MØTEINNKALLING. Eldres råd. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Galleriet - Otto Sverdrup. Tidspunkt: 15:00-18:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Eldres råd Møtedato: Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet - Otto Sverdrup Tidspunkt: 15:00-18:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/1 PS 14/2 PS 14/3 Innhold Valg av formann for 2 nye år Høring - Steinkjer eldreråd - reguleringsplan for Byafossen barnehage Eventuelt Unntatt off. PS 14/4 Høring - Steinkjer eldreråd - kommuneplanens samfunnsdel Side3

4 Side4

5 PS14/1Valgavformannfor2nyeår Side5

6 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd /2 Arkivsaksnr: 2013/5482 Klassering: L13 Saksbehandler: Gerd Hammer HØRING - STEINKJER ELDRERÅD - REGULERINGSPLAN FOR BYAFOSSEN BARNEHAGE Trykte vedlegg: Høringsbrev dat Plankart dat Reguleringsbestemmelser dat Planbeskrivelse dat Formannskapsvedtak Side6

7 Byafossen i.l Helgesvegen STEINKJER By brug Helgesvegen STEINKJER Byafossen barnehage Helgesvegen STEINKJER Klas Hagstrøm Våttåvegen STEINKJER Fagerheim barnehage, samarbeidsutvalget Helgesvegen STEINKJER Repr. for barns interesser i plansaker Steinkjer eldreråd Steinkjer ungdomsråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2013/ /2013/EGST L Reguleringsplan (detaljregulering) for Byafossen barnehage. Offentlig ettersyn. Formannskapet vedtok i møte å legge ut ovennevnte reguleringsplan til offentlig ettersyn i 6 uker. Saken sendes samtidig til uttalelse til div. råd og berørte parter, naboeiendommer mv. Planforslaget er også fra utlagt i Rådhuset servicetorget 1.etg., i Dampsaga kulturhus, biblioteket og på kommunens heimeside under politikk høringer. Evt. merknader sendes Steinkjer kommune, postboks 2530, 7729 Steinkjer, eller som e-post til postmottak@steinkjer.kommune.no innen Med hilsen Egil Stensheim overarkitekt Vedlegg: - plankart, dat reguleringsbestemmelser, dat planbeskrivelse, dat formannskapssak 13/168 Plan- og utredningstjenesten Rådhuset Bankgirokonto Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon Side7

8 E E TEGNFORKLARING Reguleringsformål Bebyggelseog anlegg (Pb1 12-5,nr. 1) Barnehage (1161) Samferdselsanleggog teknisk infrastruktur (Pb1 12-5,nr. 2) Veg (2010) 2 _ Byafossen skore, Gangveg/gangareal/gågate (2016) 4.5daa P2 Annen veggrunn - tekniske anlegg (2018) Parkering (2080) tio Linjesymbol 19 Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense 1V Bebyggelse som forutsettes fjernet LJ /., / I j'fl.1 / '35'.., / / L-- "" --; -- r. L,!', `1,,, ' ',. (%, /! eti ' -.'2 REGULERINGSPLAN(DETALJREGULERING) i.! rr r r ' Basiskart er legnet med gråfarge!,---- '', Byafossen barnehage Ekvithstam, I nt Kartmik,tokk: I ftnn 1TM Nont 32 / EurdS9 frutenett: m REGULERINGSBESTEMMELSERFØLGER SOM VEDLEGG REVISJON SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN N ' SAKSNR. DATO SIGN. DATO SIGN ES PLANNR. DATO SAKSB Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn fra 2. gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn fra 3. gangs behandling i formannskapet Kommunestyrets vedtak: ' Steinkjer kommune Plan- og utredningstjenesten / Byggesak og oppmåling Side 8 ES

9 -Sigåfda Steinkjer kommune STVINKJER åpen, lys og glad Dato: Saksnr/løpenr: Klassering: / /2013 L12 REGULERINGSPLAN (DETAUREGULERING) FORBYAFOSSEN BARNEHAGE. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planener datert Saksbehandling: 1.gangformannskapet Offentlig ettersyn i perioden 2.gangformannskapet Kommunestyrevedtak Revisjoner: Rev,i hht. formannskapsvedtak 1.Generelle bestemmelser. Bestemmelsenegjelder for område som er avgrensamed reguleringsgrensepå plankartet. Arealene skal nyttes til de formål som plankart og bestemmelser angir. Planenomfatter følgende reguleringsformål: Områder for bebyggelseog anlegg: Herunder område for barnehage,og område for idrettsanlegg. Områder for samferdselsanleggog infrastruktur: herunder kjøreveg, gang-/sykkelveg,parkeringsareal,annen veggrunn. 1.1 Krav til videreplanleggingog dokumentasjon. Ved søknadeller melding om tiltak skal det følge situasjonsplan som viser bygningers plassering,form og volum, utearealer for leik og aktivitet, parkering, avkjørsler, stier og andre trafikkanlegg, renovasjonsløsningsamt grøntareal med overordna vegetasjon. Situasjonsplanskal ogsådetaljere nærmere terrengbehandling, evt. forstøtnirtgsmurer, evt. støyskjermingstiltak, mv. Side 9

