Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller til ved forfallsmelding på e-post er vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 15/16 RS 27/16 Referatsaker Referatsaker følger ikke med i papirversjonen av innkallingen, men er tilgjengelig under møtet. Tildeling av startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig for /103 RS 28/16 Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd /220 RS 29/16 Folketallsutvikling i Troms i /395 RS 30/16 Forslag til revidert plan for inndekning av tidligere års underskudd 2015/1589 PS 16/16 Statusrapport på lønnskostnadene per mars /325 PS 17/16 Kommunale tjenesteboliger for prestene 2015/1893 PS 18/16 Forslag til Nasjonal transportplan , regional høring PS 19/16 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 7. mai / /2241 PS 20/16 Deling og salg av gnr 47 bnr 1 feste /426 Saker som er unntatt offentlighet: PS 21/16 Nord Troms Bioenergi -økonomisk situasjon X 2015/2577 PS 22/16 Lunde -kjøp av grunn X 2015/4 Når saker som er unntatt offentlighet skal behandles skal som hovedregel de som ikke møter som medlemmer av formannskapet forlate møterommet, men formannskapet kan vedta at andre personer gis anledning til å være til stede. Sakspapirer unntatt offentlighet er kun tilgjengelig i papirversjon til medlemmer som møter. Sakspapirer skal levers til utvalgssekretær etter at saken er behandlet for makulering. -2-

3 PS15/16Referatsaker -3-

4 Retur: Husbankep. Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ DeresdatoDeres referanse Vår datovår referanse / / Side 1 av 3 Nordreisa kommune Postboks Storslett _ Unntatt offentlighet - Offl 13 jmf Fv1 13 første ledd Tildeling av startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig for 2016 Husbanken viser til søknad om videretildelingsmidler for Kommuner med de største boligsosiale utfordringerblir prioritert når Husbanken behandler søknaden om startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig. Rammen for tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning er begrenset, og kommuner med de største boligsosiale utfordringene blir prioritert. Husbankens vedtak Husbanken har bevilget kommunen: , - kr i startlånsmidler ,- kr i tilskudd til etablering ,- kr i tilskudd til tilpasning Hva må dere gjøre for å få midlene utbetalt? Tilskudd vil bli utbetalt innen kort tid. Startlån vil bli utbetalt når Husbanken harmottattunderskrevet låneavtale og bekreftelse på kommunestyrets lånevedtak. Dere har tre måneders frist fra bevilgningen ergitt. Etterdette bortfaller bevilgningen. Hvis kommunen eroppført i registeret for godkjenning og kontroll, må også Fylkesmannens godkjenning leggesved som dokumentasjon. Dokumentene sendes til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 BODØ Kunngjøring Kommunene må kunngjøre tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning. Hvordan dere kunngjør ordningene finner dere på side 21 i «Veileder fra Finansdepartementet - om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten". Vi ønskerogså at startlånet kunngjøres, slik at denne ordningen blir bedre kjent blant kommunens innbyggere. Overføring mellom formålene Fra 2016 vil kommunene kunne overføre mellom årets tildelte midlerpå tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning. Kommunene får dermed økt handlingsrom i forvaltningen avdisse tilskuddene. Dettegir kommunene god anledning til å målrette tilskuddsbruken til lokale behov. Eventuelle ubrukte tilskuddsmidler fra tidligere årmå benyttes til det opprinnelige formålet de ergitt til, og kan ikke overføres. Deter sværtviktig at kommunene haroversiktover hvasom ble overført til 2016 på de forskjellige formålene. Vår kontaktperson Besøksadresse Sentralbord Kontonr. L. Alejandro Vargas Moleres Sjøgata6, Hammerfest Tlf. Org.nr. alejandro.vargas@husbanken.no post@husbanken.no

5 fri Husbanken Vår dato Vår referanse Side 2 av / / Husbanken vil følge nøye med neste års-rapportering, slik at kommuner som har overført midler fra tidligere år, faktisk bruker disse tilskuddene til opprinnelige formål. Hva skal startlånet og tilskudd til etablering brukes til? Et av Husbankens mål er å bidra til at flere langvarig vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne eie sin egen bolig. Et nasjonalt mål er å hjelpe flere vanskeligstilte barnefamilier til å kjøpe egen bolig. Dette gjelder særlig familier som leier kommunal bolig, men også familier som har en ustabil bosituasjon i en uegnet privat utleiebolig. Startlån og tilskudd brukt i refinansiering er gode virkemidler for å unngå at barnefamilier mister boligen på grunn av høye boutgifter. Startlån og tilskudd til etablering er også viktige virkemidler for å bosette flyktninger. Flyktninger som leier bolig og som har en stabil økonomisk situasjon, bør få muligheten til å kjøpe sin egen bolig. Flyktninger regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet, og skal prioriteres ved tildeling av startlån og tilskudd. Det konkrete målet for 2016 er at kommunene skal gi minst 50% av alle startlån til barnefamilier. Målrettet bruk av startlån, tilskudd og bostøtte, der virkemidlene ses i sammenheng, er viktig for å utnytte potensialet i ordningene. Dere bør utnytte muligheten for lang nedbetalingstid på startlånet ved utmåling av tilskudd. Ved risiko for redusert inntekt i kortere eller lengre perioder i framtiden, vil bostøtte være et risikodempende virkemiddel sammen med mulighet for forlenget nedbetalingstid og/eller avdragsfrihet i en periode. Hva skal tilskudd til tilpasning brukes til? Tilskuddet skal bidra til at personer med behov for tilpasset bolig får finansiering til dette, samt øke tilgjengeligheten i boligmassen. Det skal legges vekt på at behovet for tilpasningen er av varig karakter. Tilskuddet kan helt eller delvis dekke godkjente kostnader ved tilpasningen, og kan gis både til nye og eksisterende boliger. Familier med funksjonshemmet barn skal være høyt prioritert ved tildeling av tilskudd. Det er videre klart at søkere som har et dokumentert behov skal prioriteres foran de som ønsker å tilrettelegge for et fremtidig behov. De som har størst behov skal prioriteres. For mer informasjon om hvordan dere skal prioritere tilskuddet, se «Veileder for tilskudd til tilpassing» Rente- og avdragsvilkår Startlån er gitt med flytende rente som <annuitetslån/serielån> med totalt <antall år> års løpetid, jamfør vedlagte betalingsplan. Hvis kommunen ønsker fastrente, ta kontakt med Husbanken etter utbetaling. Avsetning til tapsfond I 2016 kan det kun unntaksvis settes av midler til et tapsfond. Husbanken vil gå grundig gjennom kommunens låneportefølje før en søknad blir innvilget. Kommuner som har behov for å sette av midler i et tapsfond må søke Husbanken om dette innen Rapportering og kontroll Kommunen skal rapportere om bruken av startlån og tilskudd. Kommuner som bruker StartSak: Alle søknader som behandles i StartSak og som får status utbetalt eller avslag, blir automatisk rapportert til Husbanken. Kommuner som ikke bruker StartSak: Alle søknader som blir utbetalt eller avslått, skal rapporteres forløpende som enkeltsaker rapporteringsmodulen StartRap. i -5-

6 Husbanken Vårdato Vår referanse Side 3 av / / Alle kommunermå sende inn årsrapporter ing for 2016 i StartRap i januar Rapporten skalogså inneholdeopplysningerom tap, tapsfond, rentepåslagoggebyrer. Dere som er usikre på hvordandere rapporterer i StartRap, finner informasjonomdette i veilederen HB 7.C.19 Veileder for rapporterinq på startlån oq tilskudd til tilpasninq oq etablerinq Husbanken og Kommunal-ogmoderniseringsdep artementet kan kontrollereat kommunene tildeler og forvalter midlene i henhold til forskrift om startlån,og forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av boligmedmer. Klageadgang Husbankens avgjørelseer ikkeet enkeltvedtak, ogdere kanderfor ikke klagepådette vedtaket. Informasjon Ta gjerne kontaktmed regionkontoret dersomdereønskermer mer om ordningene på informasjon. Dere kanogså lese Aktuelt regelverk Startlån skal videretildeles i samsvarmed forskrift om startlån. Se også veileder for saksbehandling av startlån i kommunene (HB7.C.17). Rente- og avdragsvilkårene er regulert i forskrift om rente- oq avdragsvilkår for lån i Husbanken og utfyllende bestemmelser i retningslinjerom rente-og avdragsvilkår (HB 4.B.5). Tilskuddene skal videretildeles i samsvarm ed forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer. Retningslinjer om tilskudd til tilpasning av boliq med mer (HB8.B.28). Retningslinjer for tilskudd til etablerinq i egenbolig (HB8. B.29). Se også veileder for tilskudd til tilpassing, for saksbehandlere i kommunen (HB 8.B.27). Med hilsen HUSBANKEN 47(1:t ente B Avdeling im rektør lejandro Vargas Moleres Rådgiver -6-

7 Dato: HHEE Nordreisa Kommune Saksnr 9156 STORSLETT - SERIELÅN - FLYT Lånebeløp i kr 10, 000, 000 Løpetid i år 25 Avdragsfri periode i år 0 Terminer pr år 2 Effektiv rente i % Gebyr pr. termin i kr Totalkostnad 12, 174, Herav renter og gebyrer 2, 174, For tiden er den flytende renten 1, 693%. Denne betalingsplanen forutsetter uendret rente resten av lånets løpetid. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av departementet og Husbanken etter retningslinj er vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Betalingsplanen viser terminbeløp/årlige beløp for et lån som blir utbetalt inneværende måned. Endelig betalingsplan utstedes først ved utbetaling av lånet. Tabellen nedenfor viser hva som må betales i renter, avdrag og evt. gebyrer for hver termin i hele lånets løpetid. TERMIN/ÅRRENTER/GEBYRAVDRAGÅ BETALERESTGJELD , , , 019 9, 800, , , , 645 9, 600, , , , 516 9, 400, , , , 382 9, 200, , , , 121 9, 000, , , , 006 8, 800, , , , 726 8, 600, , , , 929 8, 400, , , , 135 8, 200, , , , 157 8, 000, , , , 935 7, 800, , , , 876 7, 600, , , , 540 7, 400, , , , 499 7, 200, , , , 144 7, 000, , , , 366 6, 800, , , , 591 6, 600, , , , 668 6, 400, , , , 354 6, 200, , , , 369 6, 000,

8 SIDE 2 forts. SERIELÅN TERMIN/ÅRRENTER/GEBYR AVDRAG Å BETALE RESTGJELD , , ,959 5,800, , , ,992 5,600, , , ,563 5,400, , , ,803 5,200, , , ,047 5,000, , , ,180 4,800, , , ,773 4,600, , , ,862 4,400, , , ,378 4,200, , , ,485 4,000, , , ,982 3,800, , , ,241 3,600, , , ,503 3,400, , , ,692 3,200, , , ,192 3,000, , , ,355 2,800, , , ,796 2,600, , , ,978 2,400, , , ,401 2,200, , , ,678 2,000, , , ,959 1,800, , , ,204 1,600, , , ,611 1,400, , , ,848 1,200, , , ,215 1,000, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,716 0 Lengden på første termin avhenger av utbetalingsdato og vil variere fra 6 til 7 måneder. Renten beregnes etterskuddsvis. Av renter og avdrag som ikke betales i rett tid, betales det forsinkelsesrente. Post: Postboks 480 Kontonr: Tlf: HAMMERFEST Org. nr: Fax: Besøk: Sjøgata 6 firmapost.hammerfest@husbanken.no -8-

9 Husbanken Låneavtale - Alminnelige vilkår Kommune - Videretildeling Saksnr.: Utskriftsdato: Undertegnede Nordreisa kommune, org.nr , erkjenner å skylde Husbanken, org.nr , kr ,- timillionerkroner. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og moderinseringsdepartementet og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden fastsettes renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet. Stortinget kan endre retningslinjene. Rentevilkår Flytende rente - nominell rente 1,693 % pr. år. - effektiv rente 1,701 % pr. år. Den oppgitte renten er gyldig fram til neste justering. Den flytende renten i Husbanken kan endres inntil seks ganger i året. Renten beregnes og forfaller til betaling etterskuddsvis. I beregning av effektiv rente inngår for tiden termingebyr. Effektiv rente beregnes i samsvar med Forskrift om låneavtaler. Husbanken kan ensidig endre renten på grunnlag av renteutviklingen i markedet og/eller etter vedtak av departementet eller Stortinget. Ved renteendringer reguleres terminbeløpet slik at avtalt løpetid opprettholdes. Renteendringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Renteendringer, som skjer før lånet er utbetalt, må låntaker selv holde seg orientert om på eller ved å kontakte Husbanken. Nedbetalingsvilkår Lånet gis som serielån uten avdragsfri periode og med en total løpetid på 25 år. Etter avtale med Husbanken kan nedbetalingsvilkårene eventuelt endres. Ytterligere opplysninger om nedbetaling av lånet framgår av vedlagte betalingsplan. Renter og avdrag betales uoppfordret innen forfallsdager som banken bestemmer. Lån med flytende rente kan til enhver tid innfris helt eller delvis uten at det påløper ekstra kostnader. Gebyrer Hver termin belastes med et gebyr. Gebyret er for tiden kr 30,-. Husbanken kan ensidig endre og innføre nye gebyrer når endringen er saklig begrunnet ut fra endringer i bankens kostnader eller i omlegging av bankens gebyrstruktur. Endringer varsles minst 6 uker før iverksettelse. Forsinket betaling Innbetalinger anses først å være skjedd når beløpet er godskrevet Husbankens konto. Betales ikke renter og avdrag i rett tid, skal det fra forfall svares forsinkelsesrente fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven av 17. desember Låntakerens plikter Låntakeren forplikter seg til å oppfylle de vilkår som fremgår av bevilgningsbrev og låneavtale. Husbankens rett til å kreve full innfrielse Husbanken har rett til å kreve full innfrielse straks hvis låntaker vesentlig misligholder låneavtalen det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Husbanken som låntaker forsto eller burde ha forstått kunne ha vesentlig betydning for Husbanken Dersom låntaker ikke straks betaler Husbankens kostnader, herunder gebyrer ved eventuell inndrivelse av gjelden (purregebyr og lignende), kan banken belaste lånekontoen for utgiftene eller kreve utgiftene dekket på annen måte. Utbetalingsfullmakt Husbanken har ugjenkallelig fullmakt til å utbetale lånet til kommunen på konto nr Postadresse Org.nr. Postboks BODØ -9- uosthusbanken.no

