420 kv kabel i tunell Smestad - Sogn, og Smestad transformatorstasjon

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 420 kv kabel i tunell Smestad - Sogn, og Smestad transformatorstasjon Oslo kommune

2 Tiltakshaver Statnett SF Referanse Dato Notatnummer KN-notat 25/16 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Arne Anders Sandnes Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir etter en samlet vurdering Statnett SF konsesjon etter energiloven for en ny, dobbel 420 kv kabelforbindelse mellom Smestad og Sogn, samt til nytt 420 kv anlegg i Smestad transformatorstasjon. Kabelanlegget skal etableres i tunell som vil være ca. 4,5 km lang, mens de nye anleggene i Smestad etableres i ny fjellhall i tilknytning til eksisterende stasjonsanlegg. Bakgrunnen for konsesjonssøknaden er at eksisterende kabelforbindelser og 300 kv anlegget i Smestad er gamle med behov for reinvestering. Samtidig er forbindelsen sentral i utviklingen av et planlagt, framtidig 420 kv sentralnett i Oslo. Det er gjennomført en omfattende konseptvalgutredning for framtidig nettstruktur i Oslo-regionen i forkant av søknaden og anleggene er framhevet som et første nødvendige byggetrinn. Full nytte av tiltakene i form av kapasitetsøkning for å møte krav til framtidig forbruk i Oslo vil først utløses når hele Nettplan Stor-Oslo er gjennomført og driftsspenningen i systemet kan økes til 420 kv. NVE har vurdert både forsyningssikkerhet knyttet til alder på eksisterende anlegg, og betydningen av å øke kapasiteten mellom Smestad og Sogn for å tilrettelegge for videre nødvendige sentralnettstiltak, som kritisk viktige. Merknader som NVE har mottatt i høringene har i hovedsak tatt opp påvirkning som tunellen vil kunne gi for energibrønner, støy og rystelser fra anleggsarbeidene og transport fra tunellpåslagene. Ved etablering av anleggene vil det bli tatt ut anslagsvis m 3 sprengsteinsmasser. Sprengningsarbeider og transport av masser vil pågå i om lag halvannet år og NVE stiller i konsesjonen omfattende vilkår om tiltak for å begrense ulemper ved støy og anleggstransport, redusere risiko for skade på bygninger og trafikksikringstiltak. Samlet sett mener NVE at gjennomføring av tiltakene ikke vil medføre større ulemper enn det beboere må påregne ved større byggeprosjekter i byområder. Etter at anleggene er ferdigstilt vil de ikke ha virkninger for allmenne interesser. Vi mener at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved tiltaket utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Samtidig med anleggskonsesjon finner NVE derfor å kunne gi ekspropriasjonstillatelse til Statnett for midlertidige tiltak ved Makrellbekken. Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Utforming av anleggene... 3 Tunelltrasé for 420 kv-kabelanlegg, mellomlager og transport... 3 Adkomstveier og midlertidige anlegg... 5 Utvidelse av Smestad transformatorstasjon NVEs behandling av søknaden Høring av konsesjonssøknad(er), konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av behov for tiltak... 8 Begrunnelse for ny kabelforbindelse Smestad-Sogn... 8

4 Side 2 Begrunnelse for endringer i Smestad transformatorstasjon Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ved omsøkte løsninger Tekniske vurderinger Økonomisk vurdering Vurdering av virkninger for allmenne interesser Tunelltrasé Driving av tunell støy og rystelser langs traseen Massetransport og anleggsvirksomhet Virkninger for natur, kultur og lokalmiljø av midlertidige anlegg NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak for søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt tiltak Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Søknaden Statnett SF har ved søknad av søkt om anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 for en ny om lag 4,5 km lang 420 kv kabelforbindelse i tunell mellom transformatorstasjonene Smestad og Sogn i Oslo kommune. I tillegg til kabelanlegg og tunell søkes det om konsesjon for utvidelse av eksisterende Smestad transformatorstasjon med nytt 420 kv anlegg i fjell, samt for adkomstveg til kabeltunellen ved Sogn transformatorstasjon. Statnett har i løpet av NVEs behandling gitt tilleggsopplysninger og foretatt mindre justeringer i søknaden gjennom to tilleggssøknader. Tilleggssøknad datert går i hovedsak på tekniske forhold ved kabelarrangement inne i tunellen, samt en alternativ adkomstløsning på Sogn. I tilleggssøknad den søkte Statnett om tillatelse og ekspropriasjon for en riggplass og omlegging av gang- og sykkelvei ved Makrellbekken. Når NVE i den videre framstillingen i dette notatet omtaler «søknaden», dekker dette de samlede tiltak Statnett per i dag har søkt om i søknad og tilleggssøknader. Med unntak for nevnte arealdisponeringer ved Makrellbekken, tar Statnett sikte på å inngå minnelige avtaler for eventuell erverv av grunn og for tilgang til og rettigheter for den omsøkte traseen. Statnett har derfor ikke søkt om ekspropriasjonstillatelse knyttet til anlegg og drift av tunellen og kabelanlegget. Statnett begrunner søknaden med at det er behov for modernisering og utvidelse av kapasiteten i sentralnettet i og rundt Oslo. Det er gjennomført en konseptvalgutredning for slik modernisering og kapasitetsutvidelse i henhold til «forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven». Konseptvalgutredningen «Nettplan Stor-Oslo» ble gitt tilslutning fra Olje- og energidepartementet sommeren 2014, jf. energiloven 2-1 tredje ledd. Omsøkt tiltak er i følge Statnett

