Handlingsplan folkehelsearbeid

Transkript

1 Handlingsplan folkehelsearbeid

2 Foto: Bjørn Erik Olsen

3 FORORD Forord Nordland fylkeskommunes Handlingsplan folkehelsearbeid er en ambisiøs og tiltaksrettet plan som følger opp det grunnlaget som er lagt i fylkesplanen for Nordland og økonomiplanen for Nordland i samme periode. Handlingsplanen blir en bekreftelse på vår satsing og våre ambisjoner i så måte Når Nordland fylkeskommune har sagt ja til å ta et regionalt koordinerings- og utvikleransvar i folkehelsearbeidet, er det et engasjement som vil måtte bygge på mange og sterke allianser og samarbeid. Hvis vi skal lykkes i dette arbeidet, må nært samarbeid med og støtte til kommunene stå høyt oppe på vår prioriteringsliste. Sterke regionale allianser ser vi også som en forutsetning for suksess. Fylkesmannen, Helse Nord, NAV Nordland, høgskoler og relevante frivillige organisasjoner ønskes alle med. Utviklingen når det gjelder sykeligheten i befolkningen og helsetjenestens muligheter og begrensninger gir oss store utfordringer. Vi har ubeskjedent uttalt at vårt største helsepotensial ligger i et helsefremmende og forebyggende arbeid. Den plass dette arbeid har hatt inntil nå politisk, ressursmessig, organisatorisk, mediemessig gjenspeiler på langt nær denne betydning og dette potensial. Kanskje er bevisstgjøring om disse forhold vår aller største utfordring i første omgang. Når dagens helsedebatt mye dreier seg om helseøkonomi, er det kanskje nødvendig at også våre helsefremmende utfordringer etter hvert regnes om til kostnader og inntjeningspotensial for å vise mulighetene og dimensjonene som ligger i et godt folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid med vekt på helsefremmende og forebyggende tiltak er et arbeid som lett kan bli uttrykt gjennom gode intensjoner og ønsker. Akkurat som i klima- og miljøutfordringene er vi kommet til et stadium i utviklingen der klare forpliktelser og konkrete resultatmål må avløse de gode intensjoner. Handling og resultater må avløse uttrykt forståelse for problemene. I denne handlingsplanen er det lagt vekt på mest mulig konkrete og målbare resultatmål innen de prioriterte satsingsområder. Men vi er avhengige av innsats fra mange forskjellige samarbeidspartnere og mange samfunnssektorer dersom vi skal lykkes med å oppnå våre mål. Vi takker alle som har bidratt både med muntlige og skriftlige innspill til innholdet i planen. Handlingsplan folkehelsearbeid skal være et godt grunnlag for arbeidet med å gi Nordlands befolkning bedre helse og livskvalitet. Geir-Ketil Hansen fylkesråd for kultur og miljø 1

4 2 Foto: Bjørn Erik Olsen

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 1 BAKGRUNN... 4 AVGRENSNINGER... 4 FORKORTELSER OG FORKLARINGER... 4 ØKONOMI... 5 SAMMENDRAG STATUS OG UTFORDRINGER HELSE, HELSETJENESTER OG FOLKEHELSEARBEID UTFORDRINGER I FOLKEHELSEARBEIDET GJENNOMGÅENDE PERSPEKTIVER Universell utforming Sosiale helseforskjeller Barn/unge Samiske forhold VISJON OG MÅLSETTINGER FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES GENERELLE FORUTSETNINGER FYLKESKOMMUNEN SOM REGIONAL KOORDINATOR OG PÅDRIVER BRED, HELHETLIG TILNÆRMING DE SUNNE VALG MÅ BLI DE ENKLE OG NATURLIGE VALG MÅLRETTET, RESULTATSTYRT HANDLING FØLGE UTVIKLINGEN OG MÅLING AV SUKSESS RESULTATOMRÅDER RESULTATOMRÅDE 1 ALLIANSER OG PARTNERSKAP RESULTATOMRÅDE 2 KOMMUNAL/LOKAL MOBILISERING RESULTATOMRÅDE 3 KUNNSKAPSGRUNNLAGET RESULTATOMRÅDE 4 INFORMASJON PRIORITERTE ARENAER RESULTATOMRÅDE 5 SKOLE OG BARNEHAGE RESULTATOMRÅDE 6 ARBEIDSPLASSEN RESULTATOMRÅDE 7 BOMILJØ OG NÆRMILJØ LIVSSTILSRELATERTE HELSEDETERMINANTER RESULTATOMRÅDE 8 FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE FYSAK Idrett og anlegg Friluftsliv/naturopplevelse RESULTATOMRÅDE 9 KOST OG ERNÆRING RESULTATOMRÅDE 10 OVERVEKT/ FEDME RESULTATOMRÅDE 11 TOBAKK RESULTATOMRÅDE 12 ALKOHOL OG ANDRE RUSMIDLER ANDRE PRIORITERTE ARBEIDSOMRÅDER MENTAL HELSE TANNHELSE UNG HELSE MILJØFYLKET NORDLAND ULYKKESFOREBYGGENDE ARBEID AKTUELLE NETTSTEDER OG ADRESSER

6 bakgrunn, avgrensninger, FORKORTELSER OG FORKLARINGER Bakgrunn Nordland fylkeskommunes første handlingsplan for folkehelsearbeid ble utarbeidet i Planperioden ble valgt for å etablere et nødvendig innledende grunnlag for et mer langsiktig og omfattende folkehelsearbeid. Handlingsplan bygger på nevnte plangrunnlag, på fylkestingets tilrådninger i sak 62/07 Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid vårt største helsepotensial og på fylkeskommunens økonomiplan for perioden Fylkeskommunens oppfølging fra plan for Fysisk aktivitet og naturopplevelse er nå integrert inn i handlingsplanen for folkehelsearbeid Avgrensninger Foreliggende plan konkretiserer mål og tiltak for det helsefremmende arbeid som skal skje i regi av fylkeskommunens enhet Folkehelse i perioden Prioriteringen av resultatområder tar utgangspunkt i sentrale utfordringer i dagens helse- og sykdomsutvikling. Dette gjelder særlig livsstilsrelaterte forhold vi vet influerer sterkt på folkehelsen og som vi samtidig har gode muligheter å påvirke. Den nødvendige avgrensingen medfører at flere tema som er relevant i folkehelsearbeidet ikke eller i liten grad er berørt i denne handlingsplanen. For eksempel er smittevern, som tradisjonelt er et stort viktig tema innen folkehelsearbeid, lite omtalt. Det skyldes også at på dette området finnes det detaljerte myndighetskrav inkludert egne plankrav til aktørene som er kommuner og helseforetak. I tillegg presenterer planen summarisk folkehelserelaterte arbeidsområder hvor fylkeskommunen enten har et klart ansvar eller ønsker å utvikle et sterkere engasjement. Dette gjelder om rådene mental helse, tannhelse, Ung helse, miljøfylket Nordland og ulykkesforebyggende arbeid. Andre utfordringer og andre tiltaksområder vil etter hvert kunne integreres inn i arbeidet gjennom nye allianser og utvidet samarbeid. Forkortelser og forklaringer Under tiltak i resultatområdene er våre samarbeidspartnere benevnt med forkortelser: EYOF: NIH: FFK: NIK: FHI: NINA: FK: RKK: FM: RR: FNF: Shdir: FR: Slf: FL: SF: HiBo: SSB: HINE: ST: HiT: StV: HN: TFK: KKD: UFT: MD: VGS: NAV: VHSS: NFK: WHO: Europeisk olympisk ungdomsmesterskap Norges Idrettshøgskole Finnmark fylkeskommune Nordland Idrettskrets Folkehelseinstituttet Norsk institutt for naturforskning Fylkeskommuner Regionalt kurs- og kompetansesenter Fylkesmannen Regionråd Forum for natur og friluftsliv Sosial- og helsedirektoratet Friluftsråd Syklistenes landsforening Friluftsrådenes landsforbund Statskog Høgskolen i Bodø Statistisk sentralbyrå Høgskolen i Nesna Sametinget Høgskolen i Tromsø Statens vegvesen Helse Nord RHF (regionalt helseforetak) Troms fylkeskommune Kultur- og Kirkedepartementet Ungdommens fylkesting Miljøverndepartementet Videregående skole Arbeids- og velferdsforvaltninge Valnesfjord Helsesportssenter Nordland fylkeskommune Verdens helseorganisasjon 4

