at en har betalt kontingenten i 12 måneder etter opptaksdato. Det kan gis dispensasjon fra denne 12-månedersregelen. Regelen om 12 måneders medlemskap er etablert for å hindre at noen skal kunne vente med å melde seg inn i forbundet til det foreligger et etablert problem, for på den måten å kunne nyte godt av innbetalinger andre medlemmer trofast har gjort over lengre tid. Søknad om støtte sendes på egne skjemaer. Skjemaene finner du elektronisk etter innlogging på Min side på Søknaden sendes forbundskontoret. Lederne har følgende stønader: Begravelsesbidrag Stønad under arbeidsledighet Julebidrag 30 års medlemskap Juridisk bistand 32 33

18 KAPITTEL 7 Kurs- og kompetansetilbud Alle sentrale kurs annonseres på med detaljert kursbeskrivelse og elektronisk påmelding etter innlogging på Min side. Generelt om kompetanse Utvikling av kompetanse er viktig for alle som ønsker karriereutvikling og en sikker arbeidsplass. Evne og vilje til omstilling og læring vil alltid bli etterspurt. Også i organisasjonssammenheng er det viktig å sikre forbundet kunnskapsrike tillitsvalgte. Effektive og godt skolerte tillitsvalgte på lokalplan er en garanti for gode resultater. Jo flere saker som kan vurderes, håndteres og avgjøres lokalt, jo mer effektivt og hensiktsmessig blir forbundet som helhet. Ledernes kursvirksomhet Målsetting Kursvirksomhet for tillitsvalgte og andre medlemmer er en prioritert oppgave for Lederne. Ledernes mål med kursvirksomheten er å bidra til medlemmenes faglige utvikling. Evaluering Evaluering blant kursdeltakerne skal gi svar på spørsmål om: forbundet klarer å rekruttere et tilstrekkelig antall tillitsvalgte. de som mottar/innehar tillitsverv har tilstrekkelig kunnskap til å drive en gruppe/avdeling. tillitsvalgte har tilstrekkelig kunnskap til veiledning av med lemmer og rekruttering av nye medlemmer. de tillitsvalgte er i stand til å føre hensiktsmessige forhandlinger med arbeidsgiver. Ansvaret for at det foretas en evaluering av hvert enkelt kurs påhviler kurslederen. Aktuelle spørsmål er hva ønsker vi å oppnå med dette konkrete kurset, og i hvor stor grad har vi nådd vårt mål. Kurstilbud Kurstilbudene i Lederne kan deles inn i to kategorier: Den ene er sentrale kurs som vanligvis arrangeres i Oslo og er et tilbud til tillitsvalgte og andre medlemmer fra hele landet. Den andre kategorien er lokale kurs som arrangeres lokalt i region, distrikt eller avdeling. For mer informasjon om Ledernes sentrale kurs kan kurskonsulent Karin Backer kontaktes på e-post eller tlf Lederne tilbyr interaktive kurs som er utviklet av Euro Business School. Disse får alle medlemmer gratis, og det logges inn gjennom Min side på Ledernes etter- og videreutdanningsfond og opplysningsog utviklingsfond I samarbeid med arbeidsgiversiden har Lederne etablert etter- og videreutdanningsfond som gir støtte til medlemmer som har økonomiske utlegg i forbindelse med etter- og videreutdanning. Se egne retningslinjer på no/kompetanse. Opplysnings- og utviklingsfondet gir støtte til konferanser, seminarer og kurs i Ledernes sammenheng

