Faglig beredskapsplan for pærebrann Ås, desember 2013

Transkript

1 Faglig beredskapsplan for pærebrann Ås, desember

2 Innholdsfortegnelse 1 Formål, regelverk og definisjoner Skadegjørerens biologi Utbredelse og vertplanter 2.2 Symptomer og sykdomsutvikling 2.3 Smitteveier 3 Forebyggende tiltak Regelverk 3.2 Soneinndeling 3.3 Overvåking og kartlegging 3.4 Tilsyn med planteskoler 3.5 Registreringsplikt for utsalgssteder i bekjempelsessona 3.6 Rydding av lett mottakelige vertplanter i områder med fruktproduksjon 3.7 Håndtering av importsendinger 4 Tiltak ved mistanke om pærebrann Kvalifisert personell og varsling til regionskontoret 4.2 Utstyr og innsending av prøver 4.3 Tiltak i påvente av resultater fra analysen 5 Tiltak ved påvisning av pærebrann Generelt 5.2 Revurdering av soneinndelingen 5.3 Restriksjoner for vandring med bikuber i bekjempelsessona 5.4 Restriksjoner for beskjæring og kantklipp langs veiene 5.5 Tiltaksplan i større byer 5.6 Påvisning i en planteskole eller dens nærområde 5.7 Påvisning i et planteutsalg eller dets nærområde 5.8 Påvisning i kommersiell frukthage 5.9 Påvisning andre steder 6 Organisering av bekjempelsesarbeidet Rutiner og praktisk gjennomføring 17 8 Kommunikasjon Internt 9.2 Eksternt 9.3 Samhandling med andre offentlige instanser 9 Vedleggsoversikt og elektroniske lenker

3 1 Formål, regelverk og definisjoner Formålet med denne bekjempelsesplanen er å gi en samlet oversikt over de faglige, forvaltningsmessige og administrative rammene som ligger til grunn for arbeidet med å forebygge og bekjempe utbrudd av pærebrann og hindre spredning i Norge. Bekjempelsesplanens målgruppe er Mattilsynets ansatte som på ulike måter vil bli involvert i arbeidet med pærebrann. Planen er å oppfatte som en instruks til Mattilsynets ansatte på de ulike nivåene, men også for personer eller virksomheter som er bemyndiget til å utføre oppdrag for Mattilsynet, jf. 36 andre ledd i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Pærebrann er en karanteneskadegjører og er listet i vedlegg 2 (bakterier punkt 3) i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Forbud og tiltak mot å spre pærebrann følger av forskrift 1. desember 2000 nr 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere 4 og 6. Siden den ble funnet for første gang i Norge i Rogaland i 1986, har den blitt påvist i til sammen 46 kommuner i fylkene Rogaland (20), Hordaland (17), Sogn og Fjordane (3), Vest-Agder (3) og Møre og Romsdal (3), se vedlegg 1. Mattilsynet tar ikke lenger sikte på utrydde pærebrann, men redusere smittenivået i områder med smitte og hindre spredning til andre deler av landet. Formålet med bekjempelsesplanen er å bidra til å: Bekjempe utbrudd av pærebrann på en sikker og effektiv måte (jf. kapittel 5 om tiltak ved påvisning av pærebrann) Redusere smittepresset i områder med smitte (jf. kapittel 5 om tiltak ved påvisning av pærebrann) Hindre spredning av pærebrann til planteskoler, planteutsalg og områder med kommersielt viktig fruktproduksjon i bekjempelsessona (jf. kapittel 3 om forebyggende tiltak) Hindre spredning av pærebrann fra bekjempelsessona til observasjonssona og vernesona, dvs. planteskoler, planteutsalg, områder med kommersielt viktig fruktproduksjon, offentlige anlegg, privathager og friområder (jf. kapittel 3 om forebyggende tiltak) Legge til rette for vandring med bier til lyngområder i bekjempelsessona (jf. kapittel 5 om tiltak ved påvisning av pærebrann) Relevant norsk regelverk LOV nr. 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) FOR nr. 1333: Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften) Forskrift FOR nr 435: Forskrift om tiltak mot pærebrann (i en rekke kommuner i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) (pærebrannforskriften) Definisjoner: Vertplanter: De planteslektene som er listet som vertplanter for pærebrann i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, for eksempel i vedlegg 2 bakterier punkt 3): Amelanchier, Aronia, Choenomeles, Cotoneaster, Crataegus, Crataemespilus, Cydonia, Eriobotrya, Malus, Mespilus, Photinia, Pyracantha, Pyrus, Sorbus, Stranvaesia Lett mottakelige vertplanter: De planteslagene som er listet i vedlegg 7 i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere: Cotoneaster bullatus (bulkemispel), Cotoneaster salicifolius (pilemispel) og Cotoneaster Watereri-hybrider. 3

4 Cotoneaster Watereri-hybrider er hybrider med C. salicifolius, C. frigidus eller C. henryamus som foreldre. Noen få sorter er aktuelle på Vestlandet og Sør-Vestlandet, ellers er de ikke hardføre nok for norske forhold. Ryddet og klargjort område: Et område i bekjempelsessona, som regel en kommune, som er ryddet for lett mottakelige vertplanter, gjenstand for regelmessige etterkontroller og klargjort for vandring med bier. 2 Skadegjørerens biologi 2.1 Utbredelse og vertplanter Bakterien som forårsaker pærebrann, Erwinia amylovora, har et vidt vertplantespekter innen rosefamilien; hele 180 arter i 39 slekter regnes som mottakelige. Det er først og fremst angrep på planter i rosefamiliens undergruppe Maloideae som er av økonomisk betydning. På verdensbasis er pærebrann en av de mest skadelige sykdommene på eple og pære. Den angriper også en rekke prydplanter. Pærebrann har sin opprinnelse i USA og har vært kjent der i mer enn 200 år. Sykdommen kom til Europa på midten av forrige århundre og har i årene siden spredd seg til de aller fleste land i Europa. Den er også funnet i New Zealand, Nord-Amerika og en del land i Asia. I henhold til norsk regelverk regnes følgende slekter som vertplanter: Amelanchier (søtmispel), Aronia (surbær), Choenomeles (eldkvede), Cotoneaster (mispel), Crataegus (hagtorn), X Crataemespilus, Cydonia (kvede), Eriobotrya, Malus (eple), Mespilus (ekte mispel), Photinia, Pyracantha (ildtorn), Pyrus (pære), Sorbus (rogn, asal), Stranvaesia (stranvaesia). I Norge har sykdommen i første rekke angrepet Cotoneaster bullatus (bulkemispel) og C. salicifolius (pilemispel), men også C. horizontalis (krypmispel) og C. divaricatus (sprikemispel) har blitt mye skadet. Det har dessuten vært påvist pærebrann på Sorbus aria (sølvasal), Choenomeles (eldkvede), Malus (eple), Pyrus (pære), Stranvaesia (stranvaesia) og Cotoneaster dammeri og Cotoneaster lucidus (blankmispel) ved enkelte anledninger. 2.2 Symptomer og sykdomsutvikling Erwinia amylovora kan angripe alle overjordiske deler av planten gjennom naturlige åpninger som spalteåpninger, bladarr med mer og gjennom ferske sår, for eksempel etter beskjæring, og skader på saftspente unge skudd og greiner på grunn av kraftig vind, regn eller hagl. I Norge har angrep i blomstene i juni, juli og august vært mest vanlig, men om høsten kan skuddinfeksjon være omfattende. Det er nødvendig med fuktighet som dugg eller regn på overflata av planta for at infeksjon skal kunne skje. Videre utvikling av sykdommen vil dessuten favoriseres av et høyt fuktighetsnivå og næringsinnhold, spesielt nitrogen, i jorda. Optimale temperaturer for rask sykdomsutvikling er mellom 18 C og 30 C. Ved slike temperaturer får sykdommen lett en epidemisk karakter. Sykdommen kan utvikle seg også ved lavere temperaturer, men utviklingen vil da gå langsommere. Infeksjon i blomsten kan skje ved temperaturer over 12 C. Infiserte blomster visner raskt, og fra disse oppformerer og sprer bakterien seg hurtig videre i barken på skudd og greiner, i varmt vær opptil mm/dag. Angrep av pærebrann kan vise seg ved: Skudd og blomster som visner raskt. 4

