Møtestad: Hareid rådhus Dato: tysdag, Tid:15:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid rådhus Dato: tysdag, Tid:15:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møte er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 50/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 51/16 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 77/16 Salskontroll Coop Prix Hareid 2014/657 RS 78/16 Skjenkekontroll Ishavsmuseet Aarvak 2016/1397 RS 79/16 Skjenkekontroll Melshorn Hotell 2016/1398 RS 80/16 Stengtrapport Napoli Restaurant 2016/1452 RS 81/16 Kommunal sats tilskot til Gnist Holstad /1325 RS 82/16 Språk i den nye Vestlandsregionen 2016/777 Politiske saker PS 52/16 Møteplan for faste utval våren /1291 PS 53/16 Budsjett for kontrollutvalet /90 PS 54/16 Ordensreglar for bruk av symjehallen 2016/1405 PS 55/16 Søknad om spelemidlar for 2017 godkjenning og 2016/203 prioritering Rullering av handlingsprogram kommunedelplan Referatsaker Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 Lovbestemt teieplikt RS 83/16 Søknad om bustadtilskot ***** ***** delegert vedtak 2016/1298 Politiske saker PS 56/16 Klage på avslag på vedtak om bustadtilskot 2016/720 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Sissel Nevstad utvalssekretær 2

3 Politiske saker PS 50/16 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 51/16 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 77/16 Salskontroll Coop Prix Hareid 3

4 Salgskontroll Kunde: Hareid Kommune Objekt: Coop Prix Hareid Coop Vest SA Kontrollør: 5655 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Starttidspunkt: :07 Sluttidspunkt: :27 Tj.nr 2 Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Nei Alt ok. Kontroll 1:Selger betjening under 18 år alkoholholdig drikk? Jfr forskriftens 23 og alkohollovens 15 Nei 2:Selges/utleveres alkohol til personer under 18 år? Jfr forskriftens 24 og alkohollovens 15 Nei 3:Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 24 Ikke aktuelt 4:Selges/utleveres alkohol til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 31 Ikke aktuelt 5:Nytes alkohol i butikk eller i umiddelbar nærhet? Jfr forskriftens 32 Nei 6:Plasseres alkohol slik at det ikke kan forveksles med alk.fri/svak drikk?jfr forskriftens 33 Ja 7:Overholdes salgstiden? Jfr alkohollovens 37 Ikke aktuelt 8:Er alkohol tilgjengelig utenfor salgstiden? Jfr alkohollovens 373 Nei 9:Er reklameforbudet overholdt? Jfr forskriftens 92 Ja 10:Er informasjonsmateriell for alder, legitimasjonsplikt og salgstider godt synlig? Ja Følger tilleggsrapport? Nei Salgsstedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder korrekt ihht instruks? Ja Åpningstider/Salgstider korrekt ihht instruks? Ja 4

5 Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Sara Bigset Ja Signatur Er signatur påkrevd? Nei 5

6 Skjenkekontroll Kunde: Hareid Kommune Objekt: Ishavsmuseet Ishavsmuseet Aarvak Kontrollør: 5655 Starttidspunkt: :15 Sluttidspunkt: :46 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Nei Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 15 og forskriftens 23 Nei 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 24 Ikke aktuelt 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 41 Nei 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 41 Ikke aktuelt 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 42 Ikke aktuelt 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 42 Nei 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 43 Ja 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 44 Nei 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens 45 Ja 10: Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens 44 Ikke aktuelt 11: Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens 46 Ja 12: Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens 47 Ja 13: Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 92 Ja 6

7 Følger tilleggsrapport? Nei Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Klistermerker Nei Nei Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Ja Ja Vebjørn Langmark Ja Ca. antall gjester 10 Aldersgrense 0 Inngangspenger 0 Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Voksne, Annet Signatur Er signatur påkrevd? Nei 7

8 Skjenkekontroll Kunde: Hareid Kommune Objekt: Hareid Hotell Hotell Ivar Aasen AS Kontrollør: 5655 Starttidspunkt: :54 Sluttidspunkt: :26 Spørsmål Svar Kontrollteam Tj.nr Tj.nr Åpen/Anonym kontroll? Anonym Avvik avdekket: Kommentar: Nei Kontroll 1: Ble det skjenket til for unge? Jfr alkohollovens 15 og forskriftens 23 Nei 2: Ble det avkrevd legitimasjon ved tvil om alder? Jfr forskriftens 24 Ikke aktuelt 3: Befinner det seg personer åpenbart påvirket av rusmidler i lokalene? Jfr forskriftens 41 Nei 4: Ble personer åpenbart påvirket av rusmidler fjernet fra lokalene? Jfr forskriftens 41 Ikke aktuelt 5: Ble personer åpenbart påvirket fjernet før videre servering? Jfr forskriftens 42 Ikke aktuelt 6: Ble det skjenket til personer åpenbart påvirket av rusmidler? Jfr forskriftens 42 Nei 7: Påses det at for unge personer ikke drikker alkohol som skjenkes andre? Jfr forskriftens 43 Ikke aktuelt 8: Nytes medbrakt eller medtas alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet? Jfr forskriftens 44 Nei 9: Ble volumbegrensningene for alkholgruppe 3 overholdt? Jfr forskriftens 45 Ja 10: Ble skjenketiden overholdt? Jfr alkohollovens 44 Ikke aktuelt 11: Er det rimelig utvalg av alkoholfrie drikke i sortimentet? Jfr forskriftens 46 Ja 12: Er det et rimelig utvalg av halvflasker? Jfr forskriftens 47 Ja 13: Er reklameforbudet overholdt? Jfr alkohollovens 92 Ja 8

9 Følger tilleggsrapport? Nei Røykekontroll Merking jfr. lov om vern mot tobakkskader 12 Røykes det inne i lokalet? Jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Har det blitt røyket i lokalet (Askebeger, røykfull luft mm.)jfr Lov om vern mot tobakkskader 12 Klistermerker Nei Nei Skjenkestedet Bevillingshaver/Styrer /Stedfortreder ihht bevilling? Åpningstider/Skjenketider ihht bevilling? Ansvarshavende Er ansvarshavende over 20 år? Ja Ja Artjon Dyle Ja Ca. antall gjester 2 Aldersgrense 0 Inngangspenger 0 Karakterestikk av gjester/skjenkestedet Voksne, Hotel Signatur Er signatur påkrevd? Nei 9

10 Stengtrapport Kunde: Objekt: Kontrollør: 5509 Hareid Kommune Napoli Restaurant Napoli restaurant Henriette Møller Org.nr.: Starttidspunkt: :42 Sluttidspunkt: :52 Avvik avdekket: Nei Kommentar: Gjelder skjenkedøgn Spørsmål Bevillingsstedet Er det opplyst om åpningstider? Kjennes årsaken til at det er stengt? Andre opplysninger om stedet? Signatur Svar Nei Nei Nei Er signatur påkrevd? Nei 10

11 HAREID KOMMUNE Sektor for oppvekst Gnist barnehager Holstad 6069 HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Saksnr: 2016/1325 Utval Klassering: 223 Vedtaksnr: Vedtaksdato: Kommunalt tilskot til Gnist Holstad 2017 Vedtak: Heimel: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. 1 Vedtak om kommunalt tilskudd. Retningsliner for utmåling av tilskot til private barnehagar f.o.m Tilskotssats 2017 Barn 02 år Barn 36 år Kr Kr Kapitaltilskot for bygg 2006 Kapitaltilskot bygg 2013 kr Kr Ved utrekning av kapitaltilskot vil Hareid kommune rekne med 70 barn i den delen av Gnist barnehager Holstad som er godkjent i Resten av barnegruppa blir lagt inn på godkjenning frå Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 11

12 HAREID KOMMUNE Vedlegg: Vedlegg 1 Rekneskap kommunale barnehagar Kommunal sats tilskot til Gnist Holstad Årsmeldingar for kommunale barnehagar 2014 og 2015 vert sendt som eiga fil. Samandrag av saka: Heimel: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. 1 Vedtak om kommunalt tilskudd. Kommunen skal fatte vedtak om tilskot til private barnehagar ein gong i året etter reglane som fylgjer forskrifta. Melding om sats skal formidlast til private barnehagar innan året før tilskotsåret. Saksopplysningar: Hareid kommune nyttar Telemarkforsking sitt rekneark for utmåling av tilskot Grunnlag for utrekning av satsar for 2017 er: Rekneskap for dei kommunale barnehagane i Hareid Driftsutgifter i kommunale ordinære barnehagar 2015, administrasjonskostnadar, pensjon og AGA pensjon er trekt frå. Stipulert foreldrebetaling kommunale barnehagar Gjennomsnittleg barnetal i kommunale barnehagar Desse tala er basert på årsmeldingane per (7/12) og (5/12). Dette vil gi ei slik tilskotssats for 2017 Barn 02 år Barn 36 år Kr Kr Kapitaltilskot for bygg 2006 kr 8600 Kapitaltilskot bygg 2013 kr Vi har laga ei førebels stipulering av tilskot til Gnist Holstad Barnetalet som er lagt til grunn er stipulert barnetal per og barn som har fått plass etter rapportering i september er tatt med. Med barnetalet som er rapportert per i dag (157 barn), vil tilskotet for 2017: Fordelt over 2017 med kr per kvartal. Vedtak om tilskot for 2017 kjem etter rapportering av barnetal per Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 12

13 HAREID KOMMUNE Vurdering og konklusjon: Forskrift om tildeling av tilskot til private barnehager legg føringar for utmåling av tilskot til private barnehagar i kommunen. Grunnlag for utmåling av tilskotssats for 2017 er kommunen sitt rekneskap for dei kommunale barnehagane for Vedtak om sats vert sendt over til Gnist barnehager Holstad med ei klagefrist på 3 veker. Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Eivind Longva Kommunalsjef Mariann Båtnes Rådgjevar Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 13

14 HAREID KOMMUNE Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 14

15 Kosthd Kosthd(T) Konto Konto(T) Funksjon Funksjon(T) LN190 Lønnsutgifter Fast lønn 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Fast lønn 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Pensjonsgjevande tillegg 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Pensjonsgjevande tillegg 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Vikar 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Vikar 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Sjukevikarar 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Sjukevikarar 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Ferievikar 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Ferievikar 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Variable tillegg vikarar 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Variable tillegg vikarar 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Ekstrahjelp 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Ekstrahjelp 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Utbetaling ferie/ekstraarbe 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Overtid 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Overtid 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Arbeidsgodtgjersle fosterh 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Lønn reinhald 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Overtid reinhald 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Avtalefesta tillegg reinhald 221 Førskolelokale LN190 Lønnsutgifter Reiseutgifter, oppgåveplikt 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Diettgodtgjersle, oppgåvep 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter Klegodtgjersle, oppgåveplik 201 Førskole LN190 Lønnsutgifter LN210 Kjøp av varer og tj Kontormateriell 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Papir 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Abonnement aviser og fagt 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Faglitteratur 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Anna undervisningsmaterie 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Arbeidsmateriell 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Bøker til skulebibliotek 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Medisinske forbruksvarer 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Medikament 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Matvarer 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Servering møter, kurs, repr 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Reinhaldsmateriell 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Velferdstiltak 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Anna forbruksmateriell 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Anna forbruksmateriell 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Driftsmateriell bygg/utstyr 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Turar og ekskursjonar 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Turar og ekskursjonar 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Diverse utgifter 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Diverse utgifter 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Porto 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Telefoni 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Annonser og reklame 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Kursutgifter 201 Førskole 15