19 KAPITTEL 8 Møtevirksomhet Generelt om møter I en hektisk hverdag er det viktig at alle møter har en klar, konkret målsetting. Å gjennomføre dårlig strukturerte og lite forberedte møter er å kaste bort sin egen og andres kostbare tid. Det er særlig viktig å huske på dette fordi møter er en viktig kommunikasjonsform i alt demokratisk organisasjonsarbeid. Når folk ikke møter opp, er årsaken ofte at de har dårlige erfaringer med tidligere møter, at målsettingen ikke er klar nok eller at temaet ikke er tilstrekkelig interessant. Stikkord for et vellykket møte: 1. Klar og konkret målsetting. Hva vil vi med møtet? 2. Grundig planlegging og forberedelse. 3. Klar og motiverende innkalling/ invitasjon. 4. Kvalitetssikring av bekjent gjørelsen. 5. Skikkelig oppsatt program. 6. Tidsplan. 7. Presis møtestart. 8. God møtekultur. 9. Dyktig møteledelse. 10. Klare konklusjoner. 11. Korrekt protokoll (husk Leder nes logo! Kan lastes ned fra Sjekkliste for møteansvarlige: 1. Innkalling/invitasjon korrekt og tilstrekkelig (husk Ledernes logo! Kan lastes ned fra www. lederne.no/design). 2. Lokaler er bestilt og ok. 3. Event. bevertning klarert og ok. 4. Nødvendige hjelpemidler på plass. 5. Påminnelse til innleder noen dager før møtet. 6. Navneskilt, skrivepapir, kulepenner og Ledernes vimpel. 7. Eventuelle blomster/gave til innleder (et tips til gave er Ledernes jubileumsbok Balansekunstnerne, som regionenes områdeledere har et opplag av). Krav til møtedeltagerne: 1. Saklighet. 2. Engasjement og aktiv deltagelse. 3. Tålmodighet med andre deltakere. 4. Respekt for andres synspunkter. 5. Presist fremmøte. 6. Oppmerksom lytting. 7. Gi uttrykk for tanker. 8. Snakk en av gangen. 9. Del erfaring. 10. Unngå private samtaler. 11. Skru av mobiltelefoner. Møter i Lederne I Lederne vil det være ulike typer møter. Noen stiller større krav til formaliteter enn andre. Slike møter er landsmøtet, kongresser, forbundsstyremøter, regionsmøter/ distriktsmøter, årsmøter, styremøter, regionutvalgsmøter og distriktsutvalgsmøter. Dersom ikke annet er fastsatt i lover og forskrifter velger slike møter en dirigent. Å fungere som dirigent er et tillitsverv. Dirigenten har ansvaret for at vanlige prosedyrer og god møteskikk følges, og at sakene blir brakt fram til en konklusjon. Forbundsstyremøtene ledes av forbundslederen. I dennes fravær ledes møtene av nestleder. Alle møter i avdelingens regi ledes av avdelingslederen. Distriktsmøter/distriktsutvalgsmøter ledes av distriktsleder. Regionmøter/regionutvalgsmøter ledes av regionens forbundsstyremedlem. Andre møter av mer uformell art ledes av oppnevnte møteledere, og det må vurderes fra møte til møte om det er naturlig å følge formelle prosedyrer som godkjenning av innkalling, dagsorden etc. For vanlige medlems-/temamøter vil det ofte være unaturlig å følge formelle prosedyrer. Dette betyr imidlertid ikke at møteledelsen ikke skal være strukturerte og godt forberedt. Dirigentvervet Ved større møter som stiller krav til formalitet og ledelse, velges dirigent(er). Dirigenten(e) er på denne måten tillitsvalgt(e) og har som oppgave å lede møtet etter dags- og forretningsorden på en slik måte at møtets målsetting oppfylles, og at nødvendige vedtak blir fattet. Det er en forutsetning at alle verv i Lederne skal bekles på grunnlag av kompetanse. Det betyr i praksis at dirigentvervet ikke skal være en erkjentlighet for lang og tro tjeneste eller følge noen form for turnus, men at en velger den (de) som er best skikket til å lede en forsamling. Til hjelp i sitt arbeid som møteleder har dirigenten forbundets lover, en 36 37