7 FORKORTELSER, FORKLARINGER OG ØKONOMI HEPRO: Helse i Plan: EU-finansiert samarbeidsprosjekt for utvikling av kartleggingsverktøy for helseprofiler som grunnlag for planarbeid. statlig prosjekt vedrørende ivaretakelse av (folke)helseaspektet i kommunal planlegging. Økonomi Økonomi i hvert resultatområde er benevnt i hele 1000 kr. Handlingsplanens økonomiske grunnlag og prioriteringer tar utgangspunkt i budsjett for De påfølgende år vil økonomien bli justert i henhold til vedtatt økonomiplan, kommende års budsjett og reell framdrift av presenterte tiltak. Relevante nettadresser og viktige kildehenvisninger er samlet bakerst i planen. Nettversjonen på Nfk.no/folkehelse vil ha årlig oppdatert økonomi i hht. Budsjett. Fra barnas nasjonalpark Foto: Bjørn-Are Melvik 5

8 SAMMENDRAG Sammendrag Status og utfordringer Folkehelsen i Norge er betydelig forbedret de siste hundre år. Samtidig ser vi en utvikling der vår moderne livsstil endrer helsetilstanden i befolkningen. Over 85% av uhelse og for tidlig død skyldes nå livsstilsrelaterte kroniske sykdommer. Den epidemiske vektøkning i befolkningen er en del av dette bildet. Utviklingen indikerer at vår generasjon kan være siste generasjon som opplever økt levealder. Eldrebølgen forsterker utfordringene. Nordland er ikke mye forskjellig fra landsgjennomsnittet hva helsestatus angår. Men vi røyker noe mer og har noe høyere dødelighet av hjerte-karsykdommer for menn og kreftdødelighet for kvinner enn landet for øvrig. De dominerende risikofaktorer påfører samfunnet enorme kostnader. Røyking, inaktivitet og overvekt/fedme er beregnet å koste Nordlandssamfunnet anslagsvis 1,1 milliarder kr pr år. Både helsepotensial og inntjeningspotensial ved et godt folkehelsearbeid er store. De sosiale helseforskjeller øker i Norge og mer i Norge enn i andre vestlige land. Nord-Norge ligger generelt dårlig an på mange helserelaterte statistikker. Det er anslått at minst 40% av alle kroniske sykdommer kunne vært forebygd gjennom røykeslutt, økt fysisk aktivitet, sunnere mat og mindre alkoholbruk. Av viktige forutsetninger som må innfris for å lykkes i det videre folkehelsearbeid framheves bl.a. bevisst- gjøring om helseårsaker og helseutvikling, alliansebygging, konkretisering av resultatmål og behovet for kunnskapsbasert arbeid. Universell utforming, sosiale helseforskjeller, barn/unge og samisk befolkning er definert som gjennomgående perspektiv i planen. Overordnede målsettinger for fylkeskommunens folkehelsearbeid 1. Flere leveår med god helse for befolkningen 2. Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Forutsetninger for å lykkes Fylkeskommunen har påtatt seg et betydelig ansvar ved å si ja til rollen som regional koordinator og pådriver i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunens ambisjoner forankres nå både planmessig, økonomisk og organisatorisk. Samtidig vil arbeidet forutsette en bred, helhetlig tilnærming basert på et utstrakt samarbeid. Å utvikle forpliktende allianser og partnerskap er en av våre viktigste forutsetninger for å lykkes. Planen konkretiserer utfordringer og forplikter fylkeskommunens arbeid gjennom målrettet, resultatstyrt handling. Konkrete mål som skal evalueres vil vise om vi velger rett kurs og når fram. 6

9 SAMMENDRAG Den viktigste arena i det helsefremmende arbeid er lokalnivået. Kunnskap, motivasjon, politisk mobilisering, ressurser og handling må derfor i sterkere grad flyttes fra nasjonalt og regionalt nivå ut til kommunene og lokalsamfunn. Alle fylkets kommuner vil bli tilbudt gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler med fylkeskommunen. Et styrket kunnskapsgrunnlag og bedre informasjonsarbeid er videre definert som viktige forutsetninger i vårt arbeid og inngår som egne resultatområder i planen. Prioriterte arenaer Folk må nås i dagliglivet. De sunne og gode tilbud som samtidig oppfattes som enkle og naturlige tilbud må derfor utvikles på dagliglivets arenaer. Slik kan alle nås. Skole, arbeidsplass, bomiljø og nærmiljø er følgelig valgt som prioriterte arenaer. Livsstilsrelaterte helsedeterminanter Planens valg av innsatsområder tar videre utgangspunkt i de største separate livsstilsfaktorer som påvirker vår helse. Disse er fysisk aktivitet, kost/ernæring, overvekt/fedme, tobakk og alkohol/andre rusmidler. Nordland fylkeskommune ønsker å videreutvikle FYSAK og FYSAK-sentraler som redskap for kommunal helsesektor. De statlige spillemidler til anlegg og tilrettelegginger skal utnyttes på en måte som kan stimulere enda flere til regelmessig aktivitet. Og fylkets naturrikdommer må gjøres enda mer tilgjengelig gjennom informasjon og tilrettelegging. Planen tar mål av seg til å bidra til et sunnere kosthold i Nordland i første omgang gjennom et utstrakt samarbeid med skolesektoren. Kombinasjonen for lite fysisk aktivitet og usunn/feil mat i befolkningen har resultert i en vektøkning som utgjør en voksende utfordring. Bevisstheten og kunnskapen i befolkningen om årsaker og risiko tilknyttet overvekt og fedme må økes. Arbeidet mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler ønskes særlig rettet inn mot ungdom. Andre prioriterte arbeidsområder Planen beskriver summarisk følgende andre prioriterte arbeidsområder fylkeskommunen enten har et ansvar for eller ønsker å oppprioritere: mental helse tannhelse Ung helse miljøfylket Nordland ulykkesforebyggende arbeid 7