5 Blad og blomster på skudd som har visnet, blir hengende på planta lenge. Unge skuddtopper blir bøyd som en krok (ligner en bispestav). På barken kan det, spesielt i regnvær eller ved duggfall, oppstå små, grå og slimaktige dråper, som inneholder store mengder av den sykdomsframkallende bakterien. Barklaget under den tynne, ytre korkbarken blir mørkt grønn til brunaktig, litt fuktig og har ikke skarp grense mot frisk bark. Under gunstige forhold vil symptomer være synlige 7-10 dager etter at infeksjonen fant sted. Svært mottakelig planter kan dø i løpet av en eller få sesonger. Bildet viser symptomer av pærebrann på bulkemispel (fotograf: Ørjan Simonsen, Mattilsynet). 2.3 Smitteveier Pærebrannbakterien kan overleve i barken på skudd og greiner til neste vår. De små, grå og slimaktige dråpene med bakterier som i løpet av sykdomsutviklingen presses ut på overflaten av barken i fuktig vær, tørker til et glinsende belegg på barken i tørt vær. Bakterieslimet kan spres med regn, vind og insekter til andre vertplanter. Det skilles også ut bakterieslim i infiserte blomster. Det kleber seg lett til insekter, for eksempel bier, og dermed kan bakterien overføres til de neste blomstene som insektet besøker. Bakterier vil også finnes på overflaten av pollen, som kan spres med vind og insekter til friske blomster. 5

6 Over lengre avstander vil sykdommen hovedsakelig spres med infiserte planter og plantedeler, for eksempel podekvist, men også med maskiner og utstyr som er brukt til beskjæring og håndtering av infiserte planter. Pærebrann kan også opptre med latent smitte og på den måten spres med planter som tilsynelatende er friske. Slik smitte kan bare påvises ved analyse i et spesiallaboratorium. 3 Forebyggende tiltak 3.1 Regelverk Plantehelseforskriften har bestemmelser som berører pærebrann spesifikt: Det er forbudt å innføre planter og plantedeler, unntatt frukt og frø, men inkludert levende pollen for pollinering, av vertplanter for pærebrann fra land hvor pærebrann forekommer ( 16 og vedlegg 3). Det er forbudt å plante og omsette til videre dyrking bulkemispel, pilemispel og Cotoneaster- Watereri-hybrider ( 5 og vedlegg 7). Pærebrannvertplanter kan bare omsettes eller på annen måte avhendes dersom de tilfredsstiller kravene til produksjonskontroll ( 5 og vedlegg 4 B). Forskrift FOR nr 435: Forskrift om tiltak mot pærebrann har følgende restriksjoner: Registreringsplikt for alle planteutsalg som omsetter vertplanter for pærebrann i bekjempelsessona og som ikke tidligere er registrert hos Mattilsynet ( 4). Virksomheter som beskjærer vertplanter for pærebrann eller utfører kantklipp langs veier i bekjempelsessona, skal påse at maskinger og utstyr blir vasket og desinfisert før disse tas ut av bekjempelsessona ( 8). Det er forbudt å flytte bikuber inn i, innen og ut av kommunene i bekjempelsessona i perioden fra 1. mai til 25. september ( 5). Mattilsynet kan likevel gi tillatelse til slik flytting når det ikke representerer fare for spredning av pærebrann ( 5). Hvordan søknader skal behandles, omtales i punkt Soneinndeling Med tanke på å forebygge spredning av pærebrann deles Norge inn i tre soner. De tre sonene er bekjempelsessone, observasjonssone og vernesone. Bekjempelsessona består av kommuner som har fått påvist pærebrann. Pærebrann er ikke påvist hverken i observasjonssona eller vernesona, men det er likevel hensiktsmessig å ha denne todelingen av den delen av landet som er fri for smitte, fordi undersøkelsene som gjennomføres i observasjonssona skal være mer intensive, enn de som gjennomføres i vernesona. Siden pærebrann ble påvist i Norge i 1986, har det vært gjennomført overvåkings- og kartleggingsundersøkelser i de fleste av landet fylker. De fire nordligste fylkene har ikke vært besøkt i så henseende. Bakteriesykdommen ikke anses å representere en stor fare for dette området, på grunnlag av klimatiske forhold, forekomst av vertplanter og at det ikke er kommersiell fruktproduksjon. Likevel regnes disse fire fylkene med i vernesona. 6

