Prosjekt balanse Delrapport Helse og velferd

Transkript

1 Prosjekt balanse Delrapport Helse og velferd 1

2 Innhold Delrapport Helse og velferd Helhetlig vurdering Innledning/bakgrunn Analyse Avgrensing Effektivitetstapet i kommunens omsorgstrapp, på grunnlag av Devolds analyse Hjemmetjenesten Tilbudet i HDO (boliger med heldøgns tilbud) Drifta av tjenester til mennesker med utviklingshemming Kapasitet sykehjem Produktiviteten i hjemmetjenesten Produktiviteten i sykehjemmet Ordning for nattevakt Kjøp av sykehjemsplass eksternt Støttekontakt Organisering Oppsummert Delrapport Helse og velferd 1. Helhetlig vurdering Tjenesteområde Helse og velferd har fått et innsparingskrav på 5 mill, og det skal fremkomme løsninger for å imøtekomme dette i løpet av planperioden Det er i gjennomgang av tjenestene fokusert på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Anbefalinger i analysen gjennomført av Rune Devold AS ( se innledning/bakgrunn), har resultert i forslag til de innsparings- og omstillingstiltak som fremkommer i tabellen nedenfor. I tabellen er også lagt inn reduksjoner på grunnlag av regnskap 2015 vs budsjett Mye av det som kommer frem som muligheter i Devolds analyse, er områder som er belyst i helse og velferds handlingsplan i budsjett og økonomiplan I de tilfeller der det trengs en tydeliggjøring av endrede/nye tiltak, vil dette inngå i ny handlingsplan for

3 TILTAK Redusert behov Sosialhjelp Kval. stønad Organsiering ledelse NAV Årsverk Kjøp av plass Sykehjem Kveldstillegg Årsverk hj.hj Effektivitet Produktivitet Driftst. fysio Ress.krev. tjen Hjemmetjenester Totalt boveiledertjenesten - samdrift Tot. effekt boligmasse Totalt helse og velferd Felles for enhetene i Helse og velferd, er stor grad av lovpålagte tjenester. Derfor vil innsparing og stramme budsjetter bære preg av risiko. Uforutsigbarheten henger over tjenestene, fordi man til enhver tid må forholde seg til reelle tjenestebehov, og risikoen i forhold til å hente ut planlagt gevinst ved omstilling er relativt stor fordi man aldri kan være sikker på hvor mange som har behov for hjelp, og i hvilket omfang. Dette er også grunnen til at det er helt nødvendig med en rett fordeling av tjenester i tjenestetrappa, og at tjenestene gis på riktig nivå. NAV tidlig innsats og effektiv drift NAV Birkenes er rangert som nr 1 på Kommunebarometeret for Enheten står sammen om å finne gode løsninger og gi mennesker muligheter. Enheten har fokus på tidlig innsats, og raskt ut i aktivitet. Dette gir en rasjonell drift, som gir rom for reduksjon av budsjettet i planperioden. Reduksjonen kan gi risiko dersom arbeidsledigheten øker, og dersom man ikke lykkes med tidlig innsats eksempelvis dersom drop-out i skole øker. 3

4 Kommunens omsorgstrapp Formålet med å dele omsorgstrappa opp i mest mulig entydige trinn, er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Derfor er det også viktig å se tjenestene i en sammenheng, uavhengig av enhet. Dersom det gis tjenester på feil nivå i omsorgstrappa, vil dette kunne få store økonomiske konsekvenser. Målet er at omsorgstrappa skal være utbygd på en måte som best mulig ivaretar innbyggernes behov for tjenester. Øverste trinn i trappa er dyrest tjenestene må skyves nedover Langtidsplasser i sykehjemmet er dyrest i drift. Dernest kommer heldøgns omsorgsplasser (HDO), kortidsplasser og hjemmetjenester. Det er derfor viktigere enn noen gang, å videreføre strategien om at flest mulig skal bo lengst mulig hjemme, ved «Fra passiviserende hjelp og omsorg til aktiv omsorg og mestring». Handlingsplanen i de senere årenes budsjett- og økonomiplaner, har hatt fokus på tiltak som fremmer strategien. Det er allerede igangsatt effektiviserings- og omstillingstiltak som har bidratt til dette, med mål om å sikre et fremtidsrettet helse og omsorgstilbud til våre innbyggere. Økt effektivitet og produktivitet i hjemmetjenesten Analysen viser at det ligger muligheter i omstilling av tjenestene. På kort sikt også noe innsparing. Målet med omstilling og innsparing er at kommunen disponerer riktig andel ressurser i tjenestene slik at tjenesteytingen er forsvarlig, og i tråd med lov og forskrift. Det er gjort beregninger på at hjemmetjenesten kan redusere rammen på kort sikt, ved å øke produktiviteten. I tillegg kan effektiviteten økes på noe lengre sikt, ved å endre praksis. Det foreligger risiko i forhold til fremdriftsplan, i f.t. nye/endrede tjenestebehov og tilgang på kvalifisert personell, - spesielt i ferietid. Ytterligere reduksjon av årsverk i sykehjemmet Det ble i budsjettet vedtatt å nedbemmanne sykehjemmet med nto. 1,4 årsverk. Analysen konkluderer med mulighet for å øke nedbemanningen, og det foreslås å ta bort ytterligere 0,8 årsverk. Det er i tillegg gjort en vurdering av muligheten for å redusere eksterne kjøp. Målet er å øke kompetansen i forhold til utfordrende adferd hos demente i egen organisasjon. Her ligger det en risiko i f.t. eventuelle flere/nye behov hos denne pasientgruppen. Man kan også risikere at det i peroder står uhensiktsmessig mange rom ledig, fordi man i større grad skal gi tjenester på et lavere nivå. Spesielt i overgansperioden frem mot , er det nødvendig at tjenesteområdet gis fullmakt til å gjøre fortløpende vurderinger av tjenestetilbud i de ulike trinn i kommunens omsorgstrapp, for derved å kunne gjøre justeringer i tråd med gjeldende behov. Boligstrategi i et omsorgsperspektiv Birkenes kommune har i dag merkostnader i pleie og omsorgstjenestene fordi kapasiteten i sykehjemmet er opptatt av brukere som kunne klart seg med tjenester på 4

