Søknad om støtte til Interreg Sverige-Norge prosjekt: Support quality Of Life innovasjon i omsorgssektoren

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen Søknad om støtte til Interreg Sverige-Norge prosjekt: Support quality Of Life innovasjon i omsorgssektoren Innstilling til vedtak: Fylkesrådet godkjenner at prosjektet «Support quality Of Life - SOL» er forenlig med Interreg Sverige- Norge programmet og bevilger Kunnskapsbyen Lillestrøm, Gunnar Randers vei 24, 2007 Kjeller en støtte inntil NOK fra Hedmark fylkeskommune budsjett til gjennomføring av prosjektet. Det forutsettes at søker mottar tilsvarende vedtak om støtte fra Interreg Sverige-Norge programmets Styringskomité for delområdet Indre Skandinavia og at disse vedtakene samlet gir grunnlaget for gjennomføring av prosjektet Hamar, Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Søknad om støtte til Interreg Sverige-Norge prosjekt: Support quality Of Life Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Interreg Sverige-Norge er et formelt sju års samarbeid mellom fylkeskommunene på norsk side av riksgrensen, svenske naboregioner, den norske- og svenske regjering og Den europeiske union. Interreg er en del av EUs regionalpolitikk, der Norge deltar som likeverdig partner. Regionalpolitikken skal bidra til vekst utenfor de nasjonale sentra, økonomisk- og sosial utjevning, samarbeid mellom regioner og myndighetsnivåer og økologisk bærekraft. Målene med Interreg Sverige-Norge er å redusere grensens barriere-effekter og at naboregionene utvikler og utnytter sine samlede ressurser. Support quality Of Life - SOL - skal stimulere etablering og utvikling av nye lønnsomme foretak innen velferdsteknologi og velferdstjenester. Helse- og omsorgssektoren i deltakende kommuner og Landsting skal bli mer brukerorientert og samhandle mer med foretak og FoU-miljøer. I SOL deltar kompletterende fagmiljøer fra Hedmark, Akershus og Värmland med IKT-klyngen i Karlstad, forskningsmiljøet på Kjeller og Terningen Nettverk på Elverum. Bedrifter fra alle tre regionene inviteres til prosjektets aktiviteter. Kommunene i partnerregionene i Interreg Sverige-Norge programmet har vist stor interesse for å delta i prosjektet. Størsteparten av finansieringen kommer fra Europeiske regionale utviklingsfondene og norske statlige Interreg-midler. SOL er planlagt gjennomført med tre tematiske arbeidspakker (work packages). Disse er Brukerinvolvering Visningsrom Tjenesteinnovasjon I tillegg kommer prosjektinterne arbeidspakker Informasjon og markedsføring og Prosjektadministrasjon. Partene forventer at SOL vil involvere

3 100 bedrifter (hvor av 10 får støtte til å introdusere nye produkter på markedet, og 10 vil delta i grenseoverskridende forskningsprosjekter) 6 forskningsinstitutt 3 demonstrasjons- og testprosjekt 2 formaliserte samarbeidsavtaler mellom forskningsinstitutter SOL skal bidra til at nye og eksisterende bedrifter i Indre Skandinavia etablerer seg på skandinaviske markeder med produkter og tjenester tilpasset behovene i helse- og omsorgssektoren. SOL skal føre til at deltakende kommuner og Landsting erverver seg spisskompetanse innen innovasjonsvennlige innkjøp, gjerne der tjenesteyteren kjøper en funksjon heller enn et produkt eller en spesifikk tjeneste. SOL skal på lengre sikt (3-5 år etter prosjektslutt) føre til utsatt tjenestebehov og reduserte enhetskostnader for tjenesteyter mer brukerorientering i helse- og omsorgsektoren og høyere livskvalitet hos tjenestemottakere og deres pårørende et grenseoverskridende innovasjonsnettverk der foretak gjennom samhandling med kommuner og FoU-miljøer utvikler stadig nye og lønnsomme produkter og tjenester som igjen gir sysselsetting og eksportmuligheter Innledning og bakgrunn Andelen eldre (67+) i befolkningen er ventet å øke fra 19 prosent i 1970 til 41 prosent i Spesielt veksten i de eldste aldersgruppene (80+) med størst behov for pleietjenester ventes å føre til økte utgifter til helse og omsorg. Den offentlige timeverksinnsatsen (Norge) per innbygger innen helse og omsorg har de siste tiårene økt med 1¾ prosent pr år. Virkningen av aldringen av befolkningen forklarer likevel bare en liten del av denne økningen. Oppgangen skyldes for det aller meste økte standarder og veksten i dekningsgrader. En antar at inntektsnivået vil øke fram mot 2060 og at dette vil øke etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester ytterligere. Kommunesektoren produserer eller er ansvarlig for mange viktige velferdstjenester og har det primære ansvaret for å sikre effektiv bruk av egne ressurser. Kommunesektoren er i hovedsak rammefinansiert (Norge) der om lag tre firedeler av sektorens inntekter er frie inntekter mens øremerkede tilskudd utgjør ca. 5 prosent av inntektene. Rammefinansiering styrker det kommunale selvstyret og legger til rette for at ressursene brukes mest mulig effektivt. Slik finansiering gir også insentiver til kostnadskontroll og effektiv bruk av ressursene siden den enkelte kommune selv beholder hele gevinsten av effektiviseringstiltak. Grenseregionene og kommunene i Indre Skandinavia møter alle praktiske og økonomiske utfordringer i sin produksjon og leveranser av helsetjenester til innbyggerne.