10 I forbindelse med søknad eller melding om tiltak kan plan- og bygningsmyndighetene kreve supplerende materiale som belyser planlagt tiltaks virkning i forhold til naboskap og gatebilde. Dette kan belyses ved modell, aksonometri, perspektiv, snitt, fasadeoppriss mv. 1.2 Utforming, estetikk. Bygninger og anlegg skal gis ei utforming og ha en materialbruk som gir en god estetisk løsning både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Bebyggelsen skal gis et enkelt og moderne formspråk. 1.3 Støy. For tiltak som iverksettes etter plan- og bygningsloven skal støy ikke overskride de grenseverdier som er angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer T 1442 for de bruksfunksjoner som her er angitt. Innendørs støynivå skal tilfredsstille verdier som er angitt i Teknisk forskrift/ Norsk standard 8175 klasse C. 1.4 Universell utforming. Anlegg og bygninger skal gis universell utforming, dvs, at de er tilgjengelige og kan nyttes av brukere med ulike funksjonshemminger uten spesielle innretninger for disse. 1.5 Trafo. Gjennom søknad om utbyggingstiltak skal det tas stilling til behov og plassering av trafo. Trafo skal ha tilfredsstillende tilgjengelighet, samt plassering og utforming som gir en god funksjonell og estetisk helhetsløsning. 1.6 Renovasjon. Det skal avsettes tilstrekkelig plass for renovasjonsutstyr slik at det er lett tilgjengelig for renovasjonskjøretøy, og ikke i konflikt med barns bruk av utearealene. Renovasjonsbeholdere bør primært innbygges eller integreres i bygningsmassen. 1.7 Arkeologi. Dersom det ved arbeid i marken blir påtruffet automatisk freda kulturminner, jfr kulturminnelovens 3 og 4, må arbeidet straks stanses i den utstrekning det kan berøre kulturminnene. Tiltakshaver står ansvarlig for at kulturminnemyndigheten i Nord- Trøndelag varsles umiddelbart, jfr. kulturminnelovens 8, 2.1edd. Kulturminnemyndigheten avgjør snarest og senest innen 3 uker om arbeidet kan fortsette og vilkår for dette. Fristen kan under gitte forhold forlenges. 2. Områder for bebyggelse og anlegg. 2.1 Område B2, barnehage, klubbhus. Området skal nyttes til barnehage og tilhørende utearealer. Uteområdet skal gjennom størrelse og utforming være egna til barns leik og uteaktiviteter, og være ferdigstilt når barnehagen tas i bruk. Maksimum bruksareal: BRA=25%. Bebyggelsen skal ha flatt tak eller pulttak med takvinkel inntil 10. Maksimum gesimshøyde øvre gesims er 7,0m. Høyder måles fra gjennomsnittlig ferdig terreng ved bygning. Side10

11 3. Områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. 3.1 Område V2. Området skal nyttes til privat veg som skal være atkomst til idrettsanlegg, til basestasjon for teleanlegg og atkomst for landbruksareal nord og vest for idrettsanlegget. 3.20mråde P2, parkering. Område P2 skal nyttes til parkering, primært for idrettsanlegg, barnehage og klubbhus. Minimum 5% av parkeringsplassene skal være dimensjonert for bevegelseshemmete. (Se nærmere under retningslinjer). Retningslinjer. Vedr. bruk av parkeringsplasser: Det forutsettes oppretta avtale mellom skole, barnehage, klubbhus og idrettsbaner (partene) hvor det fastlegges nærmere rettigheter og plikter vedr. bruk av parkeringsplasser. Avtalen må ikke være i strid med reguleringsplanen. Vedr. ledningsanlegg: Ledningsanlegg for vann- og avløp tillates ikke overbygd. Evt. traseendring og ombygging kan ikke skje uten kommunal godkjenning. Side11

12 Steinkjer kommune % b STPINKJP.R åpen, lys og glad Saksnr/løpenr: 2013/ /2013 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (DETAUREGULERING) FOR BYAFOSSEN BARNEHAGE. PLANBESKRIVELSE. STEINKJER KOMMUNE. PLAN- OG UTREDNINGSTJENESTEN Side12

13 Generelt. Bakgrunn. Kommunestyret vedtok sommeren 2012 å ta sikte på sammenslåing av Byafossen og Fagerheim barnehager, med lokalisering i nærheten av Byafossen skole. Gjennom kommunestyrevedtak ble det videre beslutta at Fagerheim barnehage og Byafossen barnehage slås sammen til en 4-avdelings barnehage, og samlokaliseres ved Byafossen skole. Det bes her om at rådmannen ser på utfordringer rundt de trafikale forhold med bakgrunn i innspill fra lokalmiljøet. Det ble høsten 2009 vedtatt reguleringsplan for Ny Fagerheim skole. (Skolen er senere navngitt som Byafossen skole). I denne planen ble det foruten skoletomt også avsatt areal til atkomst tilknytta Helgesvegen, areal til idrettsanlegg, 2 parkeringsarealer, samt areal til barnehage/ klubbhus. Det var den gang forutsatt at Byafossen barnehage skulle fortsette som privat barnehage, med inntil 2 avdelinger. I alt ca. 3,3 daa rundt eksisterende bygning ble regulert til barnehagetomt. Arealene er avgrenset og opparbeidet i hht. vedtatte reguleringsplanen. Klubbhusfunksjonen er trukket ut av denne bygningen. Det er oppført nytt klubbhus innen arealene regulert til idrettsanlegg. Med bakgrunn i den endring i barnehagens størrelse som følger av kommunestyrets beslutning er det igangsatt planarbeid for ny regulering av barnehagetomt, kunngjort Ideen til arealutvidelse ble også før det gjort kjent for By brug og Byafossen i.l. Det er kommet følgende innspill til planarbeidet (resymert): Fra By brug: Veg over idrettsanlegget fungerer også som driftsveg for By brugs landbruksareal og til Telenor mobils basestasjon nord og vest for idrettsanlegget. Ingen innvendinger forutsatt at disse rettigheter ivaretas. Fra Byafossen P-plass ved nedkjøring til skole er for liten på dager med flere fotballkamper/ treninger. Det parkeres da på arealet som er tenkt som utvidelse for barnehagen. Det bør avklares hvem som har vedlikeholdsansvar i forhold til veg til skole og anlegg. Har bemerkning vedr. belastning av anlegget, da en ser at barnehage også vil benytte anlegget og nærområdet pga. plassmangel. Ser det kan bli utfordringer ved videre utvikling av lagets anlegg og framtidige planer. Viktig å få dette avklart i forkant. Planforslag. Planforslaget tar opp til ny regulering den tidligere regulerte barnehagetomta med tilleggsareal mot nord, parkeringsareal P2 øst for barnehagetomta, samt omlagt veg V2 til idrettsanlegget. Tomt for barnehage får med tillegget på ca. 1,1 daa et areal på ca. 4,4 daa. Atkomst V2 forskyves nordover, og legges inn mot grense til eiendommen gnr 195/35 og mot idrettsanlegget. Dette medfører ei omregulering av ca. 0,8 daa som er regulert til idrettsanlegg og ca. 0,5 daa som er regulert til landbruk gjennom tidligere reguleringsplaner. Areal som tillegges barnehagetomta er flatt og delvis bevokst med lauvtrær. Grad av utnytting er foreslått til maksimum bruksareal BRA=25%, og maks. gesimshøyde 7,0m. Maks. utnytting vil gi et bruksareal på ca. 1,1 daa. Dette er romslig, ettersom parkering skal skje innen områder utafor tomta. Når det gjelder gesimshøyde er denne satt ut fra at det kan være aktuelt med personalrom i en del av 2.etasje. Mot østre side av barnehagetomta er byggegrense avsatt ca. 15m fra tomtegrense, som følge av trase for kommunale hovedledninger. Dette er som i gjeldende plan. Side13

