Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kai Henning Henriksen Ordfører Anniken Nordland Sekretær -1-

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 Politiske saker Budsjettreguleringer Budsjett 2015 budsjettavtale i Stortinget Rapportering om status og fremdrift i folkehelsearbeidet / /330 PS 3/15 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten? 2014/3881 PS 4/15 Nedleggelse av RKK 2014/2669 PS 5/15 Kløverbakken omsorgsboliger 2015/659 PS 6/15 Rullering Klima- og energiplan 2014/3395 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torstein Karlsen Budsjettreguleringer Budsjett 2015 budsjettavtale i Stortinget Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 1/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Følgende budsjettendringer vedtas: BUDSJETTENDRINGER - DRIFTSREGNSKAPET Tall i hele 1000 Tekst Vedtatt budsjett Endring Saldert budsjett Inntekter: Rammetilskudd - redusert innbyggertilskudd Skatt på inntekt og formue - økt skattøre med 0,1 % Omsorgsavdelingen - økt refusjon ressurskrevende brukere Helse- og sosialavdelingen - økt refusjon ressurskrevende brukere Helse- og sosialavdelingen - øremerking rusarbeid i kommunene Utgifter: Barnehageavdelingen - barnehageplasser og fleksible opptak Barnehageavdelingen - foreldremoderasjon inntektsgrense Barnehageavdelingen - utsatt økning makspris Helse- og sosialavdelingen - økte stillinger i skolehelsetjenesten Avsetning til disposisjonsfond Sum utgifter Sum inntekter NETTO endring 0 Rådmannen i Rana, 27. januar 2015 Robert Pettersen -3-

4 Saksopplysninger Rana kommunes budsjett for 2015 er utarbeidet med bakgrunn i regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 fremlagt 8.oktober I desember 2014 vedtok Stortinget en budsjettavtale som ga noen endringer i budsjettopplegget til kommunene. Den største endringen er at det kommunale skattøret økes med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens statsbudsjett. Hensyntatt de endringer som skjer i skatteopplegget, gir dette økte skatteinntekter for kommunene med 622 mill. kr. Merinntekten på skatt skal ikke føre til økte rammer for kommunene, og rammetilskuddet er derfor redusert med tilsvarende beløp. Uttrekket fordeles mellom kommunene etter innbyggertallet pr I tillegg øker rammetilskuddet til kommunene med 433,9 mill. kr som følge av vedtatte endringer i budsjettopplegget for kommunene. Rådmannen foreslår å følge opp stortingets prioriteringer ved å styrke budsjettrammene til Barnehage- og Helse- og sosialavdelingen tilsvarende de økte overføringene i rammetilskuddet. Budsjettavtalen innebærer også en endring på ressurskrevende tjenester, der en reverserer varslet endring av innslagspunkt utover lønns- og prisjustering. Barnehage (+ 463,9 mill. kr.) Rammetilskuddet øker slik at antall barnehageplasser i landet kan økes med 2 600, samtidig som det forventes at barnehageopptaket skal bli mer fleksibelt. Bevilgningens størrelse indikerer at antall barnehageplasser og fleksible opptak forventes å ha effekt fra barnehageåret 2015/2016. Barnehageavdelingen styrkes med 1,133 mill. kr. for å imøtekomme Stortingets prioriteringer. Budsjettavtalen innebærer også at inntektsgrensen i foreldremoderasjonen utvides. Etter utvidelsen skal foreldrebetalingen pr år for en heltidsplass i barnehage maksimalt utgjøre 6 prosent av familiens samlede person- og kapitalinntekt (7 prosent i regjeringens forslag). Endringen innføres fra Som følge av endringen får barnehageavdelingen redusert foreldrebetaling som kompenseres med økt budsjettramme på 0,55 mill. kr.. Iverksettelsestidspunkt for øks makspris i barnehage ble utsatt og vedtatt innført fra Endringen fører til redusert foreldrebetaling som kompenseres med økt budsjettramme på 0,5 mill. kr.. Helse- og sosial (- 30 mill. kr.) I regjeringens statsbudsjett for 2015 var 200 mill. kr. av veksten i de frie inntektene begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten. I budsjettavtalen er det lagt inn ytterligere 70 mill. kroner på dette området, for å kunne finansiere flere stillinger enn det regjeringen hadde lagt opp til. Helse- og sosialavdelingen styrkes med 0,35 mill. kr. for å imøtekomme Stortingets prioriteringer. Finansiering av rusarbeid i kommunene ble vedtatt endret fra overføring gjennom rammetilskuddet til overføring gjennom øremerkede midler. Rammetilskuddet til Rana kommune reduseres dermed med 0,5 mill. kr.. Det budsjetteres med tilsvarende økt inntekt gjennom øremerkede midler i Helse- og sosialavdelingen. Ressurskrevende tjenester (+ 220 mill. kr.) Regjeringen la i sitt statsbudsjett opp til at innslagspunktet i toppfinansieringsordningen skulle oppjusteres med kroner ut over anslått lønnsvekst for I budsjettavtalen reverseres foreslått økning i innslagspunkt utover lønns- og prisjustering. Side 2 av 3-4-

5 Endringen medfører økt refusjon i 2015 på 1,1 mill. kr. I Rana kommunes budsjettopplegg for 2015 ble avdelingene styrket for å håndtere dette. Når varslet endring nå reverseres, kan budsjettrammene til Omsorg- og Helse- og sosialavdelingen reduseres med henholdsvis 0,4 mill. kr. og 0,7 mill. kr. Rådmannen foreslår å øke avsetningen til disposisjonsfond tilsvarende. Vurdering For barnehageavdelingen vil styrkingen av budsjettrammen på 1,133 mill. gi mulighet til å redusere antall nedleggelser av barnehageplasser fra 1. august Myrtun barnehage legges ned slik det er vedtatt, mens dette vil gi mulighet til å opprettholde noen av de 27 småbarnsplassene som det i tillegg er vedtatt nedleggelse av. Side 3 av 3 Budsjettstyrkingen på 0,35 mill. kr. til Helse- og sosialavdelingen vil gå til å styrke skolehelsetjenesten ved mer tilstedeværelse i grunnskolen og videregående skole med blant annet helsesøster. -5-

6 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gro Sæten Rapportering om status og fremdrift i folkehelsearbeidet 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Rapporten «Folkehelsearbeid i Rana kommune. Rapport om status og fremdrift 2014» tas til etterretning og legges til grunn for videre fremdrift i folkehelsearbeidet. Saksopplysninger Status og fremdrift i folkehelsearbeidet i henhold til Kommunedelplan folkehelsearbeid og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune skal årlig rapporteres til administrativ og politisk ledelse i Rana kommune. I et langsiktig perspektiv ser Rana kommune folkehelsearbeidet i tre hovedfaser: 1. Systematisering av folkehelsearbeidet 2. Iverksetting av systematikken og operasjonalisering av tiltak 3. Helsegevinster som følge av operasjonalisering, samhandling og bred tilnærming Rana kommune er nå inne i den andre fasen der iverksetting av systematikken har hovedfokus. Kommunen har i den første fasen systematisert folkehelsearbeidet etter folkehelselovens bestemmelser. Gjennom folkehelseplanen og samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid har kommunen valgt ut en del strategier, satsingsområder og tiltak som anses som forutsetninger for å løfte folkehelsearbeidet opp på et strategisk nivå, få til et systematisk folkehelsearbeid implementert i driften, generere samhandling og sikre styring med folkehelsearbeidet. Rapporteringen har ikke som formål å liste opp i detalj alle tiltak og prosjekter som er iverksatt i folkehelseøyemed i de ulike avdelingene. Rapporteringen i denne omgang skal vise hvordan Rana kommune håndterer fremdrift, samhandling, styring og den nødvendige bredden i -6-

7 folkehelsearbeidet på et strategisk nivå - for å møte de utfordringene vi har pekt på i oversiktsdokumentet og for å innfri forpliktelser i samarbeidsavtalen. Mo i Rana, 23. januar 2015 Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Gro Sæten Folkehelserådgiver Utrykte vedlegg: Kommunedelplan folkehelsearbeid Rana kommune Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune Side 2 av 2-7-

8 RANA KOMMUNE Folkehelsearbeid i Rana kommune Rapport om status og fremdrift 2014 Gro Sæten

9 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Ny folkehelsepolitikk Oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene Systematisk folkehelsearbeid Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet Rapportering status og fremdrift Vurderinger Konklusjon

10 1. Innledning Årlig folkehelserapportering til administrativ og politisk ledelse i Rana kommune begrenser seg til status og fremdrift i folkehelsearbeidet i henhold til kommunedelplan folkehelsearbeid og samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune. Rapporten gir først en oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene som ligger til grunn for folkehelsearbeidet i kommunen. Deretter redegjør rapporten for hvordan kommunens systematiske folkehelsearbeid er bygd opp. Til slutt viser rapporten status og fremdrift for folkehelsearbeidet 2014 i forhold til prioriterte satsingsområder, strategier og tiltak. Rapporten skal sammen med helseoversikten (folkehelseloven 5) brukes som kunnskapsgrunnlag for å foreta vurderinger og eventuelle endringer av valgte strategier/tiltak i folkehelsearbeidet. Eventuelle justeringer i kommunens folkehelsearbeid fastsettes gjennom revidering av folkehelseplanen. Det er bare et halvt år siden folkehelseplanen ble vedtatt, og det forventes på ingen måte at kommunen/avdelingene er i mål med operasjonalisering av ulike folkehelsestrategier- og tiltak. Det er likevel nyttig å gjøre en oppsummering av status og fremdrift i denne fasen - for å kunne gjøre vurderinger, justeringer og forbedringer videre i det systematiske folkehelsearbeidet. Denne rapporten har ikke som formål å liste opp i detalj alle tiltak eller prosjekter kommunen gjør i folkehelseøyemed. Rapporten har som formål å vise hvordan kommunen håndterer fremdrift, samhandling, styring og den nødvendige bredden i folkehelsearbeidet for å nå overordna mål i folkehelseplanen, for å møte de utfordringene vi har pekt på i oversiktsdokumentet, for å bidra til reduserte helseforskjeller og for å innfri forpliktelser i samarbeidsavtalen. 2. Bakgrunn Gjennom bruk av virkemidler som planlegging, forvaltning og tjenesteyting har kommunen stor påvirkning på utviklingen av befolkningens helsetilstand. I tillegg til lovpålagte kommunale oppgaver har stadig nye tiltak og prosjekter vært igangsatt med formål om tidlig innsats for å forebygge problemer eller uhelse. Tradisjonelt har mange slike tiltak vært prosjektfinansiert og rettet mot enkeltindivid og/eller risikogrupper

11 2.1. Ny folkehelsepolitikk Den nye folkehelsepolitikken gir klare føringer for å dreie folkehelsearbeidet fra risikostrategier over til befolkningsstrategier med størst fokus på de bakenforliggende faktorer som påvirker og skjevfordeler befolkningens helse. Folkehelseloven som trådt i kraft i 2012 er tilpasset «nye» folkehelseutfordringer knyttet til sosiale ulikheter i helse og ikke-smittsomme livsstilssykdommer. Ansvaret for folkehelsearbeidet er nå lagt til kommunene. Tilgangen på virkemidler er dermed større, og loven understreker at kommunene skal jobbe systematisk i alle sektorer med folkehelsearbeid. Figuren under er et bilde på «forebyggingsparadokset» og illustrerer at hoveddelen av sykdom i en befolkning kommer fra gruppen med lav til middels risiko fordi denne gruppen er mye større. Befolkningsstrategier påvirker «de mange» i retning lavere risiko og har mye større effekt enn risikostrategier. Figur 1. Sykdomsrisiko i en befolkning Folkehelsearbeidet skal drives frem som et systematisk og langsiktig arbeid på tvers av sektorer, og planlegging anses derfor som et viktig verktøy. Strategiske planer som følger planlovgivningens 4-årshjul er egnet som verktøy til å fange opp den tverrsektorielle karakteren som folkehelsearbeidet forutsetter. Planer som følger kommunens 1-årshjul er egnet som verktøy for operasjonalisering av folkehelsearbeidet i ulike avdelinger

12 I et langsiktig perspektiv ser Rana kommune folkehelsearbeidet i tre hovedfaser: 1. Systematisering av folkehelsearbeidet. 2. Iverksetting av systematikken operasjonalisering av tiltak. 3. Helsegevinster som følge av operasjonalisering, samhandling og bred tilnærming. 3. Oversikt over lovkrav og de viktigste folkehelseutfordringene Lov om folkehelsearbeid og forskrift om oversikt over folkehelsen - Kommunen skal etablere et systematisk og målrettet folkehelsearbeid basert på lokale folkehelseutfordringer. - Hele kommunen skal fremme og utjevne befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. - Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer; o Ha løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkningens helse. Helseoversikten skal identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Det løpende oversiktsarbeidet skal danne grunnlag for arbeidet med den samlede oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal utarbeides med 4-års intervaller. o Lage en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer hvert 4. år. Dette dokumentet skal foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. - Helseoversikten og utfordringsbildet skal legges til grunn for mål og strategier for folkehelsearbeidet, som igjen skal forankres i planprosesser etter plan- og bygningsloven. - Kommunens skal iverksette tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. - Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at lovkrav etterleves

13 Viktigste folkehelseutfordringer for Rana kommune I dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune 2013» er følgende utfordringer identifisert som hovedutfordringer: 1. Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 2. Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen sammenlignet med landsgjennomsnittet. 3. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. 4. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. 5. I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana, målt ved sesjon har overvekt inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. 6. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. 7. Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. 8. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 9. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 10. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 11. Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk

14 4. Systematisk folkehelsearbeid Systematikken for kommunes folkehelsearbeid bygger på krav i folkehelselovens 4, 5, 6, 7 og 30. Det er utarbeidet følgende dokumenter: 1. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, herunder identifiserte hovedutfordringer. 2. Løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer (kommunens hjemmeside). 3. Kommunedelplan som viser hvordan kommunen samlet systematiserer, organiserer og utøver folkehelsearbeidet på et strategisk nivå iht folkehelselovens bestemmelser, og hvordan kommunen samlet møter de utfordringene som er pekt ut som de viktigste i oversiktsdokumentet. 4. Internkontrollsystem for folkehelsearbeid etter folkehelseloven 4, 5, 6 og 7. IKsystemet skal sikre styring med folkehelsearbeidet på et overordnet nivå, sikre etterlevelse av folkehelseloven, sikre at ansvar og roller er definert og sikre at vedtatt folkehelseplan gjennomføres. 5. Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid, med tilhørende tiltaksplan for Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet Figuren under viser hvordan Rana kommune skal ivareta oppgaven med folkehelsearbeidet. Oversikt og kunnskap om helsetilstand, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer er grunnlag for utforming og prioriteringer i folkehelseplanen. Videre gir helseoversikten sammen med folkehelseplanen føringer for implementering av mål, strategier og tiltak i hele kommunens plansystem, herunder virksomhetsplaner. Alle avdelinger skal utfra sitt virksomhetsområde årlig definere konkrete mål, strategier og tiltak for å fremme helse og utjevne helseforskjeller i sine virksomhetsplaner og gjeldende internkontrollsystem. Status, fremdrift og måloppnåelse rapporteres årlig fra produksjonsledere via folkehelserådgiver til administrativ og politisk ledelse. Informasjon fra rapportering skal sammen med informasjon fra det løpende oversiktsarbeidet danne grunnlag for eventuelle justeringer av mål, strategier og tiltak ved revidering av folkehelseplanen. Informasjonen skal også brukes til vurdering av behov for iverksetting av snarlige tiltak i periodene mellom planlovgivningens fireårsintervaller

15 Figur 2. Systematisk folkehelsearbeid i Rana kommune 5. Rapportering status og fremdrift Innledningsvis er det viktig å understreke at kommunen gjennomfører mange tiltak som påvirker folkehelsa og sosiale ulikheter. Et eksempel på tiltak som har stor betydning for folkehelsearbeidet og arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller er kommunens partnerskapsavtale med Husbanken. Også prosjekt som «Vårres unga, vårres fremtid» er eksempel på viktige bidrag i kommunens folkehelsearbeid. Denne rapporten omtaler et fåtall av alle strategier og tiltak i folkehelseøyemed. Rapporteringen her må først og fremst ses opp mot satsingsområder, strategier og tiltak i Kommunedelplan folkehelsearbeid , og i tiltaksplanen knyttet til folkehelseavtalen med Nordland fylkeskommune

16 Rapporteringen er gjort med bakgrunn i opplysninger fra folkehelserådgiver og et spørreskjema som ble sendt ut til administrativ ledelse i kommunen i november Rapporteringen er delt inn etter folkehelseplanens 10 prioriterte satsingsområder og strategier: 1. Systematisk og langsiktig folkehelsearbeid Rana kommune har bygd opp et systematisk folkehelsearbeid bestående av; - Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert som styringsgruppe for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet i Rana kommune. - Det er utarbeidet et internkontrollsystem som skal sikre styring med folkehelsearbeidet gjennom plassering av ansvar/oppgaver samt ulike rutinebeskrivelser. - Løpende oversikt over helsetilstand og faktorer som kan bidra positivt eller negativt på befolkningens helse er etablert på kommunens hjemmeside. 4 av 7 temaområder er ferdig etablert. - Kommunen har laget en samlet og skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som skal revideres hvert 4. år og foreligge når arbeidet med planstrategien starter opp. Ble første gang laget i 2012/2013. Skal revideres og politisk behandles høsten Resultater fra ungdataundersøkelsen skal brukes i helseoversikten. - Kommunedelplan folkehelsearbeid som viser hvordan kommunen organiserer og utøver sitt folkehelsearbeid innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Planen viser prioriterte satsingsområder og strategier for å møte folkehelseutfordringer, og for å fremme og utjevne befolkningens helse. Handlingsdel skal revideres vinter/vår Kommunen har inngått en samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med NFK, med årlig tiltaksplan. Kommunen må årlig rapportere på forpliktelser i avtalen. 2. Helse i plan - Kommunen har egen kommunedelplan folkehelsearbeid. - Kommuneplanens samfunnsdel skal ved neste revisjon implementere folkehelseperspektivet. - Kommuneplanens arealdel har folkehelse som eget fokusområde. - Skoleavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert. - Kulturavdeling har strategiplan der folkehelseplanens strategier er implementert. - Omsorgsavdeling har implementert prosjektet «Hverdagsrehabilitering» som tiltak for brukere i sin virksomhetsplan. - Kommunens alkoholpolitiske plan har implementert folkehelseperspektivet, blant annet gjennom tiltaket «Ansvarlig alkoholhåndtering». - Kommunen arbeider nå for å få på plass en felles mal for virksomhetsplaner som også vil bidra til å sikre at folkehelse blir operasjonalisert i avdelingene på en mer systematisk måte

17 3. Kompetansebygging - Produksjonsavdelingene generelt har i liten grad kartlagt kompetansebehov i samsvar med roller, mål og strategier vedtatt i folkehelseplanen. - Rana kommune prioriterer folkehelsekompetanse ved å ha en egen stilling som folkehelserådgiver med særskilt kompetanse på fagområdet. - For å sikre felles forståelse av systematikken i folkehelsearbeidet er det høsten 2014 gjennomført møter med rådmannens ledergruppe, samt ledere i skoleavdeling, barnehageavdeling, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelingen. Gjennomgåelse av folkehelselov, systematikken i folkehelsearbeidet, samt ansvar, roller og oppgaver knyttet til folkehelsearbeid i de ulike avdelingene har vært tema. - Kompetansebygging i skoleavdelingen: I regi av prosjektet med å skape «Helsefremmende skoler» har vi gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og foreldre fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler. I 2015 planlegges det «Røris-kurs» ved alle skolene. - For å møte utfordringen knyttet til levevaner og utsatte grupper har MTA gjennom Polarsirkelen friluftsråd gjennomført kurs for ansatte, «Klart vi kan» - et motivasjonskurs for fysisk aktivitet ute/inne med formål om å øke aktivitetsnivået og friluftsopplevelser for brukere. 4. Barn, foreldre og tidlig innsats. - Barne- og familieavdelingen rapporterer at ny organisering også innebærer økt fokus på barn, foreldre og tidlig innsats. Avdelingen har lagt Rana kommune sitt utfordringsbilde og resultater fra Ungdata til grunn ved justeringer innen enkelte tjenester, og avdelingen rapporterer at de har flere tiltak rettet mot styrking av foreldrerollen (hovedfokus er på risikostrategier, men det signaliseres en dreining mot mer befolkningsstrategier). - Møte med helsesøstertjenesten er gjennomført; orientering om helsefremmende skoleprosjektet (funn, signaler og status fra arbeidet). Videre i 2015 skal det være fokus på styrking av samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og skole med mål om å styrke foreldrerollen. - I arbeidet med å skape helsefremmende skoler i Rana vektlegges fokus på å styrke foreldrerollen. Det er gjennomført foreldremøter ved de fleste skolene. Bevisstgjøring av foreldre med vekt på levevaner som fysisk aktivitet/herjing, kosthold/måltidsvaner, begrense stillesitting og skjermtid, søvn, mobbing har vært formål. 5. God kvalitet og helsefremmende barnehager og skoler - Barnehageavdelingen rapporterer at arbeidet med å bli helsefremmende barnehager er forankret i planer og diverse rutiner. De kommunale barnehagene har imidlertid ikke implementert HFB-arbeidet i IK-system for miljørettet helsevern

18 - I 2015 er målet å implementere nylig vedtatte kriterier for å være helsefremmende barnehager - Gjennom "Plan for skole- og kvalitetsutvikling " har skoleavdelingen startet et systematisk arbeid for å sikre at avdelingen som helhet arbeider mot felles målsettinger for alle kommunens skoler. - Kommunens tilsynsmyndighet innenfor miljørettet helsevern rapporterer at de fleste skolene har mangler ved internkontrollsystemet. - For å sikre et systematisk folkehelsearbeid bistår folkehelserådgiver skolene med å etablere internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Arbeidet for å bli en helsefremmende virksomhet er et ledd arbeidet med å etterleve krav i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og vil bli implementert i ik-systemene i skolene. - Prosjektet med å få helsefremmende skoler i Rana (Polarsirkelen friluftsråd i samarbeid med folkehelserådgiver) har hatt hovedfokus i det tiltaksretta folkehelsearbeidet i Gjennom møtevirksomhet med rektorer, lærere og foreldre har vi fått bred forankring, nyttig kunnskap samt større bevissthet rundt folkehelseutfordringer og viktigheten av helsefremmende skoler. - I 2015 er målet å implementere vedtatte kriterier for å være helsefremmende skoler (inkludert SFO), herunder tiltak for økt daglig aktivitet og redusert stillesitting, økt fokus på kosthold, måltidsvaner, søvn, mobilbruk/nettbruk, samt innføre bruk av selvevalueringsverktøy som grunnlag for implementeringsarbeid og rapportering. - Skoleavdelingen har ved bruk av tilskuddsmidlene fra Nordland fylkeskommunen for 2014 (kr ,-) kjøpt inn diverse utstyr for å fremme fysisk aktivitet og trivsel i skolene, hovedsakelig gjennom trivselslederordningen. 6. Helsefremmende arbeidsplasser - En del avdelinger tilbyr inntil en time trening pr. uke i arbeidstiden. - Kommunen bruker blant annet kampanjen TRØ PÅ til å motivere ansatte til daglig fysisk aktivitet. - Omsorgsavdelingen rapporterer at de er aktive i arbeidet med å utvikle egen avdeling som en helsefremmende arbeidsplass. I tillegg til tradisjonelt HMS-arbeid, drives det med informasjons- og motivasjonsarbeid med fokus på levevaner, og felles fysisk aktivitet som toppturer, trappekampanjer, spinning og styrketrening. Avdelingen har fokus på sunnere kosthold, og ved to av områdene er det ikke lov å røyke i arbeidstiden. - Teknisk avdeling rapporterer at de oppfordrer ansatte til å delta på morgentrim på rådhuset. 7. Gode levevaner - Omsorgsavdelingen rapporterer at de aktivt fremmer gode levevaner gjennom tjenesteyting og møtevirksomhet

19 - H/S-avdelingen ved MTA har startet opp et prosjekt som bidrar til gode levevaner blant brukere. H/S- avdelingen ved helsesøstertjenesten rapporterer at levevaner er tema på foreldrekonsultasjoner, og at skolehelsetjenesten fremover vil ha fokus på levevaner og psykisk helse (styrking av foreldrerollen vil være en viktig del av dette arbeidet). - Kulturavdelingen rapporterer at de har fokus på å fremme gode levevaner i noen av tjenestene. - Teknisk avdeling rapporterer at de bidrar til å fremme gode levevaner gjennom tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv (Kommunedelplan for idrett og friluftsliv). Kommunens bruk av spillemidler skal støtte seg til fylkeskommunens retningslinjer for bruk av spillemidler til anleggsformål, og skal i større grad bidra til sosial utjevning i aktivitetsdeltakelse. I tillegg vil det nå bli større fokus på folkehelserelaterte kriterier som utjevning av deltakelse og sunnere kosthold ved ulike arrangementer gjennom nye/reforhandling av avtaler med f.eks idrettslag. - Implementering av kriteriesett for helsefremmende barnehager og skoler vil bidra til å fremme og utjevne gode levevaner. 8. Samarbeid med frivillig sektor og næringsliv - Frivilligsentralen er organisert som egen stiftelse der Rana kommune er en av stifterne. - Ingen rapportert fremdrift i 2014 når det gjelder kommunens videre arbeid med å tilrettelegge for og systematisere samarbeid med frivillig sektor og næringsliv. 9. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser - Det foreligger ikke en fullstendig oversikt over hvordan arbeidet drives frem i henhold til vedtatte arealplaner, FAN-plan og Plan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana. Teknisk avdeling rapporterer at innsatsen Rana kommune gjør som tilrettelegger for økt fysisk aktivitetsnivå og aktiv transport videreføres på best mulig måte utfra de rammer som er satt. Det kan nevnes at gang- og sykkelveger forbedres kontinuerlig, og en ny turvei er bygd i 2014 (Stenneset-Skillevollen). 10. Hverdagsrehabilitering - Omsorgsavdelingen rapporterer at prosjektet med hverdagsrehabilitering er startet ultimo 2014 med varighet i inntil to år. 6. Vurderinger Forutsetninger for iverksetting av et systematisk folkehelsearbeid i en så stor og kompleks organisasjon, er at folkehelseloven er tilstrekkelig kjent, at det er etablert et tverrsektorielt

20 samarbeid, at oppgavene er definert, at de som gjennomfører oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene, samt at det er rutiner for rapportering og forbedring dersom oppgavene ikke ivaretas som forutsatt. Kommunen har klart å systematisere folkehelsearbeidet. Gjennom etablert systematikk har kommunen gode forutsetninger for å klare å iverksette et planstyrt folkehelsearbeid implementert i driften, skape nødvendig bredde og samhandling, og samtidig sikre god styring med folkehelsearbeidet. Folkehelseloven er gjort tilstrekkelig kjent blant ledelse og andre nøkkelpersoner. Rådmannens ledergruppe er sammen med kommuneoverlege og folkehelserådgiver etablert som styringsgruppe for folkehelsearbeidet, og styringsgruppens ansvar og oppgaver er definert i internkontrollsystemet. Det tverrsektorielle samarbeidet gjennom styringsgruppen har enda ikke funnet sin endelige form, og må utvikles i takt med at systematikken nå iverksettes. Et overordnet mål er at folkehelseperspektivet skal implementeres i hele plansystemet. Folkehelse er implementert i flere sektorovergripende planer og i noen strategiske planer. Folkehelse er i begrenset omfang implementert i virksomhetsplaner og/eller internkontrollsystem. Gjennom rapporteringen ser det ut til at produksjonsavdelingene i liten grad bruker helseoversikten aktivt som kunnskapsgrunnlag i planlegging. Målet om at foreldre, barn og tidlig innsats skal være viktigste målgruppen i folkehelsearbeidet er synliggjort gjennom valgte satsingsområder, strategier og tiltak både i folkehelseplan og i samarbeidsavtale om folkehelsearbeid. Men det er fortsatt en vei å gå før strategier er operasjonalisert. Den nylig etablerte barne- og familieavdelingen bør sammen med barnehageavdelingen og skoleavdelingen styrke/videreutvikle samhandling og samarbeidsarenaer med tanke på valgte befolkningsstrategier. Kompetansebygging og forankring i planer/internkontrollsystem er helt sentralt i dette arbeidet. Miljørettet helsevern er en sentral del av barnehagenes og skolenes folkehelsearbeid, og kriterier for å være helsefremmende barnehager og skoler skal derfor implementeres i internkontrollsystemene, noe som også er vedtatt gjennom folkehelseplanen. Dette arbeidet er startet opp. I 2015 er det et mål at barnehagene/skolene implementerer helsefremmende kriterier i driften. Selve prosjektet med å skape helsefremmende skoler i regi av Polarsirkelen friluftsråd i samarbeid med folkehelserådgiver har god fremdrift. Prosjektet er godt forankret, og både skoleledelse og lærere er svært engasjert i arbeidet. Skolens arbeid med å skape helsefremmende skoler vurderes sammen med iverksetting av Plan for skole og kvalitetsutvikling som viktig bidrag i arbeidet med å redusere utfordringer knyttet til frafall i videregående skole, spesialundervisning og levevaner

21 7. Konklusjon Rana kommune er kommet langt i det tiltaksretta folkehelsearbeidet. Parallelt med det tiltaksretta folkehelsearbeidet har kommunen hatt stort fokus på å systematisere folkehelsearbeidet slik folkehelseloven forutsetter. Systematiseringen er nødvendig for å løfte folkehelsearbeidet til et mer strategisk nivå, slik at bred tilnærming supplerer fragmenterte og personavhengige enkelttiltak. Dette har kommunen langt på vei klart, og sammenlignet med andre kommuner er Rana kommet langt. Men når kommunen nå har etablert et systematisk folkehelsearbeid, er det grunn til å være mer utålmodig med tanke på iverksetting av systematikken for å få nødvendig fremdrift, bredde, samhandling og styring. Utfra vurderinger i denne rapporten anbefales følgende prioriteringer i kommunens folkehelsearbeid i 2015: - Styrke styringsgruppens tverrsektorielle samarbeid om folkehelse. - Produksjonsledere bør ta et mer tydelig pådriveransvar i folkehelsearbeidet i sine avdelinger. - Ta i bruk rutiner for konsekvent bruk av helseoversikten som kunnskapsgrunnlag i tjenesteyting og planlegging. - Etablere/revidere virksomhetsplaner og/eller internkontrollsystem i avdelinger der dette mangler. - Prioritere fokus på implementering av folkehelse i hele plansystemet. - Sikre nødvendig folkehelsekompetanse i ulike avdelinger i tråd med mål og strategier i folkehelseplanen. - Styrke samarbeid mellom avdelinger og tjenester som berører foreldre, barn og ungdom. Gro Sæten Folkehelserådgiver

22 Arkiv: 203 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Per Gøran Svartvatn Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten? Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 3/ Rådmannens innstilling 1. Rana kommune ønsker ikke en overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten som det foreslås i høringsbrev av , Ref 14/3202 SL SWN/HKT, fra Det Kongelige Finansdepartement. Saksopplysninger Innledning Skattedirektoratet fikk den i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen er sendt på høring med sikte på behandling før sommeren Skattedirektoratet anbefaler at deler av arbeidet påbegynnes allerede i januar Dette gjelder planlegging av systemutvikling og forberedelser til overføring av ansatte. Kommunene var først ikke høringspart, men det ble korrigert den Frist for høringssvar er den Beskrivelse Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. I utredningens kapitel 3-6 gjennomgås den nye organiseringen: Føring av skatteregnskapet Skattedirektoratet foreslår at denne funksjonen samles på Lillestrøm (Skedsmo kommune) med en underavdeling i Vadsø. Enheten vil få et landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Oppgaven bemannes med 45 årsverk på Lillestrøm og 15 årsverk i Vadsø. Samlet 60 årsverk mot dagens 251 årsverk. Kommunene vil få en spesialisert enhet som vil gi de samme rapportene og inntektsoversiktene som i dag, og som skal kunne tilby kommunene analyser til sin økonomiforvaltning. Arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen samlokaliseres med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer og lokaliseres på 22 steder. Oppgaven bemannes med 400 årsverk. Dette -22-

23 innebærer en styrking på 29 årsverk. SKD har vurdert organisering av arbeidsgiverkontrollen ut fra hvor arbeidsgiverne holder til, hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på oppgaven i dag og hvor Skatteetaten i dag har kontrollmiljøer. Utredningen mener at det ikke nødvendig å være fysisk til stede overalt, men at det er mange nok til å reise ut på kontroller. Innkreving Skattedirektoratet foreslår at innkreving spesialiseres og lokaliseres på totalt 19 steder. Det skilles mellom innkreving mot næringsdrivende/arbeidsgivere og innkreving mot personlig skattytere (lønnsmottagere og pensjonister). Innkreving mot næringsdrivende samles i fem regionale innkrevingsmiljøer hvor Skatteetaten allerede har innkrevingsmiljø for merverdiavgift. Innkreving mot personlige skattytere samles i 19 fylkesvise enheter, hvor fem av disse også har innkreving mot næringsdrivende. Oppgaven nedbemannes med 186 årsverk fra 639 årsverk til 453 årsverk. Veiledning, informasjon og arkiv Veiledning, informasjon og arkiv knyttet til skatteoppkreverfunksjonens inkluderes i Skatteetatenes telefontjeneste, veiledningsfunksjon og de regionale dokumentsentrene. Oppgaven bemannes med til sammen 55 årsverk. Samlet innsparing Skatteoppkreverne bruker i dag 1411 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen og Skatteetaten bruker 71 årsverk. Skattedirektoratet har vurdert at Skatteetaten skal bruke totalt 956 årsverk på oppgavene. Forslaget innebærer en samlet innsparing på 526 årsverk. Samtidig foreslås en styrkingen av arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, noe som reduserer ressursbesparelsen til netto 497 årsverk. Samlet behov til gjennomføring av skatteoppkreveroppgavene i Skatteetaten er 985 årsverk. Dette innebærer en årlig innsparing i lønnsutgifter på ca. 300 millioner. Forslaget innebærer også en årlig innsparing på ca. 70 millioner kroner i kontorplass- og systemkostnader. Samlet innsparing er dermed ca. 370 millioner kroner per år. Tabellen under viser foreslått bemanning og lokalisering av de enkelte oppgavene i de tre nordligste fylkene etter overføring til staten. En ser av tabellen at ingen årsverk i den fremtidige skatteoppkreverfunksjonen vil bli lokalisert til Rana. Årsverkene vil bli samlet i Bodø og Vestvågøy. Det vil ikke været et skattekontor mellom Steinkjer og Bodø om denne reformen gjennomføres. Side 2 av 6-23-

24 Tabell 1 Bemanning og lokalisering etter statliggjøring I utredningens kapitel 13.3 Mulig prosess for gjennomføring foreslås at det opprettes et samarbeidsutvalg med representanter for Finansdepartementet, Skatteetaten, Kommunenes sentralforbund, Oslo kommune og berørte hovedorganisasjoner. Samarbeidsutvalget definerer rammene for virksomhetsoverdragelse, hvilke prinsipper som skal være førende for omstillingen blant annet hvordan en praktisk fordeling av arbeidstakerne mellom Skatteetaten og kommunene skal løses. På bakgrunn av føringer fra samarbeidsutvalget vil det være Skatteetaten og kommunene som gjennomfører selve overføringen av arbeidstakerne. Det foreslås at Kommunenes Sentralforbund koordinerer kommunene. Skattedirektoratet anbefaler at arbeide påbegynnes i januar I kapitel 10 Konsekvenser for kommunene gjennomgås konsekvensene for kommunene gjennom statliggjøring. Kostnadsreduksjon i kommunene En overføring av oppgaver og overflytting av ressurser til Skatteetaten, vil i ulik grad medføre bortfall av lønns- og driftskostnader for kommunene. Typiske driftskostnader som bortfaller er IT utstyr- og lisenskostnader, portokostnader, telefon- og andre administrative kostnader. Tilgang på kompetanse Dagens kommunale forankring av skatteoppkrevingen gir kommunene en mulighet til å bruke skatteoppkrevernes kompetanse også på andre områder, særlig til innkreving av kommunale krav herunder eiendomsskatt. Kommunale arbeidsplasser En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil i seg selv innebære et bortfall av kommunale arbeidsplasser tilsvarende det antall årsverk som i dag utfører skatteoppkrevingen. Kommunale skatteinntekter I de tilfeller der overføringen av en ansatt fra kommunen til Skatteetaten fører til en utflytting fra kommunen taper kommunen skatteinntekter. Utredningen mener at omfanget av utflyttinger vanligvis er begrenset, fordi få personer faktisk flytter som følge av slike omstillinger. Side 3 av 6-24-

25 Kommunale krav Skattedirektoratet anbefaler at kommunene beholder særnamsmannskompetanse og motregningsadgang for kommunale krav. Statliggjøringen vil derfor ha begrenset betydning for innkreving av de kommunale kravene. Det foreslås videre at forskuddsfordeling av skatteinntektene skal videreføres. Vurdering KS, Fellesforbundet og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund har betenkeligheter i forhold til reformen. Det er ikke sikkert at det er et flertall for statliggjøring. I artikkel i Kommunal rapport den synes som om Venstre og KRF ikke har tenkt støtte dette forslag. I artikkel hos NTB den har AP uttrykt skepsis til statliggjøring, men at en ikke har konkludert. Formannskapet i Rana og Fylkestinget i Nordland fattet likelydende høringsuttalelser siste gang det ble foreslått statliggjøring av skatteoppkreverne (NOU 2007:12 Offentlig innkreving): 1. Det vises til NOU 2007:12 - Offentlig innkreving hvor det foreslås etablert en ny statlig innfordringsetat. Formannskapet gir sin tilslutning til hovedlinjene i utvalgets forslag. 2. Formannskapet er enig med utvalget i at regionkontorene bør lokaliseres til eksisterende statlige innfordringsmiljø. 3. Formannskapet foreslår at det nye direktoratet legges til Mo i Rana til innkrevingsmiljøet som er bygd opp rundt Statens Innkrevingssentral Den forrige utredningen ble aldri behandlet av Stortinget. Utredningen som nå er ute på høring foreslår i prinsippet det samme som den forrige, men det foreslås ikke noe innfordringsdirektoratet lokalisert til Rana. Det foreslås i kapitel 9 Statens Innkrevingssentral (SI) i utredningen at vurderingen av hvilke oppgaver som kan overføres til SI avventes til etter at det er klart hvilke innkrevingsoppgaver som skal ivaretas av Skatteetaten. Det pågår også en egen utredning om kontorstrukturen til skattekontorene som skal være ferdig i mai I en artikkel den på SKO-nett uttaler direktør for regionavdelingen i Skatteetaten, Øivind Strømme: «Skatteoppkrever utredningen må altså ikke leses som ny kontorstruktur i Skatteetaten».» Hvordan det totale bildet for Skatteetatens fremtidige kontorstruktur vil se ut, vet vi først når Finansdepartementet og politisk ledelse har vurdert samtlige utredninger». Kommunen har fått brev fra regiontillitsvalgt i Skatt nord, Silje-Charina Skog, NTL Skatt, hvor det framgår at antall skattekontor skal reduseres med om lag halvparten. Det er idag skattekontorer i Helgeland i Brønnøysund, Meløy, Mo i Rana, Sandnessjøen. Det betyr at flere kommuner på Helgeland kan stå uten både skatteoppkrever og skattekontor etter denne prosess. Utredningen har ikke foretatt beregning av reduksjonen i kommunens rammetilskudd som følge av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen. Det er i dag 5 ansatte eller 4,5 årsverk som arbeider med skatteinnkreving. Det gjenstående 0,5 årsverket hos skatteoppkreveren benyttes til kommunale oppgaver som blant annet eiendomsskatt, oppfølging av pensjon, utlån, garantier mv. I NOU2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (Sheel-utvalget) kapitel Eiendomsskatter foreslås enten en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en koordinering av regler mellom stat og kommune. Dersom Sheel-utvalgets forslag på dette punkt blir vedtatt vil denne oppgaven forsvinne. Side 4 av 6-25-

26 I Rana kommune er det dessuten to årsverk ved Regnskapsavdelingen som arbeider med innfordring av kommunale krav og disse vil ikke bli berørt av statliggjøringen. I rapporten fra Oslo Economics utarbeidet for Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund i kapitel 2.6 argumenteres det for og imot kommunal eller statlig organisering. Tabell 1 Argumenter for og imot ulik organisering under er hentet fra rapporten og viser en oppsummering av argumentene. Det er stort sammenfall i NKKF og KS sine synspunkter. Tabell 1 Argumenter for og imot ulik organisering KS mener at staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. Side 5 av 6-26-

27 KS forutsetter at staten tar ansvar for det tap av kompetanse som kommunene får som følge av overføringen. KS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. KS er svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. Den foreslåtte statliggjøringen av skatteoppkreveren har i seg selv liten konsekvens for Rana, men sammen med øvrige pågående endringsprosesser på området vil det kunne ha en betydning for Rana. I artikkelen «Diginomics nya ekonomiska drivkrafter» beskrives ett bilde på hvordan ny teknikk vil forandre arbeidsmarkedet. Vedlegg: 1 Skattedirektoratets utredning 2 Lovutkast 3 Lokalisering av arbeidsgiverkontroll 4 Lokalisering etter NIBR 5 Kart til Skattedirektoratets utredningen 6 Fagforbundets vurdering av statliggjøring 7 Oslo economics utredning på vegne av NKK 8 NKK vurdering av statliggjøring 9 Diginomics - nya ekonomiska drivkrafter 10 Revidert høringsbrev fra Finansdepartementet 11 KS høringssvar 12 Kontorstrukturen i Skatt nord 13 Skatt + Si = Sant Side 6 av 6-27-

28 Overføring av skatteoppkreverfunskjonen til Skatteetaten Side: 1 av 79 Utredning: Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Skattedirektoratet 24. november

29 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 2 av 79 Sammendrag Ansvaret for kontroll og innkreving av skatt og avgift er i dag delt mellom skatteoppkreverne og Skatteetaten. Skatteetaten fastsetter skatter og avgifter, kontrollerer personer og virksomheter for å avgjøre om de betaler riktig skatt og avgift og krever inn merverdiavgift. Skatteetaten er statlig og organisert etter fagområde. Innkreving av merverdiavgift gjøres i fem regionale enheter, kontroll utføres av ulike spesialiserte grupper ca. 30 steder i landet. Regnskapsføring av merverdiavgift skjer ved en landsdekkende regnskapsenhet i Grimstad. Skatteoppkreverne krever inn skatt og arbeidsgiveravgift og kontrollerer om arbeidsgiverne rapporterer lønn riktig til Skatteetaten. Hvert skatteoppkreverkontor fører skatteregnskap for sin kommune. Skatteoppkreverne er kommunale, og løser i utgangspunktet oppgaven i hver kommune. Mange kommuner samarbeider om oppgavene, vi har derfor 288 kontor som krever inn skatt og ca. 200 kontor som kontrollerer arbeidsgiverne. Skattedirektoratet fikk den 23. juni 2014 i oppdrag fra Finansdepartementet å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen kan overføres fra kommunene til Skatteetaten. De enkelte oppgavene under skatteoppkreverfunksjonen skal vurderes hver for seg. Dette oppdraget er et ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Frist for utredningen var opprinnelig 15. november 2014, men ble senere utsatt til 24. november Skattedirektoratet legger med dette frem sitt forslag. Vurderingskriteriene for utredningen er føringene i oppdragsbrevet og Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tjenesteproduksjon (av ). Vi har spesielt lagt vekt på en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning, redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning, videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer og god regional fordeling av arbeidsplasser. Vi har i utredningen vurdert ressursbehov, organisering og lokalisering for hver av oppgavene: skatteregnskap arbeidsgiverkontroll innkreving veiledning og informasjon Overordnede avveininger Det er ulike tilnærminger som kan gjøres når en skal velge fremtidig organisasjonsløsning. Vi har vurdert distriktsprofil opp mot mest mulig rasjonell drift. En samling av oppgavene vil gi stordriftsfordeler, men må balanseres med ønsket om en god regional fordeling av arbeidsplasser. Vi har erfaringer med at fagmiljøer bør ha et visst antall ansatte for å kunne arbeide effektivt med bedre kvalitet, utvikle kompetanse og redusere sårbarhet. Gode og robuste fagmiljø er også viktig for å kunne rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. Det er samtidig viktig at Skatteetaten også kan bygge videre på mye av den gode kompetanse som finnes ved dagens skatteoppkreverkontor. Vi har også lagt vekt på hvor flertallet av skattyterne og arbeidsgiverne er lokalisert. Vi mener det er viktig å være til stede der de største gruppene av skattytere og arbeidsgivere er. Det har også vært viktig å plassere oppgavene på en god måte i forhold til Skatteetatens eksisterende virksomhet. -29-

30 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 3 av 79 Dette er utfordrende avveininger som det er vanskelig å gi en fasit for. Vi mener likevel at løsningen vi har skissert er en god løsning som står seg over tid. Tabellen gir en samlet oversikt over forslaget til bemanning og lokalisering av de enkelte oppgavene etter overføring til Skatteetaten: Region Fylke Lokasjon SKO-funksjon i Skatteetaten Årsverk til SKOfunksjonen Skatteregnskakontroll Arbeidsgiver- Innkreving Veiledning, i SKE* SOL og arkiv Østfold Sarpsborg Akershus Lillestrøm Ski Oslo Oslo Hedmark Hamar Oppland Lillehammer Gjøvik Skatt Øst Buskerud Drammen Vestfold Tønsberg Telemark Skien Aust-Agder Grimstad Vest-Agder Kristiansand Skatt Sør Rogaland Stavanger Haugesund Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Leikanger Førde 6 6 Skatt Vest Møre og Romsdal Ålesund Kristiansund Sør Trøndelag Trondheim Nord Trøndelag Steinkjer Skatt Midt Nordland Bodø Vestvågøy 7 7 Tromsø Tromsø Harstad 5 5 Finnmark Alta Vadsø Skatt Nord Landet * * I tallet for Oslo ligger også 16,5 nye årsverk til nødvendig styrking av administrative oppgaver i Skattedirektoratet. Som tabellen ovenfor viser foreslår Skattedirektoratet at oppgavene løses i Skatteetaten med 985 årsverk. Dette innebærer at bemanningen til skatteoppkreverfunksjonen reduseres med 498 årsverk på landsbasis. Tabellen nedenfor viser hvordan denne reduksjonen i ressurser til skatteoppkreverfunksjonen er fordelt mellom de ulike fylker og regioner. Den viser også hvor mye endringen utgjør i årsverk og prosent. Det er grunn til å legge merke til at den prosentvise endringen for hver av regionene er tilnærmet identisk med den prosentvise endringen landet totalt. -30-

31 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 4 av 79 Fylker 2013 * 2016 ** Endring Endring i % Finnmark 33,8 30,0-3,8-11 % Troms 66,9 43,0-23,9-36 % Nordland 79,9 45,0-34,9-44 % Nord 180,6 118,0-62,6-35 % Nord-Trøndelag 24,3 23,0-1,3-5 % Sør-Trøndelag 98,6 63,0-35,6-36 % Møre- og Romsdal 62,3 38,0-24,3-39 % Midt 185,2 124,0-61,2-33 % Sogn og Fjordane 35,2 23,0-12,2-35 % Hordaland 143,2 95,0-48,2-34 % Rogaland 104,0 62,0-42,0-40 % Vest 282,4 180,0-102,4-36 % Vest-Agder 33,5 21,0-12,5-37 % Aust-Agder 23,1 21,0-2,1-9 % Telemark 64,4 53,0-11,4-18 % Vestfold 57,6 35,0-22,6-39 % Buskerud 70,6 38,0-32,6-46 % Sør 249,2 168,0-81,2-33 % Oppland 53,4 25,0-28,4-53 % Hedmark 50,3 25,0-25,3-50 % Oslo 278,7 181,5-97,2-35 % Akershus 129,4 121,0-8,4-6 % Østfold 73,5 42,0-31,5-43 % Øst 585,3 394,5-190,8-33 % Landet 1482,7 984,5-498,2-34 % *Inkl. Skatteetatens ressurser til SKO-styring/-kontroll 71,1 årsverk, fordelt på Troms, Sør-Trøndelag, Hordaland, Telemark og Oslo. ** Inkl. den reanvendte gevinsten på 29 årsverk til arbeidsgiverkontroll, og som dermed reduserer den opprinnelige gevinsten på 526 årsverk tilsvarende. Forslaget til ny organisering av skatteoppkreverfunksjonen har flere fordeler sammenlignet med dagens organisering: Regional fordeling av oppgavene grunnlag for å beholde kompetanse Vi har valgt en modell for regional fordeling av oppgavene som gir ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgavene over til Skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å kunne bygge gode fagmiljø også utenfor de aller største byene. Gode fagmiljøer Dagens skatteoppkreverkontor har store variasjoner i størrelse og 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgavene totalt. I vårt forslag til organisering samler vi de ulike skatteoppkreveroppgavene i egne, større fagmiljøer. Større fagmiljøer tilrettelegger for redusert sårbarhet, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, økt likebehandling og mer attraktive arbeidsplasser, blant annet på grunn av muligheter for spesialisering og utvikling. Samlet sett mener vi dette vil innebære en økt rettssikkerhet for skattytere, næringsdrivende og arbeidsgivere. Felles fagsystemer Siden 2009 har samtlige skatteoppkreverkontor benyttet skatteregnskaps- og innkrevingssystemet Sofie. Skattedirektoratet har som systemeier hele tiden hatt hovedansvaret for drift, opplæring, forvaltning og videreutvikling av Sofie. Fordi mye av skatteregnskapsføringen er automatisert, og innbetalingen av skatte- og avgiftskravene under skatteoppkreverfunksjonen i stor grad betales frivillig, håndterer Skattedirektoratet allerede de store prosessene og pengestrømmene. Når det gjelder det nye -31-

32 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 5 av 79 kontrollstøttesystem KOSS, som skal benyttes ved arbeidsgiverkontrollen, er Skattedirektoratet også systemeier med ansvar for drift, forvaltning og videreutvikling. Spesialkompetansen som finnes på disse systemene i dag ligger allerede i Skattedirektoratet. Innretningen av fagsystemene gir oss gode forutsetninger for å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Det er videre slik at for forvaltning, drift og videreutvikling av systemene er det en stor fordel at antallet lokasjoner med systemtilgang reduseres, at Skatteetaten håndterer hele infrastrukturen og at alle brukerne er underordnet Skatteetatens administrative og faglige styring. Det har fra flere holdt vært vist til de store utfordringene Danmark har hatt med overføring av skatteinnkrevingen fra kommunene til staten. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at disse utfordringene i stor grad skyldes manglende systemstøtte. Danmark har ennå ikke fått et landsdekkende skatteregnskaps- og innkrevingssystem. Effektivisering av skatteregnskapsføringen Vi foreslår å opprette en enhet med landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskap. Forslaget innebærer en betydelig effektivisering av skatteregnskapsføringen, med en reduksjon fra 251 til 60 årsverk. Samtidig får vi store kompetente fagmiljø, med mindre sårbarhet og bedre forutsetninger for å levere de samme tjenester til alle kommuner. Vi får en konto for innbetaling av skatt, noe som både er en forenkling for næringslivet og en effektivisering av regnskapsføringen. Kommunene får en spesialisert enhet med høy kompetanse som vil gi de samme rapporter og inntektsoversikter som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til sin økonomiforvaltning. Samordnet og mer effektiv innkreving Skattedirektoratet foreslår at oppgaven med innkreving av skatt og avgift overfor næringsdrivende samles i regionale enheter. Det innebærer at næringsdrivende som skylder både skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift får én kreditor å forholde seg til. Innkrevingsarbeidet blir også samlet sett mer effektivt og enhetlig, ved at vi f. eks kan få utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig. Videre foreslår vi at innkreving av personskatt organiseres i fylkesvise enheter. Med en slik organisering får vi gode fagmiljø, samtidig som vi i stor grad er lokalisert i reiseavstand til tingrettene, slik at vi kan bruke rettslige virkemidler i innkrevingen. De tre nordligste fylkene har fått et tillegg på 20 prosent i ressurser på grunn av særlig lange reiseavstander. Vi foreslår å redusere skatteoppkrevernes bemanning til oppgaven fra 639 til 453 årsverk, og mener at Skatteetaten vil kunne samordne innkrevingen av skatt og arbeidsgiveravgift med innkrevingen av merverdiavgift på en måte som samlet vil gi bedre resultater. Styrking av arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen samles i egne større enheter og organiseres og lokaliseres sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer. Denne organiseringen gir gode fagmiljøer plassert i områder som har størst konsentrasjon av arbeidsgivere. En felles organisering av Skatteetatens kontroller og arbeidsgiverkontrollene vil styrke Skatteetatens kontrollinnsats, samtidig som næringslivet bare får en kontrollaktør å forholde seg til. Arbeidsgiverkontrollene er viktige for å sikre at arbeidsgiverne innrapporterer lønnsopplysninger til Skatteetaten er riktig. Disse opplysningene er grunnlaget for riktig ligning. Vi foreslår å styrke området ved å samle det i større kompetansemiljøer og øke bemanningen fra 371 til 400 årsverk. De tre nordligste fylkene har fått et tillegg på 25 prosent i ressurser på grunn av særlig lange reiseavstander. -32-

33 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 6 av 79 Administrasjon, veiledning, arkiv, telefonmottak Skattedirektoratet foreslår at Skatteopplysningen (Skatteetatens telefontjeneste) og Skatteetatens publikumsmottak får ansvaret for veiledning om hele skatte- og avgiftsområdet. Brukerne får med det ett kontaktpunkt for alle spørsmål knyttet til skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, og det tilrettelegger i større grad enn tidligere for lik informasjon. Vi foreslår også at Skatteetatens dokumentsentre skal håndtere all post, noe som gir brukerne en adresse for henvendelser om skatt og avgift. For å ivareta oppgavene foreslår vi å bemanne dokumentsentrene med 15 årsverk og Skatteopplysningen og publikumsveiledning med 20 årsverk hver. Dette innebærer en redusert bemanning fra de 150 årsverkene kommunene har rapportert til administrative oppgaver til 55 årsverk. Samtidig får Skatteetaten et behov for 17 årsverk til drift og forvaltning av administrative system og infrastruktur. Skatteetatens styring og kontroll av skatteoppkreverne Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteoppkrevernes virksomhet og bruker 71 årsverk på styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Disse arbeidsoppgavene bortfaller når skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten. Samlet innsparing Skatteoppkreverne bruker i dag 1411 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen og Skatteetaten bruker 71. Vi har vurdert at Skatteetaten etter overføring av oppgaven skal bruke totalt 956 årsverk på oppgavene. Forslaget innebærer en samlet innsparing på 526 årsverk. Samtidig foreslås en styrkingen av arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, noe som reduserer ressursbesparelsen til netto 497 årsverk. Samlet resurssbehov til gjennomføring av skatteoppkreveroppgavene i Skatteetaten er 985 årsverk. Dette innebærer en årlig innsparing i lønnsutgifter på ca. 300 millioner. Forslaget innebærer også en årlig innsparing på ca. 70 millioner kroner i kontorplass- og systemkostnader. Samlet innsparing er dermed ca. 370 millioner kroner per år. Skattedirektoratet har vurdert risikoen på området og anser at Skatteetaten etter overføringen vil kunne ivareta oppgavene med samme kvalitet og resultat som skatteoppkreverne, selv om ny organisering krever betydelig færre årsverk til oppgaven. Tabellen viser samlet innsparing i årsverk per oppgave: Skatteregnskap Arbeidsgiverkontroll Innkreving Administrasjon, veiledning, arkiv og telefonmottak SKO-styring/ kontroll Årsverk til drift og forvaltning av administrasjon Årsverk Kommune-årsverk til SKO Skatteetats-årsverk til SKO Sum årsverk til SKOfunksjonene i Årsverk fra SKO Årsverk i Skatteetaten 17 Videreførte årsverk til SKOfunksjonene i Skatteetaten Reduksjon i årsverk SKO 472 Reduksjon i årsverk Skatteetaten 54 Reduksjon i årsverk totalt -526 Styrking av arbeidsgiverkontrollen Årsverk i Skatteetaten totalt

34 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 7 av 79 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Gjennomføring av utredningen Dagens skattebetalingsordning Organisering Resultater og statistikk Føring av skatteregnskapet Arbeidsgiverkontrollen Innkreving av krav under fellesinnkrevingen Veiledning og informasjonsvirksomhet Skatteetatens faglige styring og kontroll av skatteoppkreverne Forslag til organisering av skatteregnskapsfunksjonen i Skatteetaten Ressursvurdering av skatteregnskapsområdet Forslag til organisering og lokalisering Konsekvenser av ny organisering Gevinster på skatteregnskapsområdet Forslag til organisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten Ressursvurdering av arbeidsgiverkontrollområdet Lokalisering og organisering av arbeidsgiverkontrollen Konsekvenser av ny organisering Gevinster på arbeidsgiverkontrollområdet Forslag til organisering av skatteinnkrevingen i Skatteetaten Ressursvurdering av innkrevingsområdet Forslag til organisering og lokalisering Konsekvenser av ny organisering Gevinster på innkrevingsområdet Forslag til organisering av veiledning Ressursvurdering på veiledningsområdet Forslag til organisering og lokalisering Konsekvenser av ny organisering Gevinster på veiledningsområdet Regelverksendringer Skattebetalingsloven Andre lover og forskrifter Avvikling av skatteutvalgsordningen Innfordring av kommunale krav Endringer i IT-systemer Endringer i Sofie - skatteregnskap Endring i Sofie - innkreving Endring i Partnerportal Endringer i KOSS Kostnadsbesparelser til utvikling og drift av fagsystemene Statens Innkrevingssentral (SI) Konsekvenser for kommunene Kostnadsreduksjon i kommunene Tilgang på kompetanse Kommunale arbeidsplasser Kommunale skatteinntekter

35 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 8 av Kommunale krav Økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten Lønnskostnader for skatteoppkreverfunksjonen Kostnader ved etablering av arbeidsplasser Bortfall av oppgaver i Skatteetaten Samfunnsmessige konsekvenser Bedre skatte- og avgiftsforvaltning Arbeidsrettslige og personalmessige forhold Vurdering av virksomhetsoverdragelse Konsekvenser dersom det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse Mulig prosess for gjennomføring Konsekvenser for ansatte i Skatteetaten Synspunkter på skatteinnkreving fra eksterne miljøer SNF-rapporten: Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen OECD Forum on tax administration Vurdering av risiko og tiltak Risiko for nedgang i skatteprovenyet Risikovurdering for skatteregnskapet Risikovurdering for arbeidsgiverkontrollen Risikovurdering for skatteinnkrevingen Risikovurdering for veiledning Organisering av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen Organisering Utarbeidelse av gjennomføringsplan Oppstart av arbeidet

36 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 9 av 79 1 Bakgrunn og gjennomføring 1.1 Bakgrunn Som ledd i arbeidet med å oppnå en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning tar Regjeringen sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Skattedirektoratet mottok 23. juni 2014 et oppdrag fra Finansdepartement om å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres etter en eventuell overføring fra kommunene til Skatteetaten. Overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Formålet er en enhetlig samling av skatte- og avgiftsforvaltningen i Skatteetaten med mål om: redusert ressursbruk forenkling for innbyggere og næringsliv styrket bekjempelse av svart økonomi bedre grensekontroll I nærværende rapport følger Skattedirektoratets redegjørelse og anbefaling av en fremtidig organisering og ressursbruk på oppgaven etter en overføring. Rapporten redegjør også for gevinster ved samordningen med dagens Skatteetat og kostnadene for etaten ved å overta oppgaven med det antall årsverk som vi anbefaler å benytte på oppgavene. Om skatteoppkreverfunksjonen bør overføres fra kommune til stat har tidligere vært utredet, senest i 2004 og Begge utredningene konkluderte med at det vil være betydelige effektiviseringsgevinster ved en slik overføring. Det vises i denne sammenheng til NOU 2004:12 Bedre skatteinnkreving og NOU 2007:12 Offentlig innkreving. 1.2 Gjennomføring av utredningen Oppdraget er løst ved at det ble nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Skattedirektoratet, Skatt vest, Skatt midt, Skatt øst og to representanter fra skatteoppkreverne (utpekt av Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, NKK). Arbeidsgruppen har bestått av følgende deltakere: Odd Woxholt, Skatt øst Innkreving (leder) Steffen Waller, Skattedirektoratet Regionavdelingen Therese Liljegren, Skattedirektoratet Regionavdelingen Stein-Ove Hjortland, Skatt Midt Innkreving Eva Skutle, Skattedirektoratet Rettsavdelingen Anders Kløven, Skattedirektoratet Rettsavdelingen Eva Songe-Møller, Skattedirektoratet HR Inger Harstveit, Skattedirektoratet HR Arne Mellemstrand, Skatt vest HR Kate Høiback, Skattedirektoratet SITS Thor Herman Elseth, Skattedirektoratet SITS Linda Raudi, Skattedirektoratet Innovasjon og utvikling Mette Landgraff, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund Per Moe Arnesen, Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund -36-

37 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 10 av 79 Rapporten er Skattedirektoratets svar på oppdragsbrevet fra Finansdepartementet. Skattedirektoratet ønsket å haskatteoppkrevere representert i arbeidsgruppen for å gi faglige innspill og avklaringer knyttet til kommunenes håndtering av skatteoppkreverfunksjonen. Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) foreslo to representanter til arbeidsgruppen. Det har hele tiden vært et klart premiss at rapporten skal være Skattedirektoratets forslag. Det var ikke ventet at NKKs representanter ville kunne stille seg bak forslaget med de interessemotsetningene som foreligger. Vi konstaterer at NKKs representanter i brev av 19. november 2014 valgte å trekke seg fra arbeidsgruppen. Omorganisering av den danske skatteinnkrevingen Det har fra kommunalt hold blitt henvist til den danske omorganiseringen av skatteinnkrevingen som et eksempel på at vi risikerer en dårligere skatteinnkreving dersom skatteoppkreverens oppgaver overføres til Skatteetaten. Gjennom deltagelse i Nordisk inndrivelsesforum har Skattedirektoratet regelmessig fått informasjon og innsikt i det danske omorganiseringarbeidet og hvordan dette har påvirket innkrevingsområdet. Vi mener at det ikke er grunnlag for å sammenlikne overføringen i Danmark med vårt forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen som en del av Skatteetaten. Her nevnes kort noen begrunnelser for det: Danmark gjennomførte i 2005 en større reform av hele den offentlig skatte- og avgiftsforvaltning, hvor blant annet oppgavene med skatteinnkreving ble overført til danske skattemyndigheter. Bakgrunnen for organisasjonsendringene var bl.a. at den danske riksrevisjon påpekte at det var for mange myndigheter involvert, regelverket var for komplisert, manglende IT-støtte og manglende likebehandling. Det forelå, i motsetning til i Norge, ikke noe felles IT- system for å håndtere regnskap og innkreving av skatt. Dette måtte derfor anskaffes/utvikles, og så sent som i september 2014 var de nye IT-systemene i Danmark fortsatt ikke helt på plass. I Danmark overtok staten også ansvaret for innkrevingen av de rene kommunale kravene. Det ble samtidig gjennomført en reform hvor 14 amt ble omgjort til fem regioner, og antallet kommuner ble redusert fra 276 til 98. En sterk nedbemmaning var en av målsettingene med omorganiseringen i Danmark. Dette er i kontrast til Skattedirektoratets utredning hvor målsettingen ikke har vært nedbemanning, men effektivisering, styrking av kompetansemiljø, økt rettssikerhet/likebehandling og en regional fordeling av arbeidsplasser. I 2008 ble det gjort en regelendring i Danmark hvor foreldelsestiden for skattekrav ble endret fra fem år til tre år. Dette innebærer at skatteetatens tid til innkreving ble betydelig redusert og dette har påvirket innkrevingsresultatene for disse kravene. Løsningen Danmark valgte i 2005 er fulgt opp med til dels store organisasjonsendringer, både i 2009 og

38 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 11 av 79 2 Dagens skattebetalingsordning Skatteoppkreverfunksjonen er en del av forvaltningsområdet for fastsetting og innkreving av skatter og avgifter i Norge. I dette kapittelet gis en kortfattet beskrivelse av dagens organisering og de oppgaver som omfattes av skatteoppkreverfunksjonen, dvs.: føring av skatteregnskapet arbeidsgiverkontrollen innkreving av inntektsskatt, formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (dvs. kravene under fellesinnkrevingen) 2.1 Organisering Skatteoppkreverfunksjonen står for fellesinnkreving av de fleste direkte skattene som fastsettes i Skatteetaten, men er ikke en del av Skatteetaten som sådan. Skatteoppkreveren krever inn inntektsskatt, formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift på vegne av staten, fylkeskommunene og kommunene, samt avgifter til Folketrygden. Skatteoppkreverens oppgaver og plikter følger av skattebetalingsloven av 17. juni 2005 med tilhørende forskrifter, samt Instruks for skatteoppkrevere fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i skattebetalingsloven 2-8 og 17-1, jf. Finansdepartementet sitt delegeringsvedtak i skattebetalingsforskrifta (forskrift 21. desember 2007 nr. 1766) 2-8 og Etter skattebetalingsloven 2-1 skal den myndighet og de plikter som er tillagt skatteoppkreveren i medhold av loven utøves av den kommunale skatteoppkreveren. Det er et krav til at det skal føres ett skatteregnskap for hver kommune. Utover det stilles det ingen krav til hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres internt i kommunen. Flere kommuner kan for eksempel ha et felles skatteoppkreverkontor, så lenge skatteregnskapet føres for hver kommune. Per 31. desember 2013 var det 288 skatteoppkreverkontor, fordi mange kommuner har inngått ulike former for interkommunale samarbeid om skatteoppkreverfunksjonen. Den organisatoriske plassering av skatteoppkreverfunksjonen i kommunene varierer. Eksempelvis som en egen organisatorisk enhet, eller som en oppgave organisatorisk ivaretatt under kommunens økonomiavdeling. 2.2 Resultater og statistikk Innkreving For 2013 utgjorde provenyet for de krav som omfattes av ordningen ca. 625 mrd. kroner. (Jfr. Årsrapport for Skatteetatens virksomhet 2013) Av dette tilfaller ca. 151 mrd. kroner kommunene, dvs. ca. 24 prosent. (jfr. SSB Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2013). De øvrige 76 prosent tilfaller Staten. Fra Skatteetatens årsrapport for 2013 kan det nevnes at: Totalt antall selvangivelser for 2013 var , fordelt på: o lønnstakere og pensjonister med o personlig næringsdrivende med o selskaper med Antall forskuddspliktige skattytere med tilgodebeløp utgjorde o Andel skattytere med tilgodebeløp større enn kroner utgjorde 19,6 prosent. Antall forskuddspliktige skatteytere med restskatt utgjorde o Andel skattytere med restskatt større enn kroner utgjorde 3,0 prosent. -38-