5 et lavere nivå i tjenestetrappa. Dersom det i fremtiden legges til rette for egnede boliger, fremfor sykehjemsplasser, vil denne omstillingen gi store innsparinger. Dette vil først synliggjøres etter 2020, pga. alderssammensetningen i befolkningen. Risikoen er stor om man ikke å lykkes med denne omstillingen, og det må legges planer både for en overgangsfase og for utarbeidelse av en ny boligstrategi. For å oppnå ønsket effekt når det gjelder utnyttelse av boligmassen, må tildelingskriterier til kommunens boliger være hensiktsmessige, tydelige og de må praktiseres, Planleggingen av ny boligstrategi må imidlertid påbegynnes, og det foreslås et forprosjekt i forhold til «Prosjekt boligmasse» med oppstart høsten Dette innebærer at arbeidet fremskyndes fra 2017, slik som tidligere vedtatt. Prosjektet skal ivareta alle kommunens boligmasseutfordringer. Organisering Rune Devold AS og agenda Kaupang anbefaler å opprette vedtakskontor/bestillerenhet i tjenesteområdet. Slik det er i dag, er saksbehandlerressurser spredt ut i enhetene. Dette er sårbart, og det er en utfordring at det ikke skilles mellom bestiller og utfører. Det er ønskelig å jobbe videre med ny modell for å sikre at kommunens plikter og brukers rettigheter ivaretas på en best mulig måte. 2. Innledning/bakgrunn I 2013 gjennomførte kommunen et analysearbeid i pleie- og omsorgstjenestene. Resultatet av analysen synliggjorde at tjenestene sto foran en omstillingsprosess, der målet var bedre tilpasning til dagens og fremtidens tjenestebehov. I økonomiplan , skisserte Handlingsplan for Helse og velferd, omstillings- og effektiviseringstiltak som skulle bidra til økt mulighet for å møte de kommende utfordringer på en best mulig måte. Dette ble oppstarten på en prosess som hadde fokus på venstreforskyvning av tjenesteytingen. I oktober 2014 ble sykehjemmet redusert med 14 plasser, hvorav 7 ble omgjort til heldøgns omsorgsboliger, som skulle betjenes av hjemmetjenesten. Det ble også gjort organisatoriske endringer, for bedre å legge til rette for intern samhandling, ved at aktivitetssenter og rehab ble lagt til enhet for hjemmetjenester. Det er nå et langt større fokus på faglige vurderinger i saksbehandlingen. Hverdagsrehabilitering er blitt et viktig supplement i tjenestetilbudet. Langtidsopphold tildeles i større grad dem som har et omfattende, døgnkontinuerlig bistandsbehov, og flere får hjelp hjemme lengre. Målet om å styrke enkeltmenneskets evne til å mestre eget liv har vært i fokus, og strategien om å gå fra passiviserende omsorg til aktiv omsorg og mestring har stått som en ledestjerne i enhetenes arbeid. Tidspunkt for reduksjon i antall sykehjemsplasser, syntes å være riktig. En konsekvens kunne blitt ventelister på langtidsplass, men dette skjedde ikke. Tvert i mot. På tross av færre plasser, har det til tider stått tomme rom. Dette har trolig sammenheng med alderssammensetning i befolkningen, og praksisendring i forhold til tildeling av både og langtidsplasser og hjemmetjenester. Samtidig bidro dette til at ulike spørsmål dukket opp. Yter kommunen rett tjeneste på rett sted til rett tid? Er tjenestene riktig dimensjonert? Er det «mer å gå på»? Kan vi utnytte ressursene på en bedre måte? Hvordan kan vi i en relativt rolig periode, forberede oss på det vi vet kommer, ved at 5

6 gruppen 80 + skal øke kraftig etter 2020? Spesielt syntes det viktig å vite om boveiledertjenesten drev effektivt, siden den hadde vokst mye på kort tid. Det ble besluttet at tjenesteområdets drift skulle vurderes på nytt, med mål om å skape bedre og billigere driftsløsninger (innovasjon), tilpasset behov, inntekter og krav, i tett samarbeid med brukere og frivillige der det er mulig og ønskelig, og det ble gjort en avtale med Rune Devold AS. Firmaet har dataverktøy og metode til å behandle kommunens IPLOS-data og har i tillegg en database med nøkkeltall som kan sammenlikne kommunen på deltjenestenivå med andre kommuner som er analysert med samme metode. I tråd med kommunestyrets vedtak i behandling av budsjett og økonomiplan, ble det satt ned en prosjektgruppe fra både politisk og administrativt nivå, som skulle igangsette og følge opp dette arbeidet. Prosjektgruppen har bestått av: Delprosjektleder: Anne Stapnes Prosjektstøtte: Monica Flaa Birkeland Prosjektstøtte: repr fra økonomi Repr. pol: Anne Kari Birkeland (saksordfører), Arnt Olav Furholt, Odd Gunnar Tveit Repr adm: May Kristin Ødegaard, Signe Ann Jørgensen og Trude Murberg Repr. ans: Holger Swoboda Repr bruker: Signy Aas Andreassen, Bjørg Stenslund Tøsse Hovedmålet med delprosjektet i Helse og velferd, er å sikre en drifts- og ressursanalyse for pleie- og omsorgssektoren i Birkenes kommune som gir et sikkert utgangspunkt for strategisk anvendelse i videre planlegging. 3. Analyse Rune Devold AS har levert en drifts- og ressursanalyse som har fått tittelen "EN MEGET GOD OMSORGSTJENESTE SOM TRENGER SOM TRENGER EN KORREKSJON - I TOPPFORM TIL 2020." I rapporten har Devold fokusert på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Devold gjør beregninger i forhold til de kostnader Birkenes kommune faktisk har til pleie- og omsorgstjenestene, sammenliknet med hva kostnadene kunne vært om man disponerte omsorgstrappa annerledes og mer hensiktsmessig, i forhold til de utfordringer man har, og kommer til å få. Rapporten skisserer både omstilling- og innsparingsmuligheter. 6

