Kartlegging for heksekost i eple i 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging for heksekost i eple i 2011"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr Kartlegging for heksekost i eple i 2011 Dag-Ragnar Blystad 1, Brita Toppe 2, Maren Anna Holst 2, May Bente Brurberg 1 1 Bioforsk Plantehelse 2 Mattilsynet

2

3

4

5 1. Forord Nye funn av heksekost høsten 2010 aktualiserte heksekost på en ny måte. Det ble derfor igangsatt et overvåkings- og kartleggingsprosjekt (OK-program) for heksekost i eple. Denne rapporten beskriver resultatene fra OK-programmet som ble gjennomført i Prøveinnsamling har blitt gjennomført av Mattilsynets personale. Trine Hellan, Kari Janson, Geir Midnes og Arvid Berge har samlet inn storparten av prøvene. Mattilsynet, regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane ved rådgiver Brita Toppe har hatt koordineringen av kartleggingsarbeidet på Vestlandet og seniorinspektør Maren Anna Holst har hatt koordinerende rolle i Buskerud, Vestfold og Telemark. Seniorrådgiver Randi Knudsen i Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat, har vært hovedansvarlig for OK-programmet hos Mattilsynet. Ved Bioforsk Plantehelse har forsker May Bente Brurberg vært hovedansvarlig for testingen av prøvene. Analysene har for det meste blitt utført av Grete Lund. Prøvene har blitt mottatt og registrert på Planteklinikken av Kari Ørstad og Erling Fløistad. Forskningsleder Dag-Ragnar Blystad har vært prosjektleder ved Bioforsk Plantehelse. Ås, 4. mai 2012 Dag-Ragnar Blystad (prosjektleder)

6 Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

7 2. Innledning 2.1 Kort om heksekost i eple Heksekost i eple (Apple proliferation phytoplasma, Candidatus Phytoplasma mali) forårsakes av fytoplasma, små veggløse bakterier som bare kan leve i silvevet i planter. Fytoplasma (Eng.: Phytoplasma) er særegne organismene som tidligere ble kalt mykoplama-lignende organismer (MLO). Fytoplasma er obligate parasitter, det vil si at de ikke lar seg dyrke på kunstig næringsmedium. Det fins mange typer av fytoplasma som infiserer og gir skade i mange forskjellige plantearter. Ofte gir de nedsatt vekst, avfarging av blomster og sterkere vegetativ vekst. Fytoplasma spres ofte med vektorer blant sikader og sugere. Heksekost i eple formerer seg og spres i silvevet på eple. I epletrærne dør fytoplasmacellene ut i overjordiske plantedeler i løpet av vinteren når forrige års silvev dør ut. Men de overlever i røttene. Når våren kommer og nytt silvev dannes spres fytoplasma-cellene ut i det nydannede silvevet. En antar at den årlige spredningen ut i overjordiske plantedeler kan variere fra år til år etter klima og vekst i plantematerialet. Dette vil igjen ha betydning for mengden symptomer og skade. Heksekost forårsaker flere ulike symptomer i eple. Infiserte trær gir små frukter med dårlig fargeutvikling. Smaken blir også dårligere på grunn av redusert mengde sukker og syre, i tillegg blir enkelte sorter beske og vonde i smaken. Sorten Discovery har de siste årene utmerket seg med frukt som har tydelig redusert størrelse, dårlig farge og dårlig smak. Et typisk symptom er også dannelsen av nye sideskudd på årsskuddet. Knoppene som egentlig skulle vært i hvile til påfølgende vår bryter allerede på høsten og danner nye skudd med svært liten greinvinkel til hovedskuddet. Dette fører til heksekostsdannelse. Det kan også forekomme unormal skuddannelse på stamme eller fra røtter. På infiserte greiner får oftest bladene unormalt store akselblad. Størrelsen på akselbladene kan variere mellom sorter slik at en må sammenligne med friske greiner av samme sort for å vurdere om treet er infisert. Utviklingen av symptomer på trærne varierer fra år til år. Visse klimaforhold gir tydelig og sterk symptomdannelse. Heksekost kan spres ved spredning av infisert plantemateriale, vektorer og med sammenvoksing av røtter. Dersom det brukes podekvist fra ikke-testede mortrær kan en spre smitte. Sugerne Cacopsylla picta og hagtornsuger (Cacopsylla melanoneura) er beskrevet som viktige vektorer for heksekost (Seemüller et al. 2011). Heksekost i eple kan oppformere seg i kroppen på vektoren, dvs. insekter i slekten sugere. Insektvektorene lever på eple fra tidlig vår til om lag midtsommer. Resten av året lever de på bartrær, som for eksempel gran. Studier fra Italia viser at hagtornsuger har høyest innhold av heksekost-fytoplasma når de flyver inn til eple tidlig på våren, og sannsynligvis er denne tidlige innsmittingen på våren viktig for spredningen av heksekost (Tedeschi & Alma 2004). Heksekost i eple har vært listet som en karanteneskadegjører i Norge, slik det er i mange andre land i Europa. I risikovurderingen fra Sletten et al. (2012) anbefaler en at heksekost i eple fortsatt skal regnes som en karanteneskadegører, da en ser at denne skadegjøreren kan forårsake stor skade under norske forhold.