39 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 12 av 79 Når det gjelder resultatene i 2013 var andelen frivillige og totale innbetalinger slik: Kravtype Frivillig innbetalt Totalt innbetalt Forskuddstrekk (inntektsåret 2012) 99,7 % 99,9 % Arbeidsgiveravgift (avgiftsåret 2012) 99,2 % 99,8 % Forskuddsskatt person (inntektsåret 2012) 94,7 % 99,2 % Restskatt person (inntektsåret 2011) 83,8 % 94,0 % Forskuddsskatt (inntektsåret 2012) 99,4 % 99,9 % Restskatt (inntektsåret 2011) 96,0 % 97,2 % Når det gjelder resultatene i 2013 for innfordring av krav som ikke betales frivillig (dvs. til forfall eller etter en purring) var resultatene slik: Skatteetatens årsrapport Innfordringen skal være korrekt og effektiv Krav 2013 Resultat 2013 Resultat 2012 Resultat 2011 Andel totalt innfordret skatt og avgift av sum krav til innfordring (SKO og Skatteetaten) 73,5 % 74,40 % 77,90 % 76,00 % Andel innfordret mva. av sum krav til innfordring 70,0 % 74,20 % 73,20 % 61,20 % Andel innfordret restskatt for personlige skattytere av sum krav til innfordring (SKO) 67,0 % 63,00 % 68,50 % 56,80 % Arbeidsgiverkontroll For kontroll av arbeidsgivere har Skattedirektoratet satt et resultatkrav på 5 prosent kontrolldekning. For 188 kommuner (44 prosent) ble det i 2013 gjennomført arbeidsgiverkontroll, men i for lavt omfang sammenlignet med målkravet på 5 prosent. 16 kommuner hadde ikke gjennomført noen kontroll av arbeidsgivere. Oppnådd resultat for 2013 på landsbasis var 4,4 prosent. 2.3 Føring av skatteregnskapet Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet avlegges 31. desember, samt at det avgis periodisk oppgjør (månedlig) for fordelte innbetalinger til kommunen, fylkeskommunen, staten og folketrygden. Alle kommuner benytter det samme skatteregnskapssystemet Sofie. Skatteregnskapsystemet inneholder også registre som bl.a. danner grunnlag for utskriving av innbetalingskort, oppfølgning av oppgaveinnsending og betaling av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og utleggstrekk. Ajourholdet skjer delvis manuelt, mens registeret over skattytere i kommunen hentes automatisk fra skattemanntallene Oppgaver under skatteregnskapsfunksjonen Skatteoppkrevernes hovedoppgaver knyttet til skatteregnskapsføringen og skattefordelingen er: daglig oppfølging og avstemming av bankkonto for skatt registrering, identifisering og oppfølging av innbetalinger oppfølging av utbetalinger -39-

40 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 13 av 79 registrering av bankkonto for skattytere attestasjon og anvisning registrering av manuelle bilag (krav), oppgjørsliste utleggstrekk korreksjoner, ajourhold reskontro, oppfølging arbeidsliste. gjennomføring av skatteoppgjør for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere manuelle avregninger, forhåndsavregninger utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør til kommunen og fylket regnskapsavstemming ved periodeavslutning periodisk oppgjør til skattekreditorene vurdering og registrering av oppgaver for forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift dialog med arbeidsgiverne vedrørende deres oppgave som avgivere av informasjon og data til skatteregnskapet behandling av spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere vedrørende inn- og utbetalinger rapportering til kommunene om: o forskuddsfordeling o periodisk (månedlig) oppgjør o årsrapportering o skatteinngang I forbindelse med den årlige ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne, kan det være at enkelte andre oppgaver er vurdert å høre inn under skatteregnskapsfunksjonen Prosesser Med dagens innretning av skatteregnskapsfunksjonen er de viktigste hovedprosessene knyttet til at: Skatteregnskapssystemet Sofie inneholder felles landsdekkende reskontro og hovedbøker. Skatteinntektene fordeles maskinelt på skattekreditorene etter kommunevise fordelingstall. Skatteregnskapet føres og avlegges på kommunenivå. Dette gjelder også for kommuner som har samordnet skatteoppkreverfunksjonen med andre kommuner. Hver kommune har en egen bankkonto for skatt i skatteregnskapet. Det benyttes KID for innbetalinger, og at hovedtyngden av innbetalinger dermed blir identifisert og plassert maskinelt. Avregning og de store utbetalingsoppdragene i tilknytning til skatteoppgjør i hovedsak er automatiserte Service overfor egen kommune Skatteoppkreverne gir også service til egen kommune. Innholdet og omfanget varierer nok sterkt fra kommune til kommune, men slik service kan være: prognostisering av skatteinngang bidra til avklaring av svingning (avvik fra prognose) i skatteinntekter avklaringer rundt fastsettelse av skattemargin samarbeid om skjenkebevilgning Ressurser Ifølge rapporteringen per 31. desember 2013 ble det samlet for landet i 2013 benyttet 251 årsverk til føring av skatteregnskapet. Det skal nevnes at det i forbindelse med den årlige ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne, kan være en noe avvikende vurdering av hvilke oppgaver som hører inn under skatteregnskapsfunksjonen, jfr. pkt

41 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 14 av 79 Regnskapsmiljøene hos skatteoppkreverne er små, noe som illustreres i tabellen nedenfor. Rapporteringen tar hensyn til samordning mellom kommuner på skatteregnskapsområdet. Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk 2013 Årsverk < 0,25 0,26 < 0,49 o,50 < 0,74 0,75 < 0,99 1,0 < 1,99 2,0 < 4,99 5,0 < 35,4 % 24,2 % 16,8 % 4,0 % 13,4 % 5,3 % 0,9 % Årsverk ,00 < 0,49 59,6 % Årsverk 2013 o,00 < 0,74 76,4 % Årsverk ,00 < 0,99 80,4 % Årsverk ,00 < 1,99 93,8 % Årsverk ,00 < 4,99 99,1 % Som tabellen viser benytter ca. 60 prosent av kommunene under 0,5 årsverk på skatteregnskapsoppgaven og hele 80 prosent under 1,0 årsverk. Det er videre verdt å merke seg at de 0,9 prosent som benytter mer enn fem årsverk på føringen av skatteregnskapet per år, utgjør tre skatteoppkreverkontor. Skattedirektoratet benytter i dag tre årsverk til landsdekkende avstemmingsoppgaver knyttet til skatteregnskapet i Sofie. Den fylkesvise ressursfordelingen på skatteregnskapsfunksjonen per 31. desember 2013 vises i tabellen nedenfor. Fylke Skatteregnskap Østfold 11 Akershus 23 Oslo 39 Hedmark 10 Oppland 13 Buskerud 11 Vestfold 9 Telemark 12 Aust-Agder 5 Vest-Agder 8 Rogaland 25 Hordaland 13 Sogn og Fjordane 9 Møre og Romsdal 12 Sør Trøndelag 11 Nord Trøndelag 6 Nordland 17 Tromsø 11 Finnmark 8 LANDET

42 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 15 av Arbeidsgiverkontrollen Formålet med arbeidsgiverkontrollen, herunder de informasjonsaktiviteter som er knyttet til denne oppgaven, er å påse og sikre at skattetrekk (herunder utleggstrekk) og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser Oppgaver på kontrollområdet Arbeidsgiverkontrollen kan deles inn i tre hovedområder: Stedlig kontroll Den stedlige arbeidsgiverkontrollen utføres på arbeidsgivernes kontorsted, hos arbeidsgivers regnskapsfører og på skatteoppkrevers kontor. I tillegg gjennomføres det informasjonskontroller som omfatter både informasjonshandlinger og enkle kontrollhandlinger. Disse kontrollhandlingene har til hensikt å få arbeidsgiveren selv til å rette opp påviste feil. Denne form for kontroll rettes spesielt mot utsatte bransjer og nyetablerte arbeidsgivere. Videre gjennomføres det kontroller for å avdekke svart arbeid samtidig som det letes etter mulige utleggs-/arrestobjekter for både påviste og allerede etablerte krav. Ved vesentlige brudd på regelverket kan arbeidsgiveren bli anmeldt. Kontorkontroll Kontorkontrollen utføres med utgangspunkt i innrapporterte data, og dels som forespørsler/purringer til arbeidsgiverne. Videre er det en viktig oppgave å samarbeide med organisasjoner om utveksling og innhenting av informasjon. Forebyggende tiltak, herunder regelverksinformasjon og veiledning Skatteoppkrevere benytter også forebyggende tiltak i form av brev, informasjonsskriv og kampanjer i arbeidsgiverkontrollen. Eksempler på dette er kampanjer i forbindelse med den kontormessige kontrollen mot arbeidsgivere/regnskapsfører som fortsatt leverer oppgavene på papir, purring på oppgaver som ikke leveres/leveres for sent, eller kampanjer mot arbeidsgivere som leverer oppgaver med spesielle typer feil. Også i for- eller etterkant av stedlig kontroll kan det være aktuelt med informasjonsskriv/kampanjer overfor spesielle bransjer, arbeidsgivere som opererer på utenlandsområdet, arbeidsgivers representanter, eller arbeidsgivere som utbetaler særskilte ytelser Samhandling om gjennomføring av arbeidsgiverkontroll Med mange kontrollaktører er det vanskelig å få til en samlet kontrollinnsats mot utvalgte risikoområder. Det har i de senere år vært lagt vekt på etablering av regionale kontrollplaner. Formålet er å få til en økt samhandling mellom de forskjellige kontrollmiljøer, bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene og bedre koordinering av kontrolltiltakene. Kontrollplanen skal i utgangspunktet se på regionene som et felles kontrollområde, men det stilles ikke krav om at skatteoppkreverkontorenes kontrollressurser skal benyttes på tvers av kommunegrensene. Skatteoppkreverne har myndighet til å gjennomføre kontroll, men myndigheten til å fatte vedtak om bokføringspålegg eller endret arbeidsgiveravgift er det skattekontoret som har. Når skatteoppkreveren har gjennomført kontroll, må saken derfor oversendes til skattekontoret for behandling. Erfaringen i Skatteetaten tilsier at god dialog mellom kontrollør og saksbehandler under veis i kontrollen gir raskere og riktigere saksbehandling av kontrollen. Slik samhandling er i ulik grad etablert mellom skatteoppkreverne og skattekontoret. Skatteetaten har innført et felles saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll: KOSS. Opplæring og utrulling av systemet gjennomføres i 2014, og vil sluttføres våren Systemet skal brukes av både skatteoppkreverne og skattekontorene, og forenkler informasjonsflyten fra skatteoppkreveren til skattekontoret. -42-

43 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 16 av Ressurser på kontrollområdet Ifølge skatteoppkrevernes rapportering per 31. desember 2013 ble det i 2013 samlet for landet benyttet 371 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Den fylkesvise ressursfordelingen for arbeidsgiverkontrollen per 31. desember 2013 vises i tabellen nedenfor. Fylke Østfold 21 Akershus 30 Oslo 80 Hedmark 11 Oppland 15 Buskerud 18 Vestfold 13 Telemark 15 Aust-Agder 5 Vest-Agder 7 Rogaland 22 Hordaland 34 Sogn og Fjordane 9 Møre og Romsdal 15 Sør Trøndelag 28 Nord Trøndelag 7 Nordland 21 Tromsø 14 Finnmark 7 LANDET Innkreving av krav under fellesinnkrevingen Skatteoppkrevernes innfordringsarbeid reguleres av Skattebetalingsloven av 17. juni 2005 nr. 67 og av de alminnelige regler om tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og konkurs. Et særtrekk ved skattekravene er at de er direkte tvangsgrunnlag for utlegg og alle skatteoppkrevere har særnamsmyndighet i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav de har innkrevingsansvaret for. Ved valg av innfordringstiltak skal skatteoppkrever etter skatteoppkreverinstruksen legge avgjørende vekt på tiltak som enkeltvis eller samlet bidrar til at oppgjør kan skje hurtig og effektivt, samtidig som det overfor skyldner blir utvist den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater. Valget av innfordringstiltak kan derfor variere fra sak til sak. Samtidig er det viktig å prioritere likebehandling av skattytere og arbeidsgivere. Til oppgaver som hører under innfordringen av skatte- og avgiftskravene er eks.: Dialog med skyldnere som tar kontakt på bakgrunn av iverksatte innfordringstiltak eller aktiviteter, eller skatteoppkrever tar eget initiativ til kontakt. Vurdere og iverksette ulike innfordringstiltak som motregning, utlegg, tvangssalg, konkurs, arrest eller sende bistandsanmodninger til utlandet. Behandling av søknader om lemping, eks. betalingsordninger, endring av utleggstrekk, ettergivelse av krav. Herunder forberede saker for avgjørelse hos skatteutvalg eller skattekontor. Arbeidsgiverkontroll -43-

44 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 17 av 79 Alle skatteoppkrevere benytter nå et felles saksbehandlingssystem (Sofie) i innfordringsarbeidet, hvor det er lagt stor vekt på å implementere saksbehandlingsregler som styrer kravet mot de ulike aktiviteter eller tiltak som skal/bør iverksettes. Et eksempel på dette er bruken av debitortilpasset innkreving (DTI) ved innfordringen av personlige restskatter, hvor skattytere på bakgrunn av en gjennomført scoring (dvs. en prediktiv vurdering av betalingsevne/-vilje) blir gjenstand for ulike og tilpassede innfordringstiltak. Et felles innfordringssystem har også medført at skatteoppkreverne i dag har en langt mer ensartet behandling av skatteskyldnerne enn tidligere. Det er likevel fortsatt slik at skatteoppkreverne vurderer når de tyngre innfordringstiltakene skal tas i bruk. Dette gjør at det er ulikheter i innfordringsarbeidet ved de forskjellige skatteoppkreverkontorene, til tross for at regelverket i begrenset grad åpner for skjønnsutøvelse Prosesser for samordnet innkreving mellom Skatteetaten og skatteoppkrever For enkelte saker stilles det i dag krav til samordning hvor det er skyldig beløp til innkreving hos skattekontor og skatteoppkrever samtidig. Det er gjennom gjeldende retningslinjer stilt klare krav til slik samordning når det gjelder: søknader om lemping vurdering av søknad om gjeldsordning for privatpersoner konkursbegjæring Ressurser på innkrevingsområdet Ifølge rapporteringen per 31. desember 2013 ble det i 2013 benyttet for hele landet i alt 639 årsverk på innkreving. Den fylkesvise ressursfordelingen for innkrevingsfunksjonen vises i tabellen nedenfor. Fylke Innfordring Østfold 35 Akershus 67 Oslo 95 Hedmark 24 Oppland 21 Buskerud 35 Vestfold 31 Telemark 18 Aust-Agder 12 Vest-Agder 15 Rogaland 51 Hordaland 71 Sogn og Fjordane 14 Møre og Romsdal 29 Sør Trøndelag 37 Nord Trøndelag 9 Nordland 36 Tromsø 25 Finnmark 15 LANDET

45 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 18 av Veiledning og informasjonsvirksomhet I tillegg til kjerneoppgavene utøver skatteoppkreverne også en veilednings- og servicefunksjon. Hva som utføres og omfanget av arbeidet varierer fra skatteoppkrever til skatteoppkrever. Vi har lite data om skatteoppkrevernes ressursbruk og omfanget av veiledningsoppgaven. Under har vi skissert innhold, og forsøkt å si noe om omfang Veiledning Med veiledning mener vi besvarelse av innkommende henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere. Skatteoppkreverne har et publikumsmottak. Noen skatteoppkreverkontor bruker kommunens servicekontor. Antall henvendelser til skatteoppkreverkontoret varierer sterkt i løpet av året. Det er mange henvendelser i forbindelse med hovedpuljene for avregning juni til oktober. Det er også økt veiledning i forbindelse med innbetaling av tilleggsforskudd i mai. Ved forfall av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk er det en økning i henvendelser, og ved de store forfallene på restskatt. Oppmøte i publikumsmottak Det er vanskelig å gi noe entydig anslag om oppmøte sett i sammenheng med innbyggerantall. Vi har bedt skatteoppkreverne gi et anslag på hvor mange oppmøter de tror de har på kontoret årlig. Skatteoppkreverne rapporterer her om stor variasjon av andel av skattytermassen som møter opp på publikumsmottaket i forhold til skattytere i kommunen. Oslo har eksempelvis rapportert om ca besøkende i 2013, mens Bergen har rapportert ca Det er gjennomgående flere besøkende på skatteoppkreverkontor som er samlokalisert med skattekontoret. Inngående telefoner Skatteoppkreverkontorene får også en rekke telefonhenvendelser. Omfanget av telefonhenvendelser til det enkelte skatteoppkreverkontor har det ikke vært mulig å kartlegge på den tiden arbeidsgruppen har hatt til rådighet. Det er videre slik det for mange skatteoppkreverkontor rett og slett ikke finnes tilgjengelige data om dette. Mottak av inngående brev Kontorene mottar også en rekke brev. Dette er både besvarelser på henvendelser fra skatteoppkrever og spørsmål fra skattytere. Det er utfordrende å anslå hvor stor mengde av arkivverdige dokumenter som skatteoppkreverne har i dag. Vi har henvendt oss til enkelte kontor og mottatt tall for antall saker som de i dag arkiverer i elektroniske arkiv. Vi anslår at en her kan ha ca inngående brev og e-poster som skal arkiveres. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til dette tallet. Andre elektroniske henvendelser Det kan også finnes andre elektroniske kommunikasjonsformer. Vi har registrert følgende: Oslo Kemnerkontor har lagt til rette for elektronisk kontaktskjema etter tema. Trondheim Kemnerkontor har en chat-funksjon på sine hjemmesider Forebyggende veiledning Forebyggende veiledning er informasjonsaktiviteter skatteoppkreverne gjør for å sikre riktig oppgaveinnlevering og betaling til rett tid. Utsending av informasjonsmateriell De fleste skatteoppkrevere sender ut skriftlig informasjon til nye arbeidsgivere. Omfang og innhold varierer. Enkelte skatteoppkreverkontor utarbeider også informasjonsmateriell på andre områder. I Oslo er det for eksempel utarbeidet en egen brosjyre med informasjon til dagmammaer/foreldre. Skatteoppkrevere gjennomfører også andre tiltak i form av brev, informasjonsskriv og ringekampanjer. Eksempler på dette er kampanjer rettet mot arbeidsgivere/regnskapsfører som fortsatt leverer oppgavene -45-

46 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 19 av 79 på papir, purring på oppgaver som ikke leveres/leveres for sent, manglende betaling av trekk- og avgift, oppfølging av oppgaveplikt/fritak eller kampanjer mot arbeidsgivere som leverer oppgaver med spesielle typer feil. Kurs Flere skatteoppkrevere arrangerer kurs for nyetablerte arbeidsgivere. Kursene er lagt opp med utgangspunkt i de forskjellige oppgavene som påligger en virksomhet som har ansatte. En del skatteoppkrevere deltar også i ulike samarbeid rundt forebyggende virksomhet som for eksempel "Samarbeid mot svart økonomi" Elektronisk informasjon Mange skatteoppkrevere har websider med informasjon og linker til annen offentlig informasjon. Det er imidlertid store variasjoner i tilbudet fra kommune til kommune Ressurser på veiledningsområdet Skatteoppkreverne har ved årsrapporteringen ikke rapportert særskilt på ressurser til veiledning. Vi legger til grunn at en del av ressursene som er brukt til veiledning er rapportert under skatteregnskap, arbeidgsiverkontroll og innkreving. Det er imidlertid angitt en ressursbruk til "administrative oppgaver" med totalt 150 årsverk på landsbasis. Vi har ikke klart å finne fram til noen klar definisjon på hva "administrative oppgaver inkluderer. Ut i fra de tilbakemeldinger vi har fått fra forespurte skatteoppkrevere, synes dette i stor grad å være knyttet til skatteoppkrevers bruk av kommunale funksjoner som servicetorg, arkiv, posthåndtering, sentralbord, administrative systemer og IT-drift mv. Den fylkesvise fordelingen av disse ressursene fremgår av tabellen nedenfor, og som man kan se er det svært store og uforståelige variasjoner. Fylke Administrative oppgaver Østfold 6 Akershus 10 Oslo 48 Hedmark 5 Oppland 5 Buskerud 6 Vestfold 5 Telemark 5 Aust-Agder 1 Vest-Agder 3 Rogaland 6 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 3 Møre og Romsdal 5 Sør Trøndelag 9 Nord Trøndelag 2 Nordland 6 Tromsø 5 Finnmark 4 LANDET 150 Med dette som utgangspunkt, har vi i vår vurdering lagt til grunn at hovedtyngden av de ressurser som skatteoppkreverne har rapportert inn under betegnelsen administrative ressurser, har referanse til arkiv, -46-

47 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 20 av 79 sentralbord-/ telefontjeneste, veiledningsoppgaver og administrative systemer. Vi anser derfor at disse oppgavene langt på vei vil være hensyntatt under de tema som er beskrevet i dette kapittelet, samtidig som vi også har tatt høyde for at fagressursene på det enkelte funksjonsområde gjennom sin andrelinjetjeneste har en sentral rolle i veilednings- og informasjonsoppgaven. 2.7 Skatteetatens faglige styring og kontroll av skatteoppkreverne Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen, men det er kommunen som tildeler budsjettet, setter de økonomiske rammebetingelsene og bestemmer organiseringen av oppgavene. Skatteetaten har derfor begrensende muligheter til å styre skatteoppkrevernes virksomhet. Med mange kommunale enheter har det vært nødvendig å gjennomføre ettersyn/restansekontroll for å påse at den faglige utførelsen av oppgavene ved skatteoppkreverkontorene følger lover, forskrifter, instrukser og regelverk for øvrig. Dette er en kontrolloppgave Skatteetaten har hatt siden Skatteetaten brukte 71 årsverk på faglig styring og kontroll av skatteoppkreverne i Faglig styring av skatteoppkreverfunksjonen Finansdepartementet har delegert det overordnede ansvaret for faglig styring og oppfølgning av skatteoppkreverne til Skattedirektoratet. Den operative gjennomføringen og oppfølgingen er lagt til de regionale skattekontorene. Følgende arbeidsoppgaver er sentrale for regionenes styring av skatteoppkreverne: fastsettelse og oppfølging av resultatkrav faglig veiledning innkreving og kontroll informasjonsformidling kompetansehevende tiltak som kurs og konferanser koordinering av skatteoppkrevers arbeid mot skattekontorenes arbeid behandling av søknader om betalingsavtaler og lempning/ettergivelse av skatt Skattedirektoratet eller skattekontoret kan korrigere skatteoppkrevere som ikke når de fastsatte målene gjennom dialog, henstillinger og pålegg til skatteoppkreveren eller til administrativ overordnet i kommunen. Det foreligger ikke sanksjonsmuligheter overfor kommuner som ikke etterkommer pålegg. Dagens løsning der kommunen er administrativt ansvarlig for skatteoppkreverfunksjonen mens Skatteetaten fremmer de faglige kravene, skaper noen utfordringer når det gjelder å sikre en optimal samlet ressursinnsats på området. Skatteetaten har også gjennom sin kontrollvirksomhet erfaringer med at det mellom skatteoppkreverkontor, som i utgangspunktet burde være likt bemannet, er til dels store og ubegrunnede variasjoner Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Hensikten med ettersyn/restansekontroll er å påse at den faglige utførelsen av oppgavene ved skatteoppkreverkontorene følger lover, forskrifterog instrukser. Denne kontrollvirksomheten er nærmere beskrevet i Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverkontorene av 1. februar

48 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 21 av 79 Mange skatteoppkreverkontor betjener i dag små kommuner. Skatteetaten har gjennom sine kontroller av skatteoppkreverne sett uheldige tilfeller hvor nærheten skaper en utfordring for skatteoppkrever, f eks gjennomføring av tvangsinnfordring, og ved valg av hvem som skal kontrolleres. Slike utfordringer har det vært viktig for Skatteetaten å følge opp i sine kontroller. Avdekker Skatteetaten forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverk og retningslinjer, skal dette tas opp med skatteoppkrever eller de rette kommunale organer. Tilbakemelding og veiledning skal bidra til å sette skatteoppkreverkontoret i stand til å oppfylle kravene til oppgaveløsning. Ved årets slutt avlegger Skatteetaten en kontrollrapport til kommunestyret for hver av kommunene Riksrevisjonen har så langt funnet at Skatteetatens kontrollarbeid ved de regionale kontrollenhetene er tilfredsstillende nok til at de kan basere sin egen revisjon på dette kontrollarbeidet Ressurser til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteregionene rapporterer følgende årsverk brukt til styring og tilsyn av skatteoppkreverne for 2013: Region Årsverk 2013 Skatt Øst 18 Skatt Sør 15 Skatt Vest 12 Skatt Midt* 14 Skatt Nord 12 Totalt 71 *Skatt Midt-Norge har inkludert ett årsverk som brukes på kontroll av skatteoppkrever utland. Regionene har betydelige reisekostnader i forbindelse med faglig oppfølging av skatteoppkreverne. Dette utgjør i hovedsak reisekostnader knyttet til besøk hos skatteoppkreverne i forbindelse med kontroll, men også kostnader i forbindelse med kompetansetiltak for skatteoppkreverne. -48-

49 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 22 av 79 3 Forslag til organisering av skatteregnskapsfunksjonen i Skatteetaten Skatteregnskapsføringen er i utgangspunktet en stedsuavhengig funksjon og foreslås lokalisert i Skedsmo/Lillestrøm. Den foreslåtte enheten vil da få et landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskap. Skatteregnskapet skal fortsatt kunne brytes ned på kommunenivå, men det forenkles for brukerne med at det vil være en konto for skatt uavhengig av hvilken kommune skattyter er bosatt i eller skatter til. Et sentralt skatteregnskap gir muligheter for en betydelig effektivisering av regnskapsføringen, slik at det samlede behovet for ressurser til oppgaven blir langt mindre enn i dag. Regnskapsenheten skal også dekke kommunenes rapport- og analysebehov. Et stort regnskapsmiljø vil gi oss et tyngre fagmiljø, hvor man i større grad kan rekruttere og beholde god regnskapskompetanse. Dette vil kunne gi alle kommuner et godt tilbud, og for mange kommuner et bedre tilbud enn dagens løsning. Skatteregnskapsfunksjonen foreslås bemannet med 60 årsverk. Skatteetaten er opptatt av å sikre kontinuitet i arbeidet med de manuelle regnskapsoppgavene, og trenger derfor å beholde tilstrekkelig kompetanse fra kommunene. Avgjørende for valg av lokalisering er en vurdering av hvor det finnes tilstrekkelig skatteregnskapskompetanse til å bemanne funksjonen. Vi foreslår å lokalisere oppgaven til Lillestrøm fordi Oslo med omegn er det eneste området med kommuner i rimelig reiseavstand som har tilstrekkelig mange ansatte med skatteregnskapskompetanse. Av hensyn til en god regional fordeling av oppgavene foreslår vi å også legge en underavdeling i Vadsø. 3.1 Ressursvurdering av skatteregnskapsområdet Utfordringer ved dagens organisering Regnskapsoppgavene må i stor grad gjennomføres på daglig basis uavhengig av aktivitet. Det innebærer at en del oppgaver må utføres hver dag, f eks oppfølging og avstemming av bankkonto for skatt. Ved periodeavslutning skal avstemming av regnskapet gjøres for alle kommuner enkeltvis. Reskontro i skatteregnskapet er grunnlaget for innfordringsprosessene, og det er derfor av avgjørende betydning at reskontro i skatteregnskapet er oppdatert på daglig basis. Mange av skatteregnskapsmiljøene hos dagens skatteoppkrever er små og sårbare. Det innebærer en risiko for at oppgavene ikke blir utført daglig ved fravær, og en sårbarhet på kompetanse. Mange små enheter som utfører de samme arbeidsoppgavene daglig uten at det er særlig aktivitet i regnskapet innebærer unødig ressursbruk Muligheter ved overføring av oppgaven til Skatteetaten Skatteregnskapet i Sofie har en landsdekkende reskontro og landsdekkende hovedbøker. Dette gir gode muligheter for sentralisering av regnskapsføringen og dermed også muligheter for effektivisering av arbeidet. Samling av oppgavene knyttet til skatteregnskapet vil gi et større og mer robust miljø som sikrer: bedre kompetanse bedre kvalitet i arbeidet likebehandling av reskontro- og regnskapsoppgavene for hele landet mindre sårbarhet ved sykdom, ferier mv -49-

50 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 23 av 79 Oppgaver knyttet til reskontro- og regnskapsføring i skatteregnskapet vurderes ikke å være stedsavhengige. Inn- og utbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift skjer i all hovedsak via bank, men også i enkelte tilfelle til lokal kassefunksjon. Spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere på regnskapsområdet gjelder i hovedsak inn- og utbetaling, og henvendelsene gjøres per telefon eller mail. Disse spørsmålene kan også besvares uavhengig av kontorets plassering. Det samme vil også gjelde henvendelser fra egen organisasjon. Ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten er det mulig å gjøre mange grep for å effektivisere og forbedre arbeidet. Rendyrke regnskapsoppgaver Med en rendyrking av regnskapsoppgavene siktes det til at dette arbeidet i all hovedsak vil være knyttet til oppgaver som: løpende (daglig) bankavstemming registrering og oppfølging av innbetalinger oppfølging av utbetalinger attestasjon og anvisning registrering av manuelle bilag (krav) korreksjoner, ajourhold reskontro manuelle avregninger avstemming ved periodeavslutning forskudd og periodisk oppgjør til skattekreditorene rapportering til kommunene om: o forskuddsfordeling o periodisk (månedlig) oppgjør o årsrapportering o skatteinngang Oppgaver som ikke er rene regnskapsoppgaver tenker vi løst av innkrevings- og arbeidsgiverkontrollenhetene. Enkelte oppgaver vil også løses av Skatteopplysningen eller Veiledning, og som følge av innføringen av A-ordningen vil EFF (Etatenes Fellesforvaltning) gi veiledning til innrapportering. Felles landsdekkende bankkonto I dag er det en bankkonto for skatt i hver kommune. Det foretas daglig oppfølging og avstemming av bankkonto med tilhørende dokumentasjon for hver enkelt kommune. Ved innføring av en felles landsdekkende bankkonto kan arbeidet med oppfølging og avstemming av bankkonto foretas for en bankkonto istedenfor dagens 428 kontoer. Avstemming kan i utgangspunktet foretas på landsdekkende nivå, mens det er mulig å gå ned på den enkelte kommune dersom det forekommer feil eller avvik. Avstemmingsoppgaver periodisk oppgjør Ved periodeavslutning (månedlig) foretas avstemminger av reskontro og hovedbøker for hver enkelt kommune. Ved en sentralisert landsdekkende føring av skatteregnskapet kan avstemmingsoppgavene i utgangspunktet utføres for hele landet samlet istedenfor på kommunenivå. Ved eventuelle avvik kan man ta ut rapporter for avstemming og feilsøk på kommunenivå. Landsdekkende regnskapsavleggelse og periodisk oppgjør til skattekreditorene Skatteregnskapet avlegges i dag kommunevis og det foretas periodisk (månedlig) oppgjør til skattekreditorene. Ved en landsdekkende regnskapsføring kan regnskapsavleggelsen og periodisk oppgjør foretas samlet for hele landet istedenfor på kommunenivå. Kommunevise rapporter for periodisk oppgjør og betaling til skattekreditorene kan sendes skattekreditorene (kommune, fylke, stat og folketrygd) på tilnærmet samme måte som i dag. Det er en forutsetning at periodisk oppgjør skal foretas innenfor de -50-

51 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 24 av 79 samme frister som gjelder i dag, og dette kravet vil kunne oppfylles i større grad enn i dag da man ved en større enhet blir mindre sårbar ved ferier o.a. Forskudd periodisk oppgjør til kommunen og fylkeskommunen Det er anledning til å ta ut forskudd på periodisk oppgjør. De fleste større kommuner får forskudd på periodisk oppgjør en eller flere ganger i løpet av perioden særlig i måneder med forfall på forskuddstrekk. Beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør må opprettholdes på samme nivå som i dag. For å effektivisere arbeidet med forskuddsfordelingen bør det etableres systemfunksjonalitet for (automatisk) maskinell beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør til kommune og fylke på fastsatte tidspunkt i perioden. Kommunevise fordelingstall Skatteregnskapet inneholder kommunevise fordelingstall som benyttes som grunnlag for fordeling av skatteinntektene mellom skattekreditorene. Ved en sentralisert regnskapsføring kan fordelingstall håndteres på samme måte som i dag. Marginavsetning Forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene inneholder regler om marginavsetning. Ved hvert periodiske oppgjør i inntektsåret og de seks første måneder etter inntektsåret holdes det tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Margin tilbakeholdes på bankkonto for skatt og skal benyttes ved tilbakebetaling av overskytende forskudd ved avregningen. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Grunnlaget for forslaget skal være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmest foregående år. Dagens marginprosenter varierer mellom 8 og 20 prosent. For inntektsåret 2013 har 285 kommuner for lite avsatt margin mens 67 kommuner har et overskudd på margin. Det er 155 kommuner som har hatt for lite avsatt margin for alle de fire siste år. Regler for avsetning av margin bør endres slik at fastsetting av kommunenes marginprosenter foretas sentralt av Skattedirektoratet på grunnlag som forutsatt i forskriften. Dette vil medføre en endring i ovennevnte forskrift om fordeling. Rapporter og analyse av skatteinngang Kommunene etterspør rapporter og analyser om skatteinntekter til kommunen fra skatteoppkrever. Ved et sentralisert regnskapsmiljø for skatteregnskapet kan det være større muligheter for å opprette kompetanse (en gruppe) som kan tilrettelegge bistand og oppfølging av kommunenes behov for denne type rapporter mv. Kommunenes behov for rapporter og informasjon Kommunene vil ha behov for samme type rapporter og informasjon fra en sentral skatteregnskapsenhet som det de i dag får fra skatteoppkreverne, f.eks.: månedsrapporter over skatteinngang flere år oversikt over skatteinngang i inneværende periode summarisk oversikt over ligningen rapporter for ulike avregningsoppgjør status marginavsetning (kanskje ikke like nødvendig dersom Skattedirektoratet fasatsetter marginprosenten) fordelingstall oversikt over innbetalt tilleggsforskudd -51-

52 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 25 av 79 oversikt over restansesituasjonen kontaktpersoner, bistand Det må legges til rette for at kommunene skal få like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag. Ved en sentral regnskapsenhet kan det være større muligheter til spesialisering, og det kan etableres dedikerte team som arbeider med rapporter, informasjon og bistand til kommunene. Kassefunksjon Det er i dag krav om at det skal være en kassefunksjon ved hvert skatteoppkreverkontor. Omfanget av kontante innbetalinger på skatteoppkreverkontorene er over tid betydelig redusert, slik at det i dag forekommer i liten grad. Oslo har med ca innbetalinger i 2013 det største antallet betalinger over kasse. Skedsmo har hatt tre innbetalinger og Asker og Bærum har hatt to i løpet av de ni første månedene i Det må etableres rutiner for mottak og behandling av kontante innbetalinger ved kontorene som har innkrevingsoppgaver. Spørsmål fra skattytere og arbeidsgivere Ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen blir Skatteopplysningen første kontaktpunkt for skattytere og arbeidsgivere ved henvendelser til Skatteetaten. Når det gjelder regnskap vil de mest vanlige henvendelser dreie seg om spørsmål knyttet til inn- og utbetalinger, bankkontonummer, renteberegninger mv. I den grad Skatteopplysningen ikke kan besvare henvendelser vil det være en oppgave for regnskapsenheten å besvare regnskapsrelaterte spørsmål Dagens ressurser brukt på oppgaven Fra skatteoppkrevernes egen rapportering av ressursbruk for 2013, er det angitt at det på landsbasis benyttes 251 årsverk på regnskapsføringen av skatteregnskapet. I tillegg kommer ressurser til eventuelle administrative støtteoppgaver. Det viser seg at det er stor variasjon mellom kommunene i hva som defineres inn under oppgaver på skatteregnskapet. Enkelte skatteoppkreverkontor inkluderer oppgaver som hører mer naturlig inn under området for arbeidsgiverkontroll og innfordring. Skattedirektoratet bruker i dag 3 årsverk på landsdekkende avstemmingsoppgaver knyttet til skatteregnskapet Ressursbehov til oppgaven i Skatteetaten Fordi det gjøres en tydeligere presisering av hvilke regnskapsoppgaver som skal utføres, og det tas hensyn til forventet effektivisering i oppgaveløsningen ved omlegging til en landsdekkende bankkonto og landsdekkende regnskapsføring, foreslås at den nye enheten får en bemanning på 60 årsverk. Ressursbehovet er også vurdert på bakgrunn av at Skatteetaten i dag bruker ca. 15 årsverk til føring av merverdiavgiftsregnskapet. Ved vurderingen av ressurser til skatteregnskapet er det tatt hensyn til at dette har et stort antall personlige skattytere, betydelig større omfang av inn- og utbetalinger og ulike manuelle kravtyper. Ressursanslaget tar hensyn til at skatteregnskapsområdet er det området som ut fra en risikovurdering er mest sårbart og kritisk i når det gjelder opprettholdelse av drift og kvalitet i forbindelse med overføringen til Skatteetaten. 3.2 Forslag til organisering og lokalisering Det er av avgjørende viktighet at reskontro- og regnskapsføring i skatteregnskapet har høy kvalitet og at føringene er â-jour på daglig basis. Dette må også opprettholdes fra starten ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten. Det er derfor viktig at den nye enheten kan bemannes med saksbehandlere som -52-

53 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 26 av 79 har erfaring med utførelse av de samme oppgavene i dag. Det er vår vurdering at dette bare kan oppnås ved å få overført ressurser med kompetanse fra Oslo og omegn. Oppgaven må derfor lokaliseres i dette området. For merverdiavgift og arveavgift er det etablert en landsdekkende regnskapsenhet i Grimstad. Dette har vært vellykket, og det er høy kvalitet i oppgaveløsningen. Skattedirektoratet mener derfor at en landsdekkende funksjon for føring av skatteregnskapet vil gi den beste løsning både når det gjelder et robust kompetansemiljø, effektivitet og kvalitet i arbeidet. Ved en landsdekkende regnskapsenhetvil det bli et miljø som er stort nok til å dekke bred kompetanse på reskontro- og regnskapsområdet og som samtidig gir mulighet for spesialisering på særskilte oppgaver innenfor regnskapsområdet. På regnskapsområdet anses det ikke nødvendig for skattytere og arbeidsgivere å ha tilgang til et lokalt skatteoppkreverkontor. Spørsmål og svar knyttet til reskontro kan håndteres ved bruk av telefon, brev og e-post, noe som også i stor grad er det normale i dag. Det er også viktig at satsingen på digitalisering og samhandling/dialog på nye medier er i ferd med å overta mye av den nødvendige og ønskelig samhandling. I en sentral skatteregnskapsenhet kan arbeidsoppgavene deles på ulike grupper/team, enten ut fra spesialisert oppgavetype eller med ansvar for en spesiell gruppe skattytere, inndelt etter geografi, f.nr., org.nr. m.m. Mulig organisering av en sentral regnskapsenhet for skatteregnskapet: team for oppfølging av bank, (identifisering av innbetalinger, avstemming) avstemmingsteam (avstemminger ved periodeavslutning, oppfølging av enkeltkonti i regnskapet) analyseteam (rapporter og bistand ved analyse av skatteinntekter, regnskapsrapporter, periodisk oppgjør, årsoppgjør mv.) tre eller fire oppfølgingsteam (oppfølging av arbeidslister, henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere mv.) Vi foreslår å etablere en regnskapsenhet med ansvar for landsdekkende reskontro- og regnskapsføring av skatteregnskapet. For å sikre tilgang på tilstrekkelig antall erfarne saksbehandlere med kompetanse på oppgavene foreslås enheten lagt til Skatt øst og lokalisert i Lillestrøm. En landsdekkende regnskapsenhet på 60 personer vil være så stor at det kan etableres gode og tilstrekkelig store kompetansemiljø innenfor spesialiserte grupper/områder av enhetens totale oppgaveportefølje. For å oppnå en totalt sett best mulig regional fordeling av oppgavene foreslås det at to av regnskapsenhetens oppfølgingsteam (tilsammen 15 personer) lokaliseres i Vadsø. Teamene vil organisatorisk være underlagt regnskapsenheten på Lillestrøm. Det antas at det ikke vil være tilstrekkelig grunnlag for nødvendig kompetanse for full bemanning av en lokasjon i Vadsø fra 1. januar 2016, men at denne må bygges opp over noe tid. 3.3 Konsekvenser av ny organisering En spesialisering og en plassering av oppgavene i en enhet med et landsdekkende ansvar antas å gi den beste effekt både med tanke på effektivitet og kvalitet i oppgaveutførelsen også for skatteregnskapet. Gjennom Skatteetatens organisering og Sofie er det lagt godt til rette for en hensiktsmessig samling av den faglige styringen av regnskapsføringen for skatteregnskapet. En enhet gir større mulighet å opprettholde en ensartet kvalitet og praksis i arbeidet. -53-

54 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 27 av 79 En overføring av oppgaven til Skatteetaten vil også medføre at området kommer helt inn under økonomiregelverket for staten, herunder også statens konsernkontoordning. Dette betyr at det blir unødvendig å ha særskilte anbudsprosesser for anskaffelse av betalingsformidler for skatteregnskapet og andre særskilte regler på punkter hvor økonomiregelverket for staten i dag ikke gjelder fullt ut. Overføring av oppgaven gjør det således mulig å ha større samordning og felles regelverk for alle skatteog avgiftsregnskapene Overføring av ressurser og kompetanse Til en sentral regnskapsenhet for skatteregnskapet vil det viktigste kompetansekravet ved oppstart være tidligere erfaring og kjennskap til fagområdet. Det er derfor helt nødvendig at mest mulig av kompetansebehovet ved etablering av en landsdekkende funksjon dekkes ved overføring av ressurser fra skatteoppkreverne. Den foreslåtte organisering og lokalisering, mener vi legger godt til rette for en overføring av ressurser fra skatteoppkreverkontorene. Dette er hovedbegrunnelsen for den foreslåtte løsning for skatteregnskapsfunksjonen. I den nye regnskapsenheten bør det også ligge godt til rette for videre kompetanseutvikling og opplæring av eventuelle nyansatte Internkontroll av skatteregnskapsføringen Skatteregnskapsområdet er særdeles viktig for finansieringen og likviditeten i offentlig sektor. Her håndteres den viktigste inntektskilden for stat og kommune med ca. 625 milliarder kroner per år. Føring og forvaltning av skatteregnskapet er derfor gjenstand for grundig kontroll. Skattekontorene har i dag oppgaven med kontroll av skatteoppkrevernes virksomhet, herunder skatteregnskapet. Ved en overføring av skatteregnskapsoppgavene til Skatteetaten faller kontrolloppgavene i sin nåværende form ved skattekontorene bort. Det vil imidlertid fortsatt være behov for en særskilt oppfølging og kontroll av skatteregnskapsføringen. Skattedirektoratet vil derfor vurdere hvordan internkontrollen av skatteregnskapsføringen best kan ivaretas ved ny organisering Rettssikkerhet Det er samme retningslinjer og rutiner for føring av skatteregnskapet for hele landet. Som følge av ulik størrelse på kontorene og omfang av sakstyper, blir det likevel ulik kompetanse på kontorene og det kan utvikle seg noe ulik praksis i saksbehandlingen. Ved etablering av en felles landsdekkende regnskapsenhet, etableres et regnskapsmiljø med god kompetanse på hele reskontro- og regnskapsområdet. Det tilrettelegges på den måten for en ensartet behandling av reskontro- og regnskapsspørsmål overfor alle skattytere, skattekreditorer og i rapportering til direktoratet. 3.4 Gevinster på skatteregnskapsområdet De viktigste gevinstene på skatteregnskapsområdet vil være knyttet til: spesialisering, stordriftsfordeler landsdekkende bankkonto (i dag en per kommune dvs. 428) daglig avstemming av 1 bankkonto (i dag en per kommune dvs. 428) landsdekkende regnskapsavleggelse (i dag per kommune dvs. 428) maskinell (automatisk) beregning og utbetaling av forskudd på periodisk oppgjør (i dag manuelt) Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 251 årsverk på skatteregnskapsarbeidet. Selv om en rekke kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster (i form av reduserte årsverk) å hente ut på å samle skatteregnskapsføringen. Skattedirektoratet foreslår derfor en bemanning med 60 årsverk. Dette innebærer en redusert bemanning med 191 årsverk, som gir en årlig besparelse i årsverks- og kontorplasskostnader på ca. 140 millioner kroner. -54-

55 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 28 av 79 4 Forslag til organisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll er i hovedsak en grunnlagsdatakontroll på lønnsområdet. Dette er en viktig oppgave fordi riktig lønnsrapportering er en avgjørende forutsetning for ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse. Arbeidsgiverkontrollen er også et viktig virkemiddel i satsingen mot arbeidsmarkedskriminalitet, og bør derfor styrkes. Skatteetatens samlede kontrollvirksomhet vil styrkes ved at arbeidsgiverkontrollen knyttes tettere opp mot etatens eksisterende kontrollmiljø gjennom samlokalisering. Vi mener at dette vil redusere sårbarheten og gi en effektiviseringsgevinst med sannsynlighet for en økt utnyttelse av kontrollressursene og bedre kontrolldekning. En samordning vil gjøre det langt lettere å foreta en mer helhetlig og risikobasert kontrollutvelgelse enn i dag. Vi har vurdert organisering av arbeidsgiverkontrollen fylkesvis av hensyn til en god regional fordeling av oppgaven. Organisering, lokalisering og bemanning av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut fra faktorer: hvor arbeidsgiverne er hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll hvor Skatteetaten har kompetansemiljøer på kontroll Vi har lagt vekt på en lokalisering hvor flest mulig kontrollressurser kan følge oppgaven over i Skatteetaten. Samtidig har vi ønsket å legge til rette for større fagmiljøer og spesialisering. Slik oppnår vi bedre samordning av kontrollvirksomheten, og bygger sterke kompetansemiljøer med attraktive arbeidsplasser. Vi foreslår at oppgaven bemannes med 400 årsverk, og lokaliseres til 22 ulike steder. 4.1 Ressursvurdering av arbeidsgiverkontrollområdet I ressursvurderingen på arbeidsgiverkontrollområdet har vi tatt utgangspunkt i at skatteoppkreverne rapporterte at de brukte 371 årsverk på oppgaven 31. desember Vi har så fordelt disse ressursene matematisk mellom fylkene ut fra hvor mange arbeidsgivere det er i hvert fylke. Vi mener at antall arbeidsgivere er den viktigste faktoren for å beregne ressursbehov på arbeidsgiverkontrollområdet. Vi foreslår å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk til totalt 400 årsverk. I dette ligger en økning med ett årsverk per fylke og en ytterligere styrking avde tre nordligste fylkene med et tillegg på 25 prosent i sine ressurser. Dette siste som kompensasjon for ekstra lange reiseavstander til gjennomføring av kontroll. Fordeling ut fra antall arbeidsgivere Tall for antall arbeidsgivere i dette kapittelet, og ellers hvor arbeidsgiverkontrollen omtales, defineres somantall arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kroner. Tallgrunnlaget er innberetningen for Vi mener at det å samle ressursene i større miljøer gir en stordriftsfordel som tilsier at 400 årsverk til arbeidsgiverkontroll i Skatteetaten vil være en styrking av området. Med dette tillegget mener vi veiledningsoppgavene er godt ivaretatt, samtidig som det er minst like gode ressurser til arbeidsgiverkontroll som tidligere. -55-

56 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 29 av 79 Nest siste kolonne i oversikten er en matematisk fordeling av 390 årsverk ut fra antall arbeidsgivere i fylket. Som tabellen viser, samsvarer allerede i dag antall arbeidsgivere i stor grad med ressursene brukt til arbeidsgiverkontroll. Ved fordelingen av ressursene har vi å benytte en matematisk fordelingsmodell. Det innebærer at de totale ressursene er fordelt i forhold til andelen arbeidsgivere. Et unntak fra den matematiske fordelingsmodellen er at vi i tillegg til å fordele 390 årsverk til arbeidsgiverkontrollen har gitt de tre nordligste fylkene et påslag på 25 prosent for å dekke den ekstra tiden som medgår til lange reiseavstander i regionen. Sum totalt for ressurser til arbeidsgiverkontroll blir derfor 400 årsverk. Det er disse tallene som er lagt til grunn i den videre fremstillingen. Region Fylke Antall arbeidsgivere med innberettet ytelse over kroner i 2012 Prosent av landet Ressurser matematisk fordelt SKØ Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , SKS Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder ,2 8 5 Vest-Agder , SKV Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane ,2 9 9 SKM Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , SKN Nordland ,5 23* 20 Troms ,0 15* 14 Finnmark ,7 9* 8 SUM , *Fylkene har fått et ressurspåslag med 25 prosent på grunn av reiseavstand Ressurser rapportert Lokalisering og organisering av arbeidsgiverkontrollen Organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut fra tre faktorer: hvor arbeidsgiverne er hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll hvor Skatteetaten har kompetansemiljøer på kontroll Arbeidsgiverne Arbeidsgiverkontroll er både kontroll av oppgaver (kontorkontroll) og stedlig kontroll. Den stedlige arbeidsgiverkontrollen utføres på arbeidsgivernes kontorsted, hos arbeidsgivers regnskapsfører og på skatteoppkrevers kontor. Vi har derfor ønsket å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i kommuner/områder -56-

57 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 30 av 79 hvor konsentrasjonen av arbeidsgivere er størst. På denne måten når vi en stor andel av arbeidsgiverne, samtidig som vi får gevinsten ved å samle kontrollressursene i større kompetansemiljøer Skatteoppkrevernes kompetansemiljøer Dagens arbeidsgiverkontroll er ulikt organisert. Det har vært en markant økning i kommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll de senere årene. For noen fylker er arbeidsgiverkontrollen nærmest samlet ett sted, i andre fylker er det en blanding av mindre kommunale samarbeid og oppgaveløsning i enkeltkommuner. Samtidig ser vi at selv om flere kommuner går sammen, bruker de ofte ikke mer enn ett til to årsverk på oppgaven. Tabellen nedenfor viser hvor store stillingsprosenter skatteoppkreverne rapporterte at de brukte på arbeidsgiverkontroll i Oversikten er ikke helt korrekt, da noen kommuner rapporterer arbeidsgiverkontrollsamarbeid samlet på kommunen som er vert for ordningen, mens andre rapporterer sin andel av arbeidsgiverkontrollsamarbeid. Uansett tegner oversikten et bilde av hvor små miljøer vi har per i dag, bare elleve kommuner rapporterer om større miljø enn fem årsverk, og nesten 70 prosent bruker under ett årsverk på oppgaven. Kommune / fylke / region SKO < 0,25 åv AGK SKO 0,25-0,49 åv AGK SKO 0,50-0,99 åv AGK SKO 1,00-1,99 åv AGK SKO 2,00-4,99 åv AGK SKO > 5,00 åv AGK Skatt øst Skatt sør Skatt vest Skatt Midt-Norge Skatt nord SUM Andel i % 35,2 % 19,3 % 14,0 % 15,9 % 11,4 % 4,2 % Andel 0-0,99 åv i % 68,6 % Oversikten viser samtidig at vi har noen større fagmiljøer. Disse fagmiljøene finnes i de store kommunene, men også der hvor vi har arbeidsgiverkontrollsamarbeid mellom mange kommuner, som i Agderfylkene. Flere steder får vi også større fagmiljø ved at en stor kommune samarbeider med flere mindre, som i Trondheim. Vi har i forslaget til lokalisering ønsket å bygge videre på slike etablerte fagmiljøer. Hvor disse miljøene finnes i dag har derfor vært et viktig kriterium i vurderingen av lokalisering. Vi har også sett på hvor det er mulig å bygge opp kompetansemiljøer med ressurser fra flere kommuner som er i akseptabel reiseavstand Skattekontorenes kompetansemiljøer Vi har i hovedsak foreslått å lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med Skatteetatens kontrollmiljøer. Dette ønsker vi for å oppnå gode effekter gjennom samordning av kontrollvirksomheten og for å bygge kompetanse både hos kontrollørene fra Skatteetaten og skatteoppkreverne. Samlokalisering er en viktig faktor for å oppnå disse effektene Fylkesvis lokalisering og ressursfordeling I tabellen nedenfor tar vi utgangspunkt i de foreslåtte ressursene til oppgaven: 400 årsverk. Årsverkene er fordelt fylkesvis ut fra antall arbeidsgivere, slik vi viste i punkt

58 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 31 av 79 Lokaliseringen er vurdert ut fra behovet for større kompetansemiljøer, hvor arbeidsgiverne er lokalisert, hvor Skatteetaten har kontrollmiljøer og hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll. Region Fylke Lokasjon Årsverk fra SKO Skatt øst Østfold Sarpsborg/Grålum 19 Akershus Ski 15 Lillestrøm 25 Oslo Oslo 66 Hedmark Hamar 13 Oppland Gjøvik 13 Skatt sør Buskerud Drammen 21 Vestfold Tønsberg 18 Telemark Skien 12 Aust- og Vest-Agder Grimstad 21 Skatt vest Rogaland Stavanger 24 Haugesund 10 Hordaland Bergen 36 Sogn og Fjordane Leikanger 9 Skatt midt Møre og Romsdal Ålesund 20 Sør-Trøndelag Trondheim 21 Nord-Trøndelag Steinkjer 10 Skatt nord Nordland Bodø 16 Vestvågøy/Leknes 7 Troms Tromsø 10 Harstad 5 Finnmark Alta 9 SUM 400 Vedlegg 2 gir en nærmere fylkesvis begrunnelse for lokalisering av oppgaven Organisering og oppgaveløsning Skattedirektoratet foreslår å organisere arbeidsgiverkontrollen som egne enheter (grupper) med egne underdirektører i Skatteetatens regionale avdelinger for Kontroll og rettsanvendelse. Det er ønskelig at saksbehandlerne i Skatteetaten som per i dag fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll integreres i gruppene. Målet er at arbeidsgiverkontrollgruppene, som Skatteetatens øvrige kontrollgrupper, får en så god balanse mellom saksbehandlere og kontrollører at samhandlingen fungerer godt og vedtak fattes i forlengelsen av at kontrollen avsluttes. En slik regional organisering legger godt til rette for en etablering av spesialiserte fagmiljø og muligheter for en tilrettelegging av faglige utviklingsmuligheter. Arbeidsgiverkontrollen blir samlokalisert og samorganisert med Skatteetatens kontrollmiljø. 4.3 Konsekvenser av ny organisering Fordeler for næringslivet Samorganiseringen av kontrollen vil også være en fordel for næringslivet, som vil møte én kontrollaktør, ikke to. -58-

59 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 32 av 79 Skatteetaten og skatteoppkreverne bestreber seg allerede i dag på å samordne sine kontrollsatsinger, slik at det er enten skatteoppkreveren eller Skatteetaten som kontrollerer en virksomhet. Denne samordningen er ganske ressurskrevende. En samorganisering vil gjøre koordineringen lettere, blant annet ved at alle kan slå opp i samme kontrollregister. Samorganiseringen vil også inkludere arbeidsgiverkontrollen i Skatteetatens kontrollsatsing, hvor arbeidsgiverkontroll er et viktig virkemiddel. Kontrollørene på arbeidsgiverkontrollområdet og etatens øvrige kontrollører vil også ved en samorganisering enklerekunne dele kompetanse og erfaringer, slik at kvaliteten både på arbeidsgiverkontroll og øvrig kontroll økes Styring av kontrollinnsatsen En overføring av arbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten innebærer at Skatteetaten får ansvaret både for den faglige styringen av kontrollområdet og ressursene som brukes til gjennomføring av kontroll. Det gir et sterkere grep om styring av innsatsen og prioriteringer på kontrollområdet. Området får også én styringslinje for faglige prioriteringer, ikke to som i dag: Skatteetaten og kommunen. En samling av arbeidsgiverkontrollen på færre enheter vil gjøre det enklere å styre både innsatsområder, ressursbruk og kvalitet/kompetansebygging. Etablering av faglige nettverk innen og mellom regionene vil også legge til rette for spesialisering, styrket likebehandling og kvalitet i oppgaveløsningen. Det brukes i dag mye ressurser administrativt i Skatteetaten og hos skatteoppkreverne på å lage gjensidige avtaler, gjensidig forpliktende samarbeid og følge opp gjennomføringen. Noe av dette arbeidet vil fortsatt måtte gjøres, men vil være vesentlig lettere ved at kontrollvirksomheten får samme ledelse. Det brukes også mye ressurser på at mange enheter gjør sine risikovurderinger og valg av innsatsområder og kontrollobjekter. En samling av kontrollmiljøene vil gi oss en samlet risikovurdering og dermed en bedre spissing mot risiko. Det vil gi oss muligheten til mer slagkraftig kontrollinnsats mot risikoområdene. For styring av selve kontrollgjennomføringen har vi allerede en felles kontrollrutine som gjelder både for skatteoppkrevernes og Skatteetatens kontroller. Vi er også i ferd med å innføre et felles saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll (KOSS) Administrative forenklinger I dag må skatteoppkreverne sende anmodning om bistand ved kontroll av arbeidsgivere i annen kommune, eventuelt innhente fullmakt til å gjennomføre kontrollen selv. Dette er tidkrevende. Ved en overføring av oppgaven vil dette sjeldnere være aktuelt, bare hvis arbeidsgiver flytter til en annen region. Det er skattekontoret som fatter vedtak om endring av arbeidsgiveravgift hvor skatteoppkrever finner feil ved kontroll. Dette medfører omfattende informasjonsutveksling og dialog knyttet til kontroller, kontrollrapporter og vedtak. Noe som både forlenger saksbehandlingstiden og medfører større sårbarhet. Det brukes mye ressurser i dag på å purre på saker, vedtak og klagevedtak. Skattekontoret må purre skatteoppkrever på kontroller og skatteoppkreverne purrer på vedtak i saker de har sendt til behandling. Denne informasjonsflyten vil gå mye lettere ved en overføring av oppgaven til Skatteetaten Overføring av ressurser og kompetanse Det har vært viktig for Skattedirektoratet å velge en løsning for lokalisering som i størst mulig muliggjør overføring av ansatte med kompetanse på arbeidsgiverkontroll fra dagens skatteoppkreverkontor. Samtidig har behovet for store og robuste enheter og samarbeid med Skatteetatens kontrollmiljøer gitt en løsning som trolig gjør at vi vil miste noe kompetanse ved at personer ikke flytter med oppgaven. -59-

60 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 33 av 79 I noen fylker vil det være mulig å bemanne oppgaven i Skatteetaten fullt ut med ansatte fra skatteoppkreverne, i andre fylker vil det bli nødvendig med supplerende rekruttering. Valget av lokasjoner mener vi understøtter mulighetene for god tilleggsrekruttering. De valgte lokasjonene er større byer over hele landet som har høyskoler og et befolkningsgrunnlag som gir mulighet for rekruttering av ansatte med god kompetanse. På grunn av nyrekruttering vil det være noe behov for kompetanseutvikling i forbindelse med overføringen. Dette ivaretar Skatteetaten på lik linje som ved øvrig nyrekruttering på kontrollområdet. 4.4 Gevinster på arbeidsgiverkontrollområdet Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 371 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Selv om en rekke kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster (i form av reduserte årsverk) å hente ut på å samle arbeidgiverkontrollen i større miljøer. Skattedirektoratet ønsker å styrke arbeidgiverkontrollen, og foreslår derfor en bemanning med 400 årsverk. Dette innebærer en økt bemanning med 29 årsverk, som gir en årlig økning i årsverks- og kontorplasskostnader på ca. 17,5 millioner kroner. -60-

61 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 34 av 79 5 Forslag til organisering av skatteinnkrevingen i Skatteetaten Gjennom en samling av skatte- og avgiftsinnkrevingen i Skatteetaten, kan vi få en mer helhetlig organisering og spesialisering av innkrevingen. Vi foreslår derfor en organisering av innkrevingen hvor det skilles mellom næringsdrivende/arbeidsgivere og personlige skattytere (dvs. lønnsmottagere og pensjonister): innkreving mot næringsdrivende samles i fem regionale innkrevingsmiljøer innkreving mot personlige skattytere samles i 19 fylkesvise enheter En samlet innkreving av merverdiavgift, restskatt, forskuddsskatt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift mot næringslivet vil gjøre Skatteetaten bedre i stand til å bruke innkreving som et enda mer effektivt og helhetlig virkemiddel for å øke etterlevelsen. Per oktober 2014 er ca næringsdrivende som har restanser til både Skatteetaten og skatteoppkreverne. I dag innfordres disse restansene parallelt av to ulike innkrevingsmiljø og i hovedsak med lite koordinering. Ved en organisering som foreslått vil innkrevingen av disse restansene skje fra samme miljø, med felles vurderinger og strategiske valg av virkemidler. Bla. vil det i disse sakene kunne avholdes en utleggsforretning der hvor det i dag avholdes to, med sparte utgifter til gebyr for debitor. En slik organisering og lokalisering av skatte-/avgiftsinnkrevingen ivaretar ønskene om: etablering av faglig sterke og robuste kompetansemiljø gode muligheter for overføring av kompetanse fra skatteoppkreverne samhandling med øvrige fagmiljø i Skatteetaten tilpassede brukerbehov, hvor næringsdrivende og arbeidsgivere anses som profesjonelle aktører med andre behov enn personlige skattytere ( lønnsmottagere og pensjonister) tydeligere organisatorisk ansvarsplassering og tilrettelegging for likebehandling Med denne organiseringen forventes synergieffekter gjennom en samlet næringsinnkreving og stordriftsfordeler ved at vi får færre, større enheter. Vi mener det vil være realistisk med en samlet reduksjon i dagens bemanningen på oppgaven med 30 prosent. Vi foreslår bemanning i Skatteetaten med 157 årsverk til næringsinnkreving for skatt og arbeidsgiveravgift og 296 årsverk til personinnkreving skatt, til sammen 453 årsverk. Nordland, Troms og Finnmark har spesielle utfordringer knyttet til reiseavstander, særlig ved rettslig behandling av f eks konkursbegjæringer. Skattedirektoratet mener derfor at disse fylkene bør gis et ressurstillegg på 20 prosent sammenlignet med øvrige fylker. 5.1 Ressursvurdering av innkrevingsområdet Finansdepartementet har i oppdragsbrevet lagt til grunn at det skal være en effektiviseringsgevinst ved å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Skatteinnkrevingen gjennomføres i dag av 288 enheter. Det er grunn til å tro at vi har behov for færre årsverksressurser når vi får færre og mer spesialiserte innkrevingsenheter, vi får en stordriftsfordel. Skatteetaten har f. eks redusert bemanningen til merverdiavgiftsinnkrevingen med 20 prosent etter at vi i 2008 gikk fra 18 til seks innkrevingsenheter. Vi har derfor gjort en vurdering av hvor mange årsverk Skatteetaten trenger for å overta skatteinnkrevingen. Utgangspunktet for ressursvurderingen er de 639 årsverk skatteoppkreverne har rapportert at de brukte på oppgaven per 31. desember

62 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 35 av 79 I ressursvurderingen har vi også tatt utgangspunkt i at vi ønsker å samle næringsinnkrevingen, slik at skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift innkreves koordinert Sammenhengen mellom bemanning og oppgaveportefølje For å vurdere ressursbehovet har vi sett på rapportert ressursbruk opp mot skatteoppkrevernes oppgaveportefølje. For merverdiavgiftsinnkrevingen ser vi at det er relativt stor sammenheng mellom antall årsverk og oppgaver (antall merverdiavgiftspliktige). Som det fremkommer nedenfor, er det for skatteinnkrevingen er det relativt store variasjoner. Dette skyldes antakelig både ulik rapportering og ulik ressursbruk. Variasjonene er så store at vi ikke kan legge dagens fylkesvise ressursfordeling til grunn. Vi har derfor også for innkreving valgt å bruke en matematisk modell for ressursfordelingen fylkene i mellom. I denne modellen fordeler vi ressursene ut fra: antall skattytere antall arbeidsgivere antall restskatteytere Selv om den fylkesvise fordelingen av rapporterte ressurser er usikker, mener vi at vi kan ta utgangspunkt i den totale ressursen på 639 årsverk når vi skal vurdere ressursbehovet Fordeling av ressursene mellom næringsinnkreving og personinnkreving Det er ikke skilt mellom nærings- og personinnkreving i ressursrapporteringen. Med unntak av de største skatteoppkreverkontorene ivaretar samme personer på skatteoppkreverkontoret innkrevingsoppgaver overfor både personlige skattytere og næringsdrivende. Vi har innhentet tall for fordelingen mellom nærings- og personinnkreving hos noen av de store skatteoppkreverne, og ressursene fordeler seg med 25 prosent til næring og 75 prosent til person. Dette forholdstallet kan ikke brukes direkte fordi personinnkrevingen også omfatter personlig næringsdrivende. Siden personlige næringsdrivende ofte er merverdiavgiftspliktige, mener vi at det er riktig å legge innkreving mot dem som en del av næringsinnkrevingen i Skatteetaten. Vi har gjort beregninger som tilsier at 15 prosent av innkrevingsressursene som er brukt til personinnfordring har vært rettet mot de personlig næringsdrivende. Ut fra dette legger vi til grunn at ressursene til skatteinnkreving kan fordeles med 40 prosent til næringsdrivende og arbeidsgivere 60 prosent til lønnstakere og pensjonister Ressursbehov til oppgaven i Skatteetaten For å kunne ta stilling til Skatteetatens ressursbehov på innkrevingsområdet har vi tatt utgangspunkt i: en vurdering av skatteoppkrevernes ressursbruk per i dag gjennom en sammenligning av et utvalg skatteoppkrevere vurdering av effekten av stordriftsfordelene ved betydelig færre enheter Ressurser brukt til innkreving I tilllegg til å vurdere fordelingen av ressurser til næringsinnkreving og personinnkreving, har vi også sett nærmere på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere. Disse ble valgt ut i fra størrelse på fagmiljø (omfatter landet 6 største innkrevingsmiljøer), geografisk spredning og skatteoppkreverkontor som dekker flere kommuner. Hensikten var å se på i hvilken grad det det var samsvar mellom -62-

63 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 36 av 79 skatteoppkreverkontorenes ressurser til innkreving og antallet personlige/upersonlige skattytere, personlige re stskatteytere og arbeidsgivere de hadde i sin "portefølje". Vi mener de funn som ble gjort er representative i og med at utvalget omfatter: 48 prosent av de totalt innrapporterte 639 årsverk til innkreving ca. 50 prosent av de ca. 3,8 millioner personlige skattytere som fikk skatteoppgjør for inntektsåret 2012 ca. 40 prosent av de ca personlige skattytere som fikk restskatt for inntektsåret 2012 rundt 30 prosent av det totale antall arbeidsgivere i 2012 som på landsbasis var ca Vi har f unnet at det er store variasjoner mellom de ulike skatteoppkrevere når det gjelder bemanning både når det gjelder antall skattytere og arbeidsgivere og når det gjelder antall restskatter til innkreving. Eksempler på dette: For personlige skattytere varierte antallet skattytere per årsverk fra ca til ca F or landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra til For personlige restskattytere varierte antallet restskattytere per årsverk fr a ca. 500 til ca For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 750 til ca For antallet arbeidgivere per årsverk varierte tallene fra ca. 100 til ca For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 150 til ca Ser vi på antallet personlige restskattytere og arbeidsgivere samlet varierte antallet per årsverk fra ca. 570 til ca For landets fire største innkrevingsmiljø varierte antallet fra ca. 880 til ca Forannevnte viser at det i utgangspunktet er store variasjoner mellom de ulike innkrevingsmiljø n e når d et gjelder bemanning både i forhold til størrelsen på målgruppe ne og portefølje n som skal ivaretas. Tallene viser også at når vi slår sammen flere "målgrupper", øker fors kjellene. Derfor har v i sett nærmere på i hvilken grad disse variasjonene på ressurssiden påvirker innkrevingsresultatene. Det vi ser er at det ikke er sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene til de kommunene som er vurdert. Tabellen nedenfor viser resultatene for de seks største innkrevingsmiljøene i utvalget. Disse har svært ulik ressursbruk (antall årsverk sett i forhold til skattytere, restskatteytere og arbeidgivere). Som tabellen viser er r esultatene likevel tilnærmet li ke gode. -63-