20 oppsatt dagsorden og alminnelig, godtatte regler for møteledelse og forretningsorden. Noen praktiske råd for dirigenten: 1. Møtedeltakerne Dirigenten skal fordele ordet til de av møtedeltagerne som har talerett og ber om det. Dirigenten skal påse at talerne holder seg til den pågående saken og at den taletiden som eventuelt er satt i forretningsorden, blir overholdt, og skal varsle talerne om at taletiden snart er ute ved å bryte inn med for eksempel Et halvt minutt igjen. Er det noen av talerne som går utenom sak, skal dirigenten bryte og be taleren holde seg til pågående sak. 2. Ordet til talerlisten Dirigenten skal gi ordet til representantene etter som de har tegnet seg på talerlisten og bare unntaksvis fravike dette dersom noen for eksempel ber om å få gi en opplysning/informasjon som kan avklare saken. 3. Ordet utenfor talerlisten Ordet til forretningsorden kan gis utenom talerlisten. Her skal det bare komme fram henstillinger om endringer i saksbehandlingen. Dersom noen misbruker dette, skal dirigenten straks bryte av og meddele at dette ikke er til forretningsorden. Det er dirigenten selv som skal avgjøre om han/hun vil følge henstillinger om endring i saksbehandlingen. Ordet til forretningsorden er altså bare for å gi til kjenne at en er uenig i dirigentens måte å lede møtet eller voteringer på. 4. Talerett Dersom en som ikke har talerett, ber om ordet, skal vedkommende avvises. Dette er imidlertid ikke til hinder for at dirigenten, dersom det anses som viktig for å få fram opplysninger som ellers ikke vil komme fram, kan be møtet om tillatelse til å gi vedkommende ordet. Det samme gjelder dersom en annen representant ber om at vedkommende får anledning til å gi en uttalelse. 5. Forslag Forslag kan fremmes i alle saker som er til behandling. Dirigenten skal ta i mot forslagene og referere dem for møtet. Forslagene skal samles slik at de ligger på dirigentens bord når en kommer frem til voteringen. Forslag som er i strid med forbundets lover skal avvises. 6. Strek Når dirigenten ser at debatten drar ut, og ikke formoder at nye momenter vil komme frem i saken, skal det foreslås at strek settes. Det betyr at en ikke tar med på talerlisten flere enn dem som har meldt seg. Når slikt forslag skal settes frem, gjør dirigenten kjent at han/ hun vil ta opp forslag om at strek settes, og gir deretter anledning for de som måtte ønske det, til å tegne seg på talerlisten. Så tar han/hun opp forslaget til votering. Når forslaget er vedtatt, kan ingen flere enn de som står på talerlisten, få ordet i saken. 7. Forslag ved strek Når strek er satt kan det ikke fremmes flere forslag i saken, heller ikke av dem som er tegnet på talerlisten. Det kan derfor være nyttig å spørre om det er noen som har forslag de vil fremme, før forslaget om strek tas opp til votering. 8. Å trekke forslag Forslag som er fremsatt eller innlevert, kan trekkes av forslagsstilleren. Men dermed er ikke saken slutt. Andre representanter har rett til å opprettholde forslaget eller fremme et annet forslag i samme retning. Forslag kan imidlertid ikke trekkes tilbake etter at det er satt strek, fordi andre da vil bli forhindret fra å fremme forslaget på nytt. 9. Utsettelsesforslag Dersom det foreligger et utsettelsesforslag som går for at saken utsettes og tas opp igjen på et senere tidspunkt, skal dette voteres over med det samme. Dirigenten gir ordet fritt til utsettelsesforslaget. Når det er utdebattert, tar en forslaget opp til votering. Dersom forslaget blir vedtatt, opphører all debatt om saken på inneværende møte. Blir forslaget om utsettelse forkastet, forsetter en på sakens talerliste. Dersom utsettelsesforslaget går for at saken oversendes en komité eller for eksempel et nytt styre, skal den ikke tas opp til avstemming umiddelbart, men følge med frem til voteringen og voteres over først. 10. Votering Når en sak er utdebattert sier dirigenten: Ingen flere har bedt om ordet, og saken tas opp til votering. Dirigenten kunngjør hvorledes voteringen skal foregå. Det er en ufravikelig regel at forslag om utsettelse i form av å oversende saken til komité, utvalg, nytt styre etc. skal tas opp til votering først. Dette fordi det er forsamlingen som gjennom sine stemmer avgjør om det skal foretas realitetsvotering over forslaget. Ingen kan på dette tidspunktet trekke sine forslag. 11. Voteringsrekkefølge Under voteringen skal forslagene voteres over i rekkefølge etter hvor vidtgående de er. Dersom det mest 38 39

En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter

En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter En fagorganisasjon for deg som har lederoppgaver og lederansvar innen Vekst- og attføringsbedrifter Mer enn 1000 ledere i Vekst- og attføringsbedrifter har meldt seg inn i Lederne. Her får du vite hvorfor

Detaljer

En fagorganisasjon for samtlige funksjonærer innen Vekst- og attføringsbedrifter, og for deg som har lederoppgaver og lederansvar i bedriften

En fagorganisasjon for samtlige funksjonærer innen Vekst- og attføringsbedrifter, og for deg som har lederoppgaver og lederansvar i bedriften En fagorganisasjon for samtlige funksjonærer innen Vekst- og attføringsbedrifter, og for deg som har lederoppgaver og lederansvar i bedriften Mer enn 1100 ledere og funksjonærer i Vekst- og attføringsbedrifter

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012

Retningslinjer for Negotia Ung. Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Retningslinjer for Negotia Ung Versjon 1.4 Sist endret av Ung-styret, 15.09.2012 Innhold Om Negotia Ung... 2 Styremøter... 3 Fast agenda på styremøte... 3 Roller i styret... 3 Leder... 3 Nestleder... 4