7 Analysen er en egen rapport, og ligger som vedlegg til denne delrapporten. Devold gir en ryddig oversikt over hovedtrekk i analyseresultater, og han oppsummerer når det gjelder effektivitet og produktivitet. Det illustreres i en tabell, de merkostnader man har pr. i dag som følge av disposisjoner som er gjort, og dermed også en oversikt over hvordan enkeltdeler av omsorgstrappa kan forbedres. 4. Avgrensing Analysen tar for seg de tradisjonelle omsorgstjenestene; hjemmetjenester, sykehjem og boveiledertjenesten. Enhet for rus og psykisk helse er i Birkenes organisert i Ressurssenteret, men siden de i all hovedsak yter omsorgstjenester, omtales også denne tjenesten i rapporten. NAV, som også er en del av tjenesteområdet, inngår ikke som en del av selve driftsanalysen Devold utfører. De månedlige analysene av NAVs drift, viser at enheten utfører både statlige og kommunale tjenester i tråd med de forventninger og mål som settes for avdelingen. Allikevel er det slik, at NAVs ressurser vurderes i forhold til helheten som skal ivaretas. I 2015 ble 0,2 årsverk overført fra NAV til Servicesenteret. Ressursen ble lagt til stilling som boligkoordinator. Det er gjort en vurdering av NAVs siste års resultater, og med dette som grunnlag vil NAVs driftsramme få noe reduksjon i økonomiplanperioden. 5. Effektivitetstapet i kommunens omsorgstrapp, på grunnlag av Devolds analyse 5.1 Hjemmetjenesten «Hjemmetjenesten har et nåløye for å få tjenester som er noe åpent. Det er et visst antall brukere som har små behov. En må spørre seg om deler av disse behovene burde vært fanget opp med egenomsorg, hverdagsrehabilitering, teknologi med videre. Hjemmetjenesten har relativt få brukere med middels og store behov. Det indikerer at brukerne flyttes oppover i omsorgstrappa når behovene blir middels eller store, i stedet for å tilby forsterkede hjemmetjenester. Effektivitetstapet er estimert til om lag 1,2 mill kr pr år. (om lag 2 årsverk). Dette er den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til brukerne i de letteste gruppene ut over normert nivå.» Her er behov for ytterligere praksisendring. Standardisere tjenestene. Involvere brukere og politikere i dette arbeidet. Samtidig kan effektiviteten i hjemmetjenesten økes ved at praksis endres på en slik måte, at de som har middels til store behov fortsatt kan bo hjemme med hjemmetjenester. 7

8 5.2 Tilbudet i HDO (boliger med heldøgns tilbud) «Tilbudet i HDO (boliger med heldøgns tilbud) er de som tilfredsstiller krav til max 10 minutter responstid for hjelp døgnet rundt. Effektivitetstapet består i at brukere som bor i sine ordinære boliger og som får behov for heldøgns tilbud kun har ett alternativ, sykehjem, fordi HDO-kapasiteten er brukt av andre med små behov. Dette representerer en verdi på maksimalt om lag 5,2 mill kr.» Også her fordres praksisendring for å lykkes med omstilling. Devold presiserer viktigheten av å tenke de ulike boligtilbudene som omsorgspolitiske tiltak, fremfor bare å tenke det som boligpolitiske tiltak. Faktisk henger dette sammen med punkt 1, da det kan se ut til at boligformen påvirker at brukere får mer tjenester enn om de hadde fått en annen bolig, og da altså sannsynligvis tjenester som ikke er nødvendig. 5.3 Drifta av tjenester til mennesker med utviklingshemming «Drifta av tjenester til mennesker med utviklingshemming (HDU, heldøgns boliger for utviklingshemmede) er i hovedsak både effektiv og produktiv. Det er gjennomført regulerende tiltak i 2014/2015 som reduserer ressursbruk. Drifta er i realiteten spredt på 3 tiltak. To av dem kan driftes samlet, men krever flytting. Det er beregnet at et slikt tiltak kan redusere driftskostnadene med om lag 1 mill kr på årsbasis.» Det gjennomføres en prosess i f.t evt. samdrift av flere avdelinger. Grundig saksbehandling skal ligge til grunn for endelig vurdering. I langsiktig planlegging vil driften samordnes. 5.4 Kapasitet sykehjem «Kapasiteten i sykehjem er justert ned. Effektiviteten er ganske god, det er bare delvis den riktige type brukere som har plass. Stabilt antall eldre 80 år + framover mot 2020, kan gi rom for ytterligere reduksjon dersom en lykkes med å frigjøre ressurser fra HDO og dels hjemmetjeneste til brukere med små behov.» I første omgang planlegges «overskuddskapasitet» å erstatte kjøp av tjenester i andre kommuner. 5.5 Produktiviteten i hjemmetjenesten «Produktiviteten i hjemmetjenesten er beregnet til å være middels til ganske god, andel indirekte tid er 34,8 % etter at det korrigert for reisetid, utrykning på trygghetsalarmer og gjestepasienter.» Her skisseres en plan for innsparing utover i planperioden. Tiltak i økonomiplanperioden kan reduseres, ved at dagens kapasitet i turnus dekker økte behov. 5.6 Produktiviteten i sykehjemmet «Produktiviteten i sykehjemmet er middels til ganske god. Faktisk bemanning utgjør drøyt 3,3 årsverk mer enn modellberegnet, vesentlig knyttet til vaktsykepleiere med lederrolle på sine vakter. Merkostnadene ved dette er estimert til 2,1 mill kr pr år.» Her inngår de to årsverk som allerede i budsjettvedtak er bestemt tatt ut av pleien. 8

9 Utover dette, vurderes det som riktig å ta ut ytterligere 0,8 årsverk. 5.7 Ordning for nattevakt «Nattevaktskapasitet i sykehjem og hjemmetjenester er delt. Dette er effektivt.» 5.8 Kjøp av sykehjemsplass eksternt «Kommunen har ekstra kostnader grunnet kjøp av ekstern plass i privat omsorg/annen kommune. Dette har en ekstra kostnad på omkring utover det det koster å drifte en sykehjemsplass i egen kommune. Det er imidlertid slik, at når sykehjemmet har ledig kapasitet, vil kostnaden i rene kroner være større.» Det tilstrebes til enhver tid å legge til rette for og yte disse tjenestene i egen kommune. Se pkt Støttekontakt «Ordningen syns å være brukt på snittet i forhold til antall brukere, men det ytes et betydelig høyere antall timer enn det som er vanlig. Det vanlige er om lag 3 timer/uke, mens det i Birkenes ytes 4,8 timer/uke.» Utover noen enkeltbrukere som har et høyt timetall, har de fleste mottakere av støttekontakt om lag 3 t/uke. Det synes derfor ikke realistisk å redusere på dette området. 6. Organisering Tjenesteområdet er i dag organisert i 4 enheter som ledes av enhetsledere, med tjenestesjef i linja. Sykehjem Hjemmetjenester Boveiledertjenester NAV NAV ble inkludert i tjenesteområdet Helse og velferd Dette ble vurdert å være en organisering som fremmet helhetlig måloppnåelse og hvor sammenhengen til fagområdet helse ble ivaretatt på en bedre måte. Både NAV og de andre enhetene i helse og velferd opplever seg tjent med denne samhandlingen. Ordningen fungerer tilfredsstillende, og faste møter mellom NAV-leder og rådmann kompenserer for at NAVleder ikke en en del av rådmannens ledergruppe. For å optimalisere tjenester (rus, psykiatri og helse) som skal i varetas på tvers av dagens struktur, må dette løses gjennom avtalt samhandling. Eksempelvis er det i en prosjektstilling ansatt koordinator som skal ivareta rus/psykisk helse på tvers. Videre kan det også være en mulighet at bestillerenhet ivaretar helheten på en bedre måte. Ledere som i de senere år er rekruttert til de øvrige enhetene i tjenesteområdet, har alle fått betegnelsen ehetsledere. I disse prosessene er det gjort vurderinger i f.t. en optimal struktur som forsterker våre mål og strategier for helse og velferd, og for kommuen som helhet. Både i sykehjem, hjemmetjenester og boveiledertjenesten er behovene 9