64 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 37 av 79 Med bakgrunn i de vurderinger som er gjort, mener vi å ha fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Effekten av stordriftsfordeler ved færre enheter Skattedirektoratet mener det er betydelige stordriftsfordeler å hente ut ved å redusere antall innkrevingsenheter fra dagens 288 til en enhet per fylke. Dette gjelder særlig ressurser knyttet til administrative oppgaver på innkrevingsområdet og ressurstap som følge av manglende mulighet for spesialisering og effektive arbeidsprosesser. Videre vil samordningen av næringsinnkrevingen gi en ytterligere effektiviseringsgevinst, ved at man unngår parallelle innkrevingsløp mot samme virksomhet. I vurderingen av størrelsen på stordriftsfordelen har vi også sett på omorganiseringen av Skatteetaten i Innkrevingen av merverdiavgift var før dette organisert i 18 fylkesvise enheter med tilsammen ca. 200 årsverk. Dette antallet ble redusert til dagens 165 årsverk på oppgaven, en reduksjon på ca. 20 prosent. Konklusjon Med den organiseringen vi foreslår på innkrevingsområdet, hvor det også må kunne forventes ikke ubetydelige synergieffekter gjennom en samlet næringsinnkreving, mener vi det vil være realistisk å se for seg en samlet reduksjon i bemanningen på ca. 30 prosent. Det betyr en nedgang i ressurser fra 659 til 453 årsverk. Våre tre nordligste fylker, Nordland, Troms og Finnmark, har helt særegne utfordringer knyttet til geografisk nedslagsfelt og aktuelle reiseavstander. Vi mener derfor at disse bør gis et ressurstillegg på 20 prosent på den matematiske fordelingen av ressursene. På bakgrunn av en samlet vurdering av det som er anført ovenfor, mener vi en forsvarlig bemanning av henholdsvis nærings- og personinnkrevingen i de ulike regionene og fylkene er som det fremkommer av tabellen nedenfor. -64-

65 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 38 av 79 Region Næringsinnkreving Årsverk fra mva-innkr. Årsverk fra SKO-innkr. Personinnkreving Fylke - kontorkommune Som tabellen viser foreslår Skattedirektoratet til næringsinnkrevingen totalt 322 årsverk, hvorav 157 årsverk er til næringsinnkreving på skatteområdet. For personinnkreving foreslås en samlet ressurs med 296 årsverk. Samlet sett er det et bemanningsbehov til oppgavene fra skatteoppkreverne på innkrevingsområdet med 453 årsverk. Dette innebærer en innsparing på 186 årsverk. 5.2 Forslag til organisering og lokalisering Årsverk fra SKO-innkr. Østfold - Sarpsborg 16 Akershus - Ski 34 Skatt Øst - Oslo Oslo - Oslo 39 Hedmark - Hamar 11 Oppland - Lillehammer 11 Buskerud - Drammen 16 Vestfold - Tønsberg 13 Skatt Sør - Skien Telemark - Skien 9 Agder - Kristiansand 15 Rogaland - Stavanger 26 Skatt Vest -Bergen Hordaland - Bergen 28 Sogn og Fjordane - Førde 6 Møre og Romsdal - Ålesund 8 Møre og Romsdal - Kristiansund 6 Skatt Midt-Trondheim Sør-Trøndelag - Trondheim 17 Nord-Trøndelag - Steinkjer 8 Nordland - Bodø 16 Skatt Nord - Tromsø Troms - Tromsø 11 Finnmark - Alta 6 Sum Regional næringsinnkreving Basert på de ønskede kriteriene for innkrevingsområdet generelt, og styrken ved å samle skatteinnkrevingen med innkrevingen av merverdiavgift, foreslås det å etablere et spesialisert innkrevingsmiljø mot næringsdrivende, arbeidsgivere og personlige næringsdrivende i regionhovedstedene i hver region. Begrunnelsen for å lokalisere næringsinnkrevingen til regionhovedstedene er at Skatteetaten har lagt sin innkreving av merverdiavgift til disse fem stedene. En slik samordning av næringsinnkrevingen for skatt og avgift mener arbeidsgruppen er et av de viktige grepene for å oppnå gode effekter av overføringen. Innkrevingsmiljøene for merverdiavgift i Skatteetaten er Oslo, Skien, Bergen, Trondheim og Tromsø. Skatt sør har i tillegg et innkrevingsmiljø for merverdiavgift i Drammen. Skattedirektoratets forslag innebærer at innkrevingsmiljøet som Skatt sør har i Drammen overføres til Skien, slik at all næringsinnkreving i Skatt sør samles i Skien. Skattedirektoratet foreslår en organisering hvor innkrevingen av merverdiavgift og skatteinnkrevingen er samlokalisert og under felles ledelse, men med egne grupper for innkreving av merverdiavgift og skatt. -65-

66 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 39 av 79 Skatteetatens merverdiavgiftsmiljø vil altså primært fortsette med innkreving av merverdiavgift, og det nye skattemiljøet vil ha skatteinnkreving som sin primæroppgave. Samhandlingsgevinsten får vi ved at alle ansatte har en totaloversikt over kravene, og at innkrevingstiltak mot en virksomhet alltid gjennomføres for alle krav samlet. På sikt ser vi for oss at næringsinnkrevingen vil samles i ett felles miljø med et felles fagsystem for innkreving Fylkesvis personinnkreving Ved vurdering av organiseringen og størrelsen på de regionale innkrevingsmiljø som etableres overfor de personlige skattyterne ( lønnstagere og pensjonister), har vi bl.a. vurdert: En geografisk plassering av skatteinnkrevingsfunksjonen mot personlige skattytere som vi mener vil gi en tilstedeværelse som for mange anses viktig for legitimiteten til skattesystemet. Hvor befinner de største konsentrasjonene av personlige restskattytere (lønnstagere og pensjonister) seg i fylkene. Mulighet for å etablere robuste kompetansemiljø, hvor størrelsen på saksporteføljen gjør det mulig å arbeide med innkrevingssaker og variert virkemiddelbruk på heltid. Basert på de ønskede kriteriene for innkreving foreslås det i utgangspunktet å etablere et innkrevingsmiljø mot de personlige skattyterne, dvs. lønnstagere og pensjonister, i hvert fylke og da nærmere bestemt i hver "fylkeshovedstad". Unntak fra en lokalisering i fylkeshovedstad gjøres imidlertid for: Akershus, hvor det er slik at ca. 1/3 av skatteytere ligger vest for Oslo (Asker/Bærum) og de øvrige 2/3 øst for Oslo. Fordi Akershus har det største antallet personlige skatteytere øst for Oslo, foreslår vi at det etableres ett innkrevingsmiljø i Ski. Det er da tatt hensyn til hvor Skatteetaten har kontor per i dag. Selv om Akershus har Oslo som fylkeshovedstad anser vi det som uaktuelt å legge personinnfordringen for Akershus i Oslo. Aust-Agder og Vest-Agder, hvor personinnkrevingen samles i Vest-Agder, dvs. Kristiansand, som har det største innkrevingsmiljøet. Det anses hensiktsmessig å samle innkrevingsmiljøet for disse to fylkene, slik at vi unngår å få to forholdsvis små innkrevingsmiljø innenfor et lite geografisk område. Ved plasseringen i Vest-Agder er det hensyntatt at det for arbeidsgiverkontroll etableres et miljø i Aust-Agder, dvs. Grimstad. Sogn og Fjordane, hvor vi foreslår lokalisering i Førde. Leikanger har en langt mindre andel av de personlige skattyterne i fylket, Førde har over 5 ganger så mange skattytere som Leikanger. Møre og Romsdal, hvor det foreslås to innkrevingsmiljøer, både Ålesund og Kristiansund. Vurdert ut fra geografi, antallet skattytere og arbeidsgivere, samt mulighetene for overføring av kompetanse fra skatteoppkreverne synes det klart at Ålesund bør velges. Av hensyn til en best mulig geografisk spredning av innkrevingsmiljøene og den totalt sett beste tilgjengeligheten for skattyterne foreslår vi at det også opprettes en innkrevingsenhet i Kristiansund. Finnmark, hvor det er lagt avgjørende vekt på den konsentrasjonen av personlige skattytere som finnes i Alta og omegn. Det er mer enn tre ganger så mange restskattytere der som i fylkeshovedstaden Vadsø. 5.3 Konsekvenser av ny organisering Organisering og oppgaveløsning Arbeidsgruppen foreslår å organisere innkrevingen regionalt, med regionale miljøer for næringsinnkreving og fylkesvise miljøer for personinnkrevingen. En slik organisering legger godt til rette for en etablering av spesialiserte fagmiljø og muligheter for en tilrettelegging av faglige utviklingsmuligheter. Næringsinnkrevingen vil bl.a. i større grad gjennom samlokalisering med de større -66-

67 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 40 av 79 kontrollmiljøene kunne inkluderes og involveres i Skatteetatens aktuelle kontrollsatsinger. Dette innebærer at man i større grad vil legge til rette for et mer helhetlig fokus på verdikjeden Administrativ og faglig styring En overføring av skatteoppkreverfunksjonen innebærer at det faglige og administrative ansvaret samles. Dette gir mer enhetlig og koordinert styring og prioritering. Den faglige styringen på innkrevingsområdet styrkes også gjennom nye og tettere samhandlingsmønstre mellom fagmiljøene i regionene. Etablering av faglige nettverk innen regionene vil legge til rette for spesialisering, styrket likebehandling og kvalitet i oppgaveløsningen Lokal tilstedeværelse Den foreslåtte organisering vil innebære endringer når det gjelder til lokal tilstedeværelse. For skattytere og arbeidsgivere som mister sitt lokale skatteoppkreverkontor, vil reiseavstanden øke. Samtidig er en rekke lokale skatteoppkreverkontor allerede borte, som følge av de interkommunale ordningene på innkrevingsområdet. Den geografiske plasseringen av personinnkrevingskontorene i, eller i nærheten av befolkningstette områder i hvert fylke, gjør at mange skattytere vil være tilnærmet uberørt. For næringsdrivende vil dette ikke innebære noen endring på merverdiavgiftsområdet, men derimot være en forbedring, da de bare får ett kontor å forholde seg til. I økende grad har også selvbetjeningsløsninger og webbaserte tjenester redusere behovet for fysisk oppmøte Overføring av ressurser og kompetanse Det har vært viktig for arbeidsgruppen å velge en løsning for lokalisering som i størst mulig muliggjør overføring av ansatte med kompetanse på innkreving fra dagens skatteoppkrevermiljøer. Samtidig har behovet for større og mer robuste enheter gitt en løsning som trolig gjør at vi vil miste noe kompetanse ved at personer ikke flytter med oppgaven. I noen fylker vil det være mulig å bemanne oppgaven i Skatteetaten fullt ut med ansatte fra skatteoppkreverne, i andre fylker vil det sannsynligvis bli nødvendig med supplerende rekruttering. Valget av lokasjoner mener vi understøtter mulighetene for god tilleggsrekruttering. De valgte lokasjonene er større byer over hele landet som har høyskoler og et befolkningsgrunnlag som gir mulighet for rekruttering av ansatte med god kompetanse Gode fagmiljø og samordnet virkemiddelbruk Det vil bli en hensiktsmessig samling og koordinering av oppgavene knyttet til innkreving av skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. Samtidig som innkrevingsmiljøet i langt større grad vil kunne utnytte fordelene ved at kontrollarbeidet mot arbeidsgivere og næringsliv er samlet i samme organisasjon. I dag vil organiseringen innebære at mange skattytere eller næringsvirksomheter må forholde seg til flere offentlige instanser og namsmenn. En samling av oppgaver innebærer ikke at kravene automatisk kan behandles i samme IT-system, men det er i dag allerede slik at Skatteetaten administrerer drift, vedlikehold og utvikling av de systemer som benyttes til skatteoppkreverfunksjonen. Det bør derfor som følge av en slik samordning av oppgaver også legges til rette for videre synergier mellom de ulike IT-system. Utvikling og innføringen av nye systemer, vil også i langt større grad legg til rette for en mer stedsuavhengig oppgaveløsning. På innkrevingsområdet vil en samling av innkrevingsoppgavene i Skatteetaten, og den foreslåtte organisering, legge godt til rette for en langt mer helhetlig tenking og utnyttelse av de ulike tiltak og strategiske valg som er en del av innkrevingsarbeidet. Det tenkes da på aktiviteter og tiltak som: -67-

68 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 41 av 79 Debitortilpasset innfordring (DTI), jfr. eks. at det er ca. 90 kommuner som i 2014 ikke benytter telefoninnkasso. Utleggstrekk, med samordning av nedleggelse og korrigering av utleggstrekk. Gjennomføring av utleggsforretning. Tvangsrealisasjon, hvor det kan gjøres en mer helhetlig vurdering. Samordning og helhetlig vurdering på konkursområdet. Samordning på gjeldsordningsområdet når det gjelder saksbehandling og oppfølging. Søknadsbehandling knyttet til lemping vurderes helhetlig for skatteområdet, noe som vil gi en langt bedre håndtering av de "vanskeligstilte" skattyterne. Bruk av utlegg og arrest kan lettere vurderes i forbindelse med kontrolloppfølging. Avskriving og utgiftsføring vurderes opp mot skyldners samlede gjeldsforhold. Landsdekkende kampanjer kan enklere gjennomføres og administreres, og vi kan få økt bruk av tiltak som callsenter/sms og digitale utsendelser Konsekvenser av at skatteoppkrevers arbeid med innstillinger bortfaller I dag er skattekontoret gitt myndighet til å fatte beslutninger på flere områder etter innstilling fra skatteoppkrever. Skattedirektoratet kan ikke se at bortfall av ordningen med saksbehandling i to ledd, vil svekke kvaliteten eller utgjøre en risiko for rettssikkerheten. Sakene det gjelder har ikke en karakter som tilsier at de bør behandles i to omganger. Vi viser til at flere av sakstypene angår spørsmål som primært gjelder kreditors interesser. I de sakstypene der rettssikkerheten kan ha betydning, ivaretas denne ved at det er klageadgang (skbtl. 15-1) og/eller ved at endelig beslutningskompetanse er tillagt et organ utenfor Skatteetaten (tingretten ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven). Det presiseres her at vi har forskuttert en endring i dagens skatteutvalgsordning ved lempning etter skbtl Konsekvenser for klagebehandlingen Skatteoppkrever fatter mange avgjørelser innenfor sitt fagfelt. Utleggstrekk og avholdelse av forretning for utleggspant er avgjørelser er eksempler på avgjørelser som kan påklages til tingretten. For enkelte andre av skatteoppkreverens avgjørelser foreligger det en klageadgang til skattekontoret. Disse klagene blir behandlet etter forvaltningsloven, jf. skbtl Blir skatteoppkreverfunksjonen overført til skattekontoret, vil ett forvaltningsnivå bortfalle. Disse avgjørelsene må da fattes av skattekontoret i første instans, og Skattedirektoratet vil bli rett klageinstans. Skattedirektoratet er allerede i dag klageinstans for vedtak fattet av skattekontoret etter skbtl (rimelighet). Dersom skatteutvalget bortfaller, som foreslått, vil det oppstå klagesaker også på dette området. 5.4 Gevinster på innkrevingsområdet Per 31. desember 2013 brukte skatteoppkreverne 639 årsverk på innkrevingsarbeidet. Selv om mange kommuner har gått sammen i større enheter, mener Skattedirektoratet at det fortsatt er gevinster i form av reduserte årsverk å hente ut på å samle skatteinnkrevingen i større enheter. Skattedirektoratet foreslår derfor en bemanning med 453 årsverk. Dette innebærer en redusert bemanning med 186 årsverk, som gir en årlig besparelse i årsverks- og kontorplasskostnader på ca. 136 millioner kroner. -68-

69 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 42 av 79 6 Forslag til organisering av veiledning I forbindelse medomorganiseringen av Skatteetaten i 2008 ble Skatteopplysningen, en landsdekkende telefonopplysningstjeneste, etablert. Samtidig som det også ble opprettet egne avdelinger for veiledning. Disse bemanner blant annet Skatteetatens publikumsmottak, gir informasjon og tilbyr kurs. Skattedirektoratet foreslår at veiledningen knyttet til skatteoppkreverfunksjonene inkluderes i Skatteopplysningen og veiledningsmiljøene og at disse tilføres ressurser for å ivareta oppgaven i Skatteetaten. Ved mer kompliserte spørsmål har innkrevings- og arbeidsgiverkontrollmiljøene ansvaret (andre linje veiledning). Spørsmål knyttet til skatteregnskap vil bli besvart av skatteregnskapsenheten. Med ett kontaktpunkt for både likning og betaling, er dette en betydelig forenkling for de næringsdrivende og skattyterne. Denne organiseringen gir også større grad av lik informasjon fordi det er færre miljøer som gir veiledning enn i dag hvor oppgaven er delt mellom Skatteetaten og de 288 kommunale skatteoppkreverkontorene. Vi foreslår at postmottaket for brev knyttet til skatteoppkrevernes oppgaver organiseres inn i Skatteetatens regionale dokumentsentre. Skattedirektoratet foreslår å bruke til sammen 55 årsverk på oppgavene, fordelt på ulike lokasjoner. 6.1 Ressursvurdering på veiledningsområdet Vi har innhentet informasjon om publikumsbesøk og telefonhenvendelser til skatteoppkreverne, men har ikke funnet sikre nok grunnlagstall fordi de aller fleste skatteoppkreverne ikke registrerer dette i dag. Våre estimater over ressursbehov bygger derfor på ressursvurderinger gjort i Skatteopplysningen og Skatteetatens veiledningsmiljø. Vi har i ressursvurderingen tatt utgangspunkt i pågangen veiledning og Skatteopplysningen har på tilsvarende områder. Vi har også sett på endringer som gjør at ressursbehovet vil avta: Innføring av a-ordningen antas å medføre en betydelig nedgang i telefonhenvendelser. Disse besvares av Etatenes fellesforvaltning (EFF). Innføringen av selvbetjeningsløsning for skatteattest. Skatteoppkreverne og Skatteetaten har til nå besvart henvendelser hver om skatteattest hvert år. Ved at innkrevingen av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatt samordnes vil det bli færre henvendelser totalt fordi skattyter ikke må ringe både skattekontoret og skatteoppkreveren. Utvikling av flere digitale løsninger. Skatteopplysningen mottar årlig telefoner hvor de ruter innringer videre til skatteoppkreveren. Skatteoppkreverne anslår at de mottar like mange henvendelser som de ruter videre til Skatteetaten/Skatteopplysningen. Ett felles nettsted: Skatteetaten.no gjør det enklere for brukerne å finne informasjon. Skatteetatens og skatteoppkrevernes oppgaver henger sammen i en felles årssyklus. Første halvår har Skatteetaten størst pågang, med spørsmål om skattekort og ligning. Andre halvår har skatteoppkreverne størst pågang, med spørsmål om skatteoppgjør og betaling/innkreving. Med felles telefon- og publikumsmottak kan vi utnytte de samlede ressursene bedre fordi henvendelsene fordeler seg jevnere over året. Vi legger til grunn at spørsmål som vil komme på telefon enten er ganske enkle eller må besvares av fagområdene skatteregnskap, innkreving eller kontroll som andrelinje. Det vil også være noen topper -69-

70 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 43 av 79 rundt utlegg av skatteoppgjør og forfallstidspunkt for betaling av skatt. Disse toppene foreslås løst ved at innkrevingsmiljøene stiller med ressurser til Skatteopplysningen på disse tidspunktene. Under veiledning har vi også vurdert mottak av inngående post. Vi har lagt til grunn at behovet for ressurser til postmottak har en nedadgående trend. Tendensen er færre brev og Skatteetaten har elektronisk arkiv. Det innebærer at det i hovedsak er inngående post som skal behandles av dokumentsentrene. Ut fra en vurdering av økt arbeidsmengde ved overføring av oppgavene, foreslår vi å bemanne Skatteopplysningen med 20 årsverk, publikumsmottakene med 20 årsverk og dokumentsentrene/postmottakene med 15 årsverk. 6.2 Forslag til organisering og lokalisering Vi foreslår å overføre skatteoppkrevernes veiledningsarbeid inn i Skatteetatens eksisterende organisering av veiledning Publikumsmottak Håndtering av oppmøte fra publikum foreslås utført av Skatteetatens eksisterende publikumsmottak. Skatteetaten har stort sett publikumsmottak alle 110 steder vi har kontor. Vi har tall for antall besøkende på Skatteetatens publikumsmottak, og ser at det er nedgang i besøk. Kapasitetsutnyttelsen på Skatteetatens publikumsmottak varierer. Noen mottak vil trolig ha kapasitet til å ta imot den økte tilstrømmingen som overtakelse av skatteoppkreverfunksjonen vil innebære. Andre, og da spesielt de største lokasjonene, vil ha behov for økt bemanning. Vi anslår at behovet samlet er 20 årsverk. Årsverkene er fordelt mellom regionene ut fra antall skattytere i regionen. I hver region er disse ressursene fordelt slik at de største kontorene, som har flest besøk, får ressurser. Det er få ressurser på hver lokasjon, men personene inngår i et større fagmiljø sammen med innkreving og/eller veiledning på alle lokasjonene. Dagens ansatte ved publikumsmottakene skal få opplæring, så de også kan gi veiledning på de nye områdene. Vi foreslår at Skatteetatens og skatteoppkrevernes publikumsbehandlere samarbeider om å lage en kompetansepakke Inngående telefoner Førstelinje for håndtering av telefoner foreslås lagt til Skatteetatens eksisterende løsning for telefonhenvendelser, Skatteopplysningen. Skatteopplysningen har hovedkontor i Leikanger og kontor i Bodø, Steinkjer, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Hamar og Oslo. Vi foreslår 20 årsverk til oppgaven, lokalisert til Leikanger, Kristiansand, Steinkjer og Bodø med fem årsverk hvert sted. Begrunnelsen for dette er at Skatteopplysningen er en stedsuavhengig tjeneste, og ikke trenger å lokaliseres til alle regioner. Samtidig er det ønskelig å spre ressursene slik at vi får en kompetansespredning mellom de ulike Skatteopplysningsmiljøene. Vi har heller ikke ønsket å spre ressursene mer enn at vi får en viss størrelse på fagmiljøet. Vi mener også at forslaget gir et bra grunnlag for overføring av ansatte med kompetanse til oppgaven, ved at den spres på flere lokasjoner. Ansatte ved skatteopplysningen må også få opplæring. Vi foreslår å løse dette som for publikumsmottaket. Skatteopplysningen har i dag en ordning der de knytter til seg fagpersoner for å besvare spørsmål og bistå med videre opplæring etter som nye behov oppstår. Denne løsningen anbefales også på de nye områdene. -70-

71 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 44 av Mottak av inngående brev og e-post Eksisterende postmottak i Skatteetaten foreslås brukt til postmottak for henvendelsene som vil komme etter overtakelse av skatteoppkrevernes oppgaver. Posten skannes og fordeles gjennom Skatteetatens elektroniske arkiv. Skatteetatens postmottak er i Tromsø, Molde, Stavanger, Tønsberg, Sarpsborg og Oslo. Vi anslår at det trengs en bemanning på 15 personer, og foreslår at ressursene fordeles mellom regionene ut fra antall skattytere i regionen. Ressursene lokaliseres til hvert av Skatteetatens postmottak, med unntak av Oslo Forebyggende veiledning Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil det i regionen bli etablert store fagmiljøer på områdene regnskap, innfordring og arbeidsgiverkontroll. Vi anbefaler at disse miljøene har ansvaret for å vurdere behov for veiledning og utvikle hensiktsmessige forebyggende tiltak på sine områder. Ressursene som er gitt til oppgavene skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving skal dermed også dekke oppgavene knyttet til forebyggende veiledning. Skatteetatens miljøer for forebyggende veiledning kan bidra med pedagogisk og metodisk hjelp. Vi anbefaler også at noen miljøer får ansvar for å utvikle landsdekkende veiledningstiltak som f. eks: lønns-abc informasjonspakker til nye arbeidsgivere kurs for nye arbeidsgivere (kan delvis samkjøres med kurs for nye næringsdrivende) Vi foreslår ingen egne ressurser til oppgaven. Tabellen nedenfor viser forslaget til fordeling av årsverk til Skatteopplysningen, veiledning og postmottak, fordelt på de ulike lokasjonene. -71-

72 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 45 av 79 Region Fylke Lokasjon Arkiv/dok. SOL Veiledning /Publikum Østfold Sarpsborg Akershus Lillestrøm 0 Ski 2 2 Oslo Oslo 2 2 Hedmark Hamar 1 1 Oppland Lillehammer 1 1 Gjøvik 0 Skatt Øst Buskerud Drammen 1 1 Vestfold Tønsberg Telemark Skien 1 1 Aust-Agder Grimstad 0 Vest-Agder Kristiansand Skatt Sør Rogaland Stavanger Haugesund 0 Hordaland Bergen 2 2 Sogn og Fjordane Leikanger 5 5 Førde 0 Skatt Vest Møre og Romsdal Ålesund 1 1 Kristiansund Sør Trøndelag Trondheim 1 1 Nord Trøndelag Steinkjer 5 5 Skatt Midt Nordland Bodø Vestvågøy 0 Tromsø Tromsø Harstad 0 Finnmark Alta 0 Vadsø 0 Skatt Nord Landet 55 Sum 6.3 Konsekvenser av ny organisering Dagens organisering innebærer at mange skattytere, næringsdrivende eller virksomheter må forholde seg til flere offentlige instanser. En overføring av oppgavene til Skatteetaten vil innebære en samling og koordinering av oppgavene knyttet til veiledning for innkreving av skatt og avgift, samtidig som kontrollene av arbeidsgivere og næringsliv samles i en organisasjon. En samling av disse oppgavene bør gi rom for en annen slagkraft i veiledningsarbeidet. I tillegg blir det lettere å koordinere aktiviteten mot den øvrige veiledningen i etaten. Det at en i større grad sentraliserer og samler både veiledning og utvikling av veiledningsmateriell gjør at en har større mulighet for å kvalitetssikre budskapet. En vil også i større grad kunne sikre likt tilbud over hele landet. En har derfor grunn til å tro at informasjonen skal bli mer koordinert og lik over hele landet. Større fagmiljø legger også til rette for i større grad å spesialisere utvikling av gode veiledningstiltak. De lokale virkningene for publikum er i første omgang at det blir færre publikumsmottak. Dette vil kunne få konsekvenser for de som trenger personlig veiledning der disse mulighetene faller bort. Når det er sagt blir publikumsmottaket for Skatteetaten samlet. Dagens løsning medfører utfordringer ved at det kan være -72-

73 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 46 av 79 uklart for publikum om det er skatteoppkrever eller Skatteetaten som er rette adressat for et problem, og derfor har opplevd og blitt sendt frem og tilbake. Ny løsning vil innebære at publikum i større grad får en helhetlig oppfølging et sted. Vi ser at publikum i dag har vansker med å forstå hvilke oppgaver som ligger til Skatteetaten og hvilke som ligger til skatteoppkrever. For noen skattytere og arbeidsgivere som mister sitt lokale skatteoppkreverkontor, vil selvfølgelig reiseavstanden øke dersom en ønsker et personlig møte. Men gitt en geografisk plassering av skattekontorene i eller i nærheten av befolkningstette områder, så vil situasjonen for mange skattytere og arbeidsgivere fortsatt være tilnærmet uforandret. Vi ser også at telefontjenester, internett og selvbetjeningsløsninger er i ferd med å overta mye av den nødvendige og ønskelig samhandling. Større fagmiljø gir de samme lokale virkningene som de nasjonale, gjennom at en får større miljø med utvidede muligheter for spesialisering på veiledning. Gjennom dette kan vi forvente en bedre kvalitativ veiledningstjeneste. 6.4 Gevinster på veiledningsområdet De potensielle gevinstene på veiledningsområdet er primært at vi kan utvikle veiledningstiltak ett sted, og gjennomføre samme tiltak i hele landet. I dag utvikler mange skatteoppkreverkontor egne tiltak. Vi får dermed effekter både i form av redusert ressursbruk og lik informasjon til alle borgere. Kurstilbudet på skatteoppkrevers områder rundt om i landet er i dag variabelt fra kommune til kommune. Kostnadsmessig for Skatteetaten kan det derfor gi en økt kostnad dersom en skal gi alle det samme tilbudet. Samfunnsøkonomisk kan imidlertid dette gi en potensiell gevinst. Vi ser at et felles publikumsmottak for både skatteoppkrevervirksomheten og Skatteetatens virksomhet, slik det eksempelvis er i Bergen og Stavanger, gir både besparelser og et bedre tilbud til skattyterne. Vi har ikke gode estimat for skatteoppkrevers bruk av ressurser på dette området i dag, derfor er det vanskelig å beregne potensielle gevinster. Dette må ses i sammenheng med gevinstrealiseringen på fagområdene. Det antas videre å være noe ressursbruk i kommunene som ikke kommer med på årsverksrapporteringen som skatteoppkreverne har gjort. Dette gjelder eksempelvis posttjeneste, sentralbord og publikumsmottak der skatteoppkrever bruker kommunens publikumsmottak. -73-

74 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 47 av 79 7 Regelverksendringer I forslaget til lovendringer har vi hovedsakelig begrenset oss til endringer som er nødvendige som følge av at oppgaver som i dag utføres av skatteoppkreveren, foreslås overført til Skatteetaten. Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som utreder overføring av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. I Skattedirektoratets mandat ligger det bl.a. å se på nødvendige lovendringer som følge av at oppgaver overføres. Vi har derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsene som kun regulerer toll- og avgiftsetatens oppgaver (med unntak av skattebetalingsloven 2-4, 2-5 som foreslås opphevet). Alle lovendringsforslag med kommentarer følger som vedlegg til rapporten. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste lovendringsforslagene. 7.1 Skattebetalingsloven Vi foreslår store endringer i kapittel 2 i skattebetalingsloven som følge av at skattekontoret overtar arbeidsoppgaver fra skatteoppkrever. Dette har ført til at mange bestemmelser foreslås opphevet. Vårt forslag til nytt kapittel 2 består derfor kun av to paragrafer mot dagens åtte paragrafer. Lovteknisk er det valgt en annen løsning enn i gjeldende lov. Skattekontorets kompetanse fremkommer i forslaget ved en henvisning til skattebetalingsloven 1-1 (skatte- og avgiftskravene), istedenfor dagens løsning hvor de enkelte krav listes opp i bestemmelsen. Hvem som i dag er rett innkrevingsmyndighet for de ulike kravene, er regulert i forskjellige bestemmelser i skattebetalingsloven og forskriften. Vi foreslår å samle alle disse bestemmelsene i skattebetalingslovens kapittel 2. Vi foreslår å avvikle skatteutvalgene ved å oppheve skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd. Reglene om deponering mv i skattebetalingsloven 8-4 anses ikke lenger å være aktuelle, og foreslås opphevet. I dag er det forskjellige regler for oppgjør og forfall for utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren og skattekontoret. Skatteoppkreveren følger reglene for oppgjør av forskuddstrekk, se skattebetalingsloven Vi foreslår at denne regelen skal gjelde for alle kravene som skattekontoret innkrever. Vi foreslår også at de alminnelige vernetingsreglene i tvisteloven skal gjelde for rettslig prøving av alle saker som faller inn under skattebetalingsloven Ut over dette foreslår vi endringer i flere bestemmelser, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger i lovteksten som følge av at skattekontoret overtar skatteoppkreverens oppgaver (fra "skatteoppkrever" til "skattekontor"). 7.2 Andre lover og forskrifter Lovendringer Vi foreslår at kommunene skal beholde sin særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Fordi kommunenes tvangsinnfordring av kommunale krav i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, må lovteksten endres i de aktuelle særlovene. Lovteksten er tilpasset dette ved at kommunen som sådan gis rett til å innkreve de aktuelle kommunale krav og avgifter etter reglene i skattebetalingsloven. -74-

75 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 48 av 79 Utover dette foreslår vi endringer i en del andre lover, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger (fra "skatteoppkrever" til "skattekontor" eller "kommune"). Forskrifter Vi har tatt inn tre bestemmelser fra skattebetalingsforskriften til skattebetalingsloven. Dette gjelder innfordringskompetansen for tvangsmulkt, erstatningskrav, saksomkostninger mv., og ansvarskrav for private arbeidsgivere, se skattebetalingsforskriften 2-6-1, og Denne kompetansen fremkommer nå i skattebetalingsloven 2-1 og 2-2. Disse forskriftene må endres/oppheves ved en vedtakelse av loven. Utover dette har vi ikke foreslått forskriftsendringer. Det er nødvendig å gjøre endringer i skattebetalingsforskriften og enkelte andre forskrifter. Dette arbeidet må påbegynnes etter at de foreslåtte lovendringer eventuelt er vedtatt av Stortinget. 7.3 Avvikling av skatteutvalgsordningen Skatteutvalget er etter skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd tillagt avgjørelsesmyndighet i enkelte skattesaker. Skatteutvalget kan av rimelighetshensyn ettergi skattekrav, innvilge betalingsavtaler eller midlertidig betalingsfritak for krav med hovedstol på inntil kroner med tilhørende renter og omkostninger. Det er ikke klageadgang over vedtak som treffes av skatteutvalget, jf. skattebetalingsloven 3-3 første ledd. Dersom hovedstolen som søkes ettergitt er høyere enn kroner, ligger avgjørelsesmyndigheten hos skattekontoret. Skattekontorets vedtak kan påklages av skattyter, jf. skattebetalingsloven 3-1, jf. forvaltningsloven 28. Skattedirektoratet er av den oppfatning at skatteutvalgets myndighet bør overføres til skattekontoret. Gitt at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten fra 1. januar 2016, vil dette være et egnet tidspunkt for avvikling av skatteutvalgene. Skattedirektoratet mener at skattekontorene har gode kompetanse- og erfaringsmessige forutsetninger for å ivareta likhets- og rettssikkerhetshensyn i lempningssaker. Ved å samle avgjørelseskompetansen hos skattekontoret tilrettelegges det for enhetlig behandling av sakene. Samling av avgjørelseskompetansen medfører videre at det kan innføres en generell adgang til å klage over vedtak om lempning etter skattebetalingsloven At det er ulik klageadgang avhengig av hovedstolens størrelse fremstår som tilfeldig. Skattyters behov for å kunne klage på vedtak som han eller hun er misfornøyd med, er til stede uavhengig av beløpsgrense og hvem som har avgjørelsesmyndigheten. Især når regelanvendelsen og vurderingstemaet som skal foretas av skatteutvalget og skattekontoret er det samme. På bakgrunn av overnevnte foreslår Skattedirektoratet at skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd oppheves i sin helhet, og at skatteutvalgenes kompetanse overføres til skattekontoret. Skattedirektoratet foreslår også at alle vedtak om lempning etter skattebetalingsloven 15-1 skal kunne påklages av skattyter, uavhengig av hovedstolens størrelse. Dette vil gi økt rettssikkerhet for skattyter. Se vedlagte forslag til endring i skattebetalingsloven 15-1 tredje ledd og 3-3 første ledd. En opphevelse av 15-1 tredje ledd vil også medføre at skatteutvalgets innstillingskompetanse i skattesaker, vil bortfalle (hovedstol over kroner eller rentekrav over kroner). En konsekvens av lovforslaget er at det vil oppstå klagesaker på et område det i dag ikke eksisterer klagerett. 7.4 Innfordring av kommunale krav Kommunene krever inn kommunale krav som eiendomsskatt, gebyrer og avgifter (vann, kloakk, renovasjon o.l.). Hvordan innkrevingen er organisert, varierer fra kommune til kommune. I dag kan flere -75-

76 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 49 av 79 kommunale krav innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Dette forutsetter at det i særloven for det aktuelle kravet foreligger en henvisning til skattebetalingsloven og at skatteoppkreveren rent faktisk forestår innkrevingen. Når skatteoppkreveren forestår innkrevingen av de kommunale kravene, kan han bruke sin særnamskompetanse. Skatteoppkreveren kan altså avholde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk. Velger kommunen å ikke bruke skatteoppkreveren, må de kommunale kravene tvangsinnfordres via den lokale namsmann. Skatteoppkreveren kan videre foreta motregning etter reglene i skbtl (1). Dette innebærer at de bl.a. kan motregne i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode moms. Utover dette får henvisningen fra den enkelte særlov betydning for hvordan arbeidsgiver behandler utleggstrekket, jf. skbtl. 14-5, og arbeidsgiver mulige ansvarskrav, jf. skbtl Opplistingen er ikke ment å være uttømmende. Vårt mandat er å se på nødvendige lovendringer som følge av at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skattekontoret. Vi vil derfor i minst mulig grad foreslå endringer som går ut over dette mandatet. En eventuell opphevelse av særnamsfunksjonen for de kommunale kravene vil kreve en grundigere utredning, som eventuelt må gjøres av andre på et senere tidspunkt. En lovteknisk tilpasning, hvor kommunene beholder sin særnamskompetanse, er løsningen som best besvarer mandatet. Overføres skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, vil ikke kommunene lenger ha noen skatteoppkrever å legge innkrevingen til. Vårt forslag til ny lovtekst i de enkelte særlovene er tilpasset dette ved at kravet om at skatteoppkreveren må forestå innkrevingen, er tatt ut. Kommunene kan nå selv bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamskompetansen, se vedlagte lovutkast. -76-

77 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 50 av 79 8 Endringer i IT-systemer Skatteetaten administrerer drift, vedlikehold og utvikling av systemene som brukes til skatteoppkreverfunksjonen. Disse systemene er Sofie til skatteregnskap og innkreving og KOSS til arbeidgiverkontroll. En overføring av skatteinnkrevingen til Skatteetaten vil i utgangspunktet ikke utløse store behov for systemutvikling, fordi vi allerede har felles systemer til oppgavene. Det er likevel nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger i IT-systemene som følge av forslaget til ny organisering og innretning av arbeidsoppgavene. En overføring av skatteoppkreverfunksjonen gir også muligheter på sikt til å utvikle felles systemer for all reskontroføring og innkreving i Skatteetaten. Dette er en del av Skatteetatens langsikige ITutviklingsplan, og ikke en direkte følge av en overføring av oppgavene til Skatteetaten. Skattedirektoratet har hatt kort tid til å beregne kostnadene ved systemendringer, det hefter derfor noe usikkerhet ved disse. Vi har lagt til grunn en timepris på kroner fordi det antas at ca. halvparten av arbeidet må gjøres av innleide ressurser. Endringer på regnskapsområdet må gjennomføres ved et årsskifte. For å ha tilstrekkelig tid til planlegging, utvikling og testing av endringene anbefaler Skattedirektoratet sterkt at planleggingsarbeidet starter i begynnelsen av 2015, dvs før overføring av skatteoppkreverfunksjonen er vedtatt av Stortinget. Dersom vi venter til endelig beslutning, er det beheftet med betydelig risiko å overføre oppgavene allerede 1. januar Konsekvensene vil da bli at overføringen av skatteoppkreverfunksjonen ikke kan gjennomføres før 1. januar Endringer i Sofie - skatteregnskap For å oppnå stordriftsfordeler er det viktig at manuelle rutiner i størst mulig grad automatiseres. Skattedirektoratets forslag inkluderer at rutinen for forhåndsavregning og forskuddsfordeling automatiseres i tillegg til at det gjøres nødvendige regnskapsmessige endringer. Regnskapsmessige endringer Sofie skal inneholde fem separate regnskaper etter overføring av skatteoppkrevernes oppgaver til Skatteetaten. Dette er regnskap for Skatt Utland, Bistand Utland, Svalbard, Kildeskatt pensjon samt regnskap som inneholder inntektsfordeling per kommune. Dette innebærer at det må innføres et nytt begrep i konteringen i Sofie slik at disse regnskapene skilles fra hverandre. Denne endringen tilrettelegger også for at man i fremtiden kan innføre nye typer regnskap i Sofie, samtidig som den opprettholder muligheten for felles innkreving. Endring i forskuddsfordeling Skattedirektoratet foreslår å innføre automatisk forskuddsfordeling av skatt til kommunene. Bortsett fra håndtering av eventuell begrensning i prosentandel til fordeling er det forholdsvis enkel systemutvikling. I og med at alle inn- og utbetalinger skal gjøres fra samme konto synes det lite aktuelt at hver kommune skal bestemme andel som legges til forskuddsfordeling. Vi foreslår at andel til forskuddsfordeling bestemmes på landsbasis. Endring i forhåndsavregning For å redusere manuelle arbeidsoppgaver og forenkle prosessene foreslår Skattedirektoratet å utvikle systemløsning for automatisert forhåndsavregning. -77-

78 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 51 av 79 Endring i rapporter Omorganiseringen vil både videreføre eksisterende rapportering til kommunen og medføre behov for noen nye rapporter, som må utvikles. Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer av Sofie regnskap på til sammen 18 millioner kroner. 8.2 Endring i Sofie - innkreving Innkreving foregår i dag per skatteoppkrever. En skatteoppkrever kan kreve inn skatter og avgifter for flere kommuner fordi det er inngått samarbeidsavtale om dette mellom kommunene. Per i dag har vi 288 skatteoppkrevere og 428 kommuner. Det må gjøres enkelte systemtilpasninger for at innkrevingsoppgaven skal kunne overføres til Skatteetaten. Organisatorisk tilpasning av Sofie Skatteoppkreverne bruker saksbehandlingssystemet Sofie til reskontroføring og innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift. Ved en overføring av oppgaven ønsker vi å gå fra kommunevis inndeling av regnskapet til ett felles regnskap for hele landet. Denne endringen muliggjør debitororientert innkreving. Det betyr at skatten ikke kreves inn kommunevis, men at all skatt en person skylder kreves inn samlet. I dagens bruk av systemet kan innkreving mot en skattyter gjøres av flere kommuner samtidig fordi skattyter har flyttet. Ny organisering av arbeidet krever at det opprettes nye saksbehandlere og saksbehandlergrupper i Sofie, men det er ikke behov for store systemendringer. Reskontrooversikt med både skatte- og avgiftskrav For å innrette innfordringsarbeidet på en hensiktsmessig måte og få samordnet innfordringen av skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift effektivt er det nødvendig med en samlet oversikt over alle krav. Kravene ligger i dag i to system: Sofie og Merverdiavgiftssystemet. Det må utvikles en løsning som viser krav og transaksjoner fra begge systemer i samme skjermbilde. Dette gjør det enklere å samordne tvangstiltak mot virksomhetene. Funksjonalitet for ringerobot Skatteetaten har utviklet strategier for differensiert innkreving, med ulike virkemidler. Et av virkemidlene er å ringe skyldner. Enkelte store kommuner bruker ringerobot i sitt innfordringsarbeid i dag. Den er et nødvendig verktøy når et stort antall skattytere skal purres per telefon. Med større innkrevingsenheter og ønske om mer lik virkemiddelbruk overfor like målgrupper, er det behov for en funksjonalitet for ringerobot i Sofie. Som følge av at skatteoppkreverne i Oslo og Bergen er i ferd med å anskaffe nye telefonløsninger for ringerobot, pågår det et allerede et arbeid med en slik funksjonalitet i Sofie. Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer av Sofie innkreving på til sammen 6 millioner kroner. 8.3 Endring i Partnerportal Partnerportalen, som er kommunikasjonskanalen mellom Skatteetaten og eksterne miljøer utenfor etatens sikkerhetssone, må endres. Her kan Sofie levere regnskaprapporter og informasjon til kommunene på en sikker måte. Skattedirektoratet anslår en samlet kostnad til endringer i Partnerportalen på 4,5 millioner kroner. -78-

79 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 52 av Endringer i KOSS Skatteetaten har de senere årene utviklet og innført KOSS, som er et saksbehandlingssystem for gjennomføring av kontroll. Systemet er utviklet for Skatteetatens kontrollører og skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontrollører. Det er også utarbeidet en egen kontrollrutine for gjennomføring av kontroll, som gjelder for Skatteetaten og skatteoppkreverne. Vi har derfor allerede i dag mye felles systemstøtte for kontrollgjennomføringen. Ved overføring av oppgaven fra skatteoppkreverne til Skatteetaten er det nødvendig å fjerne funksjonalitet i KOSS som er spesielt utviklet for skatteoppkreverne. Skattedirektoratet anslår en kostnad på 1,5 millioner kroner til denne utviklingen. 8.5 Kostnadsbesparelser til utvikling og drift av fagsystemene En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil gi reduserte merkostnader forbundet med drift og vedlikehold av nødvendige systemløsninger for skatteoppkreverne. Overføringen vil også spare Skatteetaten for utvikling av enkelte planlagte systemløsninger spesielt for skatteoppkreverne Forenklet systemforvaltning og drift Overføringen av oppgavene til Skatteetaten legger til rette for å etablere en enhetlig infrastruktur og enhetlige systemløsninger. Dagens IT-forvaltning og drift har erfaringsmessig vist seg å innebære mer arbeid mot skatteoppkreverne enn mot Skatteetatens egne brukere. Eksempler på dette er: ulik infrastruktur i kommunene vanskeliggjør feilsøking nå det er nødvendig ulik IT-kompetanse i kommunene gir utfordringer med drift og tekniske løsninger ulike versjoner av applikasjoner (eks. Explorer) kan gi uforutsette driftsproblemer ulik oppfatning av responstid og driftsstabilitet Tilrettelegging og gjennomføring av versjonsoppgraderinger av applikasjoner og programvare vil bli enklere når alle brukere har samme versjon av Java, nettleser og kontorstøtteprogram. Det er også ikke ubetydelige merkostnader som følge av at skatteoppkreverne er utenfor Skatteetatens sikkerhetssone. Vi vil få langt større kontroll på brukermiljøer og sikkerhet dersom oppgavene overføres til Skatteetaten. Vi har ikke gjort noen nærmere vurdering av hvilke konkrete merkostnader dette innebærer, men ønsker å synliggjøre at det klare kostnadsbesparelser og forbedringsmuligheter på området Systemløsninger Når det gjelder utvikling av nye systemløsninger, eller videreutvikling av eksisterende fagsystemer som Sofie og KOSS, er det flere eksempler på at dette som følge av dagens organisering har gitt utfordringer og merarbeid når det gjelder valg av løsninger. Som eksempler på dette kan vi nevne: Kommunenes krav til etablering av NOARK-grensesnitt for integrasjon med ulike kommunale arkivsystem. Løsningen ville ha kostet ca. 6 millioner kroner å utvikle. Arbeidet med "digitalt førstevalg" og selvbetjeningsløsninger, hvor kommunenes satsing på egne digitale løsninger og ulike selvbetjeningsløsninger ikke nødvendigvis samsvarer med føringene for digitalisering i staten. -79-

80 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 53 av 79 Vi har i dag en egen Sofie-portal og en egen intranettløsning for skatteoppkreverne (SKO-nett) fordi de er kommunale og utenfor Skatteetaten. Disse særløsningene kan avvikles. Alternative løsninger for dokumentproduksjon som følge av krav til ulik kontaktinformasjon og kommuneinformasjon (eks. logo) som skal inn i dokumenter. Vi har ikke gjort noen nærmere vurdering av hvilke konkrete merkostnader dette innebærer, men ønsker å synliggjøre at det er kostnadsbesparelser også på dette området. -80-

81 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 54 av 79 9 Statens Innkrevingssentral (SI) I oppdragsbrevet fra Finansdepartementet av 23. juni 2014 om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten står det følgende: "Organisering og lokalisering av oppgavene må sees i sammenheng med Skatteetatens arbeid med å utrede ny kontorstruktur og at Statens innkrevingssentral tas inn i etaten. Det skal i utredningen av skatteoppkreverfunksjonen vurderes å overføre nye oppgaver til Statens innkrevingssentral." Med tanke på alle de innkrevingsoppgaver som foreslås samlet i Skatteetaten, er det hensiktsmessig at det på sikt etableres et målbilde for hvordan disse best mulig kan ivaretas. Et slikt arbeid vil da omfatte innkrevingen av merverdiavgift, skatte-/avgiftskrav, særavgifter og de krav som SI innkrever. Skattedirektoratet mener et slikt arbeid bør avventes til en eventuell overføring av skatteoppkreverfunksjonen er avklart og alle innkrevingsoppgavene har en tilfredsstillende driftssituasjon i Skatteetaten. Dette vil bidra til at arbeidet med overføringen av nye oppgaver og implementering av disse i Skatteetaten kan prioriteres. Det må også påregnes at en realisering av de samordningseffekter som kan tenkes på innkrevingsområdet, vil kreve ikke ubetydelige systemendringer av regnskap, reskontro og innfordringsfunksjonalitet. I et fremtidig arbeid med nytt mål bilde for innkrevingen i Skatteetaten bør det bl.a. vurderes hvordan man kan behandle likeartede oppgaver og unngå flere parallelle innfordringsløp mot samme skyldner. Om dette vil innebære en inndeling av de ulike skyldnerne etter ansvarsform eller rolle, er bl.a. noe som bør vurderes. En alternativ tilnærming kan være å se på en oppgavefordeling basert på ulike stadier i innfordringsprosessen, eller temaer som konkurs, gjeldsordning eller lemping. Vi mener derfor at en nærmere vurdering av hvilke innfordringsoppgaver eller kravtyper som kan overføres til SI for innfordring, bør avventes til etter at det er klart hvilke innkrevingsoppgaver som skal ivaretas av Skatteetaten. På nåværende tidspunkt kan det eventuelt være nærliggende å se på innfordring av merverdiavgift-mot ikke aktive personlige næringsdrivende. Ubetalt merverdiavgift knyttet til tidligere personlig drevet næringsvirksomhet, er i dag gjenstand for maskinell dekningskontroll og oppfølging etter næringsvirksomheten er opphørt og slettet som aktiv i mva-manntallet. Disse kravene har i mva-systemet betegnelsen "RI-krav" (dvs. restkravsinnfordring). Utover at det i år ble innført en funksjonalitet i mvasystemet for utsendelse av et "års-brev", skal disse kravene også årlig være gjenstand for en viss manuell oppfølging. SI har både de systemmessige forutsetningene og kompetansen til å gi disse kravene en tettere oppfølging. SI har også forutsetninger for å se mva RI-kravene i sammenheng med øvrige statlige krav mot skyldneren på en bedre måte. Selv om arbeidet med disse mva RI-kravene ikke inngår i den porteføljen av oppgaver som overføres til Skatteetaten med skatteoppkreverfunksjonen, er det er viktig å se på forbedringsmuligheter for de innfordringsoppgaver som allerede ligger i Skatteetaten. Sett i sammenheng med Skatteetatens avgiftsmessige rolle og posisjon overfor de merverdiavgiftspliktige forøvrig, er det vår vurdering at kreditorrollen for disse kravene bør forbli uendret. Derfor vil det også være riktig at saksbehandling og ansvar knyttet til lemping, vurdering av konkurs og avskriving av merverdiavgiftskrav ivaretas og utføres av Skatteetaten. -81-

82 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 55 av Konsekvenser for kommunene Her omtaler vi kort hvilke konsekvenser en overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten vil kunne få for kommunene. Konsekvenser og omfanget av dem vil variere fra kommune til kommune, og vi har derfor ikke har grunnlag for en nærmere beregning av konsekvensene for den enkelte kommune Kostnadsreduksjon i kommunene En overføring av oppgaver og overflytting av ressurser til Skatteetaten, vil i ulik grad medføre bortfall av lønns- og driftskostnader for kommunene. Typiske driftskostnader som bortfaller er husleie, IT utstyr- og lisenskostnader, portokostnader, telefon- og andre administrative kostnader. Skattedirektoratet har identifisert et gevinstpotensiale i kommunene ved overføring av oppgaver og ressurser til Skatteetaten. Skattedirektoratet har ikke tilstrekkelig gode beregningsgrunnlag for kostnadene og synergiene mellom de ulike kommunale oppgavene og skatteoppkreverfunksjonen i den enkelte kommune. Det har derfor ikke vært mulig å utarbeide tilfredsstillende estimater over de potensielle virkningene/effektene. Bortfall av kostnader i kommunene vil nødvendigvis ikke være den samme som etableringskostnadene for Skatteetaten. Dette er et arbeid som de berørte kommunene og Skatteetaten må arbeide videre med. I hvilken grad dette vil gi en gevinst for de ulike kommunene avhenger dessuten av hvordan en overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil berøre f eks. rammeoverføringene til kommunesektoren. Dette ligger det utenfor denne utredningen å vurdere Tilgang på kompetanse Dagens kommunale forankring av skatteoppkrevingen gir kommunene en mulighet til å bruke skatteoppkrevernes kompetanse også på andre områder, særlig til innkreving av kommunale krav. Det å kunne benytte skatteoppkreveransatte anses derfor også for å være et viktig bidrag til det kommunale fagmiljø. Ved en overføring til Skatteetaten vil kompetansen disse representerer i større eller mindre grad forsvinne fra kommunen. Dette kan gjøre det utfordrende for noen kommuner å ivareta innfordringen av egne krav i en overgangsperiode. Hvilken betydningen overføringen av ansatte fra kommunen til Skatteetaten får vil variere med kommunestørrelse, etablerte interkommunale ordninger og i hvilken grad innkrevingen av kommunale krav helt eller delvis er satt bort til andre aktører. Tall vi har mottatt fra 256 skatteoppkrevere viser at av 189 kommuner med eiendomsskatt er det bare 78 som benytter skatteoppkrever til regnskapsføring eller innkreving. Av de 256 kommunene er det bare 132 som benytter skatteoppkrever til regnskapsføring eller innkreving av andre kommunale krav Kommunale arbeidsplasser En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skattetaten vil i seg selv innebære et bortfall av kommunale arbeidsplasser tilsvarende det antall årsverk som i dag utfører skatteoppkrevingen. Samtidig vil forslaget til ny organisering av skatteoppkreverfunksjonen innebære en opprettholdelse av 985 årsverk fordelt på 27 kontorsteder. For kommuner som blir tillagt et kontorsted, eller som ligger så nære dette at tidligere skatteoppkreveransatte kan følge oppgaven uten å flytte, vil det i praksis ikke bli noen endring. Det er videre slik at for 25 av de kommunene som tillegges et kontorsted, vil antallet årsverk i kommunen øke. -82-

83 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 56 av Kommunale skatteinntekter I de tilfeller der overføringen av en ansatt fra kommunen til Skatteetaten fører til en utflytting fra kommunen, taper kommunen skatteinntekter. Hvis overføringen av oppgaven til Skatteetaten fører til at en hel husstand flytter fra kommunen for at den ansatte skal følge oppgaven, vil det ha negativ betydning for kommunen på flere områder. Utflyttingen kan da også innebære et bortfall av andre skattegrunnlag, f eks. inntekter fra binæring eller husstanden for øvrig. Erfaring viser at omfanget av slike utflyttinger er begrenset, fordi få personer faktisk flytter som følge av slike omstillinger. Den foreslåtte løsning medfører at mange kommuner som ikke får et kontorsted for en skatteoppkreverfunksjon, eller ligger i rimelig nærhet til dette, vil kunne oppleve en slik utflytting. Men fordi dette trolig vil gjelde kommuner hvor ressursinnsatsen (lønnsinnsatsen) til skatteoppkreverfunksjonen har vært forholdsvis liten, vil disse effektene bli begrenset Kommunale krav Skattedirektoratet anbefaler at kommunene beholder særnamsmannskompetanse og motregningsadgang for kommunale krav, jf. pkt. 7.2 og 7.4 over. Den foreslåtte endringen vil derfor ha begrenset betydning for innkreving av de kommunale kravene. -83-

84 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 57 av Økonomiske og administrative konsekvenser for Skatteetaten Ved overføring av skattteoppkreverfunksjonen får Skatteetaten økte kostnader til lønn og ulike administrative tjenester. Beregningene av økonomiske og adminstrative konsekvenser tar utgangspunkt i foreslått lokalisering og at Skatteetaten får 985 nye årsverk. Ved kostnadsberegningen skiller vi mellom etableringskostnader og varige kostnader. Etableringskostnadene er knyttet til opprettelsen av kontorplasser, eiendomstjenester, tilgang til administrative IKT-løsninger, endringer i IKT-løsninger, nyinvestering i inventar og utstyr og opplæring. De varige kostnadene omfatter eksempelvis husleie, lisenser, vedlikehold av IT-utstyr og økt bemanning til administrative tjenester og brukerstøtte Lønnskostnader for skatteoppkreverfunksjonen Beregningene tar utgangspunkt i en tilførsel av 985 årsverk, dvs 985 nye ansatte i Skatteetaten. Dette innebærer en betydelig økning i etatens lønnskostnader. Samtidig bortfaller tilsvarende lønnskostnader i kommunene. Med lønnskostnader menes kostnader knyttet til lønn og sosiale utgifter. Den årlige lønnskostnaden per årsverk vil variere med både geografiske ulikheter, bruk av stillingsbrøker og kostnadsforskjeller mellom kommune og stat mv. Det vil kreve uhensiktsmessig mye ressurser å beregne lønnskostnadene individuelt for hver kommune. Vi har derfor valgt å benytte samme lønnskostnad per årsverk for kommune og stat med kroner. Det er lagt til grunn at ressurser for det enkelte fagområde også omfatter faglig ledelse og en andrelinjetjeneste for veiledning og informasjon. Ressurser til administrative oppgaver omfatter administrativ støtte på lønns-/personalområdet, publikumsmottak, sentralbord, Skatteopplysningen, dokumentsenter, arkiv, brukerstøtte på IT mv. Basert på ressursrapporteringen fra skatteoppkreverne per 31. desember 2013 og våre forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten, legges følgende endringer i budsjettbehov til grunn. Skatteregnskap Arbeidsgiverkontroll Innfordring Administrative oppgaver Under administrative oppgaver ligger kostnadene knyttet til bemanningsøkning i Skatteetaten med 16,5 årsverk til administrative tjenester og brukerstøtte. I dette tallet ligger også kostnadene til 55 årsverk som er foreslått til veiledning, Skatteopplysningen og arkiv. En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebære en reduksjon i årsverkskostnadene med ca. 300 millioner kroner per år Kostnader ved etablering av arbeidsplasser Det vil påløpe en etableringskostnad per arbeidsplass i Skatteetaten, samt varige kostnader for disse per år. Følgende elementer vil ligge innenfor disse kostnadene: møbler/inventar, husleie, energi, renhold, kontorrekvisita etc. SKO-styringog kontroll Lønnskostnader SKO-funksjonen Lønnskostnader til SKO-funksjonen i SKE Endring lønnskostnad per år (i mill. kr.) Totalt Til SKOfunksjonen -84-

85 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 58 av 79 arbeidsplassutstyr (PC), telefon, IT-utstyr fellesrom (kopimaskin, printere, prosjektorer, videokonferanseutstyr) lisenskostnader (brukerlisenser), lisensvedlikehold, telefon, felles IT utstyr Eiendom og utstyr For kontorplasskostnader har vi vurdert både etableringskostnader og varige kostnader. Når det gjelder husleie, inventar, energi, renhold, IT-utsyr, lisenskostnader og telefonbruk mv. har vi benyttet et estimat for etableringskostnader på kroner per årsverk. De varige årlige kostnadene er for dette området estimert til kroner per årsverk. Vi mener at samme estimat kan benyttes for kommunenes kostander til skatteoppkreverfunksjonen. Dette estimatet kan variere med både geografiske ulikheter, bruk av stillingsbrøker og kostnadsforskjeller mellom kommune og stat mv. Vår vurdering er imidlertid at det vil være vanskelig å beregne et mer presist estimat og at dette vil kreve uhensiktsmessig ressursbruk. Administrative IT-system Til kontorplasskostnadene kommer også kostnader knyttet til bruk av Skatteetatens administrative systemer som eks. TidBank, Elark og Agresso, samt opplæring og tilpasning av disse. I tillegg kommer etableringskostnader for tilpasning i basis infrastruktur. Etableringskostnadene er estimert til kroner per årsverk, mens de varige årlige driftskostnader er estimert til 818 kroner per årsverk. Det legges til grunn at dagens skatteoppkreverressurser har tilsvarende systembehov og -tilganger, slik at det benyttes samme estimat som for de varige kostnadene på dette område. Andre kostnader I tillegg til forannevnte kommer også etableringskostnader for tilgang til bruk SESAM (kontrollprogram) som er estimert til kroner og varige årlige kostnader for dette estimert til 256 kroner per årsverk. Når det gjelder kostnader knyttet til bruk av fagsystemene Sofie, KOSS og F:dok som per i dag blir viderefakturert skatteoppkreverne, vil dette være en løpende driftskostnad som ved ny organisering må dekkes av Skatteetaten med kroner per årsverk årlig. Endringene knyttet til kontorplasskostnader blir: Skatteregnskap Arbeidsgiverkontroll Innfordring Administrative Sum til SKO- SKO-styring- Totalt oppgaver funksjonen og kontroll Årsverk SKO ,41 371,16 639,49 149, , ,88 Årsverkk SKE ,1 71,1 Eiendom og brukersenter Administrative IT-system Andre kostnader Årlige kontorplasskostnader SKO og SKE Årsverk til SKE-funksjonen i SKE 60,00 400,00 453,00 71,50 984,50 Etablering Eiendom og brukersenter Etablering Administrative IT-system Tilpasning infrastruktur Etablering andre kostnader Etableringskostnader SKE Eiendom og brukersenter per år Administrative IT-system per år Andre kostnader per år Kostnader SKE i etableringsåret Årlige kostnader i SKE etter etableringsåret

86 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 59 av 79 Under administrative oppgaver ligger kostnadene knyttet til bemanningsøkning i Skatteetaten med 17 årsverk til administrative tjenester og brukerstøtte. I dette tallet ligger også kostnadene til 55 årsverk som er foreslått til veiledning, Skatteopplysningen og arkiv. I etableringsåret vil det være en økning i kontorplasskostnadene med ca. 34 millioner kroner. For de følgende årene med ordinær drift vil det være en årlig reduksjon i disse utgiftene med ca. 68 millioner kroner per år Bortfall av oppgaver i Skatteetaten En overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten får også betydning for Skatteetatens oppgaver og ansatte. Nedenfor redegjøres kort for de ressursmessige konsekvensene av disse endringene Bortfall av ressurser til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteetaten benytter i dag 71 årsverk til styring og oppfølging av de kommunale skatteoppkreverne. Ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, vil disse oppgavene i utgangspunktet bortfalle fra 1. januar For både skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving, bør de ressurser som har vært knyttet til styring og kontroll benyttes i forberedelsene av overføringsarbeidet fram mot 1. januar 2016 og det etterfølgende arbeidet med å sikre en god driftssituasjon. Den enkelte region bør utarbeide en plan for slik ressursanvendelse og da i første omgang begrenset i tid til 1. april Det må derfor også tas høyde for at den potensielle gevinsten ved denne ressursbesparelsen tidligst vil inntre før dette tidspunktet. Når det gjelder skatteregnskapsområdet så er dette særdeles viktig for finansieringen og likviditeten i offentlig sektor. Skattedirektoratet vil derfor vurdere hvordan internkontrollen av skatteregnskapsføringen best kan ivaretas ved ny organisering Konsekvenser ved bortfall av skatteutvalgsordningen Som det fremkommer under kapittel 7 Regelverksendringer, foreslår vi at dagens skatteutvalgsordning bortfaller. I så fall vil det bli klagesaker på et område det i dag ikke eksisterer klagerett. Dette vil kreve noe behov for økte ressurser til klagebehandling, men samtidig vil Skatteetatens arbeid med innstilling til skatteutvalget falle bort. Det er derfor ikke behov for å tilføre Skatteetaten noen ressurser. Skatteutvalgsmedlemmene, som ikke er ansatt i Skatteetaten, får i dag en årlig godtgjørelse. Disse godtgjørelsene utgjør årlig tilsammen kroner. Forslaget om avvikling av utvalgsordningen vil innebære en økonomisk besparelse ved at godtgjørelsen borfaller. -86-

87 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 60 av Samfunnsmessige konsekvenser I tillegg til de økonomiske og administrative konsekvensene av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil det også være samfunnsmessige konsekvenser. Disse er tidligere grundig utredet i NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving og NOU 2007:12 Offentlig innkreving. Skattedirektoratets mandat er å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen kan overføres fra kommunene til Skattetaten. Nedenfor peker vi derfor bare kort på enkelte samfunnsmessige konsekvenser som også har vært omtalt i tidligere utredninger Bedre skatte- og avgiftsforvaltning Ett kontaktpunkt for brukerne For alle brukere, enten det er næringsdrivende, arbeidsgivere eller personlige skattytere, vil det være fordelaktig å ha ett kontaktpunkt å forhold seg til, uavhengig av om kontakten gjelder eks. pågående kontroll, skattesak eller betaling. Det kan nevnes at Skatteopplysningen i 2013 hadde loggført ca telefonhenvendelser hvor innringer måtte henvises til skatteoppkrever. Vi antar at det er et tilsvarende antall henvendelser hos skatteoppkrever, tilsammen ca feilringinger hvert år, som kan unngås i fremtiden Helhetlig innkreving Ved å samle innkrevingen av skatte- og avgiftskravene, vil skattyter eller arbeidsgiver kunne få en mer helhetlig behandling av sin sak og bare ha en særnamsmann eller kreditor å forholde seg til. En helhetlig behandling vil også være kostnadsbesparende for skyldner, ved at det ved samordning av kravene kan avholdes færre utleggsforretninger med tilhørende kostnader Enhetlig behandling av like saker Med færre organisatoriske enheter og færre personer som skal behandle samme sakstyper, vil det i større grad være tilrettelagt for likebehandling av like saker. Gjennom en ivaretagelse av forvaltningsoppgaven med større kompetansemiljø og mindre sårbarhet ved bemanning, vil dette også innebære en styrking av rettssikkerhetsaspektet for disse sakene. Større avstand mellom bruker og forvaltningsmyndighet kan også legge til rette for en mer objektiv vurdering og behandling av både innkrevings- og kontrollsaker Tydelig ansvarsplassering Ved å samle den faglige og administrative styringen av skatteoppkreverfunksjonen, tydeliggjøres også ansvaret for forvaltningsoppgaven. Dette forventes å gjøre det lettere for skattytere og arbeidsgivere å stille krav til forvaltningsutøvelsen på skatte- og avgiftsområdet. -87-

