KRISTIANSUND KOMMUNE BYINGENIØREN

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE BYINGENIØREN TEKNISKE TJENESTER Målsetting å gi topp tjeneste for byens innbyggere.

2 Generelt Innbyggertall: Total areal: ca. 22 km2 Kristiansund by er arealmessig en liten kommune. Byen er regionssenter for nordre del av Møre og Romsdal. Kommunene på Nordmøre har ca innbyggere. Kristiansund kommune har siden bystiftelsen i 1742 gitt sine innbyggere de tjenester som en skal forvente av en offentlig tjeneste. Målsetting er å gi innbyggerne sikker forsyning og god vannkvalitet. VANNFORSYNING Historikk: Tekniske tjenester som tilfredstillende vannforsyning har vært byingeniørens hovedmålsetting. Ut fra historisk synspunkt har byingeniøren hatt en markert plass i kommunens samfunnsliv. På den tekniske siden har byingeniøren vært pådriver og fremtidsrettet i arbeidet for å yte de tjenester som er nødvendig for byens innbyggere. Stadsingeniør Backstrøm var i sin tid en markert skikkelse som ansvarlig for oppbyggingen av byens hovedvannforsyning med vann fra Bolgavatnet på Frei og for vannmagasinene på de forskjellige landene. Særlig er Vanndammene på Kirkelandet et av hans verk. Offentlig vannforsyning i Kristiansund startet allerede i begynnelsen på tallet med til sammen 13 brønner. I perioden ble det bygget 4 oppsamlingsdammer på Kirkelandet i dag kalt Vanndamman. Etter hvert ble disse komplettert med et sinnsrikt takrennesystem på ca. 2 km rundt Kringsjå med oppsamling av regnvann for å øke kapasiteten. Til tross for disse tiltak ble kapasiteten raskt for liten og i 1914 tok byen i bruk Bolgavatnet i nabokommunen Frei som vannskilde. Denne løsningen varte fram til det nye vannverket ble tatt i bruk 1979.

3 I slutten av 1970-årene ble en ny milepel lagt ved at byen fikk vann ført fra Storvatnet i Tingvoll kommune. Dette arbeidet gjorde at Kristiansund fikk vann av høy kvalitet og sikker forsyning. Hovedledning ble lagt på 200 meters dyp over Freifjorden til Frei kommune. Likeså ble hovedledningen ført videre til høyde-basseng sprengt inn i Kvernberget og videre til høydebasseng overfor Vandammene. Det nye vannverket med forsyning fra Storvatnet i Tingvoll kommune ble bygget ut i perioden Via samme vannverk ble også Frei kommune tilknyttet. På grunn av behov for bedring av korrosjonsbeskyttelse ble vannbehandlingsanlegget på Storvatnet i 1995 utvidet med karbonatiseringsanlegg. I dag leverer anlegget vann til personer. I tillegg forsynes diverse offshore installasjoner på sokkelen. Demning på Vanndammen Regnvannsystemet som er bygget opp rundtvanndammene. Storvatnet i Tingvoll kommune Høytrykkbasseng Vannbehandlingsanlegg

4 Totalforbruk de siste 22 år m ill m Total forbruk pr år Kartet viser forsyningslinjen for hovedvann fra Storvatnet til Kristiansund Anleggskostnader: Totalkostnad for utbygging av det nye vannverket ble på ca. 83 millioner kr. (79 kroner). Totalkostnad for karbonatiseringsanlegget ble på ca. 5 millioner kr. (95 kroner.) Anlegg: Vannbehandlingsanlegg Storvatnet 2 stk. 450mm PEH-ledning over Freifjorden Pumpestasjon Ørnvika (Frei) Høyvannsbasseng Kvernberget og Vanndamman Krisevannskilde fra Bolgavatnet