7 Normalt er det hele kommunen som tilhører ei sone. I tilfeller med naturlig barriere innen kommunen kan en og samme kommune tilhøre to soner. Dette gjelder for eksempel for Høyanger kommune, som har en del på nordsiden av Sognefjorden og den andre delen på sørsiden. Kriterier for å tilhøre de ulike sonene: Bekjempelsessona: Pærebrann har vært påvist i kommunen. Observasjonssona: Pærebrann har aldri vært påvist i kommunen, men kommunen grenser til en kommune hvor det har vært påvist pærebrann eller kommunen ligger mellom kommuner hvor pærebrann har vært funnet, og det er ut fra en risikovurdering grunnlag for å intensivere undersøkelsene i kommunen. En kommune som har hatt pærebrann, men har blitt ryddet og undersøkt uten av pærebrann er gjenfunnet flere år på rad, kan erklæres fri for pærebrann og flyttes fra bekjempelsessona til observasjonssona. Vernesona: Øvrige kommuner som pærebrann ikke har vært påvist i. Å tilhøre bekjempelsessona innebærer: Utbruddet av pærebrann bekjempes aktivt ved å fjerne alle smitta planter. Et unntak fra dette er kommuner i Bergens-området og kommunene Haugesund og Karmøy. Lett mottakelige vertplanter for pærebrann fjernes. Et unntak fra dette er kommuner i Bergens-området og kommunene Haugesund og Karmøy. Tilsynet med planteskoler som produserer pærebrannvertplanter og deres nærområde er intensivert, jf. punkt 3.4. Registreringsplikten er utvidet til også å omfatte andre omsetningsledd som omsetter pærebrannvertplanter enn de som plikter å registrere seg iht. plantehelseforskriftens 7 punkt a), jf. punkt 3.5. Samarbeidet med lokale kompetansesentra (som for eksempel arboreter og botaniske hager) vektlegges for å hindre spredning av pærebrann til steder med beplantinger av allmenn interesse. Forbudt å flytte bikuber mellom 1. mai og 25. september, jf. pærebrannforskriftens 5. Forholdene legges til rette for vandring med bier fra observasjonssona og vernesona til utvalgte områder med lyngvegetasjon i bekjempelsessona og innen bekjempelsessona, jf. punkt 5.3. Det gjennomføres årlige overvåkings- og kartleggingsundersøkelser, jf. punkt 3.3. Det er innført restriksjoner mht. reinhold og desinfeksjon av maskiner og utstyr som har vært brukt til beskjæring og kantklipp av vertplanter, jf. pærebrannforskriftens 7. Å tilhøre observasjonssona og vernesona innebærer: Mattilsynet bidrar aktivt til å påvirke til at lett mottakelige vertplanter fjernes fra områder med kommersielt viktig fruktproduksjon, jf. punkt 3.6. Tilsynet med planteskoler som produserer pærebrannvertplanter foregår som ordinær produksjonskontroll iht. vedlegg 4 B i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. I tillegg anbefales planteskolen å fjerne lett mottakelige vertplanter i en avstand på 1 km rundt planteskolen, jf. punkt 3.4. Dette er som et forebyggende og risikoreduserende tiltak som virksomheten skal betale sjøl. Det gjennomføres årlige overvåkings- og kartleggingsundersøkelser. I observasjonssona er disse undersøkelsene mer intensive enn i vernesona, jf. punkt 3.3. Endre status fra bekjempelsessone til observasjonssone: 7

8 Det sentrale Mattilsynet må, i samråd med Bioforsk Plantehelse, erklære en kommune fri for pærebrann for at en kommune skal kunne endre status fra bekjempelsessone til observasjonssone. Grunnlaget for å kunne erklære dette vil være: Kommunen eller området med smitte er ryddet for lett mottakelige vertplanter og har vært fulgt opp med etterkontroller. Grundige overvåkings- og kartleggingsundersøkelser er foretatt over flere år uten at det er påvist pærebrann. Det er foretatt en vurdering av risiko for øvrig. 3.3 Overvåking og kartlegging Siden pærebrann ble påvist for første gang i Rogaland i 1986, har det vært gjennomført årlige undersøkelser i det sørlige Norge. Mattilsynet er ansvarlig for gjennomførelsen av undersøkelsene. Undersøkelsene utføres i stor grad på den samme måten i de ulike sonene, men intensiteten og hvem som utfører arbeidet, varierer. I bekjempelsessona og observasjonssona foretas undersøkelsene av Mattilsynets medarbeidere og innleide mannskaper, med bistand fra Bioforsk Plantehelse. I de smittefrie områdene fra og med Sør-Trøndelag og sørover er det Bioforsk Plantehelse som gjennomfører undersøkelsene i sin helhet på oppdrag fra Mattilsynet, iht. forvaltningsstøtteavtalen. Til den første delen avsettes midler sentralt i Mattilsynet til utgifter forbundet med prosjektledelsen ved RK Rogaland og Agder og innleide ryddemannskaper. Den innsatsen som Mattilsynets inspektører gjør i bekjempelses- og tilsynsarbeidet, dekkes av distriktskontorenes ordinære budsjett. I den grad det tas prøver som sendes til analyse, dekkes dette gjennom avtale som er inngått mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Til dekking av undersøkelsene som Bioforsk Plantehelse foretar i smittefrie områder, er det avsatt forvaltningsstøttemidler fra LMD. Det er ønskelig at det for framtida brukes følgende betegnelser for arbeidet: Bekjempelse av pærebrann i bekjempelsessona og Overvåking og kartlegging av pærebrann i observasjonssona og vernesona. Det henvises til elektroniske lenker til rapporter fra arbeidet og Pest Risk Assessment utarbeidet av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet i kapittel 9. I tillegg til at dette arbeidet er viktig for å oppdage nye utbrudd og dokumenterer Norges status for pærebrann, er det også viktig som et forebyggende tiltak. Å kunne dokumentere Norges status er essensielt ved en evt. forhandling med EU om EØS-avtale for plantehelse. OK-programmet skal gjennomføres etter de retningslinjene som er nedfelt i International Standards for Phytosanitary Measures (ISPM), Publicationa No. 6: Guidelines for surveillance (1997), som bl.a. beskriver hva innholdet i planene for undersøkelsene bør være og hvilke opplysninger som bør inngår i dokumentasjonen av undersøkelsene. Det anbefales dessuten at det gis opplæring til involvert personell, spesielt mht. prøveuttaksmetodikk, preservering og transport av prøver og oppbevaring av data knyttet til prøven, og oppfølging av arbeidet. Det er elektronisk lenke til ISPM 6 i kapittel 9. I undersøkelsene skal det så langt mulig systematisk søkes etter mistenkelige symptomer på pærebrann på de mest mottakelige vertplantene (hovedsakelig bulke- og pilemispel, men også epleog pæretrær) i frukthager, privathager, leplantinger, offentlige anlegg og friarealer. Det er aktuelt å gjøre dette arbeidet både til fots og i bil. Det skal utarbeides årlige planer for undersøkelsene i de ulike sonene, av Mattilsynet for bekjempelsessona og observasjonssona og av Bioforsk Plantehelse for vernesona. 8