88 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 61 av Arbeidsrettslige og personalmessige forhold Skattedirektoratet redegjør her for de juridiske vurderingstemaene knyttet til en overføring av ansatte fra kommunene til Skatteetaten i forbindelse med flyttingen av skatteoppkreverfunksjonen Vurdering av virksomhetsoverdragelse Bakgrunn Overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil få konsekvenser for ansatte ved de 288 kommunale skatteoppkreverkontorene. Komunene har innrapportert 1411 årsverk til skatteoppkreverfunksjonen per 31. desember 2013, men det er antakelig flere ansatte fordi noen har delte stillinger mellom kommunale oppgaver og skatteoppkreveroppgaver. Skattedirektoratet har ikke kartlagt dette ennå, tatt i betraktning den korte tiden vi har hatt til rådighet for utredningen. Det er lagt til grunn for overføring av oppgavene til Skatteetaten at det i fremtiden skal brukes færre ressurser ved endret organisering og oppgaveløsning. Dette vil kunne føre til overtallighet av arbeidtakere i kommunene ved at Skatteetaten ikke vil ha behov for tilsvarende antall årsverk. Personalmessige konsekvenser ved overføring av oppgaver fra kommune til stat er omhandlet i hefte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet "Personalpolitikk ved omstillingsprosesser" pkt Dersom vilkårene for virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16 er tilstede, vil reglene i arbeidsmiljøloven komme til anvendelse og definere arbeidstakernes rettigheter. Det er ikke gjort unntak for kapittel 16 i offentlig sektor Virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven I forbindelse med overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten må det gjøres en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. For hver enkelt kommune med skatteoppkreverfunksjon må det foretas en vurdering av om kriterier og vilkår for virksomhetsoverdragelse er tilstede eller ikke. Rettslig sett vil dette kunne medføre at arbeidstakere i ulike kommuner får ulike rettigheter med hensyn til om de kommer inn under beskyttelsesreglene i arbeidsmiljøloven 16 eller ikke. For at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse er det tre vilkår som må være oppfylt. 1. Det må skje en overføring av en selvstendig økonomisk enhet. Begrepet selvstendig enhet forstås som en organisert helhet av personer og aktiviteter som gjør det mulig å utøve en økonomisk virksomhet med et selvstendig økonomisk formål. Det blir sentralt vurderingstema om den enkelte skatteoppkrever er selvstendig enhet i kommunens organisasjonskart, eller eget virksomhetsområde eller aktivitetsområde. Videre må det vurderes om arbeidstakerne hovedsakelig utfører skatteoppkreveroppgaver og om de har egen leder. Det antas at det vil foreligge slik identitet i alle kommuner og i kommuner som samarbeider om skatteoppkreverfunksjonene. 2. Overføringen må skje på grunnlag av avtale eller vedtak. Vilkåret vil være tilstede etter en politisk beslutning om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten. 3. Virksomheten må ha bevart sin identitet etter overføringen. Vilkåret er nærmere omtalt i kommentarutgaven til Arbeidsmiljøloven (2006) på side 885 (Jan Fougner og Lars Holo): Det bør som utgangspunkt kreves at det er en organisatorisk selvstendig enhet med den nødvendige bemanning, inkludert driftsmessig ledelse, samt utstyr, som til sammen gjør det mulig å fortsette virksomheten som selvstendig, enten alene eller som en del av en organisasjon. Det kan -88-

89 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 62 av 79 imidlertid ikke oppstilles et ubetinget krav om at fusjonen skal utgjøre en fortsatt samlet enhet, f.eks. som en egen boks på organisasjonskartet. Videre skriver de: Det avgjørende er at de overførte arbeidstakerne utfører samme arbeid som før, og at de samlet bedømt opprettholder den identiteten som karakteriserte virksomheten hos overdrageren. De vurderingene som krever nærmere drøfting knytter seg til om skatteoppkreverfunksjonen er selvstendige enheter i alle kommunene og om skatteoppkreverne beholder sin identitet etter overføringen. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til alle omstendigheter rundt overføringen. I Spijkers dommen fra EF domstolen (C-24/85) er følgende momenter relevante for identitetsvurderingen: arten av virksomheten om det er videreføring av aktivitet, dvs om aktiviteten til skatteoppkreverfunksjonen er den samme i Skatteetaten om Skatteetaten overtar det som karakteriserer skatteoppkreverfunksjonen om det er overføring av fysiske aktiva, herunder lokaler og materiell o tillegges liten vekt ettersom skatteoppkreverfunksjonen i hovedsak består av arbeidstakernes jobbutførelse overføring av immaterielle aktiva overføring av en betydelig del av arbeidstakere som har kvalifikasjoner som trengs ved overføringen av oppgavene. Identitetskravet forutsetter at Skatteetaten i det vesentlige fortsetter driften av skatteoppkreverfunksjonen i samme form eller med tilsvarende aktivitet. Det forhold at Skatteetaten velger å organisere arbeidet på en annen måte enn kommunene, er en utfordring med hensyn til den helhetsvurdering som skal legges til grunn for om det er en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven. Et viktig moment i identitetsvurderingen er likevel at en betydelig del av arbeidstakerne med relevante og nødvendige kvalifikasjoner blir overført sammen med oppgavene Konsekvenser av virksomhetsoverdragelse for arbeidstakere i kommunene Arbeidsmiljøloven skal sikre at arbeidstakerne ikke får svekkede rettigheter som følge av at det skjer en virksomhetsoverdragelse. I de tilfellene der det foreligger en virksomhetsoverdragelse vil rettigheter og plikter tilknyttet den enkelte arbeidstakers ansettelsesforhold bli overført fra tidligere til ny arbeidsgiver jf. arbeidsmiljøloven Overdragelse av skatteoppkreverfunksjonen vil for de fleste kommunene innebære en overdragelse av del av kommunens virksomhet. Dette får betydning for hvilke arbeidstakere som omfattes av virksomhetsoverdragelsen, jf. neste punkt Hvilke arbeidsforhold skal overføres? Forutsatt at det foreligger en virksomhetsoverdragelse skal arbeidsforhold som foreligger på overdragelstidspunktet overføres, jf. arbeidsmiljøloven 16-2 (1). I dette ligger en automatisk overføring av alle arbeidsforhold som på overføringstidspunktet er tilknyttet den overførte virksomheten. Dette vil gjelde alle med arbeidskontrakt, herunder suspenderte, permitterte, streikende, permitterte og fast ansatte hos skatteoppkreverne som for tiden er midlertidig omplassert i kommunene. I forbindelse med vurderingen av hvilke arbeidstakere som omfattes av virksomhetsoverdragelse gir EU domstolen anvisning. I Botzen-dommen (sak C-186/83), la domstolen avgjørende vekt på arbeidstakerens organisatoriske tilknytting, og ikke på den faktiske tilknyttingen. Etter norsk rett synes utgangspunktet å være at arbeidstakernes faktiske tilknytting til virksomhetsdelen er det avgjørende. Det vises til Ot.prp nr 71 ( ) s 32: "Det bør videre understrekes at dersom en del av en virksomhet overdras, får de foreslåtte bestemmelser anvendelse for de arbeidstakere som er knyttet til den aktuelle delen. Det kan -89-

90 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 63 av 79 være vanskelig å avgrense denne gruppen. Det avgjørende må være hvor arbeidstakerne primært har hatt sin tilknytning, og hvor det derfor er mest naturlig at vedkommende fortsetter". Som følge av at partene i forbindelse med virksomhetsoverdragelser er interessert i å finne gode løsninge blir disse spørsmålene ofte løst ved at det inngås avtale mellom partene. Få saker er derfor løst gjennom domstolsbehandling. Ved å velge en avtalebasert løsning vil kommunene og Skatteetaten kunne samarbeide med arbeidstakerne og deres organisasjoner om en praktisk fordeling av arbeidstakere basert på hensiktsmessige kriterier. En slik fordeling skal være forankret i prinsippet om faktisk hovedtilknytning til den overførte del, og hvor arbeidstakerne har sin mest naturlige tilhørighet, samt at totalfordelingen av arbeidstakerne mellom kommunene og Skatteetaten er balansert og fornuftig. Det vises i denne sammenheng til 2. utgave av kommentarutgaven Omstilling og nedbemanning fra 2011 av Jan Fougner m.fl side 183." En slik avtalebasert løsning vil i større grad kunne ivareta de overtallige på en bedre måte, enn en ren juridisk løsning etter arbeidsmiljøloven." Legges primærtilknytningskravet i forarbeidene til arbeidsmiljøloven til grunn vil kommunale arbeidstakere som utfører oppgaver knyttet til skatteoppkreverfunksjonen i hele sin stilling være omfattet av reglene om virksomhetsoverdragelse. For arbeidstakere som delvis utfører oppgaver knyttet til skatteoppkreverfunksjonen, må det gjøres individuelle vurderinger sett hen til deres tilknytning. Hva som er primærtilknytning kan vurderes ut fra hvor mye arbeidstid som anvendes på oppgavene som skal overføres til Skatteetaten. Ansatte som bruker det vesentligste av sin arbeidstid på oppgaver som skal overføres, vil som utgangspunkt omfattes av virksomhetsoverdragelsen. Det foreligger per i dag ikke noen oversikt som viser hvor mange arbeidstakere i kommunene som i hovedsak utfører skatteoppkreveroppgaver og om dette antallet vil være tilstrekkelig til å dekke Skatteetatens behov for ressurser og kompetanse Lederstillinger For å vurdere om arbeidstakere som innehar lederstillinger knyttet til den kommunale skatteoppkreverfunksjonen har krav på en ny lederstilling i Skatteetaten, må det først gjøres en nærmere vurdering av tidligere stilling og stillingsstrukturen i Skatteetaten. Deretter må Skatteetaten ta standpunkt til om lederen har krav på en bestemt stilling eller om lederstillingen skal konkurreres om blant de overførte eller om den eventuelt skal lyses ut. Organisering og stillingsstrukturen, samt de oppgaver som legges til lederstillingene, vil ha betydning for lederens rettskrav på lederstilling i Skatteetaten. Stillingene som leder i Skatteetaten kan dermed ikke lyses ut før den konkrete vurderingen er foretatt. En leder som ikke får medhold i at han/hun har krav på lederstillingen må eventuelt bestride dette ved å gå til søksmål Reservasjonsrett, valgrett og fortrinnsrett til ny stilling i kommunen Skatteetaten som ny arbeidsgiver står fritt med hensyn til å organisere virksomheten. Dette følger av arbeidsgivers styringsrett, jf Nøkk-dommen, jf Rt Reservasjonsrett etter arbeidsmiljøloven 16-3 er den rett arbeidstakere, både medarbeidere og ledere, har til å motsette seg å få sitt arbeidsforhold overført til Skatteetaten. Kommunene som arbeidsgiver har ansvar for å avklare dette med sine arbeidstakere. Arbeidstakere som ønsker å benytte reservasjonsretten skal gi beskjed om dette innen en frist på minst 14 dager etter at informasjon er gitt. Etter rettspraksis er det en ulovfestet valgrett som innebærer at en kommunal arbeidstaker kan velge å opprettholde sin arbeidsavtale med kommunen. Vilkåret for at valgretten kan gjøres gjeldende er at overføringen til ny arbeidsgiver fører til ikke uvesentlige negative endringer for arbeidstakeren. Det vil særlig være relevant å vurdere sannsynligheten for at arbeidstakerne vil miste sine arbeidsplasser ved en -90-

91 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 64 av 79 snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver (jf blant annet Rt ). Et annet relevant moment er de pensjonsrettigheter arbeidstakerne får i staten. Ingen av arbeidstakerne i virksomheten som overdras vil som hovedregel ha rett til å fastholde arbeidsforholdet i kommunen. Konsekvensen av å benytte seg av reservasjonsretten, er at arbeidstakeren ikke lengre har noen stilling i kommunene. Arbeidstakeren vil ha fortrinnsrett til annen passende stilling i kommunen, jf. aml. 16-3, 3.ledd Den kommunale tariffavtalenes stilling Den kommunale tariffavtalen forhandles av Kommunenes sentralforbund på vegne av alle kommuner, med unntak av Oslo kommune som har egen tariffavtale. Ved virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne har rettigheter knyttet til den kommunale tariffavtalen. Hovedregelen er at ny arbeidsgiver blir bundet av tidligere arbeidsgivers tariffavtale, med mindre den nye arbeidsgiveren innen en bestemt frist meddeler tillitsvalgte at den nye arbeidsgiveren ikke ønsker å bli bundet av tariffavtalen (3-ukersfrist etter overdragelse). Bestemmelsen er ikke ment å gjøre endringer i retten arbeidstakerne har til å beholde individuelle lønns- og arbeidsvilkår som følger av den kommunale tariffavtalen. Staten og hovedsammenslutningene er enige om at det ved virksomhetsoverdragelser fra annet tariffområde, skal de nye arbeidstakerne omfattes av statens avtaler fra dag én jf. særavtale i HTA pkt 5.8 nr. 4. Arbeidstakerne som overføres har også rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårene som følger av tariffavtalen den tidligere arbeidsgiver var bundet av. Dette gjelder inntil denne tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakerne Rettigheter etter arbeidsavtalen Den nye arbeidsgiveren trer inn i tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter i henhold til arbeidstakerens arbeidsavtale. Det er de individuelle lønns- og arbeidsvilkårene som overføres, det vil si det som fremgår av den enkeltes arbeidsavtale og rettigheter tilknyttet dette. Det er overføringstidspunktet som er avgjørende for hvilke rettigheter og plikter som overføres til ny arbeidsgiver. Individuelle arbeidsvilkår i henhold til tariffavtalen som tidligere arbeidsgiver var bundet av, vil ny arbeidsgiver være forpliktet til å videreføre, enten ut inneværende tariffperiode, eller til de avløses av annen tariffavtale, jf. aml Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale, jf. aml og 14-6 ved overdragelsen. Den enkelte arbeidstaker mottar ingen oppsigelse fra overdrager, selv om arbeidsforholdet i kommunen rent faktisk blir avsluttet Informasjon og drøfting Etter aml og 16-6 skal tidligere og ny arbeidsgiver så tidlig som mulig gi informasjon til arbeidstakerne og deres tillitsvalgte om virksomhetsoverdragelsen. Planlagte tiltak overfor arbeidstakerne skal drøftes med de tillitsvalgte Vern mot oppsigelse Ved virksomhetsoverdragelse er arbeidstakerne beskyttet mot oppsigelse som følge av overdragelsen. Virksomhetsoverdragelsen vil likevel ikke være til hinder for at det skjer oppsigelse, dersom det av andre grunner foreligger saklig grunn for oppsigelse. De arbeidstakerne som blir overført, blir etter overføringen til staten omfattet av tjenestemannsloven. Eventuell oppsigelse vil måtte hjemles i tjml 9 og 10. Tjenestemannsloven 9 gjelder fast tilsatte tjenestemenn med mindre enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tilsatte tjenestemenn med mindre enn fire års sammenhengende tjeneste. Tjenestemannsloven 10 omfatter tjenestemenn som har mer enn to års sammenhengende tjeneste og midlertidig tjenestemenn med mer enn fire års sammenhengende tjeneste. Vernet gjelder også vesentlige -91-

92 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 65 av 79 endringer av arbeidsvilkårene til skade for arbeidstaker. Jf. heftet Personalpolitikk ved omstillingsprosesser kap om Opparbeidede rettigheter før statlig overtagelse Innplassering av arbeidstakere som omfattes av virksomhetsoverdragelsen Alle arbeidstakere, både ledere og arbeidstakere, hos de kommunale skatteoppkreverne som omfattes av virksomhetsoverdragelsen vil ha krav på å følge sine oppgaver over til Skatteetaten. For de tilfeller der flere kjenne igjen sine oppgaver i Skatteetaten, må utvelgelsen skje ved at den best kvalifiserte tilbys stillingen. Ledere og arbeidstakere som får nye oppgaver beholder sin lønn. Ledere som går over til saksbehandlerstillinger vil få ny stillingskode Kollektive pensjonsordninger Etter aml har ny arbeidsgiver plikt til enten å videreføre arbeidstakernes kollektive pensjonsordning, eller tilby dem en annen pensjonsordning. Pensjonsordningene for arbeidstakere i kommunal sektor gir rett til offentlig tjenestepensjon. For alderspensjoner betyr dette at arbeidstakerne er garantert et bestemt pensjonsbeløp samlet fra tjenestepensjonsordning og folketrygd etter samordning basert på den enkelte arbeidstakers lønn og opptjeningstid. Statens pensjonskasse har i medhold av lov om Statens pensjonskasse inngått avtaler med kommunale tjenestepensjonsordninger om overføring av rettigheter. Regelverket i pensjonsordningene er i stor grad likt. Overføringsavtalen" innebærer at arbeidstakere i offentlig sektor kan skifte stilling, og beholde fulle rettigheter som om de har vært ansatt i samme virksomhet hele tiden. Dette betyr at arbeidstakeren får utbetalt pensjon fra den siste pensjonsleverandøren som om vedkommende hadde vært medlem der hele tiden. Overføringsavtalen gjelder for AFP år, men ikke for AFP år. Arbeidstakere som overføres til staten vil ha rett og plikt til medlemskap i Statens pensjonskasse, jf. lov av 28. juli 1949 nr De vil også være omfattet av HTA regler om AFP Beregning av tjenestetid Beregning av tjenestetid har betydning for stillingsvernet i staten. De som overføres ved virksomhetsoverdragelse fra kommunene vil har krav på stillingsvern regulert i tjenestemannsloven 9 og 10. Beregning av tjenestetid i staten kan også ha betydning for "krav til passende stilling" fortrinnsrett og ventelønn ved oppsigelse, jf. tjml. 13. Dette er særordninger for statstjenestemenn som ikke kan overføres, det vil si at arbeidstakere overført fra kommunen ikke vil få overført sin tjenestetid til staten i disse henseende Lønnsansiennitet Staten er forpliktet til å sikre de overførte arbeidstakerne samme lønn, uavhengig av ansiennitet, på samme nivå som de hadde hos tidligere arbeidsgiver. Arbeidstakerne vil bli overført til Statens hovedtariffavtale i stillingskoder som samsvarer med lønnsnivå, arbeidsoppgave og kompetanse Boliglånsavtaler Den statlige boliglånsordningen er en tariffestet ordning som gjelder for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse i henhold til lov om Statens pensjonskasse med tilleggslover. Ordningen administreres av Statens pensjonskasse. Etter denne ordningen kan man låne til kjøp av bolig, forskudd til ny bolig, refinansiering, oppussing og skifteoppgjør (arv og skilsmisse). Den nominelle renten er pt. 2,716 prosent. Som statsansatt kan man søke om inntil 1,7 millioner kroner eller 3,4 millioner dersom det er to medlemmer i husstanden som er statsansatte. Nedbetalingstid på opptil 30 år. Avdragsfrihet inntil fem år. Som statsansatt kan man låne med sikkerhet innenfor 80 prosent av markedsverdi. -92-

93 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 66 av Konsekvenser dersom det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse Dersom kommunene konkluderer med at det ikkeforeligger virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne som i dag jobber med skatteoppkreveroppgaver fortsatt være ansatt i kommunen etter overføring av oppgavene til Skatteetaten. Arbeidstakerne vil ikke ha rettigheter som følge av at oppgavene flyttes over til Skatteetaten. Konsekvensen av en slik løsning er at Skatteetaten må løse oppgavene ved bruk av egne arbeidstakere og rekruttering av et stort antall personer om innehar nødvendig kompetanse. En slik situasjon vil innebære en risiko for at Skatteetaten innen 1. januar 2016 ikke har nødvendige ressurser og kompetanse til å løse skatteoppkreveroppgavene. Ved en situasjon der noen kommuner konkluderer med at det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse mens andre konkluderer med at det foreligger virksomhetsoverdragelse vil arbeidstakerne få ulike rettigheter. Noen vil få beskyttelse i arbeidsmiljølovens regler, mens andre ikke vil ha rettigheter knyttet til overdragelsen. Arbeidsgiverne og tillitsvalgte kan imidlertid avtale at alle berørte arbeidstakere gis rettigheter som ved virksomhetsoverdragelse. En slik avtale innebærer at Skatteetaten, kommunene og tillitsvalgte innenfor rammene av arbeidsmiljøloven avtaler en fordeling av arbeidstakere ut fra hensiktsmessige kriterier der det legges vekt på hovedtilknytning til oppgavene som skal overføres, behov for ressurser og kompetanse. Skatteetaten er avhengig av å få tilstrekkelig ressurser og kompetanse fra skatteoppkreverne for å kunne løse oppgavene som blir overført. Samtidig skal kommunens behov for ressurser og kompetanse sikres med hensyn til de oppgavene som blir liggende igjen i kommunene. Dersom Skatteetaten ikke får tilstrekkelig antall arbeidstakere som følger med en virksomhetsoverdragelse, må det igangsettes et rekrutteringsløp for å sikre nødvendig ressurser og kompetanse Mulig prosess for gjennomføring Overføring av skatteoppkreveroppgavene fra kommunene til staten er en omfattende omstilling med mange involverte parter både på arbeidsgiversiden og tillitsvalgtsiden. For å sikre en god prosess som gir forutsigbarhet for berørte arbeidstakere anbefales det at det etableres et samarbeid mellom arbeidsgiversiden og tillitsvalgtsiden. Dette kan gjøres ved at det nedsettes et samarbeidsutvalg med representanter fra Finansdepartementet, Skatteetaten, Kommunes sentralforbund, Oslo kommune og berørte hovedorganisasjoner. Et slikt samarbeidsutvalg bør definere rammene for overføringen. Det vil si at utvalget tar stilling til spørsmål om virksomhetsoverdragelse, hvilke prinsipper som skal være førende for omstillingen, blant annet hvordan en praktisk fordeling av arbeidstakerne mellom Skatteetaten og kommunene skal løses. Det vil videre være naturlig at samarbeidsutvalget tar stilling til utfordringene knyttet til arbeidstakere som blir overtallige som følge av prosessen. Samarbeidsutvalget vil ha en rolle i å følge overføringsprosessen på et overordnet nivå. Utvalget vil også kunne avklare problemstillinger som oppstår underveis. På bakgrunn av de føringer fra samarbeidsutvalget vil det være Skatteetaten og kommunene som gjennomfører selve overføringen av arbeidstakere. Det vil være naturlig at Kommunes sentralforbund tar rollen med å koordinere kommunene som har skatteoppkreverfunksjon, med unntak av Oslo som er eget tariffområde. Tentativ oppstart vil være ønskelig i januar

94 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 67 av Konsekvenser for ansatte i Skatteetaten Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten vil medføre at oppgaverknyttet til styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen bortfaller. Det er i dag 71 arbeidstakere som arbeider med disse oppgavene. Det er tjenestemannsloven som definerer hvilke rettigheter og plikter disse vil få. I den grad man i forbindelse med overføring av arbeidstakere fra kommunene ikke får overført tilstrekkelig antall årsverk, vil etaten kunne tilby disse tjenestemennene oppgaver som blir overført. Skatteetaten må i tråd med regelverket forøvrig undersøke mulighetene for å tilby en likeverdig stilling eller annen passende stilling i etaten, eventuelt i staten etter tjml. 10 og

95 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 68 av Synspunkter på skatteinnkreving fra eksterne miljøer Skattedirektoratet mener det er relevant å se hvordan Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) tidligere har vurdert konsekvenser knyttet til en flytting av skatteoppkreverfunksjonen. Det er også relevant å fremheve OECDs vurdering av hvordan medlemslandenes innkreving av skatte- og avgiftskrav kan forbedres og effektiviseres for fremtiden SNF-rapporten: Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen I 2005 gjennomførte Samfunns- og Næringslivsforskning AS et arbeid med fokus på de samfunnsmessige konsekvensene ved en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Dette resulterte i SNF-rapporten Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Vi mener at flere av samfunnsmessige forhold som omtales i denne rapporten fortsatt har gyldighet, selv om det organisatoriske utgangspunkt og løsning er noe annerledes i dag. I fht. enkelte områder vil vurderingene være styrket som følge av disse endringene, mens det for andre vil være tilnærmet uforandret. De viktigste endringer i forhold til rapportens organisatoriske utgangspunkt og forslag til løsning er at: På statlig side ble det i 2008 gjennomført gjennomgående omorganisering i Skatteetaten, hvor merverdiavgiftsinnkrevingen ble regionalisert. For merverdiavgift er regnskapsfunksjonen lagt til en landsdekkende enhet i Grimstad. Siden 2009 har samtlige skatteregnskap og innkrevingsfunksjonalitet benyttet samme IT-system (Sofie). Antallet skatteoppkreverkontor er redusert til 288, samtidig som det er etablert flere interkommunale ordninger for arbeidsgiverkontroll. Vi ser en nedgang i antall skatteoppkrevere som også håndterer kommunale avgifter og sivilrettslige krav. Den foreslåtte organisering og lokalisering innebærer langt færre lokasjoner enn det som lå til grunn for det forslaget SNF vurderte, samtidig som det foreslås en spesialisering av nærings- og personinnkrevingen Kommunale synergieffekter Det vises til SNF-rapportens kapittel 4 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Samlet kan disse tallene tyde på at små kommuner er mer sårbare ved å fjerne fellesinnkrevingen fra det kommunale ansvarsområdet enn store kommuner. Også store kommuner må vi regne med vil tape noe av synergieffekten mellom oppgaver, men siden oppgavene i større grad er spredt på personer og mellom avdelinger, kan det være rimelig å gå ut fra at synergieffektene er noe svakere enn i små kommuner. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen er virkningene enda svakere, og som vi så har små kommuner i stor grad løst utfordringene på dette området gjennom kjøp av tjenester eller interkommunalt samarbeid. (...) De kommunefordelte svarene etterlater det inntrykk at små og mellomstore kommuner vil bli rammet i større grad enn store kommuner. Til en viss grad vil også slike effekter bli motvirket av at kommunen legger innkreving av kommunale krav i et interkommunalt selskap, kjøper tjenesten av privat inkassovirksomhet, eller erstatter tapt kompetanse. Kjøpe tjenester på dette området er det allerede noen kommuner som gjør, og da i størst grad mellomstore kommuner.". -95-

96 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 69 av Tap av lokalkunnskap Det vises til SNF-rapportens kapittel 6 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Lokalkunnskap er altså viktig, men vi kan på bakgrunn av det foregående ikke konkludere med at statliggjøring vil innebære at man taper lokalkunnskap av betydning for effektiviteten i skatteoppkrevingen. Dette synspunktet kan utdypes ytterligere. For det første vil det være slik at til en viss grad, og i de første årene etter at tiltaket gjennomføres, vil lokalkunnskap bevares ved at det er personell som har arbeidet med disse saksområdene i kommune, som vil fortsette å arbeide med dette med statlig arbeidsgiver. En statliggjøring vil også innebære at man bringer med seg personell med lokalkunnskap. En kommune er inne på dette momentet: i og med at vi kommer fra de forskjellige kommunene så beholder vi jo foreløpig den lokalkunnskapen Vi har i alle fall en god del lokalkunnskap selv til nabokommunene. På lengre sikt vil imidlertid denne effekten svekkes. Hvor mye effekten svekkes over tid avhenger videre av organisatorisk tilnærming. For eksempel vil en organisering der enkeltmedarbeidere har ansvar for en enkelt kommune, innebære at tapt lokalkunnskap ikke er et argument som kan tillegges vekt mot statliggjøring. Omfanget av tapt lokalkunnskap kan altså motvirkes ved god organisering av fellesinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen på statlig hånd. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen er det for eksempel slik at Bergen kommune ivaretar denne oppgaven på vegne av et stort flertall av kommunene i fylket. I den grad manglende nærhet skulle være et potensielt problem er dette motvirket ved at det er den enkelte kommune som peker på hvilke bedrifter som bør kontrolleres. Det er også noen motstykker til nærhet som må vektlegges i en samlet vurdering. I et teoretisk perspektiv kan det blant annet pekes på at ved større grad av nærhet med debitormassen, kan man risikere det som i litteraturen benevnes som capture, dvs. at man i større grad assosierer seg med debitor enn med egen arbeidsgiver og de oppgavene man er satt til å utføre. Dette vil kunne påvirke innkrevingsresultatet negativt. Satt litt på spissen, kan man si at det er en fare for at en saksbehandler i kommunen ikke behandler naboen likt med en som vedkommende ikke har et personlig forhold til. En annen kommune, som nå ivaretar oppgaver gjennom interkommunalt samarbeid, pekte for eksempel på at i en liten kommune kan manglende likebehandling være et problem, og at Skatteutvalget nå var mer bekvemt med å behandle saker der en ikke kjenner skattyter. Et annet motstykke er at større fagmiljøer, som en statliggjøring vil innebære sett i forhold til små og de fleste mellomstore kommuner, vil kunne lette overføring av personell med relevant kompetanse, noe som igjen vil kunne påvirke innkrevingsresultat i positiv retning. Betydningen av større og mer robuste fagmiljøer vil vi se på i neste kapittel." Overføring av ressurser og kompetanse Det vises til SNF-rapportens kapittel 7 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Tabellen er ganske interessant, selv om den for så vidt ikke er overraskende. Små kommuner opplever det som vanskeligere enn store kommuner å rekruttere personell med relevant kompetanse, og faktisk er det de mellomstore kommunene som opplever størst problemer. Dette gjelder alle arbeidsområdene. Det virker heller ikke som det oppfattes som vesentlig vanskeligere å rekruttere personell til arbeidsgiverkontroll enn til innkreving av statlige eller kommunale krav. Det er også slik at store kommuner i større grad enn små kommuner føler at de har personell med tilstrekkelig og relevant kompetanse til å forfølge mer kompliserte innkrevingssaker, selv om det ikke virker slik at dette oppfattes å være et utpreget problem i verken små eller store kommuner. I spørsmålet om i hvilken grad kommunens personell som jobber med innkreving av statlige krav har tilstrekkelig og relevant kompetanse til å forfølge mer kompliserte innkrevingssaker er -96-

97 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 70 av 79 gjennomsnittsverdien 3,75, og hele 4,38 for store kommuner. Det er likevel rundt 4 prosent av de små og mellomstore kommunene som gir en poengverdi på én på dette spørsmålet, dvs. at de i liten grad oppfatter det slik at personellet har tilstrekkelig kompetanse til å forfølge kompliserte innkrevingssaker. Tabellen bør likevel suppleres med mer kvalitative vurderinger basert på spørreundersøkelsen til skatteoppkreveren i kommuner som ivaretar oppgaver på dette området for andre kommuner. For det første er det viktig å merke seg at bakgrunnen for at det ble etablert et samarbeid eller kjøp av tjenester i svært mange av tilfellene nettopp var sårbarhet ved avslutning av arbeidsforhold. En sier: han som var skatteoppkrever i XX sluttet og de hadde ikke folk. En annen sier: Bakgrunnen var jo at han som hadde den skatteoppkreverfunksjonen XX sa opp, og da i stedet for å ansette en ny person da som drev bare med skatt, så ble det sendt forespørsel til YY om vi kunne tenke oss å overta en sånn funksjon for dem.. Skatteoppkreveren i en annen kommune uttrykker: Vi var jo effektive nok, men kompetansen. Så snart en sluttet, så var det jo å begynne på null igjen med opplæring av en ny en, og så gikk det kanskje flere år før man klarte å sette seg inn i sakene, og så ble det veldig sårbart ved ferier og sykdom og alt mulig sånt. Dette er altså ganske typisk. Videre pekes det på fra flere at rekruttering til et større fagmiljø går lettere: En kommune sier rekruttering: har vært problem tidligere, og det er lettere nå. En annen peker på: de to stillingene som vi utlyste da, der var det veldig gode søkere på, så der ble vi faktisk positivt overrasket. Både jurister og siviløkonomer; så ut i fra det så ser det ut som at når det er større kontor så er det mer interessant for søkere med god kompetanse.og i de små kommunene så var det som sagt ikke hele stillinger, men delstillinger, så ut i fra det og når en utlyser en delstilling, så er det verre å få godt kvalifiserte folk. Så det vil jeg si, at ved et større kontor så er det bedre mulighet til å få kvalifisert personell som søkere på ledige stillinger, for i hvert fall fikk vi veldig gode søkere Kommunikasjon, informasjonsteknologi og samordning Det vises til SNF-rapportens kapittel 9 hvor det avslutningsvis bl.a. sies at: "Skatteoppkreving kjennetegnes ved mange og små enheter. Sett fra Skattedirektoratets perspektiv er det klart at det er betydelige styrings- og samordningsutfordringer så vel som kommunikasjonskostnader knyttet til å forholde seg til over 400 skatteoppkrevere av ulik størrelse rundt om i landet. Det er positivt at skatteoppkreverne ikke ser de store kostnadene eller problemer med dialog sett fra sitt perspektiv, men det må likevel tillegges betydelig vekt at Skatteetaten ikke ser det på samme måte, jf. Skattedirektoratets høringsuttalelse til NOU 2004:12. Vi ser det derfor som ukontroversielt å legge reduserte dialogkostnader inn som en tilleggsgevinst ved statliggjøring. Generelt er bruk av ulike informasjonsteknologiske redskaper viktig i en skatteoppkrevingssammenheng, både i forhold til effektivitet i skatteoppkrevingen så vel som likebehandling mellom skattytere. I OECD Economic Outlook 69 (2001) pekes det på ulike reformstrategier blant OECD land som kan gi gevinster i så henseende, herunder: Improving cost-effectiveness of tax collection by reduction of overlap between various tax (and social security) administrations with regard to collection and processing and the introduction or extension of modern information technology (side 181). I Skattedirektoratets høringsuttalelse til NOU 2004:12 er det er påpekt at dagens fragmenterte organisering, basert på semi-autonome organisasjoner (styringsdialog) med den administrative forankringen av skatteoppkrevingen i kommunene, byr på store utfordringer i forhold til hensynet til effektiv utvikling, drift og vedlikehold av ny teknologi: Det pågående arbeidet med utvikling av nytt skatteregnskap er et eksempel på en prosess som har blitt mer ressurskrevende på grunn av dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen og det store antallet enheter. Kommunenes ønske om flere driftsleverandører, ulike krav til systemfunksjonalitet, alternative -97-

98 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 71 av 79 systemleverandører, tilpasning til kommunale IT-systemer og fremtidige utgifter for egen kommune er eksempler på fordyrende hensyn som følge av dagens organisering. Generelt skulle det være grunn til å gå ut fra det er lettere å introdusere en gitt ny teknologi innenfor én organisatorisk struktur enn å introdusere den samme nye teknologien innenfor to autonome organisasjoner. Selv om begge organisasjonene ser de samme fordelene ved den nye teknologien, vil de to organisasjonene gjerne ha ulik teknologisk plattform i utgangspunktet, noe som gir forskjellige kostnader ved å implementere den nye teknologien. Videre kan det være alternative teknologiske løsninger og ulikt syn på hensiktsmessigheten av disse, som bidrar til å komplisere implementeringen. Utfordringene øker ytterligere nå vå øker antall organisasjoner som den nye teknologien vil berøre. Selv om arbeidet med nytt skatteregnskap (Sofie - Skatt, Oppfølging, Forvaltning, Innfordring og Ettersyn) nærmer seg sluttfasen, og statliggjøring som sådan ikke er et argument i denne sammenheng, vil teknologisk endring være en kontinuerlig prosess, på skatteområdet generelt, og innenfor skatteoppkreving og arbeidsgiverkontroll spesielt. Det er således grunn til å tillegge Skattedirektoratets perspektiv på at slik endring vil bli lettere å gjennomføre innenfor en helhetlig organisatorisk struktur betydelig vekt, selv om kommunene ikke ser de samme problemene sett fra sitt ståsted." OECD Forum on tax administration SNF viser ovenfor til en OECD-rapport fra Vi synes derfor det er interessant å se at OECD, ved Forum on tax administration i 2014 også har utgitt rapporten Working smarter in tax debt managment. I sammendraget til denne rapporten står det bl.a.: "The report provides a comprehensive overview of the modern tax debt collection function, describing the following essential features: Advanced Analytics. In the past revenue bodies may have focused on managing debts, rather than debtors. Debts would all be treated the same, which meant, for example, that reminders were sent to every late payer, even when experience shows that many debtors just ignore these letters. The application of advanced analytics makes it possible to use all the information revenue bodies have about taxpayers to accurately target debtors with the right intervention at the right time. This eliminates the cost of ineffective interventions and improves revenue flow. Advanced analytic techniques also make it possible to experiment with different interventions and rapidly assess their effectiveness. As a result some countries have been able to achieve dramatic positive results at very low cost. Treatment Strategies. The tax debt collection function needs to be able to choose from a rich suite of interventions, ranging from soft measures, designed to prevent people from falling into debt in the first place, through to tough enforcement measures. The report describes a large number of different collection and recovery techniques currently being employed by FTA member countries. Call Centres. Outbound call centres are commonly used in private sector debt collection operations because they make it possible to pursue a large number of debts very efficiently. Revenue bodies are making increasing use of outbound call centres too. The report describes the way in which a debt collection call centre is commonly structured and how to manage the workflow. It discusses the capabilities outbound call centres need to have in terms of technology and in terms of the staff who work there. The report also outlines common approaches to the measurement and management of performance within the call centre. -98-

99 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 72 av 79 Organisation. Debt collection is a specialist function and is usually organised as such. It makes sense to group some specific types of taxpayer together, for example large businesses. For the very large number of debtors in the small and mid-sized business segment, it is more important to use analytics to choose the correct intervention. The debt collection function can then be organised around key disciplines, such as call centre management, liquidation, and face-to-face interventions. Choosing the correct key performance indicators is essential if the day to day operations of the collection function are to remain correctly aligned with the desired outcomes. Debtor behaviour is dynamic and so a commitment to continuous improvement will ensure that the organisation is responsive to those changes. Debtors Who Have Gone Abroad. As people and businesses move around the world more frequently the number of tax debtors who have left the country in which the debt was incurred is growing. One of the keys to addressing these challenges is international assistance and cooperation, particularly in the form of Assistance in Collection Articles in agreements between countries. The report describes the challenges facing revenue bodies and the tools and techniques that are available to tackle these challenges. Revenue bodies are encouraged to compare the capabilities of their collection functions with the practices described in this report and in the accompanying app in order to identify possible areas for improvement. The FTA has not carried out a full review of tax debt collection practices for ten years. The shift in tax compliance strategy towards prevention, for example through the sorts of approaches described in the FTA report Tax Compliance by Design, which is published alongside this one, should reduce the total amount of tax debt owed to revenue bodies. But some debts will continue to arise and efficient collection remains essential to good tax administration. This report shows that a great deal has happened since 2004 and that the pace of change is increasing. Insights obtained from advanced analytics are changing the ways in which revenue bodies tackle outstanding tax debts and there is an emerging trend towards centralising the management of debt across government. For these reasons this is an aspect of tax administration that the FTA should subject to more regular review.". Oppsummering Alle de tema som rapporten har satt fokus på, mener vi er interessante i forbindelse med en fremtidig organisering og innretning av skatteinnkrevingsområdet. Selv om man for Norges del kan vise til gode resultater, så er det også hos helt klart et behov for å videreutvikle og forbedre dette forvaltningsområdet i tråd med trender og utviklingstrekk for framtiden. I dette perspektivet mener vi den foreslåtte organisering av skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen vil legge godt til rette for å håndtere de forhold og muligheter som OECD-rapporten peker på når det gjelder: Avanserte analyser, som kan støttes av større og mer kompetente fagmiljø. Betjeningsstrategier, som legger til rette for individuell og målrettede aktiviteter. Organisatoriske endringer, som lettere kan gjennomføres innenfor samme organisatoriske enhet. Økt globalisering, som stiller større krav enhetlig behandling og internasjonal samhandling. Med dagens organisering er det bl.a. også slik at det tilligger skatteoppkreveren å iverksette alle aktiviteter og tiltak på innfordringsområdet. Noe som krever økte ressurser og gir unødvendige merkostnader, jfr. eks. IT-løsninger som skal gi riktig logo på alle utgående brev og diskusjoner om valg av digitale løsninger for hva som er kommunale preferanser og statlige løsninger. Punktene i OECDrapporten peker etter vår oppfatning på viktige og nødvendige elementer for å få til en langt mer samordnet, enhetlig, effektiv og målrettet virkemiddelbruk når det gjelder innkreving av skatte- og avgiftskrav. Færre organisatoriske enheter og tydelige styrings-/ansvarsforhold når det gjelder både administrativ og faglig styring, er etter vår oppfatning en klar forutsetning for å kunne innrette innkrevingen på en best mulig måte. -99-

100 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 73 av Vurdering av risiko og tiltak De ulike funksjonsområdene er vurdert separat og foreslått ulikt organisert. Dette reiser ulike faglige problemstillinger og vi vurderer derforrisiko og tiltak for hvert enkelt område. Innledningsvis gir vi en generell vurdering av risikoen for nedgang i skatteprovenyet som følge av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Risiko for nedgang i skatteprovenyet Sannsynligheten for en nedgang i skatteprovenyet mener vi er lav. Det skyldes hovedsaklig to forhold som vi mener vil være upåvirket av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen til skatteetaten. Det første er forskuddsordningen, som innebærer at arbeidsgiverne innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift ved forfall og uten noen form for innkreving. Det andre er fagsystemet Sofie, som gjennom Skattedirektoratets drift automatisk håndterer de store kontantstrømmene, regnskapføringen og fordelingsoppgjørene mot de ulike skattekreditorene. Sofie sender også automatisk ut purring til de som ikke har betalt ved forfall. Det vises i denne forbindelse til årsresultatene for 2013 som viser at: av et samlet skattetrekk for 2012 på 382,7 milliarder kroner ble hele 94,9 prosent betalt ved forfall og totalt 99,7 prosent etter utsendelse av en automatisk purring for arbeidsgiveravgift 2012 på 140,4 milliarder kroner ble hele 93,1 prosent betalt ved forfall og totalt 99,2 prosent etter utsendelse av en purring for restskatt person 2011, som utgjør en langt mer beskjeden andel av skatteprovenyet med 16,7 milliarder kroner, var tilsvarende tall henholdsvis 62,6 prosent og 83,8 prosent Tiltak Det viktigste tiltaket for å opprettholde skatteprovenyet i overgangsperioden vil derfor være å sikre stabil drift av Sofie. Skattedirektoratet må prioritere den løpende driften i tillegg til implementeringen av ny funksjonalitet som følge av overføring av skatteoppkreverfunksjonen. Dette fordrer både høy beredskap og sikkerhet for at nødvendige ressurser er tilgjengelig Risikovurdering for skatteregnskapet Ressurser med skatteregnskapskompetanse Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for skatteregnskap med den nødvendige skatteregnskapskompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde de løpende oppgavene. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne skatteregnskapet med ressurser fra dagens skatteoppkreverkontor. Innrapporterte skatteregnskapsressurser for 2013 i Skedsmo og Vadsø utgjør bare 5,9 årsverk. Dersom vi ser på bemanningsmulighetene for kontoret på Lillestrøm fra omkringliggende kommuner i Oslo, Akershus og Østfold, utgjør de innrapporterte ressursene på skatteregnskapsområdet til ca. 70 årsverk. Det er også grunn til å tro at en del personer arbeider deler av sin stilling med skattregnskap, og at det reelle antallet personer som har regnskapskompetanse er noe høyere enn antallet årsverk. Samlet sett mener vi at bemanningsmulighetene for skatteregnskapsområdet skal være tilfredsstillende. Tiltak Når det er tatt stilling til spørsmålet om overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Fordi -100-

101 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 74 av 79 oppgaven også skal lokaliseres med en underavdeling i Vadsø, blir det avgjørende å starte dette arbeidet tidlig. Det må derfor tidligst mulig avklares hvor mange ansatte som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de to nye lokasjonene. For det tilfellet at det ikke er nok ansatte fra kommunene med skatteregnskapskompetanse, må det igangsettes rekruttering og opplæring. Det bør lages en beredskapsplan med tanke på å kunne benytte flere ulike miljøer i Skatteetaten med kompetanse på regnskapsområdet. Her nevnes Skatteetatens regnskapsenhet, Skatteoppkrever utland (SU), de regionale styrings- og kontrollressursene, innkrevingsseksjonen i Skattedirektoratet, og driftsmiljøet for Sofie. Dette er kompetanse og ressurser som kan benyttes i en periode før og etter overføringen Opprettholdelse av løpende drift under overføringen I den foreslåtte organiseringen av skatteregnskapsfunksjonen endres skatteregnskapet fra en konto for hver kommune, til en konto for hele landet som kan brytes ned på kommunenivå. Vi må sørge for at det for skatteregnskapet 2015 leveres: periodisk oppgjør i "gammelt skatteregnskap" 2. januar 2016 årsavslutning i "gammelt skatteoppgjør" 2. februar 2016 Tiltak Arbeidet med nødvendige systemendringer i Sofie må påbegynnes så tidlig som mulig i 2015, slik at disse kan testes og kvalitetssikres i god tid før 31. desember Det vil være viktig å tydeliggjøre at skatteoppkreverfunksjonen er et kommunalt ansvar helt fram til et eventuelt overføringstidspunkt til Skatteetaten. De regionale styrings- og kontrollenhetene i Skatteetaten må følge opp kommuner som eventuelt ikke evner å betjene skatteregnskapsfunksjonen fullt ut i Regionene og skattedirektoratet må sammen ha en løpende vurdering av behovet for å gjøre tilpasninger av regionenes kontroller av skatteoppkreverne for Skatteetaten må påse at skatteoppkreverne leverer årsrapport med årsregnskap i januar 2015 og at Skatteetatens kontrollmiljøer leverer sine kontrollrapporter til kommunestyrene i februar Service overfor skattytere, arbeidsgivere og kommuner Med service mener vi skatteregnskapsmiljøets evne til å: besvare henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere vedrørende innbetalinger, påløpte renter, omdisponeringer mv. på reskontroområdet gi kommunene ønskelig og nødvendig informasjon knyttet til skatteinngang, forskuddsfordeling, månedsoppgjør mm Tiltak I den grad det må gjøres en prioritering i servicenivået overfor de ulike typene brukere og henvendelser, bør informasjon til kommunene prioriteres. Det bør lages en bemanningsplan for bruk av andre skatteregnskapsmiljø/-ressurser som kan håndtere henvendelser fra skattytere og arbeidsgivere i en overgangsperiode hvis det blir behov Risikovurdering for arbeidsgiverkontrollen Ressurser med kontrollkompetanse Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for arbeidsgiverkontroll med personer som har nødvendig kompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde dagens kontrollnivå. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det -101-

102 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 75 av 79 derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne kontrollområdet med ressurser fra dagens skatteoppkreverkontor. Dagens skatteoppkreverkontor som ligger i akseptabel reiseavstand til de foreslåtte kontrollokasjonene tilsier et bemanningspotensiale på ca. 320 årsverk med kompetanse på arbeidsgiverkontroll. Det er også grunn til å tro at en del personer i dag har deltidsstillinger og at det reelle antallet personer som har kontrollkompetanse er noe høyere enn antallet årsverk. Som følge av at ressursbehovet for de øvrige skatteoppkreverfunksjonene er redusert, kan det også være mulig å bemanne arbeidgiverkontrollen med ansatte med annen skatteoppkreverkompetanse. Her må det tas høyde for nødvendig kompetanseutvikling og at disse ressursene ikke vil være fullt operative fra overføringstidspunktet. Selv om vi samlet sett mener at bemanningsmulighetene for arbeidsgiverkontrollområdet er tilfredsstillende, er det grunn til å planlegge for tiltak som kan bidra til å sikre tilgangen på nødvendig arbeidsgiverkontrollressurser hvis overføring av ressurser fra skatteoppkreverne ikke skulle gå som ønsket. Tiltak Når det er vedtatt åoverføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Det bør tidligst mulig avklares hvor mange som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de nye lokasjonene Opprettholdelse av løpende drift under overføringen Når det er vedtatt å overføreskatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må kontrollplanene for2015 justeres og 2016 må planlegges med tanke på oveføringen til Skatteetaten. Tiltak På kontrollområdet vil det være viktig å planlegge kontrollaktivitetene slik at de kan avsluttes innen utløpet av Det må etableres tydelige kontaktpunkt mellom de nye miljøene for arbeidsgiverkontroll og EFF, slik at samhandlingen i minst mulig grad blir påvirket av endringen. Planleggingen av 2016 må ta høyde for at oppgavene overføres, og skje i tett samarbeid med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer Service overfor skattytere og arbeidsgivere De langt fleste henvendelser til kontrollområdet oppstår som følge av at kontroll er iverksatt overfor arbeidsgiver. Samtidig vil det være en del mer generelle henvendelser som gjelder forespørsler om regelforståelse knyttet til lønnsområdet. Tiltak Det må tilrettelegges for god informasjon på Skatteetaten.no og andre aktuelle informasjonskanaler. Det er viktig at brukerne enkelt kan gjøre seg kjent med hvor de skal rette sine henvendelser Risikovurdering for skatteinnkrevingen Ressurser med innkrevingskompetanse Det er for Skatteetaten en suksessfaktor at vi klarer å bemanne de foreslåtte enhetene for innkreving med personer som har nødvendig kompetanse, da det ellers kan bli vanskelig å opprettholde dagens -102-

103 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 76 av 79 innkrevingsaktiviteter i en overgangsperiode. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har det derfor vært lagt stor vekt på den reelle muligheten til å bemanne innkrevingsområdet med ressurser fra dagens skatteoppkreverkontor. I de kommuner hvor det er foreslått et innkrevingsmiljø, er det for 2013 innrapportert at det benyttes ca. 300 årsverk til denne oppgaven. Dersom vi i tillegg ser på bemanningsmulighetene fra både disse kommunene og de skatteoppkreverkontor som ligger i akseptabel reiseavstand, øker bemanningsmulighetene på innkrevingsområdet til ca. 527 årsverk. Det er også grunn til å tro at en del personer i dag har deltidsstillinger og at det reelle antallet personer som har innkrevingskompetanse er noe høyere enn antallet årsverk. For en del av disse bør det være mulig å øke stillingsandelen til 100 prosent. Som følge av at ressursbehovet for de øvrige skatteoppkreverfunksjonene er redusert, kan det også være mulig å bemanne innkrevingsområdet med ansatte med annen skatteoppkreverkompetanse. Her må det i så fall tas høyde for nødvendig kompetanseutvikling og at disse ressursene ikke vil være operative fra overføringstidspunktet. Samlet sett mener vi at bemanningsmulighetene for innkrevingsområdet er tilfredsstillende. Tiltak Når det er vedtatt å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. Det bør tidligst mulig avklares hvor mange som har denne kompetansen i dag, og som ønsker å følge oppgaven til en av de nye lokasjonene. For det tilfellet at det ikke er nok ansatte fra kommunene med kompetanse innen innkreving som ønsker å bli med, må det igangsettes rekruttering og opplæring. Det må tas høyde for at innkrevingsmiljøet for merverdiavgift kan bistå ved behov Opprettholdelse av løpende drift under overføringen Når det er tatt stilling til spørsmålet om overføringen av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten, må det snarest mulig påbegynnes et arbeid med å planlegge overføringen. På innkrevingsområdet vil det være viktig å kunne styre innfordringsaktiviteten på en slik måte at det ikke oppstår store mengder med saker hvor igangsatte innfordringsaktiviteter ikke kan følges opp som ønsket, eller vil gi stor pågang fra skattytere eller arbeidsgivere som ikke kan ivaretas på en god måte. Tiltak Arbeidet med nødvendige systemendringer i Sofie må påbegynnes så tidlig som mulig i 2015, slik at disse kan testes og kvalitetssikres i god tid før 31. desember Det må under styring og koordinering fra Skattedirektoratet etablere regionale gjennomføringsprosjekter, som tar ansvar for etablering av de nye innkrevingsmiljøene. Skattedirektoratet må sørge for at det i en overgangsperiode blir etablert rutiner for driften av Sofie som gjør det mulig å styre innfordringsaktiviteter og saksframlegg på arbeidslister på en måte som er tilpasset bemanningssituasjonen ved de ulike innfordringsmiljøene. Her må det kunne tilrettelegges for regionale/fylkesvise variasjoner. Skattedirektoratet foreslår en organisering hvor det legges til rette for en utnyttelse av synergiene ved å samle næringsinnkrevingen, samtidig som vi reduserer risiko for arbeidet med mvainnkrevingen og i overføringsfasen får et spisset fokus på de skattekrav som hører under næringsinnkrevingen Service overfor skattytere og arbeidsgivere De langt fleste henvendelser til innkrevingsområdet er initiert av et innfordringstiltak eller annen aktivitet som er iverksatt overfor skattyter eller arbeidsgiver. Samtidig vil det være en del henvendelser som -103-

104 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 77 av 79 gjelder forespørsler om eks. utsettelse med betaling eller er initiert av saksbehandlingen knyttet til fastsetting av krav, ligning eller kontroll. Tiltak Innkrevingsaktivitetene må i en overgangsperiode vurderes i forhold til bemanningssituasjonen. Det må tilrettelegges for god informasjon på Skatteetaten.no og andre aktuelle informasjonskanaler. Det er viktig at brukerne enkelt kan gjøre seg kjent med hvor de skal rette sine henvendelser Risikovurdering for veiledning Ressurser på veiledningsområdet Den foreslåtte organisasjonsmodellen legger mange av veiledningsoppgavene til henholdsvis miljøene for skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving, ved at de skal gi andre linje veiledning på sine områder. I tillegg øker vi bemanningen ved Skatteopplysningen og noen av publikumsmottakene. Dersom Skatteetaten ikke klarer å håndtere økningen i antallet nye henvendelser som følge av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen, vil dette få konsekvenser for Skatteetatens samlede servicenivå. Ved utarbeidelsen av forslaget til lokalisering og bemanning har vi derfor lagt vekt på muligheten til å bemanne oppgavene med ansatte fra dagens skatteoppkreverkontor. Tiltak Det er foreslått en økning av dagens ressurser i Skatteetaten til publikumsmottak med 20 årsverk. Disse resursene er fordelt på de lokasjoner som også er tildelt innkrevingsfunksjon. Det er erfaringsmessig aktiviteter og tiltak på dette funksjonsområdet som genererer de langt fleste publikumshenvendelser. Med noen unntak er disse også sammenfallende med lokasjonene for arbeidsgiverkontroll. Det er foreslått en økning av dagens resurser til Skatteopplysningen med 20 årsverk. Fordi dette er en stedsuavhengig oppgave, er disse ressursene ut i fra hensynet til en regional fordeling av arbeidsplasser fordelt med fem årsverk til hvert av de eksisterende Skatteopplysningsmiljø i regionene, med unntak av Skatt øst. Det må gjennomføres opplæring av ansatte ved publikumsmottak og Skatteopplysningen på områdene for skatteoppkreverfunksjonen, slik at de får et tilfredsstillende kompetansenivå Service overfor skattytere og arbeidsgivere Vi viser i hovedsak til det som er sagt ovenfor om service overfor skattytere og arbeidsgivere under risiko for skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innkreving. Tiltak Skatteetaten.no må dekke behovet for informasjon og selvbetjeningsløsninger som skattytere, næringsdrivende og arbeidsgivere har fått dekket gjennom skatteoppkrevernes internettløsninger. Kommunene må gi informasjon om at skatteoppkreverfunksjonen er overført til Skatteetaten på sine hjemmesider, gjerne med kontaktinformasjon og linker til Skatteetaten.no. Videre må de informere om dette i sine publikumsmottak etc

105 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 78 av Organisering av overføringen av skatteoppkreverfunksjonen Nedenfor beskrives på et høyst overordnet nivå hvilke hovedelementer og tema som bør hensyntas ved utarbeidelsen av en fremdrifts- og gjennomføringsplan for en overføring av skatteoppkreverfunksjonen. Det å etablere et slikt planverk vil i seg selv være et omfattende, tidkrevende og utfordrende arbeid, som må gis en prioritet og forankring på forvaltningsmessig høyt nivå. Det vil også være avgjørende i en sak som denne at det er tydelig og omforent hva som skal være innholdet i de ulike roller som besettes og hvilket mandat/ansvar som følger av dette Organisering Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten må være en prioritert oppgave, som bør gjennomføres som et eget prosjekt. Av hensyn til en forsvarlig og god gjennomføringsprosess anbefaler vi at dette prosjektet starter tidlig i 2015, selv om det ennå ikke foreligger et vedtak om overføring av oppgaven. Det er også viktig å tidlig få på plass en god rolle- og ansvarsfordeling mellom: Finansdepartementet Skatteetaten arbeidsgiverrepresentantene tjenestemannsorganisasjonene Overføring av ansatte Prosessen med å overføre ansatte fra kommunene til Skattetatens bør håndteres av Skattedirektoratet i tett dialog med Finansdepartementet. Arbeidet med tilrettelegging for en god prosess bør påbegynnes allerede i januar Regionale gjennomføringsprosjekt Under ledelse av Skattedirektoratet bør det praktiske arbeidet med gjennomføringen utføres av regionale gjennomføringsprosjekt. Regionene har ulike miljøer som kjenner skatteoppkreverkontorene og kan sørge for en god prosess. De regionale innføringsprosjektene kan bidra til: praktisk tilrettelegging for informasjonsaktiviteter, kulturutvikling mv kartlegging av kompetansebehov og bestilling av ulike tiltak god involvering og medvirkning fra ansatte, ledere og tillitsvalgte i de berørte enhetene bistå Skattedirektoratet i planleggingsarbeidet at omstillingsprosessen kombineres med produksjonsoppgavene på en tilfredsstillende måte slik at skatte- og avgiftsprovenyet sikres 16.2 Utarbeidelse av gjennomføringsplan En gjennomføringsplan bør omfatte følgende elementer: oppgavefordelingen mellom berørte enheter mandat for de regionale gjennomføringsprosjektene tidsangivelse og rekkefølge for gjennomføring av endret oppgavefordeling og -plassering tiltak for utvikling av ny organisasjon, ledelsesutvikling, kulturutvikling etc kriterier for overføring av ressurser fra kommunene til Skatteetaten policy for tilleggsrekruttering -105-

106 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten Side: 79 av 79 vurdering av bruk av personalpolitiske virkemidler i omstillingen og eventuelle kriterier for dette bestilling, planlegging og gjennomføring av nødvendig systemutvikling etablering av arbeidsplasser opplæring i administrative systemer, fagsystemer mm 16.3 Oppstart av arbeidet Skattedirektoratet anbefaler at deler av arbeidet påbegynnes allerede i januar Dette gjelder særlig planlegging av systemuvikling og forberedelser til overføring av ansatte

107 VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I SKATTEBETALINGSLOVEN I forslaget til lovendringer har vi hovedsakelig begrenset oss til endringer som er nødvendige som følge av at oppgaver som i dag utføres av skatteoppkreveren, foreslås overført til skatteetaten. Ved kartlegging av behovet for endringer i skattebetalingsloven har vi tatt utgangspunkt i loven slik den vil se ut etter ikrafttredelse av Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven). A-opplysningsloven trer i kraft 1. januar 2015, og det vil samtidig gjøres endringer i enkelte bestemmelser i skattebetalingsloven. Skattedirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som utreder overføring av oppgaver fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten. I arbeidsgruppens mandat ligger det bl.a. å se på nødvendige lovendringer som følge av at oppgaver overføres. Vi har derfor ikke foreslått endringer i bestemmelsene som kun regulerer toll- og avgiftsetatens oppgaver (med unntak av 2-4 og 2-5 som foreslås opphevet). Den endelige utformingen av enkelte fellesbestemmelser må avventes til grensesnittet mellom toll- og avgiftsetaten og skatteetaten er fastsatt. Det kan også tenkes at det under utredningsarbeidet knyttet til oppgaveoverføringen dukker opp problemstillinger som medfører at de endringer som er foreslått her, må gjennomgås på nytt. Se for øvrig kommentarer til de enkelte paragrafer nedenfor. Noen paragrafer i skattebetalingsloven bruker begrepet "innkrevingsmyndigheten(e)". Blir alle innkrevingsoppgavene til toll- og avgiftsetaten overført til skatteetaten, kan det være grunnlag for å erstatte "innkrevingsmyndigheten(e)" med "skattekontoret". Det er ikke avklart om alle innkrevingsoppgaver blir overført til skatteetaten. Vi har derfor ikke foreslått endringer av terminologien i de aktuelle bestemmelsene. Skattebetalingsloven bruker entallsformen "skattekontoret" eller flertallsformen "skattekontorene" litt om hverandre. Dette fremstår som uryddig. Vi har derfor i forslaget til ny lovtekst konsekvent brukt "skattekontoret" i bestemt form entall lyder: 2-1. Skatteoppkreverne for kommunene - formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift (1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. (2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete. (3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for. (4) Første til tredje ledd gjelder ikke krav som omhandlet i 2-3. (5) Departementet kan i forskrift gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales til

108 Forslag til ny 2-1: 2-1. Innkreving av skatte- og avgiftskrav m.v. (1) Skatte- og avgiftskrav som nevnt i 1-1 (2), samt krav som nevnt i 1-1 (3), betales til og innkreves av skattekontoret. (2) Skattekontoret skal kreve inn ansvarskrav etter kapittel 16 i loven her. (3) Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, betales til og innkreves av skattekontoret. Forslag til ny 2-2: 2-2 Innkreving av andre krav (1) Skattekontoret skal kreve inn sakskostnader, erstatnings- og regresskrav ved inntreden, tilkjent staten på skatte- og avgiftsområdet og tollområdet ved dom eller i avtale. (2) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet. Kommentar: Forslaget til nytt kapittel 2 består av to paragrafer. Dagens 2-2 til 2-8 foreslås opphevet, og 2-1 foreslås endret. I dag er hvem som er rett innkrevingsmyndighet for de ulike krav, regulert i forskjellige bestemmelser i skattebetalingsloven og forskriften. Vi foreslår å samle alle disse bestemmelsene på samme sted fordi dette gjør loven mer oversiktlig, og enklere å anvende. Vi mener likevel det er fornuftig å skille innkrevingskompetansen i to bestemmelser fordi kravene har ulik karakter. Staten innkrevingssentral vil fra 1. januar 2015 bli en del av skatteetaten, og blir samtidig et eget regionskontor underlagt Skattedirektoratet. SI vil da være omfattet av "skattekontoret" i bestemmelsene. Skatte- og avgiftskrav bør innfordres etter det samme regelverk uavhengig av hvilket skattekontor som forestår innkrevingen. Innkrever SI skatte- og avgiftskrav, skal dette derfor skje etter reglene i skattebetalingsloven. Innkrever SI andre krav, vil de følge SI-loven som i dag. Dette vil føre til enkelte forskjeller. For eksempel kan ikke SI gjennomføre tvangsdekning av enkle krav ved innfordring av skatte- og avgiftskrav, se tvangsloven 2-14 annet ledd. Reglene for hvordan arbeidsgiver behandler trukket utleggstrekk, vil i del tilfeller også være forskjellige. Ideelt sett burde innkrevingen skje etter samme regelverk. Det ligger utenfor mandatet å foreslå endringer i SI-loven, men en harmonisering av regelverket bør vurderes når SI-loven skal revideres. Overskriftene er endret fordi behovet for å skille mellom kompetansen til skatteoppkrever og skattekontoret, forsvinner. Vårt forslag til ny 2-1 og 2-2 tar utgangspunkt i at krav som i dag innkreves av toll- og avgiftsetaten, blir overført til skattekontoret ( 2-4 og 2-5 foreslås opphevet). Dette er ikke avgjort ennå. Blir det bestemt at toll- og avgiftsetaten fremdeles skal være innfordringsmyndighet for enkelte typer krav, kan disse kravene lett tas inn som et unntak fra hovedregelen i 2-1 (eventuelt 2-2). Dersom toll- og avgiftsetaten skal utføre bestemte innkrevingsoppgaver på vegne av skattekontoret, kan det være behov for en egen delegasjonsbestemmelse i kapittel 2. Dette er ikke avgjort ennå, og må vurderes på et senere tidspunkt. Særlig om 2-1: Vi bruker m.v. i overskriften fordi de egentlige skatte- og avgiftskravene fremgår av 1-1 (2), og at vi i også opplister krav etter 1-1 (3) og ansvarskrav under bestemmelsen. De to

109 sistnevnte kravene er så nært knyttet til skatte- og avgiftskrav at det er naturlig å plassere dem i samme paragraf. Skattebetalingsforskriften regulerer i dag innkrevingskompetansen for de krav som fremgår av skattebetalingsloven 1-1 tredje ledd bokstav c og d (med unntak av tvangsmulkt etter særavgiftsloven 5a, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven 5a og tolloven 16-16). Skattebetalingsforskriften foreslås opphevet fordi myndigheten nå vil fremgå direkte av 2-1 i skattebetalingsloven. Henvisningen til 1-1 (3) vil også gi skatteetaten kompetanse til å innkreve tvangsmulkt etter særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og tolloven. Kompetansen til å innkreve krav som nevnt i skattebetalingsloven 1-1 (3) bokstav a og b, er flyttet fra 2-6 (1) og fremgår nå av forslaget til ny 2-1. Vi har foreslått å ta inn hvem som er rett innkrevingsmyndighet for ansvarskravene i 2-1 (2). Det fremgår i dag ikke eksplisitt av loven/forskriften hvilket organ som har kompetanse til å innkreve de forskjellige ansvarskravene etter kapittel 16 (med unntak av skattebetalingsforskriften ). Dette fremkommer ved en tolkning av den enkelte ansvarsbestemmelse. Det har likevel aldri vært tvilsomt i praksis hvilket organ som har denne kompetansen. Selv om dette ikke har skapt tvil i praksis, kan det være ryddig at dette kommer klart fram i loven. Skattebetalingsforskriften (2) og (3) foreslås opphevet som følge av endringsforslaget. Forslag til 2-1 (3) er flyttet fra dagens 2-2 (2) siste punktum. Paragrafens annet til femte ledd foreslås opphevet. Fjerde ledd er tatt ut som følge av at 2-3 foreslås opphevet. Særlig om 2-2: Innkrevingsmyndighetens kompetanse til å innfordre sakskostnader, erstatningskrav m.v., jf. forskriftens 2-6-2, foreslås tatt inn i lovbestemmelsen. Myndigheten til skatteoppkrever og toll- og avgiftsetaten overføres samtidig til skattekontoret. Skattebetalingsforskriften må samtidig oppheves. Departementets adgang til å gi forskrifter, flyttes fra skattebetalingsloven 2-6 (3) til 2-2 (2). Skattebetalingsloven kapittel 13 og 14 gjelder også for innkreving av kravene som nevnt i forslag til ny 2-2 (1). Hjemmelen fremgår av skattebetalingsforskriften Vi har vurdert om denne bestemmelsen burde vært innarbeidet i loven, men har ikke funnet noe egnet sted å plassere den lyder: 2-2. Skattekontorene merverdiavgift og arveavgift (1) Merverdiavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Se likevel 2-4 første ledd om merverdiavgift som oppstår ved innførsel. (2) Arveavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke blir tilbakeholdt av tingretten, innkreves av og betales til skattekontoret. 2-2 foreslås opphevet

110 Kommentar: Dekkes av forslag til ny 2-1. Innkreving av merverdiavgift som oppstår ved innførsel antas å bli overført til skatteetaten. Paragrafens annet ledd siste punktum er tatt inn i forslag til ny 2-1 (3) lyder: 2-3. Skattekontorene formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt (1) Formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning til riket. (2) Artistskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. (3) Petroleumsskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. (4) Formues- og inntektsskatt til Svalbard og lønnstrekk av inntekt på Svalbard skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer. 2-3 foreslås opphevet. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at disse kravene skal betales til og innkreves av skattekontoret. Det antas at departementet gjennom alminnelig instruksjonsmyndighet vil ha tilstrekkelig mulighet til å bestemme hvor bestemte oppgaver skal løses lyder: 2-4. Tollregionene - toll og særavgifter samt merverdiavgift som oppstår ved innførsel (1) Toll samt særavgifter og merverdiavgift som oppstår ved innførsel, innkreves av tollregionene. Betaling skal skje til tollstedet i tollregionen hvor fortolling etter tolloven skal foretas. Krav som er belastet tollkreditten, skal likevel betales til den tollregionen som har innvilget tollkreditten. (2) Innenlands særavgifter skal betales til og innkreves av tollregionen hvor den avgiftspliktige skal registreres som særavgiftspliktig virksomhet. Dette gjelder likevel ikke krav som omfattes av 2-5. (3) Engangsavgift fra avgiftspliktige som ikke er registrert skal betales til og innkreves av tollregionene. 2-4 foreslås opphevet. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at disse kravene skal betales og innkreves av skattekontoret. Se kommentar til