5 Side 3 nødvendig for den videre utvikling av sentralnettet i regionen og representerer første enkelttiltak under Nettplan Stor-Oslo. En ny forbindelse mellom Smedstad og Sogn er i følge Statnett også nødvendig isolert sett for å sikre forsyningssikkerheten til Oslo vest og Bærum. Eksisterende kabelforbindelser er gamle og de har ikke nødvendig kapasitet til å møte forventet forbruksutvikling. Omsøkt anlegg planlegges dimensjonert for 420 kv spenningsnivå, men anlegget vil driftes på 300 kv nivå inntil tiltakspakken under Nettplan Stor-Oslo er gjennomført og systemspenningen kan heves. Statnett søker også om å rive eksisterende 300 kv anlegg i Smestad transformatorstasjon etter at de nye anleggene har vært i drift i ett års tid. Eksisterende kabelanlegg mellom stasjonene eies av Hafslund Nett AS og omfattes ikke av rivesøknaden. Hafslund har vært i kontakt med NVE vedrørende nedlegging av kablene, og NVE vil på et senere tidspunkt fatte eget vedtak om dette. 1.1 Utforming av anleggene Tunelltrasé for 420 kv-kabelanlegg, mellomlager og transport Statnett søker om å etablere to kabelsett (dvs. 2 x 3 stk. énleder kabler) i en egen, ny tunell i fjell. Tunellen vil være om lag 4,5 km lang og den planlegges med standard 24 m 2 profil og drevet ved sprengning. Det er ikke planlagt tverrslag på tunellen og masser skal transporteres ut ved Smestad og Sogn. På begge steder vil Statnett i anleggsperioden etablere mellomlager for steinmasser og riggområde. Mellomlager på Smestad vil i følge søknaden ligge inne i fjell, mens det på Sogn vil ligge i friluft. Mellomlagrene vil ifølge søknaden ha kapasitet for lagring av masser tilsvarende 4-5 dager med driving av tunell. Tunelltraseen er planlagt i tilnærmet rett linje mellom transformatorstasjonene på Smestad og Sogn og avstanden fra terrengoverflaten til tunellen vil variere mellom 35 og 80 meter. Tunelltraseen og dybdeprofil for tunellen er vist i figur 1. Transport av masser planlegges på offentlig vei. Transporten er ikke planlagt i detalj i søknaden, men Statnett skriver at de ved Smestad planlegger å kjøre masser ut på Ring 3 via Ullernchauséen og at transporten fra Sogn til Ring 3 vil kunne skje via Gaustaveien/Sognsvannveien eller Nordbergveien/Sognsveien. I følge søknaden vil sprengning av tunell og transport av masser pågå i halvannet år. Ved Sogn vil transporten innebære ca. 30 lastebillass i døgnet i perioden, mens det ved Smestad vil kunne bli transport av ca. 90 lastebillass de første 2-4 månedene og deretter ca. 30 billass som på Sogn i måneder.

6 Figur 1: Kart og profil for tunelltrasé. Tunellen med tverrslag på Sogn og Smestad markert med bred, sort strek. Skravur angir 100 meter-sone til hver side av tunellen. Figuren under viser tunellens dybdeprofil. Kartgrunnlag fra søknaden. Side 4

7 Side 5 Adkomstveier og midlertidige anlegg Ved Smestad planlegger Statnett å etablere påslag for ny tunell innenfor eksisterende portal til fjellanlegget. Med unntak av en liten endring på muffeanlegg for innføring av eksisterende 300 kv ledning oppe på Smestad-platået, vil det etter at anlegget er ferdigstilt ikke bli synlige endringer sammenliknet med dagens situasjon på Smestad. Ved Sogn er det omsøkt to alternative tilkomstveier til nytt tunellpåslag, jf. figur 2. Figur 2: Omsøkte alternativer for adkomstvei (blå strek) ved Sogn transformatorstasjon. Alternativet til høyre prioritert av Statnett. Adkomstvei markert med blå strek. Øvrige markeringer i kartet: heldekkende gult = midlertidig riggområde, gul skravur = midlertidig mellomlager for tunellasser, lilla stiplet = midlertidig gang- og sykkelvei. I anleggsperioden, som forventes å vare i 3 år, er det søkt om midlertidige omlegginger av adkomstvei og av gang og sykkelveier ved Smestad og Sogn. Figur 3 viser midlertidig anleggsvei, omlegging av gangvei og riggområde ved Makrellbekken, som omsøkt i tilleggssøknad av I sammenheng med denne arealbruken ble det også søkt om tillatelse til ekspropriasjon av rettigheter og om forhåndstiltredelse overfor tre grunneiere øst for Makrellbekken.

8 Side 6 Figur 3: Søkt midlertidig anleggsvei (brun), rigg- og anleggsområde (gul) og omlegging av gangveier (grønn) ved tunellpåslag på Smestad. Kilde: Tilleggssøknad Utvidelse av Smestad transformatorstasjon Det planlegges etablert et nytt, gassisolert (GIS) 420 kv anlegg i ny fjellhall i tilknytning til eksisterende Smestad transformatorstasjon. Grunnflate på ny fjellhall er om lag 53x20 meter, pluss nisje mot eksisterende hall. Av elektriske installasjoner planlegges i alt ni 420 kv bryterfelt for transformatorer og kabler. Anlegget planlegges inntil videre driftet på 300 kv og det nye GIS-anlegget tilknyttes eksisterende transformatorer ved interne kabelføringer i stasjonen.

9 Side 7 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. NVE er også ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av aktuelle lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad(er), konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden for nytt 420 kv kabelanlegg Smestad-Sogn av ble sendt på høring den Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til Oslo kommune og administrasjonen i de berørte bydelene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn og den offentlige høringen ble kunngjort to ganger i Aftenposten og Dagsavisen. Hvilke instanser og parter som fikk brev fra NVE om høringen framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte for Oslo kommune og bydelsadministrasjonene i NVEs lokaler den Fylkesmannen i Oslo og Akershus var også invitert til dette møtet. I høringsperioden arrangerte NVE offentlige møter på Smestad skole den og Norges Idrettshøgskole på Sogn den Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning På bakgrunn av innkomne merknader til søknaden og egne vurderinger, ba NVE den om enkelte tilleggsopplysninger fra Statnett. Disse gjaldt i hovedsak utdyping av vurderinger knyttet til alternative løsninger for trasé og byggemetode samt omsøkt løsning og mulighet for framtidige innføringsledninger. Statnett ga de etterspurte tilleggsopplysningene i e-post den Den søkte Statnett om en alternativ løsning for tilkomstvei til tunellpåslag på Sogn, samt på en alternativ løsning for montering av selve kablene i tunellen. NVE mente disse endringene var begrensede og uten ytterligere virkninger, ut over de som er beskrevet i den opprinnelig søknaden. NVE anså det derfor ubetenkelig å unnlate høring av tilleggssøknaden, jf. energiloven 2-1 ledd sju. I tilleggssøknad datert søkte Statnett om tillatelse og ekspropriasjonstillatelse for midlertidig omlegging av gang- og sykkelvei langs Makrellbekken, samt for bruk av et område sør for bekken som midlertidig riggområde. NVE sendte tilleggssøknaden på høring den til Oslo kommune, Fylkesmannen og de aktuelle grunneierne. Frist for uttalelse ble satt til Innkomne merknader NVE mottok totalt 48 høringsuttalelser til søknaden og 5 til tilleggssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Uttalelsene til søknaden ble oversendt Statnett for kommentarer den , mens uttalelsene til tilleggssøknaden ble oversendt den Statnett kommenterte uttalelsene til søknaden i brev den , mens de i e-post den meldte at de ikke hadde kommentarer til uttalelsene til tilleggssøknaden. Oslo kommune er positiv til tiltaket og mener virkninger og avbøtende tiltak synes tilfredsstillende kartlagt. I likhet med mange av uttalelsene fra sameier og privatpersoner, tar også kommunen opp behov for god planlegging og avvikling av transport i anleggsperioden. Mange høringsuttalelser har gitt innspill på veitraseer for massetransport, og på løsninger for gang- og sykkelstier langs de aktuelle traseene både ved Sogn og på Smestad. En rekke private grunneiere langs hele tunelltraseen har gitt opplysninger om etablerte og planlagte borebrønner for jordvarme, som muligens kan komme i