4 En felles utfordring er å finne fram til smartere omsorg mer fleksible, kostnadseffektive og ikke minst brukerrettede tjenester og arbeidsprosesser. Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet gjengir brukernes syn på hva som er sektorens største utfordringer. Her pekes det på bl.a. tre forhold: Kvaliteten i tjenestene er for dårlig Det er for lite brukerinvolvering Brukerne ønsker respekt, trygghet, tillit og få delta selv og få opplæring i egenbehandling I SOL skal helse- og omsorgssektoren samhandle med brukere og ut fra dette endre perspektiver og utvikle nye arbeidsprosesser. Brukerdrevet innovasjon ved systematisk anvendelse av hjelpemidler for å øke brukernes egen mestring skal utsette tjenestebehov og bidra til mer effektive helsetjenester. Figur: Omsorgstjenester etter alder. Kilde: Perspektivmeldingen. Det har vært stor interesse i kommunene i Indre Skandinavia om å få delta i Interreg Sverige-Norge prosjektet Support quality Of Life. Kommunene ser blant annet at trygghet og omsorgstjenester digitaliseres i en rivende utvikling med GPS er, dørsensorer og fallsensorer. Dette er en utvikling brukerne ønsker velkommen. Systematisk endringsarbeid gir grunnlag for nye løsninger. Med utgangspunkt i det engelske begrepet Empowerment egen mestring er prosjektet gitt navnet Support quality Of Life, forkortet «SOL.» Helse- og omsorgstjenestene er ulikt organisert i Sverige og Norge. Forskjeller i kultur og praksis er en stor ressurs for aktivt endringsarbeid. Felles for begge land er at ny teknologi kan benyttes i større grad enn i dag. SOL vil teste ut nye produkter og mer brukerrettede arbeidsformer. De nye eldregenerasjonene lever lenger fordi den har bedre helse, større ressurser (utdanning, boforhold, økonomi) og bedre funksjonsevne enn noen tidligere eldregenerasjon. De kan ha behov for

5 tjenester, men de vil også bidra i samfunnets samlede omsorgsressurser. «Det er forskjell på å få tjenester for å overleve, og å få assistanse til å leve et liv» (St.meld. 29, , Morgendagens omsorg). Nye omsorgsformer kan utvikles gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og en grunnleggende perspektivendring hvor brukerens ressurser og egenmestring settes i sentrum. SOL vil støtte opp om folkehelsen gjennom et tettere samarbeid mellom omsorgstjenester, sivilsamfunn og næringsliv. Bruk av fysiske visningsleiligheter, digitale visningsrom og pedagogisk kommunikasjon for å etablere en enklere hverdag, er sentrale verktøy. Felles grenseoverskridende utfordringer I Norge er ansvaret for helsetjenester delt mellom sykehus som er statlig styrt (spesialisthelsetjenesten) mens kommunene har ansvar for å yte tjenester til brukere som trenger helse- og omsorgstjenester. I Sverige har fylkene/landstingene ansvar for sykehusdrift og vårdcentraler (praksis med både lege, sykepleiere og annet helsepersonell), mens kommunene har hemmavård, äldreboende mm. En felles utfordring i begge land er å finne fram til smartere omsorg mer fleksible, kostnadseffektive og brukerrettede arbeidsprosesser, samt aktiv implementering av teknologi. «Står vi overfor en omsorgskrise, eller er det forestillingen om at ting ikke kan gjøres annerledes enn i dag, som er krisen?» - NOU 2011:11 «For å sikre gode og bærekraftige omsorgstjenester i framtida må vi skape nye løsninger innen helseog omsorg, ved å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter, ta i bruk ny teknologi, nye faglige metoder, endre organisatoriske og fysiske rammer og støtte kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid.» - St meld 29 ( ) Morgendagens omsorg St meld 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, gjengir brukeres syn på hva som er de største utfordringene. Mange peker på disse utfordringene: Kvaliteten i tjenestene er for dårlig. Tjenestene oppleves som fragmenterte og søyleorganiserte. Det er for lite koordinering mellom tjenestene. Det er for lite brukerinvolvering. Fastlegene er for dårlig integrert i resten av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgstjenestene må ha fokus på helsepedagogikk, nettopp for å lære mennesker hvordan de skal mestre sin livssituasjon. Brukerne ønsker respekt, trygghet, tillit og å få delta selv og få opplæring i egenbehandling. Saksopplysninger fakta