10 -10-

11 -11- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/25824_fix.html Side 1 av Fra: Berit Fjellberg[Berit.Fjellberg@ntroms.no] Dato: :50:58 Til: Dan Håvard Johnsen; Eirik Losnegaard Mevik; Knut Jentoft; Svein Oddvar Leiros; Ørjan Albrigtsen; Øyvind Evanger; Anne-Marie Gaino; Cissel Samuelsen; Einar Pedersen; Frank Pedersen; Leif Lintho (Leif.Lintho@lyngen.kommune.no); Trond-Roger Larsen Kopi: Hanne Braathen; Irene Toresen; Line van Gemert; Ludvig Rognli; Olaug Bergset; Ronald Jenssen; Kaj A. Båtnes (kaj.baatnes@nordtroms.net); Ingvild Pedersen (post@iprevisjon.no); Nyhet (nyhet@framtidinord.no); Kristin Vatnelid Johansen; Jan F. Fjære; Daniel Vollstad Johnsen; Lisbeth Marianne Holm; Lise Jakobsen; Jani Albrigtsen; Post Kvænangen; Post Kafjord; Lyngen kommune (post@lyngen.kommune.no); Post Nordreisa; Post Skjervoy; Post Storfjord; Werner Kiil Tittel: Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd God formiddag! Vedlagt oversendes protokoll og presentasjoner fra møte i går. Presentasjon fra politimesteren ettersendes så snart undertegnede mottar denne. Vi møtes neste gang i Storfjord; Mandag 25. april: rådmannsutvalg Tirsdag 26. april: representantskap og rådsforsamling Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord-Troms Regionråd DA mob / tlf / web /

12 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Kultursenteret i Olderdalen, Kåfjord TIDSPUNKT: 29. mars 2016 kl 1000 DELTAKERE: Ordførere: Rådmenn: Fra adm: Forfall: Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Svein O. Leiros, Kåfjord Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Cissel Samuelsen, Skjervøy Anne-Marie Gaino, Nordreisa Frank Pedersen, Kvænangen Einar Pedersen, Kåfjord Leif Lintho, Lyngen Berit Fjellberg, daglig leder Trond-Roger Larsen, Storfjord Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: Det var enighet om å ta opp følgende saker i tillegg til utsendte saksliste: Sak 25/16 Godkjenning av referat fra møte (bestemt på januarmøte at dette skal være fast sak på regionrådsmøte) Program: Kl 1000 Kl 1130 Kl 1215 Behandling av saker på sakslista Lunsj med gjester TEMA HELSE - UNN ved samhandlingsenheten (Magne Nicolaisen), helse- og omsorgsledere og NTSS inviteres til møtet 1215 Helseløftet (Kompetanseløft Nord-Troms) - presentasjoner 1300 Evaluering samhandlingsavtaler ved UNN Samhandlingsbarometeret Aktuelle saker fra OSO Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@halti.no

13 Kl 1530 TEMA POLITIREFORMEN - Politimester Ole Sæverud, lensmann Arnold Nilsen, prosjektleder Hugo Henstein og lokal politileder møter Presentasjon av prosess for gjennomføring av reformen Samarbeid med kommunene REFERATSAKER: Fra Nord-Troms Regionråd: «høringsuttalelse nytt inntektssystem for kommunene» Vedtak: referatsaken tas til orientering. VEDTAKSSAKER: Sak 15/16 Overordnet styrings- og strategidokument Saksdokumenter: Statusgjennomgang Nord-Troms Strategier pr Oversikt nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms Årsrapport Nord-Troms Regionråd 2014 Særutskrift sak 01/16 og 02/16 Forslag til overordnet styrings- og strategidokument (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: På møte i regionrådet 26. januar i år ble strategi- og handlingsplan for Nord-Troms Regionråd diskutert. Det ble gitt innspill til innhold i planen i møtet. Det var også forslag om å lage et mer overordnet styringsdokument, en mer oversiktlig og kortere variant enn tidligere «Nord-Troms Strategier». Følgende vedtak ble fattet: «Arbeidsutvalget får i oppdrag å utarbeide forslag til strategi- og handlingsplan for NTRR med bakgrunn i innspill gitt i dagens møte. Forslag skal være behandles på neste møte i regionrådet i mars.» Vurdering: Arbeidsutvalget (AU) har tatt utgangspunkt i eksisterende visjon for regionrådet og utarbeidet et forslag til overordnet styrings- og strategidokument for på 4 sider. Dokumentet er bygd opp med beskrivelse av organisering, visjon og mål, 2-13-

14 fokusområder, stedskvaliteter og satsingsområder for perioden. Videre er hvert satsingsområde presentert med utvalgte strategier. Til slutt har AU valgt foreslå arbeidsformer og styring for å nå målsettingene. Dokumentet bør behandles på rådsforsamlingen i april for å involvere og forankre satsingene hos representantskapet. Videre foreslår AU at styringsdokumentet oversendes kommunestyrene i eierkommunene for behandling. Forslag til vedtak fra arbeidsutvalget: 1. Styret i Nord-Troms Regionråd vedtar det framlagte forslaget til overordnet styrings- og strategidokument Styringsdokumentet behandles i rådsforsamling 26. april Dokumentet sendes også til kommunestyrene i eierkommunene til behandling. Vedtak: forslag til vedtak fra arbeidsutvalget ble enstemmig bifalt. Sak 16/16 Regnskap 2015 Saksdokumenter: Totalregnskap 2015 (vedlagt) Delregnskaper 2015 (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Totalregnskapet i Nord-Troms Regionråd består av 4 avdelings-regnskap (drift inkl ungdomssatsinga RUST, Nord-Troms Studiesenter, Kompetanseløft Nord-Troms og Omdømmeprosjektet). Delregnskap Drift: Delregnskapet for drifta, som også inkluderer ungdomssatsingen RUST er gjort opp med et overskudd på kr ,- for Overskuddet skyldes i hovedsak at følgende budsjettposter ikke er benyttet i 2015 (dette er aktiviteter som er utsatt og vil bli gjennomført i 2016): Kr til data- og arkivsystem Kr til mastergradsstipend Driftstilskuddet fra kommunene: fordeles 40 % «flatt» og 60 % etter folketall i den enkelte kommunene

15 Delregnskap Nord-Troms Studiesenter: Delregnskapet for Studiesenteret er gjort opp med et stort overskudd på kr for Det har vært stor aktivitet i studiesenteret i Overskuddet skyldes store prosjektinntekter og lavere driftskostnader. Prosjektinntektene stammer fra prosjekter som i hovedsak ble avsluttet i I tillegg er personalkostnader noe lavere enn budsjettert, da ny leder først startet i jobb 1. desember. Eierkommunene har bidratt med i tilskudd, det samme beløpet som Troms fylkeskommune har bevilget. Delregnskap Kompetanseløft i Nord-Troms: Delregnskapet for «Kompetanseløft i Nord-Troms» er gjort opp i balanse for Dette utviklingsprosjektet i regi av Nord-Troms Studiesenter har 3 hovedsatsinger; Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Utvikling av fellesområdene Motor, Megler og Møteplass Prosjektet startet opp i 2014, og er finansiert med RDA-midler fra Troms fylkeskommune (75 %) og egen inntjening (25 %). Delregnskap 3 Omdømmeprosjektet: Omdømmeprosjektet var et 3-årig prosjekt som ble avsluttet Etterarbeid med rapportering og regnskapsavslutning ble gjort i Prosjektet ble finansiert med Bolyst-midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, mens Troms fylkeskommune, Sametinget og eierkommunene var del-finansiører. Det ble klart tidlig i 2015 at vi ikke klarte å sluttføre rapportering innenfor de økonomiske rammene til prosjektet. Styret i regionrådet gjorde derfor vedtak om å dekke merkostnader over driftsbudsjettet på kr ,-. Prosjektregnskapet er gjort opp i balanse. Totalregnskapet: Totalregnskapet er summen av de fire omtalte delregnskapene, og er selskapets offisielle regnskap. Totalregnskapet er gjort opp med et overskudd for regnskapsåret 2015 på kr ,

16 Forslag til vedtak: 1. Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner selskapets regnskap for 2015, med et overskudd på kr ,-. 2. Styret foreslår overfor representantskapet at overskuddet i sin helhet overføres til frie fond. 3. Styret fremmer sitt vedtak som forslag overfor representantskapet. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 17/16 Styrets årsberetning 2015 Saksdokumenter: forslag til styrets årsberetning for 2015 (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Styrets årsberetning tilfredsstiller formkrav i Regnskapsloven og sendes sammen med revidert offentlig regnskap (totalregnskapet) til regnskapsregisteret i Brønnøysund. Forslag til vedtak: Det fremlagte forslaget godkjennes som styrets årsberetning for Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 18/16 Årsrapport 2015 Saksdokumenter: forslag til Årsrapport for 2015 (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Til forskjell fra årsberetningen som utarbeides etter krav i Regnskapsloven, viser årsrapporten regionrådets virksomhet gjennom hele året. Årsrapporten for 2015 er satt sammen av delrapporter fra selskapets drift og satsingene Nord-Troms Studiesenter og utviklingsprosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms», Nord-Troms ungdomsråd/rust og Omdømmeprosjektet. Oversikt 5-16-

17 over møtene som fant sted og beslutningene som ble fattet innenfor rammen av regionrådssamarbeidet i løpet av 2015 er også tatt med i årsrapporten. Det er i tillegg utarbeidet egne delrapporter fra de ulike prosjektene/satsingene. Forslag til vedtak: Den fremlagte rapporten godkjennes som styrets årsrapport for 2015, og legges frem for representantskapet. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd godkjente visjon, mål og satsinger i for «Entreprenørskapssatsing Nord-Troms » i møte 21. oktober Del 1 i planen er felles for alle delprosjektene (A, B og C) der formålet er en helhetlig, samordnet og målrettet satsing på entreprenørskap fra og med grunnskolen og fram til unge gründere (inntil 35 år) i Nord-Troms regionen. Gjennom å legge opp til en struktur der entreprenørskap er i fokus fra grunnskolen, gjennom videregående skole til voksen alder, skal vi skape gründerkultur hvor det er rom for å gå videre med egne drømmer og ambisjoner som skaper nytt næringsliv og lokalt engasjement. Satsingen er tredelt med følgende definerte delprosjekt rettet mot målgruppene: A: 6-16 år (Grunnskole) B: år (Videregående opplæring) C: år (Unge gründere) 6 Sak 19/16 Oppnevning av styringsgruppe HoppIDÈ delprosjekt A grunnskole Saksdokumenter: Særutskrift fra sak 49/14 «Plan for entreprenørskapssatsing i Nord- Troms» Oversikt satsinger Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms Prosjektplan - Entreprenørskapssatsing i Nord-Troms Plan delprosjekt A (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg -17-

18 Slik det framgår av planen, har Nord-Troms Regionråd ansvar og eierskap i delprosjekt A og C, og Halti Næringshage ha eierskap i delprosjekt B. A: SATSING MOT GRUNNSKOLEN I NORD-TROMS Det er et godt etablert pedagogisk samarbeid gjennom Regionkontoret. Regionkontoret er et samarbeid mellom de samme 6 kommunene som eier regionrådet. Siden regionrådet er en egen juridisk enhet er det naturlig at eierskapet ligger hos regionrådet med Regionkontoret som prosjektansvarlig. Det er engasjert prosjektleder i 50 % stilling; Tonny Mathiassen med kontorsted Kvænangen rådhus. Det er også inngått samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap for gjennomføring av deres programmer i grunnskolen. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Vurdering: Prosjektplanen er vedtatt i regionrådet og her framgår det følgende sammensetning av styringsgruppa: Styringsgruppe: Rådmannsutvalget, Nord-Troms Næringsutvalg, Skolesjefer, nærings- og arbeidsliv. I8. januar 2016 gjennomførte vi felles prosjektledermøte for alle delprosjektene. Koordinatorrollen mellom prosjektene ivaretas av daglig leder i regionrådet. I tillegg til planlegging av felles kickoff 8. mars diskuterte prosjektlederne sammensetningen av styringsgrupper i de ulike prosjektene. Det er et ønske å sette sammen styringsgrupper ut fra kompetanse, representasjon fra alle deler av regionen og representasjon av begge kjønn. De foreslåtte representantene er alle forespurt og har sagt ja til å delta i styringsgruppen, men unntak av representant fra nærings-/arbeidsliv (gjerne en mann fra Storfjord eller Kåfjord). 7 Det skal utarbeides en felles plan for grunnskolene i Nord- Troms for pedagogisk entreprenørskap og elevaktiv læring som vedtas av alle kommuner. Barn og unge skal ha kunnskap om og være bevisst på regionens stedskvaliter som fortrinn i framtidig utvikling og entreprenørskap. Entreprenørskap skal inngå i lokale læreplaner og implementeres i grunnskolene i regionen Nærings- og arbeidsliv og skole skal sammen være proaktiv, og gjennom satsing på entreprenørskap, gi barn og ungdom kompetanse og motivasjon til å etablere og videreutvikle bedrifter i Nord-Troms -18-

19 Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd oppnevner følgende representanter til styringsgruppe HoppIDÈ delprosjekt A: Cissel Samuelsen, Skjervøy, representerer rådmannsutvalget, leder av styringsgruppen Anne Berit Bæhr, Kvænangen, representerer Nord-Troms Næringsutvalg (NUNT) Anette Holst, Lyngen, representerer skolesjefene Representant fra nærings- og arbeidsliv (bør være en mann Storfjord forespurt om innspill til kandidat. Arbeidsutvalg følger opp.) Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd godkjente visjon, mål og satsinger i for «Entreprenørskapssatsing Nord-Troms » i møte 21. oktober Del 1 i planen er felles for alle delprosjektene (A, B og C) der formålet er en helhetlig, samordnet og målrettet satsing på entreprenørskap fra og med grunnskolen og fram til unge gründere (inntil 35 år) i Nord-Troms regionen. Gjennom å legge opp til en struktur der entreprenørskap er i fokus fra grunnskolen, gjennom videregående skole til voksen alder, skal vi skape gründerkultur hvor det er rom for å gå videre med egne drømmer og ambisjoner som skaper nytt næringsliv og lokalt engasjement. Satsingen er tredelt med følgende definerte delprosjekt rettet mot målgruppene: A: 6-16 år (Grunnskole) B: år (Videregående opplæring) C: år (Unge gründere) 8 Sak 20/16 Oppnevning av styringsgruppe HoppIDÈ delprosjekt C unge gründere Saksdokumenter: Særutskrift fra sak 49/14 «Plan for entreprenørskapssatsing i Nord- Troms» Oversikt satsinger Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms Prosjektplan - Entreprenørskapssatsing i Nord-Troms Plan delprosjekt C (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg -19-