8 Unormal dannelse av sidegreiner Foto: Brita Toppe Heksekost har i dette tilfellet gitt så små frukt at det ikke var noe å høste. Foto: Brita Toppe Heksekost gir sideskudd som bryter på høsten og som danner en trang vinkel i forhold til hovedskuddet Foto: Kari Janson Unormal skudd-dannelse fra rota som følge av heksekost-infeksjon. Foto: Kari Janson Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

9 2.2 Bakgrunn for OK-programmet Programmet ble startet opp i 2011 etter at det høsten 2010 ble avdekket utbrudd av heksekost på Vestlandet og hos et par fruktdyrkere i Telemark. Skadeomfanget hos fruktdyrkerne var mer omfattende enn det som tidligere har vært observert i Norge. 2.3 Formål med OK-programmet Programmet har som målsetting å skaffe oversikt over utbredelsen av heksekost i eple i viktige fruktdistrikt, men for 2011 måtte det prioriteres strengt og det ble derfor særlig fokus på nærområdet til frukttreplanteskoler. Ved å sikre at planteskolene og deres nærområder er frie for heksekost kan en sikre forsyningen av friske epletrær til næringa.

10 Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

11 3. Materiale og metoder 3.1 Omfang Programmet vil gå over flere år, slik at alle kommersielt viktige fruktdistrikt på sikt blir. I 2011 ble det prioritert kartlegging i følgende fylker: Sogn og Fjordane Hordaland Telemark Buskerud Det ble planlagt å kartlegge eplehager innenfor en radius av 500 m fra planteskoler/kvistbanker som omsetter planter og formeringsmateriale av Malus. Dette omfatter eplehager både hos kommersielle fruktdyrkere og i privathager. 3.2 Prøvene - uttak, innsending, mottak og lagring En prøve bestod av 3-5 endeskudd (20 cm lange) av greiner med symptomer, fra samme tre. Det ble tatt minst en prøve fra hver sort med symptomer på en eiendom. I tillegg ble det tatt ut prøver i tvilstilfeller. På eiendommer hvor det ikke ble observert symptomer, ble det tatt tre stikkprøver. Stikkprøvene bestod også av 3-5 endeskudd (20 cm lange) fra hvert av de tre trærne som ble valgt ut. Prøvene ble registrert i MATS hos Mattilsynet. Registreringsskjemaet for heksekostprøver skulle følge prøvene ved innsending til analyse. Den enkelte prøven ble emballert i plastpose og merket med delprøvenummer. Alle prøvene fra en dyrker ble samlet i en bærepose eller lignende og merket med dyrkers navn og dato. Prøvesendingen ble merket OK heksekost og sendt Bioforsk Planteklinikken, Høgskoleveien 7, 1430 Ås. Prøvene ble registret i Wilab ved mottak på Bioforsk Plantehelse. Prøvene ble deretter lagret kjølig i 6-20 dager til de ble analysert. Prøvene ble analysert med en følsom, robust og utprøvd PCR-metode (Nicolić et al. 2010). Vår valgte metode har vært utprøvd i mange laboratorier i Europa gjennom Euphresco samarbeid.

12 Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

13 4. Resultater Fokuset for arbeidet i 2011 var å kartlegge områdene rundt planteskoler i fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark og Buskerud. Det er derfor naturlig å gjennomgå resultatene fylkesvis i teksten nedenfor. Det ble totalt analysert 250 prøvene innenfor rammen av OK-programmet i 2011, se tabell 1. Tabell 1 Oversikt over prøveuttak og påvisning av hekskost i OK-programmet (Tabellen har ikke data for planteskoler) Fylke Kommune Ant prøver uttatt Ant prøver m påvisning Ant fruktgårder prøvetatt Ant fruktgårder med påvisning Ant privathager prøvetatt Ant privathager med påvisning Buskerud Hole Lier Øvre Eiker Hordaland Ullensvang Ulvik Sogn og Fjordane Aurland Gloppen Leikanger Sogndal Telemark Sauherad Sum Hordaland Fruktområdene i Hardanger er av de viktigste produksjonsområdene for eple i Norge. Hardanger utmerker seg også ved at det er mange planteskoler som produserer epletrær. Planteskoleproduksjon er i flere tilfeller drevet nær inntil egne eller naboers frukthager. I dette området ble det ikke kapasitet til å kartlegge i privathager. Tabell 2 gir en oversikt