16 LN210 Kjøp av varer og tj Opphaldsutgifter kurs 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Reiseutgifter, ikkje oppgåv 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Reiseutgifter etter rekning 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Reiseutgifter etter rekning 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Straum 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Straum 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Forsikring 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Gruppe og yrkesskadefors 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Gruppe og yrkesskadefors 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Vakt og alarmtenester 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Avgifter på eigedom 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Avgifter på eigedom 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Lisenser 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Andre avgifter og gebyrer 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Andre avgifter og gebyrer 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Kjøp og finansiell leasing av 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Utstyr m.m 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Kjøp av edbutstyr 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Inventar 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Inventar 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Medisinsk utstyr 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Leie (operasjonell leasing) 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Vedlikehold og byggetjene 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Rehabilitering/ombygging 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Vedlikehald etter avtale 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Serviceavtaler og reparasjo 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Serviceavtaler og reparasjo 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj Materialer til vedlikehold 201 Førskole LN210 Kjøp av varer og tj Materialer til vedlikehold 221 Førskolelokale LN210 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. LN230 Overføringer Moms generell kompensas 201 Førskole LN230 Overføringer Moms generell kompensas 221 Førskolelokale LN230 Overføringer 16

17 Beløp , , , , ,6 2401, , ,37 411,6 1672, , ,54 463, , , , , , , , , , ,72 216,8 1477,6 316, , , , , , , , , ,85 17

18 10791, , , , , ,8 71, ,4 4093, , ,6 2304, , ,2 855, , , , , , , , , , , ,56 18

19 Hareid kommune 19

20 Eksempelberegning av tilskuddsatser for drift (inkl adm) 2017 ordinære barnehager Hareid kommune Driftsutgifter i kommunale ordinære barnehager 2015, fratrukket adm., pensjon og AGA pensjon Lønnsutgifter fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter: Sats for arbeidsgiveravgift 14,10% Beregnet pensjonspåslag (13 %) Arbeidsgiveravgift på pensjonspåslag Pensjonspåslag inkl. arbeidsgiveravgift Administrasjonspåslag 4,3 % Sum driftsutgifter barnehage Sum driftsutgifter barnehage prisjustert Oppholdstid. Vektet gjennomsnitt 2015 Årsmelding 2014 Årsmelding år (08 timer) 0 02 år (916 timer) år (1724 timer) år (2532 timer år (3340 timer) år (41 timer eller mer) år (08 timer) år (916 timer) år (1724 timer) år (2532 timer år (3340 timer) år (41 timer eller mer) Sum år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser 40, år heltidsplasser 92, Heltidsplasser totalt 132, Total drift inkl adm. og pens. påslag Pensjonspåslag AGA pensjon Adm. påslag Drift før påslag Driftskostnad, barn 0 2 år Driftskostnad, barn 3 6 år Sum Foreldrebetaling Kostpenger Kostpenger prisjustert Foreldrebetaling, barn 0 2 år Foreldrebetaling, barn 3 6 år Sum Offentlig finansiering, barn 0 2 år

21 Offentlig finansiering, barn 3 6 år Per heltidsplass Per oppholdstime Tilskuddsats drift, barn 0 2 år ,03 Tilskuddsats drift, barn 3 6 år ,76 Dekomponering tilskuddssats drift per heltidsplass Barn 02 år Barn 36 år Driftskostnader fratrukket administrasjon, pensjon og AGA pensjon per heltidsplass Pensjonspåslag (13 prosent) per heltidsplass Arbeidsgiveravgift pensjonspåslag per heltidsplass Administrasjonspåslag per heltidsplass Fratrukket foreldrebetaling per heltidsplass Tilskuddssats drift

22 22

23 Hareid kommune Foreløpig beregning barnehagetilskudd 2017 Ordinære barne Privat ordinær barnehage 1 Privat ordinær barnehage 2 0 Andel offentlig finansiering % 100% 100% Kommunalt tilskudd K K K K

24 ehager Familiebarnehager Privat familiebarnehage % 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100%

25 r Sum 100% 100% 100% 100% 100%

26 Anslag nasjonale satser 2017 Satser for driftstilskudd til private ordinære barnehager Kroner per oppholdstime Kroner per heltidsplass Drift inkl. adm. Drift, inkl. adm. Ordinære barnehager, barn 02 år Ordinære barnehager, barn 36 år Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med Satser for driftstilskudd til private familiebarnehager Arbeidsgiveravgiftssone Sats per heltidsplass, barn 02 år Sats per heltidsplass, barn 36 år Sone I Sone Ia Sone II Sone III Sone IV Sone IVa Sone V Satser for kapitaltilskudd til private familiebarnehager Sats per heltidsplass, barn 02 år Sats per heltidsplass, barn 36 år Hareid kommune Per time Per heltid Drift inkl. adm Drift inkl. adm Tilskudd ordinære barnehager små barn Tilskudd ordinære barnehager store barn Familiebarnehager små barn Familiebarnehager store barn Satser for tilskudd til private åpne barnehager 2017 Arbeidsgiveravgiftssone 615 timer 16 timer + Sone I Sone Ia Sone II Sone III Sone IV Sone IVa Sone V

27 dsplass Kapital Totalt se tabell over se tabell over

28 Navn Privat ordinær barnehage 1 Privat ordinær barnehage 2 Byggeår Oppholdstid pr. 15/ år (08 timer) 02 år (916 timer) 02 år (1724 timer) 02 år (2532 timer år (3340 timer) år (41 timer eller mer) år (08 timer) 36 år (916 timer) 36 år (1724 timer) 1 36 år (2532 timer år (3340 timer) år (41 timer eller mer) år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser Heltidsplasser totalt Tilskudd drift barn 0 2 år Tilskudd drift barn 3 6 år Kapitaltilskudd, byggeår til og med Kapitaltilskudd, byggeår Kapitaltilskudd, byggeår Kapitaltilskudd, byggeår Sum tilskudd

29

30

31

32

33 Navn Privat familiebarnehage 1 Oppholdstid pr. 15/ år (08 timer) 02 år (916 timer) 02 år (1724 timer) 02 år (2532 timer 02 år (3340 timer) 0 02 år (41 timer eller mer) 36 år (08 timer) 36 år (916 timer) 36 år (1724 timer) 36 år (2532 timer 36 år (3340 timer) 0 36 år (41 timer eller mer) 0 02 år oppholdstimer pr år år oppholdstimer pr år Oppholdstimer totalt år heltidsplasser år heltidsplasser Heltidsplasser totalt Tilskudd barn 0 2 år Tilskudd barn 3 6 år Kapitaltilskudd barn 02 år Kapitaltilskudd barn 36 år Sum tilskudd

34

35

36

37 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/777 Løpenr /2016 Klassering 003 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 82/16 Levekårsutvalet SPRÅK I DEN NYE VESTLANDSREGIONEN / 2016/777 Referatsak Vedlegg: Nr. Namn 1 Brev til medlemmer om språk i Vestlandsregionen Språk i den nye vestlandsregionen Fråsegner frå Noregs Mållag Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef 37

38 Til våre medlemmer Dato: 26. oktober 2016 LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Postboks 7044 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon Bankgiro Org.nr

39 Språk i den nye Vestlandsregionen Intensjonsplanen av mellom Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, slår ikkje fast at den nye Vestlandsregionen skal ha nynorsk som administrasjonsspråk. Dei tre fylkesordførarane har alle i ettertid stadfesta at det ikkje er tatt endeleg stilling til kva administrasjonsspråk den nye regionen skal ha. Dette skal avklarast i den vidare prosessen. LNK vil oppmoda alle medlemmene våre, kommunar, interkommunale selskap og andre institusjonar og verksemder, til å gje fråsegn om den nye Vestlandsregionen. Den nye regionen vil vera ein stor produsent av skriftleg materiale. Det vil såleis vera eit stort tilbakesteg for nynorsken om ikkje dette skjer på nynorsk, med same omfang som i dag. Ein ny stor vestlandregion bør ha gode føresetnader for styrking av nynorsken. LNK vil be medlemmene våre å ta inn eit punkt om språk i fråsegna si om den nye regionen. Eit forslag til formulering kan vera: «kommune/ museet/ IKS/KF/AS ber om at Vestlandsregionen klarare støttar opp om det nynorske språket når den nye regionen skal skipast. Desse tilleggspunkta om språk bør difor inn i intensjonsplanen: 1. Staten skal bruke nynorsk i sin skriftlege kommunikasjon med regionen 2. Regionen skal ha nynorsk som administrasjonsspråk 3. Det skal utarbeidast eigne språkreglar for tilsette, som tek vare på dei språklege rettane for private rettssubjekt (personar, bedrifter, organisasjonar, institusjonar) 4. Regionen skal vere eit føredøme for klart språk i offentleg forvaltning» Lukke til med arbeidet. Med vennleg helsing Vidar Høviskeland dagleg leiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Postboks 7044 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon Post@LNK.no Bankgiro Org.nr

40 LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Postboks 7044 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon Bankgiro Org.nr

41 Ordførar Rådmann LNKkontakt LNK reknar med at dei fleste medlemene våre på Vestlandet ønskjer å uttala seg om den nye Vestlandsregionen. Som vedleggg til denne eposten legg me difor med eit brev som omtalar moglege språklege konsekvensar av ein ny region. Det er viktig at slike språkpolitiske perspektiv kjem fram i ei kommunal høyringsfråsegn. Eposten går også som kopi til alle dei andre medlemene i LNK. Me minner om at dette er ein "brei" høyringsrunde der alle har høve til å koma med innspel. Med vennleg helsing Vidar Høviskeland dagleg leiar i LNK Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) Epost: post@lnk.no tlf.: Postadresse: Pb 7044 St.Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradresse: Pilestredet 8, OSLO Org. nr

42 42 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/147587_fix.html Side 1 av Gode medlem i LNK. Noregs Mållag har bedd oss om å senda ut to fråsegner som vart vedtekne på landsmøtet deira i april. Fråsegene ligg ved (sjå under). Med helsing Vidar Høviskeland dagleg leiar i LNK Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) Epost: post@lnk.no tlf.: Postadresse: Pb 7044 St.Olavs plass, 0130 OSLO Kontoradresse: Pilestredet 8, OSLO Org. nr Til nynorskkommunane Frå landsmøtet i Noregs Mållag, april 2016 På landsmøtet i Noregs Mållag i Bergen vedtok utsendingane to oppmodingar til nynorskkommunane i Noreg. NYNORSK FOR VAKSNE INNVANDRARAR Noregs Mållag sette hausten 2015 i gang kampanjen «NyNorsk kampanje for nynorskopplæring for vaksne innvandrarar». Ikkje lenge etter gjorde fem kommunar vedtak om dette: Voss, Ullensvang, Hjelmeland, Årdal og Flora. Det er no 42 kommunar med nynorskopplæring for vaksne innvandrarar. Folkeveksten i landet vårt kjem i dag av innvandring. Innvandrarar er viktige tilflyttarar for heile DistriktsNoreg. Det er viktig at dei som buset seg i nynorskkommunar, lærer seg det lokale språket. Nynorskopplæring av innvandrarar vil setja dei betre i stand til å forstå norske dialektar og såleis verka til betre integrering. Noregs Mållag oppmodar alle nynorskkommunane om å gje nynorskopplæring til vaksne innvandrarar. NYNORSK I OFFENTLEGE ANBOD Kommunar med nynorsk som tenestespråk sikrar lik og føreseieleg bruk av språk for innbuarane.