5 Automatikk/overvåking: For driftsovervåking ble det tatt i bruk overvåkingsanlegg fra Paul Jørgensen AS Ledningsnettet: Ledningsnettet er delvis fra før 2 verdenskrig og delvis etter krigen. I gjenreisingsperioden ble det lagt ned en del nytt ledningsnett. Fra 1970 og frem til 2002 ble det lagt nye ledninger i forbindelse med utbygging av bolig- og industriområder. I forbindelse med gjennomføringen av avløpsplanen ble det fra 1990 og frem til 2002 skiftet ut over 18 km med vannledninger. Drikkevannskvaliteten: Råvannet fra Storvatnet har fin kvalitet og etter behandling er drikkevannet som kommer ut gjennom springen godt innenfor de normer og regler som gjelder for god vannkvalitet. Bygg for karbonatiseringsanlegg Pumpestasjon i Ørnvika Drift av anleggene: For drift av pumpestasjon og behandlingsanlegg samt høydemagasin er det ansatt 1 driftsoperatør. Vedlikehold og reparasjoner utføres av eget mannskap. Det er laget egne driftsinstrukser for anleggene som inngår i internkontrollen. Driften av anleggene overvåkes av driftsovervåkingssystem ved hjelp av analog telesystem. Dette systemet er koblet til datanettet og opp mot brannvesenets alarmsentral samt bærbar PC til vaktpersonell. Driftskostnadene for vannverket ligger totalt på ca. kr. 5,5 millioner kr. (2002. Idyllisk ved Storvatnet

6 AVLØPSBEHANDLING Antall pumpestasjoner: 42 stk. Antall renseanlegg: 10 stk. Kristiansund kommune har gjennomført omfattende utbygging av ledningsnettet både på vann og avløp. Siden 1890-årene har det vært lagt avløpsledninger, men langt inn i 1950-årene var det utedo på enkelte eiendommer rundt om i byen. Dagens avløp består av fellessystem (kloakk og overvann i samme ledning) som ble bygget frem til midten av 1970-årene. Etter den tid er ledningsnettet bygget etter separatsystem (spillvannsledning og overvannsledning hver for seg i samme grøft). RA2 Myra P19 Fostervoldsfjæra I forbindelse med kloakkrammeplanen og avløpsplanen for Kristiansund kommune er det gjort en rekke tiltak i løpet av tidsperioden Tiltakene besto i å sanere de fleste utslippene samt å endre ledningsnettet fra fellessystem til separatsystem. I tillegg ble det bygget flere pumpestasjoner og renseanlegg (silanlegg). Kristiansund kommune har selv utført prosjekteringen av anleggene. I 1988 ble det godkjent rammeplan for avløp som start for en omfattende sanering av utslipp, utskifting av ledningsnett samt bygging av pumpestasjoner, overløp og renseanlegg. Første fase var sanering av utslipp i indre havnebasseng og Vågen. Det ble her prosjektert og bygget 5 pumpestasjoner og 4 overløp med partikkelavskilling for overføring av avløpsvann til Dalabukta (Hagelin). Dette ble utført i perioden I ble de tyngste takene gjort i sentrumsområdet med bygging av to pumpestasjoner og et renseanlegg. I tillegg har kommunen fra før bygget en pumpestasjon i Rica - hotellet som ble bygget i midten av 1980 årene. Fra 1996 til 2002 ble de ytre bydelene planlagt og utført med tanke på ferdigstilling av alle anlegg i løpet av år Arbeid med ledningssystemet samt bygging av flere pumpestasjoner og renseanlegg ble utført av kommunens egen anleggsavdeling. Flere anlegg ble dessuten satt ut på anbud. Til sammen er det i alt bygd 42 pumpestasjoner, 16 overløp og 10 renseanlegg. Pumpene variere av størrelse fra 5 l/s til 100 l/s og silene i renseanleggene er av størrelse fra 50 l/s til 200 l/s. Pumpestasjonene er oppført i betong for sump og med overbygg. Overløpstyper som ble anlagt var høyt sideoverløp, tverroverløp og virveloverløp. Det er foran de fleste anleggene anlagt sandfang/steinfelle for å spare utstyr mot skader. Renseanleggene ble bygget av betong/lecablokker med forblending av trepanel. Pumpene og renseprosessutstyret ble lagt ut på tilbud ut fra dokumentasjon og spesifikasjon som ble utarbeidet av byingeniørens planavdeling. Leverandørene for pumpene er ITT Flygt AS (Flygtpumper), Louis F. Gay AS og K. Lund As for Pumpexpumper, TURO-Teknikk AS for Gorman-Rupp-pumper og Øvre-Johnsen AS for ABS-pumper. Leveransen for 8 av silanleggene ble gitt til Mercur Miljøteknikk A/S med deres produkt Masko - Zoll silanlegg og for 2 anlegg ble det levert silanlegg fra Sobye Miljøfilter AS. Anleggskostnader: Anleggskostnadene i perioden er totalt på ca. 117 millioner kroner. Fordelt : Fase 1 ( ): 20 mill. kr. Fase 2 ( ): 44 mill. kr. Fase 3 ( ): 53 mill. kr. (alle tall justert til 2002-kroner).

7 Typisk overløp Ventilasjon og luftfjerning Ventilasjonsanleggene for alle bygningene er prosjektert og tilbudsdokumentene laget av Techno Consult Kristiansund A/S. For pumpestasjonene er det lagt vekt på overtrykk slik at frisk luft blir tilført anlegget mens lukt og gasser blir ført til innløps-/avløpsledningene. Disse er termostatstyrt med varmeelement for å unngå kondens i rommene.. For ventilasjonssystemet i renseanlegget er det lagt opp til overtrykk i prosess og containerrom og med egen omluftanlegg som renser med kullfilter. Anlegget er også innlagt med jet-utkaster slik at ferdigbehandlet luft blir ført høyt opp. Anlegget er også termostatstyrt slik at det ikke oppstår kondens i prosessrommet. Overbygg for pumpestasjon Automatikk/overvåking Automatikk for de forskjellige anleggene er lagt i eget skap av leverandørene til pumpene og silanleggene. Anleggene er tilknyttet til overvåkingsanlegget som er produsert/levert av ingeniørfirmaet Paul Jørgensen i Trondheim. Pumpene styres av trykkfølere i pumpesumpen. Overløpet er overvåket med nivåmålere som forteller om tidspunkt når overløp er i drift. I renseanleggene er det ved enkelte innløp installert vannmåler av type MAG-FLOW som gir opplysninger om hvor stor vannmengde som går til silanleggene. Det er også lagt inn nivåmåler som gir beskjed om tidspunkt for nødoverløp. Kontrollrom i renseanlegg Prosessrom i renseanlegg

8 RA9 Heinsagata RA5 Dunkarsundet Ledningsnettet: Ledningsnettet i byen er delvis fra før krigen og delvis etter gjenreisingen etter krigen samt nye bebyggelsesområder. Frem til ca ble det lagt fellessystem for avløpsvann mens det etter den tiden ble lagt ned separatsystem. For å utbedre de eldre ledningssystemene ble disse lagt om til separatsystem. Totalt er det i perioden skiftet ut ca. 17 km med nye ledninger. Det er utarbeidet rehabiliteringsplan for den videre utskiftingen av det gamle ledningsnett. I rehabiliteringsfasen er det i budsjettperioden regnet med investering på ca. 6 mill. kr. pr år. Totalt vil det gå ca liter avløpsvann pr. sekund gjennom renseanleggene. Drift av anleggene: For drift av alle pumpestasjonene og renseanleggene samt overløpene er det ansatt driftsoperatører. Driftsoperatørene har spesialopplæring av de enkelte leverandørene av utstyret i pumpestasjonene og renseanleggene, til å utføre vedlikehold og reparasjoner. Det er laget egne driftsinstrukser for anleggene som inngår i internkontrollen. Driften av anleggene overvåkes av et driftsovervåkningssystem. Dette systemet er koblet til datanettet og opp mot brannvesenets alarmsentral samt bærbar PC til vaktpersonell. Driftskostnadene for anleggene ligger totalt på ca. kr. 4,4 millioner kr. Byfossen er prosjektet og bygget av byingeniøren

