Griddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Griddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007"

Transkript

1 Griddede atmosfære- og havprognoser Klimadataseminar, CIENS 16. oktober 2007 Eivind A. Martinsen

2 Innhold Litt om numeriske prognosemodeller Hva kjøres av prognosemodeller ved met.no Hva skjer fremover med modellene Litt om datapolicy

3 Hva ligger bak prognosemodellene? Newtons 2. lov (K=ma) - for en væske: r Dv Dt 3 r r = 2Ω v + g ρ DT Dt Initialverdiproblem: Observasjoner Assimilasjon 3 Dρ = ρ Dt = p c p = ρrt Dρ Dt r 3 v v c v 1 Q 3 p r + F

4 Likningen diskretiseres i et rutenett

5 Regnetungt (tungregning) De fleste modellene har ekvidistant gitter i horisontalplanet (x-y). Vertikalkoordinaten er oftest terrengfølgende, enten trykkbasert eller høydebasert, og ikke ekvidistant (atmosfæremodellene har tettest nær bakken). I met.no s Hirlam 20/12km er Nx = 468/870, Ny = 378/700 og Nz = 40/60. Antall prognostiske variable er Nx Ny (4Nz + 1) = 28.5 E6/150 E6 > Vi trenger størrelsesorden Terraflops for å bli ferdig i tide

6 Prognosemodeller ved met.no Atomsfæremodeller EC HIRLAM UM SIMRA Bølgemodeller WAM SWAN Havmodeller POM ROMS MICOM

7 Met.no model-based nowcast-forecast system Atmosphere ECMWF UM 4, 1 km HIRLAM 20, 10, 4 km Wind Temperature Pressure Clouds Precipitation Humidity Wind stress Heat flux OSI-SAF conc. Ice MI-IM Concentration Thickness Drift OSI-SAF SST Ocean circulation MICOM HYCOM ROMS Water level Temperature Salinity MI-POM Current Turbulence 20, 4, 1.5, 0.3, 0.2 km Waves Drift Oil Ecosys. MI-WAM Dir. spectrum Sign. Wave height Mean period & dir. Peak period & dir. Ship/Leeway Trajectory Probability Drag charact. OD3D Dispersion Drift (3D) Weathering DeepBlow IMR / MI Nutrients Oxygen Sedimentation Flag. & diatom Rivers Volume flux Nutrient loads Altimeter Hs

8 Værvarslingsmodeller - Varsler (regionale) for 0 3 døgn utarbeides ved met.no (HIRLAM UK-modell) - Varsler (globale) for inntil 15 døgn og sesong utarbeides ved ECMWF og bearbeides videre ved met.no. Områder for HIRLAM20/12, HIRLAM10/8 og UK-UM 4 km HIRLAM4 Internasjonalt samarbeid HIRLAM /AlADIN UK

9 HIRLAM20/12 og 10/8 med assimilasjon 12 km og 8 km

10 Initialtilstand. Alle slags observasjoner kombineres med avanserte metoder. (radiosonder/ballonger/ fly/ satellittmålinger,,,,,) Bildet viser vind og temperatur i 5000 m høyde og posisjoner der vi har observasjoner.

11 HIRLAM4 og UM4 nesting/nedskalering 4 km (er nestet inn i HIRLAM10)

12 Eksempel på resulater HIRLAM4

13 UM1 (1km) Turbulens Luftkvalitet

14 Høyoppløste modeller ca 200 meter SIMRA Detaljert vindvarsel og turbulens for Hammerfest Samarbeid med SINTEF og Avinor

15

16

17

18

19 Byger er nesten beregnet direkte i firkantene i UM1 som har 1 km gitter

20 Havmodeller - Havvarsler for 0 10 døgn utarbeides ved met.no (POM - regionalskala) Områder for Havvarsler 20, 4 og 0.3 km Samarbeid Havforsknings instituttet - næringssalter -alger

