NorClim - aktivitet og resultater Helge Drange (NERSC/GfI)
|
|
- Siri Aase
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NorClim - aktivitet og resultater Helge Drange (NERSC/GfI) Finansiert av NORKLIMA, Norges Forskningsråds klimaforskningsprogram
2 NorClim Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century mill NOK / år 10 partnerinstitusjoner, fordelt på 6 (7) moduler
3 Aktivitet I Myndigheter, industri, forskning, allmennhet For Norge og Arktis, fokus på ~2030 og ~2100: Atmosfære Hav Kryosfære Dynamisk nedskalering Statistisk nedskalering Kontakt med brukergrupper Formidling NorClim, RegClim, IPCC AR4,...
4 Aktivitet II Naturlig vs menneskeskapt klimavariasjon-/endring + prediktabilitet For Norge og nordområdene: Atmosfære Hav Kryosfære Analyse Dynamisk tolkning Paleodata, instrumentelle obs., reanalyse, modellkjøringer
5 IPCC AR5 (feb 2013) Aktivitet III NorESM: Testet og operasjonell i løpet av første halvdel av 2009 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem Jordsystemmodell; NorESM IPCC AR4 (feb 2007)
6 Denne presentasjonen Lite om klimavariabilitet- og endring Noen eksempler på prosess-studier og (videre)utvikling av modellverktøy Noen resultater
7 Empirical downscaling Gridcell from HIRHAM 55 x 55 km 2 Torill Engen-Skaugen, met.no
8 Gridcell from HIRHAM 55 x 55 km 2 black dots: 1x1 km 2 Torill Engen-Skaugen, met.no
9 mm/måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hafslo Lærdal Gridcell from HIRHAM 55 x 55 km 2 black dots: 1x1 km 2 Torill Engen-Skaugen, met.no
10 Temperature, precipitation, snow cover, etc Empirical relationships
11 Dynamic downscaling From 300 km to 50, 25 and 8 km Knut-Helge Midtbø/Jan Erik Haugen, met.no
12 Maksimal time-nedbør (mm/hr), Bergen (foreløpige resultater) Knut-Helge Midtbø/Jan Erik Haugen, met.no
13 GISS-AOM 20C3M Component: ocean Resolution: 4 x 3 Variable: SSH Paul Budgell, Arne Melsom, Bjørn Ådlandsvik
14 Dynamic downscaling ocean Sea Surface Height - March GISS AOM ROMS Obs
15 Temperature crossection; Bear Isl. W; S-O-N Observations GISS ROMS Distance [km] Distance [km] Distance [km]
16 EARTH SYSTEM MODEL DEVELOPMENT Atmosphere Atmosphere Atmosphere Atmosphere Atmosphere Atmosphere Operational climate model Strengthening colours denote improvements in models Land surface Land surface Ocean & sea-ice Land surface Ocean & sea-ice Sulphate aerosol Land surface Ocean & sea-ice Sulphate aerosol Non-sulphate aerosol Carbon cycle Land surface Ocean & sea-ice Sulphate aerosol Non-sulphate aerosol Carbon cycle Atmospheric chemistry Module development Strengthening colours denote improvements in models Ocean & sea-ice model Sulphur cycle model Land carbon cycle model Ocean carbon cycle model Atmospheric chemistry Non-sulphate aerosols Carbon cycle model Atmospheric chemistry Hadley Centre, UK
17 NorESM framework and model components Atmospheric chemistry CAM CICE CLM River routing MICOM HAMOCC Components in blue communicate trough a coupling component. Components in red are subroutines of blue components.
