Handlingsplan mot mobbing. Hanøy skole

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing. Hanøy skole Revidert september

2 Innledning. Mange elever i grunnskolen er involvert i mobbing, som ofre eller plagere. I tillegg er mange tusen indirekte involvert som aktive eller passive tilskuere til mobbing. For mobbeofrene er plagingen krenkende. Trivselen blir nedsatt, og selvbildet blir truet. For plagerne er også situasjonen negativ. Deres respekt for rettighetene til andre mennesker forringes. Plagerne kan utvikle negative væremåter som senere kan føre dem opp i sosiale problemer. Generelt kan man si at mobbing forsurer/ødelegger miljøet på skolen, og en slik kultur er ikke forenelig med skolens mål og oppgaver. Hanøy skoles verdisyn Alle som har sin arbeidsplass på Hanøy skole har et ansvar for at skolens elever har det bra. Vi har alle forpliktet oss til å arbeide etter skolens verdigrunnlag: Læringssyn På Hanøy skole skal elevene Få utfordringer på sitt nivå og føle mestring i forhold til målsetninger og arbeidsoppgaver Få konkrete læringsmål der det stilles krav til både elever, lærere og foreldre til måloppnåelse Være medvirkende i egen læringsprosess Få konkret vurdering på arbeidene de gjør i form av lærervurdering, kameratvurdering og egenvurdering Oppleve at hjem og skole samarbeider om deres faglige og sosiale utvikling Få mulighet til å utvikle alle sider av seg selv både faglig og kreativt Elevsyn På Hanøy skole skal elevene Bli tatt på alvor, bli sett og møtt med respekt og tillit Møte trygge og omsorgsfulle voksne som setter tydelige grenser Bli møtt av lærere som skaper motivasjon, nysgjerrighet, interesse og kreativitet Ha en forutsigbar skoledag 2

3 Krenkende adferd Med mobbing forstår vi fysisk og/eller psykisk plaging rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. En person blir mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger. Mobbingen kan være fra en eller flere personer. Mobbingen kan være både fysiske overgrep og utestenging fra kameratflokken. Erting trenger ikke være mobbing, men er det når ertingen gjentas i ondsinnet form. I begrepet mobbing ligger også en ubalanse i styrkeforhold. Dan Olweus På skolen skal vi ha en felles forståelse av begrepet krenkende adferd, og hvor terskelen går for å varsle/ gripe inn etter 9a- 3. I forhold til terskel for å gripe inn, velger vi å bruke definisjonen som står i Kunnskapsdepartementet sin veiledning til opplæringsloven kapittel 9a- elevenes skolemiljø. Alle ansatte på skolen er pliktig til å gjøre seg kjent med samt rette seg etter følgende: Personalets handlingsplikt overfor krenkende adferd Oppæringslæringsloven 9a- 3 Skolen skal aktivt og systematisk jobbe for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg bahandla saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimelig tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 3

4 Det er viktig å understreke at denne bestemmelsen handler om mer enn mobbing. Mobbing, vold, rasisme og diskriminering er bare eksempler på «krenkjande ord eller handlingar». Loven gjelder også andre former for krenkende ord eller handlinger, slik som negative, enkeltstående utsagn om en persons utseende, klær, tro, dialekt osv. Definisjoner: Mobbing: En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller agressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som 2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret si side. Loven omfatter både direkte mobbing, med åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging fra gruppa. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav gjelder også krenkende ord og handlinger som 4

5 ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for adferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser. Bestemmelsen gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever og der de kommer fra personalet. Plikten til å undersøke saken betyr at hendelsesforløpet, eventuelt omfanget av problemene, i størst mulig grad må klarlegges. Det er særlig viktig å oppklare eventuelle misforståelser. Et utsagn som blir oppfattet som en krenkelse, kan ha vært humoristisk ment. Personalet må da forsøke å forklare dette for den forulempede, samtidig som kommentarens opphavsperson får beskjed dersom vedkommende har gått over streken. Av hensyn til elevenes rettssikkerhet er det et mål at flest mulige forhold blir belyst før det eventuelt blir aktuelt med disiplinærtiltak. Mobbing kan være vanskelig å observere direkte. Dette gjelder særlig indirekte mobbing, for eksempel sosial isolering og utestenging fra fellesskapet. Hendelser som personalet observerer eller får melding om, kan være tegn på at en elev blir mobbet, men kan også være tegn på noe annet. Det er derfor viktig at skolen har utviklet rutiner/prosedyrer for å kartlegge det psykososiale miljøet, for å få informasjon om det for eksempel er mobbing mellom elevene eller mellom lærere og elever. Elevundersøkelsen vil kunne være et redskap her. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever kan gi sin vurdering av skolen. Hensikten med Elevundersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke sin opplæring på skolen, og si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. 5

