Lyskasteren. Organ for loge 26. Svenør

Transkript

1 Lyskasteren Organ for loge 26. Svenør I Redaksjonen; Ex.Storrepr. Per Henrik Fredriksen tlf; UM. Erling Hedly Halvorsen mob; Sekr. Kjell Aanstad mob: E-post; k3a@online.no Nr årgang 12. Ord for dagen. Man kan stange hodet også mot åpne dører Erich Kästner Mandag 25. februar ble 1. grad tildelt Tore Stokvik Brr. Gratulerer med forfremmelsen. Det var en meget fin sermoni og en tydelig stolt Tore som mottok Den Gode vennskapsgrad. Tore Stokvik er på det øverste bilde flankert av OM Ole Kolbjørn Bjerkholt som også er hans fadder. På høyre siden står UM Erling Hedly Halvorsen. Privatnevnda hadde som vanlig dekket et praktfult bord og middagen ble servert på en stilfull og proffesjonell måte. Ja, hva skulle vi ha gjort uten dere gutter? Et måltid er ikke bare mat, det er kultur, sosialsamling, et møtepunkt hvor vi kan ha den gode samtalen. Hvor meninger utveksles, om ikke annet enn om været, så om maten. Mat er uansett viktig og er med på å skape den sosialerammen rundt et hvert møte.

2 Mandag 10. mars 2. grad ble tildelt Jens Arnulf Kristiansen OM Ole Kolbjørn Bjerholt, Res Jens Arnulf Kristiansen, UM Erling Hedly Halvorsen og Storrepre. Tom Jørgen Thorgersen som også er fadder. Her er et bilde til høyre fra Arnulf sin takke tale i forbindelse med forfremelsen til den Edle Kjærlighets Grad Mandag 31. mars innvielse av Knut Harry Alviniussen og Odd Andrè Gundersen Her er OM Ole Kolbjørn Bjerkholt med Knut Harry Alviniussen og Odd Andrè Gundersen og UM Erling Hedly Halvorsen. Begge res. ble innviet i troskapsgraden. Fadder for Knut Harry er Bernt Hole Hovland og fadder for Odd Andrè er sekr. Kjell Aanstad. En minnerik aften for disse to herrer som nå har startet på sin Odd Fellow vandring. Privatnevnda og kokken er de som skaper en flott sosialramme rundt alle møtene våre. Vår kokk Jan Olsen er helt suveren på kjøkkenet og frembringer fantastisk smak på maten. Privatnevnda dekker det flotteste bord og pynter opp til

3 Enhver anledning på en fantastisk og flott måte, En stor takk til dere gutter! Vi i Logen er dere takknemelige. Mandag 28. april ble Harald Baklie tildelt 40 års veteranjuvelen Her er Harald Baklie flankert av storembedsmennene fra venstre: Tom Jørgen Thorgersen, Brynjar herland, DDS Jonn Wøllo, Ricardt Trollsås og Reidar Kristoffersen. ExDDSS Rolv W Olsen og Harald Baklie har begge en lang tid sammen i Logen. ExOM Odvar Schrøder som er fadder holder fadder talen til Harald. Verdighet og Dannelse Verdighet og dannelse! Jeg smaker på ordene som et godt glass vin, og la meg gjenta dem for dere : verdighet og dannelse. Lyder de kjent? Har vi hørt dem før? De synes som om de har forlatt det norske språket. For oss som hører hjemme her i en slik Orden er det naturlig å ha et forhold til nettopp slike ord som står for verdier vi prøver å identifisere oss med. Og la meg i et innskutt avsnitt få legge til at selv våre ettermøter er aldri så hyggelige og nødvendige, det er bl.a. der vi kan praktisere vennskapets, kjærlighetens og sannhetens lære, så er det i Logesalene vi blir minnet om vår Ordens verdier igjen og igjen. Det skiller oss fra å være en forening, det gjør oss til innviede brødre i en Orden. Verdighet og dannelse! Jeg smaker på ordene som et godt glass vin, og la meg gjenta dem for dere : verdighet og dannelse. Lyder de kjent? Har vi hørt dem før? De synes som om de har forlatt det norske språket. For oss som hører hjemme her i en slik Orden er det naturlig å ha et forhold til nettopp slike ord som står for verdier vi prøver å identifisere oss med. Og la meg i et innskutt avsnitt få legge til at selv våre