10 sammensatt og lederspennet stort, og enhetslederrollen er viktig for å sikre at tjenestene i enhetene henger sammen. Folkehelsekoordinatoren foreslås inn i ressurssenteret, for å få en helhetlig tilnærming til tidlig innsats og folkehelse et sted, for hele befolkning fra 0 til 120 år. På sikt kan dette vurderes å ligge på strategisk nivå, men på mellomlang sikt er det viktig å opprettholde den operative utøvelsen av denne funksjonen pga effektivitet. Det overordnede nivået som tjenestesjefen representerer, er nødvendig for å sikre en helhetlig koordinering og strategisk utvikling av tjenestene. Rune Devold AS og agenda Kaupang anbefaler å opprette vedtakskontor/bestillerenhet i tjenesteområdet. Slik det er i dag, er saksbehandlerressurser spredt ut i enhetene. Dette er sårbart, og det er en utfordring at det ikke skilles mellom bestiller og utfører. Det er ønskelig å jobbe videre med en ny modell, for å sikre at kommunens plikter og brukers rettigheter ivaretas på en best mulig måte. 7. Oppsummert Som beskrevet innledningsvis er det i økonomiplan , skissert i Handlingsplan for Helse og velferd, omstillings- og effektiviseringstiltak som skulle bidra til økt mulighet for å møte de kommende utfordringer på en best mulig måte. Gjeldende handlingsplan tydeliggjør også tiltak som er planlagt i f.t. de ufordringer tjenestene har, og mye av det som fremkommer i Rune Devolds rapport, bekrefter at de vurderinger som tidligere er gjort i forhold til omstilling av tjenestene synes å være riktig. Det jobbes i tråd med handlingsplan med å tilpasse bemanning i sykehjemmet, tidlig innsats i form av forebyggende hjemmebesøk, fremme mestring hos tjenestemottagere, ha fokus på bruk av velferdsteknologi og erstatte tradisjonelle besøk med alternative løsninger osv. Nivået på sykehjemsplasser slik det er i dag, syns også å være riktig. Pga. naturlige svingninger i behov, er det nødvendig å ha alternative planer på kort sikt, i f.t. å utnytte ressurser på en mest hensiktsmessig måte «her og nå». Hjemmetjenesten har startet på en praksisendring i forhold til å redusere tjenesteyting til de som har de minste behovene. Analysen viser at det fremdeles er relativt lang vei å gå i forhold å nå målet om at disse tjenestemottakerne må klare seg ved hjelp av frivillighet, familie og teknologi, sammen med endret innstilling/forventning. Men det er mulig. Både ved å gjøre nye vurderinger i forhold til at inngåtte vedtak kan endres, på grunnlag av at tjenesten kan gis på annen måte, bl. a ved hjelp av nyere hjelpemidler, og ved å sette standarder for tjenestene som igangsettes fremover. Boligmassen, både den vi har, og den vi må skaffe oss fremover, vil være avgjørende for hvordan fremtidens utfordringer kan løses. Dersom antallet sykehjemsplasser holdes på dagens nivå, vil det frem mot 2040 være behov for mellom 70 og 80 heldøgns omsorgsplasser. Tildelingskriterier i f.t. de boligene kommunen har pr. i dag, må tydeliggjøres, slik at de blir tildelt til riktig gruppe tjenestemottagere. Det innebærer at plasser må stå tomme/disponeres av andre grupper, inntil det oppstår behov hos dem 10

11 som er tiltenkt plassene. Overordnet sett, handler dette først og fremst om å bruke boligene som et omsorgspolitisk virkemiddel, og som et redskap for å kunne gi riktig tjeneste på rett trinn i omsorgstrappa. Det som synes svært viktig i forhold til videre endring, omstilling og planlegging, er å utarbeide standarder for all tjenester. Det må være slik at kommunens innbyggere vet hva de kan søke på, og hva de kan forvente i forhold til de ulike tjenestene. For pleie- og omsorgstjenestene, syns det å være mest å hente på omstilling. Noe kan spares på kort sikt, men samtidig praksisendring er helt nødvendig for å møte de økte behovene vi vet kommer etter Om dagens drift videreføres, med dagens standard på tjenestene frem mot 2040, justert for befolkningsvekst, vil det gi en kostnadsøkning på 30 millioner kroner. Disse pengene har vi ikke. Omstilling av tjenestene er helt nødvendig. «Det sittende kommunestyret er det siste som kan gjennomføre en kontrollert snuoperasjon i Birkenes. Dersom en venter til etter 2020 med å ta grep vil det trenges tøffere og raskere resultater enn om en starter i Det er fullt mulig å styre mot en annen politikk enn dagens, og dermed legge grunnlaget for at pleie og omsorgsektoren får sin rettmessige andel av velferden i Birkenes, samtidig som kommunen blir i stand til å utvikle andre viktige samfunnsområder.» Rune Devold,

12 BIRKENES KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2016 «EN MEGET GOD OMSORGSTJENESTE SOM TRENGER EN KORREKSJON I TOPPFORM TIL 2020» STYRINGSDATA FOR OMSORG - RUNE DEVOLD AS BIRKENES KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE 2016

13 2 1. Innledning, sammendrag, konklusjon og tilrådinger Formål Diverse nøkkeltall KOSTRA - noen viktige nøkkeltall Kommunebarometeret Folkehelsa - kommunehelsa Hovedtrekk analyseresultater Bakgrunnsteppe for vurderinger Effektivitet og produktivitet Oppsummert om effektivitet og produktivitet Andre funn og forslag Framskrivning av befolkning Behov for ny overordnet strategi for omsorgstrappa Antall brukere og kapasitetsbehov med dagens strategi Ny strategi - et helt nytt grep gjøres Antall brukere og kapasitetsbehov med alternativ strategi Endring i årskostnader Vurdering Avslutning Deltjenester Brukere og tjenester totalt Alle brukere alle tjenester Hjemmetjenesten inklusive psykisk helse Praksis for tildeling av tjenester Effektivitet Andel av ressursene som brukes, lette, middels, tunge brukere Årskostnader pr bruker Psykisk helse spesifisering Framtidig resultatkrav til psykisk helse i integrert samarbeid Produktivitet direkte/indirekte tid - hjemmetjenester Nærmere om hjemmehjelp Nærmere om hjemmesykepleie Andre tjenester Støttekontakt Matombringing Trygghetsalarm Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Omsorgslønn Heldøgns omsorgsboliger for eldre (HDO) Årskostnader pr bruker i HDO Oppsummert om HDO Boveiledertjenesten (tiltak funksjonshemmede) Digerhaug (HDU) Smedens kjerr (HDU) Årskostnader pr bruker Kostnader etter størrelse på bofellesskapet Ambulerende tjenester Sykehjem Produktivitet i sykehjem Ressursstyring og styringsdata... 35