6 Prosjektets hensikt SOL skal skape nye markeder for velferdsteknologi-bedrifter, ved å utfordre leverandører på funksjonelle hjelpemidler i en dialog med brukere, FoU-miljøer, kommuner og landsting. Befolkningens forventninger til å kunne leve et godt liv øker og viljen til å investere i egen helse er stor og voksende. SOL skal gjøre arbeidsplassene i helse- og omsorgssektoren mer attraktive gjennom å implementere nye, fleksible arbeidsformer og mer funksjonelle arbeidsprosesser. Bruk av velferdsteknologi og mobil helsekommunikasjon skal i større grad vurderes ved tildeling av tjenester. SOL skal øke livskvaliteten, tryggheten og egenmestringen for mennesker med hjelpebehov og vise ansatte, brukere, pårørende og andre at det fins ulike måter å få hjelp på. Gode lokalsamfunn legger til rette for bedre folkehelse. SOL skal gi tverrfaglig samarbeidslæring for ansatte. Sammen med brukere, pårørende og andre skal begrepet livslang læring gis et innhold. Helsefremmende tiltak gir retningen. SOL skal arbeide med entreprenørskap og møteplasser som øker antall aktører i FoU-miljøer som jobber på tvers av land og sektorer. Et større marked betyr kritisk masse til å lykkes med å få nye produkter og tjenester ut i markedet og ikke minst å få testet dem ut på bred basis. Prosjektets mål Fremme foretaksinvesteringer i nye produkter og tjenester og skape koplinger og synergieffekter mellom foretak, FoU-miljøer og helsetjenesten Mer fleksible og effektive helse- og omsorgstjenester som har brukeren med i samhandlingen Økt kunnskap om velferdsteknologi og hvordan hjelpemidler kan øke egenmestring, øke spredning og implementering av velferdsteknologi for allmenne formål Skape mer dynamikk i tjenestekjeden økt egenmestring gir færre brukere og senere debut som tjenestemottaker, reduserer unødige sykehusinnleggelser og gjør det lettere å komme seg igjen etter skade Metodikk og satsningsområder: Leverandørutvikling, næringsutvikling og innovasjon Kartlegge hva som fins, synliggjøre hvordan velferdsteknologi kan hjelpe og bistå med innovasjonsvennlige anskaffelser. Bruke etablert metode fra det norske Nasjonale programmet for Leverandørutvikling Skape møteplasser og utvikle synergier mellom velferdsteknologiforetak, helsesektoren og brukere. Dette kan gi gevinster for så vel næringsliv og offentlig sektor som innbyggere. Informasjon, kompetanseheving og systematisk kursing av velferdsteknologiambassadører Tjenestedesign og utprøving av innovative arbeidsprosesser i helse- og omsorgstjenesten

7 Målgrupper Helse- og omsorgstjenesten i kommunene Sykehus Kundene: Mottakere av helse og omsorgstjenester, pasienter ved sykehus, innbyggere som er i ferd med å bli brukere Frivillige, pårørende og brukerorganisasjoner Leverandører av mobile kommunikasjonsløsninger og velferdsteknologi Forsknings- og innovasjonsinstitusjoner Høyskoler og universiteter Videregående skoler (helse og omsorgsfag) Aktiviteter WP 1 Brukerinvolvering Innbyggerne er friskere lengre og har større ressurser til å ivareta egen helse gjennom kosthold, aktivitet, fysisk tilrettelagte boliger/hjem og teknologi enn tidligere. Hensikt: Utrede brukernes behov, være seg kunder, pasienter, ansatte eller pårørende Hovedansvarlig: LiV (Landstinget i Värmland) Deltakere: alle kommuner, Ahus, kunder og pårørende, brukerorganisasjoner og studenter Landstinget bistår med kunnskap om brukerinvolvering og design og er aktive med å spre kunnskap til de organisasjonene som deltar i prosjektet. Teknologiutviklingen både innen hjelpemidler, smarthus, kommunikasjon- og velferdsteknologi går raskt. Tilgang på god og brukervennlig informasjon, samt kompetanseheving for stadig nye brukere er derfor helt sentralt. Aktiviteter: Omverdensanalyse kartlegge hva som allerede er gjort, andre steder ift brukerundersøkelser Kartlegge bruk av mobil teknologi og velferdsteknologi i kommuner og sykehus/landsting Utrede brukernes behov. Brukere, pasienter som pårørende og personale Samarbeide med og involvere brukerorganisasjoner for å kartlegge interesse, kompetansenivå og behov for kompetanseheving for å anvende IKT som nettbrett og mobil teknologi Gjennomføre samhandling: fokusgrupper, intervjuer/samtaler i Sverige og Norge - Kartlegge behov for hjelp og hjelpemidler hos brukere (både hjelpere og de som trenger hjelp) Hva er utfordringen og hva skulle du ønske at du hadde for å mestre den? - «Skulle-ønske-jeg-hadde»-workshops - Lage møteplasser hvor brukere og leverandører møtes informasjon og framvisning av muligheter for teknologi støtte og økt egenmestring Vurdere interesse hos skole (videregående/ gymnasium) for å delta i utdanning av eldre Omsette filmer i nyttige opplæringsformer, spredning, involvering, forankring