20 Slik det framgår av planen, har Nord-Troms Regionråd ansvar og eierskap i delprosjekt A og C, og Halti Næringshage ha eierskap i delprosjekt B. C: SATSING MOT UNGE GRÜNDERE Nord-Troms næringsutvalg (NUNT) har valgt dette som ett av sine satsingsområder, i tillegg er dette et av hovedomådene som Halti Næringshage arbeider med. Prosjekteier vil være Nord-Troms Regionråd. Halti Næringshage er engasjert til å ivarta prosjektledelsen. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Etablereropplæring: Utvikle et tilpasset Gründeropplegg som integrerer bruk av ny teknologi og kompetanseheving for etablerere Etablereroppfølging: Utvikle metodikk og avtaler som ivaretar tettere oppfølging av gründere over tid og skape en gründerkultur Tilrettelegging: Strukturere «hjelpeapparatet» i regionen for optimal samhandling om utvikling av «gründerkultur» og investeringsvilje. Vurdering: Prosjektplanen er vedtatt i regionrådet og her framgår det følgende sammensetning av styringsgruppa: Styringsgruppe: Representanter fra NUNT, Halti næringshage, repr for næringsliv, Intek Lyngen og Innovasjon Norge. I8. januar 2016 gjennomførte vi felles prosjektledermøte for alle delprosjektene. Koordinatorrollen mellom prosjektene ivaretas av daglig leder i regionrådet. I tillegg til planlegging av felles kickoff 8. mars diskuterte prosjektlederne sammensetningen av styringsgrupper i de ulike prosjektene. Det er et ønske å sette sammen styringsgrupper ut fra kompetanse, representasjon fra alle deler av regionen og representasjon av begge kjønn. Når det gjelder de sammensetningen av styringsgruppen som beskrevet i prosjektplanen har vi pr dags dato følgende status: Representant fra NUNT; Jens Kristian Nilsen, Kåfjord, er forespurt om å delta i prosjekt C eller B (avklares før regionrådsmøte). (Skjervøy, Nordreisa og Storfjord har for tiden ikke næringsarbeider tilsatt.) 9-20-

21 Representant fra Halti Næringshage; ikke aktuelt da de innehar prosjektledelsen Representant fra Intek Lyngen; Kurt-Harry Johnsen, Lyngen, er forespurt og har sagt ja Representant fra Innovasjon Norge; IN (ved avdelingsleder Randi Abrahamsen) har i møte 3. februar sagt ja til å delta som observatør i styringsgruppen, med møte- og talerett (ikke stemmerett). Hvem som deltar avgjøres av IN. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd oppnevner følgende representanter til styringsgruppe HoppIDÈ delprosjekt C: Representant fra NUNT; Jens Kristian Nilsen, Kåfjord (ble forespurt i møte og har sagt ja). Representant fra Intek Lyngen; Kurt-Harry Johnsen, Lyngen, er forespurt og har sagt ja. Representant fra målgruppa unge gründere; arbeidsgruppa følger opp. Representant fra kompetansemiljø; arbeidsgruppa følger opp. Leder av styringsgruppa; prosjekteier. Forslag fremmet i møte: Eirik Losnegaard Mevik. Representant fra Innovasjon Norge; deltar som observatør i styringsgruppen, med møte- og talerett (ikke stemmerett). Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 21/16 Oppnevning av representanter regionutvalg Statskog Saksdokumenter: Særutskrift sak 17/12 Oppnevning av representanter til regionutvalg Statskog (vedlagt) Fra Statskog: Invitasjon til oppnevning av medlemmer til regionutvalg (mottatt ), vedtekter for regionutvalg (se vedlegg) 10 Siden Halti Næringhage har prosjektledelsen bør prosjekteier lede styringsgruppen. Nord-Troms Regionråd bør derfor oppnevne leder av styringsgruppen fra regionrådet. I tillegg bør regionrådet vurdere å ha en representant fra målgruppen «unge gründere» i styringsgruppen. Tidligere erfaring fra ulike prosjekter har vist at det er hensiktsmessig og nyttig å ha med representanter fra kompetanse- /forskningsmiljø i styringsgruppa. -21-

22 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Statskog inviterte i 2012 til, og etablerte, Statskogs regionutvalg Troms som ei forsøksordning. En evaluering av ordningen har vist så positive konklusjoner at Statskog har besluttet å gjøre ordningen permanent. Statskog har i dag samarbeidsavtaler med rettighetshavere og brukere av statens grunn i Nordland og Troms. Utover samarbeidsavtalene så hadde Statskog behov for en felles, mer formell samarbeidsarena. Derfor etablerte man regionutvalg i Troms og Nordland. Intensjonen med regionutvalgene er at de skal sikre regional medvirkning i Statskogs forvaltning av grunn og ressurser, og bidra til bedre beslutninger innenfor de rammer som gjelder for Statskog. Følgende interesser/kompetanse kan være representert i regionutvalgene: reindriftsnæringen jakt- og fiskeinteresser lokaldemokratiet (folkevalgte) landbruk/annen utmarksbasert næring allment friluftsliv andre berørte interesser Oppnevning av medlemmer til utvalget foregår slik: Jakt og fiske: NJFF fylkeslag oppnevner en representant Reindrift: NRL oppnevner en representant Ofoten regionråd oppnevner to representanter Midt-Troms regionråd oppnevner to representanter Nord-Troms regionråd oppnevner to representanter Det er fire års funksjonstid for alle representanter, og valgene følger valgperiodene. Det velges ikke vararepresentanter. Regionutvalget velger selv sin leder. Fordelingen mellom regionrådene er foreslått etter en samlet vurdering der statskogareal, folketall og aktivitet på arealene har vært en del av vurderingsgrunnlaget

23 Statskog ber om at det ved oppnevning av medlemmer legges vekt på en rimelig geografisk fordeling, allsidige faglige forutsetninger og samfunnserfaring, og en god balanse mellom kjønnene. Vurdering: Nord-Troms Regionråd valgte i 2012 å gjøre følgende vedtak (samme sak): «Nord-Troms Regionråd DA ønsker ikke å oppnevne representanter til regionutvalg i Statskog før Samerettsutvalget II sin innstilling er behandlet i Stortinget. Nord-Troms Regionråd sendte i november 2008 en enstemmig uttalelse til høringen av NOU 2007:13 den nye sameretten. Etableringen av regionutvalg i Statskog står i sammenheng med samerettsutvalget II. Samerettsutvalgets innstilling er pr dato ikke behandlet i Stortinget.» I arbeidet med uttalelse til Samerettsutvalget II valgte Nord-Troms Regionråd å slutte seg til flertallets forslag om å opprette et selvstendig rettssubjekt, og til uttrykket Hålogalandsallmenningen som betegnelse på dette eierorganet i sin uttalelse. Videre sa regionrådet i sin uttalelse: Vi mener i all hovedsak at opprettelsen av Hålogalandsallmenningen slik flertallet i Samerettsutvalget foreslår, er fornuftig. Et eget rettssubjekt som ikke er under statlig instruksjon, vil lettere kunne utøve grunneierettighetene i samsvar med det som er angitt som formålet med loven. Vi tror at demokratisk deltagelse og lokal bestemmelsesrett vil gi en bedre utnyttelse, enn det som til nå har vært tilfelle med statsgrunn, og Statskog som grunneier. Regionrådet mente videre at kommunal oppnevningsrett til utmarksstyrene var en forutsetning for å nå målet om lokal forvaltning, og nevnte at for eksempel kommunene Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen burde få oppnevne en representant hver til et regionalt utmarksstyre, i tillegg til representanter for reindrift og jordbruk. Slik situasjonen er pr i dag er fremdeles Samerettsutvalget II ikke behandlet i Stortinget. Siden det har vært lite framdrift i saken siden høringen i 2008, bør det gjøres en ny vurdering vedrørende deltakelse i Statskogs regionutvalg Troms. I tillegg har vi fått 6 nye ordførere i regionen, som bør få anledning til å behandle saken. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd ønsker å delta i Statskogs regionutvalg Troms, og oppnevner følgende representanter for valgperioden : Ordfører Knut Jentoft, Storfjord Ordfører Øyvind Evanger, Nordreisa

24 Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 22/16 Samferdselsutredning Nord-Troms Saksdokumenter: Tidligere høringsuttalelse fra regionrådet til Nasjonal transportplan Presentasjon fra Statens vegvesen «Veipakke Nord-Troms» Sak 04/16 Helhetlig strekningsstrategi Nord-Troms Forslag prosjektskisse strategisk utredning datert (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: De siste årene har det vært avholdt flere møter i regi av Nord-Troms Regionråd hvor helhetlige samferdselsløsninger for Nord-Troms har vært tema. I en helhetlig strekningsstrategi er tanken å se hele transportnettet i sammenheng, og få fram dokumentasjon for å ta gode beslutninger om løsninger og vegvalg. Dette omfatter også å se bruk av ulike virkemidler i en sammenheng for eksempel; investerings-, vedlikeholds-, rassikring- og trafikksikkerhetsmidler. I regionrådsmøte 26. januar 2016 ble det gjort følgende vedtak: «Nord-Troms Regionråd DA ved rådsordfører og saksordførere kontakter Troms fylkeskommune og Statens vegvesen med mål om å få til en utredning som skal gi kunnskap om transportbehov og framtidige løsninger for transportsystemet i Nord- Troms. Presisering i møte: Rådsordfører har fulgt opp saken og det er avtalt møte med fylkesråd hvor tema er på dagsorden Saksordførere får i oppdrag å kontakte regionvegsjef Torbjørn Naimak Det ble avholdt møte med samferdselsråd Prestbakmo i Olderdalen 3. februar. Det var enighet i møte om å følge opp saken videre (ref epost fra ordfører på Skjervøy); «Etter møte i regionrådet tirsdag 3. februar ble vi enig om å starte arbeidet med å få utarbeidet grunnlagsrapport for Nord-Troms. Denne rapporten skal beskrive næringsaktivitet i Nord-Troms kommunene(spesielt den trafikkrelaterte). Rapporten skal være et verktøy som regionrådet kan bruke for bedre å kunne dokumentere våre samferdselsbehov. Denne type rapport er utarbeidet i andre regioner i Troms. Det var enighet om at vi søker RUP midler som i lag med kommunale egenandeler skal finansiere rapporten. Regionrådet er enig om at det skal utarbeides en konkret faglig vurdering av sentrale samferdselsrelaterte forhold i Nord-Troms

25 Dokumentasjonen skal utformes på en slik måte at den gir et godt grunnlag for utviklingen av en strategi for videre arbeid med samferdselsutfordringer i regionen. Lokale forhold konkretiseres og beskrives. Det være seg transportinfrastruktur som veier, kaier og flyplass, samt transportløsninger, farleder og sentrale transportbrukere. Sjømatnæringen og industri må være sentral. Berit (Fjellberg) og Stig (Kjærvik) bes hjelpe til med å utarbeide en prosjektbeskrivelse.» Sentrale samarbeidspartnere i en slik utreding er samferdselsetaten i Troms fylkeskommune og Statens vegvesen (SVV). For å komme videre i saken har rådsordfører avholdt møte med samferdselssjef Bjørn Kavli 2. mars i Tromsø. Rådsordfører har også hatt kontakt med vegsjef Torbjørn Naimak i saken. Rådsordfører gir positive tilbakemeldinger etter møtet med Bjørn Kavli. Samferdselsetaten i fylkeskommunen vil gi tilbakemelding på forslaget til prosjektskisse av Kavli vil også kontakte SVV ved vegsjef Torbjørn Naimak. Naimak har også gitt tilbakemelding om at han vil kontakte samferdselssjefen i fylkeskommunen i saken. Samferdselsetaten hadde en hektisk tid før påske, men har lovt skriftlig tilbakemelding innen 15.april 2016 på hva og hvordan de så dette gjennomført. I prosjektskissen er begrunnelsen for en slik utredning å få dokumentert næringstransporter i regionen. Vi har en raskt voksende sjømatnæring, en etablert industri og en reiselivsbransje som er i en positiv utvikling. Vi har behov for å se transportnettet i regionen i en sammenheng. En utredning som beskriver og synliggjør behov og utfordringer for infrastrukturen i regionen vil være et godt grunnlag for videre arbeid. En slik utredning bør favne flere områder, og både gi et bilde av dagens situasjon og framtidige behov og trafikkmønster. Innstilling til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd organiserer «Strategisk utredning Nord-Troms» som et prosjekt med egen styringsgruppe. Prosjekteier er Nord-Troms Regionråd. Styringsgruppen bør være sammensatt av representanter fra Statens vegvesen, Troms fylkeskommune, næringsliv i Nord-Troms og prosjekteier. 14 Vurdering: Med bakgrunn i overnevnte møte mellom ordførere og fylkesråd for samferdsel, utarbeidet saksbehandler forslag til prosjektskisse «strategisk utredning Nord- Troms». Denne ble sendt ordførere til høring 18. februar (se vedlegg). -25-

26 2. Nord-Troms Regionråd søker om RUP-midler (50 %) fra Troms fylkeskommune. Kommunene bidrar med egenfinansiering tilsvarende 50 % av prosjektkostnadene. 3. Saksordfører Dan-Håvard Johnsen og rådsordfører Øyvind Evanger følger opp saken. Vedtak: innstillingen ble enstemmig bifalt. Sak 23/16 Regional høring Nasjonal transportplan Saksdokumenter: Tidligere høringsuttalelse fra regionrådet til Nasjonal transportplan Særutskrift sak 03/16 Nasjonal transportplan (vedlagt) Fra Troms fylkeskommune: forslag til Nasjonal transportplan regional høring Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Saken er diskutert på regionrådsmøte 1. september og 3. november Den ble også behandlet på januarmøte i år. Transportetatene og Avinor leverte sine forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) mars Troms fylkeskommune har sendt ut transportetatenes og Avinors forslag til Nasjonal Transportplan på regional høring. De har særskilt bedt om innspill fra kommuner, regionråd og partene i arbeidslivet. Planforslaget finnes på følgende web-adresse: Høringsfrist er satt til senest 3.mai år, slik at disse kan hensyntas til Fylkestingets behandling av NTP-forslaget i juni. Selv om frie initiativ er tillatt overfor departementene, vil Fylkestingets vedtak utgjøre regionens formelle høringsuttalelse. Uttalelsen fra fylkeskommunen vil oversendes Samferdselsdepartementet innen den nasjonale fristen 1.juli