14 Tabell 2 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Hardanger Planteskole/ Kvistbank planteproduksjonen (4B-kontroll) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Vidar Jåstad Nei Nei Ja (6/7 bruk ) Jostein Lutro Nei Nei Ja (7/7 bruk) Bioforsk Ullensvang Tomas Hesthamar Nei Nei Ja (1/1 bruk) Ikkje alle naboar innanfor 500 m er Nei Ja Ingen naboar privathage innenfor 500 m Ingen privathager Ingen privathager Ingen privathager Ingen privathager Sjur Olai Reinsnos Nei Ja Ingen naboar Ingen privathagar Øystein Hauso Pugerud Hjeltnes vidaregåande skule Nei Ja Ja (4/6 bruk) Ingen privathagar Nei Ja Nei (0/2 bruk) Ingen privathagar Oppsummering Hardanger. I Hardanger er det 7 produsenter som er registrert med planteproduksjon av Malus. Resultatene fra OK programmet viser at det ikke er gjort funn av heksekost i planteproduksjonen, men at det for alle 7 er gjort funn enten i egen frukthage eller på eiendommen til nabo innenfor 500 m. Eldre frukthage med påvist heksekost i enkelte trær. Dette er en nabohage til planteskole. Foto: Dag-Ragnar Blystad Felt med eple-pisker. Det har blitt påvist heksekost i nabohager, men ikke i produksjonsfeltet. Foto: Dag-Ragnar Blystad Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

15 Det er mulig å isolere planteskole fra frukthager selv i fruktdistriktene på Vestlandet. Foto: Dag-Ragnar Blystad Nærbilde av anlegget. Foto tatt Foto: Dag-Ragnar Blystad 4.2 Sogn og Fjordane Tabell 3 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Sogn og Fjordane Planteskole/ kvistbank Aaberge planteskule avdeling Ylvisåker Aaberge planteskule Avd. Slinde planteproduksjonen (4B-kontroll) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Nei Nei Ja (2 av 2 bruk) Nei. Det er ingen produksjon av Malus på lokaliteten i 2011 Ja (heile frukthagen vart fjerna vinteren 2011/12) Ja (3 av 3 bruk) Graminor Njøs Ja - Ja, 2 av 2 bruk Karl-Nilstunet, Gloppen Nordfjord folkemuseum, Sandane Aurland jord og hagebruksskole Nei - Nei (0 av 3) Eit funn > 500 frå grensa Nei - Ingen kommersiel le frukthagar innanfor 500m (har ikke planteproduksjon) Ja - - privathage innenfor 500 m Ja (1 av 2 e) Ikkje Ikkje Ikkje Ikkje

16 Oppsummering Sogn og Fjordane. Aaberge planteskule er den eneste registrerte planteprodusenten av Malus i Sogn og Fjordane. I 2011 ble det ikke gjort funn i planteproduksjonen, men heksekost ble påvist i i frukthager på naboeiendommer innenfor 500 m radius. På disse naboeiendommene ble det også gjort funn av heksekost i 2010, og de har gjennomført bekjempelse av sugere for å hindre evt. spredning med vektorer til planteproduksjonen. I tillegg er det i Sogn produksjon av forskningsmateriale av Malus hos Graminor Njøs, men det var i 2011 ingen omsetning/avhending av av plantemateriale herfra. I Nordfjord er det to kvistbanker som i samarbeid med Norsk Genressurssente tar vare på gamle eplesorter. Det var ingen påvisninger av heksekost innenfor 500 m radius til disse kvistbankene, men i Gloppen kommune ble heksekost påvist i et tre som lå lenger unna. 4.3 Telemark Kartleggingsarbeidet i 2011 har i dette fylket hatt fokus på Sauherad kommune. Fokuset på denne kommunen er naturlig ut fra at Sagaplant er lokalisert i denne kommunen. Sagaplant er i dag landets største produsent av podekvist og grunnstammer for planteskoler og fruktdyrkere. Sagaplant har som målsetting å få denne produksjonen opp på et sertifisert nivå for både podekvist og grunnstammer. Tabell 4 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Telemark Planteskole planteproduksjonen ( ved tilsyn etter 4B) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Sagaplant Nei Nei Nei. 2 (visuelt + prøveuttak) Kjell Ivar Schia Nei Nei Ja, 1 funn (2 trær) av 2 e hager (visuelt + prøveuttak) Alf Kigen privathage innenfor 500 m Nei. 21, hvorav 7 prøvetatt Ja, funn i 2 hager (2 trær). 6 hager, hvorav 4 prøvetatt Nei Nei Nei Nei. 29 hager, hvorav 9 prøvetatt Olav Jønsi / Økofrukt DA Ja, funn i kombinert frukthage og kvistbank Nei. 1 (visuelt + prøveuttak) Nei. 6 hager, hvorav 6 prøvetatt Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