9 I bekjempelsessona skal også sprike- og krypmispel undersøkes, i tillegg til bulke- og pilemispel, eple og pære. I store deler av denne sona er det meste av bulke- og pilemispel nå blitt fjernet, hvilket medfører at kontrollen blir enklere, men det er likevel nødvendig med etterkontroller. Dette omfatter i grove trekk Rogaland og Hordaland sør for Bergen. Framtidige undersøkelser i disse områdene blir derfor mer målrettet. I andre deler av bekjempelsessona må det undersøkes mer intensivt, også framover, for hele tiden å vite hvor smittefronten er. I bekjempelsessona er det også aktuelt å undersøke hele kommunen intensivt. I planen som utarbeides skal det legges opp til at kommunene i bekjempelsessona helst skal undersøkes to ganger hver sesong. Publikum bør informeres om dette, jf. kapittel 9. I kommuner i Bergen-området og i kommunene Haugesund og Karmøy fjernes ikke lenger hverken planter med smitte eller bulke- og pilemispler, ettersom smittenivået er stort og forekomst av vertplanter det samme. I observasjonssona skal undersøkelsene også gjennomføres to ganger i løpet av hver sesong, men ikke nødvendigvis like grundig som i bekjempelsessona. I observasjonssona fokuseres det også på å gi informasjon til kommunene og publikum for øvrig, slik at det totalt sett er flere som følger med og er årvåkne mht. symptomer på sykdommen. Viktige kriterier for å velge hvor undersøkelsene i vernesona skal foregå et år er utbredelse av vertplanter, om det er kommersiell fruktdyrking eller planteskoler i området og hvor lenge det var siden området sist ble undersøkt. Der det er større samlinger av vertplanter, foretas det mer intensive undersøkelser, og man kommer raskere tilbake. Generelt vil det gå 2-3 år mellom hver gang en lokalitet undersøkes, men enkelte steder vil det være en årlig kontroll. 3.4 Tilsyn med planteskoler Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere har i 5 og vedlegg 4 B punkt 1 særskilte krav for å hindre spredning av pærebrann: Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av vertplanter for pærebrann kan bare omsettes eller på annen måte avhendes dersom det er offisielt konstatert at: a) Plantematerialet kommer fra områder som er anerkjent som fri for Erwinia amylovora (Burril) Winslow et al. (pærebrann) og b) Produksjonsstedet står under offentlig kontroll for Erwinia amylovora (Burril) Winslow et al. (pærebrann). Mattilsynets inspektører skal årlig foreta denne produksjonskontrollen i planteskolene. Oversikt over planteskoler og andre planteprodusenter som produserer vertplanter for pærebrann for omsetning fins i vedlegg 2. Planteskoler i bekjempelsessona og deres nærområde Planteskoler som produserer pærebrannvertplanter for salg og befinner seg i bekjempelsessona, kan representere en risiko for spredning av smitte. Det er viktig å hindre at pærebrann spres med plantemateriale fra disse planteskolene, spesielt til nye områder av landet. En forutsetning for at slike planteskoler skal kunne omsette pærebrannvertplanter også til områder av landet hvor det ikke er påvist smitte, er at planteskolene og deres nærområde kontrolleres i henhold til punktene nedenfor. Dette kontrollregimet er strengere enn den produksjonskontrollen planteskoler i observasjonssona og vernesona er gjenstand for og er innført som et forebyggende tiltak. Pærebrann har hittil vært funnet og i en av planteskolene i Rogaland og i nærområdet til et par av de andres. 9

10 Kontrollpraksis for planteskoler i bekjempelsessona innebærer: 1) Visuell inspeksjon av alle vertplanter i planteskolen: a) Dette skal skje tre ganger i løpet av vekstsesongen med ca. 1 mnd mellomrom, fra siste halvdel av juni. b) Den siste kontrollen bør ikke skje seinere enn midten av september. c) Plantene skal ved denne inspeksjonen være funnet fri for pærebrann. 2) Fjerning av lett mottakelige vertplanter innenfor en avstand på 4 km fra planteskolen: a) Alle slike vertplanter skal på sikt fjernes. Inntil det har skjedd, skal de kontrolleres i henhold til punktene 3) og 4) nedenfor. b) Planteskolene skal være en aktiv partner i arbeidet med å registrere, kontrollere og fjerne vertplanter. 3) Visuell inspeksjon av alle lett mottakelige vertplanter i en avstand på inntil 1 km rundt planteskolen: a) Slike vertplanter bør tegnes inn på et kart. b) Vertplantene skal kontrolleres to ganger i løpet av vekstsesongen, fortrinnsvis i juli og august. c) Plantene skal ved denne inspeksjonen være funnet fri for pærebrann. d) Planteskolene skal være en aktiv partner i arbeidet med å registrere og kontrollere vertplanter. 4) Visuell inspeksjon av aktuelle observasjonsplanter av bulke- og pilemispel i en avstand fra 1-4 km rundt planteskolen: a) Slike vertplanter skal tegnes inn på et kart. b) Utvalgte observasjonsplanter skal, på stikkprøvebasis, kontrolleres med visuell inspeksjon to ganger i løpet av vekstsesongen. c) Plantene skal ved denne inspeksjonen være funnet fri for pærebrann. 3.5 Registreringsplikt for utsalgssteder i bekjempelsessona Pærebrann er ikke påvist på planter i et planteutsalg i Norge, men vertplanter for pærebrann som omsettes i et planteutsalg i bekjempelsessona kan, på samme måte som vertplanter fra planteskoler i bekjempelsessona, representere en risiko for spredning av pærebrann. Plantene kommer opprinnelig fra en planteskole som er underlagt produksjonskontroll, så risikoen for at de har med seg smitte ved ankomst til utsalgsstedet, er liten, men med et utbrudd av pærebrann i nærheten av hagesenteret, kan planter i hagesenteret bli smittet mens de står der. Det generelle er nok at hagesentre og lignende utsalgssteder hovedsakelig omsetter planter til sitt nærområde, men man må ta høyde for at det kan forekomme at planter kjøpes og tas med til en annen del av landet, også ut av bekjempelsessona. For å hindre at pærebrann spres på denne måten, er det nødvendig å innføre forebyggende tiltak. Iht. 7 i plantehelseforskriften skal produsenter av planteskoleplanter (planteskolene) være registrert i Mattilsynets plantehelseregister. Det samme gjelder hagesentre og andre planteutsalg som oppbevarer og selger planteskoleplanter i mer enn 5 måneder. Forskrift om tiltak mot pærebrann ( 4) utvider denne registreringsplikten til å gjelde hvert enkelt utsalg i bekjempelsessona som omsetter vertplanter for pærebrann, også de som oppbevarer og selger plantene kortere enn 5 måneder. 3.6 Rydding av lett mottakelige vertplanter i områder med fruktproduksjon Bulke- og pilemispel har vist seg å være de mest mottakelige vertplantene for pærebrann i Norge. Som et ledd i det forebyggende arbeidet for å hindre at pærebrann etableres i områder med kommersiell produksjon av epler og pærer, er det viktig å fjerne disse lett mottakelige planteartene i 10