43 43 file:///c:/ephortepdf/ephortepdfdocproc/ephorte_hareid/147587_fix.html Side 2 av Men når tenester vert lagde ut på anbod og private verksemder tek over kommunale oppgåver, fell bruken av nynorsk ofte ut. Private verksemder har ikkje plikt til å føre ei språklinje eller ein språkpolitikk. Då er språkbruken ofte tilfeldig, eller vert lagd opp etter overordna føringar eller vanar. Som regel endar mange opp med bokmål i det som eigentleg er eit nynorskområde. Dette kan gjelde til dømes private barnehagar, kollektivtilbod, ferjesamband, energiselskap, reinhaldsverk, helseteneste eller IKTtenester. Landsmøtet i Noregs Mållag oppmodar nynorskkommunar til å krevje at dei som leverer anbod og tenester, brukar nynorsk. Problemet har vorte synleg mellom anna der private barnehagekjeder tek over drifta av kommunale barnehageplassar i nynorskkommunar. Der er mange døme på at dei private verksemdene nyttar bokmål. Ofte er dette eit av dei tidlegaste møta både foreldre og born har med ei offentleg teneste. Når private verksemder får ansvar for bruk av språk frå barnehage til ungdomsskule, må kommunane som slepp dei til, passe på at dei tek vare på nynorsken.

44 Politiske saker PS 52/16 Møteplan for faste utval våren

45 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/1291 Løpenr. 9973/2016 Klassering 033 Sakshandsamar: Helga BøeGrimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 52/16 Levekårsutvalet /16 Næring og miljøutvalet Formannskapet Kommunestyret MØTEPLAN FOR FASTE UTVAL VÅREN 2017 / 2016/1291 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner møteplan for kommunestyre, formannskap, levekårsutval og næring og miljøutval for våren 2017 slik den går fram av vedlegg 1. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 45

46 Vedlegg: Nr. Namn 1 Møteplan for faste utval våren Samandrag av saka: Rådmannen legg med dette fram forslag til møteplan for våren 2017 slik det går fram av vedlegg 1. Møtefrekvensen for dei aktuelle politiske organa er om lag på same nivå som i Saksopplysningar: Fyrste politiske møte vert halde 17. januar og det er fagutvala som har fyrste møte, ikkje formannskapet. Det er teke omsyn til heilagdagar og vinterferieveke ved utforming av planen, både når det gjeld dagen møtet vert halde på og med tanke på utsending som må skje veka før. Det er og tek omsyn til møteverksemd i fylkeskommunen og KS sin strategikonferanse. Det er ikkje gjort endring på møtedagane for nokon av utvala. Vurdering og konklusjon: Rådmannen ber kommunestyret om å ta stilling til møteplanen. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Møtegodtgjersle som det er budsjettert for Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Helga BøeGrimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 2 av 2 46

47 MØTEPLAN FOR POLITISKE UTVAL VÅR 2017 Kommunestyre, formannskap, næring og miljøutval og levekårsutval Januar veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Februar veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Mars veke Ma Ti On To Fr Lø Sø April veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Mai veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Juni veke Ma Ti On To Fr Lø Sø Kommunestyret Møtestart Kl Kl junimøte Formannskapet Møtestart Kl Næring og miljøutvalet Møtestart Kl Levekårsutvalet Møtestart Kl Helgedagar Vinter og haustferie skulane KS Strategikonferanse 15. og 16. februar 47

48 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/90 Løpenr. 9955/2016 Klassering 033/&17 Sakshandsamar: Helga BøeGrimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 63/16 Næring og miljøutvalet /16 Levekårsutvalet /16 Formannskapet Kommunestyret BUDSJETT FOR KONTROLLUTVALET 2017 / 2016/90 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret løyver minimum kr , til fri disposisjon for kontrollutvalet i budsjettet for Leiar og møtegodtgjersle må kome i tillegg. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 48

49 Vedlegg: Nr. Namn 1 HA 0316 utskrift sak Budsjett for kontrollutvalet 2017 frå protokoll kontrollutvalsmøte TIL BEHANDLING I KOMMUNETSYRET Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Kontrollutvalet har eit budsjett på kr for Pr har dei nytta kr , det vil kome om lag kr til utbetaling av møtegodtgjersle. Kr er nytta til møtegodtgjersle og tilskot Vest kontroll 2016 dvs. at dei har hatt kr til fri disposisjon. Saksopplysningar: Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Helga BøeGrimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 2 av 2 49

50 HAREID KOMMUNE KONTROLLUTVALET U T S K R I F T frå M Ø T E P R O T O K O L L Utval: Sak nr.: Arkiv: Møtedato: Kontrollutvalet i Hareid kommune 27/ SAK 27/16 BUDSJETT FOR KONTROLLUTVALET 2017 Saksopplysningar Budsjett for Vest kontroll sekretariat for kontrollutval vert vedteke av styret for selskapet (samarbeidet). Dette budsjettvedtaket legg rådmannen inn i kommunebudsjettet. Sekretariatet er det utøvande lekk for kontrollutvalet. Kommunal og moderniseringsdepartementet skriv mellom anna dette i Kontrollutvalsboka (2016): «Det er avgjerande for godt kontrollarbeid at kontrollutvalsmedlemer blir sette i stand til å utøve vervet sitt på ein god måte: Kommunestyret bør sørge for at det er tilstrekkeleg budsjett til at kontrollutvalsmedlemmene kan delta på kurs og konferanser.» «Kommunestyret er ansvarleg for at kontrollutvalsmedlemmene og varamedlemmene får tilstrekkeleg opplæring i sine kontroll og tilsynsoppgåver.» «Kontrollutvalet bør sørgje for at medlemmene (både faste og vara) får tilstrekkeleg opplæring. Det vil vere nyttig at utvalet held seg orientert om arrangement i regi av bransjeorganisasjonar og foreiningar, og sjølv tek initiativ til kurs medlemmene har trong for» I tillegg til den grunnleggjande opplæringa er det viktig at kontrollutvalet held seg oppdaterte. Dette er ein kontinuerlig prosess som det må løyvast midlar til. For å gi kontrollutvalet gode arbeidsvilkår må kommunestyret stille naudsynte ressursar til disposisjon. (Kontrollutvalsboka 2016:16) Difor må kontrollutvalet ha sitt eige budsjett som mellom anna skal dekkje opplæring, kurs/konferansar, litteratur m.m. Dette gjer at kontrollutvalet må be kommunestyret om budsjett i 2017 pålydande kr ,. Dette er same nivå som foregåande år, Større særskilde tiltak/saker slik som gransking og større forvaltningsrevisjonar er halde utan om dette budsjettet. Her gjeld hovudregelen om at kontrollutvalet i førekant søkjer kommunestyret for å få løyvd nødvendige midlar. 50

51 Budsjettframlegget til kontrollutvalet kan berre endrast av kommunestyret. «Grunnen til at budsjettet til kontrollutvalet er i ei særstilling, er at utvalet skal vere fritt og uavhengig av dei organa som utvalet skal kontrollere. Det er uheldig om administrasjonen eller eit organ som kontrollutvalet skal kontrollere og ha tilsyn med, til dømes formannskapet eller administrasjonsutvalet, får innverknad på budsjettramma til tilsynsorganet. (Kontrollutvalsboka 2016:16) Budsjettframlegget til kontrollutvalet skal uendra følgje det samla budsjettframlegget til kommunestyret, slik at kommunestyret ved budsjetthandsaminga har informasjon om både kontrollutvalet sitt framlegg og formannskapet si innstilling til budsjett. Samrøystes vedtak Kontrollutvalet ber kommunestyret løyve kr , til fri disposisjon for kontrollutvalet i budsjett for Leiar og møtegodtgjersle kjem i tillegg. Rett utskrift Åram, 04. oktober 2016 Utskrift: Kommunestyret for behandling Saka skal fylgje kommunen sitt budsjett for 2017 fram til kommunestyret. 51

52 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/1405 Løpenr /2016 Klassering D23 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 54/16 Levekårsutvalet ORDENSREGLAR FOR BRUK AV SYMJEHALLEN / 2016/1405 Tilråding frå rådmannen: Levekårsutvalet godkjenner dei nye reglane for bruk av symjehallen, slik dei ligg føre i vedlegg 1 til saka. Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 52