27 Departementet vil deretter utarbeide en Stortingsmelding som skal legges fram for Stortingets behandling våren Vurdering: Nord-Troms Regionråd avga ikke innspill til transportetatenes utarbeidelse av forslaget til NTP Man vurderte det slik at det var liten hensikt å komme med innspill i sluttfasen av transportetatenes arbeid. Nå er imidlertid forslaget ute på politisk høring, og det vil være viktig å komme med innspill fra Nord-Troms til Troms fylkesting, slik at dette blir tatt med i uttalelsen fra Troms til departementet. Siden det tidligere er gjort vedtak om høringsuttalelse forslås det å opprettholde tidligere vedtak, med noen mindre korrigeringer: Enstemmig vedtak : 1. Nord-Troms Regionråd oppnevner en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utarbeide et forslag til uttalelse som innspill til Nasjonal Transportplan Forslaget til uttalelse sendes styret i regionrådet til godkjenning. 3. Uttalelsen sendes Troms fylkesting, Tromsbenken og transportetatene. 4. Arbeidsgruppen består av følgende representanter: Eirik L. Mevik, Dan- Håvard Johnsen og Stig Kjærvik Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd oppnevner en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utarbeide et forslag til uttalelse til Nasjonal Transportplan regional høring i Troms. 2. Forslaget til uttalelse sendes styret i regionrådet til godkjenning. 3. Uttalelsen sendes Troms fylkesting og Tromsbenken innen høringsfrist 3. mai Arbeidsgruppen består av følgende representanter: Eirik L. Mevik, Dan- Håvard Johnsen og Stig Kjærvik Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 24/16 Høring planprogram for regional bibliotekplan Saksdokumenter:

28 Saksopplysninger: Kulturetaten i Troms fylkeskommune har sendt planprogram for regional bibliotekplan til høring, med frist 31. mars Nord-Troms bibliotekene ønsker å sende en felles høringsuttalelse og har bedt om at regionrådet behandler uttalelsen før den oversendes fylkeskommunen. Forslag til høringsuttalelse fra biblioteksjefkollegiet: Kommunene i Nord-Troms er glad for at Fylkesrådet har vedtatt å utarbeide regional bibliotekplan for Troms ( ) og at man som en del av planprosessen har sendt ut planprogram på høring. I Nord-Troms har man hatt et godt etablert biblioteksamarbeid siden 2004, organisert og formalisert med forankring i Nord-Troms Regionråd siden Biblioteksamarbeidet har gjennomført flere større samarbeids-/utviklingsprosjekt bl.a. utvikling av studiebibliotek og satsing på samarbeid mellom skole/barnehage og bibliotek. Nord-Troms Bibliotekene kan vise til flere gode resultater av sine bevisste satsinger. F.eks. er utlånet av bøker til barn i regionen betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Planprogrammet er et godt gjennomarbeidet dokument. Vi ønsker likevel å komme med noen kommentarer og tilbakemeldinger: Kommunene i Nord-Troms ønsker å utarbeide egen lokal handlingsplan for biblioteksamarbeidet i Nord-Troms som er knyttet opp mot regional bibliotekplan for Troms og handlingsplanen i dette dokumentet. Nord-Troms utarbeidet egen plan for biblioteksamarbeidet i perioden , men har etter dette verken hatt kapasitet eller ressurser til å rullere planen. Egen lokal handlingsplan vil inneholde tiltak Nord-Troms Bibliotekene allerede samarbeider om i dag, samt knytte seg opp mot nye tiltak som planlegges i planperioden for bibliotekplan for Troms. Bibliotekene i Nord-Troms har jobbet med flere tiltak under plantema «Kunnskap & læring». Vi vil spesielt trekke fram studiebibliotekene i Nord-Troms som sikrer studenter utenfor hovedcampus muligheten til å gjennomføre desentraliserte 17 Fra Troms fylkeskommune: planprogram for regional bibliotekplan Saksbehandlere: bibliotekene i Nord-Troms ved biblioteksjefene -28-

29 studier. Studiebibliotekene inngår i studiesentermodellen til Nord-Troms studiesenter som møteplass, studiested og læringsarena i kommunen hvor studentene er bosatt. Sammen med NTSS er studiebibliotekene i dialog UiT Norges arktiske universitet om å skrive samarbeidsavtale. For kommunene i Nord-Troms blir satsingen på studiebibliotekene en viktig del av den lokale handlingsplanen, og vi ønsker derfor at dette også blir et viktig punkt i bibliotekplan/handlingsplan for Troms. Møteplassfunksjonen i lokalsamfunnene er viktig, plantema nr 3 «Møteplass & debattarena». Foruten å være kunnskapsarena og drive med litteratur- /kulturformidling skal norske folkebibliotek være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Troms fylkesbibliotek har gjennom prosjektet «Litteraturhus i Troms» utviklet folkebibliotekene i Troms som litteraturhus i tråd med formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek. Bibliotekene i Troms har fått økt arrangør- og formidlingskompetanse gjennom prosjektet. Fylkesbiblioteket organiserer ulike turneer med forfattere, foredragsholdere og debatter. Nord-Troms Bibliotekene har hatt stor glede av prosjektet, både i form av kompetanseheving ulike arrangement som har vært avviklet på bibliotekene i Nord-Troms. Kommunene i Nord-Troms håper at bibliotekplanen og handlingsplanen vil inneholde satsing på slike tiltak/fellestjenester. For små bibliotek/enheter er det stor gevinst at fylkesbiblioteket legger til rette og gjør det mulig for oss å være aktive møteplasser i våre lokalsamfunn. Det er viktig at regional bibliotekplan for Troms også omhandler bibliotekenes plass og betydning i små lokalsamfunn. Hvordan sikre gode bibliotektjenester, robuste og kompetente bibliotek i alle kommuner. Viktigheten av nærhet til tjenestene, dvs. bibliotek der folk bor. Nord-Troms er en region med store 18 I Nord-Troms er vi opptatt av det overordnede perspektivet om samisk og kvensk språk og kultur (s.5 i planprogrammet). På dette området gjør Nord- Troms Bibliotekene allerede mye i dag. Man arrangerer bl.a. to årlige bokbussturneer i samarbeid med Samisk språksenter og Halti kvenkultursenter. Videre har man et tett samarbeid med Storfjord språksenter, Samisk bibliotektjeneste ved Senter for nordlige folk i Manndalen og Nordreisa bibliotek har vært med i forprosjekt om etablering av Nasjonal kvensk bibliotektjeneste. Vi mener det er viktig at de overordnede perspektivene presenteres først i planen, ikke til slutt slik det er gjort i planprogrammet. -29-

30 avstander. Litteraturforsyning kan ivaretas med bokbusstjenester, f.eks. til skoler og barnehager. Mens det er vanskeligere å ivareta møteplass og debattarenaen i en bokbuss. I Nord-Troms har man et velfungerende biblioteksamarbeid som ivaretar mange funksjoner, som felles tiltak, kompetanseheving og erfaringsutveksling. Biblioteksamarbeidet sitter på mye kompetanse og erfaring som det er viktig å ta med seg videre i framtidig arbeid med utvikling av bibliotektjenester og de framtidige kommunestrukturene. Kommunene i Nord-Troms vil til slutt tilføye at vi setter stor pris på arbeidet Troms fylkesbibliotek gjør i dag. For bibliotekene i fylket, Nord-Troms inkludert, er fylkesbiblioteket en viktig utviklingsaktør som spiller på lag med alle bibliotek i fylket. I planprosessen setter vi også pris på at man har nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra alle regioner. For Nord-Troms Bibliotekene er biblioteksjefen i Nordreisa representanten i arbeidsgruppa. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd vedtar forslag til høringsuttalelse fra bibliotekene i Nord-Troms og oversender høringsinnspill til Troms fylkeskommune. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 25/16 Godkjenning av referat fra møte Forslag til vedtak fremmet i møte: Styret i Nord-Troms Regionråd godkjenner referatet fra møte Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. *********************************************************************************** TEMA HELSE Under dette tema møtte helse- og omsorgsledere fra kommunene, prosjektarbeidere og leder i Nord-Troms Studiesenter, prosjektledelsen vekslingsmodellen Nord-Troms videregående skole og Magne Nicolaisen fra UNN

31 Samhandlingsreformen Innledning ved avdelingsleder av samhandlingsenheten Magne Nicolaisen, UNN (presentasjon vedlagt) Evaluering samhandlingsavtaler ved UNN Samhandlingsbarometeret 20 Helseløftet (Kompetanseløft Nord-Troms) Presentasjon av status, utfordringer og tiltak ved prosjektleder Lisbeth Holm (presentasjon vedlagt) Helsefagarbeiderløftet ved prosjektleder Gabriella Ottesen (presentasjon vedlagt) Om samarbeidet interkommunalt innen helsesektoren ved Magnhild Grønnvoll, Lyngen, representant fra arbeidsgruppa. Ønsker et mer strukturert samarbeid innen helsesektoren, ala samarbeidet innen skolesektoren. Hvorfor samarbeide? Fordeler? Ulemper? Dagens internasjonale/globale utfordringer påvirker også oss, blant annet flyktningestrømmer og nye sykdommer. Andre utviklingstrender med livsstilssykdommer, nye helselover samhandlingsreformen er også oppgaver som skal løses. Kompetanseutfordringen på flere felt. Samarbeid er viktig; blitt mer slagkraftig, fått rådmenn med, studiesenteret og UiT har vært sentrale blitt bedre kjent, utveksler råd og tips, nettverksbygging som kan brukes på andre felt (ulike tiltak). Styrke at alle k-styrer gjorde samme vedtak for videre satsing. Felles opplæringsplan, innvandreropplæring, spisskompetanse kan lånes ut til naboen osv. Kan bruke digitale møteverktøy som supplement i samarbeidet. Satsingsområder kompetanseløftet ved Anne-Marie Gaino, saksrådmann (presentasjon vedlagt) Diskusjon; o vedrørende planlagt prosjekt velferdsteknologi - hvordan handtere elever fra Lyngen og Storfjord? Mulig å få til flere klasser innen helsefagarbeider også på Nordkjosbotn vgs? o Tall fra Nord-Troms vgs stor søking til helsefagarbeider/vekslingsmodellen, både VG1 og VG2. o Fokus i forhold til pårørende er også viktig i et velferdsteknologiperspektiv. -31-

32 Aktuelle saker fra OSO (overordnet samarbeidsorgan) Diskusjon; o Interessant å ta en diskusjon rundt «2 graders målet (klima)» i et helseperspektiv o Hva kan vi forvente/kreve av folk i forhold til å ta vare på egen helse slik at man unngår livsstilsykdommer? o Mye interessant i riksrevisjonens rapport. Hovedfunn; lite kunnskap om kvalitet i tjenestene (spesielt på kommunenivå). Tiltak: kommunalt pasientregister kommunalt ø-hjelptilbud brukes for lite. Tiltak: «følge med» for dårlig kommunikasjon mellom sykehus og kommuner. Tiltak: bedre samarbeidet (elektronisk meldingsutveksling) rus- og psykisk helse er ikke styrket. Tiltak: styrke kommunens arbeid med pasienter under psykisk helsevern eller rusomsorg (betalingsplikt vil bli innført fra ) for lite kapasitet og kompetanse i kommunene. Tiltak: styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten o Forventingsgapet øker o OSO-møte neste uke: revidering av samhandlingsavtalene. Etter behandling i OSO sendes avtalene til behandling i kommunene, ønsker blant annet tilbakemelding på hvordan avtalene kan gjøres kjent o Utfordring løftet i diskusjonen; ambulansetjenesten beredskap, rutiner rundt utskriving/hjemsending av pasienter Rådmenn, helse- og omsorgsledere, Nord-Troms Studiesenter og gjester fratrådte møtet. Orienteringssaker fra arbeidsutvalget: Opprettelse av pris «årets nordtromsing» Fra møtet: arbeidsutvalget foreslår overfor styret i regionrådet at saken tas opp på fellestur med ungdom og ordførere høsten Styret i regionrådet ønsker å utfordre ungdommen til å foreslå nytt navn/spenstig navn på prisen. Dette må gjøres i forkant av møtet med RUST og ordførere. Regnskapsfører 2016 utlysning av oppdrag høsten 2016 Fra møtet: AU er enige om at oppdraget lyses ut høsten 2016, med virkning fra

33 for å unngå ekstra kostnader. Det inngås avtale om regnskapsføring for 2016 med Kaj Båtnes. Styret ga sin tilslutning til arbeidsutvalgets forslag til løsning. Politisk forankring av entreprenørskapssatsingen HoppIDÈ Fra møtet: AU mener satsingen bør forankres politisk i kommunene, gjerne i næringsutvalg/formannskap. Styret i regionrådet ønsker at satsingen blir presentert/forankret politiske i kommunene. Det bør også inviteres til «handling» fra kommunene hva er det kommunene skal gjøre/bidra med? Det bør settes av 30. min til saken. Daglig leder følger opp saken. Stedsutviklingsseminar i regi av Forskningsnoden samarbeid med Boligutviklingsprosjektet, 7. april i Olderdalen Fra møtet: daglig leder orienterte om forskningsnoden og programmet for seminaret. Flere arrangement foregår samme dag, som medfører møtekollisjoner for flere av ordførerne. Invitasjon til deltakelse arena Troms regionale prosjekt/satsinger (byutviklingsprogrammet) Fra møtet: daglig leder orienterte om vedtak fra Troms fylkesråd om å invitere Nord-Troms Regionråd til deltakelse i Arena Troms. Styret er enige om å takke ja til invitasjonen. Orientering fra fellesmøte regionråd og fylkesrådsleder Troms ulike ungdomstema Fra møtet: rådsordfører orienterte fra møtet i Tromsø 2. mars Tur ungdom og ordførere kombineres med november-møte i regionrådet Fra møtet: Nord-Troms ungdomsråd RUST foreslår å arrangere fellestur mandag 7. november i tilknytning til regionrådsmøte tirsdag Ordfører i Lyngen bidrar gjerne i planlegging av arrangement i samarbeid med ungdommene. Diskusjonssaker: Program for rådsforsamlingen 26. april Fra møtet: styrings- og strategidokument settes på dagsorden. Innspill; viktige saker fra styret i regionrådet: samferdsel og kompetanse. Sette fokus på sjarkflåten? RUST? Ordførerne kommer med innspill til tema