10 Side 8 konflikt med kabeltunellen. Mange huseiere langs tunelltraseen er dessuten opptatt av støy, rystelser og fare for skade på bygninger som følge av tunelldrivingen, og hvordan eventuelle skader vil kartlegges og erstattes. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Anleggene i denne saken vil være lite synlige etter at de er etablert. NVEs vurderinger vil derfor hovedsakelig være knyttet til tekniske og økonomiske forhold ved de elektriske anleggene og til ulemper for interesser som kan berøres av anleggsarbeidene. 3.1 Vurdering av behov for tiltak Begrunnelse for ny kabelforbindelse Smestad-Sogn Statnett skriver i søknaden at kabelforbindelsen Smestad-Sogn er en viktig forbindelse både i dagens nett og i et framtidig nett som beskrevet i «Nettplan Stor-Oslo». Dagens to kabelsett mellom Smestad og Sogn er fra hhv og Statnett skriver at det foreløpig ikke har vært driftsproblemer, men at anlegget fra 1977 har en kabelkonstruksjon som har vist seg ikke å være så robust mot ytre påkjenninger. På eksisterende kabler mellom Sogn Ulven, som ble satt i drift sent på sekstitallet og som har tilsvarende konstruksjon, har det forekommet oljelekkasjer grunnet kappeskade med etterfølgende korrosjon og brudd i aluminiumskappa. Statnett forventer at det samme vil kunne skje på forbindelsen Smestad-Sogn, med utkobling av forbruk som konsekvens. Statnett skriver at forventet reparasjonstid ved feil på kablene er rundt en måned. Det har også kommet indikasjoner på at det vil være vanskelig å få tak i reservedeler i fremtiden, særlig knyttet til skjøter. Mangel på skjøter vil kunne forlenge den forventede reparasjonstiden vesentlig. Statnett skriver i søknaden at de første begrensningene i nettet på grunn av forbruksøkning i Oslo vil komme mellom Smestad og Sogn. Ved en varig feil eller havari på den sterkeste av kablene mellom Smestad og Sogn, mener Statnett at det er stor sannsynlighet for at nettet må deles i radielle drifter med N-0 forsyning i Oslo som konsekvens. Situasjonen vil forverre seg frem mot 2020, etterhvert som forbruket øker. Ved økt forbruk vil samlet kapasiteten på dagens kabler begrense hvor mye forbruk som kan dekkes i Bærum og Smestad ved en feil på forbindelsen Hamang-Bærum. Uavhengig av reinvesteringsbehov som følge av alder på anleggene mener Statnett derfor at det er behov for å gjennomføre tiltak for å utvide kapasiteten på forbindelsen Smestad-Sogn. Begrunnelse for endringer i Smestad transformatorstasjon Dagens Smestad stasjon er det største transformeringspunktet i Norge mot alminnelig forbruk og har en topplast på 710 MW. Feil ved anlegget som medfører utkobling kan derfor få store konsekvenser. Ved overdragelse av Smestad transformatorstasjon fra Hafslund Nett til Statnett i 2011, ble det laget en tilstandsvurdering som konkluderte med at det var behov for modernisering. Dagens 300 kv-anlegg består både av et luftisolert anlegg og et gassisolert SF6-anlegg. SF6-anlegget er et av de eldste slike anlegg i Norge. Statnett skriver i søknaden at anlegget har hatt flere feil, og at det på grunn av alder

11 Side 9 kan bli hyppigere feil fremover. Det er også flere eldre oljekabler internt i anlegget. Undersøkelser og vurderinger som er gjort etter 2011 har indikert at sannsynligheten for feil er betydelig og at reparasjoner kan ta lang tid. Stasjonens størrelse tatt i betraktning vurderes situasjonen som alvorlig. Omsøkt reinvestering av koblingsanlegget i Smestad har i følge Statnett synergier mot reinvestering av kablene mot Sogn. Om anleggene ikke oppgraderes samtidig må en ha lengre kabler, og kabelmuffene må tilpasses eksisterende utstyr i Smestad. Videre vil en utsettelse medføre behov for en større revisjon av eksisterende anlegg i Smestad. Eventuelle kostnader for slike midlertidige tiltak alene mener Statnett vil kunne forsvare investeringskostnadene for de nye anleggene i stasjonen. Før det fremtidige sentralnettet i Stor-Oslo er ferdig utbygd, skal om lag 30 tiltak gjennomføres. Tiltakene henger sammen, men konseptvalgutredningen framhever at det er viktig å komme i gang med de tiltakene som haster mest og gir mest kapasitet raskt. Smestad transformatorstasjon er ifølge Statnett et av disse tiltakene. For å møte forventet forbruksvekst er det på sikt behov for å spenningsoppgradere ledningene inn til Smestad fra 300 kv til 420 kv. Ved de nødvendige reinvesteringene i stasjonsanlegget mener Statnett det derfor bør legges til rette for spenningsoppgradering til 420 kv. NVEs vurdering av behovet Omsøkt kabelanlegg og ombygging av Smestad transformatorstasjon er begrunnet både med at eksisterende anlegg er gamle med stort behov for utskifting, og at det er behov for økt kapasitet for å kunne håndtere forventet forbruksutvikling i Oslo. NVE mener de omsøkte tiltakene er viktige. Det haster med å starte fornyelse av nettet i Oslo for å kunne møte forventet forbruksvekst uten at forsyningssikkerheten svekkes vesentlig. Vi viser i denne sammenheng til konseptvalsutredning for Nettplan Stor-Oslo, og NVE er enig med Statnett i at premissene for konseptvalget fortsatt gjelder. NVE ser på bakgrunn av gjennomført konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring, jf. omtale i kapittel 1, ikke grunn for nærmere vurdering av behovet for tiltakene. I høringsuttalelse fra Ahrabi er det bedt om at det vurderes andre alternativer for strømforsyning i Stor Oslo som ikke innebærer store inngrep i tettbygde områder. NVE mener det ved fornyelse av nett i Oslo ikke er til å unngå tiltak som også berører boligområder og vi mener konseptvalgutredningen gir en grundig behandling av spørsmålet om alternativer til utvikling og styrking av nettet. Det ble slått fast i konseptvalgutredningen og behandlingen av denne at å gjennomføre tiltakene i Nettplan Stor-Oslo samlet sett er samfunnsmessig rasjonelt. Nytten for samfunnet av å gjennomføre planen er således vurdert å være større enn kostnadene. NVE mener det gjennom konseptvalgutredningen også er gjort godt rede for at tiltaksgjennomføringen i Nettplan Stor-Oslo bør starte med omsøkt fornyelse av Smestad stasjon og forsterkning av forbindelsen Smestad-Sogn. NVE mener tiltak på disse anleggene er viktige både for å opprettholde forsyningssikkerheten i dag, for en raskest mulig kapasitetsøkning for å møte forventet forbruksvekst og fordi det er av avgjørende betydning for rekkefølge av tiltak og den samlede tiltaksgjennomføringen under Nettplan Stor-Oslo. Vi mener på bakgrunn av dette at det er godt begrunnet at det bør gjennomføres tiltak og tilrettelegges for framtidig 420 kv drift i Smestad stasjon og på forsyningen til stasjonen fra Sogn. I det videre vil vi vurdere tekniske og økonomiske sider ved de konkrete løsningene som Statnett har søkt.