53 Vedlegg: Nr. Namn 1 Nye ordensreglar for bruk av symjehallen Alarmplan Vilkår for leige av symjehallen Samandrag av saka: Dei siste åra har ikkje symjehallen vore open for offentleg bading. Frå nyttår 2016 vart bassenget opna for offentleg bading der privatpersonar hadde ansvar for badevaktfunksjonen. Dette første til at interessa for bading/symjing har auka sterkt i Hareid. Det har resultert i at det har blitt starta to vannsportklubbar siste halvåret, det har også blitt gjennomført eit symjekurs og fleire kurs er under planlegging. LKU gjorde i augustmøtet 2016 vedtak om ved utleige å sidestille symjehallen med andre idrettshallar i kommunen: LKU vedtek at idrettslag i Hareid kommune som er retta mot vannidrett, får fritak frå leige ved bruk av symjehallen. Saksopplysningar: Gjeldande Reglar for bruk av symjehallen ved Hareid ungdomsskule etter skuletid er frå Denne saka gjeld nye ordensreglar for bruk av symjehallen og vilkår for utleige av symjehallen. Dei nye reglane er i hovudsak baserte på dei gamle. I dei nye reglane er gjort nokre presiseringar, t. d. bruk av badehette, storleik på badegrupper og krav til livredningskurs for instruktørarar/badevakter. Det er og lage eit eige skriv om Vilkår for leige av symjehallen. Dette skrivet understrekar dei vilkår som leigetakar aksepterer ved leige av symjehallen, med krav om godkjent livredningskurs og forsikring for sine medlemmar med meir. Desse vilkåra vert lagt fram ved underskrift av leigekontrakta og ligg som vedlegg til denne saka. Vurdering og konklusjon: Rådmannen ser det som viktig at kommunen legg til rette for aktivt bruk av symjehallen. Sidan kommunen sjølv ikkje har kapasitet til å drive offentleg bading, helsar ein etableringa av vannsportklubbar velkomen. På denne måten kan born og unge få eit godt tilbod innanfor bading og symjing. Rådmannen rår til at Levekårsutvalet godkjenner dei reviderte ordensreglane for bruk av symjehallen. Folkehelse konsekvensar: Positivt for folkehelsa Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 2 av 3 53

54 Utvalssak nr: Side: 3 av 3 54

55 HAREID KOMMUNE Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling REGLAR FOR BRUK AV SYMJEHALLEN Saksnr Løpenr. Klassering Stad Dato 2016/ /2016 D23 Hareid Ordensreglane gjeld for elevane og alle som leiger/brukar symjehallen. Lærarar/instruktørar er ansvarlege for gjennomføringa av reglane. 2. Dei som nyttar symjehallen skal dusje og vaske seg grundig med såpe over alt og tøme urinblæra før dei går i bassenget.. Badedrakt må ikkje nyttast under vaskinga. 3. Alle skal syne reinsemd i bassenget og avhalde seg frå alt som kan forureine vatnet. Urinlating skal berre skje på WC. Om nokon må spytte, skal det skje i renna langs bassengkanten. 4. Bruk av tyggegummi og andre næringsmidlar er ikkje tillate i bassenget. 5. Bruk av badehette er påbode. 6. Stuping er lovleg berre under kontroll ag tilvising av badevakt/lærar. På fellesbading bør ikkje vaksne stupe i bassenget utan at det er for å instruere/rettleie dei ein har ansvar for. Badevakta kan elles stoppe overdriven stuping ved fellesbading. 7. Når det ikkje er fast badevakt, må hallen låsast etter kvar time. Den ansvarlege skal sjekke at alt er i orden før ein forlet symjehallen og skal alltid vere den siste som går frå symjehallen. 8. Alle skal rette seg etter signal, teikn og ordrar straks dei vert gitt. Skrik, skrål og unødig uro skal ein unngå i symjehallen. 9. Personleg utstyr og tøy må ikkje leggast igjen i symjehall eller garderobe. Tillegg ved utleige 10. Det skal alltid vere ein ansvarleg for kvar enkelt parti som leiger symjehallen. Leigetakar er ansvarleg for klargjering og rydding av symjehallen etter bruk. 11. All offentleg bading er på eige ansvar. Born som ikkje kan symje, har utanom skuletida ikkje tilgjenge til bassenget utan at dei har fylgje med føresette. På fellesbading kan dei føresette (over 18 år) ha tilsyn med inntil 2 born som ikkje kan symje. Føresette som fylgjer borna må skifte til badeutstyr. 12. Føresette som har born som ikkje kan symje, kan ikkje forlate bassenget/kanten for kortare eller lengre tid utan å ta med borna. 13. Personar som lir av smittsame hudsjukdommar, eller anna liknande, har ikkje tilgang til badet. Personar som har opne sår, som t.d. skrubbsår eller vaksinasjonssår, eller som har plaster/bandasje, har heller ikkje tilgang til bassenget. 14. Grupper på inntil 15 personar må ha ein ansvarleg person med godkjent redningskurs. Grupper over 15 og inntil 30 må ha minst 2 ansvarlege leiarar med godkjent redningskurs. Maksimum 30 personar i bassenget. 15. Badevakt har mynde til å vise bort dei som ikkje vil rette seg etter ordensreglane. I slike tilfelle bør ein alltid gje ei åtvaring først. Ordensreglane vedtekne i møte i Levekårsutvalet Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 55

56 ALARMPLAN SYMJING 1. Han /ho som oppdagar at ein person i bassenget er i fare, skal straks slå alarm, og ansvarleg redningsleiar skal sette i gang redningsaksjon. 2. Få den skada raskt på land. Ved mistanke om nakke/ryggskade, bruk båre og ver ekstra varsam med ilandføringa. 3. Ved behov: sett i gang med livreddande førstehjelp (HLR) 4. Få ein annan person til å ringe ambulanse Badande i bassenget må straks på land å gå i garderobane for å ta på seg klede. 6. Fortset med HRL til redningspersonell har tatt over eller den skada personen pustar sjølv. 7. Ein person skal stå utanfor Hareidhallen og ta i mot ambulansen og vise personalet fram til ulykkesstaden. 8. Personen som har leia redningsaksjonen skal følgje med i ambulansen 9. Ein av dei andre som har tilsyn ringer politiet og rektor. Det er rektor som skal varsle foreldre/føresette. 10. Dei ansvarlege for timen skriv rapport om ulykka. 11. Dei involverte har teieplikt. Media og andre vert vist til rektor 56

57 HAREID KOMMUNE Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Vilkår for leige av symjehallen Saksnr Løpenr. Klassering Stad Dato 2016/ /2016 D23 Hareid Det skal vere ein person som er ansvarleg for leigeforholdet, både når det gjeld lån av nøkkel, ved låsing, betaling av leige og andre vilkår for utlånet Depositum ved utlån av nøkkel er 500 kroner Ansvarleg leigetakar må vere over 18 år Lokalet skal berre nyttast til det som er avtalt og det tidsromet det er avtalt Grupper på inntil 15 personar må ha ein person med gjennomført livredningskurs til stades. Dokumentasjon på kurs må leggast fram Det er eit krav at minimum 2 vaksne med godkjent livredningskurs er til stades dersom det er organisert bading med meir enn 15 personar Det må vere minimum 2 personar som badar, maksimum 30 personar Det er eit krav at dusj og vask skjer utan badetøy, både før og etter bading og bruk av badstue Ved innbrot eller skadeverk som fylgje av manglande låsing, er leigetakar ansvarleg for alle utgifter til vask, reparasjon, erstatning og liknande Leigetakar pliktar å ha naudsynt forsikring for sine medlemmar Sjå ordensreglar i symjehallen om reglement for t.d. stuping Leigetakar forpliktar seg til å sette seg inn i branninstruksen. Denne heng ved hovudinngangen til bygget Lokalet må ryddast etter bruk Utesko skal ikkje brukast inne i symjehallen Faktura for leigeforholdet vert sendt til ansvarleg leigetakar Lokalet kan leigast ut til faste aktivitetar for inntil eitt skuleår. Nøkkel skal leverast inn ved skuleårets slutt, eller seinast 20. juni. Manglande innlevering vert dekt av depositum Hareid kommune har rett til å nekte seinare utleige av symjehallen til same person/organisasjon dersom desse vilkåra ikkje vert haldne Hareid kommune har ikkje noko ansvar for det som skjer i symjehallen/bassenget når symjehallen er utleigt. Leiga er på eige ansvar. Vilkår vedtekne av Levekårsutvalet i møte 22. november Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID 57

58 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/203 Løpenr /2016 Klassering 233 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 55/16 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret SØKNAD OM SPELEMIDLAR FOR 2017 GODKJENNING OG PRIORITERING RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN / 2016/203 Tilråding frå rådmannen: 1. Hareid kommunestyre vedtek rullering av handlingsprogrammet i «Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet » slik det går fram av vedlegg 1 i saka. 2. Kommunestyret vedtek slik prioritering av søknadar om spelemidlar for 2017: A.Ordinære anlegg 1.Kunstgrasbane Jomsvoll B.Nærmiljøanlegg 1.Leikeplass Bigset 2.Uteområdet Hareid skule 3.Parken Hareid sentrum 4.Tuftepark Grunngjeving: (denne delen kan takast bort, men skal vere med i klagesaker, les meir om grunngjeving av enkelt vedtak i forvaltningsloven kap. V). Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 58

59 Vedlegg: Nr. Namn 1 Rullering av handlingsprogram kommunedelplan Uttale frå Hareid Idrettsråd Uprenta saksvedlegg: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ligg på Skriv inn søkeordet Kommunale planar, klikk på Kommunale planar, klikk i venstremargen på Idrett, fysisk aktivitet, då finn du planen. Samandrag av saka: Denne saka er todelt, først ei rullering av handlingsprogrammet for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , sidan det er ein føresetnad for søknad om spelemidlar at anlegget det vert søkt om er sett opp på prioritert plass i handlingsprogrammet til kommunedelplanen så ei godkjenning og prioritering av spelemiddelsøknaden for 2017 Saksopplysningar: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedteken i kommunestyret 17. november 2011, inneheld eit handlingsprogram. Dette kan rullerast årleg om det ligg føre endringar i prioriteringane eller det ligg føre nye planar eller innspel. Ved søknad om spelemidlar gjeld at det at anlegget det vert søkt midlar til, er sett opp på prioritert plass i handlingsprogrammet. Frist for innsending av spelemiddelsøknadar vart sett til 10. oktober 2016, annonsert i Vikebladet den 27. august 2016 og samstundes på heimesida åt kommunen. Innan fristen var det meldt inn søknadar frå Bigset Vel om spelemidlar til opprusting av leikeplassen på Bigset, Hareid skule har planar for uteområdet på skuleplassen og i Flødalen, Hareid IL har planar om å etablere ein «Tuftepark» i samarbeid med Hareid kommune, og kommunen har planar om å utvikle parken i Hareid sentrum Frå 2016 ligg søknaden frå Hjørungavåg IL om bygging av kunstgrasbane med lys ved Jomsvoll. Denne søknaden er godkjent av fylkeskommunen, men vart ikkje tildelt midlar for Søknadane skal prioriterast i to kategoriar; 1.Ordinære anlegg, inkludert rehabilitering av anlegg 2.Nærmiljøanlegg, utandørs anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, i hovudsak knytt til bu og opphaldsområde. Gjeld berre utandørsanlegg. Nye søknadar for 2017 som er under utarbeiding, gjeld nærmiljøanlegg. Leikeplassen i byggefeltet på Bigset må setjast i stand. Det er mange nye barnefamiliar i feltet, og leikeplassen har grodd igjen. Ein ny og oppgradert leikeplass er eit viktig tiltak for å lage ein trygg leikeplass for alle borna i feltet. Bigset Vel har sagt seg villig til å ta del i arbeidet med vedlikehald og stell av leikeplassen. Utvalssak nr: Side: 2 av 4 59