14 Saksvurderinger: I hovedsak er det gjennom reguleringsplanen fra 2009 lagt til rette for den barnehageutbygging som nå er programmert. Ved nærmere gjennomgang, bl.a. ved utarbeidelse av skisseprosjekt, har en funnet at tidligere regulert tomt har en størrelse som er litt i underkant i forhold til behov for ny 4-avdelings barnehage. En finner derfor at beste løsning er å regulere et arealtillegg mot nord, som også inkluderer flytting av kjøreatkomst til idrettsanleggene. Dette arealet på ca. 1,1 daa ansees som godt egna ut fra beliggenhet og terrengets beskaffenhet. Barnehagen vil med dette tillegget ha tilstrekkelig arealer for den virksomhet som skal drives. Det er derfor ingen forutsetning at barnehagen skal nytte idrettsanlegget som tillegg til område B2. En ser imidlertid at det for enkelte aktiviteter kan være interessant for barnehagen å nytte del av idrettsanleggene. Det har tidligere også fra idrettslagets side vært uttrykt at en slik sambruk vil kunne være i samsvar med intensjoner om å fremme folkehelse og idrettsglede. Idrettslaget må imidlertid kunne sette premisser for i hvilket omfang slik aktivitet kan skje, ut fra totalbelastningen av anleggene. Barnehage vil få atkomst og parkering gjennom tidligere regulerte arealer. Fra kryss med Helgesvegen er det framført kjøreveg med separat gangbane fram til skolen. En anser trafikksikkerheten tilfredsstillende ivaretatt med en slik løsning. Atkomst og korttidsparkering for henting/ bringing kan enten skje ved snuplass for V1 eller innen parkeringsareal P2. Parkeringsplass ved nedkjøring fra Helgesvegen rommer 36 p-plasser, parkeringsplass P2 gir plass for 25 biler. Avsatte trafikkarealer ansees tilstrekkelige for virksomheter til barnehage, skole og idrett. Ved spesielle høve kan det også parkeres et antall på biler ved bruk av snuplassen. Idrettsanleggene vil ha størst behov på kveldstid; da er det mindre aktivitet i skole og barnehage. I gjeldende reguleringsplan er atkomstveg V1 og parkering ved snuplass regulert til offentlige trafikkarealer. Parkeringsareal P2 er her definert som felles areal for idrett, barnehage og klubbhus. Det er videre i retningslinje satt som forutsetning om at det opprettes en avtale mellom skole, barnehage, klubbhus og idrettsbaner om rettigheter og bruk av parkeringsplassene. Dette forslaget videreføres i planen som nå legges fram. Området som nå reguleres ble arkeologisk undersøkt gjennom flateavdekking og visuelle befaringer i forbindelse med reguleringsarbeidet i Det foreligger ikke kjente kulturminner. Forholdet til naturmangfoldloven: Det er ikke kjente forekomster innen plante- eller dyreliv som medfører at planforslaget vil være konfliktfylt i forhold til naturmangfoldloven. ROS-vurdering: Naturbaserte farer ansees å være lite/ ikke sannsynlige (flom, skred, ekstremnedbør, stormflo, havnivåstigning, brann, sterk vind, radon). En har følgende merknader til temaet: Skred: Geoteknisk områdestabilitet er avklart gjennom geotekniske undersøkelser/ vurderinger utført i forbindelse med reguleringsarbeidet Radon: Ikke kjente høye verdier. Sikring gjennom utbyggingstiltak i hht teknisk forskrift. Menneskeskapte farer ansees å være lite/ ikke sannsynlige (farlige stoffer, storbrann, ulykker med transportmidler, ødeleggelse av kritisk infrastruktur, sårbare objekter, sabotasje, forurensning, elektromagnetisk felt, manglende tilgjengelighet nødetater). Side14