Detaljer

Industri Energi avd. 267

Industri Energi avd. 267 Industri Energi avd. 267 Vedtekter oppdatert 2.11.2010 1 Foreningens organisasjonsmessige tilknytning 1.1 Foreningen er medlem av Industri Energi (IE) 1.2 Foreningen er underlagt IEs enhver tid gjeldende

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * *

VEDTEKTER FOR. Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * * Vedlegg 5: Vedtekter Stavanger oratoriekor VEDTEKTER FOR Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * * 1 ORGANISASJON 2 FORMÅL 3 MEDLEMSKAP 4 ÅRSMØTET 5 STYRET 6 VALGKOMITÉ 7 ØKONOMI 8 VEDTEKTSENDRINGER

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

Vedtekter for Norges Parkinsonforbund

Vedtekter for Norges Parkinsonforbund 1 NAVN Forbundets navn er Norges Parkinsonforbund (NPF). Felles logo for Norges Parkinsonforbund og alle fylkesforeninger/lokalforeninger fastsettes av landsmøtet. Kun godkjent logo kan benyttes. 2 FORMÅL

Detaljer

Vedtekter for Lederne Gjeldende fra 1. januar 2015

Vedtekter for Lederne Gjeldende fra 1. januar 2015 Vedtekter for Lederne Gjeldende fra 1. januar 2015 Innhold 1 Ledernes formål 2 Medlemmer 3 Kontingent 4 Organisasjon 5 Lokale organisasjonsledd 6 Sentrale organisasjonsledd 7 Valgbarhet og valg 8 Vedtak

Detaljer

Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt.

Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt. NY SOM TILLITSVALGT Gratulerer med ditt verv som tillitsvalgt i Parat! I denne brosjyren vil du finne viktig informasjon om det å være tillitsvalgt. Som tillitsvalgt i Parat har du gjennom vårt opplæringsprogram

Detaljer

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU

INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU Parat-UMB RETNINGSLINJER FOR PARAT-NMBU INSTRUKSER FOR: * INSTRUKS FOR HOVEDTILLITSVALGT, LOKAL TILLITSVALGT MED EVENTUELT LOKALT UTVALG FOR PARAT-NMBU * VALGKOMITEEN * REVISOR Desember 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Vedtekter for Statens vegvesens pensjonistforbund (SVP).

Vedtekter for Statens vegvesens pensjonistforbund (SVP). Vedtekter for Statens vegvesens (SVP). Vedtatt på stiftelsesmøtet på Norsk vegmuseum 20. juni 1998 (Sist endret på Landsmøtet 2. juni 2016) Kollektivt innmeldt i Pensjonistforbundet pr. 1.1.2011. 1. Formål.

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2005-2009 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2005 til 2009 drevet aktivt for å øke antallet

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på ekstraordinær kongress 4.-6. desember 2013

VEDTEKTER. Vedtatt på ekstraordinær kongress 4.-6. desember 2013 VEDTEKTER Vedtatt på ekstraordinær kongress 4.-6. desember 2013 Kapittel I - Personellforbundets vedtekter 1 Formål Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon som står tilknyttet

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Vedtekter for Kost- og ernæringsforbundet

Vedtekter for Kost- og ernæringsforbundet Vedtekter for Kost- og ernæringsforbundet 1 Navn Forbundets navn er: Kost- og ernæringsforbundet The Norwegian Diet and Nutrition Association 2 Formål Kost- og ernæringsforbundet er en partipolitisk uavhengig

Detaljer

2.1. STAFOs formål er å ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser.

2.1. STAFOs formål er å ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser. 1 Navn og tilslutning STAFO, stiftet 17. november 1923, er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon. Forbundet er en sammenslutning av medlemsorganisasjoner og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 1. Definisjon 1.1 Klubbens navn er Vesterålen Gatebil (Heretter benevnt VGB). 2. Formål Klubbens Formål er: Samle interesserte i Biler av alle merker

Detaljer

Sist endret VEDTEKTER

Sist endret VEDTEKTER VEDTEKTER 1 FORMÅL 2 ORGANISASJON 3 MEDLEMSKAP 4 KONTINGENT 5 TILLITSVALGTE 6 KLUBBENS ORGANER 7 ÅRSMØTE 8 ÅRSMØTE - VALG 9 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 10 KLUBBSTYRET 11 ARBEIDSUTVALG 12 UNGDOMSUTVALG 13 VALGKOMITE

Detaljer

Stiftelsens navn er "Stiftelsen Norsk Luftambulanse" (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn.