60 Uteområdet ved Hareid skule treng ei oppgradering, på den gamle skuleplassen rundt skulen og i området i Flødalen. Diverre er ikkje arbeidet (i skrivande stund) med prosjektering og kostnadsrekninga kome så langt at det er klart for å skrive ferdig søknaden. Parken i Hareid sentrum ligg i Miljøgateplanen som steg 2 i utbygginga i sentrum. Det vart løyvd pengar til prosjektering av parken i budsjettrevisjonen i juni Grunna manglande reguleringsplan for området er arbeidet med detaljregulering sett på vent. Det er planar om å etablere ein Tuftepark i samband med Rotarystien. Ved eit samarbeid med Hareid IL kan ein få realisert dette prosjektet. Det er søkt økonomisk stønad frå eksterne stiftingar, noko som er ein føresetnad for realiseringa av dette prosjektet. Administrasjonen sette opp prioritert liste over spelemiddelsøknadar og sende til høyring hos Hareid Idrettsråd, slik tradisjonen har vore. Lista såg slik ut: A.Ordinære anlegg 1.Kunstgrasbane Jomsvoll B.Nærmiljøanlegg 1.Leikeplass Bigset 2.Uteområdet Hareid skule 3.Parken Hareid sentrum 4.Tuftepark Hareid Idrettsråd har vurdert prioritering av spelemiddelsøknadane for 2017, og skriv i vedtaket frå møteprotokoll datert den 14. november 2016: Vedtak: Hareid Idrettsråd seier seg samd med administrasjonen sitt forslag til prioritering. Frist for vidaresending til Kulturavdelinga i fylkeskommunen er 15. januar Før den tid skal søknadane godkjennast og prioriterast av kommunestyret. Vurdering og konklusjon: Rådmannen ber kommunestyret å rullere inn dei nye prosjekta i handlingsprogrammet på punkt 7.1. Nytt handlingsprogram i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vert då for 2017 som vist i vedlegg 1. Under ordinære anlegg søkte Hjørungavåg IL i 2016 om spelemidlar til kunstgrasbana på Jomsvoll. Søknaden vart godkjend av kulturavdelinga i fylkeskommunen, men prosjektet vart ikkje tildelt spelemidlar i Søknaden vert fornya for Når det gjeld søknadar frå Hareid kommune om spelemidlar til nærmiljøanlegg så er det fleire år sidan kommunen har søkt på dette. Grunnen til manglande søknadar har vore vanskar med å få på plass den kommunale delen (50%) av finansieringa. I år har administrasjonen sett opp på prioriteringslista fleire prosjekt som ein kan søke om spelemidlar til. Felles for alle er det er kommunen som står som tiltakshavar. Det medfører at skal ein kunne sende inn og få godkjent søknad om spelemidlar, så må kommunen kunne syne til forpliktande vedtak om finansiering. Sjølv om det i skrivande stund ikkje er gjort vedtak om finansiering av desse spelemiddelsøknadsprosjekta, finn likevel rådmannen det nyttig å legge denne saka fram for kommunestyret. Om ein ikkje finn finansiering av tiltak, så vert ikkje søknadane sendt. Om kommunestyret skulle prioritere inn finansiering for 2017, så vil søknad bli sendt. Rådmannen ber kommunestyret om å godkjenne prioriteringslista slik den ligg føre Utvalssak nr: Side: 3 av 4 60

61 Folkehelse konsekvensar: Positive effektar om ein får prosjekta opp å gå Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Kostnad med finansiering, drift Beredskapsmessige konsekvensar: Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 4 av 4 61

62 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET HANDLINGSPROGRAM Rullering kommunestyremøte 15. desember ORDINÆRE ANLEGG/REHABILITERING Alle beløp i 1000 kr Prio Prioriterte tiltak shavar Status Kostnad søknad 1 Jomsvoll kunstgrasbane Hjørungavåg IL Fornya Fotballhall Hareid kommune 3 Aktivitetshall/turnhall Hareid IL 4 Kunstisbane Verparen skeiseklubb 5 Modellflybane / klubbhus Skala Modellflyklubb 6 7 Finansiering Kommune Spelem Andre 7.2 NÆRMILJØANLEGG Alle beløp i 1000 kr Prio Prioriterte tiltak shavar Status søknad 1 Leikeplass Bigset Hareid kommune Ny 2 Uteområdet ved Hareid skule Hareid kommune Ny 3 Parken Hareid sentrum Hareid kommune Ny 4 Tuftepark Hareid kommune /Hareid IL Ny 5 Turløyper og trimløyper Hareid IL/Hareid kommune. 6 Nærmiljøanlegg sykkelbane Brandal IL /Brandal Vel Forklaring status: Fornya : Godkjend søknad som er innsendt tidlegare, men som ikkje har fått tilsagn om tilskot Ny: Søknad som ikkje tidlegare er sendt (førstegongssøkjar) Forklaring finansiering: Andre: Off. og private tilskot, sponsing, dugnad Kostnad Finansiering Kommune Spelem Andre 62

63 63

64 Referatsaker RS 83/16 Søknad om bustadtilskot ***** ***** delegert vedtak Politiske saker PS 56/16 Klage på avslag på vedtak om bustadtilskot 64

65 Formannskapet si handsaming: Rådmannen orienterte og svara på spørsmål. Rådgjevar Arne Gunnar Aschehoug orienterte vedkomande finansområdet. Rådgjevar Bent Arild Grytten orienterte vedkomande Arenaopplæringa. Røysting: Samrøystes Formannskapet si tilråding frå møte : Formannskapet mottek Handlingsprogram med vedlegg til orientering. 65

66 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2016/840 Løpenr /2016 Klassering 124 Sakshandsamar: Ragnhild Velsvik Berge, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 134/16 Formannskapet /16 Levekårsutvalet /16 Næring og miljøutvalet Formannskapet Kommunestyret HANDLINGSPROGRAM / 2016/840 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet mottek Handlingsprogram med vedlegg til orientering. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering 66

67 Vedlegg: Nr. Namn 1 Handlingsprogram Handlingsprogram Betalingssatsar Vedlegg Handlingsprogram Vedlegg Handlingsprogram Tilråding og politiske vedtak Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Rådmannen legg handlingprogrammet med vedlegg fram for orientering for formannskapet. Rådmannen sin tilråding vert lagt fram til LKU og NMU 22.11, FSK og KST Saksopplysningar: Vurdering og konklusjon: Folkehelse konsekvensar: Miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Beredskapsmessige konsekvensar: Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Hareid, Ragnhild Velsvik Berge rådmann Utvalssak nr: Side: 2 av 2 67

68 68

69 Handlingsprogram Innhald 1 Rådmannen si innleiing: Kommunen som samfunnsutviklar: Kommunen som tenesteprodusent: Kommunen som arbeidsgjevar: Rådmannen har hatt følgjande økonomiske mål for arbeidet med Styringsdokumentet: Rådmannen sine framlegg til tiltak Rammevilkår og prioriteringar Budsjettføresetnader: Finansielle nøkkeltal Demografi og folketal: Hovudprioriteringar: Økonomiske perspektiv Finans Pensjonskostnader Eigedomsskatt Statsbudsjettet spakke for auke i sysselsettinga Finansiering av kommunesektoren (NB! 2011) Rådmannen sitt forslag til årsbudsjett 2015 og økonomiplan DRIFT Driftsbudsjett Rådmannen sitt forslag til årsbudsjett 2017 og økonomiplan investering Investeringsbudsjett Sektor for sentraladministrasjonen Sektorstruktur Årsverk og driftstiltak Sentraladministrasjonen inkl. politisk styring og kontroll Overordna målsettingar Sektor for oppvekst Sektorstruktur Årsverk og driftstiltak Investeringar Overordna målsettingar Sektor for velferd Sektorstruktur Årsverk og driftstiltak Investeringar Overordna målsettingar Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Sektorstruktur Årsverk og driftstiltak Investeringar Overordna målsettingar Hareid kommune Side 2 av 60 Rådmannen 69

70 Handlingsprogram Sektor for kommunalteknisk drift Sektorstruktur Årsverk og driftstiltak Investeringar Overordna målsettingar Hareid kommune Side 3 av 60 Rådmannen 70