14 3 2.9 Organisasjon, saksbehandling Oppdatering av sammenlikning Hvor godt differensieres det mellom brukere? Aldersgrupper og ressursbruk Praksis for tildeling av praktisk bistand og hjemmesykepleie Metode og datagrunnlag Noen begrep som benyttes i analysen Metode og datagrunnlag Forståelse og tolkning av økonomiske beregninger... 43

15 4 1. INNLEDNING, SAMMENDRAG, KONKLUSJON OG TILRÅDINGER Rapporten er skrevet med sikte på at leseren skal kunne benytte kapitel 1 og 2 som hovedrapport. De påfølgende kapitler utdyper grunnlaget for konklusjoner og tilrådinger. 1.1 Formål Drifts- og ressursanalysen inngår i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene, og skal støtte kommunens langtidsplanlegging. I tillegg belyses forhold av betydning for drøfting av kommunestruktur. Hva som måles (parametere): Rapporten fokuserer på nivå på tjenestene og kjennetegn ved brukerne i ulike deler av omsorgstrappa, kriterier for tjenestetildeling, fordelingspolitikk, effektivitet, produktivitet og sammenlikning med andre kommuner. Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. Effektivitet: krav om at omsorgstrappa skal være utbygd og brukt på en slik måte at det best mulig tjener befolkningens behov for omsorgstjenester. Oms.lønn, 1 BPA Substitusjonstjenester Støttekont 0 - Tr.alarm Ikke behov egenomsorg - Matombr Intro-besøk Omsorgstrappa stilisert 2 av riktig ressursmengde for å produsere vedtatte tjenester til brukerne. 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand 4 - Hjemmesykepleie Hjemmetjen + Korttids -opph 6 5 Sykehjem Aldershjem HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 7 LMS - intermed - øhjelp - KO De ulike trinn i trappa har egne kriterier for tjenestetildeling og kostnadsnøkler for tjenesteproduksjon Formålet med å inndele omsorgstrappa i mest mulig entydige trinn er å underbygge forståelsen av at det enkelte trinn gir ulikt tilbud til ulik kostnad. Det er viktig for å kunne å se på effektivitet og produktivitet. Produktivitet: tjenesteproduksjonen skal tilfredsstille krav til bruk I rapporten gjøres sammenlikning med andre kommuner. En stor database med nøkkeltall er blitt til gjennom mange drifts- og ressursanalyser. I alt er det nøkkeltall fra analyser av om lag brukere. 1.2 Diverse nøkkeltall Diverse nøkkeltall tas med som bakgrunnsteppe for tolkning av analyseresultater.

16 KOSTRA - noen viktige nøkkeltall Birkenes Aust- Agder K-gr 2 Landet uten Oslo Nøkkeltall Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,7-0,8 0,3 0,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,2 0,1 0,6 1,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 225,7 230,0 219,8 213,6 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Arbeidskapital (ex premieavvik) i prosent av brutto driftsinntekter 18,7 14,5 9,9 16,8 Frie inntekter i kroner per innbygger Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 4,3 3,9 2,7 2,9 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 0,6 4,1 4,9 6,4 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innb Det vises også til KOSTRA-tabell i kapitel 2. I korte trekk er driftsresultatene svake de siste årene. Negativt driftsresultat i 2014 var om lag på nivå med resultatet i 2012, i 2013 var det en midlertidig bedring til pluss med knapp margin. Gjeldsgraden er moderat, omtrent som landsgjennomsnittet, men netto lånegjeld pr innbygger er høy. Arbeidskapitalen (likviditeten) er litt over gjennomsnittlig. Det er positivt at frie inntekter ligger høyere enn snittet for landet. Eiendomsskatten gir noe inntekter og er trolig redningsplanken de siste åra. Sparepengene (disposisjonsfondet) er nesten oppbrukt. Alt i alt framstår Birkenes som en kommune som har valgt å bruke en omtrent gjennomsnittlig andel av ressursene på omsorgstjenester. Handlefriheten er begrenset Kommunebarometeret 2 Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen 60 sentrale nøkkeltall. Hver kommune gis en rangering blant alle landets 429 kommuner. Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Barometeret utarbeides av KS, og bygger på KOSTRA-tall og andre registre, for eksempel Grunnskolens informasjonssystem. Det består av 13 forskjellige sektorer, som er vektet ulikt. Grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern og økonomi utgjør til sammen 70 prosent av barometeret. Pleie- og omsorg utgjør 20 %. Korrigert inntekt Eldreomsorvern Barne- Økono Helse Kommune mi 0928 Birkenes * Plass justert er justert for inntektsnivå. Kostnadsnivå Plass justert * Grunnskole Sosial Birkenes har inntekter (rangering 96) som ligger i øverste ¼-del av kommunene. Når alle de underliggende nøkkeltallene er samlet og deretter justert for inntektsnivået rangeres kommunen nokså midt på treet (214). På eldreomsorg er rangeringen nr 81, altså blant den beste ¼-del av kommunene

17 Folkehelsa - kommunehelsa 3 Vi sjekker ut folkehelse fordi det har stor betydning for utvikling av behov for omsorgstjenester på kort og lang sikt. Birkenes s profil er til en viss grad bekymringsfull. Forventet levealder for menn (77,4 år) er ørlite under landsgjennomsnittet (78,2 år). For kvinner er forventet levealder 83,2 år, litt høyere enn landet som er på 82,8 år. Dette er positivt. Samme gjelder grad av inntekstulikhet som ligger lavt, andel barn av enslige foreldre og arbeidsledige år, andel blant unge som er medlem i fritidsorganisasjon, liten andel unge i kontakt med alkohol. Indikatorer der Birkenes ligger noe eller en del over ønsket nivå (mulig bekymring) er blant annet 3