18 NorESM Horizontal ocean grid Dipole grid (default CCSM) Tripole grid
19 First results CCSM vs NorESM CCSM NorESM IPCC-version of NorESM will be frozen in March 2009 Verification integrations 2009 Scenario integrations IPCC AR5 report, Feb 2013
20 Anthropogenic forcing of the climate system IPCC AR4
21 OH+DMS Aerosol lifecycle schematic SO2 Gas-phase SO4(ga) Wet-phase emission nucleation condensation coagulation In cloud droplets Q(SO2) Q(SO4) Nucleation Aitken Accumulation Coarse Sulphate SO4(n) SO4(a) SO4(ac) SO4(aq) BC Q(BC)ff BC(n) SO4/BC(a) SO4/BC(ac) SO4/OM/BC(ac) OM OM/BC Q(OM)ff Q(OM)bb Q(BC)bb OM(a) SO4/OM/BC(a) OM/BC(a) SS/SO4/OM/BC(ac) DU/SO4/OM/BC(ac) Seasalt Q(ss) SO4/SS(a) SO4/SS(ac) SO4/SS(c) Mineral dust Q(du) SO4/DU(ac) SO4/DU(c)
22 Indirekte effekt av aerosoler Jón Egill Kristjánsson (UiO) Figur fra NASA
23 Forcing - Response and feedbacks Ex: Equilibrium response to aerosol forcing Direct radiative forcing Indirect radiative forcing Aerosol Forcing 0.03 W m W m C -4.5% W m -2 Equilibrium Response Near surface air Temperature C Precipitation % T. Iversen, A. Kirkevaag
24 Data base with ice crystal optical properties Developed by Michael Kahnert (NILU/SMHI) The computations are based on geometric optics (GO) approximation and Monte Carlo simulations Four different ice crystal shapes Crystal sizes µm (27 different sizes). Wavelengths nm (31 different wavelengths). Data on asymmetry parameter (g), extinction cross section (C ext ), scattering cross section (C sca ), and single scattering albedo (a) for each particle set. Tove Svendby, Cathrine L. Myhre, Jon Egill Kristjansson
25 Data from CALIPSO Ex: Across the Arctic region 27 Nov 2007 Tove Svendby, Cathrine L. Myhre, Jon Egill Kristjansson
26 Backscatter: Cirrus location Optical depth Depolarization ratio: Ice crystal shape
27 HAMOCC 5.1 HAMburg Ocean Carbon Cycle Model Prognostic slab atmosphere (CO 2, N 2, O 2 ) Air-Sea Gas Exchange (CO 2, N 2,O 2 ) Thickness 90m Deep Ocean (remineralisation, sinking) Sediment model J. Tjiputra, BCCR
28
29 Havisutbredelse i Arktis i september: Observasjon og klimamodeller IPCC 2007
30 In situ measurements of albedo S. Gerland, NP Spectral albedo and reflectance (Sensors nm, nm) Different sea ice/snow surfaces (young ice, first-year ice, multiyear ice) Different times of season (pre-/post melt onset) Lead and melt pond contribution
31 Hamburg Arctic Test Basin Setup Spacer tank Tank3: Waves Meteorological.sensors Wave paddle Wave paddle 3.00m 3.00m Beach Beach Tank1: Quiescent zone Tank2: Waves 8.50 m 2.50 m m 3.00 m Sensor legend Turbulence cluster +CTD Irradiance measurements Ice Harp: Brine measurements Infra-red camera Depth: 1 m NaCl water=34.5 psu Ultrasonic sensor: wave data Pressure transducers: wave data CTD: salinity and temperature Thermistor chain: temperature Moveable CTD: salinity, temperature + frazil concentration Sara de la Rosa, UiB
32 Experimental Programme Use of facility for 15 days: Oct & March experiments - frequency range: 0.66 Hz to 1.25 Hz Wave Makers Insight into: Ice-growth Brine Drainage Pancake-ice formation Wave attenuation Optical Properties Sara de la Rosa, UiB
33 Future of the Arctic sea ice (1D ice model by Björk ) ~300 W/m² summer 103 W/m² 400 W/m² 0-150W/m² Steady state values ~15 W/m² Ice flux Fram Strait Compares to 4 W/m² ~2 W/m² L H Smedsrud et al, GRL 2008
34 (I) Arctic sea ice thickness distribution Submarines 50 s red and 90 s blue Yu et al (2004) L H Smedsrud et al, GRL 2008
35 (II) Export of ice out of the Arctic has increased since 2003 L H Smedsrud et al, GRL 2008