71 Handlingsprogram RÅDMANNEN SI INNLEIING: Etter planen skal budsjettåret 2016 vere det siste året kommunen før kommunen igjen kan bli meldt ut av ROBEK registeret. Det ligg an til at kommunen skal lykkast i denne målsettinga. Med langsiktig og målretta arbeid har kommunen kvart år sidan 2010 forbetra dei økonomiske resultata. Denne oppgåva har vore krevjande, og ein kan seie at utviklinga har vorte sett litt på vent desse åra. Det er avgrensa kva ein kan få til av utviklingsarbeid, samstundes som ein skal dekke inn tidlegare driftsunderskot. Og det har vore tilnærma stillstand når det gjeld nye drifts og investeringstiltak I tråd med kommunelova sitt krav leverer rådmannen eit saldert budsjett i balanse. Det første året utan eigen budsjettpost for tilbakebetaling av tidlegare driftsunderskot var møtt med forventning, men håpet om å kunne vidareføre dette som ein buffer for å halde ROBEK på avstand, forsvann i omlag 3,5 millionar i redusert rammeoverføring. Den nye inntektsmodellen sitt strukturkriterium, med tilhøyrande reduksjon av basistilskotet gir bortfall av inntektsgarantiordninga i Dette vil føre til eit ytterlegare tap på 1,5 MNOK i Planlagde investeringar som helsehus, omsorgs og flyktningbustadar vil føre til auke i driftskostnadene gjennom ein auke i rentar og avdrag, i tillegg til reine driftsutgifter. Så har vi den lenge omtalte «Eldrebølga» som vil føre til ei stor auke i tenestebehov frå kommunen. Her må ein vere i forkant med å planlegge for investerings og driftstiltak. Nytenking og digitalisering vert viktige omgrep framover. Drifta er vidareført etter same linje som i inneverande år. Ein har korrigert for feilbudsjetteringar frå 2016, og flytta midlar frå avdelingar med minkande behov til avdelingar med aukande behov. I juni 2016 fekk sektor for velferd og oppvekst styrka sine tenester med fleire årsverk, dei fleste av desse på velferd. For å få plass til nye tiltak har rådmannen difor pålagt spesielt desse to sektorane å spare slik at vi kunne vri ressursar til nye tiltak. Dette er tiltak som vert vurdert som nødvendige kost/nytte tiltak. Altså tiltak som vil generere positiv effekt på sikt. Behova er for nye tiltak er mange og omfattande. Rådmannen har likevel måtte vere svært nøktern i høve godkjenning av nye drifts og investeringstiltak. På investeringssida er det omsynet til storleiken på lånegjelda som har vore styrande. Ein har tatt omsyn til at oppbygging av lånegjeld vil få ein direkte konsekvens i driftsrekneskapen i form av auka finanskostnader. Dette er framleis like aktuelt sidan driftsbudsjettet er svært stramt. Samanlikningstal dokumenterer at Hareid kommune har mindre pengar enn samanliknbare kommunar til drift av tenester. Ein kan difor ikkje belaste drifta med lånerenter. Den einaste måten kommunen kan finansiere auka driftskostnader på eitt område på, er å kutte på andre område. Dette vert ei utfordring ut i nær framtid der det ligg fleire store investeringsprosjekt på vent. Ein må alt på nyåret starte arbeidet med å analysere bruken av kommunale midlar og vurdere omprioritering av desse, samt arbeide langsiktig med å auke inntektsgrunnlaget for kommunen. Det er mange forhold og val som må takast når ein skal balansere eit budsjett, og ytre faktorar set i stor grad rammevilkår (dette er skildra i eige kapittel). Eit av dei forholda som slår særleg ut er utgifter til pensjonskostnadar. Dette varierer frå år til anna, og dei endelege tala for budsjettåret vert ikkje kjende før ut på våren året etter. Rådmannen tek difor atterhald i høve dei endelege pensjonskostnadane. Det er heilt sentralt å bygge eit disposisjonsfond. Rådmannen greidde å frigjere 1 million kroner av driftsmidlane til dette. Det er for ingenting å rekne på eit så stort budsjett, og det er difor lagt inn ytterlegare 1,6 million som er finansiert med 0.5 promille auke i eigedomsskatt. Hareid kommune har ikkje henta ut inntektspotensialet sitt på eigedomsskatt og der er lagt inn fleire alternativ som aktuelle tiltak for å kunne legge til disposisjonsfondet slik at ein kan investere i behov for framtida. 1.1 Kommunen som samfunnsutviklar: Kommuneplanen har fire hovudmål, og tre av desse er relatert til samfunnsutvikling: Hareid kommune Side 4 av 60 Rådmannen 71

72 Handlingsprogram Hareid skal vere ei bu og utviklingskommune. Ein attraktiv kommune å bu og leve i for den einskilde, for familien, tilflyttarar og kompetansepersonar. Hareid kommune skal gi barn og unge gode oppvekstvilkår, trygge miljø, trivsel og samkjensle som grunnlag for livskvalitet, identitet og utvikling Hareid skal vere ein kommune som gjer det mogleg med eit allsidig næringsliv der miljø og arbeidsplassar kan tryggast, moglegheiter utviklast, nye verksemder etablerast og får folk med kompetanse til å bu i kommunen. I rådmannen sitt budsjettframlegg for 2017 er mellom anna desse tiltaka prioritert: o Bygge vidare på det interkommunale ITselskapet SSIKT. Vår kommune er for liten til å kunne ivareta samfunnsoppdraget med utvikling av ITtenester o Rullering av kommuneplanen sin arealdel for å kunne legge til rette for ei moderne samfunnsutvikling. Og det er sett av pengar til ymse grunnkjøp, og utvikling av ein marin næringsplan o Kjøp av varslingsteneste til innbyggarane, til dømes for bruk ved flodbølge o Lovpålagt innføring av vaktlag i brannvernet o Årleg kontroll av leikeapparat i barnehage o Hareid næringsforum står framfor eit vegskilje og har bedt kommunen om økonomisk støtte til stillinga som dagleg leiar. Rådmannen ser det som viktig å samarbeide med, og legge til rette for næringslivet, men har dessverre ikkje funne rom for ei slik støtte. Det er imidlertid lagt inn ei symbolsk støtte i form av at kommunen no på lik linje med dei andre store bedriftene i kommunen betaler sin medlemskontingent. o Frå 2017 er det ikkje lenger øyremerka statstilskot til frivilligsentralen, men dette er innarbeidd i budsjettet o Innanfor området sjølvkost er det framlegg om å opprette ei ny ingeniørstilling for å få auke framdrift på prosjekt o Her er midlar til førebygging av Gjerdselva og opprusting av djupvasskaia på Godsterminalen o Ut i perioden finn vi midlar til fotballhall o Miljøgateprosjektet er prioritert i 2017 og 18, og parken i sentrum det same o Der er fleire viktige tiltak innanfor vatn og avløp 1.2 Kommunen som tenesteprodusent: Kommuneplanen sitt fjerde hovudmål er retta inn mot kommunen sitt ansvar som tenesteytar: Kommuneorganisasjonen i Hareid skal sikre tenester og service av rett kvalitet i samsvar med behova i kommunen. Kommunen sin arbeidsgivarpolitikk har visjonen «gode tenester glade tilsette», og det første punktet under kriterier for organisasjonskultur er «brukarfokus». Oppdraget er dermed godt forankra i kommunen sine styrande mål. Kommunen har ikkje hatt brukarundersøkingar, og ein veit difor ikkje kva som er brukarane si generelle meining om tenestene. Det er ei målsetting å få gjort dette i løpet av I årets budsjettframlegg viser kommunen sitt ansvar som tenesteleverandør igjen på fleire område: o Auka ressurs i barnehage o Ny fastlegeheimel slik at folk i Hareid kan velje fastlege, samstundes som ein får ei gradvis overlapping i eit generasjonsskifte o Kommunen ligg langt etter på bruk av velferdsteknologi. For å kunne få ei effektiv innføring og bruk av dette må ein ha ein person med teknisk kompetanse som skal jobbe tett på personalet og brukarar av velferdstenester. Det er eit mål å legge til rette for å gi hjelp til sjølvhjelp. Dette er avgjerande viktig for å førebu kommunen på den store auken i hjelpetrengane eldre. o Vi lukkast ikkje med å innfri behovet om meir stilling til biblioteket, men ein sjølvbetjeningsautomat vil gjere kundane sjølvhjelpte og personalet får frigjort tid til andre oppgåver o Ein statleg tiltakspakke på ca. 3,5 million gjer det mulig å få utført lenge etterlengta vedlikehaldstiltak innanfor dei kommunale tenestene o Skulane får nye datamaskiner Hareid kommune Side 5 av 60 Rådmannen 72

73 Handlingsprogram o o Sjukeheimen får nytt pasientsignalanlegg med høve til å kople på ulike varslingar, elt etter pasienten sine behov. Dette gir auka tryggleik og effektiviserer tidsbruken for dei tilsette. Dei heimebuande får digitale tryggleiksalarmar der ein også kan kople til velferdsteknologi etter behov. Også her er målsettinga auka sjølvstende og tryggleik, samt meir effektiv bruk av personellressursen. Det er sett av midlar til helsehus, og ut i perioden også til omsorgsbustadar og flyktningbustadar 1.3 Kommunen som arbeidsgjevar: Kommunen har ein arbeidsgivarpolitikk frå Den seier noko om organisasjonskulturleiing, løns og kompetanseutvikling, samt det å rekruttere og behalde personalet. Det har ikkje vore gjennomført medarbeidarundersøkingar, så ein har ikkje dokumentert medarbeidarane si heilskaplege oppleving av arbeidssituasjonen. Kommunen har mange dyktige medarbeidarar som har stått på og gjort ein fantastisk innsats i desse åra med ROBEK trass i dårlege rammer for personalutvikling. Dette budsjettet har ikkje ein spesiell profil på å styrke kommunen sin innsats som arbeidsgivar. I 2017 skal organisasjonen arbeide med omorganisering og organisasjonsutvikling. Rådmannen vil kartlegge behov og kome tilbake på korleis ein best mulig kan ivareta arbeidsgivaransvaret. Dette året har ein prioritert eit viktig tiltak for mange tilsette som har sin arbeidsdag sittande ved ein kontorpult. Det går på utskifting av skadelige lysrøyr på rådhuset. Ved samstundes å skifte ut trekvitt med kvite himlingar vert ein kvitt dunkle lysforhold og får dermed langt betre arbeidsforhold for mange tilsette. 1.4 Rådmannen har hatt følgjande økonomiske mål for arbeidet med Styringsdokumentet: Mål 1: Hareid ut av ROBEK. Få balanse mellom budsjett og rekneskap og framleis god økonomistyring. Ein vil framleis ha nøye kostnadskontroll med fokus på kortsiktige tiltak som kan ta ned kostnadane, og sterk kostnadskontroll, slik at ein ikkje får overraskingar på slutten av året. Vi har lukkast med dette så langt, men er svært sårbare for uføresette hendingar, og / eller hendingar vi ikkje kan påverke Mål 2: Starte oppbygging av disposisjonsfond og dermed legge grunnlaget for driftsmessig rom for eigenkapital til investeringar i framtida, samt å legge grunnlag for ein økonomisk buffer i driftsbudsjettet. Som ROBEKkommune er jobb nummer ein å oppnå berekraftig økonomisk balanse. I ein slik situasjon ligg normalt oppbygging av vesentlege disposisjonsfond eit stykke inn i framtida. Men når meirforbruket frå tidlegere år er dekt inn, er det avgjerande at ein opprettheld eit overskot, slik at ein har økonomisk handlefridom framover. Dette vil på sikt, både kunne bidra til at låneopptak vert reduserte (ved at en har eigenkapital til investeringar), og at ein har økonomisk buffer til å takle uføresette situasjonar. Mål 3 utvikle og ta i bruk styringsdokument som sikrar måloppnåing på økonomiske og andre driftsmål Budsjett og handlingsprogram skal spegle dei reelle utfordringane. Grunna dei vanskelege økonomiske rammevilkår ser ein ofte at dei same tiltaka vert melde inn år etter år. Her ligg eit etterslep som vil krevje ei svært systematisk tilnærming. I 2017 tek kommunen i bruk ein ny mal for tertialrapportering som vil gi administrasjon og politikarar eit felles bilde av status og framdrift. Ein tek også i bruk eit elektronisk internkontrollsystem som vil gi rask oversikt over sentrale plandokument, prosedyrar og avvik. Det er forventa at dette vil gi betre arbeidsflyt, som igjen vil ha positiv effekt på både produktivitet/effektivitet og arbeidsmiljø. Hareid kommune Side 6 av 60 Rådmannen 73