18 Psykiske lidelser blant legemiddelbrukere Muskel/skjelettlidelser Hjerte- karsykdom Type2-diabetes (nye tilfeller) Lungekreft, nye tilfeller Vaksinasjonsdekning, meslinger Indikatorer der det absolutt er grunn til bekymring knytter seg mye til ungdom. Andel uføretrygdede år ligger høyt i Agder generelt, 4,4% mot landet i snitt på 2,6%. I Birkenes er andelen høyere enn i Agder, 5,2%. Ensomhet blant unge ligger noe over landssnittet. Frafall i videregående skole er 22%, litt under snittet for Agder og landet (positivt), det er også positivt at andel unge som er fysisk inaktive er 6,1%, halvparten av snittet for Agder. På den bakgrunn er det å merke seg at andel 17-åringer som er overvektige ligger på 30%, mot 23% i Agder og 21% i landet. Alt i alt er det grunn til å fokusere på folkehelse, særlig blant de yngre årsgruppene. Det vises også til rapporten Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre i fire fylker 4. Rapporten trekker linjene helt tilbake til oppvekst og førskolealder for å finne forklaringer og perspektiv for høy forekomst av uførhet blant unge i Agder. Det er altså ikke fysisk skrøpelighet som er forklaringen, men snarere psykiske problemer, problemer med livsmestring med videre som trekkes fram. Det er på tide å gjøre jobben på en annen måte. 1.3 Hovedtrekk analyseresultater «EN MEGET GOD OMSORGSTJENESTE SOM TRENGER EN KORREKSJON I Bakgrunnsteppe for vurderinger TOPPFORM TIL 2020» Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets Stortingsmelding om Morgendagens omsorg trekker opp en ny virkelighet som tar realistiske konsekvenser av befolkningsutviklingen; det er hverdagsrehabilitering, frivillighet og egenomsorg som er melodien. Ansvar for egen helse og alderdom kreves Effektivitet og produktivitet Det er effektivitetstap i de viktigste trinnene i trappa, i all hovedsak slik: 1. Hjemmetjenesten har et nåløye for å få tjenester som er noe åpent. Det er et visst antall brukere som har små behov. En må spørre seg om deler av disse behovene burde vært fanget opp med egenomsorg, hverdagsrehabilitering, teknologi med videre. Hjemmetjenesten har relativt få brukere med middels og store behov. Det indikerer at brukerne flyttes oppover i omsorgstrappa når behovene blir middels eller store, i stedet for å tilby forsterkede hjemmetjenester. Effektivitetstapet er estimert til om lag 1,2 mill kr pr år. (om lag 2 årsverk). Dette er den økonomiske verdien på de tjenester som ytes til brukerne i de letteste gruppene ut over normert nivå. 4 Universitet i Agder og Agderforskning, FoU-rapport 9/2009. Torun S.Olsen, Nina Jentoft, Hanne Cecilie Jensen BIRKENES KOMMUNE DRIFTS- OG RESSURSANALYSE 2016

19 8 2. Tilbudet i HDO (boliger med heldøgns tilbud) er de som tilfredsstiller krav til max 10 minutter responstid for hjelp døgnet rundt. Effektivitetstapet består i at brukere som bor i sine ordinære boliger og som får behov for heldøgns tilbud kun har ett alternativ, sykehjem, fordi HDOkapasiteten er brukt av andre med små behov. Dette representerer en verdi på maksimalt om lag 5,2 mill kr. 3. Drifta av tjenester til mennesker med utviklingshemming (HDU, heldøgns boliger for utviklingshemmede) er i hovedsak både effektiv og produktiv. Det er gjennomført regulerende tiltak i 2014/2015 som reduserer ressursbruk. Drifta er i realiteten spredt på 3 tiltak. To av dem kan driftes samlet, men krever flytting. Det er beregnet at et slikt tiltak kan redusere driftskostnadene med om lag 1 mill kr på årsbasis. 4. Kapasiteten i sykehjem er justert ned. Effektiviteten er ganske god, det er bare delvis den riktige type brukere som har plass. Stabilt antall eldre 80 år + framover mot 2020, kan gi rom for ytterligere reduksjon dersom en lykkes med å frigjøre ressurser fra HDO og dels hjemmetjeneste til brukere med små behov. 5. Produktiviteten i hjemmetjenesten er beregnet til å være middels til ganske god, andel indirekte tid er 34,8% etter at det korrigert for reisetid, utrykning på trygghetsalarmer og gjestepasienter. 6. Produktiviteten i sykehjemmet er middels til ganske god. Faktisk bemanning utgjør drøyt 3,3 årsverk mer enn modellberegnet, vesentlig knyttet til vaktsykepleiere med lederrolle på sine vakter. Merkostnadene ved dette er estimert til 2,1 mill kr pr år. 7. Nattevaktsopplegget er forankret i sykehjemmet, men kapasiteten er delt med hjemmetjenesten (ambulerende), dette er effektivt. De kjører alltid to sammen av sikkerhetshensyn. 8. Ut over egen kapasitet i sykehjem kjøpes kapasitet for èn bruker i eksternt tilbud til en kostnad på rundt 1,6 mill kr. Dette kan opphøre ved at Birkenes yter tilbudet selv i form av en forsterket sykehjemsplass. Netto innsparing anslås noe usikkert til om lag 0,4 mill kr pr år. 9. Psykisk helse har foreløpig noe svak dokumentasjon, er i startfasen med dette. Reelle vurderinger av tjenesten er ikke mulig. 10. Ordningen Støttekontakt er normalt mye brukt målt i antall brukere. Men det ytes betydelig mer timer enn vanlig. Det vanlige er om lag 3 timer/uke, i Birkenes ytes 4,8 timer/uke Oppsummert om effektivitet og produktivitet Formålet med disse beregningene er å vise en ytterpunktsberegning av konsekvenser av de disposisjoner som er gjort. Vi sammenlikner altså kostnadene en med hva kostnadene kunne vært ved å disponere omsorgstrappa annerledes. Funn som er gjort er beregnet å ha økonomisk effekt (årsvirkning) slik tabellen viser: Nr Enhet/driftsområde/tiltak Kostn min mill kr Kostn max mill kr Merknad Sum omstillingsmuligheter/innsparing 11,0 12,4 Sum muligheter på kort og mellomlang sikt (2-3 års sikt)