12 Side Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ved omsøkte løsninger Ved Olje- og energidepartementets høring av Nettplan Stor-Oslo gjorde NVE en overordnet vurdering av konseptvalgutredningen. NVE konkluderte med at sentralnettet i Stor-Oslo har behov for tiltak både på grunn av nødvendige reinvesteringer og på grunn av en forventet større vekst i effektetterspørsel enn det er kapasitet for i eksisterende nett. Merkostnaden av å investere i anlegg med høyere kapasitet anses som liten når det uansett er behov for reinvestering. Siden det er stor usikkerhet knyttet til prognoser for effektetterspørsel i Oslo-regionen vurderte NVE at høye prognoser bør legges til grunn ved dimensjonering. NVE uttalte at forsyningssikkerhet er av sentral betydning for dimensjonering av sentralnettet og bør tillegges særlig vekt i forbindelse med Nettplan Stor-Oslo på grunn av det store omfanget av kritisk infrastruktur som er lokalisert i regionen. Dette gjelder både med tanke på håndtering av effektetterspørsel i et langt tidsperspektiv og opprettholdelse av en akseptabel forsyningssikkerhet under tiltaksperioden, som for hele Nettplan Stor-Oslo strekker seg til Disse vurderingene i forbindelse med konseptvalgutredningen ligger til grunn for våre vurderinger av de omsøkte anleggene Tekniske vurderinger Omsøkt utforming og dimensjonering av anleggene Statnett søker om nye anlegg, som skal erstatte de eksisterende samtidig som det legges til rette for heving av spenningsnivået i sentralnettet i Oslo-regionen fra 300 kv til 420 kv. Alle anlegg er derfor omsøkt som 420 kv, men de vil driftes på 300 kv fram til hele sentralnettet i Oslo er oppgradert. NVE viser til konseptvalgutredningen for Nettplan Stor-Oslo og til våre vurderinger av behovet for tiltak over og vi mener det er riktig å dimensjonere nye anlegg for 420 kv spenningsnivå. NVE mener at et vesentlig premiss for utbyggingen og de omsøkte løsningene er at de eksisterende anleggene må være i ordinær drift til de nye er idriftsatt. Særlig har dette betydning for fornying av Smestad transformatorstasjon. For kabelforbindelsen mellom Smestad og Sogn har Statnett søkt om to stk. om lag 4,5 km lange 420 kv kabelsett i tunell. Kablene skal ifølge søknaden være plastisolerte PEX-kabler med kobberleder med minimum tverrsnitt 2500 mm 2 eller tilsvarende. Overføringskapasiteten på nye kabler må ifølge Statnett være minimum 1250 MVA per kabelsett. I søknaden ble kablene planlagt forlagt plant på tunellgulvet med weak-mix 1 overdekking. Statnett har senere utredet sikkerhetsmessige og tekniske aspekter ved å henge kablene på tunellvegg. Statnett har foretatt beregninger av overføringskapasitet for aktuell type kabel (2500 mm 2 ) med ulike forlegningsmåter. Forlagt i weak-mix vil kapasiteten være 1430 MVA per kabelsett, mens kapasiteten ved oppheng vil være mellom 1670 og 1930 MVA per kabelsett, avhengig av forlegning. Både legging i weak-mix og opphenging oppfyller Statnetts minimumskrav til overføringskapasitet. I forbindelse med endringssøknad av , NVE ref , prioriterer Statnett opphengte kabler. I Smestad planlegges koblingsanlegget endret fra dagens A, B og H-samleskinner og enkel effektbryterløsning, til A+B-samleskinne med doble effektbrytere. Videre er følgende anlegg omsøkt i Smestad transformatorstasjon: Ny fjellhall for koblingsanlegg Et nytt 420 kv SF6-anlegg med 9 felt og doble samleskinner 1 En blanding av en del sement, en del vann og 14 deler sand