15 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /168 Arkivsaksnr: 2013/5482 Klassering: L12 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BYAFOSSEN BARNEHAGE. Trykte vedlegg: - Plankart (St.k.) dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Ikke trykte vedlegg: - Kommunestyresak 50/2013, møte Innspill fra By brug (e-post dat ) og Byafossen il., dat Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens legger formannskapet ut til offentlig ettersyn reguleringsplan (detaljregulering) for Byafossen barnehage. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset, servicetorget 1.etg, i Dampsaga kulturhus, biblioteket og på kommunens heimeside på internett. Samtidig med utlegging innhentes uttalelse fra: 01. Statens vegvesen, region midt 02. Fylkesmannen i NT, kommunalavd. 03. NT fylkeskommune, regional utviklingsavd. 04. NTE, nett 05. Telenor servicesenter for nettutbygging 06. Repr. for barns interesser i plansaker 07. Steinkjer eldreråd 08. Steinkjer ungdomsråd 09. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10. Byafossen i.l. 11. By brug 12. Byafossen barnehage 13. Fagerheim barnehage, samarbeidsutvalget 14. Berørte eiendommer/ naboeiendommer Side15

16 Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens legger formannskapet ut til offentlig ettersyn reguleringsplan (detaljregulering) for Byafossen barnehage. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker i Rådhuset, servicetorget 1.etg, i Dampsaga kulturhus, biblioteket og på kommunens heimeside på internett. Samtidig med utlegging innhentes uttalelse fra: 1. Statens vegvesen, region midt 2. Fylkesmannen i NT, kommunalavd. 3. NT fylkeskommune, regional utviklingsavd. 4. NTE, nett 5. Telenor servicesenter for nettutbygging 6. Repr. for barns interesser i plansaker 7. Steinkjer eldreråd 8. Steinkjer ungdomsråd 9. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 10. Byafossen i.l. 11. By brug 12. Byafossen barnehage 13. Fagerheim barnehage, samarbeidsutvalget 14. Berørte eiendommer/ naboeiendommer Side16

17 Saksopplysninger: Generelt. Bakgrunn. Kommunestyret vedtok sommeren 2012 å ta sikte på sammenslåing av Byafossen og Fagerheim barnehager, med lokalisering i nærheten av Byafossen skole. Gjennom kommunestyrevedtak ble det videre beslutta at Fagerheim barnehage og Byafossen barnehage slås sammen til en 4-avdelings barnehage, og samlokaliseres ved Byafossen skole. Det bes her om at rådmannen ser på utfordringer rundt de trafikale forhold med bakgrunn i innspill fra lokalmiljøet. Det ble høsten 2009 vedtatt reguleringsplan for Ny Fagerheim skole. (Skolen er senere navngitt som Byafossen skole). I denne planen ble det foruten skoletomt også avsatt areal til atkomst tilknytta Helgesvegen, areal til idrettsanlegg, 2 parkeringsarealer, samt areal til barnehage/ klubbhus. Det var den gang forutsatt at Byafossen barnehage skulle fortsette som privat barnehage, med inntil 2 avdelinger. I alt ca. 3,3 daa rundt eksisterende bygning ble regulert til barnehagetomt. Arealene er avgrenset og opparbeidet i hht. vedtatte reguleringsplanen. Klubbhusfunksjonen er trukket ut av denne bygningen. Det er oppført nytt klubbhus innen arealene regulert til idrettsanlegg. Med bakgrunn i den endring i barnehagens størrelse som følger av kommunestyrets beslutning er det igangsatt planarbeid for ny regulering av barnehagetomt, kunngjort Ideen til arealutvidelse ble også før det gjort kjent for By brug og Byafossen i.l. Det er kommet følgende innspill til planarbeidet (resymert): Fra By brug: Veg over idrettsanlegget fungerer også som driftsveg for By brugs landbruksareal og til Telenor mobils basestasjon nord og vest for idrettsanlegget. Ingen innvendinger forutsatt at disse rettigheter ivaretas. Fra Byafossen i.l: P-plass ved nedkjøring til skole er for liten på dager med flere fotballkamper/ treninger. Det parkeres da på arealet som er tenkt som utvidelse for barnehagen. Det bør avklares hvem som har vedlikeholdsansvar i forhold til veg til skole og anlegg. Har bemerkning vedr. belastning av anlegget, da en ser at barnehage også vil benytte anlegget og nærområdet pga. plassmangel. Ser det kan bli utfordringer ved videre utvikling av lagets anlegg og framtidige planer. Viktig å få dette avklart i forkant. Planforslag. Planforslaget tar opp til ny regulering den tidligere regulerte barnehagetomta med tilleggsareal mot nord, parkeringsareal P2 øst for barnehagetomta, samt omlagt veg V2 til idrettsanlegget. Tomt for barnehage får med tillegget på ca. 1,1 daa et areal på ca. 4,4 daa. Atkomst V2 forskyves nordover, og legges inn mot grense til eiendommen gnr 195/35 og mot idrettsanlegget. Dette medfører ei omregulering av ca. 0,8 daa som er regulert til idrettsanlegg og ca. 0,5 daa som er regulert til landbruk gjennom tidligere reguleringsplaner. Areal som tillegges barnehagetomta er flatt og delvis bevokst med lauvtrær. Grad av utnytting er foreslått til maksimum bruksareal BRA=25%, og maks. gesimshøyde 7,0m. Maks. utnytting vil gi et bruksareal på ca. 1,1 daa. Dette er romslig, ettersom parkering skal skje innen områder utafor tomta. Når det gjelder gesimshøyde er denne satt ut fra at det kan være aktuelt med personalrom i en del av 2.etasje. Mot østre side av barnehagetomta er byggegrense avsatt ca. 15m fra tomtegrense, som følge av trase for kommunale hovedledninger. Dette er som i gjeldende plan. Side17