20 9 1 Effektivitet i hjemmetjenesten. Krever praksisendring. 2 Produktivitet i hjemmetjenesten korrigert for reisetid, utrykning trygghetsalarmer og gjestepasienter. 3 HDO. Merkostnader i sykehjem fordi kapasitet er opptatt av brukere med middels behov. Krever praksisendring. 4 Bemanning i sykehjemmet ut over modellberegnet. 1,2 1,2 Tjenester til brukere med lette behov ut over normert. 1,0 2,0 Kapasitet i turnus sammenliknet med faktiske oppdrag i henhold til vedtak. Hjemmehjelp, hjemmesykepleie og HDO samlet (felles turnus). 4,8 5,2 Omsorgsbehov styrer ikke tildelingen av bolig. 2,1 2,1 3,3 årsverk. 5 Kjøp av sykehjemstjenester opphører 0,4 0,4 Forutsetter å produsere denne tjenesten i egen regi. 6 Støttekontakter, mer-tjenester ut over normalt gjennomsnitt pr bruker 7 Overgang til en driftsenhet i Smedens kjerr 0,5 0,5 Snitt 4,8 timer/uke i Birkenes, snitt 3 timer/uke er det vanlige. 1,0 1,0 Krever flytting. Tabellen kan brukes til å illustrere merkostnader en tar pr i dag som følge av disposisjoner som er gjort. Dermed gis oversikt over hvordan enkeltdeler av omsorgstrappa kan forbedres. Alle tiltak som er forankret i hjemmetjenesten og sykehjemsdrifta innebærer en omstilling på 23-27% innen disse tjenestene en relativt stor omstilling. Noe kan tas på kort sikt (rødmerket), det gjelder nr 2, 4, 5 og 7, til sammen 4,5 5,5 mill kr. Det øvrige, nr 1,3 og 6 krever praksisendring over tid og utgjør 6,5 6,9 mill kr. En må vanligvis regne 2-3 år på å ta ut denne type muligheter, gitt at det er politisk og faglig tyngde bak tiltakene. 1.4 Andre funn og forslag 1. Vurdering av brukere, tildeling av tjenester og styring av pasientstrøm: Vurdering av brukernes behov og tildeling av tjenester foregår i tre varianter 1. Hjemmetjenester og institusjon tildeles etter brukervurdering av lederne i disse tjenestene 2. Lederne i hjemmetjenester og institusjon har inntaksmøter for tildeling av institusjonsplasser, korttids og langtids. 3. Leder av psykisk helse vurderer brukernes behov og tildeler tjenester til sine brukere 4. Leder av boveiledertjenesten vurderer behov og tildeler tjenester til sine brukere Det er ikke heldig at det er de samme personene som vurderer behov, tildeler tjenester og samtidig er tjenesteprodusent (dobbeltroller). Dersom det nå er aktuelt å revidere kriterier for tildeling av tjenester og bringe mer effektivitet inn i bruken av omsorgstrappa anbefales å vurdere etablering av en tildelingsenhet.

21 10 Jfr pkt Folkehelsa ovenfor er det nå nødvendig å stanse negativ utvikling av folkehelsa for yngre og mellomaldrende, jfr også pkt 1.5 Framskrivning av befolkning, kommentar angående yngre og år gruppen. Etablering av ny tildelingsenhet må sørge for at en i første omgang også setter opp prosjekt for utprøving av et samarbeid med helse-barn-unge-oppvekst og NAV med et klart mål om å lykkes med tidlig forebygging og intervensjon. Dette krever profesjonelle vedtak, flere lovverk skal kombineres. 2. Kriterier for tildeling av tjenester, vedtaksprosedyrer med videre: jfr forrige punkt er det ønskelig å etablere et sett av regler for tildeling av tjenester. Dette krever politisk støtte, revisjon av serviceerklæringer gir brukerne forutsigbarhet. 1. Utforming av kriterier vil kreve at kommunen tar opp i seg signaler fra sentralt hold, der krav til egenomsorg, teknologi, ansvar for egen helse med videre uttrykkes i klartekst. 2. Kommunen må forsterke dialogen med folket om hva som kjennetegner krav til en god omsorgstjeneste, krav til egenomsorg, velferdsteknologi, kriterier for behovsvurdering og tildeling av tjenester med mer. 3. De nye kriteriene som skal utarbeides må settes ut i livet på en måte som blir forstått og akseptert. Dette kan være vanskelig, men må gjøres. 4. Vedtakene må generelt tilfredsstille krav til å være tjenestebeskrivende uten at de tilknyttes formelle tidsestimater, de er kommuneinterne arbeidsdokumenter, jfr Sivilombudsmannen Arbeidet med disse spørsmålene bør gjennomføres slik at prosessen også involverer politiske organer. De er til syvende og sist politisk ansvarlig for velferdsproduksjonen, og sist men ikke minst skal de gi politisk ryggdekning til forvaltere og tjenesteytere som møter brukerne med større krav til egenomsorg. 3. Enheten for psykisk helse er organisert i helseavdelingen, men yter tjenester som i all hovedsak er omsorgstjenester. Med unntak av åpne lavterskeltilbud er tjenestene er registreringspliktig i IPLOS, og det er påkrevet å fatte vedtak på en slik måte at vedtak og tjenesten kan påklages. Med dette utgangspunktet er det naturlig å organisere enheten som del omsorgstjenesten. Det vises også til omtalen av de resultatkrav som gjelder for denne enheten knyttet til yngre, yrkesaktive grupper og yngre eldre. 4. Medisiner: Kommunen har avtale med apotek om multidose, betjener både hjemmetjenester og institusjon. Dette er tidsbesparende. 5. LAR: Birkenes har 9 brukere som betjenes med medisinutlevering tilknyttet LAR (legemiddelassistert rehabilitering) på grunn av at det ikke er apotek lokalt. Arbeidet utføres av kommunen selv om dette egentlig er ansvar for spesialisthelsetjenesten. Brukerne er alle i alderen år, om lag likt fordelt antall på kvinner og menn. Alt i alt utgjør kommunens arbeid med dette om lag 0,6 årsverk ekskl indirekte tid, kostnader estimert til om lag 0,35 mill kr. Spesialisthelsetjenesten refunderer deler av dette med kr 100,- pr utlevering, til sammen om lag 0,25 mill kr, slik at kommunens nettokostnad utgjør om lag 0,1 mill kr. I dette ligger også kostnader til ordinære omsorgstjenester som ikke har noe med spesialisthelsetjenesten å gjøre. Kostnader som påløper ekstra fordi hjemmebesøk må utføres med èn ekstra på grunn av sikkerhet er ikke innregnet i dette. 6. Støttekontakt. Ordningen er normalt mye i bruk (40 brukere = 12% av alle brukere), brukerne har i gjennomsnitt 4,8 timer, det er en del i overkant av hva vi vanligvis finner. Det vanlige er om 5 Sivilombudsmannen, Utforming av vedtak om praktisk bistand, 11. februar 2013 (sak 2012/2439)