13 Side 11 o Statnett opplyser at ett felt etableres som reserve, men at det vil være plass til flere felt, f.eks. for det tilfellet at det skulle bli aktuelt med flere 420 kv ledninger ut fra Smestad i framtiden. Interne kabler: Nye 420 kv kabler mellom nytt koblingsanlegg og eksisterende transformatorer og mellom koblingsanlegg og eksisterende ledningsavgang mot Bærum, herunder ny endeavslutning på friluftsanlegget for PEX-kabler (overgang ledning/kabel). Nytt kontroll- og hjelpeanlegg. Ved Sogn transformatorstasjon omsøkes ingen nye, elektrisk anlegg i dette prosjektet. Statnett skriver i søknaden at fornyelse av Sogn stasjon planlegges omsøkt i forbindelse med søknad for ny kabelforbindelse mellom Sogn og Ulven, som et senere utbyggingstrinn i Nettplan Stor-Oslo. Statnett søker om tillatelse til å rive eksisterende 300 kv anlegg i Smestad transformatorstasjon (både luftisolert og SF6-anlegg) med tilhørende høyspent kabelanlegg etter at de nye anleggene i stasjonen er satt i drift. I høringsuttalelse fra Korvald er det etterlyst mer omtale av eksisterende kabeltraseer og hva som skjer med disse. Eksisterende kabelforbindelser mellom Smestad og Sogn eies av Hafslund Nett, og nedleggelse/riving av disse vil søkes separat. Statnett skriver i søknaden et eksisterende anlegg planlegges beholdt som reserve i ett år etter at nye anlegg er satt i drift, men at de deretter skal legges ned. Teknisk vurdering for kabelanlegget Figur 4 viser forventet belastning ved dimensjonerende feil 2 for hvert kabelsett mellom Smestad og Sogn ut ifra total last i Oslo og Akershus. Figuren tydeliggjør behovet for økt kapasitet på kablene fra dagens kapasitet på henholdsvis 330 og 600 MVA. Totalt er dagens kapasitet ikke nok ved dimensjonerende feil (N-1-1/2) ved en last på 4250 MW, som er maksimalt effektforbruk i Oslo og Akershus per i dag. Med en kapasitet på 1250 MVA på hvert kabelsett, som Statnett har satt som minimumskrav og som er maksimal kapasitet ved forlegning i grøft, blir kabelforbindelsen fullt belastet ved dimensjonerende feil når forbruket er på ca MW, jf. figur 4. 2 Statnett har gjort en vurdering om at dimensjonerende feilsituasjon i dette området er at nettet skal håndtere en feil på en komponent og i tillegg skal det være mulig å gjenopprette forsyningen av alt forbruk innen 2 timer hvis én ytterligere feil oppstår før første feil er rettet. Dette kaller de N-1-1/2.

14 Side 12 Figur 4: Kabelkapasitet og flyt per kabelsett med dimensjonerende feil (N-1-1/2) Det er vanskelig å forutsi hvor stort forbruket blir i fremtiden, men NVE vurderer det som overveiende sannsynlig at det vil øke betydelig. Over levetiden til de planlagte anleggene er imidlertid utfallsrommet stort, slik det er beskrevet i Nettplan Stor-Oslo. Forventet effektbehov i 2050 er 5900 MW, men det kan bli nærmere 7000 MW, eller forbruket kan flate ut. Siden øvre anslag av kapasitetsbehovet er så høyt og merkostnad for høyere dimensjonering er lav når nye anlegg uansett etableres, mener NVE det vil være riktig å dimensjonere kablene for høy kapasitet. Etablering av et eventuelt tredje kabelsett vil da kunne utsettes lengst mulig eller kunne unngås. NVE viser til omtale av kapasitet ved ulike forlegningsmetoder over. Som det framgår av figur 3 vil to kabelsett opphengt i tunell (hver med kapasitet MVA) kunne gi tilstrekkelig kapasitet selv ved høyeste forbrukssanslag i Statnett har i forbindelse med søknaden utredet kabler i grøft som alternativ til den omsøkte tunellen. Teknisk sett ville et anlegg i grøft være mer utfordrende enn tunell fordi det i større grad vil komme i konflikter med veier og annen ledningsbunden infrastruktur (tele, vann og avløp mv.). Kabler i grøft vil i tillegg innebære flere skjøter enn tilsvarende anlegg i tunell, noe som utgjør en økt risiko for feil. Statnett viser også til at gjennomføringstiden forventes være to år lengre for grøft. Tatt i betraktning alder og kapasitetsbegrensning på eksisterende anlegg mener NVE at dette er et vesentlig forhold ved valg av løsning. Et annet vesentlig forhold er at en løsning med to kabelsett opphengt i tunell vil kunne ha en overføringskapasitet som er mellom MVA høyere enn for grøft ved den omsøkte kabeldimensjonen. Dette betyr at man vil kunne vente lenge med etablering av et tredje kabelsett, og også kunne unngå dette helt innenfor de planlagte kablenes levetid, selv om forbruksutviklingen skulle vise seg å følge høyeste anslag (7000 MW). Figur 3 viser at med en overføringskapasitet på 1250 MVA, som ville vært maksimal kapasitet per kabelsett i grøft, vil et tredje kabelsett aktualiseres ved et forbruk på 5200 MW. Dette vil inntre omkring 2033 i prognosen for et forventet effektbehovet på 5900 MW i NVE vil i sammenheng med dette understreke at om kabler skulle etableres i grøft,

15 Side 13 vil en tredje kabel hatt lik investeringskostnad som de første, mens en eventuell tredje kabel i tunell vil være vesentlig rimeligere da samme tunell kan nyttes. Utredningen av alternativ med grøft viser også at tunell er en bedre løsning både med hensyn til beredskap og reparasjoner og ved reinvestering når kablene i framtiden må skiftes. NVE konkluderer ut fra dette med at omsøkt løsning med kabler i tunell mellom Smestad og Sogn er en teknisk god løsning. Samlet for forbindelsen vil en kunne oppnå en økt kapasitet på minimum 480 MVA ved å henge kablene på tunellvegg framfor forlegning i weak-mix, uten at dette påvirker risiko for materiell eller personell. NVE mener opphenging av kablene følgelig vil gi betydelig større fleksibilitet opp mot den store usikkerheten som er knyttet til framtidig forbruksutvikling. Teknisk vurdering for Smestad stasjon Tilstanden til 300 kv-koblingsanlegget i Smestad tilsier at det er behov for fornyelse. Selv om det ikke blir omlegging til 420 kv før i 2030, mener NVE det er fornuftig å bygge nytt 420 kv koblingsanlegg samtidig som det legges nye kabler mot Sogn. Hvis dette ikke gjøres samtidig må kablene forlenges noe, kabelmuffer må tilpasses eksisterende utstyr og det vil være behov for omfattende revisjon av eksisterende stasjon. I november 2015 var det feil på 300 kv-koblingsanlegget i Smestad som forårsaket en kortvarig utkobling av hele stasjonen, noe som påvirket mange sluttbrukere og førte til anstrengt drift for å opprettholde forsyningen i Oslo og Bærum. Feilen hadde en sammenheng med at dagens SF6-anlegg har en uheldig konstruksjon og ville sannsynligvis vært unngått med nytt koblingsanlegg. Nytt anlegg er planlagt med doble samleskinner og doble effektbrytere slik at man har redundans i anlegget. NVE mener omsøkt løsning med nytt 420 kv anlegg i ny fjellhall har tekniske fordeler framfor ombygging av eksisterende anlegg. Omsøkt alternativ med ny fjellhall gir mindre utfordringer i byggeperioden enn tiltak med ombygging i eksisterende hall og lavere risiko for feil og kortere varighet ved eventuelle feil. Et anlegg i ny hall vil kunne ferdigstilles ett år tidligere enn ved ombygging, det vil ikke kreve utkoblinger eller omlegginger under anleggsperioden og det gir bedre forsyningssikkerhet i byggeperioden. Statnett har også anslått at anlegg i ny hall vil være rimeligere enn ombygging. Ut fra vår vurdering av behovet for tiltak i Smestad stasjon, mener NVE derfor det utvilsomt vil være riktig å etablere nye anlegg i ny fjellhall i stasjonen Økonomisk vurdering Statnett har i søknaden gitt kostnadsanslag for tiltakene, som dekker flere ulike dimensjoneringer og alternative løsninger. Anslåtte investeringskostnader er i søknaden derfor gitt med spenn, henholdsvis millioner kroner for tunell og kabelanlegg og millioner kroner for ombygging av Smestad transformatorstasjon med ny fjellhall. NVE har i den videre omtalen lagt til grunn konkrete investeringsanslag for omsøkte løsninger og dimensjoneringer, som er gitt i vedlegg til søknaden. I disse har tunell med kabelanlegg en anslått investeringskostnad på 510 millioner kroner og ombygging av Smestad stasjon er anslått til 450 millioner kroner. Statnett viser i søknaden til at den samfunnsøkonomiske analysen i konseptvalgutredningen viser en stor positiv nåverdi for oppgradering av nettet ved gjennomføring av Nettplan Stor-Oslo. Statnett skriver at samfunnsnytten ligger i at dagens nett ikke har kapasitet til å møte forventet forbruksutvikling og at oppgradering av nettet er en forutsetning for at Statnett skal være i stand til å håndtere forbruksveksten. Hvis oppgraderingen ikke gjennomføres vil det medføre store kostnader for samfunnet. Samtidig viser Statnett til at den samfunnsøkonomiske nytten først vil utløses når hele tiltakspakken er gjennomført og 420 kv-konseptet er på plass. Statnett mener ut fra dette at en