4 ettermøter er aldri så hyggelige og nødvendige, det er bl.a. der vi kan praktisere vennskapets, kjærlighetens og sannhetens lære, så er det i Logesalene vi blir minnet om vår Ordens verdier igjen og igjen. Det skiller oss fra å være en forening, det gjør oss til innviede brødre i en Orden. Men altså verdighet og dannelse, dere! Hjertets dannelse! I Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon finnes de ikke, men derimot i et tysk leksikon er der en artikkel på mer enn 200 sider om dette ordet dannelse og som går ut på at der er noen nødvendige samspillsregler mellom det som kommer innenfra og ut og det som kommer utenfra og inn. Dannelse er noe man er. Å være dannet er å ha god ballast, å stå for noe som menneske. Den som ikke har rot i noe, har ikke noe å møte andre med. Hvis en samtale skal vare i mer enn to sekunder, holder det ikke bare med IT-kompetanse eller å være en god mekaniker. Å legge vekt på dannelse er å understreke hvor viktig det alltid er å være underveis. Det ligger forventning, spenning, modning og fin oppdragelse i å måtte arbeide seg fremover mot et mål. Ikke at jeg alt har grepet det, men jeg strekker meg etter det, som skrevet står. I det såkalte postmoderne samfunn finner man dystre trekk.; et informasjonssamfunn med svekket tro på sikker kunnskap og med liten tro på planer, styring og system. Tro på fremskritt er erstattet av tvilen og av risikosamfunnet. De gamle samfunnsverdier går i oppløsning og de tradisjonelle kulturfelleskapene er i ferd med å bli borte. Den eneste sannhet som synes å være igjen er at min sannhet er like god som din. Uten fellesskap blir individet stående alene. De gamle fellesskap blir erstattet av en individualisert verden der stadig flere tviler på at det er mulig å komme frem til en felles moralkodeks. Til tross for økt kunnskap, eller kanskje p.g.a. økt kunnskap, mener jeg likevel å se en større søken etter holdepunkter som verdier, nettverk, nærhet, sjelefred og ro. Det motsatte av dannelse er hardhjertethet, evnen til å se en annen vei, til å se bort fra menneskelig lidelse, en intoleransen og egoismens seier hvor mennesker selv bestemmer hva som er rett og galt, hvor hevdvunne sannheter trekkes i tvil, hvor Jeget er den som bestemmer. Samvittighetens røst blir stekt svekket i en slik tid. Det blir rett og slett spørsmål om hva du kan oppnå i forhold til hva du risikerer : en ren kalkulering, dvs moral som regnestykke, hva lønner seg for meg? Før var det enklere : en lov var en lov. Noe var riktig, andre ting var gale. Nå tenker stadig flere : Jeg skal avgjøre hva som er lov. Mange synes denne tankegang er positiv. Et tegn på at man selv tar ansvar for hva som er riktig og galt. Men det er en skrøpelig moral hvor jeget er livets referansepunkt. Jegets avgud heter det hos oss. Vi ser resultatet i manglende empati, omtanke, medmenneskelighet. Vi lever i en kultur som stort sett sender ut et eneste budskap ; nemlig at hvis kartet ikke stemmer med terrenget er det verst med terrenget, for kartet har rett. Vi mister evnen til å se forskjeller på det som er sentralt og det som er bagatellmessig, det som er fundamentalt for menneskelivet og det som er perifert. Da inntreffer den inflasjonseffekten som består i at den tilsynelatende grenseløshet i tilgangen på materiell velstand, smitter over på våre holdninger og tankegang, slik at man begynner å tro at den samme grenseløshet også gjelder i mellommenneskelige forhold. Et av de hyppigste debattemaene i fjor var drittsekk -tv. Når bestemte former for menneskelig fellesskap fremstilles i tilstrekkelig forflatet utgave, tilstrekkelig pespektivløst og tilstrekkelig dimensjonsløst, da svekker det nettopp vår felles evne til å oppfatte hva som er viktig og hva som er uviktig : hva som synes å ha verdi og hva som virkelig har verdi. Det som skiller mennesket fra alle andre vesener er at vi er moralske og reflekterte vesener. Vi har et ansvar for måten vi samhandler med andre mennesker på. Det har