34 Fylkesråd for samferdsel har invitert til: Samferdselsforum 19. og 20. april i Tromsø hvem deltar? Felles innspill fra Nord-Troms? (ref sak 23/16) Fra møtet: de fleste ordførere møter. Ikke aktuelt med felles innspill fra Nord-Troms til dette møtet. Tidspunkt møte med rektoratet ved UiT forslag 7. september 2016 i Tromsø aktuelle tema? (skredsenter Kåfjord? oppfølging samarbeidsavtalen?) Fra møtet: i tillegg er det aktuelt med fokus på «blå kompetanse» hvordan kan UiT være mer tilstede i regionen? Hvordan kan vi koble oss på «det grønne skifte»? Følgeforskning helseløft/kompetanseløft? Arbeidslivsdagen 8. september UiT rekrutteringsarena hvordan bruke denne? Ordførerrollen? Fra møtet: det er viktig at ordførere er til stede. Det bør inviteres til pizzakveld dagen i forveien. Viktig arena å være synlig. Behov for å flytte regionrådsmøte 6. september kolliderer med Sjømatseminar Skjervøy (henvendelse fra Ørjan Albrigtsen) ny dato for regionrådsmøte i september? Fra møtet: styret ønsker at møte avholdes mandag 5. september 2016 (litt ut på dagen). Styret ønsker å delta på Sjømatseminaret dagen etterpå. Skal regionrådet gi innspill til regional plan for reindrift frist ? Fra møtet: Dette er viktig for kommunene i Nord-Troms. Det er ønskelig med forutsigbarhet i arealplansammenheng Øyvind Evanger og Eirik L. Mevik lager et forslag til uttalelse som sendes styret til godkjenning før den oversendes fylkeskommunen innen høringsfristen Rådmannsutvalget tiltrådte møtet

35 TEMA POLITIREFORMEN Politimester Ole Sæverud, lensmann Arnold Nilsen, prosjektleder Hugo Henstein og lokal politileder + en representant fra politiet møtte Presentasjon av prosess for gjennomføring av reformen (vedlagt) Samarbeid med kommunene Fra møtet: Kommunene skal være representert i styringsgruppen Alle kommunene vil ha uttalelsesrett i prosessen Er det mulig at regionrådene kan oppnevne representanter på vegne av kommunene? 45. min responstid skal være retningsgivende Må starte med å diskutere hvilke oppgaver som skal løses Hva skal «grunnpakken» være? De geografiske driftsenhetene må levere 3 skift. Må være så mange at man ivaretar fleksibilitet (anslår ca 30 stillinger pr enhet) Akuttberedskap er ikke bunnet til geografiske enheter Viktig med fokus på tjenester og forebygging. Politiråd viktig i denne sammenhengen Møtet hevet kl 1650 Rett protokollutskrift bevitnes 29. mars 2016 Berit Fjellberg Referent

36 Prosjekt Kompetanseløft i Nord-Troms Tema helse Møte 29.mars 2016 Nord-Troms Regionråd Gabriella Jurisic Ottesen & Lisbeth Holm -36-

37 Strategier Forankret i Nord-Troms Strategier og Regional Planstrategi for Troms. Finansiering: Troms Fylkeskommune (RDA-midler) Lisbeth Holm -37-

38 Modell: Strategier KOMPETANSELØFT I NORD-TROMS Bygger på det som allerede er utviklet og samhandler med andre aktører for å bidra til at regionen får tilpasset kompetanse gjennom følgende tre hovedsatsinger: OFFENTLIG SEKTOR STRATEGISK KOMPETANSEUTVIKLING I KOMMUNENE Hensikt: Den kompetente kommuneorganisasjon basert på et personale med rett kunnskap for å løse oppgavene Motor FELLES OMRÅDER Møteplass Megler PRIVAT SEKTOR STRATEGISK KOMPETANSEUTVIKLING I BEDRIFTER Hensikt: Tilpasset kompetanse for bedrifter basert på behov i bransjenettverk og klynger -38-

39 Prosjektgjennomføring Helsedag 1 Helsedag 2 5 møter i arbeidsgruppa Kartlegging registrering Bearbeiding av materiale Bearbeiding og behandling i kommuner på adm. nivå Nord-Troms Regionråd Presentasjon 20.okt -14 og 26.januar -15 Rapport fase 1 og 2 Behandling på politisk nivå Tiltaks fase 3 iverksettes To store tiltak iverksatt Kommunale og regionale planer for rekruttering og kompetanse med tiltak og gjennomføring Helsefagarbeiderløft -39-

40 Organisering Styringsgruppe: Rådmennene (Regionalt Rådmannsutvalg) Prosjektledelse: Nord-Troms Studiesenter Nord-Troms Studiesenter inngår kontrakt med UiT v/ RESULT på gjennomføring av kartlegging og analysering av innkommet materiale Arbeidsgruppe (AG): Helse og omsorgsledere i alle 6 deltakende kommuner FASE MED-AKTØRER ANSVAR FASE 1: TEGNE KARTET Kartlegge behovet beholdningen - utviklingsbildet UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet, utarbeider kartleggingsverktøy Nord-Troms Studiesenter / rådmenn/arbeidsgruppe i medvirkende kommuner FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal løyse dette, må vi UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet Flere nivå i kommunene må kobles inn for å legge strategier Nord-Troms Studiesenter / rådmenn/arbeidsgruppe i medvirkende kommuner FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi (begrunnelsen) Kompetansetiltak iverksettes Kompetanseplan iverksettes av utdanningsaktører lokalt i samarbeid med fagskoler, høgskoler, universitetet etc *) Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet -40-

41 Rapport En kartlegging av kompetansebeholdningen i helse og omsorgssektoren i Nord-Troms kommunene v/ professor Gunnar Grepperud & Ådne Danielsen, UiT -41-

42 STILLINGSSAMMENSETNINGEN I HELE REGIONEN Stilling Antall Andel Helsefagarbeider ,7 Assistent ,9 Sykepleier ,8 Leder/avd. leder 51 5,4 Spesialsykepleiere* 40 4,3 Adm. Stillinger 33 3,5 Vernepleier 27 2,9 Hjemmehjelp 27 3,0 Miljøarbeider** 26 2,7 Pleiemedhjelper 23 2,4 Fysio/ergo/aktivitør 15 1,6 Kjøkkenpers.*** 13 1,4 Lege/overlege**** 12 1,3 Andre stillinger 12 1,3 Støttekontakt 7 0,8 Totalt

43 UTFORDRINGER MED ANDEL UFAGLÆRTE Andel ufaglærte er høyest blant eldre medarbeidere Fordelt på alder: Alder Antall Andel % Under 25 år år år år år år år år Over 60 år Ikke angitt Totalt

44 DELTIDSUTFORDRINGEN Stillingsbrøk Antall Andel i prosent Under 50 prosent , prosent , prosent ,0 100 prosent ,3 Total ,9-44-

45 VIDEREUTDANNINGSUTFORDRINGEN Kommune Andel ansatte med videreutdanning % Storfjord 33.7 Kåfjord 19.4 Lyngen 23.6 Skjervøy 13.9 Nordreisa 19.4 Kvænangen

46 VURDERING AV SITUASJONEN Konklusjoner om dagens situasjon Stor aldersavgang i de fleste kommunene fremover (aldersutfordringen) Alt for mange i deltidsstillinger ut fra behov for ansatte (deltidsutfordringen) For mange ufaglærte (utdannings- og kompetanseutfordringen) For få med spisset kompetanse både ut fra dagens og framtidas behov (videreutdanningsutfordringen) Hvordan få flere til å arbeide i sektoren? (rekrutteringsutfordringen) Sammenlignet med andre kommuner: Det står, så langt vi ser det, neppe dårligere til i Nord-Troms enn i andre regioner i Norge -46-

47 Fasene Styringsgruppe: Rådmennene Prosjektledelse: Nord-Troms Studiesenter Nord-Troms Studiesenter inngår kontrakt med UiT v/ RESULT på gjennomføring av kartlegging og analysering av innkommet materiale Referansegruppe: Helse og omsorgsledere FASE MED-AKTØRER ANSVAR FASE 1: TEGNE KARTET Kartlegge behovet beholdningen - utviklingsbildet UiT v/ RESULT bidrar i kartleggingsarbeidet, utarbeider kartleggingsverktøy Nord-Troms Studiesenter / rådmenn/arbeidsgruppe i medvirkende kommuner FASE2: ANALYSERE OG LEGGE STRATEGIER Hvis vi skal løyse dette, må vi UiT v/ RESULT bidrar i analysearbeidet Flere nivå i kommunene må kobles inn for å legge strategier Nord-Troms Studiesenter / rådmenn/arbeidsgruppe i medvirkende kommuner FASE 3: TILTAK: Dette må gjøres fordi (begrunnelsen) Kompetansetiltak iverksettes Kompetanseplan iverksettes av utdanningsaktører lokalt i samarbeid med fagskoler, høgskoler, universitetet etc *) Nord-Troms Studiesenter koordinerer arbeidet -47-

48 Vedtak i alle K-styrene juni 2015 Kommunestyrene har i juni 2015 gjort tilnærmet like vedtak : Kommunestyret ønsker å videreføre prosjektet over i en iverksettelsesfase, fase 3. Prinsippene om medvirkning og medinnflytelse ivaretas ved at rådmannen i dialog med HTV oppretter en bredt sammensatt arbeidsgruppe internt i kommunen. Nærmere om sammensetning, antall mv. overlates til rådmannen i samarbeid med partene. Kommunestyret forutsetter at arbeidet i fase 3 skjer som et interkommunalt samarbeid og at Nord-Troms Studiesenter inngår i dette samarbeidet. Prosjekteier lokalt er rådmannen, interkommunalt er prosjekteier rådmannsutvalget -48-

49 To prioriterte tiltak Tiltak i 3.fase framkommet gjennom fase 1 og 2 Helsefagarbeiderløftet (eget delprosjekt) Strategisk kompetanseplan for Nord-Troms med handlingsdel for Omdømme som rekrutteringsfaktor Organisering av sektoren Stillingssammensetning for å møte morgendagens krav (eget delprosjekt) -49-

50 Tidsplan tiltak Strategisk kompetanseplan m/ handlingsdel for helse og omsorgssektoren i Nord-Troms (regional og kommuneplaner) jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des 1) Plan - maler etc 2) Kick off i kommunene 3) Kommunene bearbeider 4) Bearbeidi ng AG+LH 5) AMU etc 6) Endelige planer utformes 7) Politisk vedtak 8) Utvikling av kompetansetilbud, personalpolitiske retningslinjer etc -50-

51 ARBEIDSGRUPPAS INNSPILL TIL SATSINGSOMRÅDER Forebygging/tidlig innsats Habilitering/rehabilitering Demens Psykisk helse og rus Utagering /vold Tverrfaglig kompetanse Ledelse Veiledning Velferdsteknologi Kvalitetsforbedring Flerkulturell kompetanse -51-

52 HELSEFAGARBEIDERLØFTET MÅL FOR PROSJEKTET Kommunene skal gjennom konkrete tiltak bli dyktige læringsarenaer for utdanning og rekruttering av helsefagarbeidere. Målgruppe: Ungdom synliggjøre yrkets attraktivitet hos kommunene gjennom å tilby tilgjengelige og gode læreplasser og et godt læringsmiljø i kommunen som lærling eller ansatt. Voksne tilrettelegge for at voksne kan ta fagutdanning gjennom incitamenter som bidrar til at de ønsker og greier å ta utdanning. -52-

53 Delmål: 1. Kommunene skal oppnå større forståelse av hvordan ulik elementer samspiller i arbeidet med rekruttering og utvikling et helhetlig bilde skal beskrives 2. Kommunene skal prioritere de områdene de mener vil gi mest effekt for å lykkes med å utdanne og rekruttere helsefagarbeidere 3. Kommunene skal sammen utvikle standard plan og verktøy som skal gi dem nyttige virkemidler og bidra til fortrinn i konkurransen om rekruttering av helsefagarbeidere 4. Det skal gjennomføres veilederutdanning i samtlige kommuner. 5. Nord-Troms regionen skal ved prosjektslutt ha en felles forståelse og felles verktøy for samarbeid i rekruttering og utvikling av helsefagarbeidere. -53-

54 Milepælsplan Helsefagarbeiderløftet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 Forankring 2 Behandling kommunen e 3 Detaljert tiltaksplan gjennomfør es 4 Samarbeid med TFK og NTVS 5 Karrieremul igheter videreutd. 6 Utarbeide standarer, rutinebeskr ivelser 7 Rapporterin g-spredning -54-

55 Innspill fra kommunenen: En felles Nord-Troms-pakke: En felles strategi for permisjoner, stipender og bindingstid når ansatte ønsker å ta grunnutdanning og videreutdanning. Men også se på nybegynnerlønn, ansiennitet og strategi for rekruttering. For sommervikarer bonuslønn/ekstra lønn uten fravær (Skjervøymodell), bonusvakter ekstra lønn for vakter der det er hull i turnusen Stillingsstørrelser: Større andel heltidsstillinger. Gjør yrket mer attraktivt ved rekruttering. Deltidsstillinger rekruterer ikke unge nyutdannede helsefagarbeidere. Tilby heltidsstillinger til lærlinger etter endt læretid. Lærlinger: Forplikte seg til et fast antall lærlinger hvert år. Gi en påskjønnelse til avdelingen som tar lærling. Endre holdning til at hele avdelingen har veiledningsansvar ikke bare den ene som er veileder. Se lærlingene som potensielle nye arbeidstakere (rekruttering). -55-

56 Rekruttering: Etablere sommerarbeidsplasser for ungdom under 18 år, Innvandrere (i samarbeid med NAV) og NTVS (vekslingsmodellen), menn Framsnakke yrket: Være bevisst i forhold til egne holdninger til yrket, hva sier en og hvordan en tar imot nyansatte/lærlinger Bruk media: Kontakt lokalavisen, framsnakke gode ordninger, dele store og små events relatert til helsefagarbeideryrket Barnehage/SFO: tilrettelegge for turnusarbeid, åpningstider, planleggingsdager, fortrinn på b-hageplasser, pris på b-hageplass Etablere nettverk på tvers av kommunegrensene, fagutvikling, spesialkompetanse Utdanningsmuligheter: mulighet for å ta utdanning lokalt, alternative utdanningsveier for de med realkompetanse og mye praksis -56-

57 -57-

58 SATSINGSOMRÅDER KOMPETANSELØFT NORD-TROMS Anne-Marie Gaino Rådmann Nordreisa kommune -58-

59 Kompetanseutvikling og oppbygging Forebygging/tidlig innsats Habilitering/rehabilitering Demens Psykisk helse og rus Utagering/vold Tverrfaglig kompetanse Veiledning Kvalitetsforbedring Ledelse Flerkulturell kompetanse Velferdsteknologi SATSINGSOMRÅDER -59-