16 Side 14 hovedoppgave for dem vil være å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av de ulike prosjektene under nettplanen. I stedet for en samfunnsøkonomisk analyse av hvert enkelt omsøkte tiltak har Statnett derfor gjort en økonomiske sammenlikning av de omsøkte tiltakene opp mot andre alternativer, som Statnett har utredet og som oppfyller de krav som er spesifisert gjennom konseptvalgutredningen. Som nevnt i våre tekniske vurderingene har Statnett utredet kabel i grøft som alternativ til kabel i tunell, mens de for Smestad stasjon har utredet ulike løsninger for sanering og bruk av eksisterende fjellhaller. Energi Norge er i høringsuttalelsen noe kritisk til Statnetts tilnærming. De mener den samfunnsøkonomiske verdien av å fornye og oppgradere Smestad-Sogn burde vært anslått isolert, og at konsekvensene av en eventuell forsinkelse knyttet til oppgradering av Smestad-Sogn og Smestad transformatorstasjon burde vært angitt. Energi Norge påpeker videre at det burde framgå klart hva som er forventet behov for overføringskapasitet på strekningen Smestad-Sogn, hvordan den foreslåtte løsningen sikrer tilstrekkelig kapasitet og hvordan investeringskostnadsintervaller har blitt fastsatt. I sine kommentarer til høringsuttalelsen viser Statnett til konseptvalgutredningen med underliggende dokumenter, og de mener samfunnsøkonomi og konsekvenser av forsinkelser samt behov for overføringskapasitet er vurdert. Blant annet viser Statnett til at det er gjort rede for at behovet for en tredje kabel kan inntreffe så tidlig som 2033 ved forventet forbruksutvikling og en samlet kapasitet på kabelforbindelsen på 2500 MVA. Statnett viser til at det store kostnadselementet for den omsøkte kabelforbindelsen er selve tunellen, mens merkostnadene ved å velge største tverrsnitt er små, holdt opp mot muligheten for å utsette lengst mulig eller unngå bygging av en tredje kabel. NVE er enig med Statnett i at verdien av å fornye og oppgradere Smestad Sogn og Smestad stasjon henger sammen med resten av Nettplan Stor-Oslo. Vi mener de forhold Energi Norge påpeker i hovedsak framgår av søknaden og at spørsmål om kapasitet og forsinkelser er godt belyst gjennom konseptvalgutredningen. Vi er likevel enig med Energi Norge i at nytte og kostnader knyttet til tiltakene isolert kunne vært bedre beskrevet i søknaden. Noe utfyllende økonomiske vurderinger er gitt i sammenheng med tekniske opplysninger som er unntatt offentlighet. Kun konklusjonene herfra framgår av søknaden. NVE har forståelse for at Energi Norge mener detaljene i analysene kunne vært bedre synliggjort. Mer detaljerte kalkyler for investeringskostnader og analyser av nytte i form av reduserte avbruddskostnader ville gitt bedre muligheter for detaljvurderinger og etterprøving av de omsøkte løsningene. Generelt mener NVE at forsyningssikkerhet best vurderes ved en kombinasjon av tallfesting av avbruddskostnader og skjønnsmessige vurderinger. Det bør derfor framgå av begrunnelse i konsesjonssøknader hvordan et tiltak vil redusere avbruddskostnader, selv om disse i seg selv ikke gir tilstrekkelig begrunnelse. Som eksempel har NVE under gjort en analyse, med våre egne forutsetninger lagt til grunn. I kraftsystemutredningen er det oppgitt en avbrutt effekt på 300 MW ved utfall av en av de seks 300 kv samleskinnene i Smestad, og tid til gjenoppretting av forsyning som omfatter samleskinneomlegging på ca. en time. Ved en slik feil ville KILE-kostnadene blitt over 30 millioner kroner. NVE har beregnet forventet avbruddskostnad ved feil på effektbrytere i Smestad stasjon over en analyseperiode på 40 år. Beregningen er basert på frekvens for feil på brytere siden det kun foreligger informasjon på disse i feilstatistikken 3. Basert på at det er ti enkle effektbrytere som ligger mot 300 kv samleskinner i Smestad i dag, gir det en avbruddskostnad over analyseperioden på 50 millioner kroner. Disse kostnadene er langt fra å forsvare nytt koblingsanlegg i Smestad, men de gir utfyllende informasjon knyttet til kostnadssiden. Tilsvarende ville analyser av avbruddskostnader for 3 Statnett SF, Årsstatistikk 2014, Driftsforstyrrelser og feil i kv-nettet