Stiftelsens navn er Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA). Stiftelsens forretningskontor er i Frogn. VEDTEKTER AV 27. AUGUST 1997 FOR STIFTELSEN NORSK LUFTAMBULANSE (med endringer av 11.09.98, 02.10.00, 26.09.01, 12.09.02, 23.09.03, 21.09.04 og 20.09.07) Disse vedtekter erstatter alle tidligere vedtekter

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF

NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF NHF NORSK HELIKOPTERANSATTES FORBUND INFO OM NHF Vil du bli medlem i NHF eller ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med NHF`s kontor som er betjent alle virkedager, mandag til fredag mellom klokken 08.00

Detaljer

Vedtekter for Seniornett Norge

Vedtekter for Seniornett Norge Vedtekter for Seniornett Norge 1 NAVN OG FORMÅL Vedtatt 27.10.1997, siste revisjon 09.05.2015 Forslag til Landsmøte 5. mai 2017 Seniornett Norge, med kortform SN, er en selvstendig og landsomfattende organisasjon,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET)

VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) VEDTEKTER FOR NLF ARBEIDSGIVER (TARIFFELLESKAPET) Vedtatt på årsmøtet til NLF Arbeidsgiver 2015 1. RETNINGSLINJER I HENHOLD TIL NLFS VEDTEKTER Disse vedtektene er ment å supplere og utdype NLFs vedtekter

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Stiftet 15. november 1999. Org. nr 981 310 950. Foreningen er selveiende. 1. Navn 1-1 Organisasjonens navn er Norsk kommunikasjonsforening. Navnet kan forkortes

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Vedtekter

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

VEDTEKTER NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

VEDTEKTER NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING Side 1 av 5 Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai. 2003 Endret på representantskapet 7. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Vedtekter for Huseiernes Landsforbund - HL

Vedtekter for Huseiernes Landsforbund - HL Vedtekter for Huseiernes Landsforbund - HL Formål 1-1 Huseiernes Landsforbund (HL) er partipolitisk uavhengig og har til formål å ivareta medlemmenes huseierinteresser. HL er en landsomfattende interesseorganisasjon

Detaljer

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn.

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn. VEDTEKTER For enhver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på Barnekreftforeningens landsmøte (vedtektenes 17). Barnekreftforeningens

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES PARKINSONFORBUND Revidert på landsmøtet 2011

VEDTEKTER FOR NORGES PARKINSONFORBUND Revidert på landsmøtet 2011 VEDTEKTER FOR NORGES PARKINSONFORBUND Revidert på landsmøtet 2011 1 NAVN Forbundets navn er Norges Parkinsonforbund (NPF). Felles logo for Norges Parkinsonforbund og alle fylkesforeninger/lokalforeninger

Detaljer

Vedtekter for Lederne

Vedtekter for Lederne Innhold 1 Formål 2 Definisjoner generelle regler 3 Medlemmer 4 Medlemmenes plikter 5 Kontingent 6 Organisasjon 7 Lokale organisasjonsledd 8 Sentrale organisasjonsledd 9 Valgbarhet og valg 10 Vedtak i kollektive

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND

VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND VEDTEKTER FOR NORSK KOLONIHAGEFORBUND REVIDERT siste gang 14. mars 2015 Opprinnelig vedtatt av landsmøtet i september 1927 omredigert i samsvar med vedtak i påfølgende landsmøter. INNHOLDSFORTEGNELSE Vedtekter

Detaljer

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS Vedtektene ble behandlet og enstemmig vedtatt i ekstraordinært årsmøte 8.5.2006. Det ble gjort tillegg eller forandringer i 4.4 e pkt. 2, 8 b og 8 c. Endringene er markert med kursiv. 4 endret på årsmøtet

Detaljer

1: Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

1: Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med landsmøtet 2016. 1: Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

1 Navn Forbundets formål Organisasjon Medlemskap Kontingent Årsmøte Valg Styret Valgkomité...

1 Navn Forbundets formål Organisasjon Medlemskap Kontingent Årsmøte Valg Styret Valgkomité... Vedtekter for Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 6 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