8 Kartlegge «pasientreiser» - veien inn i hjemmetjenesten/ vårdcentral/ sykehus WP 2 Visningsrom lære om og benytte innovative innkjøp gjennom fysisk og digitalt visningsrom Hovedansvarlig: Kunnskapsbyen Lillestrøm og Karlstad kommune Hovedansvarlig fysisk visningsrom: Karlstad kommune med støtte av Terningen Nettverk Hovedansvarlig digitalt visningsrom: 6 kommuner på Romerike Formål: lære om og anvende smarte løsninger og innovative innkjøpsprosesser for å skaffe oss kunnskap om velferdsteknologi, utvikle visningsrom for velferdsteknologi (fysisk og digitalt). Deltakere: Alla kommuner, sykehusene, brukere, pårørende, brukerorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, teknologileverandører, Nasjonalt program for leverandørutvikling Aktiviteter Spre kunnskap om metodikken med Innovative innkjøp og leverandørutvikling. Arrangere seminar og gjennomføre opplæring i Akershus, Hedmark og Värmland Arrangere møteplasser for brukere og næringslivet Undersøke prosessen for innovative innkjøp og vise hvordan leverandører/ foretak kan trekkes inn i virksomhetsutviklingen Studiebesøk i visningsleiligheten på Terningen Arena, Elverum (Høyskolen i Hedmark og Terningen Nettverk) Evaluere bruken og erfaringene fra visningsrommet: Hvordan er den bygd opp, hvorfor er den bygd opp slik? hvem finansierer og drifter den? Hvordan brukes den? Hvilke effekter gir den? Etablering av fysisk visningsrom i Karlstad - praktisk planlegging og igangsetting - utrede innhold, presentasjon, funksjon, tilgjengelighet mv - samarbeid med leverandører (kvalitetssikring, prøve ut mv) - utrede driftsmodell og forvaltning WP 3 Tjenesteinnovasjon nye, fleksible arbeidsformer, samhandling og sosial innovasjon Hovedansvarlige Karlstad kommune og Kunnskapsbyen Lillestrøm

9 Formål: skaffe erfaring med virksomme prosesser for å endre tanke- og handlingsmønstre. Bygge relasjoner og dele erfaringer om bruk av nye og fleksible arbeidsmetoder og tjenester. Etablere gode mønstre for nyskaping og innovasjon. Deltakere: Alle kommuner, sykehus, landsting, brukere, pårørende, brukerorganisasjoner og frivillige Aktiviteter Lederopplæring og forankring. Målet er endring av rutiner og arbeidsprosesser. Skape motivasjon og underbygge endringsvilje. Se over muligheter for å utvikle flere valgbare utførerformer Velferdsteknologiske løsninger som verktøy for å gjøre brukere og pårørende i stand til å mestre en aktiv hverdag lengst mulig i eget hjem, skal informeres om og vurderes ved all tildeling av tjenester. Tjenestene må ha kunnskap om dette. Se over hva som er et enkelt velferdsteknologisk hjelpemiddel som ikke må skrives ut men kan kjøpes av kunden direkte Bygge relasjoner over grensen, danne nettverk og møteplasser mellom medarbeidere, kunder, pårørende og andre kulturendring, gjennomgå forventningsavklaring, roller og ansvar Kompetanseutvikling av personal, finne gode opplæringsformer Spre kunnskap om brukerinvolvering og tjenestedesign i offentlig forvaltning Information til kunde på rett omsorgsnivå Mobile kommunikasjons- og dokumentasjonsløsninger Utvide tilgangen til digitale tjenester for både medarbeidere og brukere/pårørende Utvikle bedre samhandling mellom sykehus og kommuner ift kronisk syke (f eks for pasientgrupper hvor sykehusbesøk og innleggelser kan forebygges) Sosial innovasjon: formidle kontakt mellom frivillige og brukere forenkle og dele sharing is caring. Teste app for å formidle kontakt mellom frivillige og brukere for hjelp til enkle hverdagsoppgaver og sosialt samspill WP 4 Informasjon og markedsføring om prosjektet Hovedansvarlig: Hovedprosjektleder Deltakere: Samtlige medvirkende organisasjoner Aktiviteter Lage en kommunikasjonsplan (oversikt over synlighet på ulike plattformer, etablere kommunikasjonsteam blant prosjektdeltakerne) Kommunisere gode eksempel (suksesshistorier) som filmer om anvendt velferdsteknologi Bruke partnerorganisasjonenes hjemmesider lage en egen tag som formidler info og nyheter om dette prosjektet (internettet tilgjengelig for innbyggerne) Lage en egen facebook-side for prosjektet og bruke youtube

10 Informasjonsmedarbeidere vil arbeide sammen med prosjektledelsen. Aktiviteten omfatter design og produksjon av kommunikasjons- og informasjonsressurser for SOL, som brukervennlige «tags» på deltagarnas nettsider, nyhetsbrev og materiell som støtter spesifikke behov i de ulike arbeidspakkene (WP). Leveranser fra arbeidet med kommunikasjon er bl.a. kortere filmer, prosjektbrosjyrer, plakater og annet materiell, men også relasjonsskapende aktiviteter for å formidle prosjektets arbeid og resultater. SOL skal også arbeide med lokale, regionale og nasjonale media for å skape bevissthet hos innbyggere, politikere og finansiører. WP 5 Prosjektadministrasjon En handlingsplan for felles stauts- og sluttrapportering skal tas fram i prosjektets innledende fase. Avtaler skal inngås mellom prosjekteiere og prosjektpartnere. Styringsgruppe, grenseoverskridende prosjektgruppe og lokale prosjektgrupper organiseres. System og kompetanse for økonomisk oppfølging er på plass hos både norsk og svensk prosjekteier. Prosjektet vil jobbe med nettverksbygging og kunnskapsdeling med andre kommuner i Indre Skandinavia. En vil også følge med på andre lignende prosjekter og lære av de beste. Prosjektet vil gjennomføre en avslutningskonferanse i siste kvartal av prosjektet for å løfte fram aktiviteter og høydepunkter for samarbeidspartnere, politikere og andre. Prosjektorganisering Svensk prosjekteier: Norsk prosjekteier: Karlstad kommune Kunnskapsbyen Lillestrøm Styringsgruppe Hovedprosjektleder er norsk, Kunnskapsbyen Lillestrøm og leder av styringsgruppen blir svensk prosjekteier, Karlstad kommune. Følgende virksomheter inviteres til å delta i styringsgruppa for prosjektet: Terningen Nettverk Akershus fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Landstinget i Värmland Akershus universitetssykehus En representant for kommunene på Romerike Arvika kommune Hammarö kommun Prosjektledelse Kunnskapsbyen Lillestrøm: Hovedprosjektleder med operativt lederskap for helheten Karlstad kommune: Operativt lederskap (koordinering og samordning) på svensk side

11 Prosjektet er organisert som et partnerskap bestående av to prosjektledere, plassert i hhv Värmland og Akershus. Innen hver kommune, sykehus, Landsting er det en prosjektansvarlig. Hovedprosjektleder har følgende ansvar: Overordnet prosjektlederansvar Ansvar for rapportering til styringsgruppa Ansvar for utarbeidelse av srapporter og sluttrapport Prosjekteiene er administrativt og økonomisk ansvarlig for gjennomføring av prosjektet på henholdsvis svensk og norsk side. Samarbeidspartnere I tillegg til prosjektlederne er det et antall øvrige partnere som er formelt knyttet til prosjektet gjennom avtaler med prosjekteierne. Prosjektpartnerne består av: Akershus universitetssykehus Skedsmo kommune Fet kommune Sørum kommune Rælingen kommune Aurskog-Høland kommune Lørenskog kommune Samhandlingskontoret Nedre Romerike Ringsaker kommune Høyskolen i Oslo og Akershus Terningen Nettverk Karlstad kommun Arvika kommun Hammarø kommun Landstinget i Värmland Prosjektpartnerne har blant annet følgende ansvar: Utpeke en ansvarlig for partnerens deltakelse i prosjektet. Inngå avtale med prosjekteier som beskriver hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, økonomiske rammer og mål. Rapportere aktivitet og resultater til prosjektledelsen. Legge til rette for og gjennomføre aktiviteter i samarbeid med prosjektledelsen. Motivere næringsliv og andre aktører i sin region til å delta i prosjektets aktiviteter. Delta aktivt i å sørge for mål oppnåelse i henhold til indikatorene og de overordnede målene i prosjektet og programmet som helhet Prosjektet er godt forankret i ledelsen i deltakerorganisasjonene. Grenseoverskridende merverdi Territoriell samhandling

12 I SOL utnyttes grenseregionens samlede ressurser ved at regionene i Indre Skandinavia har ulike og kompletterende innovasjonsmiljøer. Her deltar IKT-klyngen i Karlstad, et tungt fagmiljø for folkehelse med Terningen Nettverk i Elverums regionen og teknologibedrifter tilknyttet Kunnskapsbyen Lillestrøm. Helse- og omsorgssektoren i Norge og Sverige har ulik praksis, kompetanse og organisering. Samtidig er utfordringene i stor grad de samme på begge sider av grensen der antall eldre og kronisk syke øker. Prosjektet videreutvikler nettverket som er skapt gjennom Interreg prosjektet IT og sikkerhet i Indre Skandinavia med Kunnskapsbyen Lillestrøm og Compare Karlstad. I utviklingen av prosjektsøknaden har partene allerede skapt et nytt nettverk hvor både kommuner og sykehus på begge sider av grensen deltar. Noen prosjektdeltakere har også arbeidet innen helsetjenesten i begge land. De ser ulikheter og muligheter tydeligere. Institusjonelt samarbeid SOL vil videreutvikle samarbeidet mellom kommuner og sykehus/landsting på begge sider av grensen. Prosjektet skal øke samhandlingen og bidra til kunnskapsoverføring mellom offentlig sektor og frivillig sektor samt involvere forskningsmiljøer og foretak, gjennom utvikling av nye nettverk (quadruple helix). Institusjoner og kompetanse på hver side av grensen er ofte komplementære. Prosjektet vil koble disse sammen og understøtte langsiktige relasjoner mellom FoU- og kompetanseinstitusjoner. SOL har sterke institusjoner innen høyere utdanning i vår geografi: Karlstads Universitet, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Oslo og Akershus. Kunnskap, økonomi og teknologi Velferdsteknologien er i sterk utvikling. SOL vil lage møteplasser med velferdsteknologibransjen som gir rom for innovasjon, entreprenørskap og kortere vei fra ide til prototype til innovasjon/ markedsintroduksjon. Ved at kommuner og sykehus deltar i prosjektet åpnes muligheter for «Living Labs» - fullskalatesting av nye produkter og tjenester i regi av FoU-miljøer og foretak. I praksis møtes her teori, praksis og marked for å teste ut og utvikle en ide til en innovasjon. Slik blir innovasjonsprosessen brukerrettet og forbedringer skapes gjennom reell samhandling. Karlstad kommune skal utvikle et fysisk visningsrom for velferdsteknologi og i løpet av prosjektet skal det også utvikles et virtuelt visningsrom. Bærekraftig utvikling SOL er fundert på en ambisjon om økonomisk og sosial bærekraft. Den såkalte omsorgskrisen som forventes når eldrebølgen slår inn for fullt, vil oppstå hvis en fortsetter å jobbe på samme måte som i dag. Smartere arbeidsprosesser, mer teknologi-støtte, og økt bruk av omsorgs-trengende og pårørendes egne ressurser kan lette omsorgsbyrden i framtida. Redusert bilbruk i helsetjenestene siden f eks hjemmebesøk i større grad kan løses ved digital kommunikasjon, begrenser også energikonsum og forurensning. Tid og aktivitetsplan

13 Behovskartlegging kunder og brukere Aktivitet Oppstart Omverdensanalyse Brukerundersøkelser og kartlegging Samverkan, intervjuer och fokusgrupper Skulle-ønske-jeg-hadde-workshops Kartlägga vårdkedjor Kartläggning av brukares kompetens Kompetensutveckling Sluttanalyser og rapportering 2. Fysisk og digitalt visningsrom - innovative innkjøp Aktivitet Oppstart Seminar, Terningen Arena visningsleilighet Kartlegge andre visningsrom - omverdensanalyse Initiere samarbeid med aktører og foretak Modell for innovasjonsupphandling/ leverandørutvikling Etablere fysisk visningsrom i Karlstad innhold og form i digitalt visningsrom Test og demonstrasjon av digitalt visningsrom Utrede form for forvaltning av digitalt visningsrom Sluttanalyser og rapportering Tjenesteinnovasjon Aktivitet Oppstart Relasjons- og nettverksbygging Forankring og planlegging Nye arbeidsprosesser Kartlegge valgbare hjelpemidler og tjenester Spredning og implementering Sosial innovasjon - frivillige brukere Sluttanalyser og rapportering Informasjon og markedsføring Aktivitet Informasjon og kommunikasjon Informasjonsmateriell Profilering av prosjektet Prosjektadministrasjon Aktivitet Etabl. Styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper Styringsgruppemøter Prosjektgruppemøter Lokale prosjektgruppemøter Evaluering og lig rapportering Avslutningskonferanse Sluttrapportering Aktivitetsindikatorer samlet for arbeidspakkene (WP) Foretak som deltar i prosjektet (konferanser, seminarer, 100

14 workshoper) Foretak som får støtte for att introdusere for markedet nye produkter 10 Foretak som får støtte til å introdusere for foretaket nye produkter 4 Antall kommuner som deltar aktivt i grenseoverskridende FoU-prosjekter 10 Antall kommuner som inviteres til å delta på grenseoverskridende møteplasser* 51 Antall sykehus som deltar i aktivt utviklingsarbeid 3 Antall deltakende organisasjoner i grenseoverskridende FoU-prosjekter 21 Antall organisasjoner (frivillige, brukergrupper ol) som deltar i prosjektet 30 Antall brukere/kunder/pårørende (privatpersoner) som får ta direkte del i prosjektarbeidet 500 Antall forskningsmiljøer som inviteres til å delta i prosjektet Antall informasjons- og opplæringsarrangementer for deltakende personell Antall seminarer hvor alle kommuner i prosjektområdet inviteres 6 Demonstrations- och testprojekt (fysisk og digitalt visningsrum) 2 Antal nya välfärdsteknologiska tjänster 4 Formalisert samarbeid mellom forskningsinstitutter *13 kommuner på Romerike, 22 i Hedmark, 16 i Värmland. I tillegg vil kommuner i Dalarna og Indre Østfold inviteres Prosjektresultater Ut fra arbeidspakkene i SOL skal

15 Nye og eksisterende bedrifter i Indre Skandinavia har etablert seg på det skandinaviske markedet med nye produkter og tjenester tilpasset behov i helse- og omsorgssektoren Samhandling mellom brukere, FoU-miljøer, leverandører og tjenesteytere er etablert i grenseregionene Kommuner og landsting systematisk og overveid tatt i bruk velferdsteknologi, redusert sine enhetskostnader og samtidig oppnådd stabil eller økt brukertilfredshet Kommuner har tilegnet seg kompetanse innen innovative innkjøp Hjelpetrengende hjemmeboende opplever økt egenmestring i hverdagen Kommuner og landsting har systematisk prøvd ut og innført nye og fleksible arbeidsformer innen helse og omsorg Gode eksempler på hvordan samhandling i sektoren bidrar til framstilling av ny velferdsteknologi og metoder for å ta den i bruk er formidlet med filmer, nyhetsbrev o.l. Langsiktige effekter og forventet videreført samhandling Etter prosjektet skal de offentlige deltakerne ha erfart at et innovativt samarbeid med brukere og leverandører gir både kvalitativt bedre og mer kostnadseffektive tjenester. Samhandlingen mellom kommuner og sykehus går lettere. SOL har skapt forutsetninger for nye måter å gi borgerne støtte i hverdagen og ved hjelp av systematisk bruk av velferdsteknologi bor flere lengre i egne hjem, med større livskvalitet. Kunder har fått større valgfrihet ift tjenester. Langsiktige effekter innen de tre tematiske arbeidspakkene Behovskartlegging - brukerinvolvering God og utprøvd metodikk for å kartlegge kundens behov og samarbeide tett med kunden for å imøtekomme hans behov er blitt en formalisert arbeidsprosess. Metodikken bak hverdagsrehabilitering er blitt vanlig. Spørsmålet er ikke lenger «hva kan jeg hjelpe deg med»?, men «hvordan kan jeg bistå deg slik at du på best mulig måte kan hjelpe deg selv»? Tjenestedesign som metode er godt innarbeidet ved utvikling av offentlige tjenester. Visningsrom og innovative anskaffelser Visningsrommene på Terningen Arena og i Karlstad blir mye benyttet, både for utprøving av ny teknologi og til opplæring av brukere, personale og pårørende Konseptet for et digitalt visningsrom er utviklet og mange gode eksempler er samlet digitalt Flere kommuner har lært seg metodikken og gjennomført innovative innkjøp Tjenesteinnovasjon og sosial innovasjon Mer inkluderende og kostnadseffektive tjenester Å hjelpe seg selv og hverandre er blitt «normalen»

16 Bedre bruk av lokalsamfunnets samlede ressurser de fleste kan bidra Åpne og endringsvillige kommuner som i større grad samarbeider både innad og utad Nye arbeidsformer og tjenester er tatt fram hos virksomhetene Kostnadsbudsjett Sverige (totalt for hele prosjektperioden) Kostnadsslag EURO Personal Schablonkostnader Eksterne tjenester Reiseutgifter Utrustning Off. bidrag i annet enn penger Privat bidrag i annet enn penger Total kostnad Sverige Finansiering Sverige (totalt för projektperioden) Finansiär EURO EU-medel Karlstad Kommun Landstinget Arvika Hammarö Total Finansiering Sverige Total finansiering Sverige Sek kr 9, Kostnadsbudsjett Norge Tittel SUM Eget personal Eksterne tjenester Kontor og administrasjon Investeringer Reiseutgifter Eksternt offentlig direkte finansierte utgifter Sum kostnad Finansiering Norge Tittel SUM INTERREG Sverige-Norge

17 Offentlig kontant finansiering Akershus fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Kunnskapsbyen Lillestrøm Skedsmo kommune Fet kommune Sørum kommune Rælingen kommune Aurskog-Høland kommune Lørenskog kommune Ringsaker kommune Ahus Akershus Universitetssykehus Sum offentlig kontant finansiering Offentlig direktefinansiering Terningen Nettverk Elverum Skedsmo kommune Fet kommune Sørum kommune Rælingen kommune Aurskog-Høland kommune Lørenskog kommune Ringsaker kommune Ahus Akershus Universitetssykehus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus Sum offentlig direktefinansiering Brutto sum finansiering Vurderinger

18 «Support quality Of Life SOL» er en grenseoverskridende satsing på helse, velferdsteknologi, leverandørutvikling og tjenesteinnovasjon i Indre Skandinavia. SOL skal utvikle markedene for velferdsteknologi i grenseregionene. Både offentlig sektor og personlige brukere forventes å anvende nye velferdsløsninger i framtiden. Når velferdsteknologi og nye omsorgsløsninger tas i bruk, skal offentlig sektor kunne begrense kostnadsveksten i omsorgssektoren mens bedrifter kan gripe nye markedsmuligheter. SOL vil bidra til økt egenmestring og livskvalitet blant brukere av omsorgstjenester og deres pårørende. SOL vil redusere grensens barriereeffekter for innovasjonsprosesser i omsorgssektoren ved å involvere fagmiljøer, brukere og leverandører/ foretak fra både Norge og Sverige i en felles funksjonell grenseregion. SOL vil legge til rette for økt sysselsetting gjennom produksjon og eksport av smarte skandinaviske omsorgsløsninger. SOL vil bidra til bedre utnyttelse av grenseregionenes samlede ressurser ved at kommuner og FoUmiljøer samarbeider på tvers av grensen om kvalitets- og effektiviseringstiltak i helse- og omsorgssektoren. I og med omsorgssektorens størrelse og vekst finnes en betydelig etterspørselsside som foretak i Indre Skandinavia kan møte ved å utvikle nye løsninger. Slike løsninger kan best utvikles i samarbeid med brukere, kommuner, landsting og FoU-miljøer. SOL involverer alle disse partene. Prosjektet er godt forberedt, har med de vesentlige interessentene og prosjekteierne vurderes å ha god gjennomføringsevne Konklusjon Prosjektet Support quality Of Life SOL er i samsvar med Fylkesrådets intensjoner for Hedmarks deltakelse i Interreg Sverige-Norge programmet; å redusere grensens barriereeffekter og å utvikle og utnytte grenseregionenes samlede ressurser. SOL kopler Terningen Nettverk til strategisk viktige samarbeidspartnere på Romerike og i Karlstad. Fylkesrådet mener prosjektet SOL vil gi kommuner i Hedmark verdifull kompetanse innen innovative innkjøp, der kommunene samhandler med FoU-miljøer og bedrifter om å utvikle nye brukerrettede tjenester i helse- og omsorgssektoren. Slike nye løsninger er etterspurt fra staten sin side og kan både gi økt livskvalitet for brukerne og deres pårørende samtidig som nye markeder åpnes for foretak i grenseregionene. Fylkesrådet mener samfinansieringsmodellen gjør at delfinansieringen fra Hedmark fylkeskommunen i SOL veksles opp i et prosjekt med mange partnere og stor gjennomføringskraft.

19