60 VELFERDSTEKNOLOGI I NORD TROMS Hovedmål Innhente kunnskap og kartlegge muligheter for økt bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenesten, og dernest legge opp en strategi for innføring av velferdsteknologi i Nord-Troms. Delmål: 1. kartlegge og prioritere tjenestebehov, fortrinnsvis hos hjemmeboende brukere og brukere i omsorgsboliger 2. Beskrive eksisterende infrastruktur og teknologi inkludert endringsbehov, og foreslå teknologiske verktøy basert på behov 3. Bidra til å bygge kompetanse og innovasjonsnettverk mellom kommuner og brukere, pårørende, videregående skole (Helse- og oppvekstfag) og relevante lokale bedrifter (Videreutdanning/etterutdanning på innovasjon innen helse og omsorg og innen velferdsteknologi 4. utvikle en strategi for innføring av velferdsteknologi. Strategien skal inneholde forslag til prioriteringer. 5. Kompetansebehov for gjennomføring av forfasen og gjennomføringsfasen. -60-

61 VELFERDSTEKNOLOGI - DELPROSJEKTER Prosjektet består av fem delprosjekt: 1. Kartlegging av brukerbehov og test av aktuelle løsninger inkludert muligheter for «visningsleilighet» på Nord-Troms videregående skole 2. Trygghetsalarmer - utrede framtidig kommunikasjonsløsning 3. Infrastruktur i helse og omsorgsbygg 4. Alarmmottak og utrykning 5. Kartlegging av kompetansebehov, opplæring og kompetanseutvikling -61-

62 -62

63 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Folketallsutviklingen i 2015 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2015 Kvartalsvis befolkningsutvikling de siste 3 år Årlig befolkningsutvikling Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 19. februar 2016 med folketall pr 31. desember

64 Folketallsutviklingen i 2015 og endringer i løpet av året Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms ved inngangen til 2015, pr utgangen av hvert kvartal i 2015, og endringen i 2015 sett under ett. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Folketallet ved inngangen av 1. kvartal 2015 Folketallet ved utgangen av 1. kvartal 2015 Folketallet ved utgangen av 2. kvartal 2015 Det var ved utgangen av innbyggere i Troms. Dette var en økning på 877 innbyggere fra 2014, eller 0,54 %. For Troms u/tromsø var det også en økning siste år, med 78 innbyggere eller 0,09 %. Landet som helhet hadde en befolkningsvekst siste år på 0,93 % (48 183). 14 kommune i Troms hadde vekst i folketallet i Dette var høyere enn i 2014 hvor 12 av 24 kommuner hadde befolkningsvekst. I Troms har Lavangen kommune hatt høyest prosentvis befolkningsvekst med 4,27 %, fulgt av Torsken (3,28 %), Skånland (1,77 %), Berg (1,10 %) og Tromsø (1,10 %). Disse 5 kommunene hadde større befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet (0,93 %). 2 Folketallet ved utgangen av 3. kvartal 2015 Folketallet ved utgangen av 4. kvartal 2015 Absolutt endring Endring Prosentvis endring Kommuner Tromsø ,10 % Harstad ,08 % Kvæfjord ,53 % Skånland ,77 % Ibestad ,50 % Gratangen ,00 % Lavangen ,27 % Bardu ,45 % Salangen ,50 % Målselv ,72 % Sørreisa ,03 % Dyrøy ,35 % Tranøy ,06 % Torsken ,28 % Berg ,10 % Lenvik ,72 % Balsfjord ,33 % Karlsøy ,31 % Lyngen ,09 % Storfjord ,74 % Gáivuotna Kåfjord ,47 % Skjervøy ,86 % Nordreisa ,27 % Kvænangen ,41 % Troms ,54 % Troms u/tromsø ,09 % Hele landet ,93 % -64-

65 Størst prosentvis nedgang i folketall i 2015 var det i Lyngen (-2,09 %), Storfjord (-1,74 %) og Kvæfjord (-1,53 %). Tabellen under viser den prosentvise veksten i folketallet pr. kvartal i Vekstregnskap pr kvartal 2015 Kommuner 1 kvartal kvartal kvartal kvartal 2015 Endring sett under ett 2015 Tromsø 0,42 % 0,07 % 0,35 % 0,25 % 1,10 % Harstad -0,07 % 0,14 % 0,11 % -0,10 % 0,08 % Kvæfjord -1,14 % -0,92 % -0,46 % 1,00 % -1,53 % Skånland 0,00 % -0,17 % 1,58 % 0,36 % 1,77 % Ibestad 0,57 % -0,07 % -0,21 % -0,78 % -0,50 % Gratangen -0,70 % 0,27 % -0,27 % 0,71 % 0,00 % Lavangen 1,19 % 1,18 % 0,00 % 1,84 % 4,27 % Bardu -0,56 % -1,26 % 0,35 % 0,02 % -1,45 % Salangen 0,68 % 0,67 % -0,18 % -0,67 % 0,50 % Målselv 0,27 % -0,28 % 0,79 % -0,06 % 0,72 % Sørreisa 0,09 % 0,14 % -0,17 % -0,03 % 0,03 % Dyrøy -0,78 % 0,61 % 0,78 % -0,26 % 0,35 % Tranøy 0,26 % 0,06 % -0,52 % 0,13 % -0,06 % Torsken 0,23 % 0,56 % 2,13 % 0,33 % 3,28 % Berg -0,11 % -1,00 % 2,01 % 0,22 % 1,10 % Lenvik 0,14 % 0,48 % 0,22 % -0,11 % 0,72 % Balsfjord -0,17 % 0,05 % 0,12 % -0,33 % -0,33 % Karlsøy -0,83 % -0,13 % 0,31 % 0,35 % -0,31 % Lyngen -0,48 % -0,03 % -1,07 % -0,52 % -2,09 % Storfjord -0,74 % 0,05 % -0,53 % -0,53 % -1,74 % Gáivuotna Kåfjord -0,14 % 0,32 % -0,37 % -1,29 % -1,47 % Skjervøy -0,28 % 0,55 % 0,28 % 0,31 % 0,86 % Nordreisa 0,29 % 0,12 % -0,20 % 0,06 % 0,27 % Kvænangen 0,16 % 0,49 % 0,08 % -0,32 % 0,41 % Troms 0,15 % 0,07 % 0,24 % 0,08 % 0,54 % Troms u/tromsø -0,07 % 0,07 % 0,15 % -0,06 % 0,09 % Hele landet 0,22 % 0,24 % 0,31 % 0,16 % 0,93 % I tabellen illustrerer grønn farge vekst og rød farge nedgang i folketallet. Vi ser at Troms hadde vekst i alle kvartaler i 2015 men størst vekst i 3. kvartal. Troms u/tromsø hadde befolkningsnedgang i 1. og 4. kvartal Bare Tromsø kommune hadde vekst i alle kvartaler i Lyngen er den eneste kommunen med nedgang i alle kvartaler, mens Kvæfjord, Ibestad, Storfjord og Kåfjord hadde nedgang i tre av fire kvartaler i

66 Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2015 Tabellen under viser faktorene bak folketallsutviklingen i Endring 2015 Folketallet pr. Fødselsoverskudd Innflytting, Utflytting, Nettoinnflytting, inkl. inn- og Befolknings- Folketallet pr Fødte Døde Innvandring Utvandring innenlandsk innenlandsk utvandring vekst Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Troms u/tromsø Landet Det var fødselsoverskudd for Troms samlet i 2015 på 480, mens det for Troms u/ Tromsø var et fødselsunderskudd på 62. Kun 6 kommuner i Troms hadde fødselsoverskudd i 2015, dette var Tromsø, Harstad, Målselv, Berg, Lenvik og Storfjord. Videre var det negativ netto innenlands flytting både for Troms og Troms u/tromsø. Bare 4 kommuner hadde positiv netto innenlands flytting (Skånland, Lavangen, Nordreisa og Kvænangen). Netto innvandring i Troms utgjorde i personer og for Troms u/tromsø 997. Alle kommunene i Troms, med unntak av Lyngen, hadde netto innvandring fra utlandet (dvs. innvandring var større enn utvandring). Befolkningsveksten i 2015 i Troms og i landet for øvrig skyldes for en stor del innvandring fra utlandet. Veksten i nettoinnvandring har imidlertid avtatt noe de siste årene, og har på landsbasis ikke vært lavere siden Netto innvandring i Troms var noe svakere i 2015 (1 511) enn i 2014 (1 722) og utgjorde 0,92 % av folketallet ved årets start. Også for landet som helhet var netto innvandring lavere i 2015 (29 802) enn året før (38 155) og utgjorde 0,58 % av folketallet ved årets start

67 Kvartalsvis befolkningsutvikling de siste 3 år Figuren under viser den prosentvise befolkningsendringen pr kvartal for Troms, Troms u /Tromsø og landet som helhet de siste tre årene ( ). Prosentvis endring i folketall pr kvartal, siste 12 kvartal 0,50% 0,40% 0,30% 0,20% 0,10% 0,00% -0,10% -0,20% 2013K1 2013K2 2013K3 2013K4 2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015k1 2015k2 2015k3 2015k4 Troms Troms u/ Tromsø Hele landet Sett i forhold til foregående kvartal var befolkningsveksten lavere både i Troms og Troms u/tromsø i fjerde kvartal Veksten i Troms var også lavere enn for landet som helhet. I kun tre av de siste 12 kvartalene har befolkningsveksten vært større i Troms enn for landet som helhet (1. kvartal 2013 og 1. og 4. kvartal 2014). I tre kvartal de siste 3 årene har befolkningsveksten i Troms u/tromsø vært negativ, i tredje kvartal 2014 og 1. og 4. kvartal Tabellen på neste viser den prosentvise befolkningsendringen pr kvartal for de 3 siste årene ( ) for kommunene i Troms og gjennomsnittlig endring pr kvartal. Gjennomsnittlig kvartalsvis endring er positiv for 15 av 24 kommuner i Troms i perioden

68 2013K1 2013K2 2013K3 2013K4 2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015k1 2015k2 2015k3 2015k4 Prosentvis endring Gj.snitt kvartalsvis endring Tromsø 0,65 % 0,28 % 0,39 % 0,41 % 0,66 % 0,17 % 0,29 % 0,39 % 0,42 % 0,07 % 0,35 % 0,25 % 4,44 % 0,37 % Harstad 0,07 % 0,13 % 0,24 % 0,17 % 0,34 % 0,18 % 0,31 % 0,12 % -0,07 % 0,14 % 0,11 % -0,10 % 1,66 % 0,14 % Kvæfjord 0,16 % 0,06 % 0,13 % 0,45 % -0,26 % 0,13 % -0,42 % -0,45 % -1,14 % -0,92 % -0,46 % 1,00 % -1,72 % -0,14 % Skånland -0,17 % 0,27 % 0,20 % 0,07 % -0,58 % 0,10 % 0,72 % 1,01 % 0,00 % -0,17 % 1,58 % 0,36 % 3,44 % 0,29 % Ibestad 0,00 % 1,41 % -0,76 % 0,42 % -1,11 % -0,99 % 0,21 % 0,07 % 0,57 % -0,07 % -0,21 % -0,78 % -1,27 % -0,11 % Gratangen 0,27 % -0,45 % 2,24 % -0,61 % 0,44 % -0,53 % 0,53 % -0,26 % -0,70 % 0,27 % -0,27 % 0,71 % 1,61 % 0,13 % Lavangen -0,49 % 0,40 % -0,10 % 0,40 % -0,99 % 0,60 % 0,10 % -0,30 % 1,19 % 1,18 % 0,00 % 1,84 % 3,85 % 0,32 % Bardu 0,61 % -0,96 % 1,45 % 0,23 % 1,91 % -0,69 % 0,64 % 0,47 % -0,56 % -1,26 % 0,35 % 0,02 % 2,19 % 0,18 % Salangen 0,05 % 1,17 % 0,18 % -1,24 % 0,72 % 0,04 % -0,80 % -0,14 % 0,68 % 0,67 % -0,18 % -0,67 % 0,45 % 0,04 % Målselv 0,32 % 0,17 % -0,51 % 0,09 % 0,75 % 0,31 % -0,10 % -0,07 % 0,27 % -0,28 % 0,79 % -0,06 % 1,67 % 0,14 % Sørreisa 0,15 % 0,15 % 0,15 % 0,82 % 0,23 % -0,12 % -0,29 % 0,20 % 0,09 % 0,14 % -0,17 % -0,03 % 1,32 % 0,11 % Dyrøy -0,34 % -0,08 % -0,59 % -0,59 % -0,17 % -0,09 % -0,17 % -1,03 % -0,78 % 0,61 % 0,78 % -0,26 % -2,69 % -0,22 % Tranøy 0,73 % 0,00 % 0,66 % -1,63 % 1,52 % 0,91 % -0,26 % 0,06 % 0,26 % 0,06 % -0,52 % 0,13 % 1,92 % 0,16 % Torsken 0,45 % 0,23 % 0,56 % -1,46 % 1,48 % 0,90 % -2,11 % 0,45 % 0,23 % 0,56 % 2,13 % 0,33 % 3,75 % 0,31 % Berg -0,87 % 1,09 % -0,65 % -0,22 % 0,11 % -2,29 % 1,00 % -0,22 % -0,11 % -1,00 % 2,01 % 0,22 % -0,97 % -0,08 % Lenvik 0,01 % 0,17 % 0,24 % 0,47 % 0,00 % -0,15 % 0,06 % -0,10 % 0,14 % 0,48 % 0,22 % -0,11 % 1,42 % 0,12 % Balsfjord -0,02 % 0,22 % 0,29 % 0,07 % 0,43 % 1,12 % 0,00 % 0,70 % -0,17 % 0,05 % 0,12 % -0,33 % 2,50 % 0,21 % Karlsøy 0,78 % 0,34 % -0,30 % -0,09 % -0,09 % -0,47 % -1,16 % -0,22 % -0,83 % -0,13 % 0,31 % 0,35 % -1,51 % -0,13 % Lyngen -0,37 % -0,10 % 0,33 % -0,56 % 0,17 % -0,43 % -0,70 % -1,38 % -0,48 % -0,03 % -1,07 % -0,52 % -5,04 % -0,42 % Storfjord -0,93 % -0,10 % 0,47 % 0,52 % -0,10 % -0,57 % -1,45 % -0,11 % -0,74 % 0,05 % -0,53 % -0,53 % -3,96 % -0,33 % Gáivuotna Kåfjord -0,09 % 1,41 % -0,89 % 0,18 % -0,77 % -0,32 % -0,96 % 0,28 % -0,14 % 0,32 % -0,37 % -1,29 % -2,63 % -0,22 % Skjervøy -0,10 % 0,03 % -0,45 % -0,31 % -0,31 % 1,04 % -0,07 % -0,17 % -0,28 % 0,55 % 0,28 % 0,31 % 0,52 % 0,04 % Nordreisa 0,04 % 0,21 % -0,23 % 0,06 % 0,35 % -0,14 % -0,04 % 0,41 % 0,29 % 0,12 % -0,20 % 0,06 % 0,93 % 0,08 % Kvænangen -1,37 % 0,81 % 0,48 % -0,80 % -0,65 % -0,24 % 0,82 % -0,57 % 0,16 % 0,49 % 0,08 % -0,32 % -1,12 % -0,09 % Troms 0,31 % 0,23 % 0,25 % 0,22 % 0,44 % 0,11 % 0,12 % 0,20 % 0,15 % 0,07 % 0,24 % 0,08 % 2,44 % 0,20 % Troms u/ Tromsø 0,04 % 0,18 % 0,15 % 0,07 % 0,26 % 0,06 % -0,02 % 0,05 % -0,07 % 0,07 % 0,15 % -0,06 % 0,88 % 0,07 % Hele landet 0,25 % 0,28 % 0,36 % 0,25 % 0,30 % 0,26 % 0,37 % 0,18 % 0,22 % 0,24 % 0,31 % 0,16 % 3,22 % 0,27 % 6-68-