36 Model scenarios, September 1960-situation Normal ice export and present global warming ; ~1 m 2007 thickness may recover to ~2 m Adding today's high export thickness is stable With 2*CO2, about % of summer ice lost L H Smedsrud et al, GRL 2008
37 Oppsummering NorClim Variabilitet Å identifisere og undersøke mekanismer for klimavariasjoner p tidsskala fra år til flere tiår (mulighet for prediktabilitet?) Forbedret modellsystem Å forbedre forståelsen og implementeringen av prosesser i klimasystemet som er dårlig beskrevet i dagens klimamodeller Scenariokjøringer Å levere klimascenarioer med fokus på år 2030 og 2100 for Norge og Norges nærområder, samt tallfeste usikkerheter Formidling Å formidle kunnskapsbasert og relevant informasjon om utviklingen av det fysiske klimaet til myndigheter, forskere, industri, NGO og allmennhet Jordsystemmodell Å etablere en nasjonal jordsystemmodell (Earth System Model) ved å samkjøre modellsystemer og analyseverktøyer i Norge Kompetansebygging Å bidra til langsiktig kompetanseheving av klimaforskningen i Norge
38 norclim.no
39 Natural variability versus global warming
40 Natural variability versus global warming
41 60 o W 120 o W JJA cyclone number SRESA1B 20C3M 180 o W 36 o N 48 o N 60 o N 72 o N 84 o N 120 o E 60 o E Increase: end of stormtracks Reduction: southern boundary of the stormtracks INCREASE 0 o REDUCTION
42 CAM-Oslo model run: Impact of new parameterization (July) Changed cloud forcing (ΔCF): CF(New) CF(Original) parameterization Positive ΔCF in shortwave region and negative ΔCF in longwave region Net radiation: -0.9 W/m 2 Lat>60ºN: W/m 2 in SW and -3.3 W/m 2 in LW Tove Svendby, Cathrine L. Myhre, Jon Egill Kristjansson
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century
Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,
DetaljerJordsystemmodellering muligheter og usikkerheter
Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i
DetaljerKlimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet
Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for
DetaljerHva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,
DetaljerOm klimasystemet og jordsystemmodeller
Om klimasystemet og jordsystemmodeller helge.drange@gfi.uib.no norclim.no Aktivitet III IPCC AR5 Atmosfæreprosesser Havprosesser Kryosfæreprosesser Bio(geo)kjemi Modellforbedring Nasjonalt klimamodellsystem
DetaljerIPCC, From emissions to climate change
IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerKlimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden
Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden Dagrun Vikhamar-Schuler 1 1 met.no RegClim 3. mai 2006 Global oppvarming Siste 150 år temperaturen på jordkloden økt ca. 0.6 C. Årsaker? Naturlige
DetaljerKlimamanipulering. Storskala påvirkning av klimasystemet for å begrense global oppvarming.
Klimamanipulering Storskala påvirkning av klimasystemet for å begrense global oppvarming. Klimamanipulering Storskala påvirkning av klimasystemet for å begrense global oppvarming. Hvorfor studerer vi klimamanipulering?
DetaljerSatellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes
Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes Jörg Trentmann 1, Karsten Fennig 1, Uwe Pfeifroth 1, Richard W. Müller 1 presented by Gudrun Rosenhagen 2 German Meteorological Service (DWD) 1 Satellite
DetaljerKlimamodeller og usikkerhet
Klimamodeller og usikkerhet Terje Koren Berntsen 1,2 With contributions from: Ragnhild Skeie 2, Marit Holden 3, Magne Aldrin 3 and Gunnar Myhre 2 1 University of Oslo, 2 Center for International Climate
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerKan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?
Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):
DetaljerKlimaendringer på Svalbard
Klimaendringer på Svalbard 1900-2100 Eirik J. Førland, met.no NGFs Geilo-Symposium, sept-2011 Tidlig forskningsaktivitet på Svalbard Vitenskapelige ekspedisjoner i det 16de og 17de århundret;- med bl.a.lufttrykks-målinger
DetaljerÅ modellere fremtidens klima
Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell
DetaljerNaturdata Nordområdene
Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene
DetaljerAerosols Why are we interested in them?
Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud
DetaljerAerosols Why are we interested in them?
Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud
DetaljerWelcome to GEF2210. Course content
Welcome to GEF2210 Course content The chemical composition of the atmosphere, and changes in composition due to emissions of pollution: Process studies and modeling of atmospheric changes. Simple mathematical
Detaljer1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle?
1,5 grader eller 2 grader spelar det noko rolle? Prof Tore Furevik (tore@gfi.uib.no / @ToreFurevik) Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen KLIMATOPPMØTET DAGEN DERPÅ. VITENSKAPSAKADEMIET,
DetaljerGruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson
Gruppe 5: Klimamodellering og analyse Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson Personer: Nils Gunnar Kvamstø, 1. amanuensis Tore Furevik, Professor 3 N.N. 1. amanuensis/prof 2008 ----------------------------------------------------------------------
DetaljerAerosols Why are we interested in them?
Aerosols Why are we interested in them? Health problems Decrease visibility Reduce (normally) the amount of solar radiation that reach the ground Affects surface energy balance Plant growth Provide cloud
DetaljerSkogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet
Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til
DetaljerStrategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting
Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting Helge Tangen, Regional Director Vervarslinga for Nord-Norge 19.juni 2014 Forecasting for Ocean & Atmosphere in the Arctic What are we
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerKlima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade
DetaljerVarmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no
Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste
DetaljerSammenhengen mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter
Sammenhengen mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter Anders Bryn Naturhistorisk museum, UiO Norsk institutt for bioøkonomi LATICE / METOS, UiO Foto: Anders Bryn Bakgrunn Den offentlige
DetaljerChapter 2. The global energy balance
Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerKlimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer. Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret
Klimaendringene i Arktis: Muligheter og utfordringer Jan-Gunnar Winther, direktør Norsk Polarinstitutt og styreleder Framsenteret 2013 +40% (Lüthi et al.,2008, NOAA) The atmospheric concentrations of
DetaljerPartikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene
Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerSOLAR GEOENGINEERING: Dr. Helene Muri KUN EN FIKS IDÉ ELLER PARISAVTALENS PLAN C? Industrial Ecology Programme
SOLAR GEOENGINEERING: KUN EN FIKS IDÉ ELLER PARISAVTALENS PLAN C? Dr. Helene Muri helene.muri@ntnu.no Industrial Ecology Programme OUTLINE STATUS PÅ GLOBAL OPPVARMING PARIS AVTALEN DEFINISJON AV GEOENGINEERING
DetaljerKlimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år
Klimaprediktabilitet på skala fra 0 til 100 år Torill Engen-Skaugen Historikk 1999-2000: Pilotprosjekt, samarbeid mellom NVE og met.no FØRLAND, EIRIK, LARS A. ROALD (NVE), OLE EINAR TVEITO AND INGER HANSSEN-BAUER
DetaljerKan klima bli næring?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research
DetaljerMål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom
Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom KUNNSKAPSGRUNNLAG for bærekraftig forvaltning av det nordlige Barentshavet Klimaendringer Nye høstbare ressurser Fiske, olje & gass, skipsfart
DetaljerKlimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no
Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier
DetaljerEt klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren
27 V E D L E G G Et klimascenario for Norge om 50 år for transportsektoren Jan Erik Haugen og Jens Debenard Det Norske Meteorologiske Institutt, DNMI. Bakgrunn DNMI deltar og har prosjektlederansvaret
DetaljerSoftware applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute
Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute Anne Marie Munk Jørgensen (ammj@dmi.dk), Ove Kjær, Knud E. Christensen & Morten L. Mortensen Danish Meteorological
DetaljerModellering av tarebiomasseproduksjon
SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor
DetaljerSli.do Kode#: Censes
Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018
DetaljerPopulærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM
Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated
Detaljerlimaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord
11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur
DetaljerHvordan arbeider FNs klimapanel?