21 Dagens hovedmodell for havet enkel assimilajon av SST Nordic 4km

22 Nestet modellsystem Nordic 4km NSea_Skag 1.5km

23 Nestet modellsystem Vestland 200m Oslofjord 300m NSea_Skag 1.5km

24 Eks: Oslofjormodellen 300m oppløsning Detaljert strømvarsel for Hvaler. Glomma-vann driver inn i Singlefjorden.

25 Bølgemodeller -Bølgevarsler for 0 3 døgn utarbeides ved met.no (WAM, SWAN regionalskala) -Bølgevarsler (globale) for inntil 15 døgn og utarbeides ved ECMWF og bearbeides videre ved met.no. Områder for Bølgevarsler 50 og 10 km Samarbeid: Deltar i internasjonalt samarbeid om WAM

26 Modelloppsett for detaljerte varsler om bølgeforhold Eks Bølgevarsler for Trondhjemsleia SWAN 0.5 km UM 4 km I samarbeid med Kystverket

27 Hva skjer fremover med modellene Generell forbedring: finere oppløsning 100m -1km beskrivelse av fysiske prosser utnyttelse av observasjoner Forutsigbarhet/usikkerhetsvarsling: Ensembleteknikker

28 Forutsigbarhet som funksjon av værsituasjon Lorentz: sommerfugl effekten. Høy prediktabilitet av ensemblemiddelet Lav prediktabilitet

29 Ensembleteknikker Initialtilstanden må varieres innenfor målenøyaktigheten. Dette er drøyt ti år gamle metoder i tråd med Lorentz og sommerfugleffekten. Vi får da en knippe med prognoser

30 Varsling av sannsynlighet ensamble varsling sannsynlighet i % for nedbør over 1 mm/6timer 5 mm/6 timer

31 Data policy Åpenhet Datakostnad er satt kr 0 Observasjoner ble gratis i fjor Også historiske eklima Modellresultere ble gratis fra 1. sept i år Programvare > åpen kildekode (GPL: General Public License) DIANA (meteorologens arbeidsverktøy) EMEP modell (langtransporterte luftforurensning).. Meteorologisk institutt: et forgangsland i Europa lanseringen av nettstedet yr.no og openmetoc.met.no for Norge Digitalt

32 Tilgjengelig på og Atomsfæremodeller EC HIRLAM (med 10km og 20km oppløsning) Bølgemodeller WAM (med 10km og 50km oppløsning) WAM fra ECMWF Havmodeller POM (Nrodic 4km og Vestland-200m) Metadata (data om data fra prognosemodellen) eksister for openmetoc.met.no Norge digitalt

Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no

Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis. Bruce Hackett, met.no Varsling av oljedrift og drivende gjenstander i Arktis Bruce Hackett, met.no Presentert ved NorACIA-seminaret, Forskningsparken i Oslo, 24. september 2007 Oversikt Hva er beredskapstjenestene? Hvordan

Detaljer

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt

Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Maritim varsling ved Meteorologisk Institutt Birgitte Rugaard Furevik Værvarslinga på Vestlandet Meteorologisk Institutt Tre varslingskontorer Blindern Tromsø Bergen Forskningsafdeling på CIENS i Oslo

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no HISTORIKK SINTEF (Karl Eidsvik, Torjørn Utnes) utførte simuleringer av strøm med CFD-modell for Værnes, Værøy o.s.v.. I disse ble vind og skiktning spesifisert på rendene av modellen Etter 1995 kom det

Detaljer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer

Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Arktisk vær og Klima kunnskap og utfordringer Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 28. oktober 2015 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker

Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker Bedre kalibrerte prognoser med ensembleteknikker John Bjørnar Bremnes Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima, Trondheim, 2008-11-18. Oversikt 1. Bedre oppløsning i LAMEPS (2006) 2. Kalibrering ved

Detaljer

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU

Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler

Detaljer

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no

WeatherAPI. frie værdata fra met.no. Meteorologisk institutt met.no WeatherAPI frie værdata fra met.no Bidra til å sikre liv og verdier Bilde: NRK Bilde: NRK Hovedfinansiering via skatten Meteorologiske data må samles inn og produseres for at vi skal dekke vårt samfunnsoppdrag