9 GATER OG VEGER Kristiansund kommune har 106 kilometer med gate og vegsystemer. Kommunikasjon med omverden er viktig. Fremkommelighet for kjørende og myke trafikanter settes høyt. Bygging av nye gater og veger krever god innsikt og lokalkunnskap. Vedlikehold og reparasjoner utføres av erfarne og vante fagarbeidere som yter god service overfor byens innbyggere. Kommunen driver brøyting om vinteren av både kommunale, fylkeskommunale og statlige veger. Oppdragene for vegvesenet skjer mot betaling og bidrar til rasjonell drift på vegsektoren for kommunen. Veg i nytt boligfelt Nye ledninger i eldre boliggate Byingeniøren samarbeider med andre offentlige tjenester og private konsulenter samt at enkelte prosjekter legges ut på anbud til private entreprenører. I sentrum på Kirkelandet har byingeniøren prosjektert og utført mye av forskjønningstiltakene med gågate, opprustning av Piren og ny rådhusplass. SIVILFORSVAR Byingeniøren har ansvar for vedlikehold av anlegg og fornyelse av utstyr for sivilforsvaret. Det må foretas regelmessig vedlikehold og kontroll av tilfluktsrommene rundt om i byen. I forbindelse med krig og nødssituasjoner har byingeniøren en viktig funksjon i forbindelse med opprettholdelse av viktige kommunikasjoner og infrastruktur samt kommunale tekniske funksjoner. RENOVASJON Kristiansund kommune samarbeider med andre kommuner på Nordmøre gjennom det interkommunale selskapet NIR om behandling av avfall. All avfall blir i dag kjørt til anlegg på Hagelin og derfra kjørt videre til forbrenningsanlegget i Kristvika på Averøy. Kristiansund kommune vant et åpent anbud på innsamling av avfall i Frei kommune i konkurranse med private aktører. Det er plassert ut forskjellige avfallscontainere rundt om i byen for å samle inn speisalavfall som gamle malingsspann, glass, tekstiler o.a. Vektkontroll på Hagelin

10 NYE BOLIG- OG NÆRINGSOMRÅDER Byingeniøren utfører planlegging og prosjektering av nye kommunale bolig- og næringsområder. Tiltakene blir dels utført i egenregi og del av eksterne entreprenører. Det er siden 1980 særlig på Nordlandet de fleste utbygginger har foregått som eksempler nevnes boligområdene Røssern, Torvhaugen, Dale og Sommerro/Myran samt på industri-/næringsområdet på Løkkemyra. I forbindelse med fiskeribasen på Gomalandet har byingeniøren utført mye av planleggingen og koordinering av anleggsarbeidet. Byingeniøren har også vært med i planleggingen og kontroll i forbindelse med utvidelsesplanene på Devoldholmen. I de nærmeste årene er det ny Storkai og videre utbygging på Nordlandet, blant annet Kvennbergmyran næringsområde, som er de store oppgavene som må planlegges med hensyn på kommunaltekniske tiltak. Utfylling mot nord på Devoldholmen Utvidelse på fiskeribasen Illustrasjonsplan for ny Storkai. Byingeniøren i Kristiansund, Øvre Enggate 8, 6509 Kristiansund N tlf fax Byingeniør : Håkon J. Hovland Leder planavdelingen: Overing. Eivind Raanes Leder driftsavdeling : Overing. Bjørn T. Andersson Leder anleggsavd.: Overing. Odd M. Johansen Utarbeidet av byingeniøren