74 Handlingsprogram Rådmannen sine framlegg til tiltak Rådmannen har prioritert tiltak i tråd med kommuneplanen sine målsettingar, og lagt vekt på å vidareføre tidlegare planlagde og påbegynte tiltak. Samfunnsutvikling er sentralt i Hareid og tiltaka ber preg av dette. Vidare tiltak som bidrar til digitalisering med hjelp til sjølvhjelp. Vi treng framover å fokusere på at sjølvhjelpt er vel hjelpt, og då må kommunen kunne legge til rette for å tilby denne type hjelp. a heng saman med kvarandre gjennom prioriteringar som er gjort mellom investering og drift, og dei er eit resultat av drøftingar der rådmannens leiargruppe samla har tatt ansvar for heilskapen. Det er gjort ei kapasitetsmessig vurdering for gjennomføring. Dei nye driftstiltaka ligg inne med heilårseffekt, men det gjer også salderingstiltaka. Begge deler vil det ta tid å få effekt av, så samla sett går det ut omlag i balanse. Behova er mange, og utvalet er dessverre lite. Nokre sektorar kom betre ut enn andre i år, men tiltaka som er valt ut vil ha stor betydning for meir effektiv drift. Nokre var lovpålegg som måtte finne sin plass. Rådmannen legg fram eit budsjett som er utarbeidd med god hjelp av dyktige medarbeidarar. Med mindre dei ytre rammevilkåra endrar seg mykje underveis, er dette eit budsjett vi har tru på skal tene kommunen godt i det arbeidet som ligg føre. Hareid kommune Side 7 av 60 Rådmannen 74

75 Handlingsprogram RAMMEVILKÅR OG PRIORITERINGAR 2.1 Budsjettføresetnader: Hareid kommune har rammebudsjettering på både politisk og administrativt nivå. Kommunestyret vedtek budsjettramme på sektor og einingsnivå. Rådmannen har mynde til å gjere justeringar mellom budsjettpostar innanfor driftsrammene. Leiarane har meldt inn behov som må og børtiltak. Rådmannen konstaterer at det er stort sprik mellom meldte behov og det som har vore mulig å innarbeide av nye tiltak i budsjettet. Nokre få tiltak er prioritert ut frå nødvendige tiltak etter lov og regelverk og HMS, vidareføring av alt påbegynte prosjekt, samt tiltak som gir effektivisering. Rammeoverføringane vil gå ned, og kommunen må både gjere grep for å stadig effektivisere og evaluere tenestene. Hausten 2016 har ein starta på ein prosess med omorganisering med siktemål å betre intern samhandling og logistikk. Frigjering av tid til strategi, plan og kontinuerlig kvalitetsforbetring vert sentralt. Rådmannens leiargruppe må vere den samlande drivkrafta i dette arbeidet, og det må byggast eit godt samarbeid mellom det administrative og politiske nivået. Med utgangspunkt i dagens drift er handlingsrommet marginalt. Fleire viktige behov innanfor drift og vedlikehald har vorte meldt inn år etter år. Også dette året vert dessverre dei fleste liggande uløyste. Effektiviseringstiltak i drifta har som målsetting å unngå kutt i teneste og så langt mulig ta inn i seg nye tenestebehov. For å få plass nødvendige tiltak har rådmannen lagt inn salderingstiltak på velferd og oppvekst. At ein er i forkant med digitalisering og velferdsteknologi for å gjere folk mest mulig sjølvhjelpte er avgjerande for å dempe det bemanningsbehovet som elles vil kome som følgje av den demografiske utviklinga. Kommunen har store drifts og investeringsbehov, men svært lite handlingsrom. Rådmannen ser auke i eigedomsskatten som ei nødvendig inntektskjelde om kommunen skal få gjennomført dei ynskja utviklingstiltaka som ligg i budsjett og økonomiplanen. Kommunens eigedomsskatt er den inntektskjelda som utgjer ein skilnad når det gjeld å skape handlingsrom for vidare utvikling. For å kunne gjennomføre dei nødvendige investeringane er kommunen avhengig av større inntekter. Rådmannen har i dette budsjettframlegget lagt inn ein svak auke på eigedomsskatt for å kunne bygge ein liter buffer i budsjettet som ei sikring for å kunne halde seg ute av Robeklista. Det er vist fleire utgiftsalternativ slik at politikarane kan vurdere auka handlingsrom opp mot tiltak som ein måtte ynskje å prioritere. Summen av tiltaka må samsvare med gjennomføringskapasiteten Kostraanalyse: KOSTRA står for KommuneStat Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringar og måloppnåing i kommunar, bydelar og fylkeskommunar. Ein finn tall om til dømes pleie og omsorgstenester, barnehagedekning og sakshandsamingstid, og ein kan samanlikne kommunar med kvarandre, med regionale inndelingar og med landsgjennomsnittet. Dei 428 kommunane er grupperte i 16 grupper, etter folkemengd og økonomiske rammevilkår. 2.2 FINANSIELLE NØKKELTAL Finansielle nøkkeltal i Kostra, gir eit oversyn over dei viktigaste finansielle rammevilkåra og dei viktigaste resultatindikatorane på eit overordna nivå. Nøkkeltala syner ein status og ei utvikling, men er i seg sjølve ikkje tilstrekkelige til å seie noko om kvifor situasjonen er slik han er. Dette fordrar meir inngåande kjennskap til databasen, samt ein meir djuptpløyande analyse. Dei finansielle nøkkeltala er likevel gode indikatorar i høve det å kunne orientere seg om korleis kommunen sin situasjon er i høve andre kommunar og i høve objektive økonomiske måleparameter. Av omsyn til god oversikt vert berre grafane presenterte. Hareid kommune Side 8 av 60 Rådmannen 75

76 Handlingsprogram Brutto driftsinntekter per innbyggar Brutto driftsutgifter per innbyggar Brutto driftsinntekter er dei samla kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt frå skatteinntekter og rammetilskot, til alle slags sals og leigeinntekter. Hareid kommune er ei låginntektskommune og har, som ein kan sjå, kr 5000 mindre i brutto driftsinntekt pr. innbyggar enn landsgjennomsnittet. Basert på 5150 innbyggarar svarar det til om lag 25,75 mill. kroner på heile befolkninga. Samanlikna med Kostragruppe 1 er skilnaden på om lag 51,5 mill. kroner. Frie inntekter per innbyggar Brutto driftsutgifter er dei samla driftsutgiftene, inkludert avskrivingar. Brutto driftsutgifter pr. innbyggar i kommunen viser einheitskostnaden ved den totale kommunale verksemda og kan være ein produktivitetsindikator. Figuren indikerer såleis at kommunen har høg produktivitet. Samanlikna med landsgjennomsnittet har kommunen ei brutto driftsutgift, som er om lag 25,75 mill. kroner lågare enn landsgjennomsnittet. Samanlikna med vår eigen Kostragruppe er skilnaden på om lag 51,5 mill. kroner, når ein baserer seg på ei befolkning på 5150 innbyggarar. Brutto resultatgrad Frie inntekter er summen av rammetilskot, eigedomsskatt og inntektsskatt. Etter at eigedomsskatt med skattesats 2 promille vart innført, ligg no kommunen om lag 1000 kroner under landsgjennomsnittet pr. innbyggar. Skilnaden i høve Kostragruppe 1 er på om lag 20,6 mill. kroner, når ein baserer det på ei befolkning på 5150 personar. Brutto driftsresultat er resultatet før dekning av kommunen sine rente og avdragsutgifter, inntekter i form av utbytte og renter, samt eventuelle avsetningar og eigenfinansiering av investeringar. Avskrivingar påverkar også brutto driftsresultat. Omgrepet kan i stor grad samanliknast med driftsresultat i resultatoppstillinga til bedrifter med rekneskapsplikt etter rekneskapslova. Brutto gjeldsgrad syner kor stor del brutto driftsresultat utgjer av driftsinntektene. Grafen syner at kommunen dei seinare åra har levert brutto driftsresultat på linje med dei beste i utvalet. Hareid kommune Side 9 av 60 Rådmannen 76

77 Handlingsprogram Netto renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Denne grafen syner at kommunen sine nettokostnader til rente og avdrag har vore fallande. Dette er ein kombinasjon av at kommunen har makta å få til ei tilnærma «frysing» av lånegjelda, samstundes som det generelle rentenivået har gått nedover og vore stabilt over tid. Brutto gjeldsgrad syner kor stor del kommunen si langsiktige gjeld, inkl. pensjonsforpliktingar, utgjer av kommunen si brutto driftsinntekt. Yaksen i grafen syner prosentdel og kommunen sin brutto gjeldsgrad ligg no på linje med resten av utvalet. Netto gjeldsgrad Netto resultatgrad Netto driftsresultat brukast av Teknisk berekningsutval for kommunal økonomi (TBU) som ein hovudindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er eit mål på kor mykje kommunane sit igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto resultatgrad kor stor del av dei tilgjengelege driftsinntektene kommunane kan disponere til avsetningar og investeringar. Også her syner grafen ei markant betring i høve utvalet. Netto gjeldsgrad syner kor stor del kommunen si langsiktige gjeld, ekskl. pensjonsforpliktingar, utgjer av kommunen si brutto driftsinntekt. Yaksen i grafen syner prosentdel. Gitt den stabile renta tyder dette på ei stabil dreiing mot ei realvekst av tilgjengelege disponible midlar for tenesteproduksjon. Brutto gjeldsgrad Hareid kommune Side 10 av 60 Rådmannen 77

78 Handlingsprogram Arbeidskapital ex premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital definerast som differansen mellom omløpsmidlar og kortsiktig gjeld, og er eit uttrykk for kommunen sin likviditet. Arbeidskapitalen uttrykker derfor den delen av omløpsmidlane som er finansierte med langsiktig kapital (langsiktig gjeld og eigenkapital). Med likviditet meinast evne til å betale forpliktingane etter kvart som de forfell. Premieavvik vil vere ei kunstig inntekt og vert difor halden utanfor i berekninga. 2.3 DEMOGRAFI OG FOLKETAL: Desse grafane vert tatt med for å syne korleis den aldersmessige samansetninga har variert i befolkninga over tid. Desse faktorane påverkar mellom anna storleiken på rammetilskotet til kommunen. Då basert på siste relevante statistikk. Prognoser for framskriving av folkemengda kan elles vere viktige med omsyn til den langsiktige planlegginga i høve kommunen sitt framtidige tenestetilbod. Del folkemengd 16 til 66 år Del folkemengd 67 til 79 år Del folkemengd 0 til 5 år Del folkemengd 80 år og over Del folkemengd 6 til 15 år Hareid kommune Side 11 av 60 Rådmannen 78

79 Handlingsprogram Netto befolkningstilvekst Del netto driftsutg. barnehage av netto driftsutg. i alt 2.4 HOVUDPRIORITERINGAR: Grafane ovanfor har synt nokre viktige økonomiske rammevilkår som inntekts og utgiftsnivå, gjeldsgrad, produktivitet, økonomiske resultat, samt demografiske utviklingstrekk. Grafane nedanfor syner korleis kommunen prioriterer mellom tenesteområda, samanlikna med eit relevant utval. Grafane seier ingenting om kvifor det er slik. Ein kan heller ikkje sjå om «det har blitt slik» eller om det er politisk styrt ut frå lokale føresetnader. Grafane seier altså litt om kor stor del av det økonomiske «kakestykket», netto driftsutgifter, som delast ut til det einskilde tenesteområdet, men ingenting om kvaliteten i tenestene Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivingar etter at driftsinntektene, som m.a. inneheld øyremerka tilskot frå staten og andre direkte inntekter, er trekt frå. Dei resterande utgiftene må dekkast av dei frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringar frå staten mv. Netto driftsutgifter pr. innbyggar kan vere en prioriteringsindikator. Del netto driftsutg. grunnskuleopplæring av netto driftsutg. i alt Del netto driftsutg. pleie og omsorg av netto driftsutg. i alt Ein ser her at kommunen bruker størstedelen av den økonomiske kaka på barnehage og grunnskuleopplæring, og mindre enn andre på velferdstenester og kultur. Den demografiske utviklinga vil utfordre denne fordelinga, og kommunen må legge planar for korleis ein skal kunne ivareta tenestebehova til alle aldersgrupper i tida framover. Hareid kommune Side 12 av 60 Rådmannen 79

80 Handlingsprogram Del netto driftsutg. sosialtj. og barnevern av netto driftsutg. i alt Del netto driftsutg. kommunehelse av netto driftsutg. i alt Del netto driftsutg kultur av netto driftsutg i alt Hareid kommune Side 13 av 60 Rådmannen 80

81 Handlingsprogram ØKONOMISKE PERSPEKTIV 3.1 Finans Økonomiske nøkkeltal (kjelde: Finansrapport pr. 31. aug Bergen Capital Management) Nøkkeltal Forklaring Viser samla lånegjeld ved utløpet av rapporteringsperioden. Inkluderer Total lånegjeld Kr startlån i Husbanken, lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og verdipapirmarknaden. Durasjon 0,71 Måltallet angir porteføljen si vekta gjennomsnittlege rentebindingstid. Talet viser kor lenge renta på sertifikat, lån og obligasjonar i porteføljen er fast, når ein tar omsyn til alle kontantstrømmar (rentebetalingar, avdrag og hovudstol). Dersom ei låneportefølje utan avdrag og årlege rentebetalingar har durasjon på 1 betyr det at porteføljen i gjennomsnitt har ei rentebinding på 12 månader. Vekta gjennomsnittsrente Kapitalbinding 1,59% 4,23 ÅR Fordeling rentebinding Måltallet angir porteføljen si vekta gjennomsnittlige kupongrente, effektiv rente vil avvike noko. Ved samanlikning mot referanserente må det takast omsyn til durasjon og rentesikringsstrategi. Måltalet angir porteføljen si vekta gjennomsnittlege kredittbinding. Talet viser kor lang tid det i gjennomsnitt tar før renter, avdrag og hovudstol er nedbetalt. Jo høgare tal, desto mindre refinansieringsrisiko har kommunen når alt anna er likt. Fordeling Lån med fast rente: Saldo Prosentvis av total Rentebinding > ,09 % år Rentebinding < ,57 % år Sum rentebinding ,66 % Fordeling Flytande rente (p.t ,34 % vilkår) SUM ,00 % Utvikling i gjennomsnittsrente Porteføljen og marknadsrenter(rentene er justerte for kredittmargin (påslag), og indikerer derfor faktiske lånerenter for angitt løpetid) Hareid kommune Side 14 av 60 Rådmannen 81

82 Handlingsprogram Utvikling av lånegjeld Hareid kommune nyttar ekstern finansrådgjevar og mottar månadlege finansrapportar. Strukturen på låneporteføljen samt behov for refinansiering av eksisterande lån vert bestemt på bakgrunn av råd frå den eksterne rådgjevaren. Strategien har vore å sikre den lågast mulege lånerenta til ein kvar tid, utan å gjere kompromiss i høve risikoen. Gjennomsnittsrenta har i snitt vore jamt fallande så langt i budsjettåret. Med omsyn til utviklinga i lånegjelda er det verdt å merke seg at avdrag på lån vil gå til frådrag og at ein kan forvente at lånegjelda vil ligge nærare januarnivå enn oktobernivå ved rekneskapsavslutting. Som ein kan sjå av grafisk framstilling i KOSTRAanalyse i tidlegare kapittel, har Hareid kommune eit inntektsnivå som ligg lågare enn landsgjennomsnittet og ei lånegjeld i kr/innb., som ligg vesentleg høgare enn landsgjennomsnittet. Rådmannen meiner at dette tilseier at kommunen bør vise varsemd med å legge opp til ytterlegare auke i lånegjelda, før vi har kome meir på nivå med landsgjennomsnittet. Når vi har eit inntektsnivå som ligg lågare enn landsgjennomsnittet og eit nivå på lånegjelda som ligg vesentleg høgare enn landsgjennomsnittet, fører dette til at Hareid må bruke ein forholdsvis større del av sine frie inntekter til kapitalkostnader enn det eit fleirtal av norske kommunar gjer. Dermed vert det tilsvarande mindre disponible frie inntekter for bruk til velferdsgode på driftssida. Varsemdsprinsippet er følgd i rådmannen sitt framlegg til budsjett og handlingsprogram, så langt ein finn det muleg, på den måten at ein søkjer å unngå at det vert lagt opp til særleg høgare låneopptak i gjennomsnitt i handlingsplanperioden, enn det ein betalar i avdrag. På den måten kan ein unngå at finanskostnadane aukar i for stor grad. Behov for utbygging av mellom anna helsehus utfordrar denne balansen i handlingsplanperioden og det må gjerast ein jobb for å balansere drift og investeringsbehov. 3.2 Pensjonskostnader Kommunal og regionaldepartementet vil vurdere å redusere amortiseringstida for premieavvik oppstått i 2014 og seinare til sju år. Dette vil i så fall få rekneskapsmessig verknad frå rekneskapsåret Det betyr i praksis at kommunen sin rekneskapsførte pensjonskostnad vil auke i åra som kjem. Pensjonskostnaden er avhengig av ei rekke faktorar, som både er vanskeleg å føreseie og lite påverkelege. Rådmannen har difor ikkje hatt gode indikatorar til at dette tilhøvet kan takast omsyn til på ein sikker måte. Hareid kommune har prognose på kr i opparbeidd premieavvik pr , noko som altså vil måtte førast som utgift i rekneskapa i åra framover. Hareid kommune Side 15 av 60 Rådmannen 82

83 Handlingsprogram KOMMUNAL PENSJONSKASSE (KLP) Endring Netto pensjonskostnad Pensjonsmidlar Pensjonsforplikting Premieavvik Akkumulert premiavvik Akkumulert arbg. avg. premieavvik Sum akk. premieavvik KLP Kjøp av eigenkapitalandelar i året Samla eigenkapitaltilskot STATENS PENSJONSKASSE (SPK) Netto pensjonskostnad Pensjonsmidlar Pensjonsforplikting Premieavvik Akkumulert premiavvik Akkumulert arbg. avg. premieavvik Sum akk. premieavvik spk Akkumulert premieavvik totalt Eigedomsskatt Hareid kommune innførde eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom, i Kommunen nytta skatteetaten sitt grunnlag for likningsverdi i høve bustader, mens dei andre skatteobjekta vart takserte av kommunen sjølv. Det å kunne nytte skatteetaten sitt grunnlag for likningsverdi inneber at det vert enklare for kommunane, og gjer også at klagehandsaminga i høve dette grunnlaget, vert ei sak mellom innbyggar og likningsmyndigheiter. Skattesatsen på 2 promille vart vidareført på same nivå i 2015, men rådmannen har for budsjett og handlingsprogramperioden lagt til grunn at skattesatsen skal endrast. Det vert difor budsjettert med denne endringa og dette er lagt til grunn ved budsjettsalderinga. Dersom kommunen på eit tidspunkt skulle velje å innføre eigedomsskatt også på verk og bruk eller vedta høgare skattesats, vil inntektspotensialet auke monaleg, men det har ikkje vore gjort berekningar i høve dette Eigedomsskatt i kommunane I følgje SSB er det i skrivande stund 365 av Norges 428 kommunar som nyttar seg av eigedomsskatt, mot 355 året før. Av desse har 239 kommunar eigedomsskatt i heile kommunen, mot 221 kommunar i fjor. 78 kommunar har eigedomsskatt berre på verk og bruk, mens 7 kommunar har eigedomsskatt på verk, bruk og område bygd ut på byvis. Kommunane fekk til saman inn nesten 11,2 milliardar kroner i 2016, noko som representerer ein vekst på om lag 1,6 milliardar kroner 3.4 Statsbudsjettet For Hareid kommune er det anslått at den korrigerte veksten i frie inntektene vil vere på 2,4 % frå 2015 til (Grønt hefte 2017). Denne veksten skal dekke kommunen si auke i kostnader til lønsvekst, pensjonskostnader, fleire innbyggjarar m.m.. Inntektssystemet er elles i endring sidan strukturkriteriet no er innførd. Kommunar som er «friviljug» små mistar med dette delar av Hareid kommune Side 16 av 60 Rådmannen 83

84 Handlingsprogram basistilskotet. I tillegg ligg det føre endringar i einskilde kostnadsnøklar. Totaleffekten er berekna til eit ned trekk for Hareid kommune sin del, på om lag 1, 75 mill. kroner. I 2018 skal også bortfallet av inntektsgarantiordninga effektuerast, noko som då vil auke det berekna ned trekket til 3,285 mill. kroner. Men det er også denne gongen, som alltid, gjort ein del innlemmingar og korreksjonar i rammetilskotet. Fylgjande oversyn er henta frå Grønt Hefte og alle tal er i heile 1000 kr. 3.5 spakke for auke i sysselsettinga Som en del av budsjettet legg regjeringa fram ein ekstra tiltakspakke for auke i sysselsettinga, på i alt 4 milliardar kroner. Pakken er retta mot område som i særleg grad merkar konsekvensane av lågare vekst. a er mellombelse. Det er gjort framlegg om at 500 millionar kroner skal nyttast som eit eingongstilskot til vedlikehald og rehabilitering av skuler og omsorgsbygg i kommunane. Hareid sin del av nemnte tiltakspakke er på 3,552 mill. kroner og i seinare kapittel av handlingsprogrammet vert det gjort framlegg om korleis desse ekstra midlane kan nyttast. Hareid kommune Side 17 av 60 Rådmannen 84