Tysk partnerhøgskole på besøk i «Nordens Rhindal» Fascinert av naturen skeptisk mot skogbruket

Transkript

1 Tysk partnerhøgskole på besøk i «Nordens Rhindal» I mai besøkte en gruppe på 40 studenter og tre ansatte fra Høgskolen i Rottenburg (Rottenburg University of Applied Forest Sciences) Østerdalen og Campus Evenstad under en større Norgesekskursjon. Skogbruk og naturforvaltning var hovedtemaene under Norgesturen, men det var mye moro også, og en fotballmatch mot Evenstadkaninene klarte å feie vekk all norsk EM-frustrasjon, i det minste lokalt. Fascinert av naturen skeptisk mot skogbruket Høgskolen i Rottenburg en småby sør fra Stuttgart i Sør-Tyskland - er en av ni tyske universiteter som tilbyr skogbruksutdanning og er en av flere tyske partnerhøgskoler til Høgskolen i Hedmark. Rottenburgernes Norgestur begynte med et 3-dagers besøk på Evenstad, hvor innføring i boreal skogsøkologi, norsk skogbruk og skandinavisk skogindustri var hovedtemaene. Under naturgrunnlagsdelen viste tyskerne seg spesielt fascinert av den «eksotiske» lavskogen som preger Østerdalens tørre sidemorener en vegetasjonstype som nesten ikke finnes i Mellom-Europa. Like spesielt syntes Glommas naturlige elveløp rundt Koppangsøyene å være: Slike uregulerte elveløp har langt forsvunnet fra «kontinentet». Selv om tyskerne ikke ville gått så langt som å bruke Bjørnstjerne Bjørnsens ord, som ifølge et skilt på Hammarkollen kalte Østerdalen for «Nordens Rhindal», var de uansett imponert av utsikten. Nordens Rhindal? Utsikt over Østerdalen fra Hammarkollen ved Koppang (Foto: J. Parschau)

2 Innføringen i klassisk norsk bestandsskogbruk utløste derimot litt mindre begeistring. «Et slikt skoglandskap virker kanskje litt uvanlig for de fleste av dere som har vokset opp i 90- tallets Mellomeuropa», sier Stefan Ruge, professor i skogskjøtsel fra Rottenburg ved utsikten over Østerdalens produksjonsskoger med sitt lappeteppe av snauflater fra toppen av Tronkberget, «men slik så det ut også hos oss helt opp til 80-tallet». Totalt vern her, ren produksjonsskog der: Segregert skogbruk noe som i Tyskland forbindes med «den mørke industritidsalderen», tiden «før stormene», dvs. før de voldsomme orkanene som siden tidlig 90-tallet har knust mesteparten av Tysklands dominerende granplantasjer, sammen med ideologien at skoglandskapet kunne på lang sikt deles opp i monofunksjonelle enheter uten negative konsekvenser. Resultatet har vært en historisk snuoperasjon til multifunksjonelt skogbruk i Tyskland i løpet av 90-tallet. Læring om lukkede hogstformer, skånsom maskininnsats og enkelttrebasert kvalitetsproduksjon spiller en større rolle i tysk skogfaglig utdanning i dag enn det som er vanlig i Norge. Uvant skogbilde: Stefan Ruge, professor i skogskjøtsel ved Høgskolen i Rottenburg diskuterer forskjeller mellom skandinavisk og mellomeuropeisk skogbruk ved utsikten over Østerdalens produksjonsskoger (Foto: J. Parschau) Tilsvarende livlig var diskusjonene under den skogfaglige omvisningen i Evenstadlia, som ble ledet av Magnar Hesjadalen, skogskjøtselsfagmann fra Campus Evenstad. Men Magnar hadde ikke vært Magnar, hvis et par kritiske spørsmål hadde satt ham ut eller utsikten til at 40 turglade tyskere var i ferd med å invadere hytta hans på Evenstadsetra.

3 Seterlandskapet ble møtt med stor begeistring, spesielt av Rainer Luick, professor i naturforvaltning fra Rottenburg med spesiellt interesse i beitesystemer, som tok sjansen til å dra paralleler mellom historisk seterdrift i Norge og i Alpene. Volum er det som telles i Norge Noen forskjeller forstås best fra et historisk perspektiv i den forbindelsen var dagsturen til Skogsmuseet på Elverum med sin oppdaterte utstilling om skogbrukshistorien i Norge svært nyttig. Fiskerne i gruppa var også begeistret av museets akvarium, mens jegerne ikke kunne få nok av museets omfangsrike dyresamling. Museumsturen ble avsluttet med et fordrag i museets auditorium, der Arne Ivar Øvergård, Norgessjef for papirgiganten StoraEnso, ga en innføring i skandinavisk papirindustri med fokus på tømmerlogistikk og bransjens framtid. For tyskerne var det spesielt interessant å lære om jernbanens store betydning for tømmertransport i Skandinavia. I Tyskland er tømmerlogistikken stort sett lastebilbasert, og det å øke bruk av Tysklands travelt jernbanenett for tømmertransport er en stor utfordring. Øvergård avrundet sitt foredrag med en liten tur ut til Elverums tømmerterminal, og takket være «perfect timing» fikk studentene sjansen til å oppleve terminalens målestasjon i full aksjon med innkommende lastebiler. På slutten av dagen i Norges «skogbrukshovedstad» sto da inntrykket at norsk skogbruk er veltilpasset til en trebasert industri som satser først og fremst på kvantitet et inntrykk som ble bekreftet dagen etter, da gruppa besøkte Østerdalsbruket på Koppang som et eksempel på norsk sagindustri.

4 Talking business: Arne Ivar Øvergård, daglig leder i StoraEnso Norge, snakker om jernbanens betydning for regionens skogindustri på Elverums tømmerterminal (Foto: J. Parschau) Kaniner som fotballhelter Intet besøk på Evenstad er komplett uten litt moro - og det ble det masse av under tyskernes siste kveld på campus. Kvelden begynte med en spennende fotballkamp mellom Rottenburgerne og Evenstadkaninene. Kaninene vant med en overraskende, glimrende seier, så høy at forfatteren sparer seg detaljene av skam for sitt tyske hjemmeland. Til tyskernes forsvar må det imidlertid sies at Rottenburgerne ikke hadde sendt sitt offisielle høyskoleutvalg til Norge fordi dette laget var på turnering i Tyskland denne uka. «B-laget» som opptrådte mot Evenstad slo seg så godt de kunne, men kaninenes seier var velfortjent. Kvelden sluttet i god stemning med grilling på campus og, etter at sola hadde godt ned over Glomma, med en skikkelig internasjonal fest på campuspubben «Biotopen».

5 Uslåelig på hjemmebane: Evenstadkaninene vant en glimrende seier mot besøkerne fra verdensmesterlandet (Foto: J. Parschau) Reinsdyr og regnskog Fra Evenstad gikk tyskernes Norgestur videre til Oppland, der de opplevde en spennende dag på Dovrefjell med Villreinsenterets engasjerte naturveiledere, Heidi Ydse og Espen Rusten. Gruppa ble etterpå enig at fjellturen opp til det nye Viewpoint Snøhetta, som inkluderte møter med rein og moskus, var hele reisens høydepunkt.

6 «Moskus!» Rottenburg-studenter oppdager underlige dyr på turen i Dovrefjell (Foto: J. Parschau)

7 Turens høydepunkt: Viewpoint Snøhetta i Dovrefjell (Foto: J. Parschau) Trøndelagskysten ble Norgesturens nordligste stasjon. Her sto det bynært skogbruk i Trondheim, boreal regnskog på Fosenhalvøya og atlantisk kystlynghei på Stokkøya på programmet. Etter «snauhogstsjokket» i Østerdalen var tyskerne glad å se at det også fantes vellykkede eksempler av multifunksjonelt skogbruk i Norge. Kommunal skogforvalter Espen Bråthen snakket om utfordringen å drive slik kvalitetsskjøtsel i et marked som ikke belønner det, noe som framsto som en av hovedutfordringene for norsk skogbruk fra tyskernes perspektiv. I regnskogen på Fosenhalvøya var det biolog Geir Gaarder fra rådgivingsselskapet Mfu som ledet omvisningen. Gaarder, som jobber med registrering av naturtyper i området, snakket om utfordringen å bevare disse siste reliktene av europeisk regnskog. Kulturlandskapet «kystlynghei» var hovedtemaet under besøket på Stokkøya ytterst på Trøndelagskysten. Her var det spesielt gjengroingsproblematikken og rollen til innførte treslag som Sitkagran i denne sammenhengen som var fokus for diskusjonen.

8 Sjeldneste av de sjeldne: Biolog Geir Gaarder fra rådgivingsselskapet Mfu viser sjeldne mose- og lavarter i boreal regnskog på Fosenhalvøya i Trøndelag (Foto: J. Parschau)

9 Boreal regnskog på Fosen, Sør-Trøndelag (Foto: J. Parschau) Vikinger og edellauvskog Besøket i Trøndelag sluttet med et intensivt studium av Trondheims pubmiljø. Som følge ble den lange busreisen sørover gjennom Gudbrandsdalen dagen etter stort sett tilbrakt i drømmeland, bortsett fra et kort stopp ved Ringebu stavkirke.

10 Litt sightseeing må til: Ringebu stavkirke i Gudbrandsdalen (J. Parschau) Norgesturens siste stasjon var regionen rundt Oslofjorden. I Oslo så de blant annet på forvaltning av hovedstadens vannresurser med fokus på bruk og renaturering av Akerselva. Anna-Lena Beschorner fra kommunens vann- og avløpsetat ledet omvisningen i Akerselva miljøpark. Den nylige utslippskatastrofen og konsekvensene for elvas økosystem ble selvfølgelig tematisert.

11 I hovedstaden: Rottenburgerne i Akerselva miljøpark i Oslo (Foto: J. Parschau) Fra Oslo gikk det videre til Vestfold, hvor historisk og aktuell bruk av Norges edellauvskoger skulle bli reisens siste programmpunkt. Første stopp var Tønsberg havn. Her bygges det for tiden en kopi av Osebergskipet ved bruk av historiske redskaper og metoder. Hovedmaterialet er eik, stort sett importert fra Danmark fordi tilsvarende dimensjoner ikke lenger er tilgjengelige i Norge. Omvisningen på byggeplassen, ledet av historikker Eivind Luthen i full vikingtids dress, ble dagens høydepunkt, ikke minst fordi en del av Rottenburgstudentene selv har snekkerbakgrunn.

12 Nesten ferdig: Det nye Osebergskipet på byggeplassen i Tønsberg (Foto: J. Parschau) Dagen i Vestfold sluttet ved å besøke to engasjerte skogeiere som driver med edellauvskog i området. Den første, Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg fra Jarlsberg hovedgård i Tønsberg, snakket om den utfordringen det er å drive skogbruk i gammel kulturpreget eikeskog i et klima der mange på naturvernsiden ville helst totalfrede slike skoger. Hvis man imidlertid freder dem, så vil bøka, eikas naturlige konkurrent, på lang sikt ta over og alle økologiske verdier tilknyttet til de gamle fristilte eiketrærne vil mistes - i tillegg til de økonomiske verdiene tilknyttet hogst og salg av utvalgte trær. Rottenburgerne var vel kjent med problematikken, fordi en stor del av skogen rundt Rottenburg er kulturpreget eikeskog.

13 Gammelt kulturlandskap: Innmark og edellauvskog på Jarlsberg i Tønsberg (Foto: J. Parschau) Ask og svartor sto derimot i fokus under besøket på Falkensten bruk i Horten. Eier Trond Schmidt er en av initiativtakerne i prosjektet Vestfold Lauv, som ble etablet for å fremme kunnskap og virksomhet innenfor bruk av fylkets lauvskogressurser. Rottenburgerne ble svært imponert av Schmidt, som sto fram som en flink og erfaren skogbruker. Bortsett fra de økonomiske utfordringene i dette nisjemarkedet kjemper han med biologiske problemer som alme- og askesyke som har spredt seg i området i de siste årene.

14 Engasjert skogbruker: Trond Schmidt i edellauvskogen sin på Falkensten bruk i Horten (Foto: J. Parschau) Edellauvskogene på Falkensten med sitt mellomeuropeiske preg vekket hjemlengsel blant tyskerne og dannet en bra avslutning til en opplevelsesrik Norgestur. Siste kvelden ble feiret med bål og gitarspill på Oslofjordens strand før turen gikk hjem til Tyskland. Tekst: Jörg Parschau