17 Oppsummering Telemark Sagaplant sitt testingsarbeid i 2011 omfattet alle kjerneplanter av grunnstammer og kjerneplantene av de 10 viktigste eplesortene. Det har ikke blitt påvist heksekost hos Sagaplant Nærmeste påvisning til Sagaplant er en privathage ca 850 meter unna. Det er to andre planteskoler i området. Hos den ene (Jønsi-Økofrukt) var det ingen funn i planteproduksjonen, men ett funn i planteskolens kombinerte frukthage/kvistbank. I den andre planteskolen (Schia) var det heller ingen funn i planteskoleproduksjonen, men også her ett funn i en nabofrukthage og i to privathager innenfor 500 m grensen til denne planteskolen. Det ble påvist heksekost i tre frukthager utenfor 500 m sonen til disse planteskolene. 4.4 Buskerud Tabell 5 Oversikt over funn av heksekost innenfor 500 m fra planteskoler i Buskerud Planteskole planteproduksjonen ( ved tilsyn etter 4B) frukthage på egen eiendom frukthage hos nabo innenfor 500 m Fjeld Hagebruk Nei Nei Nei, 1 (visuelt + prøveuttak) Lier Bygdetun Nei Ja Ja, påvist i 2 hager (5 trær + 2 med sterk mistanke) 2 hager (visuelt + prøveuttak) Norplant avd Holte privathage innenfor 500 m Nei. 77 hager, ingen prøvetatt. Ja, 3 påvist + 1 sterk mistanke. 47 hager, hvorav 6 prøvetatt. Nei Nei Nei Ja, 1 funn. 9 hager, hvorav 4 prøvetatt. Oppsummering Buskerud Fjell Hagebruk, en av landets største planteskoler for frukttrær er lokalisert i Røyse kommune. Denne bedriften baser seg i hovedsak på å bruke podekvist og grunnstammer fra Sagaplant, men har også egne mortrær for podekvistproduksjon. Disse mortrærne ble inspisert og testet i Det ble ikke påvist heksekost. Det er ingen frukthager i umiddelbar nærhet til planteskolefeltene. Lier bygdetun har en stor samling av gamle fruktsorter. Denne samlingen er en del av sortssamlingene som støttes av Norsk Genressurssenter og podekvist fra denne og tilsvarende samlinger er viktig for produksjon av frukttrær av disse gamle sortene. Det ble påvist heksekost i ett av trærne av sorten Wagener i denne samlingen. Det ble også påvist heksekost i to kommersielle frukthager og i tre privathager innenfor 500 m til Lier bygdetun.

18 Pisk med forgreining som minner om heksekostsymptomer. Det ble ikke påvist heksekost i denne planten. Foto: Dag-Ragnar Blystad Prøve fra planteskole høsten Symptomene ligner heksekost, men det ble ikke påvist noe, selv ved gjentatt testing. Foto: Erling Fløistad Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

19 5. Diskusjon og oppsummering Kartleggingsarbeidet i 2011 har omfattet epletrær i frukthager hos planteskoler og frukthager innenfor 500 m fra planteskolene. Dette har omfattet i alt 19 planteskoler i de 4 fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Telemark og Buskerud. I dette antallet er det i tillegg til planteskolene som produserer epletrær for fruktdyrkere og hagesentre, tatt med kvistbanker og sortssamlinger som er utgangspunkt for sortsutvikling/forskning og har noe oppformering og utsending av plantemateriale. Resultatene viser at det fins epletrær som er infisert av heksekost innenfor 500 m grensen for 14 av 19 e planteskoler/kvistbanker. Dette er ikke uventet, men understreker alvoret i situasjonen med hensyn på mulig smittepress. Det er imidlertid verdt å merke seg at ingen av planteskolene som produserer epletrær for fruktdyrkere og hagesentere, har hatt funn av heksekost i produksjonsfeltene sine. Planteskolene har foretatt regelmessige sprøytinger for å bekjempe sugere. Dette kombinert med at det ikke ble registrert store populasjoner av sugere i 2011, var med på å sikre produksjonsarealene mot innsmitting. Flere av planteskolene i de mest utsatte områdene har også lagt produksjonen i plasthus for å hindre eventuell innsmitting. Hovedleverandør av podekvist og grunnstammer i Norge er Sagaplant i Sauherad kommune, Telemark. Sagaplant sitt testingsarbeid i 2011 omfattet alle kjerneplanter av grunnstammer og kjerneplantene av de 10 viktigste eplesortene. Det ble ikke påvist smitte i noe av dette materialet. Nærmeste påvisning til Sagaplant er en privathage ca 850 meter unna. Funnene i 2011 er i stor grad knyttet til observasjon av symptomer som så er blitt bekreftet med testing. Det er imidlertid uvisst hvor mye latent smitte som er til stede i andre trær i disse nærliggende frukthagene. For å sikre produksjon av epletrær som er fri for heksekost er det avgjørende å bruke testet, friskt utgangsmateriale og å sikre at en eventuell vektor ikke får anledning til å bringe inn smitte i produksjonsfeltene. Fruktdyrkere må lære seg symptomene på heksekost og følge sine nyplantede felt godt, slik at en rakst kan få luket ut infiserte trær. I områder der det er funnet mye smitte vil gamle felt utgjøre en risiko som er vanskelig å bedømme. Det kan være flere trær i slike felt som er infisert uten å vise klare symptomer. I år med mye sugere kan disse feltene bidra til at smitten av heksekost bygger seg opp i sugerpopulasjonen. Det bør vurderes å teste utvalgte av disse feltene, tre for tre, for å få en oversikt over latent infeksjon. Det er videre stort behov for å studere hvilke vektorer som er aktuelle under norske forhold, deres biologi og effektivitet som vektor for heksekost.