DET NORSKE MASKINISTFORBUND DNMF VEDTEKTER 2015 2019. Endret på landsmøte i 2015

DET NORSKE MASKINISTFORBUND DNMF VEDTEKTER 2015 2019. Endret på landsmøte i 2015 DET NORSKE MASKINISTFORBUND DNMF VEDTEKTER 2015 2019 Endret på landsmøte i 2015 1 Innhold 1 Formål og virkeområde... 3 2 Medlemskap... 4 3 Rettigheter og plikter... 4 4 Organisasjon... 5 4.1. Landsmøte...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR Negotia Avdeling Sør-Rogaland Side 1 av 9

VIRKSOMHETSPLAN FOR Negotia Avdeling Sør-Rogaland Side 1 av 9 VIRKSOMHETSPLAN FOR Negotia Avdeling Sør-Rogaland 2014 Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning 2. Medlemsservice 3. Tariff 4. Fagpolitikk 5. Informasjon 6. Vekst 7. Organisering Side 2 av 9 1. Innledning

Detaljer

2.1. STAFOs formål er å ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser.

2.1. STAFOs formål er å ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser. 1 Navn og tilslutning STAFO, stiftet 17. november 1923, er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon. Forbundet er en sammenslutning av medlemsorganisasjoner og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013)

VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) VEDTEKTER FOR NORGES DØVEFORBUND (etter siste endringer på Landsmøtet 2013) 1. Navn Organisasjonen er stiftet 18. mai 1918. Ved stiftelsen fikk den navnet Norske Døves Landsforbund. I 1977 ble navnet endret

Detaljer

Vedtekter for AKKS Oslo

Vedtekter for AKKS Oslo Vedtekter for AKKS Oslo Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS sitt Landsmøte 20. mai 2012 Vedtatt av AKKS Oslo sitt årsmøte 16. mars 2013 1. PRESENTASJON 1.1. Organisasjonens

Detaljer

Vedtekter for Tjøme Skolemusikk

Vedtekter for Tjøme Skolemusikk Vedtekter for Tjøme Skolemusikk Vedtatt på årsmøte 08.02.07. (Revisjon av vedtekter datert 23.09.97) l. Organisasjon. Organisasjonens navn er Tjøme Skolemusikk (heretter kalt skolemusikken). Skolemusikken

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Vedtekter for norske kunsthåndverkere

Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere: 1. Navn og formål Norske Kunsthåndverkere (NK) er en organisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere i Norge. NK er partipolitisk

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915.

Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk Vedtekter 1 Navn og formål Foreningens navn er Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk. Kortform er NIMA. Foreningen ble stiftet 20. mars 1915. NIMA en en frittstående

Detaljer

VEDTEKTER Vedtatt april 2009

VEDTEKTER Vedtatt april 2009 VEDTEKTER Vedtatt april 2009 1 NAVN Forbundets navn er Norges Parkinsonforbund (NPF). Felles logo for Norges Parkinsonforbund og alle fylkesforeninger/lokalforeninger fastsettes av landsmøtet. Kun godkjent

Detaljer

Fysioterapeuter beveger samfunnet. Om medlemskap i Norsk Fysioterapeutforbund

Fysioterapeuter beveger samfunnet. Om medlemskap i Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuter beveger samfunnet Om medlemskap i Norsk Fysioterapeutforbund NFFs kurskalender blir publisert på www.fysio.no/kurs i september hvert år. På attraktive kurs anbefales det å melde seg på

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Vedtekter for Pedagogstudentene

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet

Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Hva er Parat? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten, flytting eller

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Velkommen til jobbsøkerkurs!

Velkommen til jobbsøkerkurs! Velkommen til jobbsøkerkurs! www.utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no 1 GRATULERER! Du er snart ferdig som student og arbeidslivet venter på deg! Det er et stort behov for barnehagelærere, det

Detaljer

INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5

INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5 JUNITS VEDTEKTER Innhold INNLEDNING 2 1 OPPGAVER 2 2 MEDLEMSKAP 2 3 MEDLEMSKONTINGENT 2 4 ÅRSMØTER 3 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE 3 6 STYRET 3 7 REPRESENTANTSKAPET 4 8 TARIFFKRAV OG TARIFFREVISJONER 5 9 AVSTEMNINGSREGLER

Detaljer

Vedtekter for Framfylkingen

Vedtekter for Framfylkingen Vedtekter for Framfylkingen Vedtatt på det 17.ordinære landsmøte På Ringsaker 19.-21. juni 2015 1 FORMÅL Organisasjonens formelle navn er Framfylkingen - LOs barne- og familieorganisasjon. Vi ser det som

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

1 Organisasjonens navn Organisasjonens navn er Palestinakomiteen i Norge (i det følgende også kalt komiteen eller organisasjonen)