10 STATUS OG UTFORDRINGER 1.0 Status og utfordringer 1.1 Helse, helsetjenester og folkehelsearbeid Helseutviklingen Befolkningen i Norge har generelt god helse. Levealderen i Norge er blant den høyeste i verden og øker fortsatt. Levealderen til menn var 71 år i 1970 og vel 77,7 år i Kvinner har økt levealderen fra vel 77 år til 82,5 år i samme periode. Dette henger sammen med redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Lav spedbarnsdødelighet bidrar også til en gunstig dødelighetsutvikling. Vår moderne livsstil gir imidlertid utfordringer når det gjelder sykdomsutviklingen i befolkningen. Over 85 % av uhelse og for tidlig død skyldes nå ikke-smittsomme kroniske sykdommer dominert av hjerte-/karlidelser, diabetes 2, ulike kreftformer og kroniske luftveissykdommer. Den markerte framveksten av diabetes 2, også hos ungdom, regnes som en klar indikator på usunt levesett. Vektøkningen i befolkningen er epidemisk. Dette gjelder både hos barn, ungdom og hos voksne. Overvekt og fedme er ifølge WHO en av verdens største fremtidige helsetrusler. Norge viser her samme negative utvikling som alle andre land. Forenklet sagt er årsaken opplagring av netto energioverskudd gjennom inntak av for mye og for usunn mat i forhold til (for lavt) forbruk av energi gjennom fysisk aktivitet. Uten bedre kontroll med framveksten av livsstilsrelaterte sykdommer kan vår generasjon være siste generasjon som opplever økt levealder. Over halvparten av voksne har en sykdom eller skade. Til tross for sykdom og funksjonsproblemer sier 8 av 10 at de har god helse. Siden midten av 1980-tallet er det færre eldre som har funksjonsvansker, og helsen til godt voksne menn har bedret seg. En del sykdommer øker i utbredelse. Det gjelder i hovedsak muskel- og skjelettlidelser, noen kreftformer, og psykisk betingede plager, særlig blant unge. De nevnte lidelsene er blant hovedårsakene til sykefravær blant arbeidstakere og uføretrygding. Antallet sykehusopphold har økt fra nittitallet og fram til i dag. Eldre står for nær en tredel av alle innleggelser ved norske sykehus. Eldrebølgen forsterker utfordringen i helseutviklingen. Nordland Nordland skiller seg ikke fra landsgjennomsnittet på de fleste områder. Vi har imidlertid en høyere andel røykere (både menn og kvinner) enn landsgjennomsnittet, og topper dessuten statistikken for røyking blant unge jenter (10. klassetrinn). Dødelighet av hjerte-karsykdom for menn og kreftdødelighet for kvinner er noe høyere i Nordland. Nordland har høyere andel uførepensjonister (ca 13 %) enn i landet for øvrig. Utdanningsnivået i Nordland er lavere enn for landets befolkning i gjennomsnitt. Det er bekymringsfullt med tanke på at utdanningsnivå påvirker sosioøkonomisk status som igjen har tydelig sammenheng med helse og helserelatert Noen nøkkeltall for Norge 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen (2005) 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet (2005) prosent har psykiske problemer (2005) 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året (2005) 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 24 prosent av åringer røyker daglig 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom 8

11 STATUS OG UTFORDRINGER Figur 1. Helse, beskyttende faktorer, livskvalitet. Figuren viser forholdet i prosent mellom partnerens verdi (rød kurve) og gjennomsnittet for alle de norske HEPRO-partnerne (blå kurve). I denne figuren er høye verdier gunstig. En verdi på 120 (%) betyr at partnerens verdi lå 20% over gjennomsnittet. En verdi på 80 (%) betyr at partnerens verdi lå 20% under gjennomsnittet. Separate verdier for kvinner (venstre side) og menn (høyre side). For definisjon av variablene, se vedlegg bak i rapporten. Figur 2. Risikofaktorer, sykelighet, konsekvenser. Figuren viser forholdet i prosent mellom partnerens verdi (rød kurve) og gjennomsnittet for alle de norske HEPRO-partnerne (blå kurve). Lave verdier er gunstigst. For mer informasjon om tolkning, se Figur 1. Kilde: 9

12 STATUS OG UTFORDRINGER livsstil. Nordland er for øvrig det fylke som har størst prosentvis frafall i videregående skole. ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon». Sosiale helseforskjeller Gjennomsnittstall for helse i befolkningen skjuler store og systematiske forskjeller mellom ulike grupper. Statistikk og forskning viser helt klart at personer fra høyere sosiale lag målt ved utdanning, yrke eller inntekt både lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Forskjellene skyldes både materielle, psykososiale og atferdsrelaterte risikofaktorer. St.meld. nr. 20 ( ), «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller» hevder at Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet og kosthold er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer som den enkelte ikke har valgt. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det fellesskapets ansvar å påvirke denne fordeling i en mer rettferdig retning De sosiale helseforskjeller øker i Norge og mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenligne oss med. Nord-Norge ligger generelt dårlig an på mange helserelaterte statistikker. Definisjoner folkehelse og folkehelsearbeid Det er ingen overordnet definisjon av folkehelse i Norge. God folkehelse består av to komponenter (NOU 1998:18 Det er bruk for alle): 1. lavt nivå av sykdom og gode leveutsikter 2. befolkningen har høy livskvalitet. Begrepet folkehelsearbeid er mer presist definert i NOU 1998:18 som «samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for Hovedaktører i folkehelsearbeidet Innholdet i begrepene folkehelse og folkehelsearbeid tilsier at dette dreier seg om summen av de faktorer som påvirker vår helsetilstand og at det dermed angår alle samfunnets sektorer. Hovedaktørene i folkehelsearbeidet kan deles inn i tre hovedgrupper: kommuner, regionale og statlige aktører samt frivillige organisasjoner. Det vil være viktig for fylkeskommunen som regional utviklingsaktør å etablere formelt samarbeid med alle nivåene i utviklingen av folkehelsearbeidet. Helsetjenesten, slik den er organisert i dag, er en viktig aktør men bare en av mange aktører som har betydning for folkehelsen. De fleste tiltakene av betydning for utviklingen i folkehelse gjøres utenfor dagens helsetjeneste. Godt folkehelsearbeid må derfor være et ansvar og en oppgave som mange samfunnssektorer tar del i. 1.2 Utfordringer i folkehelsearbeidet Risikofaktorer De største separate risikofaktorer for dårlig helse/ kroniske sykdommer er dokumentert å være: forhøyet blodtrykk røyking farlig kolesterol overvekt/fedme usunn mat fysisk inaktivitet for høyt alkoholinntak Svært ofte opptrer disse faktorene i kombinasjon. I tillegg anser WHO psykisk helse å bli en av de største utfordringer i de neste 20 år. Mange av dagens store folkesykdommer rammer også unge og middelaldrende 10