6 En del situasjoner kan løses ved at den enkelte ansatte griper direkte inn og for eksempel irettesetter atferden. Dersom den ansatte anser situasjonen som truende for sin egen helse og sikkerhet, vil handlingsplikten begrense seg til å tilkalle hjelp fra kolleger og eventuelt politi. Det må utvises et visst skjønn ut fra sakens alvor før skoleledelsen kobles inn. For skolens systemrettede arbeid for å bedre skolemiljøet er det imidlertid viktig at ledelsen er best mulig informert om alle forhold som kan ha betydning for dette. Tilfeller av mobbing og vold må alltid rapporteres til ledelsen. Samtidig er det viktig at ledelsen blir klar over hvilke generelle adferdsproblemer man har i elevgruppen, og om enkeltelever er spesielt utsatt. Dersom elevene i en gruppe til stadighet bruker krenkende ord, bør skoleledelsen være klar over dette. Det er også viktig at personalet og ledelsen har drøftet seg fram til en felles holdning, slik at de reagerer likt overfor samme type adferd. Dette kapittelet inngår som del av skolen sin samlede plan for godt psykososialt elevmiljø, og skal være gjenstand for årlig drøfting og refleksjon i personalet. Prosedyrer ved uønskede hendelser Disse prosedyrene skal synliggjøre hvilke strategier vi bruker for å forebygge og håndtere negativ adferd ved skolen. De sikrer også at det er felles holdninger til uønskede hendelser. Tiltak Problemene bør løses på lavest mulig nivå. I samtale med de involverte skal man definere og avklare hva som er problemet. De voksne avgjør om det er aktuelt med kortsiktige eller langsiktige tiltak. Skolen etablerer kontakt med hjemmet. 6

7 Saksgang i en mobbesak A. Ved mistanke om mobbing: Følgende tiltak eller et utvalg av disse skal brukes ved skolen når det er mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing. Alle i skolemiljøet har ansvar: Ved mistanke om mobbing eller innmeldt bekymring, skal kontaktlærer til nevnte mobbeoffer først ha beskjed. Kontaktlærer undersøker saken v. samtale med mobber og offer der situasjonen avklares; når, hvor, hvor ofte, hva, hvem osv. Det er viktig å trekke inn kontaktlærerne til eventuelle plagere. Kontaktlærer undersøker om det har vært andre episoder med de involverte, eller om resten av kollegiet har lagt merke til noe spesielt. Kontaktlærer har ansvar for at det blir iverksatt observasjon av den utsatte eleven og den/de i klassen som eventuelt har blitt oppgitt som mobbere eller som en tror mobber. Observasjonen skjer i skolegården, i klassen, og andre aktuelle steder. Alle ansatte ved skolen må være villig til å delta i observasjonsarbeidet. Kontakt foresatte til offer for å få mer informasjon. Dersom det er tvil i saken, skal skolen be om hjelp fra instruktør, helsesøster og/ eller eller PPT. Følgende skal dokumenteres i form av logg og settes i 9A- perm som står på rektor sitt kontor; observasjoner, telefonsamtaler, mailer og lignende. Etter at observasjoner og undersøkelser er gjennomført, må man konkludere om det er mobbing eller noe annet. Vurderer en at det ikke er mobbing skal saken legges vekk- vurderer en at det er mobbing skal videre tiltak iversettes. 7

8 B. Tiltak der det foregår mobbing Når det foregår mobbing skal følgende prosedyre følges: Hva Del 1 Ansvar Stopp mobbingen med en gang. Ved grove tilfeller skal rektor kobles inn med en gang. Vurder situasjonen. Skjerm den som blir utsatt for mobbing, følg eleven inn i klassen, til kontoret eller et annet rom. Det kan også være nødvendig å legge til rette for at eleven kommer trygt hjem. Alle ansatte Kontaktlærer Eventuelt rektor. Gjør rede for det du har sett/hørt til kontaktlærer. Kontaktlærer har samtale med offer og mobber(e), der du avklarer situasjonen; når, hvor, hvem osv. Samtalene skal loggføres. Snakke de involverte til rette og avgjøre om saken finner sin løsning ved det. Kontakt foresatte til offer. Kontakt foresatte til mobber(e). Kontaktlærer registrerer saken på Meldeskjema 9a. Skjemaet legges i 9A- perm på rektor sitt kontor. Hvis saken ikke er løst etter å gått gjennom del 1, går man videre til del 2. 8

9 Del 2 Kontakt foresatte til offer. Kontakt foresatte til mobber(e). Hvis behov, søk råd hos andre instanser som PPT, helsesøster o.l Rektor og kontaktlærer Rektor og kontaktlærer har samtale med de involverte og går gjennom mobbeplan punkt for punkt. Rektor styrer samtalene. Det skal lages en konkret avtale for hvordan ting skal være framover. For forslag til konsekvenser/ tiltak og tips til selve samtalen- se vedlegg. Kontaktlærer skriver referat som legges i 9A- permen. Hvis saken ikke er løst etter å gått gjennom del 2, går man videre til del 3. Del 3 Møte med foresatte til offer. Det må vurderes om eleven skal være med eller ikke. Rektor og kontaktlærer. Møte med foresatte til mobber der det skal bli enighet om endring. Det må vurderes om eleven skal være med eller ikke. De involverte må bli informert om videre saksgang i mobbeplanen. Hvis saken ikke er løst etter å gått gjennom del 3, går man videre til del 4. Del 4 Oppfølgingssamtaler med de involverte. Videre tiltak iverksettes dersom samtalene ikke fører fram. Saken skal følges opp med nye samtaler og tiltak helt til man er Rektor og kontaktlærer 9