Hvordan arbeider FNs klimapanel? Gunnar Myhre CICERO Erfaringer fra TAR & AR4 Litt resultater med oppdatert informasjon etter AR4 Prosessen med AR5 er i gang Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010 2003,
DetaljerInternasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
DetaljerGriddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007
Griddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007 Eivind A. Martinsen Innhold Litt om numeriske prognosemodeller Hva kjøres av prognosemodeller ved met.no Hva skjer fremover
DetaljerMiljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.
Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for
DetaljerFRAMDRIFTSRAPPORT. Mål. Prosjektnummer: NorClim - Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century. Prosjekttittel: Aktivitet / Program:
Side: 1 FRAMDRIFTSRAPPORT Prosjektnummer: 178246 Prosjekttittel: Prosjektleiar: Aktivitet / Program: Prosjektansvarleg: NorClim - Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century Drange, Helge NORKLIMA
DetaljerFRAMDRIFTSRAPPORT. Mål. Prosjektnummer: NorClim - Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century. Prosjekttittel: Aktivitet / Program:
Side: 1 FRAMDRIFTSRAPPORT Prosjektnummer: 178246 Prosjekttittel: Prosjektleiar: Aktivitet / Program: Prosjektansvarleg: NorClim - Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century Drange, Helge NORKLIMA
DetaljerLokale og regionale klimascenarier for Norge
Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages
DetaljerSedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.
Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa
DetaljerSkog som biobrennstoff: Påvirkning på karbonkretsløp og albedo-effekt
Skog som biobrennstoff: Påvirkning på karbonkretsløp og albedo-effekt Terje Berntsen Universitetet i Oslo og CICERO Med innspill fra Anders Strømman og Ryan Bright, NTNU There is more to do beyond GHG
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerNRF Full 2012 Schedule
NRF Full 2012 Schedule Understanding the schedule Saturday Sunday Wednesday 3-Mar 4-Mar 7-Mar March 10-Mar 11-Mar 14-Mar 17-Mar 18-Mar 21-Mar 24-Mar 25-Mar 28-Mar 31-Mar 1-Apr 4-Apr 7-Apr 8-Apr 11-Apr
DetaljerFramdriftsrapport. Rapporteringsfrist: Mottatt: NorClim - Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century
Side: 1 FRAMDRIFTSRAPPORT Prosjektnummer: 178246 Prosjekttittel: Prosjektleder: Aktivitet / Program: Prosjektansvarlig: NorClim - Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century NORKLIMA UNIFOB AS
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerProgrammet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,
Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret
DetaljerDemonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP
Demonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP Bruce Hackett, Ana Carrasco, Gøran Brostrøm, Arne Melsom, Reinoud Bokhorst*, Øyvind Breivik,... Presentert for Kystverket, vinter 2008 MERSEA Integrated
DetaljerNorACIAs klimascenarier
v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering
DetaljerSubsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø
Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk
DetaljerDean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University
Dean Zollman, Kansas State University Mojgan Matloob-Haghanikar, Winona State University Sytil Murphy, Shepherd University Investigating Impact of types of delivery of undergraduate science content courses
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerAksjemarkedet i perspektiv
Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden
DetaljerHvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
DetaljerGeofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt
Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet
DetaljerForecast Methodology September LightCounting Market Research Notes
Forecast Methodology September 2015 LightCounting Market Research Notes Vladimir Market Kozlov Forecast Methodology, September, September, 2015 2015 1 Summary In summary, the key assump=on of our forecast
DetaljerUni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene
Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerVarsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no
Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis Bruce Hackett, met.no Presentert ved NorACIA-seminaret, Forskningsparken i Oslo, 24. september 2007 Oversikt Hva er beredskapstjenestene? Hvordan
DetaljerGlobale klimaendringer: har risikoen økte siden siste IPCC rapport? Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Globale klimaendringer: har risikoen økte siden siste IPCC rapport? Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 Global temperaturendring 1980-2008, GISS data (til venstre) og HadCRU data (til høyre)
DetaljerSIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar
SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et
DetaljerEndringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag
Endringer i det fysiske klimasystemet, skipsfartens bidrag Terje Berntsen Forsker ved CICERO-senter for klimaforskning og Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo 1 Svante Arrhenius Beregnet at en dobling
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING Gunnhild Riise, Thomas Rohrlack Aleksandra T. Romarheim, Johnny Kristiansen, Pål Brettum og Tore Krogstad Årungen Catchment
DetaljerThe Proactima way PREPARED. Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap
The Proactima way Hvordan bruke oljedriftsimuleringer til å forbedre planlegging av brønner og optimalisere oljevernberedskap Tekna Beredskapsdagene 2014 Espen Hoell og Jared Eckroth PREPARED. Proactima
DetaljerModellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat
Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom Stein Beldring Hvorfor høy oppløsning i tid og rom? Modellens skala må gi en realistisk beskrivelse av prosessenes variasjon i tid
DetaljerAlgevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )
Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø (1999-1) Gunnhild Riise, Sverre Anmarkrud, Inggard Blakar, Ståle Haaland, Nils-Otto Kitterød, Thomas
DetaljerGlobal Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming
Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I Miljødirektoratet, 19 Nov 2018 The long-term temperature goal United Nations
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerCO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer
CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer
DetaljerExercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
DetaljerBy Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra
By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra RECOCA Annual Workshop 14-15 December, 2009 Denmark Quantification of retention from source emissions to river mouth Estimation of
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerIsvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut
Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.
DetaljerHvorfor er internasjonalisering
Internasjonalisering av FoU Nordområdekonferansen Tromsø 14. november 2006 Kari Kveseth Internasjonal direktør Norges forskningsråd Internasjonalt Forskningssamarbeid viktig for et lite land Norge kan
DetaljerFortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene
Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule
DetaljerEt svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO.
KLIMAREALISTENE Postboks 5337 Majorstuen, 0304 OSLO post@klimarealistene.com Enhetsregisteret 995 314 592 6.10.2012 NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima Et svar på kommentar til heftet fra direktørene
Detaljer!asjonal forskarskule " #limadynamikk$
!asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet
DetaljerSamfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning
Samfunnsvitenskapelig klimaforskning Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning 4-6 C 2 C Source: Peters et al. 2012a; Global Carbon Project 2012 CICERO s research Global Health & Environment
DetaljerHvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?
Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning? Gunnar Myhre Coordinating Lead Author Kapittel 8 Yann Arthus-Bertrand / Altitude IPCC sin femte rapport består av tre hovedrapporter og en
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerOppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200
Oppgavesett kap. 6 (3 av..) GEF2200 s.m.blichner@geo.uio.no Exercise 1 - Denitions ect What do we call droplets in the liquid phase with temperatures below 0 C? What changes when an embryo of ice exceeds
DetaljerMÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY
MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY Av Svein Å. Storeheier Miljøvennlige vegdekker, 2006-09-14 1 TEXTURE what can be measured The road surface is scanned by a laser system,
DetaljerEkstremvær utvikling til nån. og scenarier for utvikling fremover. & Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt, Oslo
Klimaendringer i norsk Arktis- ekstremvær r og konsekvenser for samfunnet NorACIA-Seminar Seminar,, Oslo, 24-25. 25. sept 2007 Ekstremvær utvikling til nån og scenarier for utvikling fremover V/ Eirik
Detaljer