Detaljer

Assimilasjon av radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie

Assimilasjon av radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie Assimilasjon av radarobservasjoner i værvarslingsmodellen Harmonie Martin S. Grønsleth, PhD, Numerisk værvarsling, FoU, met.no Kaeinfo Tallhall, 2012-02-28 Innhold 1 Intro 2 Pre-operasjonell kjøring nedbør

Detaljer

Ny varslingstjeneste for luftkvalitet. Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet

Ny varslingstjeneste for luftkvalitet. Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet Ny varslingstjeneste for luftkvalitet Isabella Kasin, Miljødirektoratet Bruce Denby, Meteorologisk institutt Pål Rosland, Vegdirektoratet Landsdekkende varslingstjeneste 15 000 grunnkretser Hvorfor en

Detaljer

Nye kilder til meteorologidata

Nye kilder til meteorologidata Nye kilder til meteorologidata Ivar Seierstad Teknologidagene 12. okt 2011 Forutsigbarhet som funksjon av værsituasjon Høy prediktabilitet for ensemblemidlet Lav prediktabilitet for ensemblemidlet ECMWF

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Klimadivisjonens virksomhet

Klimadivisjonens virksomhet Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)

Detaljer

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Modellering av tarebiomasseproduksjon SIG Seaweed dyrkingsteknologi, 28. mai 2015 Modellering av tarebiomasseproduksjon Ole Jacob Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K.B. Steinhovden, I.H.Ellingsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hvorfor

Detaljer

Demonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP

Demonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP Demonstrasjoner av Oljedriftsvarsling i MERSEA IP Bruce Hackett, Ana Carrasco, Gøran Brostrøm, Arne Melsom, Reinoud Bokhorst*, Øyvind Breivik,... Presentert for Kystverket, vinter 2008 MERSEA Integrated

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)

Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET) Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET) 05.09.2019 Lokal luftforurensning i Oslo PM - svevestøv NO X PM NO 10 2

Detaljer

EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA

EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA no. 15/2012 EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA Knut Helge Midtbø 1 report Tittel EVALUERING AV NYTT OPPSETT FOR TURBULENSMODELLEN SIMRA Date 02.10.2012 Section Klima Author(s) Knut

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 24-25 mars 2014 Innhold Litt om Meteorologisk institutt i nord Arktisk vær Hvordan løser vi

Detaljer

Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting

Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting Helge Tangen, Regional Director Vervarslinga for Nord-Norge 19.juni 2014 Forecasting for Ocean & Atmosphere in the Arctic What are we

Detaljer

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet

Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Oslo 8. april 2014 Statsmeteorolog Sjur Wergeland 08.04.2014 sjurw@met.no Værvarslingsutfordringer i Barentshavet Geografi Værvarsling - Prinsippet Vintervær: Snøbyger.

Detaljer

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut

Isvarsling i arktis. Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Isvarsling i arktis Frode Dinessen Istjenesten Meteorologisk Institut Agenda Produksjon av iskart Isvarsling Klimatologi Planer fremover Litt historie I 1966 Startet DNMI å ta ned analoge satellittbilder.

Detaljer

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune

Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune MET report no. 01/2017 ISSN 2387-4201 Climate Meteorologisk vurdering av planlagt luftsportsenter i Sørum kommune Harold Mc Innes, Jostein Mamen, Knut Helge Midtbø Title: Meteorologisk vurdering av planlagt

Detaljer

Kystnære bølgevarsler på Barentswatch og yr

Kystnære bølgevarsler på Barentswatch og yr METreport No. 14/2017 ISSN 2387-4201 Oceanography Kystnære bølgevarsler på Barentswatch og yr Birgitte Rugaard Furevik METreport Title Date Kystnære bølgevarsler på Barentswatch og yr September 15, 2017

Detaljer

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring? John Smits, meteorologisk institutt john.smits@met.no Klima og transport, 6. mars 2008 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering Dag Slagstad, Øyvind Knutsen Ingrid Ellingsen og Anna Olsen SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim Strømmodellering. Trondheim