11 de viktige fruktdistriktene. Dette søkes gjennomført som frivillige ryddeaksjoner i Hardanger, Indre Sogn, Nordfjord, Sauherad og Lier. For å få til en vellykket, frivillig aksjon, er det i startfasen essensielt å knytte kontakter med sentrale personer i de aktuelle miljøene, informere for å skape bevissthet om pærebrann og hvilke konsekvenser et utbrudd kan få og få i gang en mobilisering i lokalmiljøet. I den grad man ikke lykkes med frivillige ryddeaksjoner, vil Mattilsynet med hjemmel i 6 i plantehelseforskriften vurdere om det foreligger særlig høy plantehelserisiko, slik at det er nødvendig pålegg de enkelte eiere fjerne disse lett mottakelige planteartene. I praksis har det vist seg at det kan være vanskelig å bli kvitt bulkemispel, ettersom nye planter spirer opp. Det er derfor nødvendig å foreta årvisse etterkontroller i noen år etterpå. 4 Tiltak ved mistanke 4.1 Kvalifisert personell og varsling til regionskontoret Mistanke vil oppstå ved at: 1) Mattilsynet får en henvendelse fra andre. a) Det er viktig at henvendelsen kanaliseres videre til det rette DK dersom mottakeren av henvendelsen ikke skal håndtere saken videre. b) Det er en forutsetning at det er et DK med planteinspektør eller evt. en person med erfaring fra arbeid med pærebrann, som håndterer saken videre. i) Det er nødvendig at inspektøren har kunnskap om: (1) Pærebrannvertplanter (2) Bakteriesykdommen pærebrann (symptomer, livssyklus, utvikling) (3) Hvordan prøver skal tas (4) Hvordan prøver skal sendes til analyse (5) Hvordan registrering av prøver i MATS skal foregå c) Inspektøren må vurdere innholdet i meldingen og ta stilling til om det er grunnlag for å rykke ut. 2) Mattilsynets egne inspektører fatter mistanke. a) I dette tilfellet er vel en vurdering allerede gjort. Når inspektøren finner grunnlag for å rykke ut for kontroll, skal det aktuelle regionskontor informeres om at det foreligger mistanke om utbrudd av pærebrann. Det er viktig å handle raskt i slike situasjoner for å få bekreftet eller avkreftet mistanken så fort som mulig. Jf. Instruks varsling og meldesystemer. 4.2 Utstyr og innsending av prøve Prøver skal alltid sendes inn når det er mistanke om pærebrann i: Et distrikt hvor sykdommen ikke har vært påvist før En planteskole eller dens nærområde Et planteutsalg eller dets nærområde En kommersiell fruktplanting eller dens nærområde 11

12 Når det er mistanke om pærebrann i et område hvor sykdommen har vært påvist tidligere, kan det utelates å sende inn prøve når mistanken gjelder planter i et område som likevel skal ryddes. Dersom denne forutsetningen ikke er tilfredsstilt, skal det sendes inn prøve også fra områder hvor sykdommen har vært påvist tidligere. Er man i tvil, er det bedre å sende inn en prøve for mye enn en for lite. Nødvendig utstyr: Skarp, liten kniv Beskjæringssaks Plastposer (skal ikke være så tynne at det lett går hull i dem) Boblekonvolutt Følgeskriv Viktig å huske ved uttak av prøver: Prøv å få med både dødt, døende og friskt plantevev. På laboratoriet er det lettest å påvise pærebrann i prøver hvor sykdommen er under utvikling. Bruk derfor kniven til å skjære litt i barken for å lete etter grensen mellom brun, død bark og frisk bark. Velg ut unge skudd med krokbøyd topp, og hvor det eventuelt finnes blad med mørkfarget basis. Skjær forsiktig i den ytre barken på et par steder med kniven. Misfarget, brunlig, vasstrukken, litt klebrig bark er et godt symptom. Klipp av skuddet et stykke nedenfor der hvor barken ser frisk og grønn ut. Lange skudd kan deles i flere deler. Det er viktig å få med litt av skuddet som fortsatt er friskt. Prøver kan også tas av skudd eller greiner med visne blomster, eventuelt med blad som er mørkfarget ved basis. Klipp av stykker som er cm lange. Skjær forsiktig i barken på et par steder for å få med noe grønn, frisk bark. Utstyr skal alltid desinfiseres etter bruk. Prøvene merkes og legges i plastposer, som tapes igjen. Send prøven i en boblekonvolutt, husk følgebrev med utfyllende opplysninger om prøvested og andre ting som kan være viktig for diagnosen. Innsending av prøver: Prøver skal sendes til Planteklinikken, Bioforsk Plantehelse, Høgskoleveien 7, 1432 Ås. Konvolutten skal merkes "Pærebrann". Svar kan normalt forventes etter 1-3 dager. Prøver med lite karakteristiske symptomer, og som eventuelt er inntørket, kan måtte undersøkes med PCR, og svar kan da først gis etter normalt 4-5 dager. 4.3 Tiltak i påvente av resultater fra analysen Når det er mistanke om pærebrann i en planteskole som produserer vertplanter for pærebrann, i et planteutsalg som omsetter vertplanter for pærebrann eller innenfor en avstand på 4 km fra planteskolen/planteutsalget: Planteskolen/planteutsalget skal umiddelbart få midlertidig omsetningsforbud for alle vertplanter. Inspektøren skal dessuten vurdere om det er andre forhold som tilsier at det er nødvendig med ytterligere tiltak. 12

13 Når det er mistanke om pærebrann andre steder, for eksempel i eller i umiddelbar nærhet av en kommersiell frukthage, skal inspektøren vurdere situasjonen mht. evt. aktuelle tiltak. Når det endelige resultatet av analysen foreligger, skal inspektøren umiddelbart orientere eieren om dette. Hvis det ikke er påvist pærebrann, skal evt. midlertidige tiltak oppheves. Hvis det er påvist pærebrann, skal tiltak fattes i hht. kapittel 5. 5 Tiltak ved påvisning 5.1 Generelt Med en påvisning av pærebrann menes at det foreligger et skriftlig svar fra Bioforsk Plantehelse om at resultatet fra analyse av innsendt prøve er at det er funnet pærebrann. Bioforsk Plantehelse skal legge internasjonale standarder og protokoller og kontrakt med Mattilsynet til grunn for sitt arbeid. 5.2 Revurdering av soneinndelingen Når det påvises pærebrann i en ny kommune, dvs. i observasjonssona eller vernesona, skal kommunen innlemmes i bekjempelsessona umiddelbart. Det er derfor vesentlig at en slik påvisning varsles raskt internt, jf. kapittel 9, ettersom påvisningen skal resultere i en forskriftsendring. Samtidig skal det vurderes om påvisningen tilsier at det skal tilføyes nye kommuner i observasjonssona. 5.3 Restriksjoner for vandring med bikuber i bekjempelsessona I henhold til forskrift om tiltak mot pærebrann er det forbudt å flytte bikuber inn i, innen og ut av kommunene i bekjempelsessona i perioden fra 1. mai til 25. september. Å flytte bikuber fra observasjonssona eller vernesona og inn i bekjempelsessona, eller for den saks skyld innen bekjempelsessona, før 1. mai og tilbake etter 25. september er med andre ord tillatt. Forskriften sier videre at det kan gis tillatelse til flytting, når det ikke representerer fare for spredning av pærebrann. For birøktere er det attraktivt å vandre med bikuber til områder med lyngvegetasjon for å øke produksjonen og få et bedre økonomisk grunnlag. Disse områdene er stort sett lokalisert i de ytre kystområdene i alle de aktuelle fylkene i bekjempelsessona. Bekjempelsessona legger dermed beslag på store områder med viktig lyngtrekk. Tidspunktet for vandring til lyngtrekkområder er vanligvis i juli, dvs. i forbudsperioden. Ved å fjerne bulke- og pilemispler i attraktive trekkområder i bekjempelsessona, legges grunnlaget for å kunne gi tillatelser til flytting av bikuber inn fra observasjonssona og vernesona etter 1. mai og ut før 25. september, etter søknad. Kriterier for å kunne anses som et ryddet og klargjort område: Området skal være ryddet for bulke- og pilemispel. Det kan være vanskelig å skulle garantere med 100 % sikkerhet at alle slike planter er fjernet, men jo kortere avstand det er til nærmeste kjente utbrudd av pærebrann, jo viktigere er det at alle planter er borte. 13