18 Saksvurderinger: I hovedsak er det gjennom reguleringsplanen fra 2009 lagt til rette for den barnehageutbygging som nå er programmert. Ved nærmere gjennomgang, bl.a. ved utarbeidelse av skisseprosjekt, har en funnet at tidligere regulert tomt har en størrelse som er litt i underkant i forhold til behov for ny 4-avdelings barnehage. En finner derfor at beste løsning er å regulere et arealtillegg mot nord, som også inkluderer flytting av kjøreatkomst til idrettsanleggene. Dette arealet på ca. 1,1 daa ansees som godt egna ut fra beliggenhet og terrengets beskaffenhet. Barnehagen vil med dette tillegget ha tilstrekkelig arealer for den virksomhet som skal drives. Det er derfor ingen forutsetning at barnehagen skal nytte idrettsanlegget som tillegg til område B2. En ser imidlertid at det for enkelte aktiviteter kan være interessant for barnehagen å nytte del av idrettsanleggene. Det har tidligere også fra idrettslagets side vært uttrykt at en slik sambruk vil kunne være i samsvar med intensjoner om å fremme folkehelse og idrettsglede. Idrettslaget må imidlertid kunne sette premisser for i hvilket omfang slik aktivitet kan skje, ut fra totalbelastningen av anleggene. Barnehage vil få atkomst og parkering gjennom tidligere regulerte arealer. Fra kryss med Helgesvegen er det framført kjøreveg med separat gangbane fram til skolen. En anser trafikksikkerheten tilfredsstillende ivaretatt med en slik løsning. Atkomst og korttidsparkering for henting/ bringing kan enten skje ved snuplass for V1 eller innen parkeringsareal P2. Parkeringsplass ved nedkjøring fra Helgesvegen rommer 36 p-plasser, parkeringsplass P2 gir plass for 25 biler. Avsatte trafikkarealer ansees tilstrekkelige for virksomheter til barnehage, skole og idrett. Ved spesielle høve kan det også parkeres et antall på biler ved bruk av snuplassen. Idrettsanleggene vil ha størst behov på kveldstid; da er det mindre aktivitet i skole og barnehage. I gjeldende reguleringsplan er atkomstveg V1 og parkering ved snuplass regulert til offentlige trafikkarealer. Parkeringsareal P2 er her definert som felles areal for idrett, barnehage og klubbhus. Det er videre i retningslinje satt som forutsetning om at det opprettes en avtale mellom skole, barnehage, klubbhus og idrettsbaner om rettigheter og bruk av parkeringsplassene. Dette forslaget videreføres i planen som nå legges fram. Området som nå reguleres ble arkeologisk undersøkt gjennom flateavdekking og visuelle befaringer i forbindelse med reguleringsarbeidet i Det foreligger ikke kjente kulturminner. Forholdet til naturmangfoldloven: Det er ikke kjente forekomster innen plante- eller dyreliv som medfører at planforslaget vil være konfliktfylt i forhold til naturmangfoldloven. ROS-vurdering: Naturbaserte farer ansees å være lite/ ikke sannsynlige (flom, skred, ekstremnedbør, stormflo, havnivåstigning, brann, sterk vind, radon). En har følgende merknader til temaet: Skred: Geoteknisk områdestabilitet er avklart gjennom geotekniske undersøkelser/ vurderinger utført i forbindelse med reguleringsarbeidet Radon: Ikke kjente høye verdier. Sikring gjennom utbyggingstiltak i hht teknisk forskrift. Menneskeskapte farer ansees å være lite/ ikke sannsynlige (farlige stoffer, storbrann, ulykker med transportmidler, ødeleggelse av kritisk infrastruktur, sårbare objekter, sabotasje, forurensning, elektromagnetisk felt, manglende tilgjengelighet nødetater). Samråding med andre fagavdelinger: Planforslaget er drøfta med avdeling for oppvekst/ repr. for barns interesser i plansaker, enhetsleder for veg, trafikk, park samt avd. for helse v/ kommunelegen. Det er ikke innvendinger mot planforslaget slik det nå framlegges. Fra avd. oppvekst/ repr. for barns interesser i plansaker påpekes betydningen av sikre og gode forhold for atkomst og parkering. Side18

19 Utsnitt reguleringsplan for Ny Fagerheim skole, (Byafossen skole), vedtatt Side 19

20 PS14/3Eventuelt Side20

21 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Eldres råd /4 Arkivsaksnr: 2013/4989 Klassering: 140 Saksbehandler: Gerd Hammer HØRING - STEINKJER ELDRERÅD - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Trykte vedlegg: Høringsbrev Kommuneplanen formannskapets utleggingsvedtak Side21

22 Adresseliste vist i brevet (29 adressater) Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2013/ /2013/SATR Kommuneplanens samfunnsdel Invitasjon til å gi høringsuttalelse. Formannskapet i Steinkjer vedtok å legge forslag til kommuneplan (samfunnsdelen) for Steinkjer ut til offentlig ettersyn. Planforslaget er datert Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn sendes saken til uttalelse til: 1. Nord-Trøndelag fylkeskommune 2. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 3. Statens vegvesen 4. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag 5. NSB 6. Jernbaneverket 7. Steinkjer næringsforum 8. Steinkjer næringsselskap as 9. Høyskolen i Nord-Trøndelag 10. Norges Vassdrags- og Energidirektorat 11. Inderøy kommune 12. Verran kommune 13. Snåsa kommune 14. Verdal kommune 15. Levanger kommune 16. Stjørdal kommune 17. Trondheim kommune 18. Namdalseid kommune 19. Namsos kommune 20. Overhalla kommune 21. Innherred reiseliv 22. Idrettens kontaktutvalg 23. Det kirkelige fellesråd 24. Representanten for barns interesser i plansaker 25. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 26. Steinkjer eldreråd 27. Steinkjer ungdomsråd Plan- og utredningstjenesten Rådhuset Bankgirokonto Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon Side22