1 Organisasjonens navn Organisasjonens navn er Palestinakomiteen i Norge (i det følgende også kalt komiteen eller organisasjonen) VEDTEKTER for Palestinakomiteen i Norge Vedtatt på det 19. landsmøtet i mars 1992, revidert på Det 28. landsmøtet mars 2010, Det 29. landsmøtet mars 2012, Det 30. landsmøtet mars 2014 og Det 31. landsmøtet

Detaljer

Håndbok om medlemskap

Håndbok om medlemskap Håndbok om medlemskap Hvem kan bli medlem i NTL? Tilsatte i staten og virksomheter med offentlig tilknytning, for eksempel fristilte statlige institusjoner, og privat virksomhet som mottar grunnfinansiering

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Vedtekter for Halsa Næringsforening

Vedtekter for Halsa Næringsforening Vedtekter for Halsa Næringsforening av 11.05.2016 1 Navn Foreningens navn er HALSA NÆRINGSFORENING 2 Formål Halsa Næringsforening skal bidra til å skape engasjement og ivre for næringsutvikling i Halsa

Detaljer

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com

Din forsikring i arbeidslivet. www.parat.com Din forsikring i arbeidslivet Din forsikring i arbeidslivet Tør du stå alene? Arbeidslivet er i omstilling. Mange opplever det i form av nye eller endrede arbeidsoppgaver, omorganisering av virksomheten,

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Vedtekter for NK Oslo - Akershus

Vedtekter for NK Oslo - Akershus Vedtekter for NK Oslo - Akershus VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND OSLO-AKERSHUS Vedtatt på årsmøte 17. mars 2004. Sist endret på årsmøte 28. mars 2008 1 ORGANISASJON Norges Korforbund Oslo-Akershus er et

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

MEF - din organisasjon

MEF - din organisasjon MEF - din organisasjon MEF fremmer bransjens faglige, økonomiske og ideelle interesser MEF hjelper deg når du trenger det MEF-medlemskap sikrer din bedrifts framtid HVA GJØR DU HVIS - oppdragsgiveren nekter

Detaljer

Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps

Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps Vedtekter for Asker og Bærum Ungdomskorps Vedtekter for Asker og Bærum ungdomskorps - stiftet 10.oktober 2006. 1 Formål Musikkorpset Asker og Bærum ungdomskorps, ABUK, skal være et tilbud til unge musikanter

Detaljer

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 VEDTEKTER FOR RA SANGLAG Vedtatt på Sanglagets årsmøte 16. februar 2010 Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 1 Organisasjon 1.1 Ra Sanglag, stiftet 23/1-1916, er et partipolitisk

Detaljer

Vedtekter for Mosterøy skolekorps

Vedtekter for Mosterøy skolekorps Vedtekter for Mosterøy skolekorps Vedtektene er basert på NMFs mønstervedtekter for musikkorps og ble revidert og framlagt på årsmøtet i februar 2012. 1 ORGANISASJON Mosterøy skolekorps ble stiftet 09.

Detaljer

VEDTEKTER for. Postansattes Landsforening (PL) Gjeldende for landsmøteperioden 2014-2015

VEDTEKTER for. Postansattes Landsforening (PL) Gjeldende for landsmøteperioden 2014-2015 VEDTEKTER for Postansattes Landsforening (PL) Gjeldende for landsmøteperioden 2014-2015 1 Navn Foreningens navn skal være Postansattes Landsforening (PL). 2 Organisatorisk tilslutning PL er en partipolitisk

Detaljer

Stavanger Symfonikor Vedtekter

Stavanger Symfonikor Vedtekter Stavanger Symfonikor Vedtekter Del I 1. Tilknytningen mellom orkester og kor 2. Korets formål 3. Korets dirigent og repetitør 4. Repertoar 5. Oppdrag utenom SSO 6. Noter og prøvelokale 7. Representasjoner

Detaljer

V E D T E K T E R FOR

V E D T E K T E R FOR V E D T E K T E R FOR VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 06.04.02 SIST ENDRET PÅ ÅRSMØTE 17.03.12 1. ORGANISASJON Akershus sangerforum (tidl. Akershus Korforbund i perioden 4/11 1991 17/3 2012) stiftet 4/11 1991, er et

Detaljer

5.Medlemmer som ønsker å tilhøre en annen region enn der de er i folkeregisteret, må melde fra til sekretariatet om dette.