Detaljer

Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1

Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1 Notat nr. 18/29 Oceanography Oslo, 3. juli 29 Verifikasjon av hav- og kyst-varselet på yr.no 1 Lars Petter Røed og Helene B. Erlandsen 1 This document contains hyperlinks that are active when viewed with

Detaljer

Arktisk vær og Klima betydning for beredskap

Arktisk vær og Klima betydning for beredskap Arktisk vær og Klima betydning for beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 2-3 juni 2014 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er utfordringene? Haaland, Lauritz (1855-1938)

Detaljer

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Morten Omholt Alver Strømmodellering sannhet med modifikasjoner? Hvorfor strømmodellering? Strøm og havdynamikk på alle skala har betydning for oppdrettsvirksomheten Storskala dynamikk legger grunnlaget

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for

Detaljer

EMEP, EMEP4Norge og uemep

EMEP, EMEP4Norge og uemep EMEP, EMEP4Norge og uemep Bruce Rolstad Denby Peter Wind Hilde Fagerli 06.11.2017 Norwegian Meteorological Institute Svar på følgende spørsmål Hvor vil vi? Hva slags verktøy bruker vi? Hva beregner uemep?

Detaljer

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007

Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 per-ove.kjensli@met.no KVALOBS Kvalitetssikring av observasjoner Avviksbehandling Sanntidskontroll Måledata KVALOBS

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 3: Havneutvikling Litt orientering Status på arbeidspakkene AP1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP2: Oljedrift AP3: Moss havn Fremdriftsplan Oppsummering

Detaljer

Værdata fra Meteorologisk institutt

Værdata fra Meteorologisk institutt Lysbilde 1 Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Viel Ødegaard, kommer fra Forsknings- og Utviklingsdivisjonen ved Meteorologisk

Detaljer

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020

Detaljer

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017

GEF1100: kapittel 6. Ada Gjermundsen. September 2017 GEF1100: kapittel 6 Ada Gjermundsen September 2017 Hvem er jeg? (forha pentligvis snart Dr.) Ada Gjermundsen ada.gjermundsen@geo.uio.no adagjermundsen@gmail.com Studerer varmetransport i atmosfære og hav

Detaljer

Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll

Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Arktisk vær og Klima betydning for Maritim logistikk, infrastruktur og iskontroll Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 17-18 juni 2014 Vær- og havvarsling i Arktis Hva kan vi? Hva er

Detaljer

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær

Meteorologisk institutt sin rolle ved farlig vær sin rolle ved farlig vær Gjermund Haugen, nestleder Vervarslinga for Nord-Norge 13.10.2013 Rolle ved farlig vær Varsler 24/365 Assisterer 24/365 Samarbeider om - kriterier - nedstrøms avhengigheter Virksomhetsidé

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge

Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge 1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS

Detaljer

Dok.dato: 18.02.2013. Dok.dato: 08.02.2013

Dok.dato: 18.02.2013. Dok.dato: 08.02.2013 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 25.02-01.03 2013, Dokumenttype:,, Status: J,A 05.03.2013 35th Session of the Policy Advisory Committee (PAC), 24-25 April 2013 35th Session of the Policy

Detaljer

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch

Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch METinfo Nr. 21/2015 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Bergen, 11.06.2015 Evaluering av farledsvarslingen i BarentsWatch Birgitte Rugaard Furevik og Karen Helén Doublet Bakgrunn Farledsvarslene på BarentsWatch-portalen

Detaljer

Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt

Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt No. 16/2005 ISSN 1503-8017 Oslo, 19.09.05 Bruk av analyseverktøyet DIANA ved Meteorologisk institutt Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Niels Henrik Abelsvei 40 Innkjøring fra Problemveien

Detaljer

Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok?

Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok? No. 14/2005 ISSN 1503-8017 Oslo, 20. mai 2005 Økt aktivitet i Barentshavet Kjenner vi værforholdene godt nok? Postadresse Postboks 43. Blindern, 0313 Oslo Besøksadresse Niels Henrik Abelsvei 40 Innkjøring

Detaljer

FOB - Prosjektpresentasjon

FOB - Prosjektpresentasjon FOB - Prosjektpresentasjon Maroff-seminar, Høvik Magnus S. Eide 29. November 2007 FOB Forbedret overvåkning og beslutningsstøtte Start: Januar 2007 Varighet: 3 år Budsjett: 11 Millioner NOK Deltagere:

Detaljer

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC) en frittstående forskningsstiftelse etablert i1986 tilknyttet Universitetet i Bergen Lasse H. Pettersson lasse.pettersson@nersc.no Forskningsstrategi for

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid

Detaljer

Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon

Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon Meteorologisk institutts filosofi for tilgjengeliggjøring av værinformasjon Presentasjon på HUVA-dagen 2010 Terje Alsvik Walløe, statsmeteorolog i Oslo, Norge 1866 Først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Grunnleggende værvarsling

Grunnleggende værvarsling Offshore værvarsler Introduksjon StormGeo er et internasjonalt selskap som leverer værtjenester til kunder over hele verden. Vi har hovedkontor i Bergen, i tillegg har vi kontor i Stockholm, København,

Detaljer

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell

AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 2: Oljedrift AP 1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP 3: Havneutvikling Litt orientering Status på arbeidspakkene AP1: Utvikle ny Oslofjordmodell AP2: Oljedrift AP3: Moss havn Fremdriftsplan Oppsummering

Detaljer

Ett rent hav vår framtid

Ett rent hav vår framtid Ett rent hav vår framtid Marint affald - trusler, udfordringer og løsninger Midtvejskonference Ren Kustlinje Frederikshavn 12-13 september 2017 Spredningen af plast i havet, globale og lokale spredningsveje

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt Prosjekt/Sak met.no Årsrapport 2011 Ansvarlig divisjon Dirstab Dato/versjon Versjon 20120206 Filnavn Arsberetning_3 Status Godkjent av direktøren Meteorologisk institutt Årsrapport m/regnskap 2011 Godkjent

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Når vi studerer havet, jobber vi ofte med følgende variable: tetthet, trykk, høyden til havoverflaten, temperatur,

Detaljer

Offentlig journal. Blir ikke tinglyst da det mangler opplysninger i dokumentet. Asker kommune - Asker automatstasjon 2012/16-6 543/2012 03.04.

Offentlig journal. Blir ikke tinglyst da det mangler opplysninger i dokumentet. Asker kommune - Asker automatstasjon 2012/16-6 543/2012 03.04. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 10.04-13.04 2012, Dokumenttype:,, Status: J,A 14.05.2012 Blir ikke tinglyst da det mangler opplysninger i dokumentet. Asker kommune - Asker automatstasjon

Detaljer

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen Aanderaa Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen INGER M. GRAVES Aanderaa Hvem er vi? Ca 80 medarbeidere lokalisert på Midttun Teknisk miljø med overvekt av ingeniører og sivilingeniører

Detaljer

Offentlig journal. Retur av undertegnet avtale med Svelgen Kraft As. Værstasjon Svelgen Kraft As 2012/159-3 665/2012 25.04.2012 30.04.

Offentlig journal. Retur av undertegnet avtale med Svelgen Kraft As. Værstasjon Svelgen Kraft As 2012/159-3 665/2012 25.04.2012 30.04. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 30.04-04.05 2012, Dokumenttype:,, Status: J,A 10.05.2012 Retur av undertegnet avtale med Svelgen Kraft As Værstasjon Svelgen Kraft As 2012/159-3 665/2012

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011

RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT NOVEMBER 2011 RAPPORT ETTER EKSTREMVÆRHENDELSEN BERIT 25-26.NOVEMBER 2011 Gutta på tur. To kompiser har vært ute på Sør-Jeteen, en molo i Tromsø. Mulig de burde dratt tilbake tidligere, men de sto han av. Bilde hentet

Detaljer

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06. Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat 1 års flommen i Glomma 3.6.1995 Flomsonekart 1 års flom 1995 Frya 187 Våla 185 1995 Tromsa