13 STATUS OG UTFORDRINGER Bedre tilgjengelighet gjennom stier med ledelinjer og rekkverk, Nasjonalparksenteret Storjord i Saltdal. Foto: Bjørn-Are Melvik mennesker. Det betyr at sykdommene tar mange leveår ved dødsfall og at de for andre kan gi forringet livskvalitet. En av hovedmålsettingene med folkehelsearbeidet vil derfor være flere år med god helse. God helse i befolkningen vil også kunne ha store positive samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det viktigste med folkehelsearbeidet er imidlertid å bidra til god helse og livskvalitet for den enkelte. En annen hovedutfordring er å redusere de sosiale helseforskjeller, presentert og diskutert i St. meld. nr. 20 ( ), «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller». Potensialer Det er anslått at minst 40 % av alle kroniske sykdommer kunne vært forebygd gjennom røykeslutt, økt fysisk aktivitet, sunnere mat og en mer begrenset og fornuftig alkoholbruk. Kostnadsberegninger for noen av risikofaktorene viser at helserelaterte kostnader og indirekte kostnader for røyking, inaktivitet, og overvekt/fedme samlet sett utgjør anslagsvis 1,1 milliard kr i Nordland. En reduksjon i forekomsten av nevnte risikofaktorer på 5 prosentpoeng hos de aktuelle gruppene vil kunne spare Nordlandssamfunnet for i størrelsesorden kr 150 mill pr år. 1.3 Gjennomgående perspektiver I samsvar med øvrige fylkeskommunale planer og politikk vil handlingsplanen bygge på følgende gjennomgående perspektiver: Universell utforming Universell utforming betegner en vid tilnærming for å oppnå tilgjengelighet for personer med 11

14 STATUS OG UTFORDRINGER redusert mulighet til å delta. Dette inkluderer også hensynet til barn, eldre og andre befolkningsgrupper. Det offentlige har et ansvar for å sikre økt likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Plan- og bygningsloven gir et godt grunnlag for å arbeide systematisk for universell utforming. Både i lokal og regional planlegging forutsetter regelverket at krav om god tilgjengelighet blir ivaretatt Sosiale helseforskjeller Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. Disse helseforskjellene er sosialt skapt, urettferdige og mulig å gjøre noe med. Så lenge de systematiske forskjellene i helse skyldes ulikheter i samfunnets fordeling av ressurser, er det fellesskapets ansvar å påvirke fordelingen. Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk. Folkehelsearbeidet framover bør arbeide for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen Barn/unge Barn og unge er en primær målgruppe i fylkeskommunal politikk. For et langsiktig folkehelsearbeid er det av særdeles stor betydning at gode levevaner og sunn livsstil etableres tidlig i oppveksten. Skole og barnehage blir derfor sentrale arenaer i folkehelsearbeidet Samiske forhold Nordland fylkeskommune har sammen med andre offentlige nivåer, et ansvar for den samiske urbefolkningen. De generelle helsefremmede tiltakene omfatter også samene. Men for å oppnå hovedmålsettingen om å redusere helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen og sikre likeverdige tjenestetilbud, er det nødvendig med målrettede tiltak. Siden de samiske samfunnene i Nordland er ulike med hensyn til språk og næringer m.m., vil konkrete tiltak måtte utarbeides med de enkelte kommuner og andre aktører. 1.4 Visjon og målsettinger Visjon Alle skal oppleve Nordland som et godt fylke å leve i, også når det gjelder helse og livskvalitet Overordnede målsettinger 1. Flere leveår med god helse for befolkningen 2. Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Hovedmål og delmål presenteres under de enkelte resultatområdene. Der det er mulig er konkrete, målbare delmål definert for hvert enkelt resultatområde. Som resultatmål vil hoved- og delmål kunne omfatte tre ulike dimensjoner i arbeidet: 1. Aktivitetsmål for fylkeskommunal handling på områder der andre har ansvaret for det utøvende folkehelsearbeidet. Kommunene er viktigste utøvende aktør. Et eksempel på slikt resultatmål er antall kommuner som inngår samarbeidsavtale med fylkeskommunen om folkehelsearbeidet. 2. Mål for endring i helserelatert atferd i befolkningen, eller endring i forekomst av livsstilssykdommer. Det er de utøvende aktørene i folkehelsearbeidet som vil ha sterkest innflytelse på slike mål. For øvrig vil mange andre faktorer kunne påvirke utviklingen. Et eksempel på et slikt resultatmål kan være et fastsatt mål om prosentvis reduksjon av dagligrøykere i en viss tidsperiode. 12

15 STATUS OG UTFORDRINGER 3. På noen områder har fylkeskommunen et eget ansvar, f. eks. for videregående skole. Her har fylkeskommunen en særlig mulighet til å øve innflytelse på utviklingen. Målsettinger her kan være både på aktivitets-/ tiltaksnivå (sunn kantinemat, vann i stedet for brus, tiltak mot «dropout» fra skolen osv.) og på helserelatert atferd (reduksjon i røyking, rusmiddelbruk osv.). Alle videregående skolene i Nordland har fått vannkjølere og vannflasker. Foto: Vefsn Landbruksskole 13

16 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES 2.0 Forutsetninger for å lykkes 2.1 Generelle forutsetninger For å lykkes i det videre arbeid er det flere forutsetninger som gradvis må innfris: Bevisstgjøring om hovedårsaker til helseog sykdomsutvikling må styrkes via økt kunnskap om temaet hos beslutningstakere og sektoransvarlige på alle nivå. Bedre kunnskap om helsestatus og om utvikling av dominerende risikofaktorer. Det er behov for mer og bedre grunnlagsdata for å kunne planlegge, prioritere og evaluere effekter av tiltak. Kostnadsbildet og inntjeningspotensial relatert til livsstilsrelatert sykdomsutvikling må beregnes også relatert til målsettinger og oppnådde resultater. Prioritering av arbeidsområder. Arbeidet må konsentreres om de dominerende risikofaktorene røyking, fysisk inaktivitet, dårlig kost og for høyt alkoholforbruk/andre rusmidler. I tillegg må arbeidet med psykisk helse gis prioritet. Dette vil kreve systematisk arbeid innenfor egne ansvarsområder så vel som samarbeid med andre aktører. Utsatte grupper som kommer dårlig ut på den sosiale helsegradient må gis prioritet. For å lese våre publikasjoner se: 14