20 Blystad et al. Bioforsk Rapport vol. 7 nr

21 6. Litteratur Nicolić P, Mehle N, Gruden K, Ravnikar M, Dermastia M A panel of real-time PCR assays for specific detection of three phytoplasmas from the apple proliferation group. Molecular and Cellular Probes. 24: Seemüller E, Carraro L,Jarausch W & B Schneider Apple proliferation phytoplasma, ss I Hadidi A, Barba M, Candresse T & W Jelkmann (red). Virus and virus-like diseases of pome and stone fruits. APS Press. 429 ss. Sletten A, Hofsvang T, Rafoss T & L Sundheim Pest risk assessment for apple proliferation phytoplasma ( Candidatus Phytoplasma mali ). Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 42 ss. Tedeschi R & A Alma Transmission of Apple Proliferation Phytoplasma by Cacopsylla melanoneura (Homoptera: Psyllidae). J. Econ. Entomol. 97(1): 8-13

Kartlegging for heksekost i eple

Kartlegging for heksekost i eple Kartlegging for heksekost i eple 2015 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 39 2017 Dag Ragnar Blystad og May Bente Brurberg Divisjon Bioteknologi og Plantehelse TITTEL/TITLE Kartlegging for heksekost i eple 2015-2016

Detaljer

Heksekost og sugervektor

Heksekost og sugervektor Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma

Detaljer

Kartlegging av heksekost i eple i 2014

Kartlegging av heksekost i eple i 2014 VOL.: 2, NR.: 37, 2016 Kartlegging av heksekost i eple i 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT DAG RAGNAR BLYSTAD OG MAY BENTE BRURBERG [Divisjon Bioteknologi og Plantehelse] TITTEL/TITLE KARTLEGGING AV HEKSEKSOST

Detaljer

Kartlegging av heksekost i eple i 2012

Kartlegging av heksekost i eple i 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 91 2013 Kartlegging av heksekost i eple i 2012 Dag-Ragnar Blystad, Svein Birkenes, May Bente Brurberg Bioforsk Plantehelse Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122 Forskrift om endring i forskrift om planter tiltak mot planteskadegjørere Dato FOR-2015-09-09-1122 Departement Landruks- matdepartementet Pulisert I 2015 hefte 11 Ikrafttredelse 01.11.2015 Sist endret

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere

Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Forskrift om endring i forskrift om planter tiltak mot planteskadegjørere Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- matdepartementet 9. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon

Detaljer

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Konsekvensar for plantehelse ved opnare import Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse Årsaka til at importforbod vart innført på kjernefrukt og jordbærplanter (og nokre nære slektningar i rosefamilien) er

Detaljer

Heksekost i eple. - Samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller

Heksekost i eple. - Samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller Heksekost i eple - Samfunnsøkonomisk analyse av ulike forvaltningsmodeller Desember 2013 Sammendrag med anbefaling Denne samfunnsøkonomiske analysen er gjennomført på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

Detaljer

Kartlegging av heksekost i eple i 2013

Kartlegging av heksekost i eple i 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 52 214 Kartlegging av heksekost i eple i 213 Dag-Ragnar Blystad, Svein Birkenes, May Bente Brurberg Bioforsk Plantehelse Hovedkontor/Head office Frederik A.

Detaljer

Risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus som planteskadegjører i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus som planteskadegjører i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 12.02.08 Risikovurdering av agurkgrønnmosaikkvirus som planteskadegjører i Norge - norsk kortversjon VURDERT AV Faggruppe for

Detaljer

Kartlegging av pærevisnesjuke 2016

Kartlegging av pærevisnesjuke 2016 Kartlegging av pærevisnesjuke 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 37 2017 Dag Ragnar Blystad og May Bente Brurberg Divisjon Bioteknologi og Plantehelse TITTEL/TITLE Kartlegging av pærevisnesjuke 2016 FORFATTER(E)/AUTHOR(S)

Detaljer

KRYOPRESERVERING AV POTETSORTER

KRYOPRESERVERING AV POTETSORTER KRYOPRESERVERING AV POTETSORTER - hva er det godt for? Dag-Ragnar Blystad, NIBIO Kryopreservering 19.01.2016 1 HVA ER SPESIELT MED DISSE VEKSTENE? Kryopreservering 19.01.2016 2 SPESIELLE UTFORDRINGER FOR

Detaljer

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge 132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no

Detaljer

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over

Detaljer

Kartlegging av pærevisnesjuke

Kartlegging av pærevisnesjuke Kartlegging av pærevisnesjuke 2016 2017 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 55 2018 Dag Ragnar Blystad, Bjørn Arild Hatteland og May Bente Brurberg Divisjon Bioteknologi og Plantehelse TITTEL/TITLE Kartlegging av

Detaljer

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012

Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Kartlegging av potetcystenematoder (PCN) i Vestfold 2012 Fagmøte potet 16.02.2012 Anne Kari Kroken Seniorinspektør v/distriktskontoret i Vestfold Bakgrunn Formål: skaffe oversikt over utbredelsen av potetcystenematoder

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom Dag Ragnar Blystad, Planteforsk Plantevernet E-post: dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Sammendrag Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av