17 Side 15 kabelforbindelsen kunne utfylle kostnadsvurderingene for dette tiltaket. Statnett skriver at avbruddskostnader vil være like for kabel i grøft og kabel i tunell. Hvis grøft vil ta to år lengre tid å ferdigstille, mener NVE at det ut fra begrunnelsen for kablene og kapasitetsbehovet vil bli høyere risiko for KILE-kostnader de to årene med denne forsinkelsen. Hvis det vil være nødvendig med et tredje kabelsett i grøft i 2030, burde dette også kunne synliggjøres i form av forventede avbruddskostnader med kun to kabler i grøft frem til 2055 for sammenlikning av alternativene. Statnett har i Nettplan Stor-Oslo satt N-1-1/2 som krav til framtidig nettstruktur. NVE mener det er fornuftig å planlegge nettet ut over N-1, gitt mengden kritisk infrastruktur i regionen, og dette er også gitt støtte gjennom behandlingen av konseptvalgutredningen. Sannsynligheten for utfall ved N-1-1/2 er veldig lav, og uten en detaljert plan for alle tiltakene i Stor-Oslo er det vanskelig å finne en indikator for feilsannsynligheten. Avvist effekt mellom 2030 og 2055 er mellom 0 og 480 MW ved dimensjonerende feil, så hvis det skulle skje en feil i midten av denne perioden vil det kunne bli en avvist effekt på 240 MW. Ved en feil på to timer vil KILE-kostnaden være rundt 30 til 40 millioner kr avhengig av hvilke kundegrupper som blir berørt. Denne kostnaden tilsvarer altså merkostnaden Statnett har angitt for å legge kabel i tunell. Beregningene NVE har foretatt over er ment som eksempler på analyser som vi, i likhet med Energi Norge, mener kunne vært gjennomført for å understøtte søknaden. I denne konkrete saken mener vi likevel at behovet for tiltak er så godt dokumentert, både ut fra tilstand på eksisterende anlegg og gjennom konseptvalgutredningen for Nettplan Stor-Oslo, at en omfattende økonomisk analyse av tiltakene isolert ikke i vesentlig grad ville styrket beslutningsgrunnlaget. Omsøkt løsning for Smestad stasjon er rimeligere enn alternativer med ombygging og den anslåtte merkostnaden på 30 millioner kroner for tunell framfor grøft mener vi kan forsvares ved betydelig høyere kapasitet, redusert behov/kostnader for et eventuelt tredje kabelsett i framtiden og raskere tiltaksgjennomføring. Det er videre betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for kabler i grøft og det vil i tillegg være store ikke-prissatte ulemper. Vi mener det utvilsomt må gjennomføres tiltak for fornyelse av forbindelsen Smestad-Sogn og av Smestad transformatorstasjon. Sammenliknet med alternative tiltak mener vi de omsøkte tiltakene økonomisk sett er fornuftige. 3.3 Vurdering av virkninger for allmenne interesser Etablering av de aktuelle anleggene vil medføre betydelig anleggsaktivitet, som kan gi konflikt med eller ulemper for alminnelige brukerinteresser i områdene som berøres. I dette kapitlet gir NVE en omtale av slike og vurderer tiltak som eventuelt kan gjøres for å redusere ulempene Tunelltrasé Flere høringsinstanser har bedt om større eller mindre endringer av tunelltraseen, blant annet Sameiet Sørbyhaugen 18, uttalelse fra Blom/Sellevoll og et opprop vedlagt uttalelse fra Lexow, som er signert av elleve beboere på Hagan terrasse og Sørbyhagen. Et konkret forslag til alternativ trasé er at tunellen følger Ring 3 og friområder i stedet for å legges under boligområder. Fem høringsparter har gitt forslag til andre alternativer eller mindre traséjusteringer. Flere av forslagene er reist med mål om å unngå påvirkning av enkelteiendommer eller energibrønner, som NVE omtaler under. Statnett har kommentert forslagene i sine merknader til høringsuttalelsene den NVE mener justeringer for å unngå enkelteiendommer langs traseen vil ha høye kostnader og begrenset nytte. I dette tett bebygde området vil man etter NVEs oppfatning først og fremst oppnå å flytte mulige ulemper. Dersom det ikke er konkrete problemstillinger knyttet til framføring av tunellen, for eksempel berggrunn eller berøring med andre større installasjoner i grunnen, mener NVE at en kortest mulig trasé bør velges. Om traseen ble lagt langs Ring 3 og friområder ville en kunne unngå begrensede

18 Side 16 ulemper i form av rystelser og redusere risiko for skader fra rystelser eller setninger for en større gruppe. NVE vil imidlertid bemerke at risiko for skader fra rystelser eller setninger ikke er vurdert som spesielt stor langs den omsøkte traseen, og de geologiske vurderingene som Statnett har fått gjennomført viser ikke særskilte teknisk utfordringer. Siden vi forutsetter at eventuelle skader på eiendom erstattes, mener vi at nytten av å flytte traseen vil være liten, både for den enkelte grunneier og samlet. Statnett har i tilleggsopplysninger den opplyst at den foreslåtte traseen vil være lengre og medføre behov for flere særskilte tiltak ved tunelldriving langs Smestadtunellen og ved Rikshospitalet, sikring i områder med dårlig fjell og for å unngå innlekking/drenering. Den foreslåtte traseen er ikke utredet, men Statnett anslår en merkostnad på millioner kroner, sammenliknet med omsøkt trasé. NVE mener det foreslåtte traséalternativet ikke vil ha mindre usikkerheter knyttet til seg, enn de forhold høringsinstansene hevder for omsøkt løsning, og vi mener alternativet ikke har fordeler som forsvarer merkostnaden. I driftsfasen, etter at anlegget er etablert, vil det kunne medføre noe begrensninger ved etablering av energibrønner, som diskuteres under. Ut over dette mener NVE at anlegget ikke vil ha virkninger av betydning. De eneste synlige elementene vil være tunellpåslagene. Ved Smestad vil eksisterende portal benyttes, mens påslaget på Sogn vil ha begrenset innsyn og ligge inntil Statnetts eksisterende koblingsanlegg. Statnett har søkt to alternative veier fram til påslaget på Sogn. NVE mener forskjellen i virkninger er små, da arealet som berøres i begge tilfeller har liten betydning for allmenne interesser. Vi anser imidlertid Statnetts prioriterte løsning, med innkjøring langs eksisterende stasjonsgjerde som omsøkt i tilleggssøknad , som den mest ryddige da den er noe kortere og bedre integrert med Statnetts øvrige anlegg. Driving av tunell støy og rystelser langs traseen Tunellen er planlagt drevet ved konvensjonell sprengning fra påslag på Smestad og Sogn. Traseen er planlagt i rett linje mellom stasjonene og med bergoverdekning varierende mellom 35 og 80 meter, jf. figur 1. I høringsuttalelser fra hhv. Sameiet Sørbyhaugen 18, Lexow, Ziesler og Hansteen blir det bedt om at boremaskin (TBM) utredes og brukes i stedet for sprenging av tunellen for å redusere rystelser og fare for skader på bygg. I søknaden har Statnett kort omtalt TBM, men konkludert med at metoden ikke er hensiktsmessig for korte tuneller og at tunellprofilen vil være mindre egent for de planlagte kabelforlegningene enn en konvensjonelt drevet tunell. NVE ba om en ytterligere vurdering av TBM i sammenheng med at Statnett utredet oppheng av kablene på tunellvegg. I tilleggsopplysninger den utdypet Statnett en rekke forhold, som de mener gjør TBM til en dårligere løsning enn sprengning av tunell. Statnett vektlegger særlig at boring vil være en mindre fleksibel løsning, både ved tilpasninger av tunellprofil og trasé og ut fra anleggsgjennomføring/maskinhavari. De mener metoden generelt er mindre egnet for korte tuneller og at gjennomføringstiden vil forlenges på grunn av lang leveringstid på maskinene. Statnett skriver også at boring av tunellen med de aktuelle bergkvalitetene vil bli ca. 70 % dyrere på grunn av særlige krav til maskinutrustning. TBM vil i følge Statnett dessuten kreve betydelig større riggområder, gi masser som er mindre egnet som byggemateriale og uansett kreve betydelige sprengningsarbeider i påslag og nisjer på tunellen. NVE er enig i Statnett sin vurdering av at TBM ikke vil redusere ulemper i en slik grad at kostnader og øvrige ulemper ved metoden kan forsvares mot konvensjonell driving av denne konkrete tunellen. Driving av tunellen vil pågå i 1,5 år og Statnett oppgir en sprengningshyppighet på 3-5 ganger per dag. NVE vil imidlertid understreke at støy og rystelser fra sprengningsarbeider vil flyttes langs traseen etter hvert som tunellfronten flyttes. I brev med kommentarer til høringsuttalelsene skriver Statnett at framdriften i gjennomsnitt vil være meter per uke. Den enkelte beboer langs traseen vil derfor ikke oppleve ulemper fra arbeidene over lang tid.