14 Det skal være foretatt etterkontroll året etter at området ble ryddet for å avdekke om det kan ha spirt nye planter av bulke- og pilemispel og om det evt. kan være gjenglemte planter. Det skal foretas slike etterkontroller hvert 2. til 3. år. Mattilsynets DK skal rapportere til aktuelt RK hvilke områder som er ryddet og klargjort, fortrinnvis ved hjelp av et kart. Mattilsynet RK skal være ansvarlig for å erklære et område ryddet og klart for vandring med bier. Etterkontroller Det skal gjennomføres etterkontroller i påfølgende 2-3 år i alle områder som er ryddet og klargjort, dette for å fjerne evt. nye planter som har spirt opp og evt. gjenglemte planter. Dersom det er aktuelt å leie ryddemannskaper til å stå for dette arbeidet, skal dette først skje etter en anbudsrunde, jf. vedlegg 5. Det skal inngås kontrakt om arbeidsforholdet. Et forslag til en standardkontrakt framgår av vedlegg 6. Mattilsynet er ansvarlig for at nødvendig opplæring gis og for at arbeidet foregår på en sikker og effektiv måte. I opplæringen skal det legges vekt på plantekjennskap og riktig bruk og reinhold av maskinene og utstyret som brukes. Det er viktig at det etableres rutiner for reingjøring av utstyret, for å hindre eventuell smittespredning. Når mannskapet forflytter seg fra smitta områder til områder uten smitte, skal maskiner og utstyr reingjøres, slik at jord og organisk materiale fjernes og desinfiseres. Søknader om tillatelse til flytting av bikuber Når det er behov for å vandre med bikuber til, innen eller fra bekjempelsessona i løpet av forbudsperioden, skal det søkes om det til Mattilsynets distriktskontorer i den aktuelle regionen. I søknaden skal kartkoordinatene for stedet man ønsker å sette bikuben, oppgis. En evt. tillatelse vil bli vurdert i hvert tilfelle. Ved behandling av slike søknader skal regionskontoret også legge til grunn avstand fra ønsket sted å plassere bikuben til områder som ikke er klarert, slik at bienes evne til å fly også tas med i vurderingen. Det er ikke aktuelt å tillate flytting av kuber fra observasjonssona/vernesona og fra bekjempelsessona til det samme området pga. fare for smittespredning. Det skal være definerte områder som det tillates flytting til fra andre områder i bekjempelsessona. Om det kan tillates flytting innen bekjempelsessona til sted med samme smittestatus som stedet det skal flyttes fra, skal vurderes lokalt. Dersom det søkes om flytting til et område som hevdes å være fritt for vertplanter, skal Mattilsynet undersøke i felt om dette er tilfellet, før det evt. gis dispensasjon til det. Mattilsynets tilsyn med bikuber iht. forskrift om birøkt (FOR ). Bestemmelsene i forskriften sier: Mattilsynet skal ha oversikt over hvor birøktere har fast oppstillingsplass eller vandreplass for bier, ettersom birøktere plikter å melde fra om opprettelse eller nedleggelse av bigårdsplass til Mattilsynet, jf. 4 i forskriften. Birøkteren plikter dessuten å sørge for at bigården er tydelig merket med bl.a. birøkterens navn, adresse og telefonnummer, jf. 7. Bigårdene skal være sertifisert før bikuber kan flyttes eller selges fra en stasjonær bigård, jf. 5 og 11 i forskriften. 14

15 Mattilsynet har adgang til å føre tilsyn med bikuber og fatte vedtak for å gjennomføre bestemmelsene i forskriften, jf. 13. Forskriftens 15 sier at forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i hht. matlovens 28. I rapporten fra Prosjekt pærebrann vurdering av ny strategi for å bekjempe pærebrann (mai 2005) påpekes det at bare 50 % av alle birøktere er registrert hos Mattilsynet, og det ble gitt anbefalinger om tiltak for å få birøktere til å etterleve regelverket: Bruk av media for å informere om forskrift om birøkt og plikten til å registrere alle bigårder. Informasjon til birøkterlag Kontakt med Honnningsentralen for å formidle informasjon til alle som kjøper utstyr til birøkt. Etablere enhetlig håndtering av uregistrerte bigårder når de oppdages Iverksette straffereaksjoner ved forskriftsbrudd. Ettersom bier er en vesentlig faktor mht. spredning av smitte av pærebrann, er det av avgjørende betydning for bekjempelsen av pærebrann at håndheving av forskrift om birøkt er optimal. Det er spesielt viktig å hindre at det skjer flytting av bikuber som ikke er registrerte eller sertifiserte. I situasjoner med mistanke om eller påvisning av pærebrann, vil det for planteinspektørene være nyttig å kunne få oversikt om det er bikuber i nærheten. Dette er spesielt viktig når mistanken eller påvisningen er i nærheten av en planteskole, et planteutsalg, fruktområde etc. 5.4 Restriksjoner for beskjæring og kantklipp langs veiene I henhold til 8 i forskrift om tiltak mot pærebrann skal virksomheter som beskjærer vertplanter for pærebrann eller utfører kantklipp langs veier i bekjempelsessona, påse at maskiner og utstyr blir vasket og desinfisert før disse tas ut av bekjempelsessona. Det er nødvendig at Mattilsynets distriktskontorer i bekjempelsessona har kontakt med Vegvesenet lokalt og anleggsgartnere, se medlemsliste på internettsidene til Norsk Anleggsgartner Mesterlag (elektronisk lenke i kapittel 9), for å sikre at alle berørte parter er kjent med restriksjonene og forholder seg til dem. Mattilsynet må sikre at de ulike aktørene har tilstrekkelig plantekjennskap. 5.5 Tiltaksplan i større byer Ved utbrudd i større byer må det utarbeides egne bekjempelsesplaner på grunnlag av lokale forhold. Bl.a om lett mottakelige vertplantene bulke- og pilemispel er utbredt i kommunen. Det bør legges opp til at ryddearbeidet av lett mottakelige vertplantene skal baseres på en frivillig innsats, og et nært samarbeid mellom Mattilsynet og aktuelle aktører i lokalmiljøet, f. eks. kommunen, fylkesmannens landbruksavdeling, Hageselskapet, Arboreter, Vegvesenet og anleggsgartnere er derfor avgjørende. I tillegg er informasjon vesentlig for å skape blest om ryddeaksjoner, og det kan f.eks arrangeres en pærebranndag. I tillegg vil det være hensiktsmessig å utarbeide informasjonsmateriell med tanke på distribusjon til velforeninger, borettslag, media etc. 15