Detaljer

Fremavl som forebyggende tiltak mot planteskadegjørere

Fremavl som forebyggende tiltak mot planteskadegjørere 10 D. R. Blystad og T. Munthe / Grønn kunnskap 9 (2) Fremavl som forebyggende tiltak mot planteskadegjørere Dag-Ragnar Blystad, Tor Munthe / dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag

Detaljer

Vurdering vedrørende konsekvenser av en innenlands forvaltning av pærebrann i Norge tilsvarende EUs minstekrav

Vurdering vedrørende konsekvenser av en innenlands forvaltning av pærebrann i Norge tilsvarende EUs minstekrav Vurdering vedrørende konsekvenser av en innenlands forvaltning av pærebrann i Norge tilsvarende EUs minstekrav Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 22.10.13

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige

Detaljer

Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert frukt og norsk fruktproduksjon 2012

Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert frukt og norsk fruktproduksjon 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 33 2013 Undersøkelse av forekomst av karanteneskadegjøreren Monilinia fructicola i importert og norsk produksjon 2012 Gunn Mari Strømeng, May Bente Brurberg,

Detaljer

Kartlegging for sharkavirus

Kartlegging for sharkavirus Kartlegging for sharkavirus 2014-2015 NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 123 2016 Dag-Ragnar Blystad Divisjon Bioteknologi og Plantehelse TITTEL/TITLE Kartlegging for sharkavirus 2014-2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S)

Detaljer

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang Storskalaforsøket i eple og Rubinstepeigenskapar og haustetid Mekjell Meland Bioforsk Ullensvang Gaute Myren Innhald Eplesortimentet i Noreg Den offentlege rettleiingsprøvinga og storskalaforsøk Sorten

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE Mottakere iht. høringsliste Deres ref: Vår ref: 2017/17900 Dato: 28.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE Hovedinnhold i forskriftsutkastet

Detaljer

Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i importert plantemateriale av kjernefrukt.

Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i importert plantemateriale av kjernefrukt. NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT Vol.: 3 (47) 2017 2017 Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i importert plantemateriale av kjernefrukt. Sesong 2016 J. I.S. PERMINOW, I.-L. W. AKSELSEN, M. B. BRURBERG,

Detaljer

Slik oppfyller dere de generelle kravene

Slik oppfyller dere de generelle kravene Veileder til forskrift om plantehelse 5 vedlegg 4B Generelle krav Slik oppfyller dere de generelle kravene Denne veilederen beskriver de mest relevante bestemmelsene i regelverket for dere som omfattes

Detaljer

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte Jørn Weidemann DK Aust-Agder «Utbrudd» 2009 Mistenkelig klinisk bilde i 2 bigårder i Arendalsområdet. Ingen påvisning av åpen yngelråte

Detaljer

VIRUS OG FYTOPLASMA - GIR UTFORDRNGER I KLONARKIVENE. Seminar Gardemoen, 14. november 2017 Dag-Ragnar Blystad

VIRUS OG FYTOPLASMA - GIR UTFORDRNGER I KLONARKIVENE. Seminar Gardemoen, 14. november 2017 Dag-Ragnar Blystad VIRUS OG FYTOPLASMA - GIR UTFORDRNGER I KLONARKIVENE Seminar Gardemoen, 14. november 2017 Dag-Ragnar Blystad VIRUS PENT, FASCINERENDE OG SKADELIG 16.11.2017 2 Abutilon Thompsonii mosaikk forårsaket av

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter

Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter Fagdag bringebær, Vik i Sogn, 26.-27. nov.2009 Sagaplant AS som planteleverandør Av Jan Meland Presentasjon av selskapet Sertifisert planteproduksjon Sortiment/salsoversikt Tips ved mottak av planter Produksjon

Detaljer

Åpning for import av epletrær og jordbærplanter: Økonomiske årsaker og konsekvenser

Åpning for import av epletrær og jordbærplanter: Økonomiske årsaker og konsekvenser NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 3, NR.: 15, 2017 Åpning for import av epletrær og jordbærplanter: Økonomiske årsaker og konsekvenser ANNA BIRGITTE MILFORD OG TORBJØRN HAUKÅS Seksjon for Driftsøkonomisk

Detaljer

Fra Mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen, seksjon planter, økologi og GM (Ås): Hilde Paulsen.

Fra Mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen, seksjon planter, økologi og GM (Ås): Hilde Paulsen. Protokoll Fra møte i Faggruppen for plantehelse Dato: 23.09.13, kl. 11:30 14:00 Sted: Bioforsk Plantehelse, Ås Møteleder: Leif Sundheim Deltakere: Fra Faggruppe for plantehelse (Faggruppe 9): Leif Sundheim

Detaljer

Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i importert plantemateriale av kjernefrukt

Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i importert plantemateriale av kjernefrukt Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i importert plantemateriale av kjernefrukt Sesong 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 47 2017 Perminow, J.I.S., Akselsen, I. L.W., Brurberg, M.B., Skogen, M., Borowski,