Detaljer

Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes

Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes Satellite Data for Marine Climate Monitoring Purposes Jörg Trentmann 1, Karsten Fennig 1, Uwe Pfeifroth 1, Richard W. Müller 1 presented by Gudrun Rosenhagen 2 German Meteorological Service (DWD) 1 Satellite

Detaljer

Naturdata Nordområdene

Naturdata Nordområdene Naturdata Nordområdene Gerhard Ersdal Petroleumstilsynet Generelt Petroleumstilsynet deltar i arbeidet med å utvikle NORSOK N-003, som blant annet inkluderer informasjon om værdata og naturdata for nordområdene

Detaljer

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015

Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Vær, vind og strøm Skagen Race 2015 Nils Melsom Kristensen Først værsituasjonen... 2 Situasjonen i dag 06UTC (08:00) 3 Varsel 12.05.2015 12UTC (14:00) 4 Varsel 13.05.2015 00UTC (02:00) 5 Varsel 13.05.2015

Detaljer

Arktiske værfenomener

Arktiske værfenomener Arktiske værfenomener HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og betydning for arbeidsmiljøet Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge 23-24 april 2014 Innhold Litt om Meteorologisk

Detaljer

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)

Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100

Detaljer

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017 Evakuering i Tokheim i Odda 20-23. mars 2017 Frode Sandersen, NGI Seminar 29-30. november 2017 Bakgrunn Stort snøskred ved bebyggelsen Kalvanes 17. mars https://www.nrk.no/hordaland/snoras-rett-over-boliger-i-odda_-_-det-er-det-storste-jeghar-sett-1.13431468

Detaljer

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen

Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen EKSTREMVÆR RAPPORT Hendelse: Fase A-varsel på sterke vindkast. Dato: 29-30.12.2012 Rapportert av: Geir Bøyum, VNN, med god hjelp av Eirik Samuelsen 1: INNLEDNING: Et kraftig lavtrykk ved Island og høytrykk

Detaljer

Arktiske vær og Helikoptertransport

Arktiske vær og Helikoptertransport Arktiske vær og Helikoptertransport HMS-utfordringer i Nordområdene Klimatiske forhold og vær med betydning for helikopterlogistikk og -beredskap Helge Tangen, Regiondirektør Vervarslinga for Nord-Norge

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Årsrapport fra Meteorologisk institutt

Årsrapport fra Meteorologisk institutt Årsrapport fra Meteorologisk institutt 213 Sak Prosjekt: Årsrapport 213 Ansvarlig divisjon: EOS Dato/versjon: 25.2.214_4 Filnavn: aarsberetning_4 Status: Vedtatt av styret Innhold 1 Ledelseskommentarer

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

GEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017

GEF1100: kapittel 8. Ada Gjermundsen. Oktober 2017 GEF1100: kapittel 8 Ada Gjermundsen Oktober 2017 Midtveis eksamen Pensum: Til og med kap 6. Midtveiseksamen blir denne gang uten flervalgsoppgaver. Det blir både teorispørsmål og regneoppgaver. Tillatte

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Kunnskap om vind, bølger, temperatur, isutbredelse, siktforhold mv. - Jan Mayen

Kunnskap om vind, bølger, temperatur, isutbredelse, siktforhold mv. - Jan Mayen no. Kunnskap om vind, bølger, temperatur, isutbredelse, siktforhold mv. - Jan Mayen Bistand til OEDs åpningsprosesser for petroleumsvirksomhet i nord Knut A. Iden, Magnar Reistad, Ole

Detaljer

Åpent alle veier. 13.10.2011 Roar Skålin, IT-direktør ved Meteorologisk institutt. E-post: roar.skalin@met.no Bilder/illustrasjoner fra met.