23 28. Likestillings- og mangfoldsutvalget 29. Steinkjer innvandrerråd Høringsfristen er satt til Uttalelser sendes til Steinkjer kommune, Rådmannen, postboks 2530, 7729 Steinkjer. Med hilsen Svein Åge Trøbakk Plansjef Trykte vedlegg: Forslag til kommuneplan for Steinkjer datert Denne finnes også på kommunens hjemmeside under Politikk - Høringer Ikke trykte vedlegg: Planstrategi for Steinkjer og Planprogram for kommuneplanen vedtatt av kommunestyret Denne finnes på kommunens hjemmeside under Om kommunen Planer/økonomi Side23

24 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommuneplanens samfunnsdel Side24

25 Kort innholdsliste Kapittel 1 Kommuneplanens samfunnsdel side 3 Kapittel 2 Kort om de gjennomgående tema side 8 Kapittel 3 Regional utvikling/strategi side 15 Kapittel 4 Samferdsel side 24 Kapittel 5 Næringsliv/-utvikling side 32 Kapittel 6 Stedsutvikling side 42 Kapittel 7 Velferdsutfordringer side 56 Kapittel 8 Kommunale tjenester side 63 2 Side25

26 1. Kommuneplanens samfunnsdel Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk med mere. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Verktøy for strategisk styring I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er på denne måten et godt verktøy for strategisk overordnet styring. Dette forsterkes ved å knytte handlingsdelen til samfunnsdelen. Da muliggjøres en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver. Handlingsdelen bør bli en del av kommunens økonomiske styringsinstrumenter og resultatvurderinger. Dette gjelder økonomiplan, budsjett, regnskap og årsmeldinger. Styrke medvirkning og politisk styring Samfunnsdelen til kommuneplanen kan bidra til å styrke medvirkningen i kommunens planarbeid og bidra til en bedre politisk styring. Ved at man i samfunnsdelen klargjør hvilke planområder og satsingsområder man vektlegger kan den ønskede utvikling i kommunene gis en politisk retning. Ved å vektlegge kommunenes prioriterte områder innenfor ulike sektorer og tema i samfunnsdelen, åpnes det for en tydeligere og sterkere politisk innflytelse i planlegging og forvaltning av kommunene. Planprogram, samfunnsdel med handlingsdel og arealdel er underlagt medvirkningskravene etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder både høring og offentlig ettersyn, og omfatter alle statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget. 3 Side26

27 Hva sier loven? Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent i Bærekraftig utvikling omfatter fremme av for eksempel verdiskaping, næringsvirksomhet og sysselsetting, vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstmiljø. Det vises til 3-1 i planog bygningsloven om hensyn og oppgaver i planleggingen for nærmere konkretisering og utdyping i forhold til planer. 1-1 peker på at det sentrale formålet med en samordnet samfunnsplanlegging er at bruken av arealer og andre ressurser skal vurderes i sammenheng med en bredere samfunnsplanlegging. Hensynet til bærekraftig utvikling gjør at de langsiktige miljøhensyn i planarbeidet kan tillegges større vekt fremfor mer kortsiktige økonomiske hensyn. Samordning av statlige, regionale og kommunale myndigheter og oppgaver skal gi grunnlag for bedre bruk og vern av ressurser. Plan- og bygningsloven sier videre i 11-1 at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Planstrategi og planprogram Kommunestyret i Steinkjer vedtok planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune ble vedtatt slik: 1. Regionale og interkommunale utfordringer a. Steinkjers plass i Trøndelag og regionen b. Aktuelle samarbeidsløsninger og samarbeidspartnere 2. Samferdselsutfordringer a. Miljøaspektet inkludert mål om folk og gods over på miljøgode løsninger b. Regionperspektivet med arbeids- og utdanningsfokus c. Trafikksikkerhetsaspektet 3. Næringsutvikling a. egendekning av arbeidsplasser som målbilde b. både innovasjonskraft, arbeidskraft og rekruttering av kompetanse i fokus 4. Stedsutvikling 4 Side27

28 a. Levende småby b. Bygder i utvikling c. Kultur, idrett og arrangement d. Bolyst og attraktive botilbud e. Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokale engasjement, initiativ og begeistring 5. Velferdsutfordringer med tidlig intervensjon og langtidsfrisk som målbilde a. Folkehelse, generell og målretta, basert på Steinkjers helseprofil og HUNT-data b. Tidlig innsats med mål om å hindre marginalisering c. Utdanningsløpet med mål om å hindre frafall i skolen d. Arbeidslivet, øke andelen deltakere 6. Kommunale tjenester med kvalitet som målbilde. Kvalitet definert som: (4K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. En positiv og løsningsorientert utviklingskultur Gjennomgående tema Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold Samfunnssikkerhet Folkehelse (Rådmannen har valgt å ta inn et fjerde gjennomgående tema i plandokumentet som ikke var med i planprogrammet: folkehelse. Dette er gjort fordi man gjennom planprosessen så at folkehelse burde testes mot alle de seks hovedtema. Dette underbygges også gjennom folkehelsestrategi for Steinkjer som ble vedtatt av kommunestyret ) Sammenfattet handler alt dette om å ta et samfunnsansvar. Samfunnsansvar handler om å strekke seg lenger enn det loven krever. Samfunnsansvaret må fordeles på en hver i samfunnet, samt en hver organisasjon, privat og offentlig. Steinkjer kommune må ta sin del av samfunnsansvaret, gjerne i samarbeid med andre. Andre i denne sammenheng kan være regionale myndigheter, andre kommuner, næringsliv, og ikke minst frivilligheten. Steinkjersamfunnet har her et stort potensiale. Motto for planstrategi og planprogram for og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er: Steinkjer tar samfunnsansvar Planstrategien omfatter kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet som: Redegjørelse for utviklingstrekk inkludert demografi og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver med blant annet behov 5 Side28