111 2-5 lyder: 2-5. Tollregion Oslo og Akershus og tollregion Midt-Norge - årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift (1) Årsavgiften og omregistreringsavgiften skal betales til og innkreves av tollregion Oslo og Akershus. (2) Vektårsavgiften skal betales til og innkreves av tollregion Midt-Norge. 2-5 foreslås opphevet. Kommentar: Se kommentarer ovenfor under 2-4 og lyder: 2-6. Andre skatte- og avgiftskrav (1) Krav som nevnt i 1-1 tredje ledd bokstav a og b skal, med mindre annet er bestemt, betales til og innkreves av den innkrevingsmyndighet som innkrever de skatte- eller avgiftskrav slike krav er knyttet til. (2) Når skyldneren har fått melding om at kravet er overført Statens innkrevingssentral til innkreving etter 2-7, skal betaling skje til Statens innkrevingssentral. (3) Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av dette kapitlet, og gi regler om hvilket organ som innkrever krav som nevnt i 1-1 tredje ledd bokstav c og d. 2-6 foreslås opphevet. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at kravene som er nevnt i første ledd skal betales og innkreves av skattekontoret. Se kommentar til 2-1. Bestemmelsen som det henvises til i annet ledd foreslås opphevet. Se kommentar til 2-7. Første del av tredje ledd foreslås tatt inn som ny 2-2 (2). Siste del av tredje ledd er omfattet av forslag til ny 2-1 første ledd lyder: 2-7. Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral Departementet kan i forskrift bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve nærmere bestemte skatte- og avgiftskrav og andre krav som tilkommer staten etter bestemmelse i SI-loven, med unntak for krav som innkreves av skatteoppkreverne for kommunene. 2-7 foreslås opphevet. Kommentar: Det antas at departementet gjennom alminnelig instruksjonsmyndighet vil ha tilstrekkelig mulighet til å bestemme hvor bestemte oppgaver skal løses. Vi kan derfor ikke se at det er behov for bestemmelsen etter at Statens Innkrevingssentral blir en del av skatteetaten fra 1. januar Henvisningen til "andre krav som tilkommer staten etter bestemmelse i SI-loven" synes ikke å ha selvstendig betydning ved siden av departementets hjemmel til å bestemme hvilke krav som Statens Innkrevingssentral skal innkreve, jf. SI-loven 1. Bestemmelsen gir også SI myndighet til å innkreve skatte- og avgiftskrav etter reglene i SI-loven. En konsekvens av at bestemmelsen oppheves, vil være at spørsmålet om hvilke regelsett som kommer til

112 anvendelse når SI innkrever skatte- og avgiftskrav, ikke lenger er regulert i skattebetalingsloven. Skattedirektoratet er av den oppfatning at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav må skje etter det samme regelverk, uavhengig av hvilket skattekontor som forestår innkrevingen. Se kommentarer til lyder: 2-8. Departementets instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til skatteoppkreverne (1) Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes utøving av den myndighet de har etter loven. Departementet kan også gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet innenfor skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til skatteoppkreverne. (2) Departementet kan gi kommunene instruks om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene. Departementet kan også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og skattekontorenes oppgaver. 2-8 foreslås opphevet. Kommentar: Bestemmelsen foreslås opphevet. Den er primært begrunnet i at skatteoppkrever administrativt er underlagt kommunen. Departementets instruksjonsmyndighet overfor skattedirektoratet og skattekontorene følger av at disse er statlige organer underlagt departementet (2) lyder: 4-1. Definisjoner.. 2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven 23 tredje ledd og 24 annet ledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne loven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren. Forslag til ny 4-1 (2) 4-1. Definisjoner.. 2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven 23 tredje ledd og 24 annet ledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne loven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skattekontoret. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret"

113 5-5 (7) og (8) lyder: 5-5. Forskuddstrekkets størrelse (7) Når det for en skattyter er utstedt skattekort i flere kommuner, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter skattekortet fra kommunen skattyteren mener han skal svare skatt til. (8) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales forskuddstrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av skatteoppkreveren bli fritatt for trekkplikten etter dette kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet. Forslag til ny 5-5 (7) og (8): (7) Når det for en skattyter er skrevet ut skattekort til flere kommuner, skal arbeidsgiveren foreta forskuddstrekk etter skattekortet for den kommunen som skattyteren mener han skal svare skatt til. (8) Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet, men som godtgjør at det betales forskuddstrekk eller tilsvarende i utlandet av den enkelte skattyters inntekt, kan av skattekontoret bli fritatt for trekkplikten etter dette kapitlet dersom det stilles betryggende sikkerhet for trekkbeløpet. Kommentar: I syvende ledd er det foretatt noen mindre språklige endringer som følge av at skattekort ikke lenger skrives ut i kommunen, men skrives ut sentralt for de ulike kommuner. "Skatteoppkreveren" erstattes med "skattekontoret" i åttende ledd (3) lyder: Skattetrekkskonto (3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens samtykke, kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik konto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver). Forslag til ny 5-12 (3): (3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skattekontorets samtykke, kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skattekontoret eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik konto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver). Kommentar: "skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret"

114 5-13 lyder: Kontroll av arbeidsgivere (1) Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. (2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen, herunder begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte. (3) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll av arbeidsgivere). Forslag til ny 5-13: Kontroll av arbeidsgivere (1) Skattekontoret skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre som etter denne loven har plikt til å foreta trekk, leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Skattekontoret eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skattekontoret, kan foreta bokettersyn hos den som plikter å foreta trekk, og kan herunder kreve fremlagt skattekort, trekkpålegg og andre dokumenter og regnskapsmateriale som har betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. (2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser til utfylling og gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen, herunder begrensninger for hvilke metoder for kopiering skattekontoret kan benytte. (3) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll av arbeidsgivere). Kommentar: Første ledd i bestemmelsen er gjengitt slik den vil lyde etter at a-opplysningsloven trer i kraft "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret". I tillegg er "skattekontoret" fjernet i første ledd siste pkt. (overflødig)

115 5-14 lyder: Kontrollopplysninger fra tredjemann (1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter 5-13, plikter banker etter krav fra skatteoppkreveren, å gi opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti etter På samme vilkår har a) finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, b) verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel 1-3) og andre som har penger til forvaltning, og c) pensjonskasser plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene. (2) Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven 4-1 syvende ledd, kan skatteoppkreverne og skattekontorene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet. (3) Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet. Det kan kreves opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom mellommann. (4) Også skattekontoret og den som har fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta bokettersyn etter 5-13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd. Forslag til ny 5-14: Kontrollopplysninger fra tredjemann (1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter 5-13, plikter banker etter krav fra skattekontoret, å gi opplysninger om navngitt arbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventuell bankgaranti etter På samme vilkår har a) finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, b) verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel 1-3) og andre som har penger til forvaltning, og c) pensjonskasser plikt til å gi opplysninger om innskudds- og gjeldskonti som navngitt person, bo, selskap eller innretning har eller disponerer i vedkommende institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter første og annet punktum plikter de å gi opplysninger om underbilag og transaksjoner, herunder om hvem som er parter i transaksjonene. (2) Enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven 4-1 syvende ledd, kan skattekontoret kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet. (3) Næringsdrivende plikter på samme vilkår som i første ledd første punktum å gi opplysninger om ethvert økonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, når opplysningene knytter seg til begge parters virksomhet. Det kan kreves opplysning om og spesifisert oppgave over varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til mellomværendet og oppgjøret for dette. Dette gjelder også omsetning som er skjedd gjennom mellommann. (4) Også den som har fått fullmakt fra skattekontoret til å foreta bokettersyn etter 5-13, kan kreve opplysninger etter første til tredje ledd. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" (i tillegg til språklig tilpasning i teksten som følge av endringen i annet ledd siste pkt)

116 (1) lyder: 7-1. Gjennomføring av avregningen (1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen i 4-7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor skattyter er skattepliktig etter skatteloven 3-1 og 3-4. For upersonlige skattytere som nevnt i skatteloven 3-2 skal avregningen foretas av skatteoppkreveren for kontorkommunen. Har slike skattytere flere eller ingen kontorer foretas avregningen av den skatteoppkrever som departementet bestemmer. Forslag til ny 7-1 (1): 7-1. Gjennomføring av avregningen (1) Når ligningen er gjennomført, skal forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen fristen i 4-7 gå til fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretas av skattekontoret. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret". Det er ikke lenger nødvendig å ha bestemmeler i loven om hvor avregningen skal foretas etter at oppgavene overføres til skattekontoret (3) lyder: 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere (3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter 7-3 annet ledd, og forskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent i kommunen, skal overføres til staten. Slik overføring skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt. Forslag til ny 8-2 (3): 8-2. Særskilte fordelingsregler for personlige skattytere (3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales skattyter etter 7-3 annet ledd, og forskuddstrekk for ukjente lønnstakere, skal fordeles til staten. Slik fordeling skal skje når det er gått 3 år etter utløpet av det inntektsår trekket ble foretatt. Kommentar: Vilkåret for fordeling av forskuddstrekk til Staten må etter annet alternativ være at lønnstakeren er ukjent for skatteetaten. Passusen "ukjent i kommunen" er derfor tatt ut. Begrepet "overføres" er erstattet med "fordeles", og "overføring" er erstattet med "fordeling". Dette som en konsekvens av at staten vil innkreve forskuddstrekket lyder: 8-4. Deponering av skatt og trygdeavgift (1) Beløp som er trukket eller innbetalt i tilfeller som nevnt i 5-5 sjette ledd og 14-6 første ledd, skal anses som deponert inntil spørsmålet om skatteplikten er avgjort. Den skatteoppkrever som mottar slik betaling, skal straks melde fra om det til skatteoppkreverne for de berørte kommuner. (2) Søksmål fra en kommune om slike beløp eller deler av beløp som nevnt i første ledd, må reises innen 6 måneder fra kommunens skatteoppkrever fikk underretting om at det er foretatt innbetaling eller pålagt trekk for beløpet. Fristen utløper likevel tidligst 6 måneder etter at utlegging av skattelistene for vedkommende år er kunngjort

117 8-4 foreslås opphevet. Kommentar: Begrunnelsen for denne bestemmelsen har over lengre tid blitt klart svekket som følge av at forskuddsutskrivningen forlengst er sentralisert. Utskrivning i (eller for) to eller flere kommuner for samme formue eller inntekt skal således forekomme i veldig liten utstrekning. Ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen må det uansett kunne legges til grunn at den situasjon bestemmelsen forutsetter, ikke vil kunne oppstå overfor en og samme oppkrever med det innhold og den virkning for skattyter som bestemmelsen regulerer med henvisning til lovens 5-5 sjette ledd (henvisning til sjette ledd beror på en inkurie, det skal være sjuende ledd) og 14-6 første ledd. Søksmål som nevnt i 8-4 annet ledd vil ved en overføring av skatteoppkreverfunksjonen da heller ikke kunne oppstå med hensyn til betalingssituasjonen, da det ikke lenger vil kunne være to eller flere innkrevingsinstanser. Vi ser på denne bakgrunn ikke lenger behov for å regulere deponering av pengebeløp, og foreslår opphevelse av 8-4. Det bemerkes at 8-4 som nevnt kun har regulert en gitt betalingssituasjon, og ikke det forhold at det kan og fortsatt vil kunne oppstå tvist mellom kommuner om hvem som tilkommer beskatningsretten av en skattyters formue eller inntekt etter skattelovens kapitler 2 og 3. For disse tilfeller vises imidlertid da til reguleringen av slik fordelingstvist i ligningsloven 11-3, jf nr. 3. Skattebetalingsforskriften (2), (2) og henviser til skattebetalingsloven 8-4. Disse bestemmelsen må endres ved revisjon av skattebetalingsforskriften (1) lyder: 9-3. Betaling av petroleumsskatt (1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt hos det skattekontor departementet bestemmer. Bestemmelsene i 9-1 gjelder ikke. Forslag til ny 9-3 (1): 9-3. Betaling av petroleumsskatt (1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt. Bestemmelsene i 9-1 gjelder ikke. Kommentar: Det følger av forslag til ny 2-1 at petroleumsskatt skal betales til og innkreves av skattekontoret. Ved en ny organisering er det foreslått at alle innbetalinger gjøres sentralt til skatteetaten. Det er først ved mislighold av betalingsplikten at saker vil bli fordelt ut til den enkelte innfordringsenhet. Det vil av denne grunn ikke være nødvendig å regulere hvilket skattekontor som skal være mottaker av innbetalinger

118 10-20 (2) lyder: Forskuddsskatt.. (2) Skatteoppkreverne kan fastsette forfallsterminene når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte. Det samme gjelder når skattyter i henhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for forskuddstrekk etter interne regler. Forslag til ny (2): Forskuddsskatt.. (2) Skattekontoret kan fastsette forfallsterminene når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte. Det samme gjelder når skattyter i henhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjenstand for forskuddstrekk etter interne regler. Kommentar: "Skatteoppkrever" er byttet ut med "skattekontoret" lyder: Forretning for utleggspant (1) Skattekontorene kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Skatteoppkreverne kan holde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. (2) En skatteoppkrever kan på anmodning holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som en annen skatteoppkrever eller et skattekontor har innkrevingsansvaret for. På tilsvarende måte kan et skattekontor holde utleggsforretninger for skatteoppkrevere. Forslag til ny 14-3: Forretning for utleggspant (1) Skattekontoret kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som det har innkrevingsansvaret for. Kommentar: Kompetansen til skattekontoret er ikke knyttet til et bestemt distrikt. Første ledd annet punktum og annet ledd har ikke betydning etter at myndigheten overføres til skattekontoret, og foreslås derfor opphevet

119 14-4. (1) lyder: Utleggstrekk (1) Skatteoppkreverne og skattekontorene kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Forslag til ny (1): (1) Skattekontoret kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og avgiftskrav som det har innkrevingsansvaret for. Kommentar: "Skatteoppkrever" er byttet ut med "skattekontoret" (1) og (2) lyder: Gjennomføring av utleggstrekk (1) Utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne og skattekontorene gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven 3 kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel annet ledd gjelder tilsvarende for utleggstrekk. (2) Ved utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10. Beløpene skal betales til den skatteoppkreveren som har nedlagt trekket... Forslag til ny (1) og (2): Gjennomføring av utleggstrekk (1) Utleggstrekk nedlagt av skattekontoret gjelder også for det organet som utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 og sykepenger etter folketrygdloven kapittel annet ledd gjelder tilsvarende for utleggstrekk. (2) Ved utleggstrekk nedlagt av skattekontoret skal arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10. Kommentar: Forslaget er formulert med utgangspunkt i bestemmelsen slik den vil lyde etter ikrafttredelsen av a- opplysningsloven (endringen gjelder kun annet ledd). "Skatteoppkreveren" er byttet ut med "skattekontoret". Siste punktum i annet ledd er fjernet (antas å være overflødig etter omorganiseringen). I dag er det forskjellige regler for oppgjør og forfall for utleggstrekk nedlagt av skatteoppkreveren og skattekontoret. Skattekontoret følger reglene i skattebetalingsloven 10-50, jf. tvangsloven 7-22 første ledd. Skatteoppkreveren følger reglene for oppgjør av forskuddstrekk. Ifølge forarbeidene til bestemmelsen var det upraktisk å ha samme regel for skattekontorene fordi midlene på skattetrekkskontoen kun kan disponeres med samtykke av den lokale skatteoppkrever, jf. skbtl (3). Etter omorganiseringen vil ikke dette lenger være problematisk

120 Det bør velges en felles løsning for håndtering av utleggtrekk fordi man nå får en og samme innkrevingsinstans å forholde seg til. Det vil ellers virke svært forvirrende for en arbeidsgiver dersom han skal skille mht. oppgjørsregime avhengig av hvilket krav som skal tvangsfullbyrdes gjennom trekkpålegget. Reglene for skatteoppkreverne antas i større grad å sikre det beløp som er trukket av arbeidsgiver, jf. særlig at midlene må settes inn på en skattetrekkskonto. Vi foreslår derfor at denne regelen som utgangspunkt skal gjelde for alt utleggstrekk nedlagt av skattekontoret dersom trekkpliktige skal ha skattetrekkskonto for forskuddstrekk. Der den trekkpliktige ikke har plikt til å ha skattetrekkskonto, vil oppgjøret fremdeles skje etter skattebetalingsloven (1) og (4). lyder: Begrensninger i utleggsadgangen for skatt og trygdeavgift (1) Skattyter som har fått utskrevet eller utlignet skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt i flere kommuner, kan unngå tvangsinnfordring ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt og trygdeavgift etter hvert som den forfaller, til skatteoppkreveren for den kommunen han mener kravene skal utskrives i, jf. ligningsloven 8-6. Er deler av kravet betalt, kommer det betalte beløpet til fradrag... (4) Har en av skatteoppkreverne satt i verk utleggstrekk etter 14-4, kan en annen skatteoppkrever ikke iverksette tvangsinnfordring til dekning av skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt. Forslag til ny 14-6 (1), samt opphevelse av (4): Begrensninger i utleggsadgangen for skatt og trygdeavgift (1) Skattyter som har fått utskrevet eller utlignet skatt og trygdeavgift av samme formue og inntekt for flere kommuner, kan unngå tvangsinnfordring ved å innbetale den høyeste utskrevne skatt og trygdeavgift etter hvert som den forfaller. Er deler av kravet betalt, kommer det betalte beløpet til fradrag... Kommentar: I første ledd første pkt. er "i flere kommuner" endret til "for flere kommuner". Skattekort skrives ikke lenger ut i kommunen, men skrives ut sentralt for de ulike kommuner. Siste del av første ledd, første punktum er tatt ut som følge av at skattekontoret er eneste innkrever (4) foreslås opphevet. Bestemmelsen regulerer tilfeller som i dag sjelden oppstår. Etter omorganiseringen vil det kun være skatteetaten som er innkrever. Det antas derfor at bestemmelsen beskriver situasjoner som i prasis ikke vil forekomme (3) lyder: Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av hensyn til skyldneren (3) I skattesaker treffes avgjørelser etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren. I saker som gjelder ettergivelse av skatt for mer enn kr , blir likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra skatteutvalget. Det skal være ett skatteutvalg for hvert skattekontor. Departementet kan gi forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene. For skattytere som utelukkende skal betale statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd kan legges til andre organer (3) foreslås opphevet

121 Kommentarer: Skattedirektoratet har foreslått at skatteutvalgene avvikles, se rapportens punkt 7.3 for nærmere begrunnelse (3) foreslås derfor opphevet. Departementet må eventuelt se på behovet for overgangsregler (2) og (3) lyder: Ansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk (2) Arbeidsgiver som unnlater å sende pliktig melding om ansettelse, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger i melding eller på annen måte, er ansvarlig for de beløp som kunne være trukket etter 14-4 dersom melding eller opplysning var gitt på riktig måte. Bestemmelsen i første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Ved fastsetting av ansvaret skal det legges til grunn at trekk ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse, med 10 prosent av trekkgrunnlaget. (3) Felles ansvarskrav fra flere kommuner kan ved motregning, jf annet ledd, motregnes i krav som arbeidsgiveren har på hver enkelt av skattekreditorene (3) foreslås opphevet. Kommentar: Bestemmelsen i (3) anses ikke lenger nødvendig etter at Staten v/skatteetaten vil være eneste kreditor ved innkreving av forskuddstrekk og utleggstrekk. Bestemmelsen i (2) foreslås ikke endret, men det er grunn til å bemerke at det nå bør fremstå utvilsomt at annet ledd også vil omfatte utleggstrekk som kunne vært nedlagt til dekning av misligholdt merverdiavgift. Det har vært lagt til grunn at bestemmelsen kun kan påberopes av skatteoppkrever for så vidt gjelder trekk som kunne vært nedlagt til dekning av skatter og avgifter som innkreves av den kommunale skatteoppkrever. Denne forståelsen er knyttet til at det av forarbeidene til klart fremgår at bestemmelsen videreførte de tidligere ansvarsbestemmelsene i skattebetalingsloven av 1952, se gammel lovs 49, jf. 33. Til tross for at ordlyden i med henvisning til 14-4 ikke i seg selv skulle tilsi begrensning som nevnt, har det vært lagt til grunn at ikke åpnet for et bredere anvendelsesområde enn det som gjaldt for de bestemmelser de erstattet i tidligere skattebetalingslov. Ved lovbehandling nå bør det klart fremgå at (2) generelt skal komme til anvendelse ved skattekontorets innfordring i de tilfeller arbeidsgiver har unnlatt å sende inn pliktig melding om ansettelse, slik at ansvarsbestemmelsen også kan benyttes der trekk kunne vært nedlagt til dekning av f. eks. misligholdt merverdiavgiftskrav

122 17-2. lyder: Prosessordningen i andre saker (1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål anlegges for retten i det distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans når skatteoppkrever eller tollregion er innkrevingsmyndighet. Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende. (2) Første ledd gjelder ikke avgjørelser om rente ved endring, jf I slike saker gjelder de alminnelige regler i ligningsloven 11-1 og prosesslovgivningen. Forslag til ny 17-2: Prosessordningen i andre saker (1) Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål skal anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i 17-1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende. (2) Første ledd gjelder ikke avgjørelser om rente ved endring, jf I slike saker gjelder de alminnelige regler i ligningsloven 11-1 og prosesslovgivningen. Kommentar: I dag er det forskjellige regler for skatteoppkreveren/toll- og avgiftsetaten og skattekontoret på hvor et søksmål mot Staten etter denne bestemmelsen skal rettes. Søksmål mot skatteoppkrever/toll- og avgiftsetaten skal anlegges i det distrikt hvor det angrepne vedtak er truffet, mens søksmål mot skattekontoret følger de alminnelige reglene i tvisteloven. Den fremtidige organiseringen av skattoppkreverens oppgaver vil avvike fra dagens ordning. Blant annet er skatteregnskapsfunksjonen foreslått sentralisert. Dette taler for å velge en løsning hvor skattyter ikke må ha kunnskap om den interne organiseringen i skatteetaten for å vite hvor søksmålet skal anlegges. Dagens ordning for skatteoppkreverne/toll- og avgiftsetaten bør ikke videreføres etter omorganiseringen. Vi foreslår derfor at de alminnelige vernetingsreglene gjelder hvor Staten er saksøkt

123 FORSLAG TIL ENDRINGER I ANDRE LOVER Vi foreslår at kommunene skal beholde sin særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Fordi kommunenes tvangsinnfordring av kommunale krav i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, må lovteksten endres i de aktuelle særlovene. Lovteksten er tilpasset dette ved at kommunen som sådan gis rett til å innkreve de aktuelle kommunale krav og avgifter etter reglene i skattebetalingsloven. Utover dette foreslår vi endringer i en del andre lover, men dette er hovedsakelig tekniske tilpasninger (fra "skatteoppkrever" til "skattekontor" eller "kommune") Lov 17. juli 1925 nr 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler på Svalbard 6 (1) lyder: 6.Avgiften innbetales til skatteoppkreveren for Svalbard innen 6 uker fra den dag, da beregningen blev sendt den avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagt på skattekontoret. Forslag til ny 6 (1): 6.Avgiften innbetales til skattekontoret innen 6 uker fra den dag, da beregningen blev sendt den avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagt på skattekontoret. Kommentar: "Skatteoppkreveren for Svalbard" er byttet ut med "skattekontoret". Passusen "for Svalbard" anses som unødvendig etter omorganiseringen, og er fjernet Lov 18. juni 1965 nr 4 om veitrafikk 38 lyder: 38. Panterett og inndriving m.m. Forfalt tilleggsavgift og gebyrer etter 31, jfr. 31 a, og 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne panteretten går foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde kjent panteretten. Panteretten står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og kommune som er sikret ved pant i kjøretøyet, når utleggsforretningen er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp. Tilleggsavgift og gebyrer etter 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse. Gebyr etter 36 a er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved kommunal håndheving etter 8 første ledd og 31 a annet ledd kan skatteoppkreveren for kommunen kreve inn tilleggsavgift og gebyrer etter de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13 og 14-2 til Krav som nevnt i paragrafen her innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet. Forslag til ny 38: 38. Panterett og inndriving m.m. Forfalt tilleggsavgift og gebyrer etter 31, jfr. 31 a, og 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen, der fører og eier er samme person. Denne panteretten går foran alle andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til ny eier og denne ikke kjente eller burde kjent panteretten. Panteretten står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og kommune som er sikret ved pant i kjøretøyet, når utleggsforretningen er tinglyst før tilleggsavgift, gebyr eller bøter påløp. Tilleggsavgift og gebyrer etter 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved en forbrytelse. Gebyr etter 36 a er tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved kommunal håndheving etter 8 første ledd og 31 a annet ledd kan kommunen kreve inn tilleggsavgift og gebyrer etter de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13 og 14-2 til Krav som nevnt i paragrafen her innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet

124 Kommentar: I dag kan tilleggsavgift og gebyrer innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av tilleggsavgift og gebyrer i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres. Lovteksten er tilpasset dette vet at "..skatteoppkreveren for.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve tilleggsavgift og gebyrer etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v. Etter at SI er blitt en del av skatteetaten, kunne vi ha erstattet "Statens innkrevingssentral" i siste punktum med "skattekontoret". Det er likevel mer naturlig at dette ses på når SI-loven skal revideres. Vi foreslår derfor ingen endring nå Lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane 24 lyder: 24. Eigedomsskatten skal svarast til skatteinnkrevjaren i den kommunen der skatten er utskriven. Forslag til ny 24: 24. Eigedomsskatten skal svarast til den kommunen der skatten er utskriven. Kommentar: "Skatteinnkrevjaren" er fjernet fra bestemmelsen. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige organisasjonsmyndighet/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ eiendomsskatten skal betales til. 25 lyder: 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset. Skatteinnkrevjaren kan i særlege høve gjeva utsetjing. Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane. Forslag til ny 25: 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset. Kommunen kan i særlege høve gjeva utsetjing. Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane. Kommentar: "Skatteinnkrevjaren" er byttet ut med kommunen. Kommunen kan via sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven delegere denne myndigheten videre til et annet organ

125 27 lyder: 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg. Eigedomsskatten kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt. Forslag til ny 27: 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg. Eigedomsskatten kan krevjast inn av kommunen etter reglane for innkrevjing av skatt. Kommentar: I dag kan eiendomsskatt innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av eiendomsskatt i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres. Lovteksten er tilpasset dette vet at "..kommunekasseraren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve eiendomsskatt etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v Lov 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning 2-5 lyder: 2-5. Utelukkingsgrunner. Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i 2-2 til 2-4 er a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger, b) skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontorer, jf. skattebetalingsloven 2-1, c) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene, d) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, e) enhver som i løpet av de siste ti år er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og f) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter

126 Forslag til ny 2-5: 2-5. Utelukkingsgrunner. Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i 2-2 til 2-4 er a) riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger, b) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved skattekontorene, c) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, d) enhver som i løpet av de siste ti år er straffet for overtredelse av denne lov, skatteloven, skattebetalingsloven, straffeloven 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer m.v. og e) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter Kommentar: Bokstav b vil ikke ha betydning etter omorganiseringen, og er derfor fjernet. Vi har endret bokstavrekkefølgen som følge av dette lyder: Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver. 1. Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr. 2. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom anvendelse av tvangsmulkt etter 10-6 og gebyr. 3. Gebyret ilegges av kommunekasserer, ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven. 4. Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles. 5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklagenemnd som departementet bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, kan påklages til skattekontoret. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker. 6. Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt

127 Forslag til ny 10-8: Gebyr ved for sent eller ikke innleverte oppgaver. 1. Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter 5-6 nr. 1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr. 2. Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder regulere forholdet mellom anvendelse av tvangsmulkt etter 10-6 og gebyr. 3. Gebyret ilegges av ligningsmyndighet eller annet offentlig organ som skal motta oppgaven. 4. Hvis oppgavegiver godtgjør at feilen skyldes årsaker som han ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles. 5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatteklagenemnd som departementet bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker. 6. Gebyret tilfaller skattekreditorene og inndrives og fordeles etter reglene for skatt. Kommentar: Etter at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skattekontoret, vil det ikke lenger være behov for å ha egne regler for skatteoppkreveren. "Kommunekassereren" er fjernet i 10-8 nr 3 og hele 10-8 nr 5 tredje punktum er fjernet Lov 17. desember 1982 om rettsgebyr 14 siste ledd lyder: For utleggstrekk besluttet av kommunekasserer, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann betales ikke gebyr. Det samme gjelder når Statens innkrevingssentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav etter tvangsfullbyrdelsesloven 2-14 annet ledd. For gebyr som påløper ved kommunekassererens forretning for utleggspant kan departementet bestemme at betalingen skal tilfalle kommunen. Forslag til nytt 14 siste ledd: For utleggstrekk besluttet av skattekontor, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann betales ikke gebyr. Det samme gjelder når Statens innkrevingssentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pengekrav etter tvangsfullbyrdelsesloven 2-14 annet ledd. Kommentar:" Kommunekasserer" er byttet ut med "skattekontor" (selv om "skattekontor" vil falle inn under "annen særskilt namsmann", kan det av hensyn til skyldner være greit at dette kommer eksplisitt fram av lovteksten). Skatteoppkreveren vil bortfalle som følge av overføring av oppgavene til skatteetaten. Siste punktum er derfor fjernet

128 Lov 29. november 1996 nr. 6 om skatt til Svalbard 5-2 femte ledd lyder: 5-2. Skatt fastsatt ved lønnstrekk.. Arbeidsgiveren skal levere terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til skatteoppkreveren for Svalbard senest en måned etter utløpet av terminen. Hver termin omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Oppgave over foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte opphører. Oppgave etter denne bestemmelsen som er forhåndsutfylt med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon... Forslag til ny 5-2 femte ledd: 5-2. Skatt fastsatt ved lønnstrekk.. Arbeidsgiveren skal levere terminvis oppgave over foretatt lønnstrekk til skattekontoret senest en måned etter utløpet av terminen. Hver termin omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli. Oppgave over foretatt lønnstrekk skal også leveres når arbeidsgiver opphører med virksomhet på Svalbard eller aktiviteten der på annen måte opphører. Oppgave etter denne bestemmelsen som er forhåndsutfylt med opplysninger om arbeidsgiveren, kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon... Kommentar: "Skatteoppkreveren for Svalbard" er byttet ut med "skattekontoret" Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 24-3 lyder (fra , erstatter dagens 24-2): Arbeidsgiverens plikter Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i a- opplysningsloven. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som har plikt til å foreta forkottstrekk. Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skatteoppkreveren oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skattekontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder arbeidsgiveravgift. Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon

129 Forslag til ny 24-3: Arbeidsgiverens plikter Arbeidsgiver skal av eget tiltak beregne arbeidsgiveravgiften etter 23-2 for hver kalendermåned. Opplysninger om beregnet avgift og grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned skal leveres etter reglene i a- opplysningsloven. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som har plikt til å foreta forkottstrekk. Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skal også gjøre skattekontoret oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiver kan anmode Skattedirektoratet og skattekontoret om å avgi bindende forhåndsuttalelse i saker som gjelder arbeidsgiveravgift. Forhåndsutfylte opplysninger om arbeidsgiveren kan gjøres tilgjengelig for arbeidsgiveren ved elektronisk kommunikasjon. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" lyder (vi antar at dette må være 24-5 fra ): Kontroll av arbeidsgivere mv. Skatteoppkreveren skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter 24-3 annet og tredje ledd i denne loven. Skatteoppkreveren eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skatteoppkreveren, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også skattekontoret eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skatteoppkreveren eller skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver, skatteoppkrever eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skatteoppkreveren kan benytte. Forslag til ny 24-5: Kontroll av arbeidsgivere mv. Skattekontoret skal føre kontroll med at arbeidsgivere og andre sender meldinger og beregner arbeidsgiveravgift i samsvar med reglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgiveren plikter på anmodning å gi fullstendige opplysninger om forhold som kontrollmyndighetene finner er av betydning for fastsettelsen av avgiften og avgiftsgrunnlaget etter 24-3 annet og tredje ledd i denne loven. Skattekontoret eller den offentlige myndighet som har fullmakt fra skattekontoret, kan foreta bokettersyn hos dem som plikter å beregne og betale arbeidsgiveravgift og kan herunder kreve fremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse eller andre dokumenter av betydning for kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som nevnt. Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiver kan skattekontoret foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos arbeidsgiver eller skattekontor. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger for hvilke metoder for kopiering skattekontoret kan benytte. Kommentar: "Skatteoppkreveren" er erstattet med "skattekontoret" i alle ledd. I tillegg er "skattekontoret" fjernet i andre ledd siste pkt. (overflødig)

130 25-1 (3) lyder: Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret.. Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå, kommunekasserere og kemnerkontorer har adgang til opplysninger fra registrene... Forslag til ny 25-1 (3) Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret.. Trygdens organer, Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og skattekontoret har adgang til opplysninger fra registrene... Kommentar: "Kommunekasserere og kemnerkontorer" er erstattet med "skattekontoret" Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann mv 28 lyder: 28. Gebyr m.m. Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Om renteplikt ved for sen betaling av avgift eller gebyr ilagt i medhold av forskrift etter første og annet ledd gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av skatteoppkreveren etter reglene for innkreving av skatt. Forslag til ny 28: 28. Gebyr m.m. Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene forbundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven. Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Om renteplikt ved for sen betaling av avgift eller gebyr ilagt i medhold av forskrift etter første og annet ledd gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 tilsvarende. Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av kommunen etter reglene for innkreving av skatt. Kommentar: I dag kan krav på avgift eller gebyr innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av avgift og gebyr i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres

131 Lovteksten er tilpasset dette vet at "..skatteoppkreveren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve avgift eller gebyr etter regelene i skattebetalingsloven. Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v Lov 6. juni 1976 nr 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane 7 lyder: 7. Fjellstyremedlemene skal ha ei rimeleg godtgjersle for arbeidet. Godtgjersla vert fastsett av kommunestyret etter framlegg frå fjellstyret, og vert utgreia av fjellkassa, jfr. 11. Er det ikkje tilstrekkelege midlar i fjellkassa, vert godtgjersla utgreia av kommunekassa. Forslag til ny 7: 7. Fjellstyremedlemene skal ha ei rimeleg godtgjersle for arbeidet. Godtgjersla vert fastsett av kommunestyret etter framlegg frå fjellstyret, og vert utgreia av fjellkassa, jfr. 11. Er det ikkje tilstrekkelege midlar i fjellkassa, vert godtgjersla utgreia av kommunen. Kommentar: Det går ikke frem av forarbeidene hva som menes med "kommunekassa". Vi antar at det siktes til kommunekassereren, og har derfor foreslått en endring av lovteksten. Vi har endret "kommunekassa" til "kommunen" Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 6. Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg Forfalt krav på årsgebyr etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Både årsgebyr og eingongsgebyr for tilknyting er elles tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyra kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt. Forslag til ny 6: 6. Lovpant og tvangsgrunnlag for utlegg Forfalt krav på årsgebyr etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova 6-1. Både årsgebyr og eingongsgebyr for tilknyting er elles tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglane for innkrevjing av skatt.. Kommentar: I dag kan årsgebyr og engangsgebyr innkreves av den lokale skatteoppkreveren etter reglene i skattebetalingsloven. Den viktigste konsekvensen av henvisningen er at skatteoppkreveren kan bruke sin særnamskompetansen ved innkrevingen av disse kravene. Vi foreslår at kommunene beholder sin særnamskompetanse m.v. Fordi tvangsinnfordringen av årsgebyr og engangsgebyr i dag må skje via skatteoppkreveren, og at skatteoppkreverfunksjonen overføres til skatteetaten, må lovteksten endres. Lovteksten er tilpasset dette vet at "..kommunekasseraren.." er tatt ut av bestemmelsen. Kommunen som sådan gis rett til å innkreve årsgebyr og engangsgebyr etter regelene i skattebetalingsloven

132 Kommunen kan selv gjennom sin alminnelige delegasjonsadgang/reglene i kommuneloven bestemme hvilket organ i kommunen som eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen m.v Lov av 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8. Tilgang til opplysningene Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen. Skattedirektoratet, skattekontorene og skatteoppkreverne skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsloven og folketrygdloven. Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente. Forslag til ny 8: 8. Tilgang til opplysningene Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning av, og beregning av ytelser, og forvaltning av arbeidstakerregisteret etter folketrygdlovgivningen. Skattedirektoratet og skattekontorene skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med utligning av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalingsloven og folketrygdloven. Statistisk sentralbyrå skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med produksjon av statistikk etter statistikklovgivningen. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente. Kommentar: "Skatteoppkreveren er fjernet i annet ledd første punktum

133 VEDLEGG 2 1 Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen Organisering, lokalisering og bemanning av arbeidsgiverkontrollen har først og fremst blitt vurdert ut fra fire faktorer: hvor er arbeidsgiverne bvor har skatteoppkreverne kompetansemiljøer på arbeidsgiverkontroll bvor har skatteetaten kompetansemiljøer på kontroll Skatteetaten oversendte 22. september 2014 et forslag til Finansdepartementet om nye styringsparametre for arbeidsgiverkontrollen. Målsetting med arbeidet var å gi et bedre styringsverktøy og gi et mer dekkende bilde av arbeidsgiverkontrollens samlede omfang. I forslaget går etaten inn for å ikke lenger beregne kontrollnivået ut i fra brutto antall arbeidsgivere i hver kommune, men basert på arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kr Skatteetaten mener at dette vil bidra til at kontrollfokuset i større grad blir basert på risiko og vesentlighet. Arbeidsgruppen har i forslaget til lokalisering av arbeidsgiverkontrollen lagt til grunn denne beregningsmåten. Det er derfor viktig å presisere at alle tall i dette kapittelet, og ellers hvor arbeidsgiverkontrollen omtales, så er det antallet arbeidsgivere med innberettede ytelser på over kr som angis. Tallgrunnlaget er innberetningen for Vi har også innhentet tallene for 2013, men det er så små avvik at vi har valgt å benytte det samme tallgrunnlaget som er brukt i arbeidet med forslag til nytt styringsparameter for arbeidsgiverkontrollen For å gjøre fremstillingen av fylkene mer oversiktlig har vi valgt å bare vise kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer. Det betyr på ingen måte at det ikke skal være arbeidsgiverkontroll i kommuner som har en lavere konsentrasjon av arbeidsgivere. Skattekontorenes kompetansemiljøer omtales nedenfor som grupper. En gruppe i skatteetaten er en organisatorisk enhet med egen leder, og består som regel av mellom 10 og 20 personer. Siden vi i mener det er mest riktig å lokalisere arbeidsgiverkontrollen sammen med skatteetatens øvrige kontrollvirksomhet, har vi hovedsaklig omtalt skatteetatens kontrollmiljøer i fremstillingen nedenfor. Der andre faktorer veier tyngre enn samlokalisering med kontrollmiljøet, omtales øvrige kompetansemiljøer i skatteetaten. Nedenfor gir vi en vurdering av lokalisering for hvert fylke. Samlet viser dette forholdene som vært av betydning for den foreslåtte organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen i Skatteetaten

134 1.1 Østfold Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4 711, noe som utgjør 4,8 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Halden 478 Moss 542 Sarpsborg 852 Fredrikstad Askim 238 Eidsberg 225 Rygge 293 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Østfold at de tilsammen brukte 21 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Mange av skatteoppkreverne har gått sammen i mindre arbeidsgiverkontrollsamarbeid, mens fem av kommunene kontrollerer selv i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte og hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Halden 2,8 Moss 3,7 Rygge, Råde og Våler Sarpsborg 4,0 Fredrikstad 6,2 Hvaler Askim 1,8 Skiptvedt Eidsberg 1,6 Trøgstad Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag en kontrollgruppe i Fredrikstad som skal flyttes til Grålum ved Sarpsborg når kontorene i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden slår seg sammen og flytter inn Dette kontoret skal ha en tydelig kontrollprofil og ha et stort utenlandssenter, herunder ID-kontrollen i fylket. Skatteetaten har også to kontrollgrupper og en skattekrimgruppe i Moss. Kontoret i Moss skal spesialisere seg ytterligere på merverdiavgift i tiden fremover. I tillegg har Sentralskattekontoret for storbedrifter kontor i Moss. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen i Østfold legges til det nyopprettede Skattekontoret ved Sarpsborg og bemannes med 19 kontrollører fra skatteoppkreverne. Begrunnelsen for forslaget til lokalisering er muligheten for å rekruttere kompetanse fra skatteoppkreverkontorene i store deler av fylket, at hovedtyngden av arbeidsgiverne er lokalisert i området Sarpsborg/Fredrikstad/Halden/Moss. Samlet vil dette gi et stort kompetansemiljø for arbeidsgiverkontrollen i Østfold

135 1.2 Akershus Antall arbeidsgivere totalt i fylket er , noe som utgjør 10,3 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Vestby 287 Ski 514 Ås 284 Frogn 289 Nesodden 207 Oppegård 477 Bærum Asker Aurskog-Høland 233 Sørum 205 Lørenskog 542 Skedsmo Nittedal 303 Ullensaker 613 Nes 239 Eidsvoll 265 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Akershus at de tilsammen brukte 30 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Akershus er det bare tre kommuner som ikke inngår i noe kontrollsamarbeid: Nesodden, Aurskog-Høland og Lørenskog. Aurskog-Høland kjøper arbeidsgiverkontroller av Skedsmo, de to andre gjennomfører kontroller selv. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Nesodden 0,7 Oppegård 7,0 Vestby, Ski, Ås, Frogn, Enebakk Bærum 8,8 Asker Aurskog-Høland 0,7 Lørenskog 2,0 Skedsmo 4,4 Sørum, Fet, Rælingen, Nittedal Eidsvoll 6,0 Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Nannestad, Hurdal Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag en kontrollgruppe i Ski, tre kontrollgrupper i Sandvika, tre på Lillestrøm og en på Jessheim. Kontoret i Sandvika innretter seg mot en tydelig internasjonal profil, i tillegg til fokus på kontroller av store virksomheter og konserner. De øvrige kontorene jobber i stor grad med kontrollområder med bransjefokus. Skatteetaten har ID-kontor på Lillestrøm og i Sandvika. Skatteoppkreveren i Asker og Bærum er per i dag samlokalisert med skatteetaten. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollene til Lillestrøm og Ski og bemanne oppgaven med 15 personer på Ski og 25 personer på Lillestrøm. Begrunnelsen for forslaget er tilknytningen til eksisterende kontrollmiljøer i skatteetaten og nærheten til næringslivet i fylket. Vi ser det som en god modell for å beholde opparbeidet kompetanse i eksisterende miljøer

136 1.3 Oslo Antall arbeidsgivere totalt i fylket er , noe som utgjør 16,9 prosent av landets arbeidsgivere. Kemnerkontorets arbeidsgiverkontroll i fylket Oslo kemnerkontor har seks kontrollgrupper, og rapporterte for 2013 at kontoret til sammen brukte 80 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteetaten i fylket Det er tolv kontrollgrupper i Oslo, hvorav halvparten i internasjonal seksjon. To av gruppene er typiske bransjegrupper, og to av gruppene består av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region Øst. Det er også en skattekrimgruppe i Oslo. Skatteetaten har ID-kontor i Oslo. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å fortsatt lokalisere et arbeidsgiverkontrollmiljø til Oslo og bemanne det med 66 personer. Begrunnelsen er at Oslo har et betydelig antall av landets arbeidsgivere og at skatteetaten har kontrollmiljøer her, blant annet gruppene som fatter vedtak om arbeidgiverkontroll. Det videre behov for å beholde kontorets kompetanse på gjennomføring av arbeidsgiverkontroll, som til dels er spesialisert på næringslivet i Oslo, f eks utelivsbransjen. 1.4 Hedmark Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.249, noe som utgjør 3,3 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Kongsvinger 313 Hamar 626 Ringsaker 545 Stange 245 Elverum 339 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Hedmark at de tilsammen brukte 11 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Hedmark er det to større kontrollordninger, en for Sør-Østerdalen lokalisert i Stor-Elvdal og en i Fjellregionen, lokalisert til Røros. Hamar og Stange samarbeider om kontroller, det samme gjør Nord- og Sør-Odal. Øvrige fem kommuner kontrollerer selv i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kongsvinger 0,1 Hamar 3,0 Stange Ringsaker 2,0 Kontrollsamarbeid med kommunene Elverum 2,5 Trysil, Åmot, Stor-Elvdal (vertskommune), Engerdal Arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen (kommunene Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os, samt Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag) brukte 1,3 årsverk. Nord- og Sør Odal brukte 0,3 årsverk

137 Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag to kontrollgrupper på Hamar, i tillegg til en skattekrimgruppe. Hamar er IDkontoret i Hedmark, i tillegg til Tynset. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Hedmark til Hamar, og bemanne oppgaven med 13 personer. Begrunnelse er at hoveddelen av arbeidsgiverne er i Hamar og kommunene rundt, at skatteetaten har et kontrollmiljø på Hamar og at det kan bygges opp et arbeidsgiverkontrollmiljø med ressurser fra Hamar og omkringliggende kommuner. 1.5 Oppland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.369, noe som utgjør 3,4 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Lillehammer 488 Gjøvik 556 Østre Toten 221 Gran 274 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Oppland at de tilsammen brukte 15 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Oppland er det flere kontrollordninger med mange kommuner. Nord- Gudbrandsdalen er samlet i Vågå, Sør-Gudbrandsdalen i Øyer, Valdres i Nord-Aurdal og Hadeland på Lunner. Øvrige fem kommuner kontrollerer selv i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Lillehammer 3,3 Øyer (Vertskommune), Gausdal, Nord-Fron Gjøvik 2,9 Østre Toten 0,7 Gran 1,9 Lunner (Vertskommune), Jevnaker Arbeidsgiverkontrollen i Valdres (kommunene Sør-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang) brukte 1 årsverk på oppgaven. Arbeidsgiverkontrollen i Valdres er per i dag samlokalisert med Skatteetaten på Leira. Arbeidsgiverkontrollen i Nord-Gudbrandsdalen (kommunene Vågå, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom og Sel) brukte 3,1 årsverk. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper på Lillehammer og en på Gjøvik, begge steder bransjegrupper. ID-kontoret i fylket er på Gjøvik. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Oppland til Gjøvik, og bemanne oppgaven med 13 personer. Begrunnelsen er at hovedtyngden av arbeidsgiverne i fylket er i området Gjøvik/Toten/Hadeland. Det er en kontrollgruppe i Skatteetaten på Gjøvik, og det vil være mulig å bygge opp et arbeidsgiverkontrollmiljø med ressurser fra kommunene på Gjøvik/Toten/Land/Hadeland

138 1.6 Buskerud Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.358, noe som utgjør 5,4 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Drammen Kongsberg 493 Ringerike 544 Modum 211 Øvre Eiker 313 Nedre Eiker 353 Lier 612 Røyken 287 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Buskerud at de tilsammen brukte 18 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er flere grupper av kommuner som samarbeider om arbeidsgiverkontroll i Buskerud: Hallingdal er samlet på Gol, i tillegg samarbeider kommunene rundt Drammen, kommunene rundt Kongsberg og kommunen rundt Eiker. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Drammen 6,6 Røyken, Hurum, Svelvik, Sande Kongsberg 2,5 Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal, Notodden Ringerike 2,1 Hole Nedre Eiker 4,0 Øvre Eiker, Krødsherad, Modum Lier 1 Arbeidsgiverkontrollen i Hallingdal (kommunene Gol, Ål, Nes, Flå, Hol og Hemsedal) brukte 1,5 årsverk på oppgaven. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper i Drammen og en i Kongsberg. Skatteetaten har ID-kontor på Gol og i Drammen. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Buskerud til Drammen, og bemanne oppgaven med 21 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø her, at arbeidsgiverne i stor grad finnes i Drammen og omkringliggende kommuner, og at det vil være mulig å rekruttere et kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll med ressurser fra Drammen/Eiker/Lier/Kongsberg

139 1.7 Vestfold Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4.656, noe som utgjør 4,7 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Horten 398 Tønsberg Sandefjord 938 Larvik 852 Stokke 242 Nøtterøy 317 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Vestfold at de tilsammen brukte 18 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Vestfold gjennomfører stort sett arbeidsgiverkontroll for egen kommune, det er liten grad av kommunale samarbeidsordninger. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Horten 1,6 Tønsberg 2,0 Sandefjord 3,5 Larvik 2,6 Andebu, Lardal Stokke 2,0 Re (Vertskommune), Hof, Holmestrand Nøtterøy 1,0 Tjøme Skatteetaten i fylket Skatteetaten har tre kontrollgrupper i Tønsberg i tillegg til en skattekrimgruppe. En av kontrollgruppene består delvis av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region sør. Det er Tønsberg som er ID-kontor i fylket. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen til Tønsberg, og bemanne den med 18 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Tønsberg, og at det vil være mulig å rekruttere et solid kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll fra Tønsberg og omkringliggende kommuner. 1.8 Telemark Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.983, noe som utgjør 3,0 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Porsgrunn 601 Skien 930 Notodden 208 Bamble 208 Kragerø

140 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Telemark at de tilsammen brukte 15 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er to store arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Telemark: Arbeidsgiverkontrollen i Grenland med fem kommuner, lokalisert i Porsgrunn og Midt-Telemark arbeidsgiverkontroll, lokalisert i Bø. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Porsgrunn 7,4 Skien, Siljan, Bamble, Kragerø Notodden 0,7 Kongsberg (vertskommune), Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal (i Buskerud) Midt-Telemark arbeidsgiverkontroll brukte 1,8 årsverk på oppgaven. Her inngår kommunene Bø, Nome, Sauherad, Seljord, Tinn, Vinje og Hjartdal. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har en kontrollgruppe i Skien. Der ligger også fylkets ID-kontor. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen i Telemark lokaliseres i Skien og bemannes med 12 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø i Skien, at halvparten av fylkets arbeidsgivere er i Skien og Porsgrunn, og at det kan bygges opp et kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll der basert på allerede etablert arbeidsgiverkontrollmiljø i Grenland. 1.9 Aust-Agder Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.158, noe som utgjør 2,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Grimstad 413 Arendal 793 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Aust-Agder at de tilsammen brukte 5 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er ett stort arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Aust-Agder, dette omfatter alle 15 kommuner i Aust-Agder, seks kommuner i Vest-Agder og to kommuner i Telemark. Enheten er lokalisert til Grimstad. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Grimstad 10 Kviteseid, Nissedal, Arendal, Risør, Gjerstad, Vegårdshei, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnadal og Audnedal Arbeidsgiverkontrollenheten i Grimstad er samlokalisert med skatteetaten

141 Skatteetaten i fylket Skatteetaten har en kontrollgruppe i Grimstad. ID-kontoret i fylket ligger i Arendal. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår at arbeidsgiverkontrollen samles i Grimstad, og bemannes med 21 personer, slik at den også omfatter arbeidsgiverkontrollen i Vest-Agder, se nedenfor. Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Agderfylkene i stor grad allerede er samlet i Grimstad, ved at alle kommuner i Aust-Agder er med på eksisterende arbeidsgiverkontrollsamarbeid i tillegg til Kristiansand og fem andre kommuner i Vest-Agder Vest-Agder Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 3.476, noe som utgjør 3,5 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Kristiansand Mandal 309 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Vest-Agder at de tilsammen brukte 7 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er et arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Vest-Agder: Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Lister, lokalisert i Kvinesdal. I tillegg er 6 kommuner i fylket med på arbeidsgiverkontrollen i Agder, lokalisert til Grimstad. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Kristiansand 4 Kviteseid, Nissedal, Arendal, Risør, Gjerstad, Vegårdshei, Tvedestrand, Froland, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Kristiansand, Vennesla, Songdalen, Søgne, Marnadal og Audnedal Mandal 0,95 Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Lister brukte 1,2 årsverk på oppgaven. I dette samarbeidet inngår kommunene Kvinesdal, Flekkefjord, Åseral, Farsund, Hægebostad, Lindesnes, Lyngdal og Sirdal. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag to kontrollgrupper i Kristiansand. Det er ID-kontor i Kristiansand og Lyngdal. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å samle arbeidsgiverkontrollen i Aust- og Vest-Agder til Grimstad, og bemanne kontoret med 21 personer. Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Agderfylkene i stor grad allerede er samlet i Grimstad, ved at alle kommuner i Aust-Agder er med på eksisterende arbeidsgiverkontrollsamarbeid i tillegg til Kristiansand og fem andre kommuner i Vest-Agder

142 1.11 Rogaland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 8.608, noe som utgjør 8,7 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Eigersund 294 Sandnes Stavanger Haugesund 760 Hå 274 Klepp 310 Time 325 Sola 526 Karmøy 748 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Rogaland at de tilsammen brukte 22 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Rogaland har hovedsakelig samlet seg i tre kontrollsamarbeid. Arbeidsgiverkontrollen i Haugaland er lokalisert i Haugesund, i tillegg er arbeidsgiverkontrollen i flere kommuner samlet i henholdsvis Stavanger og Bryne (Time kommune). Øvrige tre kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll for egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Sandnes 2,9 Kontrollsamarbeid med kommunene Stavanger 9,0 Eigersund, Sokndal, Bjerkreim, Forsand, Hjelmeland Haugesund 5,1 Randaberg, Suldal, Sauda,Bokn, Tysvær, Karmøy, Sveio, Utsira, Vindafjord Time 3,0 Hå, Klepp, Gjesdal Sola 1,0 Skatteoppkreverkontorene i Stavanger og Haugesund er samlokalisert med skatteetaten. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag fire kontrollgrupper i Stavanger og en i Haugesund. I tillegg er det en skattekrimgruppe i Stavanger. Sentralskattekontoret for utenlandssaker ligger i Stavanger. Vi har IDkontor i Egersund, Stavanger og Haugesund. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Rogaland til Stavanger og Haugesund, med 24 personer i Stavanger og 10 personer i Haugesund. Begrunnelsen er at både Stavanger med omkringliggende kommuner og Haugesund med omkringliggende kommuner har et betydelig antall arbeidsgivere.. Skatteetaten har kontrollmiljø i begge kommuner, og for å sikre tilstrekkelig kompetanse til arbeidsgiverkontrollen ønsker vi å kunne rekruttere både fra Stavanger med omegn og Haugesund med omegn

143 1.12 Hordaland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 9.036, noe som utgjør 9,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Bergen Stord 311 Kvinnherad 227 Voss 341 Os 312 Fjell 447 Askøy 333 Lindås 253 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Hordaland at de tilsammen brukte 34 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverne i Hordaland har hovedsakelig samlet seg i ett stort kontrollsamarbeid i Bergen. Tre kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll i egen kommune. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Bergen 24 Etne, Bømlo, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Voss, Kvam, Fusa, Os, Austevoll, Fjell, Sund, Øygarden, Askøy, Vaksdal, Lindås, Radøy, Meland, Osterøy, Modalen, Austrheim, Fedje, Masfjorden Noen av kommunene som inngår i kontrollsamarbeidet med Bergen gjennomfører i tillegg egne arbeidgiverkontroller. Kommunene Fjell, Sund og Øygarden samarbeider og brukte 1 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Kemneren i Nordhordland med kommunene Modalen, Osterøy, Meland, Randøy og Lindås brukte 2,2 årsverk. Skatteoppkreverkontoret i Bergen er samlokalisert med skatteetaten. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har seks kontrollgrupper i Bergen, i tillegg til en skattekrimgruppe. ID-kontoret i fylket er Bergen. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Hordaland til Bergen, og bemanne oppgaven med 36 personer. Begrunnelsen er at arbeidsgiverkontrollen for Hordaland i stor grad allerede er samlet i Bergen, og at skatteetaten har et stort kontrollmiljø der. Bergen har også over halvparten av fylkets arbeidsgivere

144 1.13 Sogn og Fjordane Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.173, noe som utgjør 2,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Flora 240 Førde 343 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Sogn og Fjordane at de tilsammen brukte 9 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er to arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Sogn og Fjordane med flere kommuner: HAFS lokalisert i Solund med 5 kommuner, og Indre Sogn arbeidsgiverkontroll lokalisert i Årdal med 10 kommuner. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Flora 1,4 Førde 1,1 Gaular, Naustdal Kontrollsamarbeid med kommunene HAFS (kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Askvoll og Fjaler) brukte 1,2 årsverk på oppgaven. Indre Sogn arbeidsgiverkontroll (kommunene Årdal, Høyanger, Vik, Balestrand, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster) brukte 2,8 årsverk. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har per i dag en kontrollgruppe i Florø og to i Leikanger. Etatens ID-kontor er plassert i Førde. Forslag til organisering og bemanning Arbeidsgruppen foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Sogn og Fjordane til Leikanger og bemanne oppgaven med 9 personer. Begrunnelsen for forslaget er at skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Leikanger. Leikanger inngår også i det største arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Sogn og Fjordane: Indre Sogn arbeidsgiverkontroll, men samarbeidet er i dag lokalisert til Årdal Møre og Romsdal Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.127, noe som utgjør 5,2 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Molde 565 Ålesund Kristiansund 465 Herøy 204 Ørsta 209 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Møre og Romsdal at de tilsammen brukte 15 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Møre og Romsdal, disse er lokalisert i Molde, Ålesund og Kristiansund. Sju kommuner gjennomfører arbeidsgiverkontroll egen kommune

145 Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Molde 2,1 Vestnes, Aukra, Fræna Ålesund 7,4 Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Volda, Ørskog, Norddal, Stranda, Stordal, Skodje, Sula, Giske, Haram, Midsund, Sandøy Kristiansund 3,1 Rauma, Eide, Tingvoll, Sunndal, Rindal, Smøla, Aure Averøy, Gjemnes og Halsa Ørsta 0,1 Skatteoppkreverne i Molde og Kristiansund er samlokalisert med skattekontoret. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag tre kontrollgrupper i Molde og to i Ålesund. Det er ID-kontor i Ålesund, Molde og Kristiansund. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollmiljøet i fylket til Ålesund, og bemanne det med 20 personer. Begrunnelsen er at Ålesund allerede har fylkets største kompetansemiljø for arbeidsgiverkontroll, at Ålesund har en stor andel av fylkets arbeidsgivere og at skattekontoret har to kontrollgrupper der i dag Sør-Trøndelag Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 5.307, noe som utgjør 5,4 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Trondheim Melhus 215 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Sør-Trøndelag at de tilsammen brukte 28 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Sør-Trøndelag: Trondheim, Fjellregionen lokalisert på Røros (sammen med 6 kommuner i Hedmark) og Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag, lokalisert i Malvik. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Trondheim 19,0 Klæbu, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen, Leksvik i Nord-Trøndelag Melhus 6,9 Malvik (vertskommune), Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes, Oppdal, Rennebu, Meldal, Orkdal, Midtre Gauldal, Skaun, Selbu, Tydal og Stjørdal, Meråker og Frosta i Nord-Trøndelag -145-

146 Arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen (kommunene Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os, samt Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag) brukte 1,3 årsverk. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har i dag fire kontrollgrupper i Trondheim i tillegg til en skattekrimgruppe. En av kontrollgruppene består delvis av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region midt. Det er ID-kontor i Trondheim og på Hitra. Forslag til organisering og bemanning Arbeidsgruppen foreslår at det etableres et arbeidsgiverkontrollmiljø i Trondheim med 21 personer. Begrunnelsen er at hovedtyngden av fylkets arbeidsgivere er i Trondheim, at kommunen allerede har et stort arbeidsgiverkontrollmiljø, og at der er mulig å rekruttere også arbeidsgiverkontrollmiljøet i Malvik. Slik er allerede store deler av kommunene i fylket dekket. Skatteetaten har også et stort kontrollmiljø i Trondheim Nord-Trøndelag Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.421, noe som utgjør 2,5 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Steinkjer 404 Namsos 305 Stjørdal 375 Levanger 306 Verdal 249 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Nord-Trøndelag at de tilsammen brukte 7 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er tre arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Nord-Trøndelag: Midtre Namdal i Namsos, Innherred i Levanger og Inn-Trøndelag, lokalisert i Verran. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Steinkjer 1,7 Verran (vertskommune), Snåsa, Inderøy, Grong, Namsskogan Namsos 2,7 Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka Stjørdal Inngår i Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag (i Sør- Trøndelag) Levanger 2,6 Verdal Skatteetaten i fylket Skatteetaten har en kontrollgruppe på Steinkjer. ID-kontorene i fylket er lokalisert til Steinkjer og Namsos. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i fylket til Steinkjer og bemanne oppgaven med 10 personer

147 Begrunnelsen er at skatteetaten har et kontrollmiljø i Steinkjer. Ved å lokalisere miljøet i Steinkjer er det mulig å rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll fra miljøene i Steinkjer/Verran, Levanger og Namsos, og bygge et samlet kompetansemiljø på Steinkjer Nordland Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 4.462, noe som utgjør 4,5 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Bodø 891 Narvik 389 Vefsn 274 Rana 453 Vestvågøy 219 Vågan 243 Sortland 273 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Nordland at de tilsammen brukte 20 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Noen av de 44 kommunene i fylket har organisert interkommunal arbeidsgiverkontroll, f eks Salten Interkommunale regnskapskontroll (SIRK) lokalisert i Fauske og HALD, lokalisert i Alstahaug/Sandnessjøen. Flere kommuner kjøper helt eller delvis arbeidsgiverkontroll av andre, blant annet av Sør-Varanger. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Bodø 4,8 Bø Kontrollsamarbeid med kommunene Narvik 2,0 Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Steigen, Øksnes Vefsn 1,9 Vega, Grane, Hattfjelldal, Nesna, Rødøy Rana 1,0 Vestvågøy 1,2 Vågan 1,0 Sortland 1,2 Salten Interkommunale regnskapskontroll brukte 1,9 årsverk. Dette er et samarbeid mellom kommunene Fauske, Sørfold, Breiarn, Saltdal, Gildeskål og Røst. HALD brukte 1 årsverk. Dette er et samarbeid mellom kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Skatteoppkreverkontoret i Bodø er samlokalisert med skattekontoret. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har to kontrollgrupper i Bodø, i tillegg til en skattekrimgruppe. Det er også en kontrollgruppe i Leknes (Vestvågøy). Deler av kontrollgruppen på Leknes består av saksbehandlere som fatter vedtak på grunnlag av skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i region nord. Som et -147-

148 forsøksprosjekt gjennomfører også dette kontoret arbeidsgiverkontroll for skatteoppkreveren i Vestvågøy fra 2014, da skatteoppkreveren ikke har noen kontrollør for tiden. Skatteetaten har ID-kontor i Brønnøysund, Mo i Rana (Rana), Bodø, Narvik, Svolvær (Vågan) og Sortland. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å samle fylkets arbeidsgiverkontrollmiljøer i Bodø og Leknes, og bemanne oppgaven med henholdsvis 16 og 7 personer. Begrunnelsen er at skatteetaten har kontrollmiljøer i kommunene, at Bodø har fylkets største kompetansemiljø på arbeidsgiverkontroll og at vi med en slik modell kan rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll både fra Bodø og Vestvågøy med omegn Troms Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 2.939, noe som utgjør 3,0 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Tromsø Harstad 507 Lenvik 267 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Troms at de tilsammen brukte 14 årsverk på arbeidsgiverkontroll. Det er to arbeidsgiverkontrollsamarbeid i Troms: Tromsø som selger tjenester til flere kommuner, og arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Midt-Troms, lokalisert i Sørreisa. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Kontrollsamarbeid med kommunene Tromsø 6,2 Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen Harstad 3,0 Lenvik 1,0 Arbeidsgiverkontrollsamarbeidet i Midt-Troms brukte 1,2 årsverk. Skatteoppkreverkontoret i Tromsø er samlokalisert med skatteetaten. Skatteetaten i fylket Skatteetaten har to kontrollgrupper i Tromsø, en av kontrollgruppene har fire ansatte ved kontoret i Harstad. Skatteetaten har ID-kontor i Tromsø og Harstad. Forslag til organisering og bemanning Vi foreslår å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Troms til Tromsø og Harstad og bemanne med henholdsvis 10 og 5 personer. Begrunnelsen er at vi med en slik modell kan rekruttere kompetanse på arbeidsgiverkontroll både fra Tromsø og Harstad, og at det er i disse kommunene hovedtyngden av fylkets arbeidsgivere befinner seg. Skatteetaten har også kontrollmiljø i Tromsø, med noen ansatte i Harstad

149 1.19 Finnmark Antall arbeidsgivere totalt i fylket er 1.691, noe som utgjør 1,7 prosent av landets arbeidsgivere. Oversikten over kommuner med 200 arbeidsgivere eller mer viser: Hammerfest 220 Alta 475 Sør-Varanger 231 Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll i fylket For 2013 rapporterte skatteoppkreverne i Finnmark at de tilsammen brukte 8 årsverk på arbeidsgiverkontroll. I Finnmark er det to kommuner som inngår i arbeidsgiverkontrollsamarbeid med andre kommuner: Alta og Sør-Varanger. Oversikten nedenfor viser hvor mange årsverk skatteoppkreverne i de største kommunene (sett i forhold til antall arbeidsgivere) brukte på oppgaven i Den viser også hvilke kontrollsamarbeid disse kommunene inngår i. Årsverk Hammerfest 1,3 Kvalsund Kontrollsamarbeid med kommunene Alta 3,4 Kautokeino, Loppa, Hasvik, Måsøy, Karasjok, Lebesby, Berlevåg Sør-Varanger 1,7 Flakstad, Moskenes, Andøy og Værøy (i Nordland) Skatteetaten i fylket Skatteetaten har per i dag en kontrollgruppe i Vadsø. Vi har ID-kontor i Alta, Hammerfest, Vadsø og Kirkenes (Sør-Varanger). Forslag til organisering og bemanning Skatteetaten har sitt kontrollmiljø i Vadsø. Vadsø er en kommune med få arbeidsgivere, og det er ikke noe arbeidsgiverkontrollmiljø der. I Sør-Varanger har skatteetaten ikke noe kontrollmiljø, og skattekontoret er lite. Det er et lite miljø for arbeidsgiverkontroll der og litt over 200 arbeidsgivere. I Hammerfest er det ikke noe kontrollmiljø men skattekontoret der består av 39 personer. Arbeidsgiverkontrollmiljøet er lite og det er litt over 200 arbeidsgivere i kommunen. I Alta har skatteetaten heller ikke kontrollmiljø, men har 13 personer ansatte på fastsetting. Alta kommune har klart flest arbeidsgivere i fylket, og det største arbeidsgiverkontrollmiljøet. Vi foreslår derfor å lokalisere arbeidsgiverkontrollen i Finnmark til Alta, og bemanne oppgaven med 9 personer

150 VEDLEGG 3 Norsk institutt for by- og regionalforskning (NIBR) har på oppdrag Kommunal og regionaldepartementet utarbeidet en inndeling av norske kommuner i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette er funksjonelle regioner for hushold og arbeidsliv, og som representerer viktig geografiske enheter for samfunn og analyse. Med utgangspunktet i norske tettsteder utarbeides det et hierarki og rangering av landets kommuner med hensyn til sentralitet. Kommuner med bosetning i et felles tettsted hører til samme senter. Det kan være flere tettsteder i én kommune. Da er kommunen knyttet til det største tettstedet som kommunen har innbyggere i, selv om dette er et felles tettsted med annen kommune og selv om det skulle finnes et tettsted internt i kommunen med en større andel av kommunens innbyggere. Tettstedets funksjon som arbeidsmarked og senter for ulike tjenester vil bare delvis bli ivaretatt hvis befolkningsstørrelsen i tettstedet var eneste kriterium for senterhierarkiet. Vi benytter derfor også data om andre funksjoner i kommunen som er relevant i forhold til kommunens funksjonalitet i et hierarki. Følgende variable er benyttet: antall personer bosatt i hele tettstedet, antall personer som bor i tettstedet i den enkelte kommune, antall arbeidsplasser, antall som pendler inn til kommunen, hvilke tjenester som er tilgjengelig i kommunen, hvilke offentlige institusjoner finnes i kommunen og sentralitet/reiseavstand til senterfunksjoner (SSBs sentralitetsindeks). Til sammen gir disse indikatorene en beskrivelse av kommunen langs en sentrum periferidimensjon en senterstruktur. Variablene er standardiserte, slik at det kan regnes et gjennomsnitt av dem for hvert tettsted og hver kommune. Hver variabel teller like mye, bortsett fra SSBs sentralitetsindeks som teller en del mindre. Etter at alle kommunene har fått tilordnet en sentralitetsverdi er kommunene inndelt i en grovinndeling langs sentrum periferiaksen i fem kategorier: Storbyer, Mellomstore byer, Småbyer, Bygdesentra og Kommuner med lite eller ingen senter. Hver kategori i denne grovinndelingen er så delt inn i to deler slik at vi også får en fininndeling av kommunene i 10 kategorier. I tabellen nedenfor har vi med utgangspunkt i regioninndelingen fra NIBR lagt inn hvor mange årsverk som ble benyttet til skatteoppkreverfunksjonen i 2013 (dvs. både fra kommunene og Skatteetaten), hvor mange årsverk Skatteetaten foreslår å benytte på skatteoppkreverfunksjonen og hvilken endring dette innebærer per region

151 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Halden Halden, Aremark Mellomstore 6,7-6,7 Moss Moss, Rygge, Våler, Råde Mellomstore 13,6-13,6 Fredrikstad/ Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Storby 2 39,0 42,0 3,0 Sarpsborg Rakkestad Askim/Eidsberg Askim, Eidsberg, Skiptvet, Småby 10,7-10,7 Trøgstad, Marker Oslo Oslo, Spydeberg, Hobøl, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Nes, Nannestad, Lunner, Gran, Røyken, Hurum, Ullensaker, Eidsvoll, Hurdal, Aurskog- Høland, Rømskog Hovedstad 400,0 302,5-97,5 Dovre Dovre, Lesja Tettsted 3,4-3,4 Skjåk/Lom Skjåk, Lom Spredtbygd 0,0 0,0 Fron Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Tettsted 2,7-2,7 Sel Sel, Vågå Tettsted 6,8-6,8 Fagernes Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Tettsted 6,0-6,0 Vestre Slidre, Øystre Slidre, Etnedal, Vang Drammen Drammen, Nedre Eiker, Øvre Storby 2 47,0 38,0-9,0 Eiker, Lier, Modum, Sigdal, Sande, Svelvik Kongsberg Kongsberg, Flesberg, Rollag Mellomstore 8,8-8,8 Ringerike Ringerike, Hole, Jevnaker, Småby 9,1-9,1 Krødsherad Hallingdal Gol, Nes, Flå, Ål, Hemsedal, Tettsted 5,8-5,8 Hol Nore og Uvdal Nore og Uvdal Spredtbygd 0,0 0,0 Kongsvinger Kongsvinger, Sør-Odal, Nord- Småby 14,4-14,4 Odal, Eidskog, Grue, Åsnes Hamar Hamar, Stange, Løten, Mellomstore 19,0 25,0 6,0 Ringsaker Elverum Elverum, Våler, Åmot Småby 7,9-7,9 Trysil/Engerdal Trysil, Engerdal Tettsted 3,5-3,5 Stor-Elvdal/ Tettsted 1,7-1,7 Rendalen Stor-Elvdal, Rendalen Tynset Tynset, Alvdal, Tolga, Folldal Tettsted 3,2-3,2 Lillehammer Lillehammer, Øyer, Gausdal Mellomstore 9,7 12,0 2,3 Gjøvik Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land Mellomstore 18,4 13,0-5,4-151-

152 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Holmestrand Holmestrand, Hof Tønsberg Tønsberg, Nøtterøy, Stokke, Ramnes, Tjøme, Andebu, Horten Larvik/ Sandefjord Larvik, Sandefjord, Lardal Grenland Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Småby 0,0 0,0 Mellomstore 36,5 35,0-1,5 Mellomstore 21,1-21,1 Storby 2 38,0 53,0 15,1 Porsgrunn, Skien, Bamble, Siljan, Nome, Drangedal, Kragerø Notodden Notodden, Hjartdal, Sauherad, Småby 4,7-4,7 Bø Tinn Tinn Tettsted 1,9-1,9 Seljord/ Tettsted 2,0-2,0 Kviteseid Seljord, Kviteseid Nissedal/ Spredtbygd 1,3-1,3 Fyresdal Nissedal, Fyresdal Vinje/Tokke Vinje, Tokke Spredtbygd 2,3-2,3 Risør Risør, Gjerstad Tettsted 2,6-2,6 Arendal Arendal, Grimstad, Froland, Mellomstore 14,8 21,0 6,2 Tvedestrand, Vegårshei, Åmli Evje/Bygland Evje og Hornnes, Bygland Tettsted 1,5-1,5 Valle/Bykle Valle, Bykle Spredtbygd 0,9-0,9 Kristiansand Kristiansand, Songdalen, Storby 2 25,3 21,0-4,3 Søgne, Vennesla, Lillesand, Iveland, Birkenes, Marnardal Mandal Mandal, Lindesnes Småby 4,1-4,1 Farsund Farsund, Lyngdal Tettsted 3,6-3,6 Flekkefjord Flekkefjord, Kvinesdal, Lund Småby 3,3-3,3 Indre Spredtbygd 0,9-0,9 Vest-Agder Audnedal, Hægebostad, Åseral Sirdal Sirdal Spredtbygd 0,6-0,6 Eigersund Eigersund, Sokndal, Bjerkreim Småby 3,6-3,6 Stavanger/ Sandnes Haugesund Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola, Gjesdal, Klepp, Rennesøy, Time, Strand, Kvitsøy, Hå, Finnøy, Forsand Haugesund, Sveio, Tysvær, Karmøy, Bokn, Etne, Storby 1 72,6 55,0-17,6 Mellomstore 26,2 10,0-16,2 Vindafjord Hjelmeland Hjelmeland Spredtbygd 0,9-0,9 Suldal Suldal Tettsted 1,0-1,0 Sauda Sauda Tettsted 1,1-1,1 Utsira Utsira Spredtbygd 0,0 0,0-152-

153 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Bergen Bergen, Askøy, Fjell, Os, Samnanger, Osterøy, Sund, Meland, Øygarden, Lindås, Vaksdal, Radøy, Fusa, Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Storby 1 110,9 95,0-15,9 Austrheim Stord Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes Småby 4,7-4,7 Jondal/Kvam Jondal, Kvam Tettsted 1,7-1,7 Kvinnherad Kvinnherad Tettsted 3,0-3,0 Odda Odda, Ullensvang, Eidfjord Småby 4,2-4,2 Voss Voss, Granvin, Ulvik Småby 3,8-3,8 Austevoll Austevoll Spredtbygd 0,0 0,0 Modalen Modalen Spredtbygd 0,0 0,0 Fedje Fedje Spredtbygd 0,0 0,0 Masfjorden/ Spredtbygd 1,4-1,4 Gulen Masfjorden, Gulen Flora Flora, Bremanger Småby 4,3-4,3 Solund Solund Spredtbygd 2,0-2,0 Høyanger Høyanger, Balestrand Tettsted 1,4-1,4 Vik Vik Tettsted 0,0 0,0 Sogndal Sogndal, Luster, Leikanger Tettsted 2,7 14,0 11,4 Aurland Aurland Spredtbygd 0,0 0,0 Lærdal/Årdal Lærdal, Årdal Tettsted 6,3-6,3 Fjaler Fjaler, Askvoll, Hyllestad Spredtbygd 2,2-2,2 Førde Førde, Naustdal, Jølster, Gaular Småby 6,2 6,0-0,2 Vågsøy Vågsøy, Selje Tettsted 2,8-2,8 Eid/Gloppen Eid, Gloppen Tettsted 3,8-3,8 Stryn Stryn, Hornindal Tettsted 2,9-2,9 Molde Molde, Fræna, Aukra, Mellomstore 12,9-12,9 Gjemnes, Eide, Nesset, Midsund, Vestnes Kristiansund Kristiansund, Frei, Averøy Mellomstore 6,3 9,0 2,7 Ålesund Ålesund, Sula, Skodje, Giske, Mellomstore 22,9 29,0 6,1 Ørskog, Haram, Sykkylven, Stordal Vanylven Vanylven Spredtbygd 1,3-1,3 Ulstein Ulstein, Hareid, Herøy, Sande Småby 5,1-5,1 Ørsta/Volda Ørsta, Volda Småby 2,7-2,7 Norddal/ Tettsted 1,4-1,4 Stranda Norddal, Stranda Rauma Rauma Tettsted 2,4-2,4 Sandøy Sandøy Spredtbygd 0,0 0,0 Sunndal Sunndal, Tingvoll Tettsted 2,5-2,5 Surnadal Surnadal, Rindal, Halsa Tettsted 2,5-2,5 Smøla Smøla Spredtbygd 1,0-1,0-153-

154 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Trondheim Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus, Skaun, Midtre Gauldal, Selbu, Leksvik, Stjørdal, Rissa Hemne/ Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Storby 1 66,7 63,0-3,7 Tettsted 1,9-1,9 Snillfjord Hemne, Snillfjord Hitra Hitra Spredtbygd 1,4-1,4 Frøya Frøya Spredtbygd 1,4-1,4 Ørland Ørland, Bjugn Tettsted 2,9-2,9 Åfjord/Roan Åfjord, Roan Tettsted 1,5-1,5 Osen Osen Spredtbygd 0,6-0,6 Oppdal/ Tettsted 2,8-2,8 Rennebu Oppdal, Rennebu Orkdal Orkdal, Agdenes, Meldal Småby 4,3-4,3 Røros Røros, Holtålen, Os Tettsted 2,7-2,7 Tydal Tydal Spredtbygd 0,0 0,0 Steinkjer Steinkjer, Inderøy, Verran, Småby 5,0 23,0 18,0 Namdalseid, Snåsa Namsos Namsos, Overhalla, Fosnes Småby 5,5-5,5 Meråker Meråker Spredtbygd 0,8-0,8 Levanger/ Levanger, Verdal, Frosta, Småby 7,6-7,6 Verdal Mosvik Lierne Lierne Spredtbygd 0,0 0,0 Røyrvik Røyrvik Spredtbygd 0,0 0,0 Namsskogan Namsskogan Spredtbygd 0,4-0,4 Grong/ Tettsted 0,7-0,7 Høylandet Grong, Høylandet Flatanger Flatanger Spredtbygd 0,0 0,0 Vikna/ Tettsted 2,8-2,8 Nærøy Vikna, Nærøy Leka Leka Spredtbygd 0,5-0,5 Bodø Bodø, Skjerstad, Gildeskål Mellomstore 16,5 38,0 21,6 Narvik Narvik, Ballangen, Evenes, Småby 10,5-10,5 Gratangen Bindal Bindal Spredtbygd 0,5-0,5 Brønnøy Brønnøy, Sømna, Vevelstad, Tettsted 4,1-4,1 Vega Alstahaug Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Småby 4,4-4,4 Herøy Vefsn Vefsn, Grane Småby 4,5-4,5 Hattfjelldal Hattfjelldal Spredtbygd 0,5-0,5 Nesna Nesna Tettsted 0,7-0,7 Rana Rana, Hemnes Mellomstore 6,1-6,1 Lurøy Lurøy Spredtbygd 0,5-0,5 Træna Træna Spredtbygd 0,5-0,5 Rødøy Rødøy Spredtbygd 0,7-0,7-154-

155 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Meløy Meløy Tettsted 1,8-1,8 Beiarn Beiarn Spredtbygd 0,3-0,3 Fauske Fauske, Sørfold, Saltdal Småby 6,0-6,0 Steigen Steigen Spredtbygd 1,0-1,0 Hamarøy Hamarøy Spredtbygd 1,0-1,0 Tysfjord Tysfjord Spredtbygd 1,0-1,0 Lødingen Lødingen Tettsted 1,0-1,0 Røst Røst Spredtbygd 0,4-0,4 Værøy Værøy Spredtbygd 0,5-0,5 Flakstad/ Tettsted 4,7 7,0 2,3 Vestvågøy Flakstad, Vestvågøy Vågan Vågan Tettsted 3,8-3,8 Sortland Sortland, Hadsel, Øksnes, Bø Tettsted 9,5-9,5 Andøy Andøy Tettsted 1,8-1,8 Moskenes Moskenes Spredtbygd 0,8-0,8 Harstad Harstad, Kvæfjord, Skånland, Mellomstore 10,2 5,0-5,2 Tjeldsund Tromsø Tromsø, Karlsøy Storby 2 20,4 38,0 17,6 Bjarkøy Bjarkøy (inngår i Tromsø) Spredtbygd 0,0 Ibestad Ibestad Spredtbygd 0,5-0,5 Salangen Salangen, Lavangen Spredtbygd 0,0 0,0 Målselv Målselv, Bardu Tettsted 3,4-3,4 Torsken/ Spredtbygd 0,9-0,9 Berg Torsken, Berg Lenvik Lenvik, Tranøy, Sørreisa, Tettsted 6,8-6,8 Dyrøy Balsfjord/ Spredtbygd 2,3-2,3 Storfjord Balsfjord, Storfjord Lyngen Lyngen Spredtbygd 1,5-1,5 Gáivuotna Spredtbygd 1,2-1,2 Kåfjord Gáivuotna - Kåfjord Skjervøy/ Tettsted 4,1-4,1 Nordreisa Skjervøy, Nordreisa Kvænangen Kvænangen Spredtbygd 0,6-0,6 Vardø Vardø Tettsted 1,0-1,0 Vadsø Vadsø, Unjárga Nesseby Småby 2,5 15,0 12,5 Hammerfest Hammerfest, Kvalsund Småby 4,8-4,8 Guovdageaidnu Tettsted 2,0-2,0 Kautokeino Guovdageaidnu Kautokeino Alta Alta Småby 8,3 15,0 6,7 Loppa Loppa Spredtbygd 0,5-0,5 Hasvik Hasvik Spredtbygd 0,8-0,8 Måsøy Måsøy Tettsted 0,6-0,6 Nordkapp Nordkapp Tettsted 1,0-1,0-155-

156 Regionsnavn Kommuner i regionen Regiontype Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen 2013 Årsverk til skatteoppkreverfunksjonen i Skatteetaten Endring i årsverk Porsanger Porsanger Tettsted 1,2-1,2 Kárášjohka - Tettsted 1,4-1,4 Karasjok Kárášjohka Karasjok Lebesby Lebesby Tettsted 0,8-0,8 Gamvik Gamvik Spredtbygd 1,0-1,0 Berlevåg Berlevåg Tettsted 1,0-1,0 Deatnu Tana Deatnu Tana Spredtbygd 1,5-1,5 Båtsfjord Båtsfjord Tettsted 1,5-1,5 Sør-Varanger Sør-Varanger Tettsted 4,0-4,0 Aure Aure Tettsted 1,3-1,3 Totalt 1 411,9 984,5-427,4-156-

157 -157-

158 -158-

159 Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving Rapport utarbeidet for Norges k emner - og kommuneøkonomers forbund -159-

160 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forskningsog analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Samfunnsøkonomisk analyse Oslo Economics tilbyr samfunnsøkonomisk utredning for departementer, direktorater, helseforetak og andre virksomheter. Vi har kompetanse på samfunnsøkonomiske analyser i henhold til Finansdepartementets veileder og rundskriv, som er særlig relevant i forbindelse med offentlige budsjettprosesser og beslutninger. Vi utarbeider også andre nyttekostnadsanalyser, sektoranalyser og evalueringer. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving/ Oslo Economics 2014 Kontaktperson: Jostein Skaar / Partner jsk@osloeconomics.no, Tel

161 I nnhol d Sammendrag og konklusjoner 4 1. Innledning 6 Bakgrunn for prosjektet 6 2. Dagens skatteoppkrevingssystem og forslaget om statliggjø ring 7 Organisering 7 Kommunens oppgaver 7 Skatteetaten s oppgaver 7 Sentralisering av skatteoppkrevingen 8 Tidligere utredninger 8 Argumenter for og mot kommunal eller statlig organisering 9 3. Provenyeffekter 12 Forutsetninger for bere gningene 12 Inndata 12 Overføring fra kommune til stat 14 Overføring av mva. fra stat til kommune 18 Sammenligning av skatteartene og vurdering av betydningen av nærhet Samlet vurdering 22 Litteraturliste 23 Vedlegg

162 Sammendrag og konklusjoner Med sikte på å forenkl e og avbyråkratisere offentlig sektor har regjeringen fremmet forslag om en reform hvor skatteoppkrevingen flyttes fra de kommunale skatteoppkreverne til Skatteetaten. Denne rapporten ser på mulige økonomiske effekter på skatteprovenyet av at skatteinnkrev ingen overføres fra kommune til stat. Gjennomgang av tidligere dokumenter og utredninger som omhandler organiseringen av skatteoppkrevingen viser at det hersker uenighet om hvilken organisasjonsmodell som er den beste. De viktigste argumentene fra dokume ntgjennomgangen er gjengitt under : Argumentene for kommunal organisering: Høy løsningsgrad Stor nærhet God brukerservice og tilgjengelighet for skattyter God rettsikkerhet Synergieffekter av et godt fagmiljø og kompetanse Styrket kommunalt selvstyre Argum entene for statlig organisering: Mindre variasjon i innsats og resultater som følger av kontorstørrelse Mer e nhetlig organisering av faglig og ressursmessig ansvar Enklere styring og effektivisering Færre parter å forholde seg til for skattyter Økt kompe tanse ved spesialisering Stordriftsfordeler Denne rapporten har kun sett på de økonomiske effektene på skatteprovenyet under ulike forutsetninger. Vi tar således ikke stilling til øvrige samfunnseffekter som potensielt følger av en endring. Våre beregning er viser et totalt provenytap på 1560 millioner kroner hvis skatteartene foreslått overført til staten får endret innkrevingsprosent til 99,4 prosent, som er statens nåværende løsningsgrad for merverdiavgift. For ar beidsgiveravgift alene er det beregnet e t provenytap på 520 millioner kroner. Vi har ikke funnet entydig data som gir grunnlag for å konkludere med at skatteoppkrevingen blir av dårligere kvalitet ved at den flyttes fra kommune til stat, og det finnes heller ikke data som entydig konkludere med at skatteoppkrevingen blir av bedre kvalitet ved en statliggjøring. Det er ikke mulig å sammenligne innkrevingsandeler av forskjellige skattetyper direkte. Det lar seg derfor ikke gjøre å si noe sikkert om provenyeffekten ved en statliggjøring. Store endr ing er vil alltid medføre en risiko. Vår beregninger viser at en nedgang i innkrevingsprosent på 0,05-0,15 prosentpoeng 1 medfører at reformen er ulønnsom for det offentlige, selv når det forutsettes betydelig e stordriftsfordeler på bemanningssiden. D et er d erfor en risiko for at statliggjøring av skatteoppkrevingen kan vise seg å bli en ulønnsom reform. Vi kan heller ikke utelukke at en statliggjøring vil gi en økt skatteinnkreving, men betydelig usikkerhet i kombinasjon med en reform som i liten grad er rev erserbar tilsier etter vårt syn at man skal være varsom med å gjennomføre endringer. En alternativ reform hvor innkreving av merverdiavgift flyttes fra stat til kommune har en beregnet provenyeffekt på 830 millioner kroner. Dette forutsetter at innkrevings prosenten for merverdiavgift øker med 0,4 prosentpoeng, og tilsvarer innkrevingsprosenten for arbeidsgiveravgift. Vi tar her ikke 1 Avhengig av hvilke skattearter som inngår i beregningen Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

163 stilling til hvorvidt en slik økning i innk revingsprosenten er sannsynlig. Beregninger viser imidlertid at en økning på bare 0,1 prosentpoeng gir en provenyeffekt på 2 10 millioner kroner. Vi har ikke vurdert om en slik alternativ innkrevingsreform totalt sett vil være lønnsom. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

164 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet Regjeringen Solberg har i regjeringserklæringen tatt til orde for å gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere. Ett av de foreslåtte tiltakene er å flytte skatteoppkrevingen fra de kommun ale skatteoppkreverne til Skatteetaten. Dette fører til at ansvaret for å f astsette, innkreve og kontrollere skatter og avgifter blir samlet i en etat. Regjeringen forventer at denne overføringen over tid kan redusere antall årsverk brukt på skatteinnkreving og skatteregnskap med Flere stiller seg kritisk til denne refo rmen, deriblant Kommunenes Sentralforbund (KS) og Norges k emner - og kommuneøkonomers forbund (NKK). Det hevdes blant annet at en sentralisering vil bidra til en mindre effektiv skatteinnkreving. På bakgrunn av regjeringens sentraliseringsforslag ønsker NK K å få utrede t konsekvenser av at skatteinnkrevingene sentralisere s. Et ledd i denne utredningen er å besvare følgende problemstillinger: 1. Hvordan vil skatteprovenyet påvirkes av at skatteinnkrevingen som i dag gjøres av kommunene, flyttes fra kommune til s tat slik det er foreslått av regjeringen? 2. Hvordan vi l l e skatteprovenyet blitt påvirke t av en alternativ reform der kommunen overtar innkrevingen av m erverdiavgift (mva) fra staten? Dette er komplekse spørsmål der det er svært krevende å konkludere innenf or et rimelig usikkerhetsnivå. Det kan være mange forhold som påvirker skatteinnkrevingen, som for eksempel skattens art, egenskaper hos skyldner og organiseringen av innkrevingen. I tillegg til de rent økonomiske følger av skatteinnkrevingen kan det også være andre viktige samfunnsverdier som knytter seg til innkrevingen, som for eksempel kommunalt selvstyre og kommunal kontroll, rettferdighet og rettssikkerhet. Vi har i denne utredningen fokusert på de økonomiske konsekvensene, og har gjennom drøfting og sensitivitetsanalyse vist hvordan forskjellige forutsetninger gir forskjellige resultater. Forutsetninger og metode En viktig del av oppdraget har vært å kartlegge egenskaper ved de ulike skatteartene og organiseringen av dagens oppkrevingssystem. På bakg runn av dette har vi vurder t hva som synes å være rimelige forventede effekter av en statliggjøring av skatteinnkrevingen, og beregnet tilhørende provenyeffekter. Vi har i vårt arbeid satt oss inn i tidligere analyser på området, med særlig vekt på hvilke positive og negative effekter som er beskrevet knyttet til en endring av skatteinnkrevingen. Ut fra dette har vi dannet oss en samlet oppfatning av hvilke effekter man kan forvente. For å underbygge det te har vi benyttet data for skatteinnkreving slik dett e er beskrevet i tidligere arbeid. Vi har således ikke innhentet nye kvantitative eller kvalitative data i denne utredningen. Samfunnsøkonomisk gevinst og tap Konsekvensene av en overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra stat til kommuner mange og samm ensatte. En samfunnsøkonomisk analyse vil måtte se på hvordan disse konsekvensene slår ut for alle interessentene i samfunnet. I dette oppdraget har vi kun vurdert de direkte effektene på skatteprovenyet av endret kvalitet på innkreving, og ser således ikk e på tapet/gevinsten for hele samfunnet. Som eksempel på samfunnseffekter som dermed ikke berøres i denne utredningen kan nevnes effekten for de ansatte som mister jobben og lokalsamfunnene som mister arbeidsplasser. Det er heller ikke blitt vurdert mulige organisatoriske/administrative effekter eller overgangskostnader som oppstår ved en endring i innkrevingssystemet. Et av regjeringens hovedargumenter for sentraliseringen er en forventet innsparing på årsverk. Dersom kvaliteten på innkrevingen, og dermed det innkrevde skattebeløp, endrer seg i negativ retning som følge av overføringen av oppgavene, kan d ette redusere eller utligne denne positive effekten. Det er denne risikoen for at reformen viser seg å være mindre positiv for det offentliges kont antstrøm (skatteinntekter fratrukket innkrevingskostnader) som er hovedtemaet for vår rapport. All skatteinnkreving medfører et effektivtetstap for samfunnet, og et optimalt skattesyste minimerer dette tapet. Endringer i skatteoppkrevingen kan bidra til e t mindre optimalt skattesystem. Eksempelvis vil en redusert innkrevingsprosent gi redusert skatteproveny for de t offentlige. Dersom dette tapet skal dekkes gjennom innføringen av nye skatter eller avgifter, kan dette medføre samfunnskostnader grunnet negat ive vridningseffekter. Slike effekter er heller ikke medtatt i denne utredningen. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

165 2. Dagens skatteoppkrevingssystem og forslaget om statliggjøring I dette kapitlet skal vi se nærmere på bakgrunnen for de beregninger og vurderinger vi gjør senere i rapporten. Vi ser da først på hvordan skatteinnkrevingen er organisert i dag. Deretter gjennomgår vi kort hva forslaget om statliggjøring innebærer. Til sist bruker vi en del plass på å vise hvilke utredninger som er gjort tidligere om dette temaet, og hvilke argumen ter som er fremmet for og mot statliggjøring. Dette er for å sette våre beregninger i en kontekst, samtidig som vi understreker at vi ikke har vurdert gyldigheten av andre argumenter enn de som retter seg direkte mot kvaliteten på innkrevingsarbeidet, og d ermed effekter på skatteprovenyet. Organisering I Norge er skatte - og avgiftsadministrasjonen delt i to etater, Skatteetaten og Toll - og avgiftsdirektoratet, begge under lagt Finansdepartementet. Skatteetaten er organisert med ett hovedkontor (Skattedirekt oratet) og fem regioner. Skatteoppkreverne i kommunen er underlagt Skatteetaten som har det faglige ansvaret for fastsettelse og innkreving av skatt og merverdiavgift, samt oppfølging. Etter skattebetalingsloven 2-1 skal den myndighet og de plikter som er lagt til skatteoppkreveren i skattebetalingslovene, utøves av den kommunale skatteoppkreveren. Det er den enkelte kommune som har det administrative ansvaret for skatteoppkrevingen. Skattebetalingsloven legger ikke føringer for hvordan kommunen internt or ganiserer oppkrevingen og oppkreverfunksjonen kan organiseres i et interkommu nalt samarbeid. Kommunens oppgaver Det er i dag 288 kommunale skatteoppkreverkontorer som bruker i overkant av årsverk på skatteoppkrevingen. Skattebetalingsloven 2, med ti lhørende forskrifter og Instruks for skatteoppkreverne, legger føringer for skatteoppkreverens oppgaver og plikter i forbindelse med skatteoppkrevingen. Det er tre hovedoppgaver som inngår i skatteoppkreverfunksjonen: Innkreving av inntekts - og formueskat t, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift Arbeidsgiverkontroll Føring av skatteregnskapet Det er verdt å merke seg at det mange av de kommunale skatteoppkreverkontorene i tillegg har ansvaret for kommunale oppgaver i form av innkreving av kommunale krav, hån dtering av kommunale lønninger og regnskap og kommunal inkasso. Det er skattekontorene som har ansvar for fastsetting av inntekts - og formueskatt og utskriving av forskudds - og forhåndsskatt. Skatteetatens oppgaver Skatteetaten forvalter tre store syste mer: Folkeregistersystemet Skattesystemet Merverdiavgiftssystemet Det overordnede målet til Skatteetaten er å sikre at pliktig skatt og avgift blir korrekt fastsatt og innbetalt. Over 80 prosent av de totale skatter og avgifter til stat og kommune komme r inn gjennom skatte - og avgiftssystemene som etaten forvalter. Skatteetaten har ansvar for å fastsette, kontrollere og kreve inn merverdiavgift. I tillegg har etaten faglig ansvar for de kommunale skatteoppkreverne, noe som medføre r veiledning og bistan d i faglige spørsmål, mål - og resultatstyring, samt ettersyn og restansekontroll hos skatteoppkreveren. Merverdiavgift fastsettes og innkreves av skattekontoret i den regionen der den næringsdrivender registrert. Andre oppgaver for Skatteetaten er fasts ettelse og kontroll av folketrygdavgift, utskrift av skattekort, håndtering av forskuddsskatt, kontroll av selvangivelsene og ansvar for folkeregisteret. 2 Lov av 17. juni 2005 nr. 67, Lov om betaling og innkrev ing av skatte - og avgiftskrav Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

166 Sentralisering av skatteoppkrevingen Regjeringens fremlagte reform foreslår å overføre skatteoppkre verfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten. Bakgrunnen for beslutningen er ønsket om å effektivisere offentlig sektor og redusere bruken av fellesskapets ressurser. 3 Regjeringen har varslet og igangsatt flere tiltak for å oppnå dette, deriblant er det fo reslått innlemmelse av deler av Toll - og avgiftsetaten til Skatteetaten. I tillegg er det besluttet a t Statens innkrevingssentral tas inn i Skatteetaten fra Forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommune til stat innebærer at skatt einnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver. Regjeringen har i brev av 23. juni 2014 gitt Skattedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan skatte oppkreverfunksjonen skal organiseres i Skatteetaten. Tidligere utredninger Det finnes en rekke offentlige dokumenter og studier som tar for seg organiseringen av skatteoppkrevingen. Temaet har vært gjenstand for samfunnsdebatt og engasjementet kommer fra mange hold. Sentrale aktører som er engasjert i ulike sammenhenger er Stortinget, regjeringen, Finansdepartementet, Riksrevisjonen, KS, NKK og kommunene. Det er viktig å merke seg at flere av utredningen er gjennomført relativt langt tilbake i tid og ta r således ikke innover seg endringer i organiseringen av skatte og avgiftsadministrasjonen som er gjort i den senere tid. Dette bidrar til å gi utredningene begrenset verdi. Under følger en oversikt over sentrale dokumenter/utredninger, og hovedinnholdet i disse : NOU 1993:1 Reorganisering av skatte - og avgiftsadministrasjonen : K onkluderer med at ansvaret for innkrevingene fortsatt bør ligge i kommunene, og at den faglige styringen fra statens side blir styrket St.prp. nr. 44 ( ) En felles skatte -, av gifts - og tolletat, St.prp. nr. 41 ( ) Om organiseringen av den statlige innbetalings - og innfordringsfunksjonen skatter og avgifter m.v.: K onkluderer med at ansvaret for innkrevingen fortsatt bør ligge hos kommunene. Arbeidsgiverkontrollen knytt et til fastsetting bl ir foreslått overført til staten. Riksrevisjonen s Dokument 3:8 ( ) : Kartlegge r hva kommunerevisorene og skattefogdene har gjort for å påvirke arbeidet med f ellesinnkreving, samt forskjeller i metoder og strategier for innfordrin gen. O verordnet styring og tiltak er vurdert. Econ - rapport 69/99 (1999): Vurderer kvaliteten på skatteinnkrevingen ved å undersøke om kvaliteten på innkreving av restskatt varierer mellom kommuner og hvordan kvaliteten varierer mellom skattearter. Riksr evisjonens Dokument 3:12 ( ): Undersøker e ffektiviteten i skatteoppkrevernes innfordringsarbeid. NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune : O mhandler oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune og anbefaler en statliggjø ring av skatteoppkreverfunksjonen. Econ - r apport 62/01 (2002): Drøfter 12 kriter i er som fremholde som viktig e for å vurdere en kommunal eller en statlig organisering av skatteoppkrevingen. NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving : Flertallet anser en statlig or ganisering av skatteoppkrevingen som mest naturlig, oppgavenes innhold og karakter tatt i betraktning. SNF - rapport nr. 37/05 (2005) Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen : Tar for seg ulike problemstillinger knyttet til endret organisering av skatteoppkrevingen fra å være en kommunal oppgave til å integreres i skatteetaten. Skattedirektoratet (2006): Bedre skatteoppkreving - videre utredning : Vurderer en kommunal skatteoppkreving med sterkere statlig styringsgrep eller en statliggjøring av skatteoppkrevingen. NOU 2007:12 Offentlig innkreving : D et foreslås at det skal opprettes en statlig innfordringsetat for det offentliges krav mot privatpersoner og nærings drivende. Vi henviser til vedlegg 1 for en nærmere beskrivelse av utredningene. 3 Sundvolden - erklæring, 7. oktober 2012 Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

167 Oppsummert ser vi at organiseringen av skatteoppkrevingen tidligere er blitt vurdert i henhold til følgende vurderingskriterier : 1. Kvalitet og effektivitet: Resultatoppnåelse /løsningsgra d Styring og samordning Administrativ ressursbruk Utnyttelse av tekno logi Kompetanse Nærhet 2. Hensynet til brukerne: Brukervennlighet og tilgjengelighet Rettsikkerhet, herunder likebehandling 3. Andre hensyn: Synergieffekter Distriktspolitiske hensyn Folkevalgt kontroll og innsyn Kommunalt selvstyre Overgangskostnader E n utfordring er at det ikke nødvendigvis er enighet om at dette er de relevante vurderingskriteriene. I tillegg er det slik at kriteriene kan tillegges ulik vekt, og at forskjellige interessenter kan komme frem til forskjellig størrelse og forskjellig fort egn på effektene når de vurderer statlig versus kommunal organisering. En annen utfordring oppstår fordi det finnes relativt lite data som egner seg til å analysere organisatoriske modeller for skatteoppkrevingen. I NOU 2004:12 vises det til at «v urderinge n e av modellenes egenskaper base rer seg på skjønn da det i liten utstrekning finnes erfaringsdata som kan nyttes til en konkret analyse av effekten av de ulike organisasjonsmodeller og av endret organisering». Kvalitet og effektivitet i skatteoppkrevingen En rekke argumenter for og imot en statliggjøring av oppkrevingen fremkommer i utredningene. Felles for alle interessenter er ønsket om en høy kvalitet og effektivitet i innkrevingen. En utfordring oppstår ved at det ikke finnes noen entydig definisjon på hva som blir lagt i disse begrepene. På et overordnet nivå synes det likevel som at kvalitet omhandler det at fastsatt skatt faktisk blir innbetalt, mens effektivitet omhandleressursinnsatsen i innkrevingsarbeidet. Kvaliteten og effektiviteten i skatte oppkrevingen har blitt analysert i flere utredninger. I NOU 2004:12 gjennomføres en omfattende analyse av kvalitet og effektivitet. Analysene viser at misligholdet av skattekrav varierer betydelig mellom kommunene. Mye av forklaring på dette ligger i sosia le og økonomiske forskjeller blant skattyterne. Noen kommuner har skattytere som er mer enn gjennomsnittlig velstående og ressurssterke, mens det er motsatt for andre kommuner. Videre viser analysene at når man korrigerer for forskjellene i sammensetningen av de mislighold te kravene, samt for antall misligholdte krav, oppnår de større kontorene jevnt over bedre resultater enn de små. Det er i NOU 2004:12 videre blitt utført analyser der det er foretatt en sammenligning mellom de kommunale skatteoppkrevernes innkreving av arbeidsgiveravgift og den statlige innkrevingen av merverdiavgift. Resultatene fra analysen viser at de statlige kontorene totalt oppnår bedre resultater enn de kommunale både når det gjelder totalt innkrevd beløp og når det gjelder innfordr ing. Det ser ut til å være en tendens at merverdiavgiften misligholdes i større grad en arbeidsgiveravgiften. På samme tid innfordrer de statlige kontorene en større andel misligholdte krav. Når kontorstørrelse tas i betraktning oppnår de større kommunale skatteoppkreverne resultater på lik linje som de statlige skattefogdkontorene. Det er imidlertid viktig å bemerke seg at resultaten er beheftet med usikkerhet. Argumenter for og mot kommunal eller statlig organisering Basert på de dokumenter og utredni nger beskrevet ovenfor vil vi i det følgende gå noe nærmere inn på hovedargumente ne for kommunal og statlig skatteoppkreving, slik disse fremkommer i tidligere utredninger. Vi tar her ikke stilling til hvorvidt det enkelte argument er relevant eller vektig. Argumenter for en videreføring av kommunal skatteoppkreving E rfaringene med skatteinnkrevingen som en kommunal oppgave er svært positiv. Det vises til en god kvalitet på innfordringsarbeidet med en innkrevingsgrad på nesten 99,7 %. Det argumenteres for at e n av hovedårsakene til at skatte opp kreverne ikke klarer å kreve inn 100 % er det store antall skjønnsligninger og lovgivningens beskyttelse av skattyter. 4 I NOU 2004 :12 og NOU 2007:12 er det gitt forslag til forbedringsmuligheter som ytterligere kan f orsterke skatteinnkrevingen i Norge. Nærhet er et av hovedargumentene for at dagens organisering av skatteinnkrevingen skal opprettholdes. Nærhet er et viktig prinsipp for både innkrever og bruker. Grunnleggende dreier skatteinnkreving seg om kommunikasjo n mellom skatteoppkrever og skattyter. N ærhet kan bidra positivt til å styrke kommunikasjonen. En større avstand mellom skatteoppkrever og skattyter vil virke negativt inn på 4 KS Saksframlegg 08/970-4 Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

168 innkrevingsresultatet hvis man mister kunnskap om lokale forhold og debitormassen. Lokalkunnskap har særlig betydning når betalingsavtaler skal frem for handles, ved vurdering av iverksettelsesstrategier og ved arbeidsgiverkontroll. Synergieffekter kan oppstå mellom arbeidsgiverkontroll og innkreving. Ved arbeidsgiverkontroll vil skatteo ppkreveren utføre kontroll ute hos skyldnerne og kan dermed tidlig fange opp og komme i inngrep dersom det oppstår utfordringer med skattebetalingen. Avstand mellom fastsettelse og innkreving av skatt er i tidligere utredninger og s tortingsbehandlinger sl ått fast som et grunnleggende prinsipp for g od rettsikkerhet. Dette prinsippet vil kunne bli svekket ved en statliggjøring av skatteoppkrevingen. Det er dokumentert g od brukervennlighet hos de kommunale skatteoppkreverkontorene. Norsk Gallup gjennomførte i 2002 en landsomfattende undersøkelse av skattekontorene. Resultatene fra undersøkelsen viser at de kommunale skatteoppkreverne scoret vesentlig bedre enn de statlige skattekontorene på tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandling, informasjon og foru tsigbarhet i saksbehandlingen. En s tatliggjøring kan på bakgrunn av dette føre til dårligere tilgang til offentlige tjenester i lokalmiljøet. Skattytere vil kunne oppleve økt avstand til oppkrevingskontoret ved en statliggjøring. Dette vil igjen redusere tilgjengeligheten for skattyter. Det kommunale økonomiske selvstyre t kan styrkes av en kommunal skatte innkreving. Dette henger sammen med kommunens mulighetil å påvirke inntektsgrunnlaget. En statliggjøring av innkrevingen kan føre til at innkrevingskomp etansen i kommunene faller bort. Dette påvirke r inntektsfundamentet og kan dermed virke negativt inn på selvstyret. Folkevalgt innsyn og kontroll vil kunne svekkes hvis en statliggjøring medfører et mer «ugjennomsiktig» system med store, statlige sektorko ntorer og reduserte muligheter for folkevalgt innsyn. Distriktspolitiske konsekvenser av en statliggjøring knytter seg til tap av arbeidsplasser i utkantstrøk og medfører en lengre vei mellom lokalt næringsliv og offentlige samarbeidspartnere. Det er anta tt at e n statliggjøring av skatteinnkrevingen gir en reduksjon i antall årsverk i de kommunale innkrevingskontorene med 75 % fra dagens nivå. 5 Tap av kompetanse ved en statliggjøring av skatteinnkrevingen vil kunne svekke annen k ommunal innkreving. E t god t fagmiljø på innkrevingsområdet gir synergieffekter og danner grunnlag for god økonomistyring for kommunene. Denne synergieffekten vil kunne reduseres ved en overføring av innkrevingen til staten. En omorganisering og statliggjøring av skatteoppkrevingen vil antagelig medføre overgangskostnader. Det er ikke utredet hvor store disse overgangskostnadene vil kunne bli. SNF (2005) har i sin rapport beregnet omstillingskostnader på i underkant av 100 mill ioner kroner, men tallet bør tolkes med forsiktighet. De t argumenteres også for at årsverksreduksjonen som følger av oppgaveoverføring fra kommuner til stat kan bli begrenset av at de kommunale innkreverne fortsatt vil ha oppgaver knyttet til øvrig kommunal administrasjon og annet kommunalt innkrevingsarbeid. Fra NOU 1993:1, St.prp. n r. 44 ( ) og St.prp. nr. 41 ( ) er a rgumentene som veier tyngst for en fortsatt kommunal innkreving knyttet til: N ærhetsprinsippet B ehovet for innfordringskompetanse og etablert fagmiljø. Kommunenes egeninteresse i o ppgaveløsningen. Argumenter for en statliggjøring av skatteoppkrevingen Flere utredninger identifiserer en sammenheng mellom innkrevingsresultat og størrelse på oppkrevingskontorene. Det synes som at større kontorer har en større innkrevingsgrad. Dette b rukes som et motargument mot viktigheten av nærhet i innkrevingsarbeidet. Det faktum at flere kommuner velger å inngå interkommunalt samarbeid kan synes å styrke dette argumentet. Videre argumenteres det for at nærhet kan føre til forskjellbehandling og ko nflikter som virker negativt inn på skatteinnkrevingen. En statliggjøring vil redusere sannsynligheten for at slike situasjoner oppstår og begrenser muligheten for bruk av lokalt skjønn. En sentralisering av skatteoppkrevingen vil kunne øke kompetansen. D et legges til rette for større innfordrings - og kontrollenheter med større muligheter for faglig spesialisering og fleksibel omdisponering av kompetanseressurser. Brukervennlighet en i dagens desentrale organisering kan oppfattes som uoversiktlig og tungvi n t, særlig for næringsdrivende som må forholde seg til en rekke ulike kontorer. En samlet organisering i staten vil kunne bedre brukervennlighetene ved at skattyteren f å r færre parter å forholde seg til. Prinsippet om rettsikkerhet vil fortsatt bli ivaret att ved en statliggjøring av skatteoppkrevingen. Argumentet 5 NKK Høringsuttalelse NOU 2007:12 Offentlig innkreving Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

169 bygger på at oppgavene med fastsettelse og innkreving av skatt ikke vil bli utført av samme ansatt. Det finnes i dag eksempler på skatter som både fastsettes og innkreves av stat eller kommune. Ek sempler på slike skatter er merverdiavgift, eiendomsskatt og kommunale avgifter. Det te viser at det er mulig å opprettholde en god rettsikkerhet også ved en statliggjøring. En samordning av kontrollressurser og aktiviteter, utnyttelse av informasjonstekno logi og samordning av innfordringsoppgaver har et stort potensial hvis skatteoppkrevingen samles statlig. Færre enheter danner grunnlaget for en økt standardisering. Dette bidrar til enklere styring og effektivisering. Basert på spørreundersøkelsen gjen gi tt i NOU 2004:12 tegnes det et bilde av betydelig variasjon kommunene imellom når det gjelder skatteoppkrevingen. Det te går dårlig sammen med et ideal om at skattyter bør behandles likt på tvers av kommuner og kan derfor tale for en statliggjøring av oppkr evingen. Faglig, styrings - og ressursmessig vil en sentralisering av skatteoppkrevingen kunne bidra til stordriftsfordeler. Regjeringen argumenter for at dette på sikt kan redusere den samlede ressursbruken med årsverk. Det argumenteres for at pr insippet om styrket lokalforvaltning er av liten betydningen da det er lite eller intet rom for lokalt skjønn i skatteoppkrevingen. På samme måte vil ikke kommunalt økonomisk selvstyre avhenge av hvem som utfører innkrevingen, men av f rihet til å påvirke e get inntektsgrunnlagjennom å vedta skattenivåer. Oppsummering Tabell 1 gir en oversikt o ver de viktigste argumentene for og imot en kommunal og statlig organisering av oppkrevingsfunksjonen. Tabell 1 Argumenter for og imot ul ik organisering Argumenter for Kommunal oppkreving Høy løsningsgrad (kvalitet) Stor nærhet Go d brukerservice God rettsikkerhet Synergieffekter av et godt fagmiljø og kompetanse Styrket kommunalt selvstyre Statliggjøring av oppkreving Eliminerer variasjon i innsats og resultater mht. kontorstørrelse Enhetlig organisering av faglig og ressursmessig ansvar Enklere styring og effektivisering Skattyterne får færre parter å forholde seg til Økt kompetanse (med mulighet for spesialisering) St ordriftsfordeler Argumenter mot Lokalpolitisk press og inhabilitet Stor variasjon i ressurser og resultat Brukere må forholde seg til mange kontororer Ikke være rom for lokalt skjønn i oppkrevingen Dårligere tilgang for brukeren Reduserer folkevalgt innsyn og rettsikkerhet Redusert kompetans e/ fagmiljø i kommunene Økt stigmatisering (frivillig betaling og tvangsinnkreving skilles) Overgangskostnader Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

170 3. Provenyeffekter Forutsetninger for beregningene Vår utredning tar for seg mulige effe kter på kvaliteten i skatt einnkrevingen ved endret organisering. Redusert kvalitet vil medføre redusert innkrevingsandel. Vi beregner således mulige økonomiskeffekter av at skatteartene som kommunen i dag har innkrevingsansvar for blir overført til state n. Vi beregner også mulig e økonomiskeffekter av en alternativ reform hvor innkreving av merverdiavgift overføres fra stat til kommune. Det er beregnet provenyeffekter for følgende skattetyper: Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Arbeidsgiveravgift Merverdiavgift Forskuddstrekk, forskuddsskatt, restskatt og arbeidsgiveravgift kreves i dag inn av komm unale skatteoppkrevere. Det er S katteetaten (staten) som står for innkreving av merverdiavgift. Vi har i rapporten ikke vurderte hvordan føring av sk atteregnskap og arbeidsgiverkontroll blir påvirket av endret organisering. Vi h ar heller ikke i dette kapitlet tatt stilling til hva en sannsynlig endring i kvaliteten på innkrevingen vil være som følge av endret organisering. Inndata Som inndata til be regningene har det tatt utgangspunkt i data for de ulike skatteartene fra Prop 1 S ( ). Tabell 2 viser sum krav og innkrevingsprosent, i perioden , for de ulike skatte artene kommunene i dag har det administr ative innkrevingsansvaret for, samt for merverdiavgift med statlig innkrevingsansvar. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

171 Tabell 2 Inndata for skattearter krevd inn av kommune og stat Forskuddstrekk Sum krav Innkrevingspr osent 99,9 % 99,9 % 99,9 % Forskuddsskatt (personlig skattyter ) Sum krav Innkrevingsprosent 98,6 % 98,9 % 99,2 % Forskuddsskatt (upersonlig skattyter ) Sum krav Innkrevingsprosent 99,8 % 99,9 % 99,9 % Arbe idsgiveravgift Sum krav Innkrevingsprosent 99,8 % 99,8 % 99,8 % Restskatt (personlig skattyter ) Sum krav Innkrevingsprosent 93,0 % 94,0 % Restskatt (upersonlig skattyter ) Sum krav Innkreving sprosent 98,2 % 98,8 % Merverdiavgift Sum krav Innkrevingsprosent 99,2 % 99,3 % 99,4 % Merk: Restskatt måles per 31. desember 2 år etter inntektsåret. Omlegging til det nye skatteregnskapet SOFIE i 2007 fører til at innkrevi ngsprosenten over tid ikke nødvendigvis er sammenlignbar. Det gjelder særlig for restskatt og forskuddsskatt. Kilde: Prop. 1 S ( ) Av tabellen ser vi at forskuddstrekk har den høyeste innkrevingsprosenten. Forskuddstrekk er den personskatten som trekkes fra arbeidstagernes lønn før lønnsutbetaling. A rbeidsgiveravgift har hatt en stabil og høy innkrevingsprosent på 99,8 %. Innkrevingsprosenten for merverdiavgift har økt fra 99,2 % i 2009 til 99,4 % i I samme periode har antall aktiv e restan se r blitt redusert, mens størrelsen på det samlede restanse beløpet har økt i perioden. 6 Det er en tydelig forskjell i innkrevingsprosenten for forskuddsskatt og restskatt avhengig av om innkrevingen er rettet mot personlig skattyter eller upersonlig skatty ter. Det er en betraktelig lavere innkrevingsprosent for person lig skattyter, særlig for restskatt. Av tabellen ser restskatt ut til å være den skattearten det er vanskeligst for kommunene å innkreve. Analyse gjort av restanseandelen 7 i NOU 2004:12 viser at denne øker med omfanget av skjønnslignede og misligholdte krav. Det kan være mange grunner til at re stskatt er en skatteart det er vanskelig å innkreve. Forhold som størrelse og antall krav, betalingsregler, egenskaper hos skyldner og organisering av in nfordringen er av betydning. Vi har i denne rapporten ikke vurdert hvorfor restskatt har en lavere innkrevingsprosent enn øvrige skattearter. Figur 1 gir en grafisk fremstilling av innkrevingsprosenten for ulike skattegrupper. 6 Prop. 1 S ( ) 7 Antall restskatt - restanser som andel av antallet restskattekrav Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

172 Figur 1 Innkrevingsprosent for ulike skattetyper Den totale innkrevingsprosenten inneholder alle skatteartene kommunen i dag har ansvaret for å innkrev på vegne av staten, jf. Tabell 2. Figur 1 viser at total innkrevingsprosent for kommunal innkreving i 2011 er 99,65 prosent. Ser man bort i fra restskatt øker denne til 99,84 prosent. Det kan argumenteres for at den høye innkrevingsprosent en for forskuddstrekk skyldes at manglende avsetning til skattet rekkskontoen er straffesanksjonert, samt at innbetaling til skattetrekkskontoen skjer hyppig (hver måned). Ser man bort i fra både restskatt og forskuddstrekk er innkrevingsprosent på 99,74 prosent. Merverdiavgift kreves inn av staten fra upersonlige skatytere, og hadde en innkrevingsprosent på 99, 4 prosent i Vi ser her at statens innkrevingsandel er vesentlig lavere enn kommunens, men det er ikke dermed sagt at staten er dårligere til å innkreve. Som nevnt tidligere kan forskjellene skyldes ulike skattearter og ulike forhold hos skyldnere. Overføring fra kommune til stat I det følgende vil vi belyse mulige effekter på skatteprovenyet av at skatteinnkrevingen som i dag gjøres av kommunene, flyttes fra kommune til stat. I disse beregningene antas de t at innkrevingsprosenten for alle skatteartene settes lik innkrevingsprosenten for merverdiavgift. I Prop 1 S ( ) er denne opplyst til å være 99,4 prosent i Vi beregner også hvor sensitiv provenyeffekten er for andre endringer i innkrevingsp rosenten. Provenyeffekt av endret innkrevingsprosent Figur 2 viser provenyeffekten på de ulike skatteartene av at innkrevingsprosenten endres til 99,4 % for årene Figur 3 viser hvordan proven yeffekten for 2011 (2010 for restskatt) endrer seg når man inkluderer forskjellige skattearter. 8 Per 31. desember 201 2, fastsatt for avgiftsåret Muli ge provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

173 Figur 2 Provenyeffekt av endret innkrevingsprosent Restskatt Forskuddsskatt Forskuddstrekk Arbeidsgiveravgift Mill. kroner Merk: Forskuddsskatt og restskatt er oppgitt som total som krav av pe rsonlig o g upersonlig skattyter Figur 3 Endret proveny for skatteartene ved endre innkrevingsprosent, tall oppgitt i mill. kroner Arbeidsgiveravgift 524 Forskuddsskatt 21 6 Forskuddstrekk Restskatt 973 Totalt Mill. kroner Merk: Beregningene er utført med innkrevingsprosent for skatteartene fra 2011 (2010 for restskatt) Den t otale provenyeffekten, ved å ta i betraktning alle skattearter samlet, er på millioner kroner. Den totale innkrevingsprosenten for kommunen er da redusert med 0,25 prosentpoeng. For restskatt vil antagelsen om en innkrevingsprosent på 99,4 prosent g i en provenygevinst på 973 millioner kroner. Det er lite som tilsier at det vil bli en betydelig økt innkrevingsprosent for restskatt ved en statliggjøring av innkrevingen. Dette kan være et argument for å holde denne skattearten utenfor beregningen. Gjør man dette vil provenytapet øke ytterligere til millioner kroner. På samme måte kan det argumenteres for at forskuddstrekk bør utelates fra beregningene. De t er sannsynlig at den høye innkrevingsprosenten kommer på bakgrunn av automatisk in nkreving o g i liten grad blir påvirket av innkrevings organiseringen. Når dette tas i betraktning får vi et lavere provenytap på 740 millioner kroner. Tapet kan fortsatt sies å være betydelig. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

174 Arbeidsgiveravgift og merverdiavgift kreves begge inn fra upersonlige ska ttytere. De aller fleste av disse skattyterne er betalingspliktige for begge skattene. Det anses derfor som mest relevant å sammenligne disse to skatteartene. Arbeidsgiveravgiften får en redusert innkrevingsprosent på 0,4 prosentpoeng når innkrevingsprosen ten til merverdiavgiften legges til grunn. Dette gir et provenytap på 524 millioner kroner. Sensitiviteter i beregningene Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan kvaliteten på skatteinnkrevingen blir påvirket ved en overføring av skatteinnkrevingen til staten. Vi har derfor sett på hvordan provenyeffekten påvirkes ved ulike innkrevingsprosenter. Figur 4 gjengir resultatene av sensitivitetsberegningene på total provenyeffekt. Det er her benyttet tall, og alle skattearter so m innkreves kommunalt er medtatt. Figur 4 Sensitivtetsberegninger for totalt skatteproveny ved ulike innkrevingsprosenter 99,2 % g 99,3 % rin n d 99,4 % e r te 99,5 % e n t se 99,6 % ro sp 99,7 % g v in 99,8 % n k re in 99,9 % ,0 % Mill. kroner Total provenyeffekt Fra Figur 4 ser vi at det totale skatteprovenyet er følsomt for endringer i innkrevingsprosenten. En endring av innkrevingen på 0,1 prosentpoeng medfører en provenyendring på 612 millioner kroner. Dette gjelder uavhengig av om innkrevingsprosenten endres opp eller ned. Det er også av interesse å se hvordan total provenyeffekt e ndres når restskatt og forskuddstrekk ikke inkluderes. Resultatene fra disse sensitivtetsberegningene er vist i Figur 5. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

175 Figur 5 Sensitivitetsberegninger m ed ulike skatte arter utelatt fra total provenyeffe kt 99,2 % ,3 % g 99,4 % rin n d e r 99,5 % te e n t se 99,6 % ro sp g 99,7 % v in n k re in 99,8 % ,9 % ,0 % Mill. kroner Total provenyeffekt u/restskatt og forskuddstrekk Total provenyeffekt u/restskatt Av figuren ser vi at skatteprovenyet fortsatt er følsomt for endringer i innkrevingsprosenten. Ved å ikke inkludere restskatt vil en endring av innkrevingen på 0,1 prosentpoeng medføre en provenyendring på 574 millioner kroner. Denne provenyendring en reduseres til 215 millioner kroner når man i tillegg ser bort fra forskuddstrekk. Dette viser at den totale provenyeffekten er vesentlig mindre følsom for endringer i innkrevingsprosenten hvis man antar at innkrevingsprosenten på forskuddstrekk forblir uendret. For å synliggjøre betydningen av beregningene kan det gjøres en sammenligning opp mot mulige ressursbesparelser som oppstå r ved en overføring av skatteinnkrevingen til staten. I pressemelding nr. : 32/201 4 anslår regjerningen at en slik ressursb esparelse vil være i størrelsesorden årsverk. Dette utgjør om lag 30 prosent av dagens bemanning. Vi har beregnet at en slik effektivisering gir en årlig innsparing på millioner kroner. 9 Denne besparelsen er markert med rød linje i Figur 5. Vi ser at en nedgang i innkrevingsandelen på 0,05-0,15 prosentpoeng vil være nok til at reformen blir ulønnsom for det offentlige, selv dersom man legger til grunn en slik betydelig effektivisering av antall årsverk. Det er av s ærlig interesse å se hvor følsom arbeidsgiveravgiften er ovenfor endringer i innkrevingsandelen. Sensitivitetsberegninger av dette, samt for forskuddsskatt, er illustrert i Figur 6. 9 Beregnet ved bruk av gjennomsnittlig årslønn for kommune/fylkeskommune, SBB tabell Beregningene inkluderer feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

176 Figur 6 Sensitivitetsb eregninger av provenyeffekten på arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt 99,2 % g 99,3 % rin n d e 99,4 % r te 99,5 % e n t se 99,6 % ro sp 99,7 % g v in 99,8 % n k re In 99,9 % 1 00,0 % Mill. kroner Forskuddsskatt Arbeidsgiveravgift For arbeidsgiveravgiften vil en 0,1 prosentpoengs endring i innkrevingsprosenten medføre en provenyendring på 131 millioner kroner. For forskuddsskatten er denne endringen på 84 milioner kroner. Det kreves en nedgang i innkrevingsandelen på i underkant av 0, 2 prosentpoeng for arbeidsgiveravgiften før tap av proveny veier opp for ressursbesparelsene. Hvis en statliggjøring av skatteinnkrevingen fører til at arbeidsgiveravgiftens inn krevingsprosent reduseres fra 99,8 prosent til 99, 6 prosent kan dette være nok at en foreslått reform om statliggjøring av skatteoppkrevingen ikke lenger er lønnsom. Det er viktig å bemerke seg at de t t e kun er mulige provenyeffekter som vurderes opp mot mu lige ressursbesparelser. Det vil således kunne være mange andre faktorer som kan trekke i retning av gevinst/tap for denne reformen. Overføring av mva. fra stat til kommune Som en mulig alternativ reform er det beregnet provenyeffekter av at merverdiavgi ften overføres fra stat til kommune. I disse beregningene er det tatt utgangspunkt i en innkrevingsprosenten lik den for arbeidsgiveravgift. I Prop 1 S ( ) er denne gitt til å være 99,8 prosent i Vi beregner på samme måte som tidligere hvor s ensitiv provenyeffekten er fo r endringer i innkrevingsprosenten. Provenyeffekt av endret innkrevingsprosent Figur 7 viser provenyeffekten på merverdiavgift av at innkrevingsprosenten endres fra 99,4 prosent til 99,8 prosent for årene Per 31. desember Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

177 Figur 7 Provenyeffekt av endret innkrevingsprosent 834 Provenyeffekt Mill. kroner Av figuren viser at det er en betydelig positiv provenyeffekter for alle tre år. Provenyeffekten er noe redusert fram til 2011, noe som skyldes at innkrevi ngsprosenten for merverdiavgift har økt i perioden. I 2011 er provenyeffekten på 834 millioner kroner. Sensitiviteter i beregningene Vi har ikke funnet data som gir oss grunnlag til å vurdere hva ventet effekt på innkrevingsprosent for merverdiavgift bli r hvis den overføres fra stat til kommune. Et slik forslag er etter det vi kjenner heller ikke blitt utredet tidligere. Ved å beregne sensitiviteten på provenyeffekt en ser vi mulige gevinster/tap hvis innkrevingsprosten for merverdiavgift endres ved overf øring fra statlig til kommunal skatteinnkreving. Figur 8 illustrerer resultatene. Beløpene i figuren er oppgitt som endringer fra merverdiavgiftens innkrevingsprosent i Figur 8 Sensitivtetsberegni nger for skatteproveny 99,0 % g 99,1 % rin n d 99,2 % e r 99,3 % te e 99,4 % n t se 99,5 % ro 99,6 % sp g 99,7 % v in 99,8 % n k re In 99,9 % 100,0 % Mill.kroner Merverdiavgift Hvis innkrevingsprosenten endres med 0,1 prosentpoeng fra 99,4 vil det gi et tap/gevinst på 208 millioner kroner. Hvis en overflytting av merverdiavgift fra kommune og stat øker kvaliteten på innkrevingen vil dette kunne gi bet ydelige økonomiske gevinster. Likeledes vil en redusert kvalitet bidra til et betydelig økonomisk tap. Mulige provenyef fekter ved flytting av skatteinnkreving

178 Sammenligning av skatteartene og vurdering av betydningen av nærhet Det er vanskelig innenfor et rimelig usikkerhetsspenn å sammenligne innkrevingspros enter på tvers av skattearter. Dette begrunnes med at skatteartene har ulike egenskaper som gjør at det kan være enkelt eller mer komplisert å innkreve skatten. For eksempel kan antall krav, størrelsen på kravet eller sammensetning av kravene påvirke inn krevingen. Det kan også være egenskaper ved skatteskyldneren som påvirker innkrevingen og innkrevingens suksessgrad. Ulike b etalingsregler og regelverk for skatteartene er et eksempel på forhold som kan påvirke innkrevingsprosent en. Den som unnlater å b et ale forskuddstrekkan straffes med bøter og fengsel, og dette må antas å gi sterkere intensiver for skattyteren å betale. Derfor er det antagelig slik at ekstra høy innkrevingsandel av denne skattearten i hvert fall ikke alene skyldes godt arbeid fra den kommunale skatteinnkreveren. Når det gjelder arbeidsgiveravgift og merverdiavgift er det vanskeligere å se stor forskjell mellom skatteartene. Merverdiavgiften innkreves fra u personlige skattytere. Det samme gjelder for arbeidsgiveravgiften. De fleste bed rifter som er merverdiavgiftspliktige har også plikt til å betale arbeidsgiveravgif t. Dette bidrar at det kan synes å være ekstra relevant med en sammenligning av disse to skatteartene. Figur 9 viser utviklingen i innkrevingspros enten for arbeidsgiveravgift og merverdiavgift over tid. Figur 9 Utvikling i innkrevingsprosent for merverdiavgift og arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift Mva n t se ro sp g v in n k re In 1 00,0 % 99,8 % 99,6 % 99,4 % 99,2 % 99,0 % 98,8 % 98,6 % År Kilde: Tallene er hentet fra SSBs Tabell 08458, Tabell og NOU 2007:12. Av figure n ser vi at både merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften har hatt en relativ stabil innkrevingsprosent. Forskjell i innkrevingsprosent mellom de to skatteartene har variert mellom 0,3 og 0,6 prosentpoeng. Det sentrale spørsmålet er da: Hva skyldes forskj ellen i innkrevingsprosenten mellom de to skatteartene? Det kan være en rekke ulike forhold som bidrar til at de to skatteartene har forskjellig innkrevingsprosent. Som vår gjennomgang av tidligere utredninger viser er nærhet et av hovedargumentene for en bedre kvalitet i den kommunale skatteinnkrevingen. Det er imidlertid v anskelig å konkludere om viktighet en av nærhet: NOU 2004:12: Analyse av merverdiavgift og arbeidsgiveravgift viser at de statlige kontorene jevnt over oppnår bedre resultater både målt i totalt innkrevd beløp og innfordring. Resultatet er beheftet med stor usikkerhet. NOU 2004:12: Spørreundersøkelse blant skatteoppkreverne viser at 97 prosent mener at nærhet/lokalkunnskap er viktig for å få nødvendig informasjon. Econ - rapport 69/99 (1999): Dokumenterer at desto mindre en kommuner, desto større del av restansene klarer kommunene å innfordre. Skattedirektoratet (2006): Indikerer at det er en sammenheng mellom løsningsgrad og størrelsen på skatteoppkreverkontorene. Det synes som at Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

179 størr e kommuner har en større innkrevingsgrad, men at utviklingen ikke er lineær. SFN (2005): Undersøkt endring i innkreving som følge av etablering av interkommunalt samarbeid, ikke funnet noen negative effekter. Det ser dermed ut til å finnes empiri som både understøtter og svekker hypotesen om at nærhet er viktig for kvaliteten i innkrevingen. Det kan tenkes at nærhet bidrar til den høye innkrevingsprosenten for arbeidsgiveravgift. Nærhet mellom skattyter og innkrever kan bidra til at skattyteren betaler ret tmessige skatt. Sannsynligheten for å møte den kommunale skatteoppkreveren i lokalmiljøet kan tenkes å øke disse insentivene. Da kan også være at skattyteren har en større betalingsvilje når skatten betales til egen kommune. Videre kan koblingen mellom arbeidsgiverkontroll og innkreving av arbeidsgiveravgift virke positivt inn på innkrevingsprosenten. Ved arbeidsgiverkontroll er oppkreveren ute hos skyldnerne. Dermed kan oppkreveren komme tidlig i inngrep dersom det oppstår utfordringer med betaling av a rbeidsgiveravgiften. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

180 4. Samlet vurdering Det synes klart at nærhet kan gi en bedre oppfølgning av og økt betalingsmotivasjon for skyldnere, og denne nærheten vil svekkes ved en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Vi har likevel ikke funnet entydig e da ta som gir grunnlag for å konkludere sikkert med at skatteoppkrevingen blir av dårligere kvalitet ved at den flyttes fra kommune til stat, og det finnes heller ikke data som entydig konkludere med at skatteoppkrevingen blir av bedre kvalitet ved en statlig gjøring. Kommunene har i dag en god kvalitet på innkrevingen med en total innkrevingsgrad på nesten 99,7 prosent. Dette tyder på at man i dag har et velfungerende innkrevingssystem. Store endringer vil alltid medføre en risiko. Således vil det være en ri siko for at kvaliteten på innkrevingen kan reduseres med den foreslåtte reformen. Hvis man antar endret innkrevingsprosent til 99,4 prosent for alle skatteartene foreslått overført til staten, viser våre beregninger et årlig totalt provenytap på mill ioner kroner. Ser man bort i fra restskatten i beregningene øker dette provenytapet til millioner kroner. Utelater man i tillegg forskuddstrekk fra beregningene er det årlige provenytapet redusert til 740 millioner kroner. Ser vi kun på arbeidsgivera vgiften vil den reduserte innkrevingsprosenten gi et årlig provenytap på 524 millioner kroner. Det er ikke mulig å sammenligne innkrevingsandeler av forskjellige skattetyper direkte. Det lar seg derfor ikke gjøre å si noe sikkert om provenyeffekten ved en statliggjøring. Det er heller ikke sannsynlig at alle skatteartene vil påvirkes likt. Vi har derfor beregnet hvor følsom skatteprovenyet er ovenfor endringer i innkrevingsprosenten. Sensitivitetsberegningene viser at provenyeffekten varierer betydelig med innkrevingsprosenten. En n edgang i innkrevingsprosenten med så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil medføre at reformen er ulønnsom for det offentlige, selv når man forutsetter betydelig redusert bemanning. Risikoen for at statliggjøring kan være en ulønns om reform må sies å være betydelig. Samtidig kan det heller ikke utelukkes at en statliggjøring vil kunne gi økt skatteproveny. Usikkerheten gjør seg gjeldende både i positiv og negativ retning. Det kan argumenteres for at det er større sannsynlighet for en negativ utvikling enn for en positiv utvikling, siden kommunene i dag innkrever så mye som 99,7 prosent av kravene. Oppsiden er langt mindre enn nedsiden. Når man gjennomfører en reform der det knytter seg stor usikkerhet til resultatet, vil det, alt an net likt, være en fordel om reformen er lett reverserbar. Muligheten til å reversere reformen vil redusere nedsiden, mens oppsiden forblir den samme. I dette tilfellet vil antagelig reformen være krevende eller kostbar å reversere. Kommunenes kompetanse på området kan ha blitt betydelig svekket, og de tidligere ansatte som er blitt overtallige er antagelig i stor grad i annet arbeid. Det er ikke sikkert at det vil være realistisk å bygge opp igjen en kommunal innkrevingstjenes te av samme kvalitet som dagens. Etter vår oppfatning er den foreslåtte statliggjøring av skatteoppkrevingen en reform som er krevende å reversere, samtidig som det knytter seg stor usikkerhet til hvilke effekter som vil følge av refor men. Provenyeffekter av en alternativ reform hvor m erverdiavgift antas overført fra stat til kommuner beregnet til 834 millioner kroner årlig. Beregningene forutsetter at innkrevingsprosenten for merverdiavgift settes lik innkrevingsprosenten for arbeidsgiveravgift på 99,8 prosent. Vi har ikke tatt still ing til hvorvidt det er sannsynlig at innkrevingsprosenten endres til 99,8 prosent ved en flytt ing av innkrevingen av merverdiavgift til kommunen. Sensitivitetsberegningene viser i midlertid at en økning i innkrevingsprosenten på 0,05 prosentpoeng vil gi e n provenygevinst på over 100 millioner kroner. En slik begrenset endring ville kunne være en mulig følge av økt nærhet i innkrevingen, men samtidig ville en slik «omvendt reform» også gitt risiko for en redusert innkrevingsprosent. Uavhengig av hvilken end ring i organiseringen som vurderes, ser vi at det er svært usikkert hvordan provenyeffekten slår ut. Dersom man med stor grad av sikkerhet skal kunne konkludere med at en endring av dagens skatteinnkreving vil gi økonomiske gevinster for det offentlige, vi l det være nødvendig å ha et langt sikrere grunnlag enn det vi kan se foreligger i de gjennomførte utredninger. Dette er etter vårt syn et argument for å beholde dagens organisering. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

181 Litteratur liste Econ (1999): Kvalitet på skatteinnfordring. ECON - rap port 69/99 Econ (2000): Kommunal eller statlig skatteoppkreving. ECON - rapport 62/01 NOU 1993:1 Reorganisering av skatte - og avgiftsadministrasjonen NOU 2000:22: Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune NOU 2004:1 2: Bedre skatteoppkreving NOU 2007:1 2: Offentlig innkreving Riksrevisjonen ( ): Antegnelse vedrørende kontrollen og den overordnete styring med skatteoppkrevingen av skatt og folketrygdavgiften. Dokument nr. 3:8 Riksrevisjonen ( ): Undersøkelse ved rørende innfordring av skatter. Dokument nr. 3:12 Prop 1 S ( ). Finansdepartementet SSB (2014) Tabell 08702: veselections.asp Skattedirektoratet (2006): Bedre skatteoppkreving videre utredning. SNF (2005): Konsekv enser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen. SNF - rapport nr. 37/05 St. prp. nr. 44 ( ): En felles skatte -, avgifts - og tolletat. St.prp. nr 41 ( ): Om omorganiseringen av den statlige innbetalings - og innfordringsfunksjonen for skatter o g avgifter m.v. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

182 Vedlegg 1 Tabell 3 Oversikt over sentrale utredninger som tar for seg organiseringen av skatteoppkrevingen Utredning Formål Konklusjon NOU 1 993:1 St.prp. nr. 44 ( ) St.prp. nr 41 ( ) Utreder behov et for reorganisering av den Flertallet anbefaler en reorganisering av samlede skatte - og avgiftsadministrasjonen skatte - og avgiftsadministrasjonen til en og fremmer konkrete forslag til samlet etat, men med fortsatt kommunal organisatorisk endringer ska ttebetaling/innfordring. En viktig forutsetning for fortsatt kommunal oppgaveløsning er en styrket faglig styring fra staten. Flertallet foreslår en statliggjøring av arbeidsgiverkontroll, men kommunene skal fortsatt utføre kontrollaktiviteter for å oppnå effektiv innkreving. Følger opp NOU 1993:1. Finansdepartementets forslag er i hovedsak basert på flertallsinnstillingen. Arbeidsgiverkontrollen blir foreslått overført til staten Finansdepartementet legger til grunn at kommunalt ansvar for innkreving videreføres. Fastsettelsesdelen av arbeidsgiverkon trollen blir foreslått overført til staten mens kommunene fortsatt har ansvaret for selve innkrevingen. Fortsatt kommunal innkreving. Hovedargumentene for dette baserer seg på kommunenes egeninteresse i å påvirke skatteinngangen, et nært forhold til eget inntektsgrunnlag og behov for innfordringskompetanse. Motargumentene bygger på bekymring for utøvelse av lokalpolitisk skjønn, effektiviseringsgevinste r og samlet ansvar. Stortingets flertall sluttet seg ikke til en statliggjøring av arbeidsgiverkontrollen. Påpeker viktigheten av at statens styring med den kommunale innkrevingen blir styrket for å sikre rasjonell og effektiv drift, samt at nødvendige tiltak blir iverksatt. Viser til et behov for å styrke alle sider av arbeidsgiverkontrollen. Stortingets flertall sluttet seg ikke til en statliggjøring av arbeidsgiverkontrollen. RiksrevisjonensUndersøker 26 store kemnerkontorer ved å Dokument 3:8 se på ressursbruk og restanser. Formålet er ( ) å kartlegge kontroll og overordnet styring med fellesinnkreving og eventuelle forskjeller i vurderinger av innfordringen. Finner til dels stor variasjon mellom sammenlignbare kommuner mht. ressursbruk til innf ordring. Det blir identifisert et behov for flere ressurser til innfordringsarbeidet i kommunene. Påpeker at det er for lite kontroll og styring fra overordnet hold. NOU 2000:22 Vurderer oppgave - og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, antall forvaltningsnivåer og forslag til ansvarsfordeling av oppgaver hvis antall forvaltningsnivåer blir redusert. Etablerer retningslinjer til å evaluere eksisterende organisering. Anbefaler at ansvaret for fellesinnkreving blir overført fra kommune til stat p å bakgrunn av oppgavens karakter. En statliggjøring vil bedre legge til rette for å utnytte mulighetene informasjonsteknologi gir for en mer effektiv fellesinnkreving. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

183 Econ - rapport 69/99 Vurderer kvaliteten på skatteinnkrevingen i Norge. Undersøker om k valiteten på innfordringen av restskatt varierer mellom kommuner og mellom ulike skattearter. Finner at desto mindre en kommun er, desto større del av restansen klarte kommunene å innfordre. Restansen for arbeidsgiveravgift var klart lavere enn restansen for mva., men kan ikke fastslå om det skyldes kvalitetsforskjeller på innfordringsarbeidet. Riksrevisjonen Dokument 3:1 2 ( ) Undersøker 14 kommuner med ulikt innbyggertall ved å se på restanser for restskatt. Analyserer effektiviteten i skatteo ppkrevernes innfordringsarbeid. Fant stor variasjon mellom kommuner når det gjaldt ressursbruk til innfordringsarbeidet. Skatteoppkreverne iverksatte innfordringstiltak for sent og ikke i henhold til fastsatte krav. Til dels store forskjeller mellom kommu ner mht. valg av innfordringstiltak. Econ - rapport 62/01 NOU 2004:1 2 SNF - rapport nr. 37/05 Skatte - direktoratet (2006) NOU 2007:1 2 Drøfter en kommunal og en statlig organisering av skatteoppkrevingene ved hjelp av 12 etablerte kriterier. Vurderer og foreslår tiltak som skal forbedre skatteoppkreverfunksjonen. Behovet for forbedring/tiltak og økonomiske og administrative tiltak blir også vurdert. Vurderer samfunnsøkonomiske virkninger av å endre skatteopp krevingen fra å være kommunal til å integreres i Skatteetaten. Informasjonsgrunnlaget ble innhentet via spørreskjemaer og intervjuer. Videreføring av arbeidet som ble gjort i NOU 2004:12. Vurderer en videreføring av kommunal skatteoppkreving med sterkere statlig styringsgrep og en statliggjøring av skatteoppkrevingen. Utrede den samlede off entlige innkrevingsfunksjonen. Det fremmes forslag til forbedring. Tar utgangspunkt i eksisterende analyser og dokumentasjon, samt egen kartlegging og beregninger. Konkluderte med at de fleste vurderingskriteriene trekker i retning av en statlig organis ering av skatteoppkrevingen. Flertallet anbefalte en statlig organisering av ska tteoppkrevingen. Det ble vurdert at dette gir bedre ressursutnyttelse og resultat, samt legger til rette for en mer brukerorientert innretning av hele skatteforvaltningen. Betydning av lokalkunnskap og synergieffekter i kommunal innkreving blir vurdert til å være stor og kommunestørrelse gir ikke utslag i effektene. Interkommunalt samarbeid ser ikke ut til å gi tap i lokalkunnskap av betydning. Omstillingen fra kommune til stat blir vurdert til å være moderat kompleks. Det blir gitt en beskrivelse av tiltak og konsekvenser for de ulik organisering av skatteoppkrevingen. Disse er vur dert ut ifra samhandling, organisering, ressursinnsats, rekruttering, kompetanseutvikling og oppgaveløsning. Det er ikke gjennomført nye resultatvurderinger eller regresjonsanalyser enn de som ble gjort i NOU 2004:12. Flertall foreslår at alle statlige innfordringsoppgaver inklusiv kravene i Fellesinnkreving en (som kommunene i dag har ansvar for) skal samles i en statlig etat. Mindretallet sier seg enig i forslaget om at de statlige kravene samles i en etat men er uenig i at dette også skal gjelde skatteinnkrevingen. Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving

184 s.no Tel: Fax: Besøksadresse: Dronning Mauds Gate Oslo Postadresse: Postboks 1540 Vika 0117 Oslo -184-

185 K o mm una l s k a tt e i nn k r e v i n g t r y g g e r s k a t t y t e r ne s r e t t s s i kk e r he t o g e r en vi k t i g bæ r eb j e l k e i de t k o mm una l e s e l v s t y r et D e n k om m un al e s k a t t e i nn kr e v i ng e n i N o r g e e r und e r u t v ikli ng o g o m s t illi ng. K om m un e n e sa m ar b e i d e r i s tø rr e g ra d o m o ppg a v e n f o r å få m e r r o bu s te fa g m il j øe r o g b e d r e s e r v i c e t il k und e n e. D e t a t fa s t s e tt i ng e n u t f ø r e s a v d e s t a t li g e s ka t t e k o n t o r e n e o g i nn kr e v i ng e n a v d e k om m un al e ska t t e o pp k r e v e r n e m e d f ø r e r e t skill e m e ll o m f as t s ett i ng o g i nn kr e v i ng s o m e r v i k t i g f o r ska t ty t e r n e s r ett ss i kk e r h et. D e tte skill e t h ar S t o r t i ng e t fas t sl å tt s o m v ik t i g, o g d e tt e p ri n si pp e t e nd r e s i kk e v e d a t ska t t e o pp k r e v e r k o n t o r e ne sa m ar b e i d e r o g h ar b li tt s t ø rr e o g fær r e. D e k om m un ale s ka t t e o pp k r e v e r n e o ppn år s v æ r t g o d e r e s u l t a t e r b å d e p å i nn kr e v i ng o g ar b e i d s g i v e r k o n t r o ll. O ppg a v en e u t f ø r es e f f e k t i v t, t il p ass et d e u lik e ska t t y te r ne og b as e r e r s e g p å g o d l o kalk unn ska p o g k om m un ika s j o n m e d k und e n e. N ær h et o g d ial o g e r v i k t i g e fak t o r e r s o m e r m e d p å å f o rklar e d e g o d e r e s u l t a te n e. E n s e n t rali s e r i ng v il ø d e l e gg e d e tte. K om m un al ska t te i nn kr e v i n g e r v i k t i g f o r d e t k o mm u n al e s e l v s t y r et o g k om m un e n e ka n p å v irk e o m la g 40 % a v d e t o t al e i nn t e k te ne. S ka t t e i nn kr e v i ng s o p pg a v e n e i n kl ud e r t f ø ri ng a v ska t t e r e gn ska p et g ir o g så k om m un e n e et g o d t g r unn la g f o r ø k o n o m isk la ng t i d s p la n l e gg i ng. Gr unn et e t r o bu s t fa g m il j ø m e d h øy k o m p e t a n s e p å s k a tte i nn kr e v i ng kan k om m u n e ne o g så kr e v e i nn k om m un al e g eb y r e r o g a n d r e k o m m un al e kra v ras k t o g e f f e k t i v t. D e k om m un al e s ka t t e o pp k r e v e r n e s n ær h e t t il k om m u n e n s i nnb y gg e re g j ø r a t d e rask t k a n fa ng e o pp k und e n e s b e h ov. Bas e r t p å d et t e h ar s ka t t e o pp k r e v e r n e f o r e k se m p el i f l e r e å r p r e ss e t p å f o r å få m e r m o d e r n e l ø s n i ng e r f o r b et ali ng a v sk a tt. K om m u n e n e e r o pp t a t t a v fl e ksi b l e o g b r u k e r v e nn li g e l ø s n i ng e r t il si n e i nnb y gg e r e E n s e n t rali s e ri ng o g s t a t li g g j ø ri ng a v ska t te i nn kr e v i ng e n i N o r g e v il et t e r N K s m e n i ng f ø r e t i l: - D årli g e re r e t t ssi k k e r h e t f o r ska t t y t e r ne - E n m i nd r e e ff e k t i v sk a tte i n n kr e v i ng - M i nd r e b r u k e r v e nn li g e l ø s n i ng er - R e du s e r t k om m un al t s e l v st y re - S tø rr e a v s t a nd t il s ka t t yte r n e o g d årli g e r e t il g j e ng e li gh et - D årli g e r e s e r v ice - D årli g e r e k unn ska p o m d e n e n k e l t e s ka t t yte r o g d e r v e d d årli g e r e sk j ø nn s u t ø v e l se - E n s v e k k e ls e a v k om m un e n s l o kal d e m o k r a ti -185-

186 Diginomics nya ekonomiska drivkrafter AnnA BremAn och AnnA Felländer Anna Breman är senior makroanalytiker vid Swedbank och fil dr i nationalekonomi, anna.breman@ swedbank.se Anna Felländer är chefekonom vid Swedbank. anna.fellander@swedbank.se Digitaliseringen är en strukturomvandling vars effekter påverkar svensk ekonomi mer än andra jämförbara länder. Fysiska varor blir digitala tjänster och marginalkostnaderna för kopiering och distribution går mot noll. Vi diskuterar hur detta påverkar produktivitet, arbetsmarknaden och inflation. De potentiella produktivitetsvinsterna är enorma, men data tyder på att Sverige inte fullt ut drar nytta av denna potential. Dessutom är produktivitetsvinsterna av digitaliseringen svåra att mäta och officiell statistik underskattar konsumtionen av digitala tjänster. För att möta dessa trender, som innebär att jobb substitueras bort inom vissa branscher, är det prioriterat att satsa på utbildning, innovationer och arbetskraftsinvandring. Sedan 2005 har e-handeln ökat från att vara tre procent av den globala varuhandeln till tolv procent Under samma period har Skypes andel av alla internationella telefonsamtal gått från tre till 39 procent. Internationell handel med tjänster som bygger på digitala plattformar har samtidigt ökat från 51 till 63 procent (McKinsey Global Institute 2014). Det pågår ständigt olika strukturomvandlingar i ekonomin. Digitaliseringen är en sådan strukturomvandling. Vi bedömer att den underskattas i den offentliga statistiken och har en hög produktivitetspotential (van Ark 2014). Vi befinner oss i den andra vågen av ett teknologiskt skifte vars första våg bröts i samband med IT-kraschen i början av 2000-talet. Strukturomvandlingen är bred och snabb; den påverkar nästan alla sektorer i ekonomin och företag som inte anpassar sig slås snabbt ut. 1 Mindre aktörer kan på kort tid konkurrera ut giganter tack vara låga inträdeskostnader samt gratis kopiering och distribution. Ett exempel på detta är Skype och Spotify, som båda har revolutionerat sina respektive sektorer. Digitaliseringens påverkan på ekonomin kan delas upp i tre huvudsakliga kanaler (McKinsey Global Institute 2014): ekonomiskdebatt 1 Exempel på detta är Kodak. Gemensamt för företag som slås ut är att de inte tillräckligt snabbt anpassar sin teknologi till kundernas nya och snabbt föränderliga behov. Utbudet och utvecklingen av mjukvara har varit en central konkurrensfaktor. 28 anna breman och anna felländer Fysiska varor blir digitala tjänster. Det innebär lägre kostnader för att använda, kopiera, distribuera och transportera produkter. Marginalkostnaden för produktionen sjunker. De klassiska exemplen är att CD-skivor ersätts av strömmad musik, papperstidningar av nyheter på Internet och böcker laddas ned som e-böcker. Även traditionell tillverkningsindustri påver

187 kas. Inom delar av tillverkningsindustrin, som exempelvis medicinteknik, kan 3D-skrivare ersätta fysisk transport av varor genom att en digital fil skickas dit varan ska konsumeras och enkelt skrivas ut på plats. nr årgång 42 Digitala plattformar effektiviserar och internationaliserar tjänster som tidigare var lokala. Detta gäller allt från flygresor på Internet till webbutiker och e-handelsplattformar som Tradera och Blocket. Mellanhänder slopas när efterfrågan och utbud möts på ett effektivare sätt. Även arbete som tidigare begränsades till en lokal arbetsmarknad kan förändras genom digitala plattformar, som exempelvis odesk, som skapar en internationell arbetsmarknad där arbetstagare och arbetsgivare kan mötas utan att flytta mellan länder. Digitaliseringen effektiviserar traditionell produktion. Detta kommer exempelvis att kunna ske genom att energiförbrukningen anpassas mer exakt till de behov som finns, logistik förenklas genom digital spårning samt att robotiseringen inom tillverkningsindustrin kan ta sig till en mer avancerad nivå tack vare artificiell intelligens. 1. Digitaliseringen har stor produktivitetspotential inom allt fler sektorer diginomics nya ekonomiska drivkrafter 29 Vad skiljer digitaliseringen från IT-eran? Och varför accelererar utvecklingen just nu? En tänkbar förklaring är att det nu finns en teknisk och digital mognad bland konsumenter och företag. Vi bär ständigt med oss uppkopplade smartare, mindre och billigare datorer (mobiltelefoner och läsplattor) och har anpassat vårt beteende till att ständigt ha tillgång till mjukvara och Internet. Digitaliseringen skulle kunna jämföras med andra teknologiskiften, som exempelvis ångmaskinen eller elektrifieringen som lyfte produktiviteten till en ny nivå. Digitaliseringen genomsyrar nu nästan alla sektorer i ekonomin och varje företag behöver ta ställning till hur dess verksamhet påverkas av digitaliseringen; socialt, mobilt och dataanalytiskt. Ekonomins potentiella produktivitetstillväxt kommer framöver till en betydande del att bestå i hur väl respektive sektor i ekonomin omfamnar digitaliseringens potential (van Ark 2014). Investeringar, regelverk och samhällsstrukturer behöver även anpassas. Exempelvis har företag inom sällanköpshandeln inte bara e-handelslösningar, utan nu använder företag sociala medier som kanaler för sin marknadsföring, skapar kännedom om kunder med hjälp av analys av stora datamängder (s k Big Data Analytics) och kunden kan via mobilen följa var en beställd leverans befinner sig. Framöver kommer även varan att delvis bestå av delar vars komponenter i vissa fall är 3D-printade. Enligt Brynjolfsson och McAfee (2014) är den digitala utvecklingskurvan exponentiell. Detta förklaras dels av den låga och nästan obefintliga kostnaden för att kopiera och sprida digitala produkter samt att innovationer på oändligt många sätt kan kombineras ihop och skapa nya innovatio

188 ner. Dessutom är inträdesbarriärerna låga, vilket underlättar för nya aktörer på marknaden. Vi skördar nu de frukter vars frön såddes under IT-eran. Digitaliseringen innebär att marginalkostnaderna för distribution och kopiering går mot noll. Vi går från knapphet till riklig tillgång. Jeremy Rifkin diskuterar i boken The Zero Marginal Cost Society (2014) möjligheten till extrema produktivitetsökningar till följd av att marginalkostnaderna för produktion går mot noll. Förnyelsebar energi, 3D-skrivare inom tillverkning och universitetsutbildning genom Massive Online Open Courses (MOOCs) är alla exempel på områden där det finns betydande potential. När en hög initial kostnad för forskning och utveckling har skett kan varan produceras till en mycket låg marginalkostnad. Vi är långt ifrån mycket låga priser på energi, avancerade 3D-printade varor och universitetsutbildning. Det finns dock andra områden där trenden mot låga marginalkostnader märks för både producenter och konsumenter. Framför allt inom digitala tjänster, som e-handel, media och musik, har utvecklingen kommit långt. ekonomiskdebatt 2. Digitaliseringen skapar teknologisk arbetslöshet 30 anna breman och anna felländer Forskning visar att 53 procent av svenska yrken riskerar att ersättas av digital teknik inom en tjugoårsperiod. Motsvarande siffra för USA är 47 procent (Stiftelsen för Strategisk Forskning 2014; Frey och Osborn 2013). Det är främst rutinartade jobb inom handel och administration, men även vissa högkvalificerade jobb, som kan komma att ersättas. Från att ha ersatt muskler, ersätter den nya teknologin även den mänskliga hjärnan (Kurzweil 2005). Arbetslösheten koncentreras i allt högre grad till lågutbildade arbetstagare som har svårt att uppfylla kraven på en föränderlig arbetsmarknad. Sverige påverkas sannolikt mer än jämförbara länder av denna teknologiska jobbsubstituering eftersom Sverige fortfarande har många industrijobb som kan komma att automatiseras (Fölster och Hultman 2014). Under finanskrisen har denna strukturomvandling till viss del dolts till följd av hög cyklisk arbetslöshet. När återhämtningen i ekonomin får fäste kommer den här skillnaden på arbetsmarknaden sannolikt att bli ännu tydligare. I USA förs en livlig debatt både inom akademin och bland makthavare om hur arbetsmarknaden och den ekonomiska tillväxten påverkas av digitalisering och internationalisering (se t ex Moretti 2013; Brynjolfsson och McAfee 2014). Forskning visar att den amerikanska arbetsmarknaden är inne i ett epokskifte (Moretti 2010, 2013; Moretti och Thulin 2013). Ny teknik och nya innovationer har ökat efterfrågan på kvalificerad arbetskraft, samtidigt som efterfrågan på lågkvalificerad arbetskraft har sjunkit. Siffror visar att högutbildade arbetstagare har haft en reallöneutveckling på 32 procent sedan Samtidigt är reallönerna för vita män som bara har gymnasieexamen 8 procent lägre i dag än 1980 (Moretti 2013). En konsekvens av detta är ökade inkomstklyftor. Samma trend går att se i Sverige; även här ökar efterfrågan på välutbildad arbetskraft samtidigt som efterfrågan på arbetstagare utan gymnasie

189 Utbildningsnivå Förändring Mindre än 9 år % 9 år % Gymnasial % Eftergymnasial (2 år eller fler) Na Na Avancerad nivå % Tabell 1 Genomsnittlig månadslön, kvinnor, uppdelat på utbildningsnivå nr årgång 42 Anm: Lönerna anges i 2009 års priser. Källa: SCB (2013); egna beräkningar. Utbildningsnivå Förändring Mindre än 9 år % 9 år % Gymnasial % Eftergymnasial (2 år eller fler) Na Na Avancerad nivå % Anm: Lönerna anges i 2009 års priser. Källa: SCB (2013), egna beräkningar. examen minskar (se figur 1). Som i USA finns en tendens till ökad lönespridningen (se tabell 1 och tabell 2). Nästan 70 procent av alla arbetslösa är människor med svag koppling till arbetsmarknaden. Arbetslösheten för universitetsutbildade ligger stadigt kring fem procent samtidigt som arbetslösheten för de som saknar gymnasieexamen har stigit till ca 20 procent (figur 1). Det är värt att notera att den här trenden har fortsatt både under finanskrisen och den efterföljande eurokrisen. Den traditionella tillverkningsindustrin i Sverige, som i hög grad är exportberoende, har drabbats hårt av svag efterfrågan från omvärlden. Trots dessa kriser har efterfrågan på högutbildad arbetskraft förblivit stark, samtidigt som det blir allt svårare för arbetstagare med lägre utbildning att hitta sysselsättning. Anledningen till att inkomstklyftorna kommer att öka i denna teknologiska revolution är enligt Brynjolfsson och McAfee (2014) att digitaliseringen är ett komplement till högutbildade jobb i motsats till lågutbildade jobb, att vinsterna tilldelas de som äger kapital snarare än löntagare och att den föder s k superstars, där ett fåtal erhåller en oproportionerlig del av kakan (Rosen 1981; Berman m fl 1998). Samtidigt motverkas dock potentialen för högre produktivitet av att det finns en brist på kvalificerad arbetskraft. Avgörande för framtiden blir hur vi ersätter de jobb som går förlorade. En annan viktig aspekt av hur digitaliseringen innebär en strukturomvandling på arbetsmarknaden är hur den påverkar företagande. Digitaliseringen demokratiserar entreprenörskapet. Små nystartade företag kan etablera sig internationellt och utmana globala jättar vid start. Entreprenörens möjlighet att gå från idé till produkt förenklas och tiden från idé till diginomics nya ekonomiska drivkrafter Tabell 2 Genomsnittlig månadslön, män, uppdelat på utbildningsnivå

190 Figur 1 Arbetslöshet per utbildningsnivå, Sverige Förgymnasial Gymnasial Eftergymnasial Källa: Konjunkturinstitutet (2013). Arbetslösa mellan år. produkt förkortas. Det gör att det uppstår nya typer av företagsformer, s k micromultinationals som är små företag med låga produktionskostnader och låga inträdesbarriärer, som är internationella från starten (SOU 2014:13; Anderson 2012; Agrawal m fl 2011, 2013). ekonomiskdebatt 2. Digitaliseringen kan vara en av flera faktorer bakom den låga inflationen i Sverige Trots en viss konjunkturuppgång i Europa och Sverige fortsätter inflationen att vara låg och arbetslösheten har bitit sig fast på en relativt hög nivå. I juli var konsumentprisindex (KPI) 0,0 procent i årstakt i Sverige. Konsumentprisindex med fast ränta (KPIF) var samtidigt 0,6 procent i årstakt. I mars uppmättes KPIF till 0,0 procent den lägsta siffran som noterats sedan seriens början Den fallande inflationen är inte enbart ett svenskt fenomen. Figur 2 visar att inflationen befinner sig under inflationsmålet i ett flertal utvecklade ekonomier. Vi kan dock konstatera att Sverige befinner sig längre ifrån sitt inflationsmål än exempelvis Schweiz, Eurozonen och Kanada. Den fallande inflationsutvecklingen som noteras i flertalet utvecklade ekonomier kan delas upp i tre faktorer. För det första, en global nedgång i livsmedel och energipriser. För det andra, lågt kapacitetsutnyttjande och mycket tillgängliga resurser på arbetsmarknaden sedan finanskrisen håller tillbaka löneutvecklingen. För det tredje kan inflationsutvecklingen tillskrivas de strukturella förändringar som digitaliseringen bidrar till: E-handeln över Sveriges gränser ökar och Sverige tillhör det länder där e-handeln är som störst. Svensk inflation exponeras alltså relativt mycket av digitaliseringen genom konkurrensen vilket kan bidra till prispress nedåt. Allt fler små och medelstora företag är s k born globals, dvs via digitaliseringen når de ut till hela den internationella marknaden vid samma tidpunkt som de bildas. Digitaliseringen har öppnat upp både varuoch tjänsteproducenter för internationell konkurrens och prispress. 32 anna breman och anna felländer -190-

191 nr årgång 42 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 Sverige Schweiz Eurozonen Kanada USA Norge Inflation juli (juni) Inflation genomsnitt 12 månader Avvikelse 12 månader Avvikelse juli (juni) Anm: Avvikelserna avser avvikelser från respektive centralbanks kommunicerade inflationsmål (anges i procentenheter). Senaste utfall för Kanada och USA är från juni. Källa: Reuters Ecowin och Swedbank. 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 Ett exempel är filmuthyrning. Nu konkurrerar Netflix med den lokala videobutiken. Att strömma filmer från nätet ger fallande marginalkostnader. Detta ökar konkurrensen och pressar tjänstepriserna nedåt. Dessutom omklassificeras en del varor i SCB:s statistik till tjänster när de strömmas på nätet. Marginalkostnaderna för att producera, kopiera och distribuera digitala tjänster går mot noll. Detta ökar utbudet av digitala tjänster och vi skulle kunna likna det vid en utbudschock inom vissa sektorer. Dessutom slopas mellanhänder när utbud och efterfrågan möts direkt och skapar därmed en ytterligare prispress nedåt. Nischade producenter får tillgång till kunder som de annars inte hade haft tillgång till (Thand Ringqvist 2014). Lågt lönetryck till följd av teknologisk arbetslöshet. För att på något sätt kunna kvantifiera digitaliseringens inverkan på inflationsutvecklingen, delade vi upp KPI-korgen i tre olika kategorier. I den första kategorin placerades varor och tjänster som vi uppskattar har påverkats direkt av digitaliseringen. Vår uppfattning är att dessa ofta både inhandlas och konsumeras digitalt (exempelvis strömmad musik). I den andra kategorin placerades varor och tjänster som vi anser har påverkats indirekt av digitaliseringen. Vår uppfattning är att det är relativt vanligt att hushåll gör prisjämförelser och inhandlar dessa varor och tjänster över internet (exempelvis datorer). Den sista kategorin innehåller varor och tjänster som vi anser inte har påverkats i någon högre utsträckning av digitaliseringen. I denna kategori placerades resterande produktgrupper (exempelvis dagisavgifter). Genom att summera vikterna i respektive kategori är vår uppskattning att ca 30 procent av varorna och tjänsterna i KPI-korgen hittills har påverkats direkt eller indirekt av digitaliseringen. Med samma KPI-korg diginomics nya ekonomiska drivkrafter Figur 2 Avvikelser från inflationsmål

192 har vi sedan sökt uppskatta om varorna och tjänsterna kommer att påverkas märkbart av digitaliseringen under den närmaste 10-årsperioden. Vår skattning från denna övning är att ytterligare sju procent av KPI-korgen kommer att påverkas märkbart direkt eller indirekt av digitaliseringen framöver. 2 Samtidigt som värdet på det som kan digitaliseras sjunker mot noll ökar värdet på det icke digitaliserbara. Detta är mycket tydligt inom musikbranschen, där artister inte längre på samma sätt tjänar pengar på försäljning av CD-skivor eller musiknedladdning, utan på konserter och reklamuppdrag etc. Vi betalar exempelvis ingenting för att se en artist på Youtube men är beredda att betala mycket för en konsert (Schlingmann och Nordström 2014). Till exempel har priset på teaterbiljetter ökat med 7,6 procent under det senaste året Digitaliseringens inverkan på ekonomins utveckling är svår att mäta i officiell statistik Forskaren Robert J Gordon hävdar att de senaste årens dämpade produktivitetsutveckling som uppmäts visar på betydande avmattning i tillväxten (Gordon 2012). Argumentet är att produktivitetsvinsterna från IT-eran har avtagit och att den demografiska utvecklingen, som generellt innebär att andelen äldre i befolkningen blir större, medför en lägre tillväxt. Det finns dock flera faktorer som innebär att de potentiella produktivitetsvinsterna tvärtom eventuellt underskattas och att utvecklingen inte är avtagande: ekonomiskdebatt Gratis digitala tjänster ger mervärde till ekonomin men fångas inte upp i BNP. Dessutom leder digitala tjänster till utebliven konsumtion av traditionella fysiska varor. Exempelvis skapar ett gratis Skype-samtal ett värde som inte inkluderas i BNP. Samtidigt uteblir ett traditionellt telefonsamtal och BNP, allt annat lika, minskar. På samma sätt kommer inte det ökade konsumentvärdet av att läsa tidningen gratis på din läsplatta, i stället för att köpa en tidning, in i BNP och BNP-ökningen uteblir eftersom du inte betalade för en köpt tidning. Bättre optimering av vår tid skapar effektivitetsvinster. I dag kan vi bestämma både vad och när vi vill se på TV. Samma sak gäller för vår konsumtion. Vi behöver inte handla under mitten av dagen då vi är som mest produktiva. Värdet av vår tid och produktivitet mäts inte heller fullt ut i officiell statistik (Hal Varian 2014). Liksom i varje teknologiskt paradigmskifte finns en viss eftersläpning av produktivitetsökningar. Det tar tid för institutioner och organisationer att anpassa sig till de nya förutsättningarna. Forskning visar att produk- 2 KPI-korgen som vi utgick ifrån bestod av 360 olika varor och tjänster. Av dessa placerades tre som direkt påverkade, 113 som indirekt påverkade och 244 som inte påverkade. I våra skattningar för den närmaste 10-årsperioden har vi delat in 10 som direkt påverkade, 148 som indirekt påverkade och 202 som inte påverkade. 3 Swedbanks beräkningar av detaljerad KPI-data från Statistiska centralbyrån (SCB). 34 anna breman och anna felländer -192-

193 450,0 400,0 Figur 3 Produktivitet uppdelat på sektorer i Sverige, basår 1980= ,0 300,0 250,00 nr årgång ,0 150,0 100,0 50, p Hela ekonomin Offentliga myndigheter Näringsliv Varubranscher Industri Byggbranschen Tjänstebranscher Anm: Kalenderkorrigerat och fasta priser. Konjunkturinstitutets prognos streckad linje. Källa: Konjunkturinstitutet (2014). tivitetseffekten av digitaliseringen t o m kan vara negativ om utbildningsnivån inom företaget är låg (Jacobsen m fl 2012). Däremot är den högre ju mer utbildad företagets personal är. Vår hypotes är att digitaliseringen leder till produktivitetsökningar som är svåra att fånga i officiell statistik. Det skulle innebära att BNP-utvecklingen är underskattad. Nationalräkenskaperna utvecklades för att mäta produktionen av fysiska varor (Coyle 2014). Metoderna har kontinuerligt utvecklats över tid för att anpassas till förändringar i ekonomin, men när fysiska varor omvandlas till digitala tjänster uppstår svårigheter att mäta detta i nationalräkenskaperna. Svensk produktivitet har utvecklats svagt de senaste åren (se figur 3). Samtidigt har vi haft reallöneökningar. Enhetsarbetskostnaderna är företagens kostnader för löner och förmåner justerade för förändringar i arbetsproduktivitet. De svenska reallöneökningar i kombination med låga produktivitetsökningar är normalt sett inflationsdrivande. Samtidigt har detta kostnadstryck inte synts i inflationen. Om produktiviteten underskattas, är kostnadstrycket inte så stort och skulle delvis kunna förklara diskrepansen mellan kostnadstrycket och inflationen. Vi exemplifierar med strömmad musik. Beräkningarna av inflationen bygger på en KPI-korg där olika varor viktas enligt hushållens konsumtionsutgifter. Inflationen, mätt som konsumentprisindex, avser att visa hur konsumentpriserna i genomsnitt utvecklas för hela den privata inhemska diginomics nya ekonomiska drivkrafter

194 konsumtionen, de priser konsumenterna faktiskt betalar. Konsumtion av CD-skivor är lätt att registrera och inkludera i mått över hushållens konsumtion i nationalräkenskaperna. Konsumtion av en digital tjänst, exempelvis ett abonnemang där du kan lyssna obegränsat på musik, är inte lika lätt att mäta. Det är inte heller lika lätt som tidigare att överföra hushållens konsumtionsutgifter till andelar i en KPI-korg och mäta prisutvecklingen. Nedladdning och strömning av både musik och filmer ingår i hushållens konsumtion i nationalräkenskaperna i kategorin kulturella tjänster. I denna kategori ingår även en rad andra tjänster såsom teater, bio, bibliotek, museer, tv m m. När SCB beräknar förändringen i hushållens konsumtion av strömmade tjänster utgår man ifrån omsättningen i de företag som tillhandahåller dessa tjänster till hushållen. Omsättningen rapporteras i löpande priser och SCB använder en konsumtionsdeflator för att beräkna utvecklingen i fasta priser. Det innebär att SCB fångar upp om allt fler betalar för abonnemang och om abonnemangen blir dyrare. Om utbudet av musik ökar kraftigt inom ett abonnemang, eller om du lyssnar på allt fler låtar, är det svårt att fånga denna konsumtionsökning. För konsumenten är marginalkostnaden för att lyssna på ytterligare en låt noll. Det konsumentöverskott som digitaliseringen innebär fångas inte i nationalräkenskaperna och syns därför inte direkt i BNP-utvecklingen från användningssidan. Ytterligare ett perspektiv på svårigheten att fånga digitaliseringens effekter på ekonomin via nationalräkenskaperna är jämförelsen mellan konsumtionsutgifter i BNP-statistiken och i KPI-korgen. Metoderna skiljer sig åt. Hur mäter man prisutvecklingen när marginalpriset går mot noll? I fallet med strömmad musik använder sig SCB av kostnaden för ett abonnemang för att mäta prisutvecklingen i KPI-korgen. Om utbudet av musik i abonnemanget ökar kvalitetsjusteras abonnemangskostnaden till viss del. Slutligen, som vi tidigare nämnt, varor som är gratis registreras inte i BNP eftersom det inte innebär en konsumtionsutgift. Digitala tjänster inkluderar bl a nyheter, e-post, sociala medier som Facebook och fildelningsprogram som Dropbox. Detta är tjänster som tidigare inte existerade eller som vi tidigare betalade för. Det värde som dessa tjänster innebär för konsumenten fångas inte i nationalräkenskaperna. ekonomiskdebatt 4. Policyåtgärder avgör digitaliseringens effekt på tillväxten Det (BNP) är ett mått anpassat för 1900-talets ekonomier med massproduktionen av fysiska varor, inte för den snabba innovationstakten eller för allt fler immateriella digitala tjänster (Diance Coyle 2014, s 6). Krafterna bakom digitaliseringen kommer framför allt genom effekterna på marginalkostnaderna, där kostnaderna för åtkomst, upptäckt och distribution av varor och tjänster minskar mot närmare noll (McKinsey Global Institute 2014, s 11). 36 anna breman och anna felländer -194-

195 nr årgång 42 Vi har i den här artikeln lyft hur digitalisering leder till att fysiska varor blir tjänster, marginalkostnader för produktion faller och den internationella konkurrensen ökar även inom traditionellt mer skyddade tjänstebranscher. Som citaten ovan belyser är det svårt att mäta och analysera på vilket sätt och i vilken omfattning digitaliseringen påverkar den ekonomiska utvecklingen. För att öppna upp för en diskussion om de möjligheter och hot som digitaliseringen medför har vi visat på trender på arbetsmarknaden, inflationen och produktiviteten som kan vara relaterade till digitaliseringen. Statistiken tyder på att vi inte fullt ut drar nytta av digitaliseringens potential. De senaste åren har karakteriserats av svag produktivitetstillväxt och tilltagande polarisering på arbetsmarknaden. Högre produktivitet inom vissa branscher motverkas av att sysselsättningen ökar i tjänstebranscher med låg produktivitet. De goda produktivitetsvinsterna som digitaliseringen kan leda till motverkas av utmaningar på arbetsmarknaden. För att skapa nya jobb och dra nytta av digitaliseringens potential krävs att innovationer äger rum. 4 Det är således avgörande hur klimatet för nya företag ser ut. En dynamisk arbetsmarknad är central. Beslutsfattare har en avgörande roll för att Sverige ska kunna omfamna de möjligheter som digitaliseringen medför. För att ersätta de jobb som går förlorade behövs satsningar på innovationer och utbildning. En dynamisk och diversifierad arbetsmarknad kan underlättas genom öppenhet för arbetskraftsinvandring. Innovationer driver produktivitetstillväxten och därmed ekonomisk tillväxt och svensk konkurrenskraft på längre sikt. Digitaliseringen kompletterar välutbildad arbetskraft. Utbildningssatsningar, på både bredd och spets, kommer att vara avgörande för att motverka teknologisk arbetslöshet. Mångfald och spetskompetens kommer att vara centrala på framtidens arbetsmarknad. Arbetskraftsinvandring är här en outnyttjad potential. Agrawal, A K, C Catalani och A Goldfard (2011), The Geography of Crowdfunding, NBER Working Paper Agrawal, A K, C Catalani och A Goldfard (2013), Some Simple Economics of Crowdfunding, NBER Working Paper Anderson, C (2012), Makers The New Industrial Revolution, Crown Publishing, New York. van Ark, B (2014), Productivity and Digitalisation in Europe: Paving the Road to Faster Growth, The Conference Board, the Lisbon Council. Berman, E, J Bound och S Machin (1998) Implications of Skill-Biased Technological Change: International Evidence, Quarterly Journal of Economics, vol 113, s Se exempelvis Braunerhjelm m fl (2013). Braunerhjelm, P, K Eklund och M Henrekson (2013), En effektivare innovationspolitik, Ekonomisk Debatt, årg 41, nr 3, s Brynjolfsson, E och A McAfee (2014), The Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies, W.W. Norton & Company, Inc, New York. Coyle, D (2014), GDP: A Brief But Affectionate History, Princeton University Press, Princeton NJ. Frey, C B och M A Osborne (2013), The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation?, manuskript, Oxford University. Fölster, S och L Hultman (2014), Varannan har ett yrke som inte behövs om tjugo år, Dagens Nyheter, 15 juni referenser diginomics nya ekonomiska drivkrafter

196 Gordon, R J (2012), Is U.S. Economic Growth Over? Faltering Innovation Confronts The Six Headwinds, NBER Working Paper Jacobsen, J, J R Skaksen och A Sørensen (2012), Digitalization, Skilled Labor and the Productivity of Firms, manuskript, Copenhagen Business School, Köpenhamn. Konjunkturinstitutet (2013), Lönebildningsrapport, sifferunderlag, Stockholm. Konjunkturinstitutet (2014), Konjunkturläget: Mars 2014, Konjunkturinstitutet, Stockholm. Kurzweil, R (2005), The Singularity is Near: When Humans Transcend Biology, Penguin Group, London. McKinsey Global Institute (2014), Global Flows in a Digital Age: How Trade, Finance, People, and Data Connect the World Economy, rapport, McKinsey Global Institute, New York, Moretti, E och P Thulin (2013), Local Multipliers and Human Capital in the United States and Sweden, Industrial and Corporate Change, vol 22, s Moretti, E (2010), Local Multipliers, American Economic Review: Papers and Proceedings, vol 100, s 1 7. Moretti, E (2013). The New Geography of Jobs, Mariner Books, Boston. Rifkin, J (2014), The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism, Palgrave Macmillan, Hampshire. Rosen, S (1981), The Economics of Superstars, American Economic Review, vol 71, s Schlingmann, P och K A Nordström, (2014), Urban Express, Forum Förlag, Stockholm. Stiftelsen för Strategisk Forskning (2014), Vartannat jobb automatiseras inom 20 år utmaningar för Sverige, Stiftelsen för Strategisk Forskning, Stockholm. SOU 2014:13, En digital agenda i människans tjänst en ljusnande framtid kan bli vår, delbetänkande av Digitaliseringskommissionen. Thand Ringqvist, E (2014), Nerdonomics varför nördar startar företag och varför det är viktigt för Sverige, Ekerlids Förlag, Stockholm. Varian, H (2014), Samtal med Google s chefsekonom, 27 juni ekonomiskdebatt 38 anna breman och anna felländer -196-

197 Alle kommuner Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/HKT Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet sendte forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten på høring 1. desember Høringsbrevet er sendt til KS, men ved en feil ble dessverre kommunene ikke inkludert i høringslisten. Vi sender herved også høringsbrevet til alle kommuner, se vedlagt høringsbrev. Frist for å avgi høringsuttalelse er 2. mars Med hilsen Amund Noss e.f. ekspedisjonssjef Øystein Schønberg-Grevbo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

198 Høringsuttalelse Overføring av skatteoppkrevingen til staten. Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Landsstyret i KS vedtok i mai 2014 en enstemmig uttalelse om kommunereformen hvor KS mener det er galt å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter KS s mening uheldig og i strid med reformen. KS er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. KS kan ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikke vært mulig å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. KS mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. KS vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring

199 KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og KS vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne

200 Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at riskoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. KS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter KS s vurdering bør det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen har KS følgende kommentarer og merknader: KS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. KS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. KS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. KS vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser

201 KS viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. KS mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. KS vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet. Oslo, 15. januar

202 -202-

203 -203-

204 -204-

205 -205-

206 -206-

207 -207-

208 -208-

209 -209-

210 Arkiv: 034 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Robert Pettersen Nedleggelse av RKK Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 4/ Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Styrets vedtak 9. mai 2014 legges til grunn for oppsigelse av avtalen, og RKK-Rana avvikles fra Avvikling av RKK innebærer at utviklingsoppgaver innenfor tjenesteområdene, hvor RKK har medvirket, ivaretas av de tre kommunene hver for seg Saksopplysninger Bakgrunn for saken Styret i RKK Rana fattet i styrevedtak sak 13/2014 følgende vedtak: 1. Styret har besluttet å avvikle RKK. Styret forholder seg til samarbeidsavtalen Kunngjøring av vedtaket gjøres i ei pressemelding, der begrunnelsen for vedtaket bekjentgjøres. 3. Det settes ned ei arbeidsgruppe som skal forholde seg til RKK portefølje og hvordan RKK s oppgaver skal ivaretas i regionalt samarbeid. Alle kommunene og ass. Rådmann i Rana skal være representert i gruppen. RKK-leder skal lede arbeidet i gruppa. 4. Det vurderes hvordan samarbeidet med Fylkesmannen i Nordland og andre samarbeidspartnere skal videreføres. 5. Det utarbeides en felles politisk sak til behandling i kommunene. RKK ble opprettet i 1987, da det i Nordland ble opprettet til sammen 9 RKK kontor. Kontorene skulle ha ansvar for kompetanseutvikling for skole- og barnehagesektoren. Fra 2002 ble mandatet til RKK-kontorene utvidet til å skulle omfatte kompetanseutvikling for hele kommunesektoren

211 Et forsøksprosjekt fra skulle finne en ny plattform for samarbeid mellom kommunene og fylkesmyndighetene. Dette resulterte i en ny samarbeidsavtale, som er gjeldende i dag, se vedlegg. RKK-Rana Organisatorisk var RKK Rana en egen infrastrukturavdeling som rapporterte direkte til Rådmannen. I perioden var RKK en del av utviklingsavdelingen i Rana kommune. Samtidig var RKK felles kompetansekontor for Rana, Hemnes og Nesna med et forpliktende og likeverdig samarbeid mellom kommunene. Våren 2009 sluttet RKK leder, og rådgiver i avdelingen konstitueres som leder. Utviklingsavdelingen i Rana legges ned fra RKKkontoret plasseres da i personalavdelingen i Rana kommune. Styret i RKK (rådmennene i samarbeidskommunene) opprettholdes fortsatt. Ny RKK-leder er på plass september 2010, etter utlysning. Om prosessen I styrevedtak ba styret kommuneadvokaten i Rana kommune om å vurdere nærmere RKK sin styreform, rolle og organisering. Herunder lå også spørsmål om hvorvidt RKK kan defineres som et interkommunalt samarbeid, jfr. Kommunelovens 27, eller en vertskommunemodell, jfr. kommunelovens 28. Kommuneadvokatens anbefalinger var bl.a. at styret i RKK fremmer et forslag til sine eierkommuner om at RKK skal være en «Interkommunal virksomhet, med hjemmel i kommunelovens 27». Dette sluttet styret seg til i møte , sak 08/13. Denne presiseringen/ tolkningen er ikke behandlet politisk. Kommuneadvokaten anbefalte også at prinsippavklaringen ble fulgt opp ved at det ble utarbeidet og vedtatt en ny samarbeidsavtale. Dette arbeidet er ikke utført. Det ble videre gjennomført møter med administrative ledere i de tre eierkommunene, der det fremtidige regionale samarbeidet om kompetanseutvikling ble diskutert. Det ble også gitt skriftlige tilbakemeldinger fra kommunene etterpå. Det viser seg at kommunene har ulik oppfatning av konsekvensene: Hemnes kommune mener bl.a. at de vil komme styrket ut ved å si opp avtalen, kommunen vil følge opp behov for kompetanseutvikling internt med utgangspunkt i egen kompetanseplan, og i samarbeid med andre kommuner/rkk kontor, og/eller kjøp av tjenester fra kommersielle kompetanseleverandører og profesjonelle utdanningsmiljøer. Rana kommune mener de mister nettverk, ressurser og bistand til utvikling og tiltak. Kommunen ønsker primært å bygge opp en egen kompetanseavdeling, men om dette ikke kan gjennomføres, må oppgavene løses internt og avdelingsvis. Nesna kommune mener at de kan ikke vareta kommunens behov på egenhånd. Det kan bli aktuelt å formalisere samarbeidet med andre eksisterende strukturer/rkk kontor på Helgeland. Styrets behandling av denne saken ble berammet og utsatt både 4. april og 30. april, da styret ikke var fulltallig. På styremøtet 09. mai var styret fulltallig og styrevedtak 13/2014 ble fattet. Dette vedtaket er grunnlaget for innstillingen. Arbeidsgruppen ble oppnevnt i styremøte den og utgjorde Åse Wrålsen - Nesna, Heidi Lien - Hemnes og Ole Petter Rundhaug - Rana. Tone Håkonsen, RKK, ledet arbeidet. Kari Side 2 av

212 Brekke Arnesen UNIO, kom inn i arbeidsgruppen og representerte både Norsk sykepleierforbund og Utdanningsforbundet. Arbeidsgruppen fikk formelt mandat fra styret vedtatt i møte Arbeidsgruppen har hatt jevnlige møter og jobbet utfra mandatet som var gitt av styret. Det har blitt kartlagt konsekvenser av en avvikling av RKK får for kommunene, og avklart hvilke arbeidsoppgaver eierkommunene selv vil ivareta. Det har vært innhentet tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere både interne og eksterne, og økonomien har blitt gjennomgått. Dette er detaljert beskrevet i vedlegg 1: «Avvikling av RKK 2015», arbeidsgruppas innstilling til styremøtet RKK Kommuneadvokaten i Rana deltok på styremøte den for å redegjøre for de juridiske forholdene rundt avvikling av RKK. Kort oppsummert: Det er kommunestyrene i de enkelte kommuner som formelt vedtar avvikling av RKK etter innstilling. Kommunestyret står fritt til å beslutte tidspunkt for avvikling, og er ikke bundet av en avviklingsperiode på ett år fra kommunestyrets beslutning. Deretter opprettholdt et enstemmig styre sitt vedtak fra om at RKK skal avvikles innen Vurdering RKK Rana har over mange år slitt med utfordringer knyttet mot stabilitet og kontinuitet i driften av kontoret. Dette gjelder både på ledersiden og i forhold til RKK-styret. Stabilitet og kontinuitet er viktige forutsetninger for at RKK skal kunne driftes strategisk langsiktig. Stillingen som RKK-leder har vært preget av utskiftning. I tillegg var RKK uten egen leder i en periode. Dette har bidratt til mangel på en systematisk og strategisk utvikling av RKK. Det har også bidratt til usikkerhet og uklare forventninger fra kommunene til RKK. Manglende kontinuitet i styret har også ført til at det har vært vanskelig for styret å få vedtatt nødvendige avklaringer i arbeidet med kompetanseutvikling og strategiske føringer. Samarbeidskommunene har hatt hyppig skifte av Rådmenn, og avlyste styremøter eller manglende styremøter har i perioder preget arbeidet i styret. Det har heller ikke lyktes å få på plass vararepresentanter til styret. I 2002 ble det bestemt at RKK skulle dekke hele den kommunale organisasjonens kompetansebehov. Det ble imidlertid ikke gjennomført omlegging i RKK arbeidsmåter og rutiner for å imøtekomme denne utvidelsen av de nye fagområdene som RKK skulle dekke. Det gikk flere år før et fagutvalg for helse- og omsorgssektoren var på plass. Fortsatt har det ikke vært opprettet noen fagutvalg knyttet mot kommuneorganisasjonens tekniske tjenester, personal/lønn/økonomi tjenester eller kultur. Da styret i RKK Rana fattet vedtak den om avvikling, forelå det ikke et formelt vedtak i bunn, av de enkelte kommunestyrer, om at RKK var en interkommunal virksomhet etter kommuneloven 27. Styret i RKK hadde gjort et prinsippvektak om saken men ikke fremmet forslag til ny samarbeidsavtale. Det forelå som et forslag fra kommuneadvokaten at et slikt vedtak burde fattes slik at RKK ble formalisert som virksomhet etter kommuneloven 27. Samarbeidskommunene vurderer behov for samarbeid med andre eksterne tjenesteytere noe ulikt. Det er vurdert både kjøp av tjenester fra kommersielle kompetanseleverandører og profesjonelle utdanningsmiljøer. Videre så er etablering av intern utviklings- og kompetanseavdeling trukket fram som en mulig løsning. Samarbeidskommunene har ulike behov og det vil føre til ulike løsninger for å imøtekomme behovet for kompetanseutvikling i den enkelte kommune. Side 3 av

213 Ansatte Når det gjelder ivaretakelse av de ansatte vil ingen bli oppsagt ved en avvikling. De ansatte i RKK er ansatt i Rana kommune, og Rana kommune har arbeidsgiveransvar. Nødvendige prosesser for å ivareta de ansatte er gjennomført, og de ansatte vil bli ivaretatt ved tilbud om annen stilling og ved naturlig avgang. Økonomi Ved en avvikling vil det bli foretatt en omfordeling til samarbeidskommunene av RKK aktiva og fondsmidler. Dette med virkning fra avviklingsdatoen. Utgifter til drift av RKK i 2015 fram til avviklingsdatoen må påberegnes. Resterende midler trekkes inn, og omdisponeres til kompetanseutvikling i kommunen. Konklusjon Etter en samlet vurdering av saken er det rådmannens konklusjon og tilrådning at kommunestyret vedtar å avvikle RKK-Rana i tråd med styrets anbefaling. Rana kommune vil kunne i vareta oppgavene innenfor kompetanseplanlegging og utvikling på ulike måter. En avvikling av RKK- Rana er heller ikke til hinder for fremtidig samarbeid mellom de tre kommunene på dette området, men det vil kunne foregå i andre former enn gjennom et RKK-kontor. Vedlegg: 1 Avvikling av RKK 2015 Arbeidsgruppas innstilling til styremøte RKK Samarbeidsavtale om kompetanseutvikling i Rana, Hemnes og Nesna kommuner, Side 4 av

214 Avvikling av RKK 2015 Arbeidsgruppas innstilling til styremøte RKK Oppsigelse av samarbeidsavtale mellom kommunene Hemnes, Nesna og Rana. Veien videre

215 AVVIKLING RKK-RANA - ARBEIDSGRUPPAS SAKSFREMLEGG Innhold : AVVIKLING RKK-RANA - ARBEIDSGRUPPAS SAKSFREMLEGG Bakgrunn for saken Kort historikk RKK Nordland og RKK Rana Organisatorisk plassering av RKK Rana fra 2002 og frem til i dag Utfordringer for RKK Rana Pressemelding kunngjøring og respons på denne Oppnevning av arbeidsgruppe, styresak Arbeidsgruppas mandat Oppfølging av mandat Oversikt over oppgaver, ansvar og funksjoner: Økonomi Konsekvenser av avvikling for kommunene Uttalelsene fra kommunene : Hvordan skal samarbeidet med eksterne aktører/ samarbeidspartnere videreføres? Oversikt eksterne aktører/samarbeidsparter: Samarbeidsutvalget for grunnopplæringa i grunnskoler og videregående skoler i regionen Henvendelse Bodø kommune hvordan gjør de det der uten RKK samarbeid? Ivaretakelse av ansatte Vurderinger Konklusjon Vedlegg :

216 1.Bakgrunn for saken. 1.1 Kort historikk RKK Nordland og RKK Rana. Oppstarten skjedde i 1987 ved at det ble etablert ni RKK-kontor i hele Nordland. Ansvarsområdet den gang var i hovedsak kompetanseutvikling for skole- og barnehagesektoren. Pr. i dag er det 8 operasjonelle RKK-kontor som dekker praktisk talt hele fylket. Fra 2002 ble mandatet til RKK-kontorene utvidet til å skulle omfatte kompetanseutvikling for hele kommunesektoren i regionen. Et av målene var målrettet og systematisk jobbing gjennom dialog med kommunene for å sikre at kommunene har ansatte med den kompetansen som trengs. Videre skulle RKK være bindeleddet som utveksler behov, informasjon, tilbakemeldinger og erfaringer mellom statlig nivå, fylkesnivå og kommunenivået i viktige kompetansespørsmål. RKKs rolle som nettverks- og relasjonsbygger er sett på som et viktig bidrag til kommunal og regional utvikling. Et forsøksprosjekt fra skulle finne en ny plattform for samarbeid mellom kommunene og fylkesmyndighetene. I korthet gikk dette ut på at kommunene måtte ta fullt og helt økonomisk ansvar for driften av RKK. Dette resulterte i en ny samarbeidsavtale. Styret består av rådmenn eller ordførere, regionråd eller en blanding av disse. ( I RKK Rana består styret av rådmennene i vår region. Rana kommune har det formelle arbeidsgiveransvaret.) For å ivareta de faglige spørsmålene er det opprettet egne fagutvalg/ fagstyrer. 1.2 Organisatorisk plassering av RKK Rana fra 2002 og frem til i dag. Fra var RKK Rana en egen infrastrukturavdeling som rapporterte direkte til rådmannen. I perioden ble RKK en del av utviklingsavdelingen i Rana kommune. Samtidig var RKK kompetanseavdeling felles for Rana, Hemnes og Nesna med et forpliktende og likeverdige samarbeid mellom kommunene. Våren 2009 slutter RKKleder, og rådgiver i avdelingen konstitueres som leder og var i praksis den eneste ansatte i RKK en lang periode. Utviklingsavdelingen i Rana kommune legges ned fra RKK Rana plasseres i personalavdelingen, men har fortsatt eget styre (rådmennene i samarbeidskommunene) RKK-lederstillingen utlyses vår/sommer 2010 og ny leder er på plass fra september

217 I 2013 er Campus Helgeland ferdig. De ansatte i RKK ønsker å knytte seg inn mot et større kompetansefellesskap der flere av kommunenes samarbeidspartnere er lokalisert. I sak 22/13 vedtok styret t RKK skulle inn i Campus Helgeland i vekstmiljøet i 4.etasje. Hovedmålet var at regionens eget kompetanseorgan (RKK)skulle være en naturlig del av et felles kompetanse- og utviklingsfellesskap i lag med de øvrige kompetanseaktørene Utfordringer for RKK Rana RKK Ranas utvikling fra 2008 har vært preget av manglende kontinuitet i styret. Høy turnover i styret både i Nesna og i Rana kommuner, og avlyste eller manglende styremøter, har gjort det vanskelig å få vedtatt nødvendige avklaringer i arbeidet med kompetanseutvikling og strategiske føringer. Det har ikke lyktes å få på plass ordning med vararepresentanter til styret. Valg av strategi og føringer for RKK har over år vært på sakskartet uten noen endelige konklusjoner og beslutninger. I en artikkel fra RKKs jubileumsbok utgitt i 2007, beskriver daværende rådmann i Rana og styreleder for RKK Rana, Jan Reitehaug, situasjonen på denne måten: «Forankringen av RKK har ikke hatt de beste vilkår underveis, og til tider har diskusjonene og de kritiske røstene vært sterke. Kommunikasjon og involvering med forventningsavklaring og ressursavklaringer har vært særdeles utfordrende å få til, spesielt med de mange omstillings og organisasjonsendringer kommunene har vært i. Endringer i personers oppgaver, ansvarsforhold og knapphet på ressurser har ikke minst vært med på å påvirke dette og også det gode regionale samholdet.» Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen gir føringer for ledelse av RKK, samarbeidet og forpliktende økonomisk ansvar mellom kommunene, samt oppsigelse av avtalen. Avtalen slår fast at RKK Rana skal yte service overfor kommunene og være kommunenes strategiske redskap der utvikling av kompetanse bidrar til god kvalitet og høy effektivitet. Registrering, koordinering og formidling av relevant og attraktiv kompetanse skal skje til selvkost og konkurransedyktig pris. Samarbeidsavtalen datert Vedlegg nr. 1 Ny runde i styret- RKKs styreform, rolle og organisering bistand av kommuneadvokaten i Rana I styrevedtak , ga styret sin tilslutning til å be kommuneadvokaten i Rana kommune om å vurdere nærmere RKK sin styreform, rolle og organisering. Herunder lå også spørsmål om hvorvidt virksomheten kan defineres som et interkommunalt samarbeid, jfr. kommunelovens 27, eller en vertskommunemodell, jfr. Kommunelovens

218 Gjeldende samarbeidsavtale var også en sentral del i arbeidet. Avtalen sier ikke noe om forankring og plassering i forhold til kommuneloven. Parallelt med kommuneadvokatens arbeid, jobbet RKK-leder med utkast til ny samarbeidsavtale. RKK-leder søkte innspill fra andre regioner. Etter avtale med styret ble det også prøvd å etablere et grunnlag for styresamarbeid på tvers av regioner, bl.a. med Salten. Dessverre var det samtidig rådmannsskifte i Rana og Nesna, og arbeidet ble lagt på vent. Konklusjonen på kommuneadvokatens arbeid var, kort oppsummert, at det var påkrevd med en del formelle avklaringer omkring RKK sin rolle og funksjon. Videre var det viktig å få på plass en ny samarbeidsavtale som omhandlet virksomhetens formål og oppgaver, organisering og oppgavefordeling ut fra dagens rammefaktorer. Kommuneadvokatens anbefaling var: «1. Styret i RKK fremmer et formelt vedtak om at RKK skal være en Interkommunal virksomhet med hjemmel i kommuneloven Leder av RKK gis fullmakt til å utarbeide et utkast til ny samarbeidsavtale. 3. Samarbeidsavtalen vedtas i RKK sitt styre innen 1. mars Styrets vedtak behandles i kommunestyrene i deltakerkommunene.» Denne saken ble behandlet i styremøte , sak 08/13. Kommunene var da i en omfattende omstillings- og innsparingsprosess og ønsket mer tid for å se alle interkommunale samarbeidsavtaler i en helhet og definere hvilke paragrafer i kommuneloven som skal regulere disse. Rådmannen i Hemnes skulle initiere start på denne prosessen i Indre Helgeland Regionråd. Styret gjorde slikt vedtak: «Styret slutter seg til kommuneadvokatens vurdering som sier at RKK har en samarbeidsavtale i henhold til kommunelovens 27. Gjeldende avtale fra 2005 fortsetter inntil ny avtale som også inkluderer Rødøy kommune inngås. RKK tas ut av tidligere plassering i linje i Rana kommune, og RKK-leder rapporterer direkte til styret inntil videre.» Videre arbeid prosess i kommunene Neste gang arbeidet med kompetanseutvikling og strategiske føringer ble tatt opp var våren Da startet arbeidet opp gjennom en administrativ prosess med kommunene under overskrifta: Framtidig regionalt samarbeid om kompetanseutvikling Hemnes, Nesna og Rana kommuner. Denne gang ble det gjennomført møter med administrative ledere i hver kommune og ført referat fra disse møtene. I tillegg har hver kommune gitt egen skriftlig tilbakemelding. Resultatet av denne prosessen ligger kommunevis som Vedlegg 2a,2b og 2c

219 Styrets behandling av denne saken ble berammet og utsatt både 4.april og 30.april, fordi styret ikke var fulltallig. Siden dette er en viktig sak for veien videre for RKK, var det enighet om at hele styret, dvs. alle kommunene måtte være representert for å kunne behandle saken. Det skjedde 9.mai, sak 13/ Styrevedtak sak 13/ Styret har besluttet å avvikle RKK. Styret forholder seg til samarbeidsavtalens Kunngjøring av vedtaket gjøres i ei pressemelding, der begrunnelsen for vedtaket bekjentgjøres. 3. Det settes ned ei arbeidsgruppe som skal forholde seg til RKKs portefølje og hvordan RKKs oppgaver skal ivaretas i regionalt samarbeid. Alle kommunene og ass. rådmann i Rana skal være representert i gruppa. RKKleder skal lede arbeidet i gruppa. 4. Det vurderes hvordan samarbeidet med fylkesmannen i Nordland og andre samarbeidspartnere skal videreføres. 5. Det utarbeides en felles politisk sak til behandling i kommunene

220 1.4 Pressemelding kunngjøring og respons på denne

221 Pressemeldingen ble kunngjort i kommunene slik: Nesna: ble styrevedtaket med en skriftlig redegjørelse sendt til Rådmannen ble det informert om vedtaket i møte med lederne informerte Rådmannen om vedtaket i Formannskapet. Hemnes: orientring om saken i ledermøte saken til orientering i FSK oppfølging av saken i ledermøte videre orientering i FSK om prosessen Orientering i Administrasjonsutvalget Rana : Orientering gitt i rådmannens strategiske ledergruppe 12.mai Formannskapsmøte : Orienteringer /informasjon gitt av rådmannen unntatt offentlighet. Respons på pressemelding og informasjon: kopi til RKK fra barneskolenettverk Rana kommune kopi fra UNIO - brev til Rana-, Hemnes og Nesna kommune. Spørsmål i Rana kommunestyremøte juni 2014 fra Atle Hiller ble besvart av rådmannen. Reaksjonene gikk hovedsakelig på mangel på informasjon ut til brukerne. 2. Samarbeidsavtale mellom Hemnes, Nesna og Rana kommune myndighet til å si opp avtalen og virkningsdato for oppsigelse av avtalen. RKK ble opprettet av kommunestyrene, i Rana i F.sak 113/87 0g i K.sak 23/87. De øvrige kommunene har vi ikke saksdata på. Gjeldende samarbeidsavtale er også vedtatt i kommunestyrene. Punkt 11 i samarbeidsavtalen omhandler iverksettelse og endring av avtalen. Avtalen er underskrevet av rådmennene i de respektive kommunene. Styret sier i styrevedtak 13/ 2014, punkt 5: Det utarbeides en felles politisk sak til behandling i kommunene. Videre sier styret i pressemeldingen, 2.avsnitt, siste setning: Styret vil med utgangspunkt i dette arbeidet fremme en sak til politisk behandling i de respektive kommunestyrene

222 Det går også fram av mandatet at:»sluttføring av arbeidsgruppas arbeid skal videre danne grunnlag for kommunestyrebehandling i de respektive kommunene». Arbeidsgruppa mener at også dette punktet forsterker intensjonen med politisk behandling. Arbeidsgruppa utleder av dette at det har vært styrets intensjon å behandle saken om oppsigelse av samarbeidsavtalen i kommunestyrene. 3. Oppnevning av arbeidsgruppe, styresak Arbeidsgruppa utgjør: Fra Nesna kommune Åse Wrålsen Fra Hemnes kommune Heidi Lien Fra Rana kommune Ole Petter Rundhaug. Kari Brekke Arnesen, UNIO, kom inn i arbeidsgruppa fra Hun representerer både Norsk Sykepleieforbund og Utdanningsforbundet RKK leder Tone Håkonsen skal lede arbeidet i gruppa. 3.1 Arbeidsgruppas mandat Ole Petter Rundhaug og Tone Håkonsen fikk fullmakt til å utarbeide mandat. Mandatet er behandlet i arbeidsgruppa og vedtatt i styremøte RKK Arbeidsgruppa skal på bakgrunn av hvilke oppgaver, ansvar og funksjoner RKK har i dag dialog med viktige samarbeidspartnere internt og eksternt økonomien i RKK, aktiva og utstyr klargjøre hvilke konsekvenser ei avvikling av RKK får for Nesna, Hemnes og Rana kommuner. Tillitsvalgte skal inn i arbeidsgruppa. Arbeidet skal skje gjennom en ryddig prosess og dialog med kommunene og samarbeidspartnerne. Resultatet av arbeidet skal peke på mulige løsninger for å møte framtidige kompetanseutfordringer/ -behov. Det skal også avklare hvilke arbeidsoppgaver eierkommunene selv vil ivareta. Sluttføring av arbeidsgruppas arbeid skal videre danne grunnlag for kommunestyrebehandling i de respektive kommunene. Arbeidsgruppa skal være ferdig med sitt arbeid innen 5. desember

223 4. Oppfølging av mandat 4.1 Oversikt over oppgaver, ansvar og funksjoner: Arbeidsgruppas mandat sier at resultatet av arbeidet skal klargjøre hvilke konsekvenser ei avvikling av RKK får for kommunene og avklare hvilke arbeidsoppgaver eierkommunene selv vil ivareta. Oversikten nedenfor synliggjør kompleksiteten i det systematiske og målretta arbeidet som RKK gjør, ofte på tvers av fag og nivå. Dagens portefølje gjenspeiler en blanding av prosjekt og satsinger som går over år,og enkelttiltak som er identifisert som aktuelle utfordringer for kommunene i vår region. Oversikten kan nyttes som grunnlag/hjelpemiddel for kommunene ved avvikling av RKK. De oppgavene kommunene skal ivareta, finnes i porteføljen, og det er mulig å organisere «overføringsmøter» mellom den enkelte kommune og RKK. Oppgaver det fortsatt kan være naturlig å samarbeide om vil i stor grad gå fram av porteføljen. Samarbeidspartere : Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi Møte framtidas kompetanseutfordringer i Nordland Nordlandsløftet Samfunnsmandat: styremøte sak 25/12 RKKRana skal stimulere til innovasjon og utviklingsarbeid i Offentlig sektor gjennom å samordne kompetanseutvikling der det er hensiktsmessig ift. Kvalitet,omfang og/eller økonomi. Være bindeledd mellom kommunene og kompetansemiljøene Møtevirksomhet 4 ganger årlig Bidra på vegne av kommunene. Fokusområder pr dato( forkortet utgave): Ungdoms valg til yrker og utdanning Fagbrev også voksne. Kartlegge og framskrive kompetansebehovet innenfor alle sektorer i kommunene Tilrettelegging av fleksible utdanningstilbud, rekruttere og beholde arbeidstakere. Studiesentre som regional aktør. Tett samarbeid mellom regionale kompetanseaktører. Årlig Oppfølges av kommunene Oppfølges

224 Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi Oppfølges av kommunene Samarbeidsavtale og Samarbeidsutvalg for grunnopplæringa 13-årige skoleløp Møter x4 /år Etterutdanning kunst og håndverk Kroppsøving Nettverk i realfag, norsk, engelsk Rådgivernettverk Felles fagdag Overgang grunnskole videregående skole Forebygge frafall samarbeid om å øke gjennomføring Identifisere kritiske faser Legge til rette for god sammenheng i grunnopplæringa Sekretær Avtale og legge til rette for gjennomføring av etter og videreutdanninger Legge til rette for gjennomføring av nettverk Informasjon mellom skoleslagene Stimulere til variert Undervisningsopplegg Støtte til First Lego League Avtale fordeling regnskap og utbetaling av kommunal del Videreføres Ubrukte midler i fond Entreprenørskap Samarbeid med Ungt entreprenørskap i Nordland Tilrettelegge for undervisning /tiltak i skolene Kurs/opplæring lærere Pådriver, koordinator og organisator i satsningen Karrieresenteret Partnerskapsavtale Møtevirksomhet Medlem av styre Kunnskapsparken Helgeland Folkehelse Praksisplassformidling Lærlingeordningen Partnerskapsavtale studiesenterdel Folkehelsekonferanse i Nordland Opplæring nytt lovverk. Opplæring helsefremmende skoler og helsefremmende barnehager Enkeltkurs/kampanjer i regi av NFK (eks fiskesprell) Legge til rette for praksis i kommunale avdelinger for elever helse og sosialfag i Rana Inntak av nye lærlinger, formidling av læreplasser, praktisk oppfølging ved bytte av lærested Møtevirksomhet I samarbeid med folkehelsekoordinator i kommunene som har dette. Legge til rette for opplæring organisere og gjennomføre. Sørge for regional deltakelse Kontaktperson i RKK, mellom skoler og praksissteder Årlig inntak i samarbeid med personalkontoret i Rana og lærestedene Opplæring og veiledning av instruktører og læresteder Årlig ggr 2 Årlig Forvalte tilskudd gitt til kommunene, i perioden Regnskap og rapportering på aktivitet Budsjett og regnskapsarbeid ved hvert tiltak Ubrukt øremerket tilskudd i fond Videreføres, velges nytt styremedlem Rana Opphørt fra

225 Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi Gjensidig informasjonsutveksling - tilbakemelding behov kartlagt i kommunene Vurdering for læring. 1,5 år Prosjektansvarlig Gjennomføring og rapportering UDIR Statlige føringer og satsninger skole Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere lærerløftet Tidlig informasjon til skoleeier ved aktiv bruk av RKK Organisering og gjennomføring av tiltak. Oppfølges av kommunene Skrive prosjektsøknader Søke tilskudd Forvalte midler Rapportere på aktivitet og økonomi Ny Giv og GNIST undervisning /støtte ved overgang ungdomsskole videregående skole Veileder og sekretær ved utforming og godkjenning av regionale kompetanseplaner Utforme søknader for tilskudd til hovedprosjekt og enkeltprosjekter Rapportering FM Budsjett og regnskapsansvar statlig tilskudd. Videreføring gjennom «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring.» Systematisere Samarbeidsavtale Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Arbeidsgiveransvar for utviklingsveileder tilsatt for området Helgeland. Leder i styringsgruppa UiU i Nordland. Bidra til lærende nettverk Arbeidsgiveransvar og ressurser overføres Ny leder for styringsgruppa (ansvar FM i Nordland)

226 Barnehage Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi Oppfølging Kompetanse for fremtidens barnehage Fagdager og samarbeidsmøter Statlige føringer og satsninger barnehager Strategi for kompetanse og rekruttering Kompetanseheving gjelder både kommunale og private barnehager Videreutdanning barnehagepedagogikk Studieplasser i kompetanseheving for assistenter i barnehagene «Verdens beste jobb» Grunnkompetanse for assistenter i barnehagene Kompetanseplaner Veileder og sekretær ved utforming og godkjenning av regionale kompetanseplaner Utforme søknader for tilskudd til hovedprosjekt og enkeltprosjekter Rapportering FM Organisere og gjennomføre tiltak Samarbeid for rekruttering I samarbeid med RKKkontorene undersøke årsak til manglende søkertall Regionale RKK aktiv i rekrutteringsarbeid Organisere og samordne tilbudet for ytre Helgeland RKK-region og RKKRana Start 2014 Regnskapsansvar tildelte midler Årlig rullering av plan søknad midler og rapportering Samarbeidsmøter med FM Oppfølging Oppfølging og rekruttering egen kommune Helse og omsorg Hva Oppgave RKKs rolle Tid Økonomi Oppfølging Statlige føringer og satsninger helse og omsorg Tilskuddsordning som har vært fulgt opp siden Kompetanseløftet 2015 Delaktig i utarbeiding av kommunale kompetanseplaner. Organiserer og gjennomfører regionale og lokale tiltak Årlig Forvalte tilskudd, saksbehandling ved utbetaling, støtte og stipend ansatte. Regnskaps og rapporteringsansvar Ubrukte midler og rest innvilgede stipend i fond Ny ordning forventes komme i forbindelse med statsbudsjettet 2015 eller 2016 Nordlandskonseptet helseavdelingen konferanse om folkehelse, rus og psykisk helse. Tilrettelegge, delta i arbeidsgruppe ( RKK Nordland velger representant fra Helgeland og fra Nordfylkene) Formidle informasjon fra kommunene. Legge til rette for gjennomføring av kurs / opplæring og erfaringsutveksling Oppfølging tidlig 2015 og videre

227 TVERRETATLIGE OG TVERRFAGLIGE PROSJEKT: Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi Informasjon og UDIR /FM Kompetanse for mangfold tilbakemelding om Start vår aktuelle skoler 2015,Voksenopplæring Oppfølges av kommunene Gjennomføring FM Vårres unga, vårres fremtid Tverrfaglige opplæringsprogram Eksterne ressurssentre (KoRus) Tidlig inn Informasjon Koordinator samarbeidsmøter og prosjekter Organisere og legge til rette for gjennomføring. Denne gangen 6 kommuner Helgeland nord Start Pågår Oppfølging 2015 Andre samarbeidsparter som bare indirekte involverer Fylkesmannen Eks : Helsedirektoratet. Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi HOD, Oppfølges av kommunene FM forvalter statlige midler til ulike kompetanseprosjekt Helsedirektoratet Lovendringer Storting Prosjekt initiert av kommunene selv eller andre (eks KS, ressurssentre fag) Psykisk utviklingshemmede, aldring og demens ABC modell pilotprosjekt Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi i helse og omsorg Helsedirektoratets lederutdanning i forb. med samhandlingsreformen Samhandlingsreformen - opplæring nytt lovverk. Bistå kommunene under arbeid med avtaleinngåelse kommune helseforetak Lede, koordinere arbeidsgruppe som så på kompetansebehov i forbindelse med de nye føringene og lovendringene Rekruttere, organisere og være kontaktledd mellom bestiller og utfører. Søke midler til forprosjekt, prosjekt Inngå avtaler, organisere og bidra til gjennomføring Inngå avtaler forelesere avtale kompetanse/ bistand fra KS Praktisk tilrettelegging og gjennomføring av flere tiltak. Oppfølging av studiegrupper Rapportering Regnskapsansvar Regnskapsansvar Regnskapsansvarlig for hvert enkelt tiltak. Rapporteringsansvar Følge opp nylig igangsatte prosjekt og evt midler innvilget til disse Oppfølging nye studiegrupper ABC -modellen Bestilling av nye moduler organisere og gjennomføre i samarbeid med leverandør Informasjon og opplæring nye lovendringer

228 Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad. Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi Oppfølges av kommunene Kompetansemegling på vegne av kommunene Samordning av kompetansetilbud på Helgeland Opplæringstilbud Skole Engelsk Spansk Rådgiving Veiledning Helse og omsorg Palliativ behandling, pleie og omsorg Aldring og eldreomsor g Psykisk helse tverrfaglig Barnehagene Pedagogisk ledelse veiledning Samarbeidsmøter på Helgeland Utdanningsinstitusjoner og RKK-kontorene. Bidra til utvikling nye studietilbud Møtevirksomhet Erfaringsdeling Nettverksbygging Kartlegging av behov Bestilling av studier Rekruttering til studier Oppfølging av studiegrupper Innen omsorg og deler av helse organisere og formidle praksisplasser for studenter ved UiN, Høgskolen i Harstad, UiT evt. andre der studenter fra vår region etterspør «heimstedspraksis». RKK har representert helse- og sosialsjef og omsorgssjef i praksisråd for sykepleieutdanningen Informere om og forvalte studiestøtteordning er for Rana kommune Regnskapsansvar hvert enkelt tiltak Oppfølges

229 Kommunene: Hva Oppgave RKK s rolle Tid Økonomi Oppfølging Bestillinger og Fagutvalg Innkalling satsninger Barnehage skole Saksbehandling kommunene Helse og omsorg Sekretærfunksjon Veilede, Kompetanseplaner sekretærfunksjon i utarbeidelse av planer Årlig Etterutdanninger Initiering, planlegging /kurs/kompetansepåfyll både gjennomføring, enkeltoppdrag og oppdrag videreutvikle og gjennom årlige prioriteringer i evaluere. kompetanseplaner. Et utvalg tas Kommunene får tilbud om deltakelse uavhengig av om det bare er en kommune som bestiller med her: Leselos skole, Rana og Nesna og delvis Hemnes Reggio Emilia barnehager Rana Kompetanseutvikling barnetrinnet skolebasert Matematikksatsning barnehager og skoler Elevvurdering Klasseledelse Læreplananalyser Demensomsorg Saksbehandling jus helse og omsorg Vivatkurs forebygging ved selvmordsfare HMS kurs opplæring etter avtale Rana og Hemnes «Lek på alvor» barnehagene Basiskompetanse i arbeidslivet (VOX) Alvorlig syke fra andre kulturer * Termik jubileum Rekruttere, legge til rette for gjennomføring Regnskapsansvar alle enkelttiltak Avtaleinngåelse med eksterne leverandører Oppfølging av avtaler Interkommunale samarbeidsparter - PPT Tverrfaglig samarbeid spesialisthelsetjenester og kommunehelsetjenester *Et samarbeidsprosjekt mellom helsefagutdanningen UiN, Helgelandssykehuset og RKK (kommunene) Verktøy og metodebygging Jubileumskonferanse 4.3. Økonomi RKK Rana har et driftsbudsjett og et tiltaksbudsjett. Driftsbudsjett dekker i dag lønnsutgifter til 3 årsverk og vanlig kontordriftsutgifter. 16 Tiltaksbudsjettet er tilskudd fra stat og kommune, øremerket kompetansetiltak for de ulike fagområdene. Fra 2013 har RKK hatt arbeidsgiveransvaret for utviklingsveilederen på Helgeland i den nasjonale ungdomstrinnssatsningen, Ungdomstrinn i utvikling (UiU). Stillingen er finansiert av staten(udir) via Fylkesmannen og ut til kommune. Utviklngsveilederen er ansatt for en periode på 4 år frem til og skal i denne perioden drive utviklingsarbeid på vegne av og i lag med skoleeier i 17 kommuner på Helgeland. Lønns og driftsbudsjett for denne satsningen følger den som har arbeidsgiveransvaret. Ved avvikling av RKK overføres arbeidsgiveransvaret o g -oppgaver til skolesjefen i Rana. Han representerer da alle skoleeierne på Helgeland

230 4.4. Budsjett og regnskap Vedlegg 3 Regnskapsstatus pr. oktober 2014 Driften pr oktober viser et positivt samlet resultat for RKK Rana på kr Herav er kr knyttet til kostnadssted 1003 Kompetansetiltak (aktivitetsbudsjettet) som normalt skal gå i tilnærmet balanse. Kr av resultatet er hjemmehørende på avdelingens driftsbudsjett sted 1002 Kompetansetiltak - og skyldes besparelser på lønnssiden, spesielt knyttet til stilling som har vært ledig fra sommeren av. Her vil det påløpe ytterligere besparelser ut året. Avdelingens resultat for året vil derved bli positivt. For mer detaljer vises det til vedlagte regnskapsoversikt pr oktober Fondsoversikt Vedlegg 4 Fondsstatus Avdelingen gikk inn i året med inngående beholdning på fond på kr Hittil i år er det regnskapsført uttak av fondet på kr , slik at status primo desember er på kr Fondsbeholdningen pr kan deles i 3 hovedgrupper: Kr ,- som er øremerka bundne midler til pågående aktiviteter i deltakerkommunene. Kr ,- som er midler som kan frigis og som er fellesmidler til fordeling mellom kommunene Kr ,-. som er midler som kan frigis og som tilhører Rana kommune. Fordelingen er et resultat av administrasjonen sin gjennomgang av fondene. Gjennomgangen konkluderer med at en del av de bundne fondsmidlene kan foreslås omdisponert til frie disponible midler. Denne omdisponeringen er i forståelse med revisjonen som hadde en gjennomgang av fondene pr Omdisponeringen gjelder fond hvor bindingen ikke er reell og dermed feilført i regnskapet som bundne fond. I andre tilfeller er formålet med avsetningen dekket opp av annen finansiering. Forutsetningen for å avsette midler til et bundet fond er at midlene som avsettes, er øremerkede til et spesielt formål, og til bruk for formålet i senere perioder. Det vises for øvrig til vedlagte detaljerte fondsoversikt Aktiva og utstyr Det ble kjøpt inn ny innredning til tre rom + kopimaskin ved flytting til Campus Helgeland i Arbeidsgruppa gjorde slikt vedtak ang. håndtering av aktiva og utstyr i sak 19/2014: 1. Kontorinnredninger med kopimaskin tilbys overført til kommunene evt. solgt til Campus Helgeland (nypris totalt ,-) 2. Pc, telefoner og prosjektor følger ansatte til Rana kommune 3. Mobil og bærbar pc (UiU) overføres til skolesjefen i Rana

231 5. Konsekvenser av avvikling for kommunene. Mandatet ber om avklaring av hvilke oppgaver kommunene selv vil ivareta. For å få oversikt hadde arbeidsgruppas medlemmer en dialog i egen kommune med personalsjef eller stedfortreder for denne. Resultatet viser at kommunene har ulik oppfatning av konsekvensene. Kort sammenfattet sier kommunene: Hemnes kommune mener den vil komme styrket ut ved å si opp avtalen med RKK. Kommunen vil følge opp behov internt med utgangspunkt i egen kompetanseplan. Videre vil kommunen søke samarbeid med andre kommuner/rkk-kontor der dette er aktuelt, eller løse det ved kjøp av tjenester fra kommersielle kompetanseleverandører og profesjonelle utdanningsmiljøer. Rana kommune mister nettverk, ressurser og bistand til utvikling og tiltak. Kommunen ønsker primært å bygge opp en egen kompetanseavdeling, men om dette ikke kan gjennomføres, må oppgavene løses internt og avdelingsvis. Nesna kommune kan ikke ivareta kommunens behov på egenhånd. Det kan bli aktuelt å formalisere samarbeid med andre eksisterende strukturer/ RKKkontor på Helgeland. 5.1 Uttalelsene fra kommunene : Hemnes kommune Nesna kommune KONSEKVENSER AVVIKLING RKK RANA Kommer styrket ut ved å si opp avtalen med RKKRana Bortfall av RKKRana vil gi konsekvenser særlig innenfor barnehage og skole, men også for helse og barnevern. Alle vil merke bortfall av kurs/ kompetansehevende tiltak som i høyeste grad er relevant for kommunen HVA VIL KOMMUNENE IVARETA i EGEN REGI? Egen organisasjon: Bruke kommunens kompetanseplan Sikre kommunens behov for kompetanse ut fra tiltaksplaner på kommune- og enhetsnivå Ikke klare til å tilby målrettet kompetanseutvikling på egenhånd SAMARBEID MED ANDRE/ ALTERNATIVE LØSNINGER Sammen med andre, samarbeide med andre kommuner i regionen/ på Helgeland Kjøpe tjenester hos andre f.eks. Studiesenter/ RKKVefsn Campus Helgeland Kommunal kompetanse Søke tilknytning til andre eksisterende strukturer / RKK-kontor på Helgeland

232 Rana kommune KONSEKVENSER AVVIKLING RKK RANA Mister nettverk i Nordland Ressurser til oppfølging av nasjonale satsinger blir borte Risiko for at vi ikke greier å utnytte nasjonale tilskuddsordninger Bistand til skole- og barnehageutvikling går tapt Bistand til praktisk tilrettelegging av satsinger/ tiltak blir borte (programutforming, avtaler med forelesere, gjennomføring m.v) HVA VIL KOMMUNENE IVARETA i EGEN REGI? Oppgavene til venstre må løses av avdelingene. Oppgavene må løses via egne ressurser i kommunen og avdelingene kan ikke være avhengige av eksterne aktører. Uforpliktende tjenestekjøp hos eksterne er ikke aktuelt. Kvalitets- og utviklingsarbeid basert på eksterne/ innleide ressurser gir ikke optimal læring for organisasjonen. I en fremtidig modell ønsker avdelingene sterkere innflytelse på styringen av disse ressursene. SAMARBEID MED ANDRE/ ALTERNATIVE LØSNINGER Bestillerrollen overfor andre bidragsytere bør spisses og det må avklares hva kommunen skal ha levert for de tilskudd som gis. Tjenesten burde i utgangspunktet kunne leveres fra støttetjenestene, men den beste løsningen vil være støtte fra en egen utviklings- og kompetanseavdeling. Hvis ikke en slik fellesressurs kommer på plass, må avdelingene løse oppgavene med egne ansatte i avdelingene en lite heldig løsning når en ser på organisasjonens samlede behov. Organisering og dimensjonering av støttetjenesten må konkretiseres nærmere ut fra avdelingenes anbefalinger og forankres i SLG

233 6. Hvordan skal samarbeidet med eksterne aktører/ samarbeidspartnere videreføres? RKK Rana er et regionalt organ som har kunnet bidra som bindeledd mellom kommunene og sentrale aktører innen kunnskapsbygging og kompetanseutvikling. Dette kan ikke gjøres uten et tett samarbeid med institusjoner som er kunnskapsleverandører eller institusjoner som forvalter statlige stimuleringsmidler til disse formål. RKK har samarbeidsavtaler med sentrale samarbeidsparter som Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Høgskolen i Nesna og Kunnskapsparken Helgeland. De har fått dette spørsmålet fra arbeidsgruppa: «Hvilke konsekvenser vil en avvikling av RKK kunne få for din virksomhet?» Kort oppsummert beskriver samarbeidspartnerne behovet for et fortsatt tosidig samarbeid knyttet til Fylkesmannen i Nordland - nytte av møteplasser og utviklingsarenaer for å kunne yte god service og tilgjengelighet overfor alle kommunene. - spesielt viktig at små kommuner har hatt samarbeid med de større i en region. - større mulighet til å utnytte de økonomiske ressursene - utvikling av et styrket nettverk og samarbeid mellom medarbeidere i de ulike tjenestetilbudene i kommunene. - kommunereformarbeidet - fokus på kvalitet i tjenestetilbudet og viktige oppgaver skal fremdeles løses. - tidsbesparende og kvalitetssikrende å holde på eksisterende strukturer i et godt etablert regionalt samarbeid. - Nordland fylkeskommune - nødvendig og sterkt fokus på økt gjennomføring i videregående skole - formalisere samarbeidet i en avtale for å nå dette målet - samarbeidet I denne regionen har i mange år hatt gode rutiner - RKK har utøvd en koordinerende funksjon, hatt god innsikt, identifisert kritiske faser og bidratt til å iverksette gode tiltak - NFK har behov for et dialog -organ som tar opp felles regionale utfordringer og drøfter konkrete samarbeidstiltak - finner det meget uheldig om en slik koordinerende funksjon RKK har hatt faller bort, uten å erstattes av noe tilsvarende. - Høgskolen i Nesna - fordelen ved å forholde seg til en aktør som har handlet på vegne av flere kommuner - avdekker raskt kompetansebehov, sett disse samlet og for en større enhet og tiltakene har nådd en større målgruppe. - vært effektivt og ressurssparende, og god økonomi både for oss og kommunene. - Uten en organisasjon med kompetanse i kartlegging, organisering og megling av tilbud vil vi få en større jobb med markedsføring og å skreddersy tilbud, noe som i neste omgang øker våre kostnader og våre tjenester blir dyrere

234 - Det mest bekymringsfulle er at Nord Helgeland blir stående utenfor det godt etablerte RKK-samarbeidet på Helgeland. - Kunnskapsparken Helgeland - skisserer de store utfordringene kommunene står overfor med kompetanseutvikling og ikke minst rekruttering - vår regions særstilling med prosentvis flere eldre og færre unge enn sentrale strøk av landet - Samhandling og god koordinering av dette arbeidet er nødvendig for at kommunene skal få dekket sine fremtidige behov for kompetent personell. - Ved avvikling av RKK er det betydelige oppgaver som vil måtte løses på annen måte - Samarbeid mellom kommunene og med en koordinerende aktør fremstår som den mest hensiktsmessige løsningen også i fremtiden. KPH sier seg villig til å drøfte dette med kommunene. - Samarbeidsutvalget for grunnskolen - De systematiske og målretta samarbeidstiltakene mellom grunnskole og videregående skole som SUG har fått i stand, må fortsatt ivaretas og videreutvikles. 6.1 Oversikt eksterne aktører/samarbeidsparter: Beskrivelse av samarbeid Utfordringer ved avvikling Fylkesmannen i Nordland Sitert fra Epost : datert Nordland er et utfordrende fylke, både geografisk og demografisk. Med sine 44 kommuner som er svært ulike mht. innbyggertall og størrelse er det nødvendig for Fylkesmannen å ha gode samarbeidsstrukturer som er organisert gjennom regionale/interkommunale samarbeidsformer. Dette er et tosidig samarbeid der både Fylkesmannen og kommunene har nytte av en slik organisering. RKK ble i sin tid etablert av Skoledirektøren i Nordland, som nå er en del av Fylkesmannsembetet, for å skape møteplasser og arenaer som skulle bidrar til å heve kompetanse og skape utviklingsarenaer. Det startet på opplæringsområdet, men etter hvert er alle de kommunale tjenestesektorene med. Hos Fylkesmannen betyr det et samarbeid der stort sett alle våre avdelinger er involvert. Fylkesmannen er opptatt av å yte god service, og være tilgjengelig for alle kommunene i fylket vårt. Slik vi har erfart det gjennom mange år med interkommunale samarbeidsformer, det enten være seg Regionråd, RKK eller andre, ville det i et fylke som vårt være umulig å få til dette. Vi er derfor glad for at kommunene har etablert slike samarbeid. Det har spesielt vært viktig at små kommuner har hatt samarbeid med de større i en region. Det har bidratt til større muligheter både når det gjelder utnytting av økonomiske ressurser, og styrket nettverk og samarbeid mellom medarbeidere i de ulike tjenestetilbudene som kommunene har, eks rektorer, sykehjems styrere, osv.. Fylkesmannen er spesielt opptatt av at kommunene har god fokus på tjenestetilbudet og kvaliteten på dette i den fasen vi nå er inne i mh.t kommunereformarbeidet. Kanskje er det i denne fasen spesielt viktig å holde på de strukturene som nå eksisterer gjennom interkommunalt samarbeid slik at man ikke mister viktig kompetanse når oppgavene fremdeles skal løses. Tabellen som RKK Rana har laget der samarbeidsoppgavene med Fylkesmannen er synliggjort er et godt bilde på kompleksiteten i felles utfordringer. Disse vil ikke avta i den perioden vi nå går inn i, og gjennom et større fellesskap enn egen kommune vil det kunne være både tidsbesparende, og kvalitetssikrende å videreføre et godt etablert samarbeid

235 Beskrivelse av samarbeid Utfordringer ved avvikling Nordland Fylkeskommune Sitert fra Brev datert Nordland fylkeskommune har i dag et samarbeid med RKK Rana på flere områder. Viktigst her er samarbeidet som Polarsirkelen videregående skole har ved at RKK koordinerer og er sekretær for samarbeidsutvalget for grunnopplæringen. Økt gjennomføring i videregående opplæring og arbeid med å redusere frafallet, er høyest prioriterte mål for fylkeskommunen i dag. Årsakene til frafall starter lenge før elevene begynner i videregående opplæring. Fylkeskommunen har som kjent sendt brev til alle kommunene og videregående skoler om at samarbeidet her må formaliseres og det er laget mal for innhold i slike avtaler. I Rana, Hemnes og Nesna har det i mange år vært gode rutiner for et slikt samarbeid. Det er etablert et godt system for at elevene i grunnskolen skal få bli kjent med innhold i de ulike fagtilbudene i videregående skoler med utarbeidelse av bl.a. minilærerplaner. Det har vært gjennomført felles planleggingsdager og videregående skoler/grunnskoler har felles fagnettverk i norsk og matematikk. RKK har spilt en meget viktig rolle i dette arbeidet ved å utføre en del av de praktiske forberedelsene og oppfølgingen av ulike samarbeidstiltakene. RKK har vist å ha god innsikt i hva som skjer i grunnskolene i regionene, kan identifisere kritiske faser, initiere tiltak og sammen med Polarsirkelen videregående skole iverksette gode samarbeidstiltak som kan bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring. Nordland fylkeskommune har i flere år vektlagt arbeid med entreprenørskap i utdanningen. Vi bidrar med midler til Ungt Entreprenørskap og til gründerfond i kommunene. Også i dette arbeidet har RKK hatt en pådriver og oppfølgingsrolle i kommunene Rana, Nesna og Hemnes. Dette har vært viktig i en samlet satsing på området. Vi mener det er hensiktsmessig at kommunene fortsatt koordinerer innsatsen på dette området. Folkehelsearbeid regional koordinering. Nordland fylkeskommune har på fylkesnivå møtt alle RKK kontorene på felles fagsamlinger og de siste to årene gjennom Nordlandsløftet. Fylkeskommunen har behov for å ha et felles dialogorgan der man kan ta opp felles utfordringer og drøfte konkrete samarbeidstiltak med kommunesektoren, spesielt på utdanningssiden. Det er hensiktsmessig å ha et organ som representerer flere kommuner i dette samarbeidet. Oppsummert vil vi framheve at Nordland fylkeskommune opplever RKK som en hensiktsmessig og god aktør i arbeid med å nå felles mål om økt gjennomføring i videregående opplæring, spesielt i det regionale samarbeidet. Det vil være meget uheldig om en slik koordinerende funksjon faller bort uten å bli erstattet med noe tilsvarende

236 Beskrivelse av samarbeid Utfordringer ved avvikling Høgskolen i Nesna Sitert fra Epost: datert Kunnskapsparken Helgeland Sitert fra Epost :datert Det har vært en stor fordel for å oss å kunne forholde seg til RKK-Rana som en aktør som har handlet på vegne av flere kommuner. En aktør med kompetanse og innsikt som har kunnet avdekke kompetansebehov, se disse samlet og under ett for en større enhet og organisere tiltak for en større målgruppe. Det har vært effektivt og ressurssparende for oss å kunne forholde seg til en slik aktør. Det har gitt oss færre møter, færre avtaler, færre studier/ prosjekter å følge opp og flere studenter. Vi mener at dette har vært god økonomi både for oss og kommunene. Vi i Kunnskapsparken Helgeland har gjennom en årrekke hatt et godt og tillitsfullt samarbeid med RKK og er kjent med oppgavene RKK har utført for kommunene Rana, Hemnes og Nesna. Undersøkelser viser at de fleste kommunene i Norge de neste årene vil få store utfordringer med kompetanseutvikling og rekruttering av helsepersonell inkl. sykepleiere, barnehagelærere, lærere, ingeniører og andre medarbeidere. I vår region vil utfordringene bli enda større enn i de sentrale strøk, siden vi har prosentvis flere eldre og færre unge. Vi ser for oss merarbeid og et mer tungvint system ved avvikling av RKK-Rana. Vi må da forholde oss til flere kommuner som vil være forskjellig organisert og med ulike kompetanse med hensyn til kompetansekartlegging, kompetanseorganisering og kompetansemegling. Dette vil medføre at vi vil få en større jobb med å markedsføre og koordinere våre studier og prosjekter mot kommunene. Det vil medføre at våre kostnader vil øke, og at våre tjenester vil bli dyrere. Det som imidlertid bekymrer oss mest ved en evt. avvikling av RKK-Rana er at Nord-Helgeland blir stående utenfor det gode RKK-samarbeidet på Helgeland, og således vil gå glipp av viktig informasjon, nettverksbygging, erfaringsutveksling og kompetansebygging via felles satsinger og prosjekter. RKK-Rana har vært og er en viktig ressurs for oss i vårt arbeid og har bidratt vesentlig til gode samarbeidsløsninger og -relasjoner mellom RKKkontorene på Helgeland. Målrettet kompetanseutvikling og rekruttering innen barnehage, skole, helse og tekniske fag (både fagarbeidernivå og høyere utdanning) blir meget viktig for kommunene å satse på for å kunne levere gode tjenester. For å lykkes godt tror vi det vil kreve bred involvering både fra kommuner, universitet/høgskoler, videregående skoler, fylkeskommune, politikere og nasjonale myndigheter, samt god koordinering av arbeidet. Dersom kommunene beslutter å avvikle RKK Rana vil det bli betydelige oppgaver som i dag ivaretas av RKK som vil måtte løses på andre måter. Hvordan dette tenkes gjort er for oss ukjent, men vi har tro på at samarbeid mellom flere kommuner med en koordinerende aktør vil være mest hensiktsmessig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Dersom det besluttes i kommunestyrene at RKK skal avvikles er Kunnskapsparken Helgeland positive til en dialog med kommunene Rana, Nesna og Hemnes om et samarbeid for å løse de beskrevne utfordringene. Kunnskapsparken Helgeland har i snart 10 år ivaretatt studiesenterfunksjonen på Nord-Helgeland. Vi jobber bredt med kompetanseutvikling, forsknings- og utviklingsarbeid, samarbeidsnettverk og rekruttering for næringsliv og offentlig sektor på Helgeland. Vi har tiltro til at utredningen av mulige løsninger for å møte fremtidige kompetanseutfordringer i kommunene under ledelse av Tone Håkonsen blir gjort på en grundig måte, og stiller gjerne opp til et møte med arbeidsgruppa eller kommunene om det er ønskelig

237 6.2 Samarbeidsutvalget for grunnopplæringa i grunnskoler og videregående skoler i regionen Samarbeidsutvalget behandlet saken i møte og gjorde følgende vedtak: «De systematiske og målretta samarbeidstiltakene mellom grunnskole og videregående skole som samarbeidsutvalget for grunnopplæringa(sug) har fått i stand, må fortsatt ivaretas og videreutvikles.» 6.3 Henvendelse Bodø kommune hvordan gjør de det der uten RKK samarbeid? Fra Bodø har RKK-leder fått følgende tilbakemelding fra tidligere og nåværende konstituert undervisningssjef: o Bodø kommune har vært en del av RKK-systemet tidligere, men står nå på egne bein. o Det betyr ikke at det ikke er samarbeid med de øvrige 9 kommunene i regionen. Et samarbeid som fungerer godt. o RKK er i så henseende en forutsetning for å få det til. Der ligger nøkkelen til et helhetlig samarbeid. RKK holder i trådene, holder oppe trøkket, og er en uvurderlig ressurs også for grunnskolekontoret i Bodø. 7.Ivaretakelse av ansatte Alle ansatte i RKK er ansatt i Rana kommune. Det betyr at det er Rana kommune son har arbeidsgiveransvar ved avvikling av RKK. Pressemeldingen sier at ingen ansatte skal sies opp. Det er gjennomført et møte med Rana kommune ved personalsjef, tillitsvalgte og ansatte hvor føringer for dette arbeidet er lagt. 8.Vurderinger Vedtaksmyndighet i forhold til avtalen o Kommunestyrene i de respektive kommuner opprettet samarbeidsavtalen i 1987 og har justert innholdet i den undervegs. RKK er vurdert å ligge tett opp til et 27- selskap etter kommuneloven, hvor kommunestyret er tillagt myndighet til å opprette og oppløse slike selskap. o Ut fra arbeidsgruppas vurdering ligger beslutningsmyndigheten i forhold til å avvikle RKK i de respektive kommunestyrer og formelle oppsigelsesvedtak vil kunne foreligge innen Kommunenes syn på samarbeidet o Hemnes kommune ønsker ikke å videreføre samarbeidet. Ut fra signalene som er gitt, er det sannsynlig at de søkes løst i samarbeid med blant annet RKK Vefsn o Nesna klarer seg ikke selv og vil måtte søke samarbeid med andre

238 o Rana kommune vil som ansvarlig arbeidsgiver for de 3 stillingene i RKK trenge noe tid for å avklare hvordan RKK-oppgavene skal løses/ivaretas. Oppgaveporteføljen til RKK som skal ivaretas, betinger utviklingskompetanse og det må kjøres en intern prosess for å avklare organisering og kompetanse/ressursbehov. Samarbeidspartnernes synspunkter o FM mener samarbeidet må videreføres innenfor RKK i påvente av kommunestyrenes konklusjoner i forhold til kommunereformen for å opprettholde kompetansen. Pga. kompleksiteten vil det være tidsbesparende å videreføre et godt samarbeid. o Innspillene fra NFK peker på behov for et felles dialogorgan for å drøfte konkrete samarbeidstiltak. Det er også påpekt at RKK er en god aktør ifm. felles mål om økt gjennomføring av videregående opplæring. o Høgskolen i Nesna må forholde seg til flere kommuner og Nord-Helgeland vil bli stående utenfor RKK-samarbeidet på Helgeland. o Kunnskapsparken Helgeland mener målrettet kompetanseutvikling og rekruttering vil kreve bred involvering fra mange aktører og god koordinering av arbeidet. Sentrale kompetanseutfordringer for kommunene i fht. oppgaveporteføljen: o ha kunnskap om kompetanse, ulike og effektive læringsmetoder i en organisasjon o være en del av og bidra på vegne av kommunen i sentrale og regionale nettverk o lede flere lokale nettverk o bistå i kartlegging og utarbeidelse av kompetanseplaner overordnede og avdelingsvise o ha oversikt, og kan bidra til tverretatlig og tverrfaglig opplæring der dette er hensiktsmessig o samarbeide med utdanningsinstitusjoner og ha oversikt over behov og kan megle aktuelle utdanningstilbud o bidra til å rekruttere studenter /elever til avtalte tilbud o organisere og legge til rette for studiegrupper og følge opp disse o sette seg inn i nye nasjonale føringer som får betydning for kvaliteten på de kommunale tjenestene o søke tilskuddsmidler knyttet til eksisterende og/eller nye nasjonale føringer o finne og søke prosjektmidler andre o ha økonomistyring i prosjekt, og sørge for rapportering o gjøre avtale med offentlige og private kompetansetilbydere etter gjeldende regelverk o organisere og legge til rette for gjennomføring av kurs /konferanser alle størrelser

239 9. Konklusjon Arbeidsgruppa har opplevd oppdraget som krevende i en situasjon hvor styret har vedtatt å legge ned RKK før saken er skikkelig utredet. Beslutningsmyndigheten ligger i kommunestyrene som skal fatte vedtak på grunnlag av en godt utredet sak. En god del av tilbakemeldingene fra sentrale samarbeidspartnere/ kompetansemiljø understreker behovet for utviklingskompetanse i kommunene/regionen og stiller seg undrende til å avvikle RKK i en situasjon hvor det er behov for slike kompetansenettverk og ny kommunereform utredes. Arbeidsgruppa forutsetter at RKK legges ned når kommunene har avklart hvordan oppgavene skal ivaretas og for Ranas del betyr det at en trenger noe tid. Et flertall i arbeidsgruppen gir følgende anbefaling til styret: Kommunestyret sier opp avtalen om kompetanseutvikling mellom Nesna, Hemnes og Rana kommune fra og RKK legges ned fra Vedtaket bygger på følgende forutsetninger : o Kommunene har innen avklart hvordan RKK-oppgavene skal løses/ivaretas og nødvendig kompetanse og ressurser er på plass o Rana kommune inngår nye arbeidsavtaler for følgende stillinger : - RKK-leder - 1 rådgiverstilling - 1 rådgiverstilling pt. i permisjon Et mindretall i arbeidsgruppen bestående av Heidi Lien gir følgende anbefaling til styret: Styrets vedtak 9.mai 2014 legges til grunn og RKK legges ned fra Avvikling innebærer at utviklingsoppgaver innenfor tjenesteområdene hvor RKK har medvirket, overtas av ansvarlige ledere i de respektive kommuner. Mo i Rana Åse Wrålsen, Nesna kommune Heidi Lien, Hemnes kommune Ole Petter Rundhaug, Rana kommune Kari Brekke Arnesen, Unio Tone Håkonsen, RKK-Rana

240 10. Vedlegg : Vedlegg 1 Samarbeidsavtalen datert Vedlegg 2 Administrativ prosess i kommunene vår 2014: Fremtidig regionalt samarbeid om kompetanseutvikling i regionen: 2a Referat og tilbakemelding fra Nesna kommune 2b Referat og tilbakemelding fra Hemnes kommune 2c Referat og tilbakemelding fra Rana kommune Vedlegg 3 Regnskapsstatus pr oktober 2014 Vedlegg 4 Fondsoversikt

241 -241-

242 -242-

243 Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/659-1 Saksbehandler: Rune Svelle Kløverbakken omsorgsboliger Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 5/ Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Bygging av Kløverbakken omsorgsboliger iverksettes med bakgrunn i mottatte anbud. 2. Rådmannen innarbeider ny budsjettramme som følge av utarbeidede plantegninger og foreliggende anbud, prisstigning og økte tilskudd i budsjett Kostnad til riving av eksisterende bygningsmasse belastes med 50 prosent på dette prosjektet og 50 prosent på neste prosjekt. 4. Husleie fastsettes etter rentesats på 3 prosent og nedbetalingstid på 40 år. Saksopplysninger Bakgrunn: Behovet for Kløverbakken omsorgsboliger med 6 leiligheter og fellesareal er kjent blant annet gjennom boligpolitisk plan. Tegninger / utforming av bygningsmassen er utarbeidet med brukerrepresentasjon fra blant annet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Realisering av Kløverbakken bofellesskap er vedtatt i budsjett 2015 under betegnelsen «bofellesskap 1». I budsjett 2015 er det en totalkalkyle på 16,5 millioner eksklusiv rivekostnad, som er på ca. 2 millioner etter anbud. Kostnaden etter anbudsrunde er høyere enn forutsetningen i vedtatt budsjett. Rivekostnad eksisterende bygningsmasse er med i mottatt anbud med ca. 2 millioner og vil bli delt med 50 prosent på dette prosjektet og 50 prosent på neste prosjekt som planlegges på den samme tomten (denne biten belastes tomtefondet midlertidig). I saksframlegget for den politiske behandlingen av byggingen Mobekken omsorgsboliger ble det lagt til grunn en modell for fastsetting av husleie, som tar høyde for dekning av kapitalkostnadene i tillegg til drifts-, forvaltnings-, og vedlikeholdskostnadene. Utgangspunktet var alternativkostnad for plassering av kapital og ikke lånebetingelser for kommunale innlån i markedet. Det ble da vurdert at en grunnlagsrente for husleieberegninger bør ligge 2-3 prosent over en normal lånerente for å ta høyde for svingninger i kapitalmarkedet og risiko i prosjektene. Så er det et spørsmål hva som kommer til å være en normal innlånsrente i framtiden. Renten ble i 2010 satt til 5 prosent, basert på et rentenivå på kommunale lån på omlag 3 prosent. Samme sak om Mobekken -243-

244 ble behandlet på nytt i 2012 og da ble det vedtatt et rentenivå på 4 prosent som følge av lavere rentenivå i markedet. Siden saken ble behandlet høsten 2012 har rentenivået sunket ytterligere og kortrenten vil i 2015 ligge mellom 1 og 1,2 prosent i følge forventninger i markedet. Med en margin i kommunalbanken på 0,4 prosent kan kommunene kan i dag låne til en rente som ligger under 2 prosent. I slutten av økonomiplanperioden (desember 2018) forventer markedet en kortrente på 1,5 prosent. Økonomi: INVESTERING: FINANSIERING / MÅNEDLIGE LEIE PR LEILIGHET Etter anbud des Sum investering (inkl. riving med ca. 2 millioner) kr Fradrag momskompensasjon kr Fradrag kommunalt disponert areal 65 kvm eks mva (inndekkes av MTA, kostnaden utgjør kr ,- pr måned) kr Tomtekostnad, fradrag 50 prosent rivekostnad (inndekkes av tomtefond) kr Investering utleiedel kr Husbanken tilskudd kr Netto investering utleiedel inkl. carporter kr Leiekostnad pr. leilighet pr mnd.: Investeringen betyr en månedlig kostnad på 5 922,- med annuitetslån med 3 prosent rente og 40 års nedbetaling som grunnlag. Forvaltning-Drift-Vedlikehold-Utvikling beregnes til: FDV=342 kr/m2 U= 33 kr/m2 Sum 375 kr/m2 Areal: 779 m2 65 m2 kommunalt disponert areal = 714 m2. Til sammen FDVU= 375 kr/m2 * 714 m2 = ,- pr. år / 12 måneder = ,- brutto for 6 stk leiligheter ,- / 6 leiligheter = 3.718,- pr. måned pr. leilighet. I denne kalkylen inngår strøm, men ikke renhold som ivaretas av personellet som bemanner boligene. Sum beregnet husleie, ( ) kr ,- pr. mnd. Husleien vil gjelde fra innflytting i 2016, og vil etter husleieloven ikke være gjenstand for indeksregulering med virkning før januar På dette tidspunktet vil husleien være på omtrent samme nivå som boligene i Mobekken. DRIFT: Prosjektet ligger inne i vedtatt økonomiplan med driftsmidler fra og med Størrelsen på bevilgningen må vurderes i forhold til hjelpebehovet til de personene som får tildelt plass. Kostnader til kommunalt disponert areal på 65 kvm vil belastes driftsbudsjett for Miljøterapeutisk avdeling og utgjør kr 5 900,- pr måned. Side 2 av

245 Vurdering: Det er rådmannens vurdering at det er rett å gi prosjektet klarsignal for oppstart. Dette med bakgrunn i behov gjort kjent gjennom arbeidet med boligpolitisk plan, og at prosjektets kostnader gjenspeiler dagens markedspriser etter gjennomført anbudsrunde. Med bakgrunn i dagens rentenivå vurderes det som rett å benytte 3 prosent rentesats. Det kan sies at 4 prosent vil gi kr 1 000,- i økte husleie. Finansieringsberegningen viser også at prosjektets kostnader lar seg finansiere gjennom eksisterende tilskuddsordninger, momskompensasjon og husleie av fremtidige leietakere. Side 3 av

246 Arkiv: K20 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Allan Berg Rullering av Rana kommunes klima- og energiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for miljø, plan og ressurs 8/ Formannskapet 6/ Saksprotokoll - Utvalg for miljø, plan og ressurs sak 8/15 Votering: Enstemmig vedtatt (10-0) Vedtak: Rådmannens innstilling: Planprogrammet, for rullering av kommunedelplan for klima- og energi i Rana kommune , vedtas og legges til grunn for kommuneplanarbeidet. Rådmannens innstilling: Planprogrammet, for rullering av kommunedelplan for klima- og energi i Rana kommune , vedtas og legges til grunn for kommuneplanarbeidet. Bakgrunn I forbindelse med kommunestyresak 91/12, Rana kommunes Planstrategi , ble det fattet vedtak om rullering av kommunedelplan for klima- og energi i Kommunedelplan for klimaog energi, heretter kalt klima- og energiplanen, er en temaplan og utarbeides som en egen kommunedelplan etter de prosesskrav som er gitt i plan- og bygningsloven 4-1. Planprogrammet utgjør første steg i arbeidet med rullering av klima- og energiplanen. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Forslag til planprogram har vært på høring i 6 uker. Det er kommet en rekke innspill (jf. vedlegg) til prosessen og viktige tema i planen. Innspillene omhandler konkrete tiltak og medvirkning, og vil bli ivaretatt i den videre planprosess. Planprogram for Rana kommunes klima- og energiplan Klima- og energiplanen ble første gang utarbeidet i Planen gir oversikt over status og forventet utvikling for klimagassutslipp og energibruk i Rana kommune. Klimautfordringene har ikke blitt mindre de siste årene. Tvert imot peker FNs klimapanel IPCC på at det er så godt som sikkert at klimaendringene -246-

247 er menneskeskapte, og at vi står framfor en global oppvarming uten sidestykke i historisk tid og med enorme konsekvenser. Kommunen har ulike roller og virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp, og er en viktig aktør i lokalsamfunnet. For å nå målet for reduksjon av klimagasser må Rana kommune utforme og gjennomføre tiltak innen en rekke viktige og strategiske områder. Tiltakene må gjennomføres i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Følgende temaer vil bli vurdert utredet i forbindelse med planarbeidet: - Utfordringer, utviklingstrekk og muligheter - Energiforbruk - Klimagassutslipp og framskrivninger - Klimatilpasning - Vurdering av mål og tiltak i tidligere plan - Nye mål eller tiltak - Areal- og transportplanlegging Sektorer som vurderes involvert i planprosessen: - Statslig-, fylkeskommunal- og kommunalvirksomhet - Landbruk - Avfall - Husholdninger - Varme- og kraftproduksjon - Næringsliv Hensikt og mål Mål og formål med planarbeidet Målsetningen med gjeldende klima- og energiplan er formulert i kommunestyrets vedtak : «Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) målt i CO2 ekvivalenter med 30 % innen 2020 fra 1991 nivå» For å sikre resultatoppnåelse har Rana kommune i nåværende plan vedtatt en rekke delmål: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen. Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Rana kommune skal i samarbeid med andre, redusere kommunens klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune skal sikre at innbyggerne har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimagassutslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering mv. Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. Alle delmål og strategier i Klima- og energiplanen vurderes og revideres i utfra: Nye nasjonal- eller regionalpolitiske føringer Ny kunnskap Side 2 av

248 Utslipp, energibruk og tilpasning til et klima i endring. I forbindelse med rullering av Klima- og energiplanen vurderes det ikke som nødvendig å endre på det overordnede mål for reduksjon av klimagasser. Formålet med planarbeidet «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» (2009) gir føringer for hvordan klima- og energiplanlegging skal gjennomføres i kommunen: «Kommunene skal i sin kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år». Planretningslinjen er hjemlet i plan- og bygningsloven og pålegger kommunene å innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Rulleringen av klima- og energiplanen for Rana kommune er i tråd med den Statlige planretningslinje. Klima- og energiplanen vil utfra retningslinjene bli utarbeidet som et lokalt styringsverktøy. Formålet med planarbeidet: Redusere utslippene Redusere energibruk Øke andelen energi som kommer fra fornybare kilder Dette skal oppnås gjennom: Energiutredning, kartlegging og framskrivning av forventet utslipp av klimagasser og energibruk i Rana kommune som organisasjon og samfunn. Definere kommunens mål og tiltak knyttet til kommunens ulike roller som myndighets utøver, samfunnsutvikler, tjenesteyter, innkjøper, eiendomsforvalter etc. Planens handlingsdel vil beskrive tiltak som kommunen kan gjøre: Tiltak som er samarbeidsorientert mot andre offentlige etater, private og næringsliv Tiltak som omhandler tilrettelegging og planlegging Tiltak i egen drift og organisasjon. Viktige temaer og problemstillinger Klimagassutslippene i Rana kommune er fordelt på: Mobile kilder, prosessutslipp og stasjonærforbrenning. I Rana domineres klimagassutslippene av prosessutslippene fra de kraftkrevende industribedriftene i Mo industripark og Rana Gruber. Industrien reguleres i hovedsak av nasjonale virkemidler og Rana kommune har begrenset med muligheter til å sette inn tiltak i denne sektoren. Industrien er derfor ikke omfattet av kommunens målsetting da utslippene i hovedsak styres av nasjonale virkemidler. Side 3 av

249 Rana kommune har hatt en utslippsreduksjon på 70% innen stasjonærenergi i perioden Reduksjon er et resultat av innføring av ny- og bedre teknologi, økonomiske incitamenter og holdninger, i det offentlige og private. Virksomheten Rana kommune har gode eksempler i arbeidet med klimagassreduksjoner. Kommunen har drevet aktivt med energiøkonomiserende tiltak siden 1980 tallet. Det arbeides kontinuerlig med effektive og energivennlige løsninger i den kommunale bygningsmasse. Omkring halvparten av utslippene (utenom industrien) i Rana, kan tilskrives veitrafikken. I Norge har utslippene fra veitrafikken økt med ca. 30 % siden På trafikkområdet er det et stort potensial for å redusere CO2 utslippene. Areal og transportplanlegging, bedre tilbud innen kollektivtrafikken og ny teknologi er virkemidler og tiltak som kan bidra til å redusere klimagassutslippene over tid. Kilder til utslipp og reduksjon av klimagasser, blir sentrale elementer for drøfting, i temamøtene mellom offentlige og private aktører. Prosess og behandling Organisering Politisk organisering: Miljø- plan og ressursutvalget er kommunens faglige utvalg innen klima- og energi. Formannskapet er kommunens kommuneplanutvalg. Kommuneplanutvalget har ansvar for kommunedelplan for Klima- og energi. Kommunestyret fastsetter planprogram og vedtar endelig plan. Administrativ organisering Styringsgruppe: Rådmannens strategiske ledergruppe Prosjektansvarlig: Sverre Å. Selfors, Teknisksjef Prosjektleder: Allan Berg, Miljøvernrådgiver, Arbeidsgruppe: - Inger Blikra (Plankontoret) - Karsten Holgersen (Byggdrift) - Torhild Jakobsen (Landbruk) - Gro Sæten (Folkehelse) - Ståle Lysfjord (Bydrift) - Hilde Sofie Hansen (Miljøvernkontoret) - Allan Berg (Miljøvernkontoret). Fremdrift I forbindelse med å sikre en velfungerende og oppdatert klima- og energiplan for perioden , er det en ambisjon å få til et prosessorientert og effektivt planarbeid. Det er hensikten at nåværende kommunestyre evaluerer klima- og energiarbeidet og bidrar med erfaringer og tiltak iht. målsetningen, til det kommende kommunestyre. Fase Tidsplan Aktivitet Administrative forberedelser August 2014 Utarbeidelse og stadfesting av September (2014) januar - Kommunestyret sender planprogram (2015). forslag til planprogram på a) Administrative høring og varsler forberedelser planoppstart september Side 4 av

250 b) Politisk behandling Planprogrammet behandles i MPR-utvalget 22 januar, og vedtas i Formannskapet 3 februar. Utarbeidelse av planforslag Februar mai - Utarbeidelse av planforslag. - Evaluering av tidligere plan - Medvirkningsprosesser og temamøter med interessenter og aktører. - Ny kartlegging/oppdatering av plan. Politiske 1. gangs behandling Mai - Politisk behandling av planforslag: - MPR-utvalget (21 mai), Formannskapet (2 juni) Høringsperiode Juni august Forslag til kommunedelplan sendes på høring. Bearbeidelse av plan August Eventuelle justering og bearbeidelse av planforslag gjøres i denne perioden Politisk 2. gangs behandling August Plan behandles politisk: - MPR-utvalget 20 august - Formannskapet 25 august - og kommunestyret vedtar klima- og energiplanen ( ) 26 august. Medvirkning I arbeidet med ny klima- og energiplan er det ønskelig med stor grad av medvirkning fra befolkningen. I plan- og bygningslovens 5-1 medvirkning heter det blant annet: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.» Gjennom skoleverket er det laget flere arenaer som kan brukes for å involvere barn og unge i klima og energiplanlegging. Enova har etablert regnmakerskolen som et undervisningstilbud for 4. til 7. klasse med tema klima og energi. Rana kommune ønsker i arbeidet med klima- og energiplanen å se på hvordan barn kan involveres i større grad i klimaarbeidet gjennom forskjellige tilbud. Målet er at barn får en læringsarena innenfor klima- og energispørsmål der de samtidig får muligheten til å komme med innspil til reduksjon i klimagassutslipp. Videre legges det opp til åpnemøter og diverse temamøter mellom offentlig forvaltning, innbyggere, private aktører og interesseorganisasjoner. Målet med møtene er å få debatt og innspill på tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og reduksjon innen energibruk. Side 5 av

251 Internasjonale, nasjonale, regionale og lokale føringer. Internasjonale føringer Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er «FNs rammekonvensjon om klimaendring» (Klimakonvensjonen) 2. Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Klimakonvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen inneholder ingen tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte partene, men sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter, og demonstrere dette gjennom nasjonale virkemidler og tiltak. Kyotoavtalen Kyotoavtalen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Kyotoavtalens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyotoavtalen går nå inn sin andre forpliktelsesperiode som går fra 2013 til Siden store fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil ikke er forpliktet av Kyotoavtalen og store industriland som USA og Canada ikke har ratifisert avtalen, så dekker avtalen kun 15 % av de globale klimagassutslippene. Nasjonale føringer Klimaforliket Under behandlingen av regjeringens første klimamelding i 2007 ble det inngått en avtale om klimaforliket. I etterkant av den nye klimameldingen (Stortingsmelding nr ) ble det fremforhandlet et nytt klimaforlik mellom de samme partene. Klimaforliket har følgende overordnete mål for norsk klimapolitikk: Redusere utslippene frem til 2020: Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Karbonnøytralitet senest i 2030: Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norskeutslipp i Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 fått nye bestemmelser om at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Første utgave av nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni De nasjonale forventninger presiserer følgende innenfor området klima og energi: At kommunene tar hensyn til klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk i planleggingen. Det legges til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. At nye områder for nærings- og boligformål vurderes ut fra klimatiske forhold, behov for energi til oppvarming og tilgang på varme fra omgivelsene, for eksempel spillvarme, jordvarme etc. At kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risiko og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. Side 6 av

252 Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder og andre områder som kan berøres negativt av klimaendringer. Det legges vekt på å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur, kulturmiljøer og kulturminner. Rana kommune har i 2014 vedtatt en sektorovergripende beredskapsplan som imøtekommer diverse tilpasninger til et klima i forandring. Regionale føringer Nordland fylkeskommune har gjennom regional plan klimautfordringene ( ) utarbeidet en visjon om at «Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa ut fra prinsippet om en bærekraftig utvikling.» Det overordnede målet for fylkeskommunen er «å identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til Kyotoprotokollen.» Dette overordnede målet er videre konkretisert i tre hovedmålsettinger: 1. De samlede utslippene i Nordland skal reduseres med 20 % i forhold til 1991 (dette innebærer 30 % reduksjon i forhold til 2008). 2. Nordland fylkeskommune skal jobbe for å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering. 3. Nordland fylkeskommune skal bidra til å redusere kommunenes sårbarhet for klimaendringer og styrke deres tilpasningskapasitet/evne. For å nå disse målene er det konkretisert en rekke tiltak rettet mot ulike aktører der kommunene er tenkt å spille en viktig rolle. Fylkesplan for Nordland ( ) inneholder arealpolitiske retningslinjer for klima og klimatilpasning. Her oppfordres kommunene til å belyse sårbarhet og tilpasning til klimaendringer gjennom rullering av klima- og energiplaner. Kommunale planer, vedtak og utfordringer Kommuneplaner En av hovedsatsningene i kommuneplanen (strategiskdel) er målsetningen om innbyggere i år Dette er ca flere innbyggere enn det Rana har i dag og det vil øke utslippene. For å imøtekomme utfordringene med flere innbyggere skal arealene i kommunen forvaltes utfra et langsiktig og helhetlig perspektiv, som det er beskrevet i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for byutvikling. Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og en grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige transportmåter. Rana skal være en foregangskommune på klima og ren energi, som det står beskrevet i kommuneplanen. Mo i Rana skal være fjernvarmebyen som utvikler bruk og tilknytningsplikt til fjernvarme. Lokaliseringsvalg knyttet til bolig- og næringsutbygging kan være avgjørende for om det blir lønnsomt å utnytte miljøvennlige energikilder. Innenfor konsesjonsområde for Mo fjernvarme har alle nybygg over 1000 m2 bruttoareal tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget, i hht. konsesjonsreglene og PBL Utafor konsesjonsområdet for fjernvarme skal det finnes gode miljøløsninger for utvikling av fornybare energikilder. Rana kommune og Statens vegvesen har i samarbeid utarbeidet en strategisk plan for aktiv transport. Planene presenterer hvordan tilrettelegging av aktive transport i form av sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana, skal foregå. Aktiv transport og kollektivtransporten er et viktig bidrag til å nå de kommunale klimamål. Bilbruken utgjør en stor andel av klimagassutslippene i kommunen (utenom industrien). Bedre tilrettelegging for aktiv transport vil redusere bilbruken og klimagassutslippene. Side 7 av

253 Trykte vedlegg: Følgende har kommet med innspill til planprogram: 1. Statens vegvesen 2. Fylkesmannen i Nordland 3. Norges vassdrags- og energidirektorat 4. Miljøkraft Nordland AS 5. Jernbaneverket Vedlegg: 1 Statens vegvesen: Innspill til Rana kommunes klima- og energiplan 2 Innspill til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima 3 Høring - Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi - Rana kommune - Nordland. NVEs referanse: Uttalelse til: Rana kommune: Planprogram for 5 Høringsuttalelse - Offentlig ettersyn av forslag til planprogram for rullering Side 8 av

254 - 3NOV2014 Statens vegvesen Rana kommune Postboks MO I RANA Behandlende Region nord enhet: Saksbehandler/innvalgsnr:Vår referanse:deres referanse: Sesselja Jonsdottir -2010/ / Vår dato: Forslag til planprogram for kommunedelplan for klima- og energi i Rana kommune Vi viser til brev, datert 29. september 2014, vedrørende forslag til planprogram av kommunedelplan for klima og energi i Rana kommune. for rullering Vi har ingen merknader til forslaget. Plan- og forvaltningsseksjonen Med hilsen Helgeland - Sesselja Jonsdottir rådgiver Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Salhusmarka 14 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 8900 BRØNNØYSUND Landsdekkende regnskap Postboks Bodø Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

255 Fylkesmannen i NORDLAND v1,4ifyt,vdt.ax«,d4 77 NOV2014 Rana kommune Postboks MO i RANA Saksb.: David Johann e-post: fmnodjo@fylkesmannen.no Tlf.: Vår ref.: 2010/2811 Deres ref.: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Innspill til planprogram for rullering av kommunedelplan og energi for klima Vi viser til brev av med anmodning om eventuelle merknader og innspill til planprogrammet for kommunedelplan for klima og energi, Rana kommune. Vi beklager sen tilbakemelding. Samfunnssikkerhetsmessige innspill Kommunene har ansvar for en rekke oppgaver som i stor grad vil bli påvirket av klimaendringer. I tillegg til å utvikle strategier for å redusere klimagassutslippene, er det viktig at kommunen jobber aktivt med klimatilpasningstiltak for å begrense skadene av de klimaendringene som vil komme. Spesielt viktig er det å ta hensyn til flom, skred, økte nedbørsmengder, vind og havnivåstigning i klimatilpasningsarbeidet. Vi viser for øvrig til Bodø kommunes nylig reviderte Klima og energiplan som i stor grad har integrert klimatilpasning i klima- og energiplanen på en god måte. Landbruksfaglige innspill Kommunens virksomhet som byggeier og aktør Rana kommune nevner innledningsvis under Sentrale temaer at kommunen arbeider kontinuerlig med effektive og energivennlige løsninger i den kommunale bygningsmasse. Videre er det oppført under Formålet med planarbeidet at kommunene i sin kommunedelplan skal innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre miljøvennlig energiomlegging. Med utgangspunkt i kommunens rolle som tilrettelegger for bruk av miljøvennlig energi for oppvarming av kommunale bygg foreslår Fylkesmannen at Rana kommune vurderer tatt inn i klima- og energiplan følgende konkrete tiltak som går på tilrettelegging for økt bruk av bioenergi: Vurdering av vannbåren varme i alle kommunale nybyggings- og rehabiliteringsprosjekter over 500 m2 Vurdering av tilknytningsplikt for nybygg over 500m2 innen konsesjonsgrense for et evt. fjernvarmenett etter PBL 66a fase ut eksisterende oljekjeler i egne bygg, og ta i bruk fornybar energi fra fjernvarmeanlegg eller lokale energisentraler basert på ny fornybar energi. LANDBRUKS- OG REINDRIFTSAVDELINGA MOSJØEN FAUSKE BODØ fmnopost@fylkesmannen.no Postadresse: 8002 Bodø Besøksadresse: Besøksadresse: Besøksadresse: Telefon: Strandgata 24 Sjøgata 78 Moloveien 10 Telefaks: Mosjøen 8200 Fauske 8002 Bodø -255-

256 Regjeringen har som mål å øke utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Kommunene har en sentral rolle her når det gjelder å bidra til å nå dette målet. Olje- og energidepartementet har i 2008 lagt fram Strategi for økt utbygging av bioenergi. I følge strategien er det nødvendig med vannbårne varmeløsninger i bygg for å kunne ta i bruk fjernvarme og lokale varmesentraler basert på biomasse. Det vil være betydelig rimeligere å legge inn vannbåren varme i forbindelse med nybygging enn i eksisterende bygg. Fylkesmannen vil henvise til Enovas gode støtteordninger som går på kartlegging av kommunens muligheter for energieffektivisering og varmeproduksjon i kommunale bygg og anlegg. Når det gjelder kommunal byggevirksomhet og reduksjon av klimagassutslipp gjennom miljøvennlig materialvalg i bygg har kommunen også en stor rolle. Bruk av mer klimavennlige byggematerialer som tre kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Fylkesmannen ber om at kommunen vurdere følgende tiltak: Vurdere bruk av tre som alternativt byggemateriale ved nybygg Landbrukssektoren Økt produksjon og leveranse av bioenergi kan være en viktig strategi for næringsutvikling og økt verdiskaping i landbruket. Økt produksjon av bioenergi vil også bidra til å øke andelen fornybar energi og redusere sektorens klimagassutslipp. Når det gjelder formulert delmål under Mål og formål med planarbeidet der Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp vil Fylkesmannen foreslå at det tas inn i klima- og energiplan følgende tiltak: Stimulere jord- og skogbrukere til etablering av gårdsvarmeanlegg gjennom veiledning og informasjon Bidra til å øke markedspotensialet for biobrensel ved å vurdere muligheten for å ta i bruk biomasse til energiformål i egne bygg Fylkesmannen påpeker at kommunen som er landbruksmyndighet har en rolle i å bidra til å redusere klimagassutslipp fra jordbruk. Vi kan ikke finne elementer i handlingsplanen som går på betraktninger om klimagassutslipp fra denne sektoren. Med klimagassutslipp menes her spesielt utslipp knyttet til gjødselhåndtering, nydyrking og drenering. Med hilsen Monica Andreassen Iveland (e.f.) landbruks- og reindriftsdirektør John Kosmo seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskritt. Side 2 av

257 Rana kommune Postboks MO I RANA Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2014/ Saksbehandler: Åse Winther 1 Høring - Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi - Rana kommune - Nordland Viser til ovennevnte forslag til planprogram. NVE har følgende kommentarer: Generelt NVE er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal også bidra til å redusere risikoen for skader som følge av skred og flom. Direktoratet skal sikre helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystemer og bidra til en effektiv energibruk. Vi leder også den internasjonale kraftforsyningsberedskapen. NVEs nettsider inneholder mye informasjon som kan være nyttig i kommunens arbeid med klima- og energiplan. Klimatilpasning Forholdet til klimatilpasning er en viktig del av planen. NVE anser at en klima- og energiplan bør ta stilling til hvilke utfordringer en forventet klimaendring vil kunne innebære for kommunen. Med henvisning til St.meld. nr. 33 ( ) "Klimatilpasning i Norge", St.meld. nr. 22 ( ) "Samfunnssikkerhet" og plan- og bygningsloven av 2008, vil NVE peke på at kommunenes planlegging skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier. I et endret klima er det grunn til å ha spesiell aktsomhet mot flom-, erosjons- og skredutsatte områder, kartlegge hvor slike områder er, avmerke dem som hensynssoner på plankartet og vurdere avbøtende tiltak. Vi viser i den sammenheng til NVEs internettsider Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) samt NVEs retningslinjer nr. 2/2011 "Flaum og skredfare i arealplanar". E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR -257-

258 Side 2 Den største utfordringen i klimatilpasningsarbeidet er etter NVEs oppfatning knyttet til stormflo/ havnivåstigning, økte flommer, da særlig i små vassdrag, økt erosjon, massetransport og flomskred i bratte vassdrag, jordskred og hyppigere og større nedbørsflommer som følge av styrtregn. Kommunen bør legge en føre-var holdning til grunn for sin planlegging, som tar hensyn til disse farene. Med hilsen Kari Øvrelid regionsjef Åse Sofie Winther førstekonsulent Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner