Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing

Transkript

1 Handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing

2 Innhold Revidert Mål:... 1 Utdrag fra opplæringsloven kapittel 9 og veilederen til denne... 1 Det psykososiale miljøet med utgangspunkt i 9 a Plikt til å gjøre noe med utgangspunkt i 9a 3 andre ledd... 1 Fra veilederen til opplæringsloven kapittel 9:... 1 Plikten... 1 Krenkende atferd... 2 Definisjoner:... 2 Mobbing:... 2 Diskriminering:... 2 Rasisme:... 2 Forebygging av krenkende atferd og mobbing... 3 Skolens forventninger til foreldre og ansatte... 3 Forebygging av mobbing på skole-, klasse og individnivå... 3 Skoleledelsens ansvar... 5 Inspeksjonsordning... 5 Årshjul trivselsfremmende tiltak... 6 Månedsfordeling verdier i skolen (PALS)... 7 Handlingsplan mot mobbing... 8 Hvem kan en kontakte ved mobbing... 8 Kjøreregler. Reaksjonstrapp i mobbesaker... 8 Saksprosedyre... 8 Reaksjonsformer... 8 Lærere/andre ansatte som mobber... 9 Vedlegg til handlingsplan mot mobbing Individuell samtale med mobbeofferet Individuelle samtaler med mobberne Gruppesamtaler med mobberne Møte mellom mobber(e) og offer Klassemøte Klasseforeldremøte MELDING til rektor ved Barne- og Ungdomsskole KVITTERING på melding som gjelder mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger MELDING om vedtak... 15

3 Mål: Elevene ved Barne- og Ungdomsskole skal ha et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing Utdrag fra opplæringsloven kapittel 9 og veilederen til denne Opplæringslova 9a -1 gir alle elever i grunnskolen og videregående skole rett til et godt fysisk, psykisk og sosialt skolemiljø. Bestemmelsene er ikke bare et vern mot helseskader, men krever også et skolemiljø som fremmer læring og trivsel og som er trygt for elevene. I formålsparagrafen for skolen, opplæringsloven 1 1 siste ledd, står det:... «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Opplæringsloven kapittel 9a handler om elevenes læringsmiljø. I 9a 1 står det: «alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Det psykososiale miljøet med utgangspunkt i 9 a-3: «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.» Plikt til å gjøre noe med utgangspunkt i 9a 3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Fra veilederen til opplæringsloven kapittel 9: Plikten «Plikten til å undersøke saken betyr at hendelsesforløpet, eventuelt omfanget av problemene, i størst mulig grad må klarlegges. Det er særlig viktig å oppklare eventuelle misforståelser. Et utsagn som blir oppfattet som en krenkelse, kan ha vært humoristisk ment. Personalet må da søke å forklare dette for den forulempede, samtidig som kommentarens opphavsperson får beskjed dersom vedkommende har gått over streken. Av hensyn til elevenes rettssikkerhet er det et mål at flest mulige forhold blir belyst før det eventuelt blir aktuelt med disiplinærtiltak. En del situasjoner kan løses ved at den enkelte ansatte griper direkte inn og for eksempel irettesetter atferden. Dersom vedkommende ansatte anser situasjonen som truende for sin egen helse og sikkerhet, vil handlingsplikten begrense seg til å tilkalle hjelp fra kolleger og eventuelt politi.» Side 1 av 15

4 Krenkende atferd «Det er viktig å understreke at denne bestemmelsen handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv. Krenkende handlinger dekker også enkelte former for unnlatelse. Et eksempel er en elev som blir systematisk utelatt fra lek og andre sosiale sammenhenger blant elevene. Bestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for adferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser.» Definisjoner: Mobbing: En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret sin side. Loven omfatter både direkte mobbing ved åpne angrep på offeret og indirekte mobbing ved sosial isolering og utestenging fra gruppa. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, seksuell legning, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Bestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for adferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser. Side 2 av 15

5 Forebygging av krenkende atferd og mobbing Skolens forventninger til foreldre og ansatte På Barne- og Ungdomsskole ønsker vi et tett samarbeid med foreldrene, fordi dette er til barnas beste. Elevene er vårt felles ansvar. Dersom foreldrene og lærerne formidler de samme positive forventningene til elevene, blir det lettere for alle parter. Skolen og hjemmet må nærme seg hverandre og snakke samme språk. Når elevene opplever at de voksne setter de samme grensene for mobbing og asosial atferd, vil dette i seg selv virke forebyggende. Gode relasjoner mellom barn og voksne skaper trygghet og forutsigbarhet. Skolens FAU vil jobbe aktivt for å skape et godt miljø rundt skolen og vil ha en tett oppfølging av foreldrekontaktene. Skolens forventninger til foreldre/ foresatte: Still faste krav til barnets oppførsel overfor andre! Ros alltid positiv atferd! Gi ros og anerkjennelse når barnet sier fra om mobbing Foresatte omtaler skolen og andre elever positivt Foresatte har ansvar for at elevene møter våkne og opplagte på skolen Foresatte gir informasjon når noe oppstår som kan påvirke barnets skoledag Foresatte tar kontakt med lærer eller skolens ledelse hvis de vil gi ros eller ris Skolens forventninger til seg selv: Vi er godt forberedt i vårt møte med elevene og tilrettelegger for lærelyst Vi legger vekt på barnets trivsel og arbeider aktivt for å forebygge mobbing Vi følger opp ordensreglene Vi følger opp standardene Vi følger opp inngåtte avtaler Vi er åpne for innspill og meninger fra foreldrene om vår skole Forebygging av mobbing på skole-, klasse og individnivå For å forebygge mobbing og uønsket elevatferd trenger vi en målrettet og kontinuerlig innsats på følgende tre nivå: Skolenivå Inspeksjon klare regler for hvor elevene kan oppholde seg. Vi må ha en felles forståelse for hva som er godt tilsyn. Inspeksjonen foregår på bussveien/bussholdeplass, i friminutt ute og inne. Inspektørene har gule vester. Ansvar: alle ansatte. Positive friminuttsaktiviteter. Ansvar: kontaktlærer/ trivselsledere Side 3 av 15

6 Revidert Autoritativt lederskap må praktiseres av de ansatte. Det vil si at alle skal møtes med respekt, en skal vise omsorg for elevene og stille krav ut fra innarbeidede normer for atferd. Skolen må være preget av en felles god praksis blant de ansatte i møtet med elevene og foreldrene. Elever må få ros for positiv atferd, men må irettesettes når de går over grensen for akseptabel atferd. Ansvar: alle ansatte Legge til rette for elevmedvirkning i opplæringa Ansvar: Adm og lærere Aktiv og tydelig elevmedvirkning via elevråd Ansvar: Adm PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) Ansvar: Sosiallærer og kontaktlærer Vis respekt, vis omsorg og ta ansvar Klassenivå Klassemøte/ klassesamtale Klassemøte avholdes minst en gang pr. mnd. og har fokus på klassemiljø, trivsel og konkrete spørsmål. Det er viktig med trinntilpasning. Ansvar: kontaktlærer. Ordensregler Ordensreglene gjennomgås grundig med trinnene og i personalet. Formålet er felles forståelse/ håndheving. Ansvar: kontaktlærer Utforming av klasseregler Ansvar: kontaktlærer «Zippys venner» (1. og 2. trinn) Ansvar: kontaktlærere Det er mitt valg (DMV, Lions Quest Foundation). ( trinn DMV er et holdningsskapende klassemiljøprogram. Ansvar: kontaktlærer. Ekskursjoner og fellesaktiviteter Ansvar: Adm, faglærere og kontaktlærere Klasseforeldremøte fokus på trivsel og forebygging. Foresatte engasjeres i aktiviteter/ relasjonsbygging/ trivselstiltak to ganger pr. skoleår. Ansvar: kontaktlærer og klassekontakter. Tydelig klasseledelse Lærerens evne til å lede klasser og grupper er en av de viktigste faktorene i arbeidet mot mobbing og for å skape gode læringsmiljø. God klasseledelse kjennetegnes av en tydelig struktur i undervisningsforløpet og formulering av tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. Ansvar: kontaktlærer og faglærer En klasse med kollektiv «vi-følelse» Kulturen i elevgruppa har betydning for både læring og væremåte. En klasse med kollektiv «vi-følelse» og et godt samarbeid vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. Ansvar: Elever og ansatte Kultur for læring mellom elevene Ansvar: Alle ansatte Individnivå Elevsamtaler Ansvar: Kontaktlærer Utviklingssamtaler Utviklingssamtale med elev og foreldre en gang pr. halvår. Ved siden av elevens faglige utvikling skal samtalen ha fokus på elevens sosiale utvikling og trivsel. For å forebygge mobbing er det viktig med gode relasjoner mellom skole og hjem. Ansvar: kontaktlærer. Daglig kontakt elev - kontaktlærer. Kontaktlærer skal være en positiv rollemodell og er ansvarlig for at alle elevene har et godt psykososialt miljø. Det er viktig at elevene føler seg trygge på sin kontaktlærer og kan kontakte han/ henne ved behov. Læreren skal drive forebyggende arbeid mot mobbing og gripe inn ved mistanke om mobbing Ansvar: Kontaktlærer Elevundersøkelsen Ansvar: Adm Positiv relasjon lærer/voksen - elev Side 4 av 15

7 Læreren viser respekt og omsorg i samspill, omtale av og arbeid for sine elever. Forskning viser at elevene i klassen anerkjenner hverandre ut fra hvordan de opplever at læreren anerkjenner og gir verdi til hver enkelt elev. Ansvar: alle ansatte Skoleledelsens ansvar Dersom skolen skal kunne redusere mobbing og krenkende atferd, er det helt nødvendig at skoleledelsen går foran og leder arbeidet med å skape en skole med et godt læringsmiljø uten mobbing. Tiltak: Følge opp rutinene som vi utarbeider Sørge for kompetanseutvikling Til enhver tid holde seg oppdatert på det psykososiale miljøet på skolen Sørge for informasjon til alle berørte parter Sette mobbing og krenkende atferd på dagsorden og sørge for at det er kontinuitet i arbeidet Bestemme om det skal fattes enkeltvedtak i mobbesaker Følge opp alle klager på de ansatte, for eksempel om lærere som mobber og krenker elever Ta imot varsler om mobbesaker, og sette i gang et arbeid for å løse saken Inspeksjonsordning Administrasjonen og alle ansatte har ansvar for at det er tilfredsstillende tilsyn med elevene i alle friminutt. For å få til dette må følgende være på plass: Det blir satt inn vikar når inspiserende lærer/ miljøarbeider er borte. Alle tar sitt tilsynsansvar alvorlig! De som har tilsyn er synlige ute og har på seg gule vester. De som har tilsyn må være observante, ta med observasjonslapp, notere eventuelle bekymringer og overtramp og levere kontaktlærer etter friminuttet. Tilsynssystemet tas jevnlig opp til vurdering Følgende soner og bemanning brukes som hovedregel med variasjon etter hvor mange klasser som er ute av gangen: Ved ballbinge/ framfor skolebygget 1 person Fotballbane 1 person Baksiden av skolebygget 1-2 person Inne i matfriminutt 1 person fra U-skolen Enkeltelever med tilsyn x antall personer (varierer fra år til år) Side 5 av 15

8 Årshjul trivselsfremmende tiltak Hva Når Ansvar Repetere ordensregler og handlingsplan mot mobbing. (Underskrift på ordensreglement) Ved skolestart Adm/ kontaktlærere Revidert Trivselsfremmende aktiviteter og aldersblandete prosjekter som skoleturer, utedager, idrettsdager, turneringer og ekskursjoner Fortløpende dialog med eleven om bl.a. trivsel og relasjoner. Felles skoletur høst Skidag vinter Misjonsuke Fortløpende aktiviteter Ulike klasseturer gjennom skoleåret Trivselsfremmende aktiviteter 2 ganger pr. skoleår Gjennom hele året Adm/ kontaktlærere/ lærere/klassekontakter/elevråd Kontaktlærere Elevundersøkelsen Høsten Adm/kontaktlærer Trivselsaktiviteter i storefri Gjennom hele året Trivselsledere/ lærere Holdningsskapende arbeid, for Gjennom hele året Kontaktlærer eksempel «Det er mitt valg» og «Zippys venner» Fadderordning Kontaktlærere 1. og 5. trinn ART ART instruktør PALS Månedlige fokusområder Sosiallærer/Kontaktlærer Standarder Gjennom hele året Alle Fokus på psykisk helse (10. trinn) Høst 2015 Kontaktlærere Side 6 av 15

9 Månedsfordeling verdier i skolen (PALS) August September Gjør mot andre det som du vil at de skal gjøre mot deg Sett pris på at Gud har skapt oss som ulike individ Møt presis og møt forberedt Revidert Oktober Hjelp hverandre Snakk fint til og om hverandre Gå raskt til arbeidsplassen din November Rekk opp handa når du vil si noe Arbeid rolig uten å forstyrre andre Samarbeid med alle Desember Gi ros Lytt når andre har ordet Ta vare på skolemateriellet og skolens område Januar Oppmuntre hverandre Hør etter og følg beskjeder fra voksne Kast søppel i søppelbøttene Februar La alle få lov å være med på leken La andres ting være i fred Hold orden og rydd etter deg Mars Del med andre Respekter andre som arbeider Sett sko og heng klær på garderobeplassen din April Bry deg om at de andre har det bra Respekter at vi har forskjellige meninger Bruk de utrustninger du er skapt med Mai Sett pris på at Gud har skapt oss som ulike individ Den som sprer velsignelse skal trives Ordspr. 11,25 Tilgi hverandre når noe har gått galt Juni Gjør mot andre det som du vil at de skal gjøre mot deg Snakk fint til og om hverandre Ta vare på skolemateriellet og skolens område Side 7 av 15

10 Handlingsplan mot mobbing Hvem kan en kontakte ved mobbing Revidert Ved avdekking av mobbing kan elev/f oresatt kontakte kontaktlærer, sosiallærer, eller en annen ansatt en har tillit til. Ansatte ved skolen har plikt til å reagere når han/ hun hører om, eller selv avdekker mobbing. Ved mobbesaker der ansatte er involvert er det skoleledelsen som tar ansvar for å følge opp saken Kjøreregler. Reaksjonstrapp i mobbesaker a. Når skolens personale får kjennskap til, eller mistanke om, at elever blir utsatt for mobbing, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen på skjema 1. (se vedlegg) Dersom det er nødvendig og mulig, skal vedkommende selv gripe inn. (Opplæringsloven 9a-3) b. Foresatte som får kjennskap til at det foregår mobbing, kan melde fra til elevens lærer eller direkte til skolens administrasjon skjema 1. (se vedlegg) c. Rektor skriver ut en kvittering på mottatt melding, skjema 2. (Se vedlegg) d. Punkt 1-8 i saksprosedyren blir iverksatt. e. Når skolen får kartlagt situasjonen, skriver rektor innen 3 uker et enkeltvedtak på skjema 3. f. Informasjon i lærerkollegiet om hva mobberen gjør g. Dersom mobbingen ikke opphører straks (saksprosedyre punkt 1-8), blir det satt inn reaksjoner etter punkt 1 7 i punktlisten reaksjonsformer. h. Dersom de foresatte ber om tiltak mot krenkende adferd som mobbing og andre forhold som vedrører det psykososiale miljøet på skolen, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Saksprosedyre 1. Samtale med mobbeofferet. (Se vedlegg) 2. Strukturert samtale med mobberen eller mobberne hver for seg. Se vedlegg) 3. Strukturert samtale med mobberne samlet når det er flere. Se vedlegg) 4. Informasjon om situasjonen til mobbeofferets foresatte med opplysning om hva skolen vil gjøre. 5. Informasjon om situasjonen til mobberens foresatte med opplysning om hva skolen vil gjøre. 6. Avtaler og oppfølging. Reaksjoner på mobbing må også vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Omstendighetene rundt mobbingen og forhold rundt mobber og mobbeoffer må trekkes inn i vurderingen. Hvilke avtaler og oppfølgingsplan skolen tar i bruk for å få slutt på mobbingen i enkeltsaker, skal tydelig komme frem i det enkeltvedtaket som rektor utsteder på skjema 3 7. Eventuelt klassemøte. 8. Eventuelt klasseforeldremøte. Både mobbeoffer og mobber bør være orientert om at den andre parten har parallelle samtaler med lærer. Reaksjonsformer 1. Skolen innkaller mobber og mobberens foresatte til samtale der bl.a. reaksjoner på fortsatt mobbing blir tatt opp 2. Mobberens adferd offentliggjøres i klassen/diskuteres i klassen. 3. Mobberen m/foresatte får møte offerets foresatte sammen med kontaktlærer. 4. Møte mellom mobber, egne og offerets foresatte og kontaktlærer/skoleledelsen. 5. Restriksjoner på ferdsel og opphold i skolen: Fotfølges av en voksen i alle pauser over et visst tidsrom. Side 8 av 15

11 Oppholde seg innendørs under tilsyn over et visst tidsrom. Følges av foresatte til og fra skolen i et visst tidsrom (for eksempel 2 uker). 6. Politianmeldelse. Ved alvorlige konfrontasjoner kan det også gis utvisning i hht. skolens ordensregler. Lærere/andre ansatte som mobber Det hender dessverre at lærere/andre ansatte oppleves som mobbere. Undersøkelser viser at mange elever har opplevd at læreren/ansatte mobber dem. De har følt seg uthengt, nedvurdert, blitt gjenstand for ironiske og spydige bemerkninger, blitt bevisst oversett, ringeaktet eller trakassert. Det sier seg selv at slik form for mobbing fra en som skal være en omsorgsperson blir en ekstra sterk belastning for dem som blir utsatt for det. Tiltak: - Lærer/ansattes nærmeste overordnede undersøker saken, og foretar kartleggende samtaler med elev, lærer og foreldre. - Lærer/ansatte blir påminnet sitt ansvar som omsorgsperson, og alvoret i den oppståtte situasjonen. Det blir lagt vekt på å bevisstgjøre læreren/den ansatte på hvordan han eller hun med ord, handlinger og/eller kroppsspråk kan ha forårsaket en forståelse hos eleven av at vedkommende blir mobbet. - Det føres oppfølgingssamtaler med involverte ansatte til mobbingen er opphørt Dersom samtaler ikke fører frem, må rektor tydeliggjøre muligheten for at den ansatte vurderes uskikket til arbeid i skolen Side 9 av 15

12 Vedlegg til handlingsplan mot mobbing Revidert Individuell samtale med mobbeofferet Når mobbing er klarlagt/registrert har lærer først en samtale med mobbeofferet. 1. Vær lydhør overfor alt mobbeofferet vil fortelle om sin situasjon. Lytt aktivt og still oppklarnende spørsmål. 2. Offeret skal oppleve å få lærerens støtte. Læreren skal gi klart uttrykk for at han/hun ikke vil akseptere at mobbingen fortsetter, og at han vil ta ansvar for å få slutt på den. 3. Informer offeret om hva man har tenkt å gjøre. Det er et viktig poeng at offeret ikke gjøres ansvarlig for prosessen. Vær presis i de informasjoner som blir gitt. 4. Avtal oppfølging i forhold til mobbeofferet. Sett tidspunkt for en ny samtale i løpet av maksimum 1 uke. Gjennom hele samtalen skal den voksne være klar i forhold til at mobbing ikke aksepteres og at alt skal gjøres for å få slutt på mobbingen. Fordøm handlingen, ikke mobberen! Individuelle samtaler med mobberne 1. Konfronter mobberen med alvoret i situasjonen. Samtalen kan for eksempel innledes med: Jeg vil snakke med deg om Ole som blir mobbet en hel del. Jeg vet også at du deltar i mobbingen /du er den som mobber. 2. Ikke gå i diskusjon om dette stemmer eller ikke, men gi mobberen anledning til å uttale seg. Vedkommende vil trolig forsøke å rettferdiggjøre sine handlinger. Typiske trekk er bagatelliserer sin egen rolle husker ikke så godt omskriver mobbeepisoder som lek fokuserer på andres rolle fremhever offerets skyld og gjør offeret ansvarlig for mobbingen. ikke still spørsmål 3. Ha en nøytral holdning til hva mobberen sier om seg selv, offeret og andre elever. 4. Legg opp til en bestemt, men ikke uvennlig tone. Vær aksepterende til eleven uten å godta mobbingen. 5. Få eleven til å ta avstand fra mobbingen. Gi mobberen anledning til å få til en løsning. 6. Få eleven til forplikte seg til en positiv/normalisert adferd overfor offeret. Gruppesamtaler med mobberne Umiddelbart etter de individuelle samtalene bør lærer møte gruppen samlet. Læreren tar nå ledelse i forhold til å bygge opp igjen gruppen. Gruppesamtalen bør innholde følgende punkter: Informasjon. Lærer refererer hva som er kommet fram i de individuelle samtalene. Forpliktelse. Utdyping. Ny avtale (2 4 dager). Oppfølging. Gruppesamtalene bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabilisert. Dersom gruppen ikke følger opp avtalene, bør lærer forholde seg til enkeltelever igjen og ikke til gruppen samlet. Side 10 av 15

13 Møte mellom mobber(e) og offer. Når problemet nærmer seg en løsning som læreren/skolen er fornøyd med, er tiden inne til å samle mobbeoffer og mobber(e) i felles samtale. Tema for samtalen bør være: Gjennomgang av det som er skjedd. Høre offerets opplevelse av om situasjonen er tilfredsstillende. Planlegge framover. Det vurderes om det kan legges opp til et møte mellom offer og mobber(e).. Klassemøte. Om en mobbesak skal tas opp i klassen, må vurderes i det enkelte tilfelle. Det er nødvendig å ta hensyn til hvordan klassen fungerer. Noen ganger er bare èn eller noen få elever i klassen involvert i mobbing. Det kan være bare ett offer i klassen, mens mobberne finnes i andre klasser. Da kan lærer noen ganger velge arbeid med problemløsning på klassenivå direkte som støtte for mobbeofferet. Klasseforeldremøte. Før en konkret mobbesak tas opp i klasseforeldremøte, må mobbeofferet selv og de foresatte, ha godkjent dette og måten det gjøres på. I innkallingen til møtet kan det hete at man skal diskutere klassemiljøet. Lærer eller elevens foresatte kan si hvem som blir mobbet. Man skal ikke si hvem som utfører mobbingen. Side 11 av 15

14 Skjema 1 U.O. 5A MELDING til rektor ved Barne- og Ungdomsskole Meldingen gjelder opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Navn på utsatt elev: Klasse: Evt. navn på andre personer som er involvert i episoden: Klasse: Navn på person som rapporterer om episode: Navn: Stilling: Dato for episode: Episoden er meldt til rektor* Dato: *Når elever, ledere, lærere, sosiallærere, SFO-ansatte, helsesøster, PPT, foresatte eller andre selv oppdager eller får kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal episoden meldes til rektor. Aktuelle medarbeidere/ansatte som er informert om episoden: Navn: Stilling: Dato: Navn: Stilling: Dato: Navn: Stilling: Dato: Stedet der episoden ble observert: Dato: Kl: Side 12 av 15

15 Handling: Underskrift av den som har fylt ut meldingen: Dato:.. Side 13 av 15

16 .. (foresattes navn) Skjema 2 U.O. 5A foresatte til... (elevens navn) KVITTERING på melding som gjelder mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger Foreløpig informasjon fra skolen. Jeg/vi viser til ( tlf./e-post/brev).. (dato) som gjelder.... (elevens navn og kort om hva saken gjelder) Vi tar enhver slik henvendelse svært alvorlig, og vil selvfølgelig gjøre det vi kan for å finne ut hva som har skjedd. Dette er også noe opplæringsloven pålegger skolen, slik det kommer fram av følgende utdrag: Opplæringsloven 9a-3 om det psykososiale miljøet lyder: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. I tillegg har en handlingsplan mot mobbing som er forpliktende for skolen. I løpet av 3 uker vil dere motta skriftlig informasjon om hvordan saken blir vurdert, og hva som eventuelt blir igangsatt av tiltak og oppfølging. Sandnes, ( dato) Gunn Dirdal - rektor Side 14 av 15

17 Skjema 3 Revidert UO 5A.., (foresattes navn) foresatte til. (elevens navn) MELDING om vedtak med bakgrunn i opplæringslovens 9A-3 Elevenes psykososiale miljø Vi viser til melding (dato) og foreløpig informasjon fra skolen (dato). Skolen har vært i kontakt med alle involverte parter i saken, og har kommet fram til følgende vedtak: A. beskrivelse av undersøkelsen B. konklusjon ( resultatet av undersøkelsen - skal være entydig: 1. eleven har blitt utsatt for. 2. eleven har ikke blitt utsatt for.. ) C. tiltak og videre oppfølging Klagerett Vedtaket kan klages inn for Fylkesmannen, jfr. forvaltningsloven 28. Klagefrist: 3 uker. Klagen sendes til: Sandnes, ( dato) Gunn Dirdal - rektor Side 15 av 15