29 for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Planstrategien inneholder videre nasjonale forventninger, regional planstrategi og en analyse av utviklingstrekk. Dette gjentas ikke i dette plandokumentet. Planbehovet utover selve samfunnsdelen ble vedtatt å være nye kommunedelplaner for avfall, vann/avløp, samferdsel og strategisk næringsplan. Alle disse kommunedelplanene skal utarbeides i innværende kommunestyreperiode og ta utgangspunkt i samfunnsdelen. For de øvrige åtte gjeldende kommunedelplanene vil det bli laget en enkel kommunedelplanmelding våren Det ble vurdert å ikke være behov for revidering av kommuneplanens arealdel. Nærmere om innholdet i planen Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Handlingsdelen angir hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Et viktig prinsipp er at samfunnsdelen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig og legge vekt på tilpasning til kommunenes behov. Kommunen kan ved å prioritere satsingsområder i samfunnsdelen sikre forankring og politisk forutsigbarhet for kommende planprosesser. Kommuneplanarbeidet henger også nært sammen med andre planprosesser, styringssystem og rapporteringsverktøy i kommunen. Handlingsdelen er både en del av kommunes 4-årshjul og 1-årshjul, dvs. en del av planlegging og styring i et 4-årsperspektiv og i et 1-årsperspektiv. I 4-årshjulet skal kommunal planstrategi vedtas innen første år med nytt kommunestyre, altså hvert fjerde år. Planstrategien gir føringer for hvilke planer og tilhørende handlingsdeler som skal utarbeides. Handlingsdelen og dens eventuelle integrering med kommunenes økonomiske planlegging, har et 4-årsperspektiv. Mange kommuner velger å samordne handlingsdelen med økonomiplanen. Det legges også i Steinkjer opp til at handlingsdelen konkretiseres i økonomiplanen og følges opp i det enkelte årsbudsjett. Handlingsdelen har også et 1-årsperspektiv i og med at det første året i handlingsdelen (økonomiplanen) kan være identisk med handlingsprogram. Handlingsprogrammet inngår i kommunens årsbudsjett. Handlingsdelen blir dermed et av kommunens viktigste styrings- og rapporteringsverktøy, både i 4- års- og i 1-års-perspektivet. For å fange opp nye eller endrede behov og forutsetninger, krever derfor ny plan- og bygningslov en årlig rullering av handlingsdelen. Målet er at handlingsdelen og den årlige revideringen av denne skal være en integrert del av kommuneplanprosessen. Samfunnsdelen skal ta utgangspunktet i helheten i kommunesamfunnet, men loven krever ikke at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan. Hovedformålet til samfunnsdelen er ikke at kommunen skal utarbeide samfunnsdelen som et altomfattende oppslagsverk hvor alle aspekter ved 6 Side29

30 kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen drøftes inngående. Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy for å synliggjøre strategiske plangrep må politiske prioriteringer komme tydelig fram i dokumentet. En god samfunnsdel defineres derfor ikke nødvendigvis av sitt omfang, men i hvilken grad det er et fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder. Når det gjelder mål, kan en også legge opp til en hierarkisk målstruktur. Ut fra kommunens visjoner og samfunnsutviklingen kan en utvikle satsingsområder eller hovedmål. Disse brytes ned til neste nivå som delmål og videre til tiltak som kan inngå handlingsprogram. Noen kommuner velger å formulere tiltak, mens andre kommuner som har resultatstyring som styringsform formulerer resultatmål og ikke tiltak. Steinkjer kommune har valgt å formulere mål og tiltak i samfunnsdelen inkludert handlingsdelen. Mål og tiltak følges opp gjennom målstyring. Forholdet mellom planstrategien og kommuneplanen Kommuneplanen er laget noe kortere denne gang i forhold til tidligere. Demografisk utvikling og begrunnelser for valgt planprogram og hovedinnhold i kommuneplanen er vist i planstrategien og gjentas ikke i selve kommuneplanen. Planstrategien og kommuneplanen må derfor ses under ett. Overordna mål Gjennom prosessen med planstrategi og planprogram (se forrige kapittel) ble det klargjort at målet i gjeldende kommuneplan skal videreføres. Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. 7 Side30

31 2. Kort om de gjennomgående tema De gjennomgående tema: Samfunnssikkerhet Folkehelse Klima, energi og miljø Integrering og mangfold behandles ikke som egne tema i egne kapittel på linje med de seks utvalgte tema for kommuneplanen. De seks utvalgte tema er i stedet vurdert om de har positivt, negativ eller ingen effekt på de fire gjennomgående tema. Det er derfor ikke noen grunnleggende analyse av de fire gjennomgående tema. Nedenfor er det likevel en kort beskrivelse med henvisninger til kommunale planverk hvor de gjennomgående tema er nærmere beskrevet. 2.1 Samfunnsikkerhet Kommunene er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i landet. En rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges kommunen å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hovedgrunnlaget for en styrking av samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kommunen skal kartlegge og analysere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, som for eksempel konsekvenser av klimaendringer, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tjenester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommunens egne sektorer, og er dermed ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig lovgivning, men skal være en kartlegging og analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område. ROS-analysen skal følges opp og legges til grunn for en overordnet beredskapsplan og for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. 8 Side31