17 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Prioritering av arenaer. Helsefremmende og forebyggende tiltak må iverksettes der folk lever dagliglivet. Skole, arbeidsplass, skole- og arbeidsvei, bomiljø, butikk og media blir dermed viktige arenaer det må arbeides på. Alliansebygging. Bygd på nevnte prioriteringer av arbeidsområder og arenaer vil tilhørende sterke og forpliktende allianser være avgjørende for å lykkes. De viktigste regionale samarbeidsparter bør inviteres med i en felles overbygning Folkehelsealliansen Nordland. Konkretisering av mål. Et ambisiøst og forpliktende arbeid må basere seg på konkrete resultatmål der slike er mulig. For evaluering av prosesser og framdrift bør det også utvikles tilhørende indikatormål. Kunnskapsbasert arbeid. I valg av strategier og tiltak må dokumentert kunnskap legges til grunn. Erfaringer fra eget arbeid må samtidig utgjøre et viktig fundament. Planforankring og organisering av arbeidet. I fylkesplan for perioden er folkehelse innarbeidet som gjennomgående tema. Handlingsplan for folkehelsearbeid konkretiserer fylkeskommunens ambisjoner og handling for samme periode. Den fylkeskommunale organisering av folkehelsearbeidet bør vurderes ut fra hvilke helseoppgaver som skal defineres inn i arbeidsområdet og hvilken prioritet arbeidet totalt sett skal gis. Behov for økt ekstern oppfølging. Omfanget av arbeidet i Nordland vil også avhenge av kapasitet og kompetanse hos fylkeskommunens samarbeidspartnere. Med økte ambisjoner vil fylkeskommunen, i tillegg til økt intern produksjon, også måtte basere arbeidet på samarbeid og kjøp av ekstern kompetanse og tjenester. Trinnvis oppbygging av virksomhet og budsjett. Folkehelsearbeidet i Nordland må bygges gradvis opp. Å få beskrevne forutsetninger gradvis på plass blir en del av progresjonen. 2.2 Fylkeskommunen som regional koordinator og pådriver Nordland fylkeskommune har tatt utfordringen Folkehelsearbeid er en utfordring som løses gjennom koordinert innsats og med mange tiltak på flere plan. St.meld. nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge» utfordrer fylkeskommunene til å ta rollen som koordinator og pådriver. Nordland fylkeskommune har tatt utfordringen, og har bl.a. definert folkehelse som ett av 7 gjennomgående perspektiver i fylkesplanen Både ulike forvaltningsnivå og regionale aktører må samarbeide. Statlig og regional politikk og virkemidler må tilpasses lokale forutsetninger i kommunene. 2.3 Bred, helhetlig tilnærming krever tiltak fra mange aktører Internasjonal litteratur om folkehelsearbeid viser at satsing på flere arenaer og nivå med flere strategier og tiltak samtidig gir best resultat. Det betyr at man samtidig må arbeide individrettet, samfunnsrettet og politisk. Befolkningsstrategier er viktigst, men folkehelsearbeidet må også definere strategier og tiltak for å forebygge sykdom i høyrisikogrupper. For tjenester der fylkeskommunen har eier- og 15

18 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES driftsansvar er ansvaret for folkehelseaspektet tydelig og klart. Dette gjelder offentlig tannhelse, videregående skole, samferdsel og deler av kulturtilbudet. Her kan tiltak samordnes via fylkeskommunens folkehelseteam. På andre områder må fylkeskommunen utvikle strategier og samarbeide med lokale og regionale aktører gjennom å bygge allianser, etablere partnerskap og inngå samarbeidsavtaler. 2.4 De sunne valg må bli de enkle og naturlige valg en grunnleggende plattform i folkehelsearbeidet Informasjon og kunnskap om hvordan risikofaktorer påvirker helse og sykdom er viktig. Dette er likevel ikke nok til å endre folks levevaner. Som en av strategiene i The Ottawa Charter (1986), har «Make the healthy choice the easier choice» blitt til et av de mest sentrale budskap og idégrunnlag for et målrettet og langsiktig folkehelsearbeid. Befolkningen må få enkel tilgang til sunne alternativer på arenaer som skole, arbeidsplass og i nærmiljøet. 2.5 Målrettet, resultatstyrt handling krever realistiske, konkrete og forpliktende målsettinger strategier og handling må være kunnskapsbasert Folkehelsearbeidet må bygge på et godt kunnskapsgrunnlag og ha nødvendige overordnede politiske planer og vedtak i ryggen. Foto: Bjørn-Are Melvik 16

19 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Slik skapes legitimitet og engasjement til videre oppfølging. Arbeidet konkretiseres i klare mål som skal nås til bestemt tid. Dette gir grunnlag for evaluering av strategivalg, måloppnåelse og ressursbruk. Mål om framgang tar utgangspunkt i nåverdier. For flere parameter kjenner vi for dårlig til status. Måling av nåverdier blir derfor en utfordring. Der vi ikke har nåverdier vil målet i noen tilfeller bli en kombinasjon av å utarbeide nåverdi for deretter å arbeide for en bestemt forbedring av denne verdi i planperioden. Folkehelsearbeid må være målrettet og langsiktig. Definering og måling av resultatindikatorer kan vise om man er på rett vei. Mange av handlingsplanens delmål er bygd på slike indikatorer. 2.6 Følge utviklingen og måling av suksess dokumentert framgang gir næring til økt innsats En del statistikker og utviklingstrekk kan hentes fra nasjonale data. For mer detaljert kunnskap om forholdene i Nordland blir Helse Nord RHF og landsdelens universitets- og høgskolemiljø viktig. Et bedre samarbeid med nasjonale myndigheter, andre fylkeskommuner og forskningsinstitusjoner bør samtidig etableres for standardisering og gjennomføring av overvåkings- og evalueringsmodeller. Ved hjelp av helsestatistikker og epidemiologisk forskning er det mulig å beregne kostnader som ulike risikofaktorer påfører samfunnet. Slike beregninger er utført i noen andre land og viser at kostnadene forårsaket av for eks. røyking, inaktivitet, fedme, usunn mat og for mye alkohol er betydelige. Reduksjoner i slike risikofaktorer kan gi store samfunnsmessige gevinster. Fylkeskommunen vil i planperioden gjøre forsøk på å bruke slike beregningsmodeller. I tillegg til måling og vurdering av resultater vil det ofte være viktig å se på prosessene som ligger bak resultatene. Ved manglende resultat er det ikke nødvendigvis målsettingen som er feil. Det blir viktig å vurdere strategivalg og ressursbruk når resultater skal tolkes. 2.7 Resultatområder Følgende tiltaks-/og resultatområder vil stå sentralt i kommende 4-årsperiode: Informasjon og holdningsskapende arbeid Mobilisere kommunene til engasjement og handling og støtte tiltak i kommuner med inngått samarbeidsavtale med fylkeskommunen Igangsetting og gradvis opptrapping av tiltak rettet mot røyking, kost, alkohol/rus og psykisk helse Videreføre arbeidet med fysisk aktivitet; herunder utviklingen av FYSAK-sentraler som «bro» mellom behandling og forebygging Fortsette utbygging og utvikling av idrettsanlegg og andre fysiske tilrettelegginger Økt fokus på mulighetene for et variert friluftsliv Videreføre arbeidet med barnehager og helsefremmende skoler, også videregående skoler Økt fokus på arbeidsplass og nærmiljø som arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid Fokus på arbeidsvei og skolevei for økt daglig sykling og gåing Opparbeide et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å prioritere viktige innsatsområder og for å følge utviklingen 17

20 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Støtte oppbygging av kapasitet og kompetanse ved høgskolene Etablere og drive et utvidet samarbeid med nye alliansepartnere I samsvar med nasjonale føringer og tidligere fylkeskommunale vedtak ønsker Nordland fylkeskommune å være en regional utviklingsaktør i folkehelsearbeidet. Det betyr at fylkeskommunen har roller som pådriver, rådgiver og koordinator. I noen tilfeller også utøvende funksjon. Kommunene er de viktigste lokale aktører i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunens pådriver- og utviklingsarbeid er her tenkt gjennomført primært gjennom samarbeidsavtaler og partnerskap. 2.8 Resultatområde 1 Allianser og partnerskap Et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid er avhengig av et godt og forpliktende samarbeid mellom flere aktører. Både offentlig, Bindal kommune er en av kommunene som har inngått samarbeidsavtale med Nordland Fylkeskommune 18

21 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES frivillig og privat sektor har innflytelse på våre levekår og valg av livsstil. Felles forståelse for utfordringene og felles løsninger er det beste grunnlag for å nå ønskede resultater. Kommunikasjon og enighet er nødvendig for å avklare roller og ansvarsområder mellom ulike aktører. Samarbeid med kommunene blir det viktigste grunnlaget for å oppnå et offensivt helsefremmende og forebyggende arbeid. Målet er derfor å etablere samarbeidsavtaler med alle kommunene i planperioden. Det bør vurderes om de viktigste regionale samarbeidsparter kan etablere en felles overbygning en Folkehelseallianse Nordland. En slik allianse vil på sikt kunne sikre grunnlaget for en mer forpliktende folkehelseplan for hele fylket i samarbeid med kommunene. Samtidig vil hver aktør arbeide mot egne målgrupper gjennom egen organisasjon. Hovedmål Skape en bred plattform for det framtidige folkehelsearbeidet i Nordland. Delmål I løpet av planperioden skal det etableres et forpliktende samarbeid med aktører som omfatter kommuner, statlige myndigheter, andre regionale aktører, andre fylkeskommuner og frivillige organisasjoner viktige regionale aktører i en Folkehelseallianse Nordland Strategier Motivere til samarbeid og invitere aktuelle og interesserte aktører med i diskusjon om forpliktende samarbeidsformer Utforme og følge opp partnerskap, allianser og samarbeidsavtaler Utvikle internasjonalt samarbeid Tiltak I samarb. med Når Økonomi 1 Videreføre det interne tverretatlige samarbeid i fylkeskommunens folkehelseteam NFKs avdelinger planperioden 25` 2 Invitere kommuner til samarbeid gjennom forpliktende samarb. avtaler (se også res. omr. 2) kommuner, regionale aktører planperioden - 3 Etablere nærmere samarbeid med andre fylker andre FK planperioden - 4 Videreutvikle samarbeid med regionale aktører. regionale aktører planperioden - 5 Etablere Folkehelseallianse Nordland regionale aktører ` 6 Følge opp samarbeidsavtale med Helse Nord HN, FFK, TFK. planperioden res. omr. 8 7 Videreutvikle fylkesforum for folkehelse kommuner, reg. akt., friv. org. planperioden 50` 8 Etablere samarbeid med sametinget og samiske helseinstitusjoner ST, samiske helseinstitusjoner planperioden - 9 Avklare samarbeid m/kvinneuniversitetet Nord Kv. univ. Nord planperioden - 19

22 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Kommunal mobilisering FYSAK Brønnøy. Foto: Bjørn-Are Melvik 2.9 Resultatområde 2 Kommunal/Lokal mobilisering Det er internasjonal bred enighet om at den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalnivået. Kunnskap, motivasjon, politisk mobilisering, ressurser og handling må derfor i større grad flyttes fra nasjonalt og regionalt nivå ut til kommuner og lokalsamfunn. Tverrsektorielt samarbeid og kommunal deltakelse er essensielt for å sikre at programmer er levedyktige og skreddersydde for å møte lokale behov. Lokalt engasjement og lokal tilrettelegging er også en forutsetning for å fange opp lokale ressurser og muligheter. Av flere årsaker bør helsesektoren være en pådriver og koordinator i den lokale mobiliseringen. Kommunal/lokal mobilisering inneholder tre dimensjoner: Innsalg av utfordringer og muligheter Forankring gjennom ulik integrering i den kommunale forvaltning Aktivitet via et bredt og allsidig tilbud 20

23 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES Nordland fylkeskommune har over en 15-årsperiode arbeidet målrettet med lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet i befolkningen. Denne erfaring kan det bygges videre på. Samtidig har internasjonal forståelse for betydningen av lokal mobilisering også resultert i et internasjonalt erfaringsgrunnlag som kan utnyttes. Prosjektet Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet ble igangsatt i 2007 i et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet og Nordland fylkeskommune. Prosjektet er planlagt å vare ut Hovedmål Folkehelsearbeidet i Nordland skal føre til betydelig økt lokalt engasjement og mobilisering. Delmål Alle kommuner inngår gjensidige forpliktende samarbeidsavtaler med fylkeskommunen Prosjektet «Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet» gjennomføres iht. prosjektplan Strategier Motivere administrativ og politisk ledelse i kommunene Lokal mobilisering støttes politisk, faglig og økonomisk av nasjonale og regionale myndigheter Utvikle økt kunnskap og egnet informasjon om hvordan lokalnivået kan mobiliseres gjennom økt forståelse, organisering og handling Arbeide for økt statlig økonomisk støtte til det lokale folkehelsearbeid Tiltak I samarb. med Når Økonomi 1 Invitasjon om forpliktende samarbeid sendes kommunene 2 I ulike møter og konferanser motiveres kommuner og ulike ressursgrupper til engasjement og deltakelse før 1.3. årlig Gjennomføre oppstartmøte med nye kommuner kommuner 3 mnd etter inngått avtale - 4 Kontaktmøte med samarbeidskommuner årlig - 5 Støtte samarbeidskommunene med minimum kr ,- pr kommune pr år til infrastruktur (stillingsressurs) Shdir årlig 2200` 6 Økonomisk støtte til kommunale prosjekt og tiltak stat/regionale samarb.parter årlig 2000` 7 Opprette en premieordning til kommuner som utmerker seg med godt folkehelsearbeid 8 Gjennomføre prosjektet Lokal mobilisering for økt fysisk aktivitet folkehelseteamet planperioden 100` staten v/shdir ` 21