Detaljer

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN

Kommentarer til høring om endring av forvaltningspraksis for PCN Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 90 20 33 17 Faks: 64 94 22 99 Bankgiro: 1080 17 49017 Org.nr.: NO 971 255 684 MVA www.lr.n o lr@lr.no Fagutvalg for potet & Fagkoordinator i potet Til Mattilsynet,

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

Kartlegging for sharkavirus i 2013

Kartlegging for sharkavirus i 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 63 2014 Kartlegging for sharkavirus i 2013 Dag-Ragnar Blystad og Svein Magne Birkenes Bioforsk Plantehelse Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse for pærebrann 2013. Samfunnsøkonomisk analyse for pærebrann 2013

Samfunnsøkonomisk analyse for pærebrann 2013. Samfunnsøkonomisk analyse for pærebrann 2013 Samfunnsøkonomisk analyse for pærebrann 2013 1 Sammendrag Denne samfunnsøkonomiske analysen er gjennomført for å utrede hvordan forskjellige forvaltningsmodeller for pærebrann vil slå ut med tanke på å

Detaljer

Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i norske frukthager.

Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i norske frukthager. Kartlegging av pærebrann, Erwinia amylovora, i norske frukthager. Sesong 2018 NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 32 2019 Juliana I.S. Perminow, Inger-Lise W. Akselsen, May Bente Brurberg, Eva Borowski og Vilde Wiig

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse

Veileder. Plantehelseregelverk. Internkontroll plantehelse Veileder Plantehelseregelverk Internkontroll plantehelse Innhold Veilederen Denne veilederen 2 Hva er internkontroll? 3 Hvordan utarbeide IK-system? 3 Internkontrollsystemets innhold (jmf. 9) 4 Revisjonsbesøk

Detaljer

Fra Mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen, seksjon planter, økologi og GM (Ås): Hilde Paulsen.

Fra Mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen, seksjon planter, økologi og GM (Ås): Hilde Paulsen. Protokoll Fra møte i Faggruppen for plantehelse Dato: 23.01.12, kl. 10:00 15:30 Sted: Skog og landskap, Ås Møteleder: Leif Sundheim Deltakere: Fra Faggruppe for plantehelse (Faggruppe 9): Leif Sundheim

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDER FOR Å FOREBYGGE, BEGRENSE OG BEKJEMPE PÆREBRANN (ERWINIA AMYLOVORA)

HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDER FOR Å FOREBYGGE, BEGRENSE OG BEKJEMPE PÆREBRANN (ERWINIA AMYLOVORA) Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2018/246097 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM KONTROLLOMRÅDER FOR Å FOREBYGGE, BEGRENSE OG BEKJEMPE PÆREBRANN (ERWINIA AMYLOVORA) Hovedinnhold

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet januar - desember 2014 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist

Detaljer

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Oppsummeringsmøte Gaute Myren Oppsummeringsmøte 2015 Gaute Myren Dagens tekst kl 19.00 Jordanalyser Hvorfor er nå ph så viktig i jordprøvene? Torgeir Tajet i NLR Viken vil holde foredrag om jord og jordanalyser. kl 20.15 Eplesmaking

Detaljer

Kartlegging for sharkavirus i 2011

Kartlegging for sharkavirus i 2011 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 113 2012 Kartlegging for sharkavirus i 2011 Dag-Ragnar Blystad og Svein Magne Birkenes Bioforsk Plantehelse Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Rapport 2 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Anne Margrete Urdahl Marianne Sunde

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

VITENSKAPSKOMITEEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

VITENSKAPSKOMITEEN FOR MATTRYGGHET (VKM) Side 1 Journaldato: 19.12.2011 Saks/doknr: 11/60-7 Ddato: 14.12.2011 Saksb: VKM-VISE-ELTI Klassering: Vedl: 2 Uoff: Fra: Bioforsk Plantehelse Risikovurdering av Candidatus Phytoplasma mali ( heksekost

Detaljer

Web: Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/ Telefon:

Web:  Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/   Telefon: Randabergs første fruktgård Web: http://www.sandalengard.com Facebook: https://www.facebook.com/sandalengard/ E-mail: joat@broadpark.no Telefon: 905 83 186 Litt om epler På Sandalen gård har vi prøvd ulike

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Fra Mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen, seksjon planter, økologi og GM (Ås): Hilde Paulsen og Monica Wear Stubberud.

Fra Mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen, seksjon planter, økologi og GM (Ås): Hilde Paulsen og Monica Wear Stubberud. Protokoll Fra møte i Faggruppen for plantehelse Dato: 12.12.12, kl. 09:00 12:00 Sted: Bioforsk Plantehelse, Ås Møteleder: Leif Sundheim Deltakere: Fra Faggruppe for plantehelse (Faggruppe 9): Leif Sundheim

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Rapport 11 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttets rapportserie 11 2007 Tittel

Detaljer

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon. Beredskap langs hele produksjonskjeden fra fjord og jord

Detaljer

CWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet

CWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet CWD møte Etne 6/3 2018 Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet Disposisjon Hva er prion Eksempel på prionsykdommer Generelt om CWD Hva har skjedd siden 2016

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva

Detaljer

Økologi-satsing i Norge

Økologi-satsing i Norge Økologi-satsing i Norge Foregangsfylke økologisk frukt og bær Frøydis Linden, 21. april 2015 Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane 1 Foregangsfylke økologisk frukt og bær Prosjektet startet 2010

Detaljer

CWD-status og betydning for landbruket framover

CWD-status og betydning for landbruket framover CWD-status og betydning for landbruket framover KOLA Viken 07.02.2019 André Høva,spesialinspektør/veterinær Mattilsynet Hva er Skrantesjuke (CWD)? Smittestoff: PRION (Deformert protein) Lang tid fra smitte

Detaljer

Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier

Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 2 Nr. X 2010 Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Foreløpig rapport Jan Netland Bioforsk Plantehelse Hovedkontor/Head office

Detaljer

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo, Mathallen 21. november 2013 www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser.

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser. Norsk zoonosesenter I handlingsplanen for Campylobacter sp. hos slaktekylling er det beskrevet at Norsk zoonosesenter [..] lager samlerapporter to ganger årlig (i etterkant av 2. del av produktundersøkelsen,

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009 Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke om PD (kriterier for disse

Detaljer

PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016

PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 PLANTEHELSEREGELVERK Fagdag, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 24.oktober 2016 Katri Laubo, Mattilsynet, Region Stor Oslo Sekjson planter, fôr og innsatsvarer Hva er Mattilsynet Mattilsynet er statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/193882 Dato: 3.12.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE Hovedinnhold i forskriftsutkastet

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011 Foto : I. Toth, SCRI Disposisjon Om stengelråte Om Dickeya solani -

Detaljer

FRISK SALAT I ROGALAND

FRISK SALAT I ROGALAND FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10

Detaljer

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater

Storskalaforsøk nye eplesorterresultater Storskalaforsøk nye eplesorterresultater 2011 Av Kristin Kvamm-Lichtenfeld og Mekjell Meland 1 Eplearealet i landet gikk ned med 24 % de 10 siste år Er no knapt 15.000 daa Nasjonalt samarbeidsprosjekt

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Fra Norsk Institutt for Skog og Landskap: Daniel Flø (tilstede under behandlingen av vurderingen om løvtreflisimport i sak 4).

Fra Norsk Institutt for Skog og Landskap: Daniel Flø (tilstede under behandlingen av vurderingen om løvtreflisimport i sak 4). Protokoll Fra møte i Faggruppen for plantehelse Dato: 30.04.13, kl. 11:30 15:00 Sted: Bioforsk Plantehelse, Ås Møteleder: Leif Sundheim Deltakere: Fra Faggruppe for plantehelse (Faggruppe 9): Leif Sundheim

Detaljer

E-planter og planteskolekvalitet

E-planter og planteskolekvalitet E-planter og planteskolekvalitet Fagforbundets Grøntfagligekonferanse Oslo 22.Mars 2012 Renate Nyrud 1 Hvem er E-plant? 2 Utviklingsselskap - samvirke av 13 norske planteskoler 3 ULIKE KULTURER 4 Nye planter

Detaljer

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. 1 - norskforedla pæresort Frukt Sorter Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten. Forsøksvert: Sort:

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt eller meldt til Veterinærinstituttet november 2016 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller

Detaljer

Storskalaforsøk med nye eplesortar

Storskalaforsøk med nye eplesortar Storskalaforsøk med nye eplesortar Føremål: Auka verdiskaping hjå norske fruktdyrkarar med intensiv dyrking av 10 nye eplesortar i fire storskalaforsøk på Aust- og Vestlandet Samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager Isolert veksthus m/lys og varme 6 netthus for sommerhold Hydroponic produksjon Fyrhus Kontor og laboratorium Barnehage Potetlager Isolert veksthus for oppal og ett hold Overhalla Klonavlssenter AS Stiftet

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013

Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. Nr. 9(59) 2014 Kartlegging av Xanthomonas fragariae i jordbær 2013 Arild Sletten, Juliana I.S. Perminow, Inger-Lise W. Akselsen og May Bente Brurberg Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012 Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2012 1. Oversikt Tabellen viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist eller mistanke

Detaljer

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye

«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye «Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye Sorbus commixta HALLASAN E ('Eplhal') Norsk planteskoleproduksjon Prosjektbasert Mye av produksjonen er en blanding av egenproduksjon,kontraktproduksjon

Detaljer

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple 2016-2017 - 15 felt på Østlandet Nina Trandem, Gaute Myren, Arne Stensvand, Karin Westrum Delprosjekt om effekter av

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren Plommedyrking og plantehelse i plomme Gaute Myren Lier 2006-12 Mars Mai Juli Oktober 26.10.2012 Gaute Myren 2 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt.

Detaljer

Faglig beredskapsplan for pærebrann Ås, desember 2013

Faglig beredskapsplan for pærebrann Ås, desember 2013 Faglig beredskapsplan for pærebrann Ås, desember 2013 1 Innholdsfortegnelse 1 Formål, regelverk og definisjoner.. 3 2 Skadegjørerens biologi.. 4 2.1 Utbredelse og vertplanter 2.2 Symptomer og sykdomsutvikling

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer