Høringssvar. Introduksjon

Transkript

1 Høringssvar Date Rev Kommentarer til Høring om bruk og tildeling av frekvensressurser offshore Post- og teletilsynet ref: Dokument nr: 21. Sept fin Prep by Verified by AT PHS TN-NPT Introduksjon Tampnet AS takker for muligheten til å gi innspill til høringen om bruk og tildeling av frekvenser offshore. Tampnet er en stor forbruker av frekvenser for radiolinje offshore, og leverer direkte eller indirekte kommunikasjon til mange viktige olje- og gassinstallasjoner offshore i den sentrale delen av Nordsjøen på norsk og britisk side. Tjenestene leveres ved hjelp av sjøfiberkabler og radiolinjenettverk. Hovedlinjene i infrastrukturen vår er vist i figuren nedenfor. Tampnet ser svært positivt på initiativet om å se på reguleringen og tildeling av fleksible frekvenstillatelser offshore for å øke kvaliteten, effektiviteten og mulighetene rundt å ta i bruk frekvensspekteret for å levere enda høyere kvalitet og flere typer tjenester offshore. Vi er overbevist om at dette vil tilrettelegge for flere og bedre kommunikasjonstjenester offhore,

2 hvilket igjen vil bety økt sikkerhet, mer effektiv oljeutvinning og en vesentlig forbedring av velferden for offshore personell på plattformer, rigger og skip. Generelle synspunkter Olje- og gassproduksjon offshore er en svært viktig del av den norske økonomien. Produksjonsratene på norsk sokkel har vært på vei nedover de siste årene, og det er satt inn en rekke tiltak for å motarbeide denne trenden. Flere av disse tiltakene er nært knyttet opp til begrepet Integrerte Operasjoner (IO), som kort fortalt består i å endre og forbedre måten det jobbes på offshore for å øke effektiviteten og kvaliteten av produksjon av olje og gass. Det er ikke tema i dette dokumentet å gå inn på detaljer i IO prosjektene som kjøres i de forskjellige olje- og gass-selskapene, men felles for nær alle prosjekter er at det legges opp til en mye tettere samhandling mellom organisasjonene på land og organisasjonene på installasjonenene offshore. En slik samhandling og integrasjon stiller høye krav til kommunikasjonsløsningene som benyttes mellom hav og land, og viktighetene og kritikaliteten av å ha høy kvalitet på telekommunikasjonssystemer har økt betydelig de siste årene. Gode kommunikasjonsmuligheter er kritisk for sikkerheten offshore. Ved å kunne knytte opp mobile enheter i et høyhastighetsnett med lav forsinkelse vil sikkerheten kunne forbedres vesentlig. Kommunikasjonen mellom plattformer og de mobile enheter på oppdrag for disse vil gjøre dem i stand til å ta i bruk helt nye løsninger som HD videoovervåking av løfteoperasjoner, ROV jobber og overføring av drilling data. Velferdsaspektet er viktig for arbeidere som oppholder seg på plattformer og fartøyer over lengre perioder adskilt fra familie og venner. Tidligere har man stort tilfredsstilt dette ved å tilby bra kost, gode treningsmuligheter og gode underholdningsløsninger i form av TV kanaler, filmer osv. Det vi ser i samfunnet generelt er at tilgang til en god Internet aksess er stadig viktigere med hensyn til folks velferd. Dette gjelder også offshore muligens i større grad, da man er fysisk separert fra venner og familie. Social Networking, tale og video over IP med familie, banktjenester osv er noe som nå har en helt annen betydning i offshore sammenheng. Dette er kanskje en av de sterkeste driverne for rask datakommunikasjon med lav forsinkelse på sokkelen. Sett i lys av dette vil det være kritisk for leverandører av teletjenester offshore å ha så mye spektrum som mulig med så mye fleksibilitet og beskyttelse som mulig tilgjengelig for bruk. I tillegg vil det være viktig å utvikle og videreføre en god dialog med Ofcom, IT- og telestyrelsen og andre regulatører for koordineringsspørsmål da de fleste offshore installsjoner befinner seg nær grensen for den økonomiske sonen mellom våre naboland. Page 2 of 5

3 Svar på spørsmålene i høringen Avsnittene nedenfor utdyper våre synspunkter på de konkrete spørsmålene i høringen. Dekning mot land og avgrensing mellom evt regioner (Notat s. 12) Tampnet mener at hovedprinsippene i forhold til å legge til rette for og å beskytte frekvensrettigheter mellom offshore og landbaserte sendere bør følge samme prinsipp som mellom regionale tillatelser på land. Det vil si at bruk av frekvenser i størst mulig grad koordineres mellom rettighetshavere og at Post- og teletilsynet kun griper inn dersom det oppstår uenigheter som ikke kan løses rettighetshaverne i mellom. Som hovedprinsipp bør all frekvensbruk som kan komme til å interferere med en naboregion koordineres mellom rettighetshaverne i første omgang uten å involvere PT. Dersom det i det hele tatt skal settes et feltstyrkenivå for å iverksette koordinering har Tampnet ingen formening om hva dette nivået skal være, men det bør ikke ligge så lavt som som for annen internasjonale koordinering. Inndeling av regioner offshore (Notat s. 15) Tampnet mener at inndelingen foreslått av Post- og teletilsyner er grei, med unntak av noen få kommentarer: 1. I den søndre delen av norsk sokkel i Nordsjøen bør grensen mellom en evt. region 1 og 2 gå litt lengre syd enn langs den foreslåtte 58. breddegrad. Grensen bør gå på 57 grader 30 minutter bredde, ca. midt mellom Draupner og Ula plattformene. Sone 2 grensen i syd kan følge 57 grader 30 minutter breddegrad og slutte ved 7 grader 30 minutts meridianen og følge denne nordover til fastlandet. Motivasjonen for dette synspunktet er at så mange plattformer som mulig bør ligge godt innenfor egen region og ikke nær regiongrensen for å minimere behov for koordinering mellom regioner og behov for flere tillatelser for én plattform. Den foreslåtte grensen vil føre til at både Draupner (58* 11 ca), Ula (57*06 ca) og Yme (57* 50 ca) vil ligge godt innenfor grensene i sine regioner. Det er ingen andre plattformer per i dag som vil ligge på eller for nær disse grensene. 2. Grensen mellom region 2 og 3 bør gå langs den 63 breddegrad istedet for den 64. Bakgrunnen for dette er den samme som over: Unngå behov for koordinering mellom regioner for plattformer som ligger nær grensen. Ved en grense på 64. breddegrad vil f.eks. både Njord og Draugen plattformene være innenfor 40km fra grensen mellom regionene. Det er ingen plattformer på overflaten offshore per idag mellom ca 64* 15min og 61* 50min. Ormen Lange feltet (subsea) ligger imidlertid i nærheten av 63. breddegrad, så for å unngå konflikt med dette subsea feltet kan grensen enten legges på 62* 30min eller på 63* 30min. Det vil være aktivitet fra skip og rigger på Ormen Lange feltet fra tid til annen. 3. Et alternativt forslag kan være å slå sammen regionene 1 og 2 og kun ha en Nordsjøregion. Dette vil forenkle koordinering mellom regioner og dele inn norsk sokkel i de samme områdene som brukes innenfor olje og gass-industrien: Region 1: Nordsjøen, Region 2: Halten/Nordland og Region 3: Barentshavet. Page 3 of 5

4 Koordineringsrutiner og prosedyrer (Notat s. 16) Tampnet er enig i at det er hensiktsmessig å følge samme koordineringsrutiner som på land for offshore tillatelser. Vi ønsker imidlertid å minne om at det finnes teleoperatører som også opererer i UK sektor offshore. Dersom en internasjonal operatør skulle søke om en spektrumstillatelse i Norge er det sannsynlig at den samme ressursen er ønsket i UK eller i et annet naboland. Dermed må det være rom i reguleringen for å se på spesifikke situasjoner der man f.eks. får tildelt samme kanal eller stykke spektrum som kan brukes på begge sider av grensen. Dette vil kreve et samarbeid mellom PT, Ofcom (evt andre) og operatør på hver spesifikk case. Offshore industrien som betjenes med teletjenester offshore er også i stor grad internasjonal og det vil være viktig å kunne levere gode tjenester på tvers av grensene, og dermed oppnå en helhetlig leveranse av tjenester i Nordsjøen og andre steder. Gebyrfastsettelse (Notat s. 18) Tampnet er enig i PT sin vurdering av fastsettelse av gebyr. Videre mener vi at prinsippet med å nedskalere offshoreområdet i forhold til landbaserte tillatelser er riktig. For å komme frem til riktig prosentsats nedskalering kan man f.eks. se på antall radiolinjehopp offshore i forhold antall radiolinjehopp onshore og forholdet mellom disse. Uansett metode bør antall sluttbrukere, sendepunkt og sendere offshore være avgjørende. Tampnet mener at fordelingen av gebyr bør være lik mellom regionene for å forenkle administrasjonen av tillatelsene. Tildelingsprosedyre (Notat s. 18) Tampnet er enig i at tildelingsprosedyren bør være lik den som brukes for landbaserte tillatelser. Det bør også i enkelte tilfeller kunne settes krav til innehavere av frekvensressurser om faktisk bruk av ressursen for å unngå ubrukt spektrum offshore. Kanalplaner (Notat s. 19) Tampnet er enig i at det bør brukes samme kanalplaner offshore som onshore. Imidlertid bør det kunne søkes om unntak fra regelen dersom det er kanalplaner som avviker mellom naboland (slik som f.eks. i 7 GHz radiolinjebåndet) og det er mest hensiktsmessig å benytte nabolands kanalplan. Dette må selvsagt begrunnes fra operatør og skal ikke føre til urimelige forstyrrelser eller begrensninger for andre brukere av frekvensspekteret. Omsettelighet (Notat s. 19) Tampnet er enig i at spektrum offshore skal være omsettelig på lik linje med spektrum onshore. Page 4 of 5

5