Åpent alle veier. 13.10.2011 Roar Skålin, IT-direktør ved Meteorologisk institutt. E-post: roar.skalin@met.no Bilder/illustrasjoner fra met. Åpent alle veier 13.10.2011 Roar Skålin, IT-direktør ved Meteorologisk institutt E-post: roar.skalin@met.no Bilder/illustrasjoner fra met.no Hvordan lager vi et værvarsel? WMS Kjøring og overvåking av

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær

Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og

Detaljer

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen

DNMI. Det norske meteorologiske institutt. RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen DNMI Det norske meteorologiske institutt RAPPORT Nr. 25/02 T onn Engen Skaugen met.no - RAPPORT ISSN 0805-9918 METEOROLOGISK INSTITUTT P.B. 43 BLINDERN, N - 0313 OSLO, NORGE TELEFON +47 22 96 30 00 RAPPORT

Detaljer

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 MET report no. 17/2015 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015 Helga Therese Tilley Tajet Abstract Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn

Detaljer

Bedre Byluft. Evaluering av prognosemodell for meteorologi og luftkvalitet vinteren 2003/2004. Norsk institutt for luftforskning.

Bedre Byluft. Evaluering av prognosemodell for meteorologi og luftkvalitet vinteren 2003/2004. Norsk institutt for luftforskning. no. 12/2004 Meteorologi Bedre Byluft Evaluering av prognosemodell for meteorologi og luftkvalitet vinteren 2003/2004 Viel Ødegaard 2), Karl Idar Gjerstad 1), Norvald Bjergene 2), Hildegunn T.B. Jablonska

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver fra gruppetime 3. november.

Løsningsforslag til oppgaver fra gruppetime 3. november. Løsningsforslag til oppgaver fra gruppetime 3. november. 1. How does the sun influence the movement in the sea: Directly (a) The sun influences the sea directly by warming the surface water. Indirectly

Detaljer

Hvilken nettside er best på værprognoser?

Hvilken nettside er best på værprognoser? SPISS aturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter: Sander Dønnum, Jessheim videregående skole Yr eller Storm? år man skal sjekke værprognoser, er det ofte disse sidene som blir brukt.

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 DEL 1... 3 Sammendrag... 4 Styrets kommentarer... 6

ÅRSRAPPORT 2009 DEL 1... 3 Sammendrag... 4 Styrets kommentarer... 6 INNHOLD ÅRSRAPPORT 2009 DEL 1... 3 Sammendrag... 4 Styrets kommentarer... 6 1. Meteorologisk institutt i 2009: Vedtekter, Organisasjon og hovedtall... 7 1.1 Instituttets vedtekter... 7 1.2 Om instituttet...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 11. desember 2014 Tid for eksamen: 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

MET info. Case studie av MEPS

MET info. Case studie av MEPS Nr. MET info 16/2018 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 17.01.2018 Case studie av MEPS Styrtregn 6. aug 2016 og langvarig nedbør Vestlandet 8. aug 2016 Anders Doksæter Sivle, Eldbjørg Moxnes, Eivind Støylen 5007

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt

Nils M. Kristensen. John Smits. Vær, vind og strøm. Færderseilasen Meteorologisk institutt John Smits Nils M. Kristensen Vær, vind og strøm Færderseilasen 2017 Meteorologisk institutt Husker du i fjor? Færder fyr: 2 08.06.2017 Skipperbriefing Færderseilasen 2017 Husker du i fjor? Færder fyr:

Detaljer

Short term forecasts produced by MET for api.met.no

Short term forecasts produced by MET for api.met.no Short term forecasts produced by MET for api.met.no Morten Køltzow Halo, brukermøte, Juni 2014 11.06.2014 Innhold Produksjon av detaljerte værvarsler. Noen grunnsteiner. Hvorfor prognoser avviker fra observert

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007

Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Klimautviklingen Meteorologi / Hydrologi Foredrag på EBLs Markedskonferanse 11. september 2007 Lars Andreas Roald og Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat Det er meget sannsynlig at temperaturen

Detaljer

Global klimamodellering som verktøy for bedre å forstå jordens klima: Status, utfordringer og framtid

Global klimamodellering som verktøy for bedre å forstå jordens klima: Status, utfordringer og framtid Global klimamodellering som verktøy for bedre å forstå jordens klima: Status, utfordringer og framtid Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Vilhelm

Detaljer