22 11 lag 3 timer/uke. Innen Boveiledertjenesten er snitt timer/uke på 4,4, mens brukere i hjemmetjenesten for øvrig har 5 timer/uke i snitt. Basert på gjennomsnittstall for avlønning (kr 125/time) utgjør Birkenes «mer-tjenester» en kostnad på om lag 0,52 mill kr pr år. Dette innregnes i mulighetsrommet for omstilling, se tabellen foran. 7. Brukerstyrt personlig assistanse: Ordningen er ganske mye i bruk, 5 har tilbudet og mottar gjennomsnittlig 45,6 timer/uke, ganske mye over gjennomsnittet vi finner ellers. 8. Omsorgslønn: Ordningen er mye i bruk, i alt 14 har tilbudet (4,1% av alle brukere). Antall timer/uke ligger på 7,6, relativt lavt. 9. Matombringing: Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud, men antall brukere er ganske lavt, i alt 20 har tilbudet pr i dag. I tillegg er det mange som benytter anledningen til å spise i kantina i sykehjemmet. Hjemmetjenesten kjører ut maten, dette kunne vært håndtert av frivillige. I analysen er det ikke beregnet at matombringing tar ekstra tid for hjemmetjenesten, vi forutsetter at maten tas med nåe de likevel skal til brukeren. Dersom dette vilkåret ikke er oppfylt må en påregne at det matombringing tar noe tid. Pris pr porsjon er kr 74/66 for stor/liten porsjon (pr måltid). Dette er et moderat prisnivå. 10. Trygghetsalarm: I alt 48 er registrert med trygghetsalarm, i tillegg kommer 42 alarmer som er en del av infrastrukturen i kommunens service- og trygdeboliger, altså i alt 90 alarmer. Tiltaket er effektivt som lavterskeltilbud. Pris pr måned for leie av analog alarm er kr 255,- og kr 280,- for digital alarm. Aktørene rapporterer at de får en del reaksjoner på prisnivået, og at noen avstår fra å leie av den grunn. Alarmene går til sykehjemmet som sluser dem videre til hjemmetjenesten. I alt er det estimert tidsbruk = 21 timer/uke for oppfølging av alarmer, tilsvarende om lag 2/3 årsverk. Det ville vært gunstigere dersom nærmiljø/pårørende fikk første varsling. Dokumentasjon av utrykningsaktivitet kan styrkes, uten at det har avgjørende betydning for konklusjonene. Det er derimot av betydning i forhold til eventuell klagesaksbehandling, journalføring med videre. Ved den forestående drøfting av kriterier for tildeling av tjenester bør en tilstrebe at kommunen forutsetter at brukeren har alarm når det er nødvendig for å oppnå trygghet, og at det er brukeren som er ansvarlig for å betale. 11. Tilgangen til gode styringsdata kan forsterkes. En kan komme langt med mer aktiv bruk av individdata fra fagprogrammet Gerica til styringsformål. Det finnes standardrapporter som er godt egnet til summarisk statistikk og som lar seg koble med andre data, for eksempel regnskapsdata og årsverksdata. Noe av det første en kan gjøre med enkle grep er å velge ut noen nøkkeltall til månedlig/kvartalsvis rapportering, blant annet knyttet til brukernes pleietyngde koblet til mengde tjenester, fordeling av brukere i de viktigste trinnene i trappa med videre. Mange av nøkkeltallene i denne rapporten kan resirkuleres. 12. Boligpolitikk. Mange ønsker å få seg et mer praktisk sted å bo, gjerne sentrumsnært og melder seg på for å få kommunal bolig. Mange av de som får bolig mottar dette som en boligpolitisk tjeneste, ikke omsorgspolitisk tjeneste. Noen av dem også mer tjenester enn de ville fått dersom de fikk en annen bolig. Aktørene rapporterer at det muligens er en del boliger til salgs i Birkenes. Kan dette i så fall være et aktivum kommunen kan utnytte? 13. Boligpolitikk kommunens husleiepolitikk må ikke stå i veien for utvikling av et marked. Husleiene i kommunens leiligheter (2016) varierer mellom om lag kr 4.091,- pr mnd (trygdeboliger i Birkenes), opp til kr 7.089,- i bofellesskap i kommunehuset og opp til om lag kr ,- ekskl

23 12 strøm for større boliger. Det er viktig å forsikre seg om at dette husleienivået forenlig med ønsket om at private aktører skal tørre å komme på banen med investeringer, eventuelt i samarbeid med kommunen. Sannsynligheten for å bli priset ut av markedet er stor dersom de kommunale husleiene er konkurransevridende fordi faktiske kostnader ved å bygge og holde bolig ligger høyere enn kommunens husleienivå. I det økonomiske spillet rundt boliger for eldre er det ofte brukeren/arvinger/neste generasjon som vinner, kommunen taper. I arbeidet med boligpolitikk kan kommunen altså bli sin egen verste fiende. Økte husleier aktualiserer bostøtte for de som har små pensjoner/inntekter. På landsbasis viser SSB s tall 6 at 2-roms leiligheter i tettsteder med over innbyggere hadde leiepris på gjennomsnittlig kr 5.900,- pr mnd ekskl strøm i I nærmeste storby, Kristiansand, er en 2-roms leilighet på 50 m2 priset til kr 7.200,- og en på 60 m2 priset til 7.600,-. Kostnadene ved oppføring av boliger med tilskudd fra Husbanken ligger en del over dette nivået. Det betyr at husleiene bør justeres i kombinasjon med at en tar ut strategier for nybygg i kommunal regi, eventuelt med subsidiering, fordi private aktører ikke kan leie ut med tap. 14. Velferdsteknologi, egenmestring, hverdagsrehabilitering, frivillighet Hagenutvalget og senest Helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding om Morgendagens omsorg fokuserer på sannsynlig mangel på hender til å utføre oppgavene i omsorg på lang sikt. Velferdsteknolog kan bistå. I tillegg til å få mer ut av kapasiteten vil teknologi også gi økt valgfrihet til å bo hjemme kontra å søke høyere trinn i omsorgstrappa. Ved den forestående fornyelse av kriterier for tildeling av tjenester bør det tas opp til avklaring hvordan kommunen skal stille seg til finansieringsspørsmålet. Velferdsteknologi er ikke noe nytt, det nye er at det kommer en ny generasjon teknologi som har mye mer avanserte funksjoner. De samme prinsippene bør derfor legges til grunn for finansieringen som tidligere, nemlig at det er brukerens ansvar at teknologi kommer på plass. I nybygg stilles krav for blant annet Husbanken om at tilrettelegging for velferdsteknologi skal være en del av infrastrukturen, men de enkelte innretningene som brukeren har behov for installeres etter behov Birkenes: Framskrivning av befolkning (SSB - MMMM). Antall innbyggere totalt og etter aldersgruppe 0-66 år år 80 år og over Sum Framskrivning av befolkning Befolkningen utgjør 5069 innbyggere ved utgangen av 2015 og skal øke kontinuerlig fram til 2040, da folketallet er framskrevet til Grunnlaget for framskrivningen ligger i årene før 2015, der det enkelte år har vært sterk innvandring. Dersom fortsatt sterk innvandring BIRKENES 2020 KOMMUNE 2030 DRIFTS- OG 2040 RESSURSANALYSE