10 sikker på at mobbingen er stanset. Hvis saken ikke er løst etter å ha gått gjennom del 4, går man videre til del 5. Del 5 Gruppemøte med rektor, kontaktlærer, foresatte til offer og foresatte til mobber. Her kan elevene være med dersom det er ønskelig. Hvis behov, søk råd hos andre instanser som PPT, helsesøster o.l De involverte må bli informert om videre saksgang i mobbeplanen. Rektor og kontaktlærer Hvis saken ikke er løst etter å gått gjennom Del 5, går man videre til del 6. Del 6 Oppfølgingssamtaler med de involverte. Videre tiltak iverksettes dersom samtalene ikke fører fram. Saken skal følges opp med nye samtaler og tiltak helt til man er sikker på at mobbingen er stanset. Rektor og kontaktlærer Hvis saken ikke er løst etter å gått gjennom del 6, går man videre til del 7. Del 7 Mobber bytter skole Dokumentasjon Referat som gjelder enkeltelever skal ligge i mappen. Dersom det i tillegg foreligger referat eller notater med navn på flere elever, kan egen saksmappe bli opprettet for disse dokumentene. Arkivères i samsvar med lover og regelverk, og i tråd med kommunen sine retningslinjer. 10

11 ELEVENES SKOLEMILJØ MELDESKJEMA Meldt den.. Kl. av. Saken gjelder/ angår/problem : Sted: Tid:. Personer:.. Forslag til tiltak Behov for tiltak umiddelbart : Behov for tiltak på lenger sikt: Andre forhold : Dato, underskrift : Rektor/skoleeier er kjent med saken : Dato : Underskrift :.. 11

12 Tiltak etter 9a i Opplæringsloven 9a-3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandla saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen har mottatt melding fra : Saken gjelder (navn) : Forklaring (kort om saken) Skolen har gjort følgende i saken : Undersøking: Tiltak : Ansvarlig for oppfølging: Rektor : Dato: Dette tiltaket kan ankes. Anke kan fremmes gjennom skolen Kopi til Skolesjefen i Askøy kommune 12

13 Samtale/Dokumentasjonsark Problemløsning: Samtale med offer: dato:. Momenter i samtalen (bør inneholde støtte, informasjon og avtale for oppfølging): Samtale med plager(e): dato:. Eleven(e)s navn: Momenter i samtalen (fokus på konfrontasjon med alvoret i situasjonen, ingen diskusjon, forpliktelse til positiv adferd, ta avstand fra mobbingen): Kontakt med foresatte, offer: dato:. Momenter i samtalen (informasjon, konkretisering, avtale om oppfølging): Kontakt med foresatte, plager(e): dato:. Momenter i samtalen (informasjon, konkretisering, avtale om oppfølging): Oppfølgingssamtaler, møte med foresatte: dato:. Momenter i samtalen: Tiltak: (Møter, skjerming, følge av foreldre, inspeksjonsrutiner, de andre elevene, Steg for steg, arbeid i klassen, osv.): Saken avsluttet: dato: sign.: Vedlegg: 13

14 Vedlegg Forslag til konsekvenser og tiltak: - En eller flere mobbere må skifte klasse for en periode. - Mobberen må følge inspiserende lærer i friminutt. - Den som mobber må være inne i et klasserom i friminuttene. - Mobberen må møte offerets foreldre. - Mobberen må melde seg til læreren ved faste tider: fortelle om dagen så langt. - Mobberens foreldre må følge plageren gjennom skoledagen. - Holde eleven igjen etter skolen så offeret kan gå trygt hjem. - Mobberen holdes vekke fra belønninger. - Sosial trening til mobber. NB- Skriv ned dato, og et kort referat av samtalene. Denne settes i 9 A- permen. Hovedpunkter for form i den konfronterende samtalen med den som mobber: - Samtale med en av gangen dersom det er flere, og gjør rede for hva som vil skje videre. Hovedpunkter for formen i den konfronterende samtalen: - Skjermet rom. - Alle sitter. - De voksne viser alvor. - Ingen spørsmål til eleven i første fase av samtalen. - Ikke bli sint. - Ikke kom med tomme trusler. - Ikke diskuter offerets bidrag til samtalen. Hovedpunkter for innholdet i den konfronterende samtalen: - Sett rammene. - Legg fram dokumentasjon/ indisier. - Presenter krav om stans av adferd. - Presenter saksgang/ konsekvenser av at mobbingen ikke stanser. - Sjekk at eleven har forstått. 14