69 Årlig befolkningsutvikling Figuren under viser årlig prosentvis endring i folketallet ,5 % Prosentvis endring i folketallet ,0 % 0,5 % 0,0 % ,5 % -1,0 % Troms Troms u/ Tromsø Hele landet Befolkningsveksten både Troms og resten av landet har en avtakende vekstrate etter I Troms har det vært befolkningsvekst i hele perioden med unntak av i Den årlige befolkningsutviklingen i Troms har imidlertid vært svakere enn landsgjennomsnittet i hele perioden. Differansen har vært størst i perioden hvor det skilte mellom 0,6-0,9 prosentpoeng. I de 4 siste årene har befolkningsveksten i Troms ligget 0,1-0,4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. For Troms u /Tromsø er bildet annerledes ettersom Tromsø kommune har stått for en stor del av befolkningsveksten i fylket. I perioden hadde Troms u/tromsø nedgang i folketallet. Etter dette har utviklingen vært mer positiv, og det har vært vekst i folketallet hvert år siden. Tabellen under viser den årlige prosentvise befolkningsutviklingen i årene , endring i perioden under etter og gjennomsnittlig endring i perioden

70 Kommune Prosentvis endring perioden sett under ett Tromsø 1,58 % 0,69 % 1,09 % 1,18 % 1,04 % 1,69 % 1,41 % 1,23 % 1,88 % 1,19 % 1,39 % 1,29 % 1,80 % 1,75 % 1,52 % 1,10 % 24,19 % 1,51 % Harstad -0,06 % 0,09 % 0,24 % -0,07 % -0,19 % 0,50 % 0,08 % -0,70 % 0,05 % 0,47 % 0,67 % 0,82 % 0,81 % 0,62 % 0,96 % 0,08 % 4,44 % 0,28 % Kvæfjord -2,07 % -2,33 % -1,46 % -1,13 % 0,39 % -0,36 % -0,62 % -0,39 % -0,13 % 0,56 % 0,03 % -0,82 % 1,88 % 0,81 % -1,00 % -1,53 % -7,93 % -0,50 % Skånland -0,96 % -0,81 % -0,82 % -1,18 % -1,70 % -1,22 % -1,20 % -0,73 % -0,73 % 0,49 % 1,44 % 2,62 % -1,08 % 0,37 % 1,25 % 1,77 % -2,56 % -0,16 % Ibestad -2,21 % -0,58 % -1,58 % 0,53 % -2,77 % -1,15 % -3,44 % -4,00 % -4,70 % -2,22 % 0,78 % -0,63 % 0,78 % 1,06 % -1,81 % -0,50 % -20,42 % -1,28 % Gratangen -3,13 % 0,46 % -0,08 % -1,99 % -0,94 % -1,81 % -1,53 % -4,73 % -1,46 % -0,09 % -3,04 % 1,88 % -1,50 % 1,43 % 0,18 % 0,00 % -15,34 % -0,96 % Lavangen -2,27 % 1,75 % 1,91 % -0,56 % -3,29 % 0,68 % -2,32 % -0,10 % 1,29 % -1,08 % -0,89 % 1,30 % -0,39 % 0,20 % -0,59 % 4,27 % -0,38 % -0,02 % Bardu -1,08 % -1,58 % 1,48 % 0,13 % 0,68 % -2,01 % 3,19 % 1,89 % -0,33 % -0,80 % -0,18 % -1,70 % 1,50 % 1,32 % 2,33 % -1,45 % 3,24 % 0,20 % Salangen 0,04 % -2,08 % -1,95 % 0,18 % -1,02 % 1,03 % -1,37 % -2,82 % 1,57 % 0,36 % -1,45 % 1,61 % 0,27 % 0,14 % -0,18 % 0,50 % -5,19 % -0,32 % Målselv -0,14 % -2,29 % -0,12 % -1,58 % -1,14 % -1,26 % 0,18 % 0,20 % -1,71 % 0,31 % 0,81 % 0,55 % 0,47 % 0,06 % 0,89 % 0,72 % -4,06 % -0,25 % Sørreisa -0,21 % 0,52 % 0,61 % 0,30 % 0,06 % -0,12 % -0,21 % -0,09 % 1,45 % 0,18 % 0,15 % 0,30 % 0,77 % 1,26 % 0,03 % 0,03 % 5,12 % 0,32 % Dyrøy -1,79 % -0,53 % 0,61 % -1,37 % -0,85 % 0,54 % -2,32 % -2,61 % -1,30 % 1,40 % -2,27 % -1,41 % 0,17 % -1,60 % -1,45 % 0,35 % -13,58 % -0,85 % Tranøy 1,07 % -1,29 % 1,13 % -2,35 % -1,92 % -2,08 % -1,75 % 0,57 % -2,66 % 0,98 % -0,90 % -0,91 % -0,66 % -0,26 % 2,25 % -0,06 % -8,64 % -0,54 % Torsken -3,59 % 0,00 % -0,89 % -2,95 % -4,88 % -2,71 % -2,69 % -4,19 % -2,24 % -1,86 % 1,33 % -2,09 % -1,35 % -0,23 % 0,68 % 3,28 % -22,03 % -1,38 % Berg -2,06 % -3,11 % -1,70 % 0,10 % -2,78 % -1,78 % -3,41 % -2,60 % 0,53 % -1,70 % -2,05 % -2,21 % 4,17 % -0,65 % -1,42 % 1,10 % -18,08 % -1,13 % Lenvik 0,90 % -0,51 % -0,25 % 0,56 % -0,68 % 0,16 % -0,22 % 1,21 % 0,42 % 0,32 % 0,45 % 0,45 % 0,97 % 0,89 % -0,19 % 0,72 % 5,31 % 0,33 % Balsfjord -0,05 % -1,71 % 0,05 % -0,60 % -0,91 % 0,18 % 0,00 % -0,72 % -0,58 % 0,33 % 0,04 % -0,27 % 1,09 % 0,56 % 2,27 % -0,33 % -0,71 % -0,04 % Karlsøy -1,52 % 0,24 % -0,53 % -2,16 % -1,29 % -0,13 % -1,06 % 2,56 % -0,87 % -0,50 % -0,59 % -0,08 % -1,61 % 0,73 % -1,93 % -0,31 % -8,76 % -0,55 % Lyngen -1,42 % -0,22 % -0,19 % 0,00 % -0,47 % 0,09 % 1,20 % 0,28 % -1,31 % -0,44 % -2,09 % -1,88 % -0,50 % -0,70 % -2,34 % -2,09 % -11,48 % -0,72 % Storfjord -0,91 % 0,16 % 1,02 % 1,70 % 1,20 % -0,10 % -1,09 % -0,94 % -1,27 % 1,02 % 0,32 % 0,79 % 1,73 % -0,05 % -2,22 % -1,74 % -0,48 % -0,03 % Gáivuotna Kåfjord -2,90 % 1,47 % 0,73 % -1,31 % -1,80 % -1,18 % -1,81 % 1,26 % -0,53 % -1,30 % -1,00 % 1,14 % -0,09 % 0,59 % -1,76 % -1,47 % -9,63 % -0,60 % Skjervøy 2,15 % 0,27 % 0,33 % -0,43 % -0,03 % -1,00 % -0,17 % -1,08 % -1,26 % -0,55 % 0,14 % -0,17 % 0,87 % -0,83 % 0,49 % 0,86 % -0,48 % -0,03 % Nordreisa -0,17 % -1,66 % -0,23 % -0,25 % 0,62 % 0,61 % -1,53 % -0,72 % 0,62 % 1,34 % 1,01 % 0,04 % 0,89 % 0,08 % 0,58 % 0,27 % 1,45 % 0,09 % Kvænangen -0,56 % 1,61 % -2,34 % -1,55 % 0,50 % -1,00 % -2,60 % -0,22 % -1,34 % -1,05 % -1,67 % -0,77 % -3,04 % -0,88 % -0,65 % 0,41 % -14,22 % -0,89 % Troms 0,37 % -0,09 % 0,41 % 0,24 % 0,07 % 0,56 % 0,36 % 0,33 % 0,59 % 0,60 % 0,68 % 0,70 % 1,11 % 1,02 % 0,87 % 0,54 % 8,68 % 0,54 % Troms u/ Tromsø -0,41 % -0,60 % -0,05 % -0,40 % -0,59 % -0,22 % -0,38 % -0,32 % -0,35 % 0,17 % 0,14 % 0,25 % 0,59 % 0,44 % 0,34 % 0,09 % -1,30 % -0,08 % Hele landet 0,55 % 0,46 % 0,62 % 0,55 % 0,63 % 0,74 % 0,88 % 1,20 % 1,31 % 1,23 % 1,28 % 1,33 % 1,31 % 1,14 % 1,11 % 0,93 % 16,42 % 1,03 % Gj.snitt årlig endring

71 Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Marianne Winther Riise Nordreisa kommune Postboks Storslett Ritainti,ri TelefonVår datovår ref.arkivkode /359-8 _331, Deres datoderes ref.`4":91 - G-c.*-- CLI,) e'l-f k",5f 4_5LL.1 Forslag om revidert plan for inndekning av tidligere års underskudd Det vises til dialog med Nordreisa kommune om årsbudsjett 2016 og økonomiplan Kommunens regnskap for 2015 ble avlagt til revisjon 15. februar 2016 og vi er i denne forbindelse gjort kjent med at det er usikkert om kommunen vil klare inndekning som planlagt i Hvis kommunen ikke klarer inndekning av underskudd som planlagt i 2015 eller at det oppstår nye underskudd i 2015 endres forutsetningene for kommunens vedtatte årsbudsjett 2016 og økonomiplan Fylkesmannen ber som følge av dette Nordreisa kommune utarbeide forslag til revidert irmdekningsplan for inndekning av tidligere års underskudd i henhold til kommuneloven 48 nr.4. En revidert inndekningsplan må ta høyde for eventuelt nytt underskudd i 2015 og/eller manglende inndekning av 1,2 mill, kr. som i henhold til planen skulle inndekkes i Fylkesmannen vil måtte avklare med departementet hvorvidt kommunens reviderte inndekningsplan skal godkjennes av departementet. Fylkesmannen vil avvente sin lovlighetskontroll av kommunens årsbudsjettet 2016 til vi har mottatt kommunens reviderte inndekningsplan og eventuell godkjenning fra departementet foreligger. Med hilsen Jan-Peder Andreassen kommunaldirektør Marianne Winther Riise seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og kommunalavdelingen Gjeldene inndekningsplan er godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 29. mai 2015, og viser at gjenstående underskudd på 9,57 mill. kr. skal dekkes i sin helhet i Fylkesmarmen vil påpeke at kommunens vedtatte årsbudsjett 2016 og økonomiplan , ref. vedtak i Nordreisa kommunestyre av 16. desember 2015 i sak 57/15, ikke samsvarer med denne inndekningsplanen. Kommunen har her budsjettert med inndekning av kun kr 4,785 i 2016 og samme beløp i

72 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/325-4 Arkiv: 212 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 16/16 Nordreisa formannskap Statusrapport på lønnskostnadene per mars 2016 Rådmannens innstilling Nordreisa kommunes lønnsanalyse tas til etterretning. Saksopplysninger Det er gjennomført en status kontroll på lønnskostnadene til og med mars Regnskap og budsjett for denne perioden er hentet ut fra økonomisystemet Agresso for analyse. Postene i budsjettet er ikke periodisert, men satt i sin helhet inn på første periode av året, slik at totalt budsjett følger med hele tiden. Per mars 2016 skal forbruket ligge på 27,3 % for lønn inkl. sosial utgifter for å være innenfor budsjettet. Denne kvartalsoversikten viser regnskapsførte lønnsutgifter i forhold til totalbudsjettet. Kolonnen avvik viser det som står i regnskapssystemet beregnet ut fra differansen mellom forbruks % på budsjett og faktisk forbruks % i regnskapet til og med mars. Årsaken til avvikene forklares under hver sektor. PP-tjenesten er holdt utenfor da de er interkommunale samarbeid. Prosjekter holdes også utenfor da disse ikke er en del av selve drifta, men som finansieres med diverse tilskudd. Det gjøres heller ikke en avviksanalyse av sektor 5 Selvkost, da denne sektoren er selvfinansiert. I tillegg holdes ansvar 145 utenfor ettersom innenfor lønnsområdet føres gruppelivsforsikring og ulykkesforsikring på dette ansvaret. Denne sektoren er også holdt utenfor oversikten av total drift. -72-

73 Total oversikt sektor 1-6 til og med mars sektor for administrasjon Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn , Totalt avvik sektor , Sektor for oppvekst og kultur Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn , Totalt avvik for sektor , Sektor for helse og sosial Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn , Totalt avvik for sektor , sektor for drift og utvikling Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn , Totalt avvik sektor , Sum drift sektor 1 til 6 Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik Lønn inkl sos utg og ref sykelønn , Totalt avvik sektor , Sektor for administrasjon De viktigste forklaringene til avvikene er: Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon sykelønn: o Mindreforbruk på lønn kr mill. o Nedtrekk for sektor 1 på kr er inkl. i avviksberegningen. o Politiske godtgjøringer for 1.halvår 2016 betales ut i juni og vil redusere mindreforbruket med ca kr 0,12 mill. Sektor for oppvekst og kultur De viktigste forklaringene til avvikene er: Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon sykelønn: o Lønnsutgiftene er i balanse. o Nedtrekk for sektor 2 på kr er inkl. i avviksberegningen, men ikke fordelt på avdelingene innenfor sektoren. Sektor for helse og omsorg De viktigste forklaringene til avvikene er: Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon sykelønn: -73-