24 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES 2.10 Resultatområde 3 Kunnskapsgrunnlaget Vårt folkehelsearbeid må være kunnskapsbasert og bygge på beste tilgjengelige kunnskap om utviklingstrekk i nordlandssamfunnet, både risikofaktorer for sykdom, positive faktorer som fremmer helse og helseutviklingen generelt. Strategier og tiltak må bygge på forskningsbasert kunnskap om effektive metoder. Erfaringsbasert kunnskap fra andre fylker og andre land er viktig for utvikling av vårt fundament. Strategier Framskaffe bedre dokumentasjonsgrunnlag for helserelaterte utviklingstrekk Kartlegge livsstilsfaktorer hos ulike grupper av Nordlands befolkning Støtte kommunene i utviklings- og dokumentasjonsarbeid Aktivt søke kunnskap og erfaringer fra andre land Samarbeide med høgskolemiljøene i Nordland Utvikle/innhente modeller for kostnadsberegninger Hovedmål Opparbeide et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å prioritere riktige innsatsområder, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet i Nordland og for å følge utviklingen av helse og helsedeterminanter Delmål Utvikle helseatlas for Nordland Kartlegge nåverdier for prioriterte risikofaktorer og helseparametere innen 2010 Helseutvikling og utvikling av helsedeterminanter følges gjennom 3-årige analyseintervall Kostnadsberegninger og inntjeningspotensial for handlingsplanens prioriterte risikofaktorer skal være utarbeidet innen 2009 Canada er et av de landene vi ønsker å hente erfaringer og kunnskap om folkehelsearbeid fra. Foto: Roar Blom Tiltak I samarb. med Når Økonomi 1 Analysere tilgjengelig statistisk materiale for Nordland FM, HN, FHI Høgskoler, planperioden 50` 2 Videreføre HEPRO i flere kommuner Kommunene ` 3 Kartlegge helsedeterminanter der data mangler Høgskoler/univ ` 4 Lage kommuneprofiler/helseatlas for Nordland HN Utarbeide kostnadsanalyser over risikofaktorer HN, Shdir, FHI ` 6 Politikerskole i folkehelsevitenskap Høgskoler/univ ` 7 Erfaringsutveksling med andre land Vest-Agder FK planperioden 50` 22

25 FORUTSETNINGER FOR Å LYKKES 2.11 Resultatområde 4 Informasjon Informasjonsarbeid må styrkes. En viktig forutsetning for at enkeltindivider kan ta ansvar for egen helse er lett tilgjengelig informasjon og tilegnet kunnskap som skaper bevissthet om sunne valg. Informasjon må også gå på systemnivå fra lokalt- til regionalt og statlig nivå. Hovedmål Gjennomføre en samlet informasjonsstrategi for folkehelsearbeidet Delmål 70 % av Nordlands befolkning skal kjenne til statens anbefalinger for fysisk aktivitet og ernæring Alle skoler i fylket skal kjenne til konseptet «En helsefremmende skole» 60 % av arbeidsplassene i fylket skal kjenne til konseptet «En helsefremmende arbeidsplass» Strategier Samarbeide med høgskolen i Bodø om utvikling av informasjonsstrategier Utvikle og formidle informasjonsmateriell tilpasset diverse målgrupper Samarbeide med kulturavdelingens ytre etater om egnede informasjonstiltak Tiltak I samarb. med Når Økonomi 1 Etablere samarbeidsprosjekt med utdanningene for journalister og informasjonsledelse HiBo ` 2 Informasjon via kinoreklame, radio, TV, aviser, skoledagbøker etc. FM, Shdir, andre FK og avd i NFK, planperioden 40` 3 Utarbeide info- og kommunikasjonsstrategier som ledd i arbeidet med helsefremmende skoler og arbeidsplasser skolesektor, parter i arbeidslivet planperioden 75` 4 Oppdatering av egne websider kontinuerlig - 5 Arrangere konferanser FM og regionale partnere planperioden 50` 6 Skape folkehelsedebatt gjennom kunstuttrykk Region. kunst- og kulturinstitusjoner planperioden - 23

26 PRIORITERTE ARENAER 3.0 Prioriterte arenaer Voksne og unge må nås der de bor, arbeider, lærer og leker. Det er her liv leves og vår livsstil og helse formes. Dette gjør at nettopp disse dagliglivets arenaer må prioriteres i et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. Skolevei, arbeidsvei og matbutikk er andre slike arenaer. 3.1 Resultatområde 5 Skole og barnehage Skole og barnehage vil være to av de viktigste arenaene i satsingen på folkehelsearbeid fordi hele befolkningen nås i en viktig fase av livet. Disse institusjoner har ansvar for å legge til rette for rutiner som fremmer god læring og god helse. Skolene og barnehagene må stimuleres til å utvikle et helhetssyn der ernæring, fysisk aktivitet, psykisk helse, tobakks- og rusforebyggende arbeid inngår i læringsarbeidet og i virksomhetsplaner. Mobbing som samfunnsproblem må skolen også forholde seg aktivt til. Uteområdene er viktig for å stimulere flere til mer og bedre aktivitet. Anlegg er ikke nødvendigvis synonymt med flere i aktivitet, det er derfor viktig med gode prosesser og kunnskap om hvilke aktiviteter som appellerer til hvem. Når alle barn og ungdom kan nås i skolen er det derfor spesielt viktig å fokusere på tilbud til de som trenger det aller mest. I FT-sak 36/07 er tiltaksplanen for videregående opplæring vedtatt. Tiltaksplanen har følgende visjon: å skape et utdanningssystem der all ungdom opplever mestring og tro på seg selv, slik at de blir motivert til å utnytte sine evner og anlegg fullt ut, og dermed kan greie å oppnå en godkjent kompetanse for arbeidsliv og/eller videre studier. Tiltaksplanen er en overordnet plan som skolene må ta tak i for å utforme sin egen tiltaksplan. Å redusere frafallet i den videregående skolen utgjør en særlig stor utfordring i denne sammenheng. Hovedmål Skoler og barnehager er helsefremmende arenaer Delmål Begrepene helsefremmende skole og helsefremmende barnehage gis definerte innhold Kommunene integrerer helsefremmende skoler i sine samarbeidsavtaler med fylkeskommunen 50 % av de videregående skolene etablerer folkehelsegrupper. Minimum 1 time daglig fysisk aktivitet i alle skoler Alle skoler skal ha program mot mobbing 75 % av de videregående skolene skal ha «Grønne kantiner» Alle ungdoms- og videregående skoler har program for forebygging av tobakk og rusmiddelbruk Mer fysisk aktivitet i barnehagene Strategier Styrke samarbeidet med skolesektoren Utvikle differensierte og tilpassede tilbud for å nå alle Skolen gjøres til sentralt tema i «Lokal mobilisering» (resultatområde 2) Kanalisere ulike eksisterende tilskuddsordninger inn mot skolesektoren Veilede og støtte arbeidet med å skape gode uterom/nærområder Initiere nettverksarbeid og tilby kompetansehevende tiltak for deltakende skoler Arbeide for innføring av gratis fruktordning for alle elever Stimulere til tiltak som forebygger mobbing og bruk av røyk, akohol- og andre rusmidler Felles kompetansetiltak for grunnskole- og videregående opplæring 24

27 PRIORITERTE ARENAER Tiltak I samarb. med Når Økonomi 1 Utvikle kriteriesett for en helsefremmende skole og en helsefremmende barnehager UFT, FM, FR, RKK, Utarbeide eksempelsamling FR, skoler, barnehager ` 3 Gjennomføre levekårsundersøkelse for hybelboerne i videregående skole NFK utd, vgs, elevorg Stimulere opparbeiding og tilrettelegging av gode uteområder FM, FR, planperioden spillemidler 5 Opprette folkehelsegrupper i vg. skoler NFK utd. VGS, UFT, elevorg planperioden 200` 6 Samlinger/kurs for pedagogisk personell FM, RKK, FR, årlig 50` 7 Bidra til gjennomføring av program mot mobbing FM, regionale aktører planperioden 25` 8 Gjennomføre tiltak mot tobakk og rus, og for bedre kosthold og mer fysisk aktivitet regionale aktører, Shdir, planperioden 350` 9 Styrke undervisningen om fysisk aktivitet og helse som en del av livslang læring for lærere og førskolelærere 10 Integrere og framheve skolehelsetjenesten som del av den helsefremmende skolen høgskolene planperioden - kommunene planperioden - 11 Etablere premieringsordning skoler planperioden 100` 12 Holdningskapende arbeid gjennom kunstproduksjon Den kulturelle skolesekken planperioden - Friluftsrådene har i samarbeid med Den kulturelle skolesekken arrangert fortelling i barnehager og skoler. Foto: Trond Loge, Salten friluftsråd 25

28 PRIORITERTE ARENAER 3.2 Resultatområde 6 Arbeidsplassen Arbeidsplassen er i tillegg til skoler den arena hvor flest mennesker kan nås med helsefremmende tiltak. Økt trivsel og mer opplagte medarbeidere kan gi lavere sykefravær og høyere produksjon. Ny arbeidsmiljølov forplikter arbeidsgivere til å vurdere fysisk aktivitet som tiltak for ansatte og å lære opp ansatte og ledelse om fysisk aktivitet i et helsefremmende perspektiv. Den antatte kommende mangel på arbeidskraft i mange virksomheter forsterker ytterligere nødvendigheten av et målrettet arbeid for redusert sykefravær. Fylkeskommunens rolle rundt arbeidsplassen vil være todelt; a) i egenskap av stor egen arbeidsgiver b) som pådriver gjennom avtaler med andre parter Hovedmål Gjøre begrepet helsefremmende arbeidsplass til en norm innen arbeidslivet i fylket Delmål Gjøre fylkeskommunen til en god foregangsbedrift som helsefremmende arbeidsplass I samarbeid med partene i arbeidslivet gi begrepet helsefremmende arbeidsplass et mer konkret innhold. 40 % av arbeidsplassene i fylket skal tilfredsstille kravene til en helsefremmende arbeidsplass Kommuner integrerer arbeidsplassen i sine samarbeidsavtaler med fylkeskommunen Strategi Utvikle helsefremmende tiltak i egen organisasjon Utvikle idébase, samle og systematisere tiltak for helsefremmende arbeidsplasser Etablere samarbeid med partene i arbeidslivet Heve kunnskapen om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse Tiltak I samarb. med Når Økonomi 1 Nedsette utvalg som foreslår og utarbeider helsefremmende tiltak i egen organisasjon Folkehelseteamet Bidra med/utvikle materiell til bedrifter partene i arbeidslivet, NAV planperioden 60` 3 Formidle gode eksempler på bedriftsrettede helsefremmende tiltak ` 4 Ta initiativ til kampanjer, for eks. bruk av trapp partene i arbeidslivet planperioden 50` 5 Initiere prosjektet Helsefremmende arbeidsplass partene i arbeidslivet, NAV, NIK 6 Bidra til etablering av flere bedriftidrettslag partene i arbeidslivet, NIK planperioden - 26

29 PRIORITERTE ARENAER 3.3 Resultatområde 7 Bomiljø og nærmiljø Den moderne byutvikling og byutforming må i sterkere grad vektlegge helse og miljø. Også våre bo- og nærmiljø må planlegges og tilrettelegges på en måte som for alle gjør det tryggere, mer attraktivt og lystbetont å velge en aktiv og sunn livsstil. Erfaringer fra pågående prosjekter som Helse i Plan, HEPRO og ulike stedsutviklingsprosjekt rundt om i landet vil gi nyttig informasjon om videre veivalg. Det er påvist at kvaliteter i det fysiske nærmiljøet påvirker graden av fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Skal fysisk aktivitet integreres i det daglige blir ikke byfjellene og bymarka det enkleste valg. Dette er tilbud som for de fleste krever bruk av bil. De enkle og attraktive valg formes av sammenhengende gang- og sykkelveier, stier, park- og grøntområder i bomiljøenes umiddelbare nærhet. Arealer som grenser opp til sjø, vann og vassdrag er særlig verdifulle og bør sikres og tilrettelegges for allmenn bruk. Muligheten for aktiv og trygg ferdsel til skole, jobb og annen daglige gjøremål må likeledes sikres. Når hensynet til folkehelse trolig kommer inn i plan- og bygningslovens formålsparagraf fra 2009, bør kommunene i sterkere grad motiveres til å utforme mer aktive, sosialt inkluderende og dermed sunnere bo- og nærmiljø. Fylkeskommunen vil ut fra sin veiledningsplikt og som høringsinstans følge opp plan- og bygningsloven på dette området. I denne prosess vil også de arealpolitiske retningslinjer i fylkesplanen bli lagt til grunn. Oppfølgingen av prosjektet Helse i plan sammen med MD og kommuner vil gi ny kunnskap om hvordan helse kan integreres i kommunal planlegging. Familiens ansvar og muligheter i forming av gode og sunne bo- og nærmiljø må utnyttes bedre. Strandpromenaden på Fauske har gjort sjøsiden tilgjengelig for turgåere. Foto: Bjørn-Are Melvik 27