32 Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media. Som et ledd i å styrke kommunenes krisehåndteringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder i krisehåndtering av en hendelse. Det er viktig at kommunene har en oversikt over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig i kommunen, og det bør avklares hvilke bidrag som kan forventes fra frivillige organisasjoner. Kommunene bør trekke brann- og redningsvesenene tettere inn i det samlede risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene for å sikre at brann- og redningsvesenets kompetanse på planlegging, øving og innsatsorganisering utnyttes best mulig lokalt og regionalt. En styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er en oppgave som kommunen ikke kan løse alene. Samarbeid med andre relevante ansvarlige private, fylkeskommunale og statlige aktører er viktig og det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til samfunnssikkerhet: ROS-analyse, kommunestyret Ny ROS-analyse skal utarbeides høst/vinter Plan for kommunal kriseledelse, vedtatt av kommunestyret Plan for kommunal kriseledelse skal gjennomgås i løpet av januar hvert år. Rapport av gjennomgangen forelegges formannskapet. Ved forslag av reelle endringer fremmes sak for formannskapet som vedtas av kommunestyret. Redaksjonelle endringer (endring av deltagere til kriseledelsen, stillingsbetegnelser, beredskapsplaner etc.) gjøres av rådmannen fortløpende. Systematisk samfunnssikkerhetsarbeid i Steinkjer kommune, vedtatt av rådmannen I alt 13 beredskapsplaner o Beredskapsplan for vannforsyning og avløp o Ulykkes og katastrofeplan; inkl. ABC o Beredskapsplan for brann- og redningsvesen o Akutt forurensningsplan for distriktet o Beredskapsplan for skole og barnehager o Beredskapsplan for helse- og sosialinstitusjoner o Plan for det psykososiale støtteteamet (POSOM) o Smittevernplan o Plan for sosial beredskap inkl. plan for organisering av mottakssenter for pårørende o Barn i krisegruppa (plan for arbeid med barn i krise pga. seksuelle overgrep og mishandling) o Plan for helsemessig og sosial beredskap o Beredskapsplan for sentralkjøkkenet o Beredskapsplan renovasjon Da lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft i juli 2009 kom det også nye krav om ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planlegging. Det er en intensjon at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet samt at det stilles krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. Det fremgår av loven at alle 9 Side32

33 nyvalgte kommunestyrer skal utarbeide en kommunal planstrategi for kommunestyreperioden. Dette innebærer at det gjennom alle nye kommuneplanstrategier skal vurderes hvilke samfunnssikkerhetsspørsmål som bør utredes og innarbeides i relevante prosesser og plandokumenter. Dette er bakgrunnen for at samfunnssikkerhet er valgt som gjennomgående tema i kommuneplanen. 2.2 Folkehelse Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme bærekraftig utvikling gjennom god og rettferdig fordeling av helse på lang sikt. Omkostningene ved tiltak på folkehelseområdet må vi ta i dag, men gevinstene vil vi først se lenger frem i tid. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd. Betydningen av god folkehelse for samfunnsutviklingen vektlegges stadig mer både nasjonalt og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av folkehelseperspektivet og høsten 2011 drøftet verdens statsledere folkehelsespørsmål i FNs hovedforsamling. I Norge pågår det nå ny politikkutforming som legger premissene for det framtidige folkehelsearbeidet både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret utvides fra kommunehelsetjenesten til å omfatte alle kommunale sektorer. Prinsippet om Helse i alt vi gjør (Health in all policies) er fremtredende. I Steinkjer er det utarbeidet en egen Strategi for folkehelse. Dette strategidokumentet angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Strategien er basert på eksisterende erfaringer fra folkehelsearbeidet, grunnlagsdata for utviklingen av helsetilstand i lokalbefolkningen og sentrale utfordringer i Steinkjer. Strategien anbefaler satsing på både målrettet innsats overfor utsatte grupper og bred forebyggende og helsefremmende virksomhet. Strategi for folkehelse er å betrakte som en spesifisering av planstrategien, og bør dermed manifesteres i kommuneplanen og økonomiplanen, samt øvrige sektorplaner og handlingsplaner. Dette er grunnen til at folkehelse er et naturlig gjennomgående tema i kommuneplanen. Befolkningens helse og trivsel er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen vår, både menneskelig og økonomisk. HUNT- rapporten Folkehelse i endring (februar 2011) viser at folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Dette gjelder også Steinkjers innbyggere. Folk er stort sett tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse, men også her har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Sykdommer knyttet til livsstil og levevaner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Det er også betydelige sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning. Dette gjenspeiles både hos NAV og i helsevesenet. Vi må legge til rette for at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, ta sunne valg og ha arenaer og møteplasser der livskvalitet, aktivitet, mestring og trivsel inngår. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet må derfor utgjøre et samspill av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak. Strategi for folkehelse har som mål å etablere en felles plattform for folkehelsearbeidet i kommunen, og være et godt verktøy for tverrsektoriell samhandling. Videre vil strategien definere veivalg framfor 10 Side33

34 konkrete tiltak. Tiltakene vil på bakgrunn av strategien nedfelles i kommunedelplaner og handlingsplaner i hver enkelt sektor, samt i samarbeidsavtaler med frivillige aktører og næringsliv. Gjennom vedtak av Strategi for folkehelse er følgende visjon og mål for folkehelsearbeidet fastlagt: Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole o Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden Det skal hvert år utarbeides en handlingsplan for folkehelse. Handlingsplanen tar utgangspunkt i satsningsområder, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med ny lov om folkehelse. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til folkehelse: Strategi for folkehelse, vedtatt av kommunestyret Handlingsplan for folkehelse i Steinkjer kommune 2013, vedtatt av formannskapet Klima, energi og miljø Norge har, i mange ulike avtaler, forpliktet seg til en rekke mål og tiltak for redusert energibruk, økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp. Deler av målene skal oppnås der folk i Norge bor og arbeider, det vil si i norske kommuner. Kommunens mange roller vil indirekte eller direkte være avgjørende for om staten når fastsatte mål: Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og 11 Side34