16 5.6 Påvisning i en planteskole eller dens nærområde 1) Ved påvisning av pærebrann i en planteskole skal minst følgende tiltak iverksettes: a) Alle vertplanter i planteskolen skal destrueres etter metode godkjent av Mattilsynet. Godkjent metode kan være oppkutting og nedgraving/overdekking. b) Planteskolen skal gi Mattilsynet oversikt over hvem vedkommende har solgt ulike vertplanter til i den siste perioden før påvisningen. c) Det skal gis omsetningsforbud for pærebrannvertplanter inntil status er endret. d) Andre tiltak for å hindre evt. smittespredning? e) Mattilsynet skal sjekke mtp. hvor smitten kan komme fra, foreta nødvendige undersøkelser rundt planteskolen, få opplyst hvor plantene kom til planteskolen fra etc. 2) Ved påvisning av pærebrann i en avstand på inntil 4 km fra planteskolen skal minst følgende tiltak iverksettes: a) Alle vertplanter i planteskolen skal destrueres etter metode godkjent av Mattilsynet. b) Dete skal gis omsetningsforbud for pærebrannvertplanter. Inspektøren skal videre vurdere om det er spesielle risikoforhold, for eksempel bikuber innenfor 8 km fra planteskolen (jf. Mattilsynets oversikt over plassering av stasjonære bigårder som er omtalt i kapittel 5.3), som tilsier at det skal gis ytterligere tiltak. 5.7 Påvisning i et planteutsalg eller dets nærområde 1) Ved påvisning av pærebrann på planter i utsalgsstedet skal minst følgende tiltak iverksettes: a) Alle vertplanter i utsalgsstedet skal destrueres etter metode godkjent av Mattilsynet. b) Det skal gis omsetningsforbud for pærebrannvertplanter. 2) Ved påvisning av pærebrann innenfor en avstand på 1 km fra utsalgsstedet: a) Alle blomster på alle vertplantene i planteutsalget skal fjernes. b) Alle vertplanter i utsalget skal kontrolleres med visuell inspeksjon c) Omsetningsforbud for alle vertplanter inntil resultatet foreligger. i) Hvis det ikke påvises pærebrann ved kontroll i utsalgsstedet, skal omsetningsforbudet heves. 3) Ved påvisning av pærebrann i en avstand fra 1-4 km fra utsalgsstedet: a) Alle vertplanter i utsalgsstedet skal kontrolleres med visuell inspeksjon. b) Omsetningsforbud for alle vertplanter inntil resultatet foreligger. i) Hvis det ikke påvises pærebrann ved kontroll i utsalgsstedet, skal omsetningsforbudet heves. Inspektøren skal videre vurdere om det er spesielle risikoforhold, for eksempel bikuber innenfor 8 km fra planteutsalget (jf. Mattilsynets oversikt over plassering av stasjonære bigårder som er omtalt i kapittel 5.3), som tilsier at det skal gis ytterligere tiltak. 5.8 Påvisning i kommersiell frukthage 1) Ved påvisning av pærebrann i kommersiell frukthage skal minst følgende tiltak iverksettes: a) Alle planter i smitta felt skal destrueres etter metode godkjent av Mattilsynet. b) Årlige inspeksjoner av frukthagen skal gjennomføres i 3 år etter påvisningen. 16

17 5.9 Påvisning andre steder Ved påvisning av pærebrann andre steder (både på privat og offentlig eiendom) skal det smitta materialet destrueres etter metode godkjent av Mattilsynet. Normalt er det Mattilsynet med innleide ryddemannskaper som rydder private eiendommer. På offentlig eiendom vil Mattilsynet RK Rogaland Agder i samråd med den geografisk berørte RK, komme fram til et samarbeid med berørte kommuner og andre off. etater om rydding for deres kostnad. I tillegg skal inspektøren vurdere om det er andre risikoforhold som tilsier at ytterligere tiltak skal iverksettes. 6 Organisering av bekjempelsesarbeidet Når det gjelder arbeidet med bekjempelse av pærebrann, har Mattilsynets vedtatt at RK Rogaland og Agder er tildelt ansvaret for planlegging og å koordinere gjennomføringen med andre berørte RK. Gjennomføringen skal skje på grunnlag av planer som hvert år er godkjent av TA. Ved bruk av innleide ryddemannskaper, skal dette skje ved anbud. Jf. referansedokumenter sak nr. 2007/ Rutiner og praktisk gjennomføring Når det sprøytes med Glyfosat på stubbene etter nedskjæring av vertplanter: Yrkespreparater skal kun benyttes av personell med autorisasjonsbevis Preparatet skal benyttes i henhold til gjeldende etikett I villahager er det ikke tillatt å benytte yrkespreparater Ryddepersonell som skal bruke plantevernmiddel på ikke godkjent bruksområde skal orienteres om dette. RK Rogaland og Agder koordinerer innkjøp av Glyfosat til bekjempelsesarbeidet. Ved avhending av Glyfosat til eiere av villahager i spesielle aksjoner med mer, skal dette være innkjøpte forbrukerpakninger i original pakning. Når utstyr som har vært brukt til fjerning av planter med smitte, skal brukes på ikke-smittet materiale, skal det vaskes og desinfiseres for å hindre smittespredning, jf. 7 forskrift om tiltak mot pærebrann. 8 Kommunikasjon Foreløpig presiserer dette kapittelet hvilke aktører det er viktig å ha god kommunikasjon med når det gjelder pærebrann. Det vil seinere bli laget et aktørkart med relevante budskap for de ulike mottakerne av informasjonen. Når den faglige beredskapsplan for planter foreligger, vil det være relevant å henvise til den for generelle punkter om kommunikasjon i denne bekjempelsesplanen. 17

18 8.1 Intern kommunikasjon Det er viktig å ha en god kommunikasjon internt om utvikling og status. Dette gjelder alle ledd i organisasjonen som involveres i bekjempelsesarbeidet, både DK, RK og HK. En påvisning av pærebrann i nye kommuner vil, som nevnt i kapittel 5.2, resultere i forskriftsrevisjon. I situasjoner med en reell mistanke om pærebrann i observasjonssona eller vernesona, som resulterer i at det sendes inn prøver, er det derfor av beredskapshensyn nødvendig med rask varsling både i linjen og i faglinjen, dvs. at også plantehelsepersonell på HK skal informeres umiddelbart. Berørte RK skal jevnlig informere om utviklingen i bekjempelsessona på intranett, spesielt med tanke på funn av pærebrann. Det vil bli utarbeidet en mal for hvilke opplysninger som skal dokumenteres i tilknytning til påvisningen. 8.2 Ekstern kommunikasjon Ved funn av pærebrann i nye kommuner eller områder, skal det informeres på Mattilsynets internettsider. Det aktuelle RK har ansvar for å lage nyhetsartikkel, men dette skal skje i samråd med HK. Det er for øvrig viktig å ha direkte kontakt med relevante aktører. Viktige aktører lokalt: Berørte grunneiere (inkludert borettslag, sameier m.m.) Berørte næringsvirksomheter og deres lokale organisasjoner (planteskoler, planteutsalg, fruktdyrkere, birøktere, anleggsgartnere) Lokale kompetansesentra (arboret, botaniske hager) Lokale frivillige organisasjoner (hagelag, idrettslag) Vegvesenet og evt. entreprenører Velforeninger Publikum for øvrig Lokal media Det gis eksempler på varslingsskriv til berørte grunneiere i vedleggene 7 (vertplanter vil bli ryddet etter påvisning av pærebrann) og 8 (vertplanter vil bli ryddet som et ledd i forebyggende arbeid). Vedlegg 9 viser generell informasjon om pærebrann og kan brukes overfor velforeninger og publikum for øvrig, f. eks. i forbindelse med en pærebranndag eller ryddeaksjon. Viktige aktører regionalt: Fylkeslag av næringsorganisasjoner Vegvesenet Regional media Viktige aktører nasjonalt: Næringsorganisasjoner Landsdekkende media Det skal hele tiden være et mål at informasjonen skal være enhetlig. 18

19 8.3 Samhandling med andre offentlige instanser Offentlige instanser som det vil være aktuelt å samarbeide med for ulike nivåer i Mattilsynet i forbindelse med pærebrann: Fylkesmannens landbruksavdeling RK Kommunal landbruksforvaltning DK Vegvesenet DK og RK Brannvesenet DK LMD HK Statens Landbruksforvaltning HK 9 Vedleggsoversikt og elektroniske lenker Vedlegg: 1 Oversikt over kommuner hvor det er påvist pærebrann Oversikt over planteskoler som produserer vertplanter for pærebrann 3 Eksempel på varsel om rydding av vertplanter i område med smitte 4 Eksempel på varsel om rydding av vertplanter i område uten smitt 5 Infofolder om pærebrann Elektroniske lenker til relevante internettsider: MTs internettsider om pærebrann Rapporter fra Aksjon pærebrann Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere, FOR nr Forskrift om tiltak mot pærebrann, FOR nr. 435 PRA fra VKM 2007 Uttalelse fra VKM 2013 International Standards for Phytosanitary Measures (ISPM), Publicationa No. 6: Guidelines for surveillance (1997) EPPO Standard PM 7/20, Diagnostic Protocol for Erwinia amylovora Norsk Anleggsgartner Mesterlag Referansedokumenter 1. Konkurransegrunnlag anbud ryddemannskaper og Standardkontrakt for ryddemannskaper. Se sak nr. 2007/ Ryddeplaner og budsjett for hvert år, se sak nr 2006/

20 Vedlegg 1: Kommuner med påvist pærebrann Ingen påvisninger i 1992 og i perioden Kommune Fylke Stavanger Ro x x x x x x x x x x x x x Randaberg Ro x x x x x x x x Sola Ro x x x x x x x Rennesøy Ro x x Finnøy Ro x Klepp Ro x x x x x x x x Hå Ro x x x x x x x x x x x Karmøy Ro x x x x x x x x x x x x x X Bømlo Ho x x x x x x Gjesdal Ro x x x x x X Egersund Ro x x x x x x x x X Fitjar Ho x x x x x x x X Tysvær Ro x x x x Ølen/Vindafjord Ro x x x x x x Bokn Ro x x x Time Ro x x x x x x x x x x X Stord Ho x x x X Tysnes Ho x Sveio Ho x x x x x x x X Haugesund Ro x x x x x x x x X Austevoll Ho x x x x X Sund Ho x x x x Fjell Ho x X Øygarden Ho x x X Gulen S&F x x Bergen Ho x x x x x x x x X 20

21 Austrheim Ho x x x x Kristiansand V-A x Bjerkreim Ro x Sandnes Ro x x x x x Radøy Ho x x x x Etne Ho x Kvinnherad Ho x x Flora S&F x x x Os Ho x x x Askvoll S&F x x x Strand Ro x x x X Sokndal Ro x x X Giske M&R x Ålesund M&R x Haram M&R x Askøy Ho x x X Meland Ho x Lund Ro x Mandal V-A x Søgne V-A x Første år med påvisning 21

22 Vedlegg 2: Planteskoler og andre planteprodusenter som produserer vertplanter for pærebrann for omsetning Planteskolens navn Bioforsk Vest Ullensvang Hjeltnes Vidaregående Skule Vidar Jåstad Jostein Lutro Tomas Hesthamar Gimle planteskule Hardanger planteskule Pugerud Sunnhordland planteskule Njøs Næringsutvikling AS Torheim Gartneri AS Åberge planteskule Sanda Planteskole Nøtterøy Planteskole Fritzøe Planteskole Sagaplant Økofrukt da Kjell Ivar Schia Norplant avd Holte Norplant avd Lier Ravnsborg gartneri og hagesenter Lier bygdetun Fjeld Hagebruk AS Sven Myrvold AS Gaarders Planteskole UMB (frukthage - Genress.senter) UMB Planteskole Kvakestad Planteskole Ingunn Slettesold Hagesenter og pl.skole Vestby Planteskole Norsk Landskapstre Onsøy Planteskole Rød Planteskole Rustad Planteskole Seim trær og planter Hans Krisian Rød (kvistbank- Genress.senter) Blådike Planteskole Tre - Pro AS Hammer Planteskole og Hagesenter John Emil Slind (Slind Planteskole) Wormdal Planteskole og hagesenter Klingsheim Planteskole Gunleiv Hagen Fylke Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Hordaland Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Vestfold Vestfold Vestfold Telemark Telemark Telemark Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud Akershus Akershus Akershus Akershus Akershus Østfold Østfold Østfold Østfold Østfold Østfold Østfold Østfold Østfold Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Rogaland Rogaland 22

23 Folkvord Planteskole Thor Jan Hermansen Lund bygdemuseum og kulturbank Stevi Moland planteskole Tromøy planteskole Steinlis hagesenter Grimstad planteskole Sortssamling Norsk genressurssenter Randesund Planteskole Einar O Ruud Ringstad Planteskole Baashus Gård og planteskole Melbyes planteskole Baldishol planteskole Rogaland Rogaland Rogaland Rogaland Aust-Agder Aust-Agder Aust-Agder Aust-Agder Aust-Agder Vest-Agder Vest-Agder Oppland Oppland Hedmark Hedmark 23