5 for eksempel en katt ikke. Det har ingen mening å kritisere katten fordi den leker med musen. Hvis mennesket derimot begynner å leke katt og mus, da er det skjellig grunn til å være på vakt. Da utspilles nemlig det dramaet at den sterke forsøker å ta knekken på den svake. Moral dreier seg om hvordan man forebygger at mennesker leker katt og mus med hverandre. Hvordan man forebygger at mennesker ødelegger hverandre. Mennesket er den eneste skapning som kan reflektere over sin egen eksistens. Fisken vet ikke at den svømmer i vannet, fordi den har aldri prøvd noe annet, som Inge Eidsvåg uttrykker det. Fisken har ingen evne til refleksjon. Mennesket har en faktisk verdi i motsetning til en tenkt verdi. Menneskelighet kan ikke dyrkes frem uten videre. Det er totalt avhengig av et grunnsyn som tar menneskets verdi på alvor. Et slikt grunnsyn finner vi i Ordenen. Hva er det så som formidler hjertets og barmhjertighetens dannelse? Jeg tror ikke det finnes et uttømmende svar. Men kanskje vi kan tro på den gode visjon, de gode menneskelige forbilder, fortellinger og visjoner om kjærlighet og menneskenes likeverd. Det er også nødvendig å gå inn i en kritisk vurdering av dagens rådende verdier, privatiseringen og individualiseringen vi ser i samfunnet hvor kjærligheten er blitt privatisert og blitt til et spørsmål om tilfredshet og følelse av personlig lykke. Dannelse handler mindre om hvilke kunnskaper og ferdigheter du har, men heller om hva en gjør med dem, for eksempel hvordan man viser respekt for andre og toleranse for andres måter å være og leve på. Det handler om verdier og identitet. Utdanning er noe man får og har, dannelse er noe man er. Vi må være på hvileløs jakt etter respekt og toleranse. Alle må bidra, Verdikommisjonen kunne i sin tid ikke bestemme veien videre, ikke politikken heller, ikke skolen og ikke kirken alene. Verdier, normer, dannelse og verdighet vedtas ikke. De leves og vi må strekke oss etter idealene som vi finner uttrykt i våre ritualer. Og under eller over må det ligge noe annet : kjærligheten. Uten den er enhver dannelsesprosess og ekte verdighet umulig. Dannelse har med hjertet å gjøre. For å være et verdifullt samfunnsmedlem, en borger, må vi ha et dannelsesideal. Det får vi her i vår Orden. Vi kan være enige om at Ordenens grunnsetninger om vennskap, kjærlighet og sannhet er betydelige livsverdier som er sanne for oss. Og det er søken etter disse verdier som føre oss sammen. Så kan det vel være at både vi selv og en og annen livsledsager nok kan synes at vi ikke alltid strekker til. Ikke at vi allerede har grepet det, men vi strekker oss etter det. Der kom det igjen, Paulus ord, ikke at jeg forstår alt, men jeg strekker meg likevel etter det. Det er Ordenens vei, å strekke oss etter idealene, ikke at vi når dem helt, ingen er fullkomne, men vi kjenner retningen på vår livsferd. Vi har funnet kart og kompass i våre OF-loger. Storlogens visjon viser veien og retningen vi arbeider mot og er kompass og kursholder, slik som det er formulert i Ordenens fribrev, formål, budord og leveregler. Finn veien til deg selv. Og vær deg selv. Tenk selv fritt og ubundet. Se virkeligheten åpent og uredd i øynene, innrøm ærlig egen svakhet og svikt men gi aldri opp. Gi aldri opp troen på livsverdier som skal være ukrenkelige. Sett all din kraft inn på å leve ditt eget liv i ånd og sannhet, og i godhet mot andre. Nok finns det mål og mening med vår ferd, men det er veien som er bryet verd, sier Albert Schweitzer. Det har med verdighet og dannelse å gjøre! Hentet fra Stologen foredragsbank. Møt så ofte du kan!