5.Medlemmer som ønsker å tilhøre en annen region enn der de er i folkeregisteret, må melde fra til sekretariatet om dette. VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN SÁMIID DUODJI Vedtatt 2.4.2000 på Sámiid Duodjis landsmøte i Karasjok, 6.6.2009 på landsmøte i Kautokeino og 22.04.12 på landsmøte i Bodø. 1 FORMÅL 1. Sámiid Duodji er

Detaljer

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012)

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012) Postens Pensjonistforbund Vedtekter (gjeldende fra 13. 05. 2012) 1 1. Forbundets navn Forbundets navn er POSTENS PENSJONISTFORBUND (PPF) Forbundet har sitt kontor i Oslo. 2. Formål Postens Pensjonistforbund

Detaljer

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAMN

VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAMN VEDTEKTER for Vestlandet krets av NORSK POST- OG KOMMUNIKASJONSFORBUND 1 KRETSENS NAMN Kretsens navn er Vestlandet krets av Norsk Post- og kommunikasjonsforbund 2 KRETSENS VIRKEOMRÅDE Vestlandet krets

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser

Forslag til tilføyelser endret ordlyd på enkeltbestemmelser VEDTEKTER FOR DEN NORSKE DATAFORENING Gjeldende fra 11. mars 2005 Vedtatt av ordinært landsmøte 11. mars 2005, endret av ordinært landsmøte 12. april 2008, endret av ordinært landsmøte 18. april 2009,

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LVKs vedtekter - vedtatt på landsmøtet 22. august 2013 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

VEDTEKTER FOR LILLEHAMMER OG OMEGNS JÆGER- OG FISKERFORENING

VEDTEKTER FOR LILLEHAMMER OG OMEGNS JÆGER- OG FISKERFORENING VEDTEKTER FOR LILLEHAMMER OG OMEGNS JÆGER- OG FISKERFORENING Stiftet 15. juni 1896. Digitalisert 12.02.2017 Vedtekter for LILLEHAMMER OG OMEGNS JÆGER- OG FISKERFORENING 1 NAVN Foreningens navn er LILLEHAMMER

Detaljer

Vedtekter for Casual Gaming

Vedtekter for Casual Gaming Vedtekter for Casual Gaming Organisasjonsnummer 993 396 605 26. Mars 2014 1 Formål og medlemskap 1.1 Navn og formål Casual Gaming (forkortet CaG) er studentforening basert i Trondheim med formålet å fremme

Detaljer

VEDTEKTER FOR MA-UNGDOM

VEDTEKTER FOR MA-UNGDOM VEDTEKTER FOR MA-UNGDOM For perioden 2016 2018 Kapittel 1 FORBUNDSSTYRET 1-1 INNLEDNING MA- rusfri trafikk og livsstil, heretter kalt MA, har overlatt sitt ungdomsarbeid til MA-Ungdom 1-2 FORMÅL MA-Ungdom

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum

VTF Vedtekter. 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF Vedtekter 1. Formål med Vassdragsteknisk Forum VTF (Vassdragsteknisk Forum) er et faglig servicetilbud for Vassdragsteknisk Ansvarlige (VTA) og for personer som har Vassdragsfaglige arbeidsoppgaver.

Detaljer

1.1 Deltas vedtekter Ajour 20.11.2007.doc Side 1 av 12

1.1 Deltas vedtekter Ajour 20.11.2007.doc Side 1 av 12 Vedtekter for Delta (Vedtatt av KFOs landsmøte 2000, og siste gang endret av KFOs representantskap på møte 21. 23. november 2006. Redaksjonell endring av navn på representantskapsmøtet 20.11.2007) 1.1

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13

Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for perioden 2012-13 Innholdsfortegnelse 1. OM FORUMET... 3 MEDLEMSKAP... 3 LANDSMØTET... 3 STYRET... 3 DAGLIG DRIFT OG LEDELSE... 4 2. STRATEGIPLAN... 5 3.

Detaljer

Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014

Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014 Vedtekter for Bryne Musikkorps sist endret: 21.02.2014 1. ORGANISASJON Bryne Musikkorps ble stiftet 5. september 1934 av Jørgen Tjøtta under navnet Bryne Hornmusikk. Iflg. vedtak 6. desember 1948 ble navnet

Detaljer

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013

Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 Side 1 Osloregionens Europakontor Oppdatert etter ekstraordinært årsmøte 2013 VEDTEKTER FOR FORENINGEN OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR Foreningen ble stiftet med virkning fra 1. januar 2004. Vedtektene ble

Detaljer