74 o Mindreforbruk på lønn kr 1.80 mill. o Nedtrekket for sektor 3 på kr er inkl. i avviksberegningen, men ikke fordelt på avdelingene innenfor sektoren. Sektor for drift og utvikling De viktigste forklaringene til avviket på utgiftene er: Lønn inkl. sosiale utgifter og refusjon sykelønn: o Mindreforbruk på lønn kr mill. o Nedtrekket for sektor 6 på kr er inkl. i avviksberegningen. Vurdering Nordreisa kommune har til og med mars 2016 et mindreforbruk på kr 2,18 mill. Alle nedtrekkene er tatt med i beregningene på avvikene. Det er sektor for helse og omsorg som står for største delen av mindreforbruket. Innenfor denne sektoren opplyses det at det er blitt leid inn vikarer fra ulike selskap, uten at det foreløpig er kommet inn faktura på slike tjenester. Slike fakturaer vil bidra til at mindreforbruket vil reduseres. Sektor for oppvekst og kultur er i balanse, mens sektor for administrasjon og sektor for drift og utvikling har et mindreforbruk. Samlet for hele kommunen er mindreforbruket på kr 2,18 mill. -74-

75 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/16 Nordreisa formannskap Kommunale tjenesteboliger for prestene Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Nordreisa kommune viser til at ordningen med kommunale tjenesteboliger opphørte 1.september 2015, og går inn for at boligene selges etter hvert som de blir ledige eller at de selges til leietaker til takstpris. Saksopplysninger Ordningen med kommunale tjenesteboliger (med tilhørende boplikt for prestene) opphørte den 1. september i Samtidig blir ordningen gradvis avviklet. Det innebærer at de prestene som pr. dato bor i de gamle presteboligene, fortsatt kan bli boende inntil de slutter i sine nåværende stillinger. Nordreisa kommune har i dag tre tjenesteboliger som leies ut. Av disse vil en av boligene bli utflyttet den 13. juni 16, og vil stå tom inntil ny tilsetting. Kommunen mottok i 29.februar 16 brev fra prosten i Nord Troms og har etter det vært i kontakt med Opplysningsvesenets fond (OVF)/bispedømme om saken. De ønsker at Nordreisa kommune fortsatt har disse tjenesteboligene tilgjengelig, på grunn av viktigheten med rekruttering av prester til vårt område. Tjenesteboligen har adresse Høgegga 30, Høgegga 68 og Einevegen 3. OVF/bispedømme vil fortsatt gi full refusjon for alle tre byggene som for tiden er kr ,- pr. år. Kommunens faste utgifter på disse byggene er kr ,- pr. år. (Kommunale avgifter og eiendomsskatt). Nettoinntekt i mnd. pr. bygg blir da på kr ,-. I 2013 ble det gjort oppussing/oppgradering på Høgegga 30 for en sum på ,-. Vi ser at det nå behøves en større oppussing/oppgradering på Høgegga

76 OVF/bispedømme ønsker svar på om Nordreisa kommune vil fortsette nåværende ordning, eventuelt i andre kommunale boliger. Dersom kommunen ikke er med på en slik ordning, er OVF/bispedømme sitt alternativ å leie bolig på det private marked. Vurdering Tjenesteboliger til prester var fram til september 2015 en statlig ordning som påla kommunene å ha slike boliger. Ut i fra brev og kontakt med OVF/bispedømmet ønsker de at ordningen fortsetter, samtidig som de overtar det økonomiske ansvaret med årlig støtte. Vi ser tre alternativer framover: Alternativ 1: Videreføre dagen ordning med tre boliger, der vi får støtte fra OVF/bispedømmet og at boligene leies ut til subsidiert leiepris. Ordningen fram til i dag, og som nå foreslås videreført av OVF/bispedømmet, gir kommunen en årlig støtte. For kommunen som huseier har det betydd at inntektene har vært så lave at det ikke har blitt gjort nødvendig vedlikehold. Det resulterer derved i at boligenes verdi reduseres. En videreføring med dagens lave leieinntekter vil derved videreføre problemet med for lite vedlikehold og derved reduserte verdier. Alternativ 2: Videreføre dagens ordning med en eller to boliger med støtte fra OVF/bispedømmet og selge en til to boliger etter hvert som de blir ledige eller etter ønske fra leietager om å kjøpe boligen. Resulterer det samme som i alternativ 1; at inntektene er så lave at det ikke har blitt gjort nødvendig vedlikehold, som derved forringer boligenes verdi. Omfanget blir riktignok mindre og det vil være en eller to boliger som vil være ledig ved nyrekruttering. Alternativ 3: Selge alle boliger etter hvert som de blir ledige eller etter ønske fra leietager om å kjøpe boligen. Med dette avhendes boligene etter hvert som de blir ledige eller ved at leietaker kjøper boligen. På sikt vil da kommunen stå uten boliger og ved nyrekruttering henvises de til det private boligmarkedet. Oppsummering: Ordningen med kommunale presteboliger kan videreføres eller avsluttes etter hvert som prestene flytter ut eller ønsker å kjøpe boligen. Ordningen med støtte videreføres av OVF/bispedømme, men ut i fra dagens satser dekker ikke inntektene forsvarlig drift og vedlikehold og derved blir verdien av boligene redusert. Fra et driftsmessig synspunkt er ikke dette en god forvaltning av bygningsmassen. I forhold til et rekrutteringssynspunkt kan ledige boliger være positivt, men vi mener at utleiemarkedet i kommunen er så godt at det ikke skulle være til hinder for nyrekruttering. Samlet sett anbefales det derfor at boligene selges etter hvert som de blir ledige eller at leietaker ønsker å kjøpe boligen til takst. -76-

77 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/306-2 Arkiv: 113 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/16 Nordreisa formannskap Forslag til Nasjonal transportplan , regional høring Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Nordreisa kommune viser til Nasjonal transportplan og har følgende prioriteringer. Tiltak som må jobbes inn i første halvdel av planperioden: E6 Kvænangsfjellet tunell gjennom Malingsfjellet E8 øvre Skibotndalen til riksgrensa Økte midler til vedlikehold fylkesvegnettet Tiltak som må jobbes inn i andre halvdel av planperioden: Helhetligplan for strekningen E6 Oteren til Finnmarks grense Hjellnes havn Saksopplysninger Troms fylkeskommune har sendt transportetatenes og Avinors forslag til Nasjonal Transportplan på regional høring. De ber særskilt om innspill fra kommuner, regionråd og partene i arbeidslivet. Planforslaget finnes på følgende web-adresse: De ber om at innspill oversendes dem senest 3.mai år slik at disse kan hensyntas til Fylkestingets behandling av NTP-forslaget i juni. Selv om frie initiativ er tillatt overfor departementene, vil Fylkestingets vedtak utgjøre regionens formelle høringsuttalelse. Uttalelsen fra fylkeskommunen vil oversendes Samferdselsdepartementet innen den nasjonale fristen 1.juli Departementet vil deretter utarbeide en Stortingsmelding som skal legges fram for Stortingets behandling våren

78 Vi har i denne saken konsentrert oss om å vurdere Nord Troms. I forhold til veg ligger E6 Kvænangsfjellet inne, men med usikker oppstart. E8 øvre Skibotndalen ligger ikke inne. Vi savner også en helhetlig plan for strekningen E6 Oteren til Finnmarks grense. I forhold til økt vedlikehold av fylkesveger ligger dette inne, men ikke nok til å ta igjen etterslepet. I forhold til Sørkjosen lufthavn foreslås det ingen endringer i forhold til dagens drift. Ny havn Hjellnes er ikke med. Kommunen jobber med regulering av området. Med dette arbeidet ferdig i løpet av 2016/17 kan dette tiltaket legges inn. Vurdering Vi mener det er viktig å komme med en entydig prioritering, men også påpeke de mangler som finnes i planen. Samlet sett er det få tiltak i Troms, men for Nord Troms er det ett konkret tiltak med Kvænangsfjellet. Det viktige der blir å jobbe det inn i første halvdel av planperioden. Ideelt sett er det ønskelig med oppstart av tunell gjennom Kvænangsfjellet i 2018/19. Planprogram for reguleringsplan er vedtatt og planen skal etter SVV sin tidsplan være ferdig ved utgangen av Videre mener vi E8 øvre Skibotndalen også må inn i første halvdel av planperioden. Reguleringsplan er her også under arbeid. Videre prioriteres samlet plan for E6 Oteren til Finnmarks grense og økt satsing på opprustning av fylkesvegene og Hjellnes havn. -78-

79 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: U63 Saksbehandler: Maylill Synnøve Henriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 19/16 Nordreisa formannskap Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 7. mai 2016 Henvisning til lovverk: Alkoholloven Kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling Vedlegg 1 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - sladdet versjon Rådmannens innstilling Naked North ved Bjørn Arne Olsen gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 i anledning konsertkveld 7. mai Skjenkested er Halti, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Skjenkeansvarlig er Bjørn Arne Olsen, Det gis skjenkebevilling fra kl Aldersgrense for arrangementet skal være 18 år. Det kreves en skjenkeavgift på kr. 340,-. Saksopplysninger Naked North ved Bjørn Arne Olsen søker om skjenkebevilling i forbindelse med at Kultnet skal arrangere konsertkveld med artisten Àgy og andre artister. Arrangementet skal være i kultursalen på Halti. Det forventes at 80 personer vil delta og det vil bli avkrevd betaling for arrangementet. Det søkes om skjenkebevilling for gruppe 1 og 2 (øl og vin) og ønsket skjenketid er fra kl Skjenkeansvarlig er Bjørn Arne Olsen og skjenkested er Halti, Hovedveien 2, 9151 Storslett. -79-

80 Vurdering I henhold til 5 i kommunal forskrift for salgs- og skjenkebevilling for alkohol, må søknader om bevilling for en bestemt anledning være sendt kommunen senest fire uker før arrangementet skal avholdes. Denne søknad er mottatt 4. april og er innenfor nevnte frist på fire uker. I henhold til kommunal forskrift skal skjenking til bestemte anledninger ikke skje før kl I stedet for å avslå skjenkebevillingen for tidspunktet kl , anbefales å gi skjenkebevilling fra kl Det blir da opp til søker selv å vurdere om arrangementets klokkeslett skal endres i henhold til skjenketiden. Dersom det skal dispenseres fra skjenketidspunktet, må saken behandles av kommunestyret. I så fall må formannskapet behandle saken etter kommunelovens 13 («hasteparagrafen»), siden kommunestyret ikke har møte før i juni. Kommuneloven 13. Utvidet myndighet i haste-saker. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at formannskapet eller fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. 2. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i dettes neste møte. Politiet er bedt om å komme med uttalelse innen 18. april. Uttalelsen vil bli lagt fram på møte. Politiets uttalelse: -80-

81 Kommunenavn og adresse 316 Søkn adom skjenkebevi l li ng 1 for en bestemt an ledn in g I (jf. alkoholloven av 21juni1989 nr. 27) søkngkfiswggr Ambulerende, bevilling til deltakere i lukket arrangement, (alkhl. 4-5). 1 1 Bevilling for ån bestemt anledning, for deltakere i åpent arrangement, (alkhl. 1-6). Er det utarbeidet internkontroll for arrangementet? (jf. alkhl. kap. 8) Ja Nei r" 91Y!! P...tni/lkq f_aq(phi M1 4 19_41 M44Jek Alkoholgruppe 1 - alkoholholdig drikk gruppe 1 (tilsvarer øl) Alkoholgruppe 2 - alkoholholdig drikk gruppe 2 (tilsvarer vin) Alkoholgruppe 3 - alkoholholdig drikk gruppe 3 (tilsvarer brennevin) Antall Iiter I Antall liter I Antall liter 2 Navn Adresse_ Po-ir.I -,,...,_. -:, ( Ack, k _')? (-1-k-Iii,4/11 3 Poststed - I )5-1 ' Skjenkeansvarligfà være fylt20 år) r \ Fodselsnr.(11 siffer)/org.nr.(9siffer) Telefon 9; (1.,,z 53g-1 f Fo&--'-- "1 siffer Bostedpdresse1 Postnr. [7(( 7 ),(i' U C, h't 1 ci E-posi) /V./1 (--({\:+4..t),s c. 0 kh/t4 4t 1 (apt? I Poststed Direkte telefon 2: kqn..~:{iiiii~iiii.!!1-1 3.i!kkt'iåri Vilk.,,t Navn Fødselsnr.(11 siffer) i E-post Telefon Postnr.I Poststed Stedets navn ;i..,., Stedsadresse t "--!i,,-',, Telefon r _,I Potnr..._ - iili\ Eiedutleiers navn,, Adresse I Poststed 1 /, /L,/ /. R: il -;)f\ '=/16,1 1(./(j Fødselsnr.(11 siffer) Telefon i I 2_ Postnr., I Poststed Nr Forlag: Sem & Stenersen Prokom AS, Osio C)( i k C,'"--"(--"(//...i- -81-

82 -82-

83 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/426-2 Arkiv: 1942/47/1 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/16 Nordreisa formannskap Deling og salg av gnr 47 bnr 1 feste 4 Henvisning til lovverk: 13 Matrikkelloven. 32, 37 Festeloven Vedlegg 1 Festekontrakt Rådmannens innstilling. Nordreisa kommune gjennomfører fradeling og oppmåling av feste tomt for oppretting av egen matrikkelenhet. Nordreisa kommune tilbyr fester av 47/1/4 å kjøpe tomta i henhold til bestemmelsen i festeloven kr , pluss oppmålingsgebyr og tinglysing. Saksopplysninger Saken gjelder Flyplassvegen 9, på Gnr 47 bnr1 feste 4. Altså en festetomt. Kommunen er grunneier, mens fester er død. Boet forsøker nå å finne ut hva de skal gjøre med huset og eiendommen. Huset er per i dag ubebodd, og krever ifølge boet en større oppussing før det kan bebos igjen. Det er uklart for boet hva som nå vil skje med huset siden de ikke eier tomta det står på. Festetomta er etablert i 1950 og er på omtrentlig 2.8 daa, den er bebygd og det er opparbeid vei, vann og avløp. Boet ser for seg to alternativer: 1. Kommunen overtar huset. 2. Kommunen selger tomta til boet. Nordreisa kommune nevner en mulighet som er en videreføring av feste ved oppretting av ny kontrakt for 47/1/