19 Side 17 NVE mener støy fra sprengningsarbeidene vil være et lite problem, da sprengning vil skje på dagtid og lyden vil være lav og kortvarig. Rystelser vil imidlertid kunne merkes over et større område. Rystelser vil kunne variere med overdekking, fjellkvalitet og løsmasser og dessuten kunne styres ved størrelse på salver. I søknaden og kommentarer til høringsuttalelsene viser Statnett til at det er fastsatt definerte krav til maksimale rystelser på bygninger og konstruksjoner (Norsk standard NS :2012+A1:2013) og at grensene er gitt med god sikkerhetsmargin. Statnett skriver at det planlegges gjennomført eiendomsbesiktigelse og tilstandsdokumentasjon på bygninger innenfor 100 meters avstand til traseen før arbeidene starter og utplassert fjernavleste vibrasjonsmålere på utvalgte bygg. Dokumentasjonen skal gjennomføres av et uavhengig konsulentselskap og oppbevares henhold til fastsatte retningslinjer for bruk ved eventuelle skadesaker. Slike tiltak er vanlig brukt ved sprengningsarbeider. NVE mener de vil sikre grunneiere og beboere med hensyn til eventuelle skader. I en konsesjon vil NVE stille krav til at eiendommer som kan bli påvirket av rystelser dokumenteres og at det beskrives hvordan slik dokumentasjon skal fremskaffes i miljø- transport- og anleggsplan. I flere høringsuttalelser tas det til orde for at kostnader for skade på eiendom mv. burde vært utredet og inkludert i kostnadsanslag for de ulike alternative løsninger. NVE mener det ikke vil være mulig å utrede dette, da vi legger til grunn at skader som følge av anleggsvirksomheten så langt som mulig skal unngås og at slike skader vil være knyttet til uforutsette hendelser eller ulykker. I det tilfellet at skade oppstår, vil imidlertid de foreslåtte tiltak sikre at skadelidte får sine tap/kostnader erstattet. Gjennom høringen har det også kommet fram opplysninger om eiendommer som kan være særskilt utsatt for påvirkning fra rystelser, blant annet gjelder dette tre boliger fundamentert på fylling ved Smestad, et gammelt og vernet hus ved Holmen og et bygg ved Emanuel Vigelands museum. NVE har oversendt denne informasjonen til Statnett, som har kommentert at bygningene vil følges opp i den videre planleggingen av dokumentasjons- og overvåkningstiltak. For å informere beboere langs traseen planlegger Statnett også å etablere et system for varsling av sprengninger via SMS. Gjennom høringen har det blitt reist spørsmål om tunellen og sprekker forårsaket av sprengningsarbeidene kan føre til frigivelse av radon og økte konsentrasjoner i bygninger langs traseen. Det er gjennom høringen også bedt om at temaet utredes nærmere. I Statnett sine kommentarer til høringsuttalelsene (ref. NVE ) er det vedlagt en vurdering fra Norconsult om mulig forekomster av radon langs traseen. I følge denne kan det ikke utelukkes forekomst av radonholdige bergarter i enkelte områder, men det forventes ikke å påtreffe bergarter som er spesielt radonholdige langs traseen. Norconsult mener at dette sammen med krav til vibrasjoner ved sprengningsarbeider gjør at tunelldriften ikke vil påvirke konsentrasjonen av radon i bygninger langs traseen. Energibrønner og rådighetsbegrensinger i grunn Tunellen vil kunne komme i konflikt med energibrønner. Energibrønner er borede brønner for utnytting av jordvarme til oppvarming og kjøling av bygninger med varmeveksler/varmepumpe. Diameteren på brønnene er liten, men dybden for brønner tilknytte boliger er gjerne et par hundre meter. En tunell vil derfor kunne påvirke brønnene direkte ved at brønnen kuttes, eller indirekte ved å påvirke grunnvannsstanden og redusere effekten til brønnen. Energibrønner registreres i Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA), men registreringen er ikke obligatorisk og basen gir ikke komplett oversikt over brønner. Som det framgår av figur 6 er det høy tetthet av energibrønner i bydelene hvor tunellen er planlagt.

20 Side 18 I høringen fikk NVE 17 uttalelser om eksisterende og planlagt brønner langs traseen og ytterligere fire uttalelser tok opp hensyn til energibrønner generelt. For å danne oss et bilde av hvilket omfang påvirkning av energibrønner vil kunne ha, ba NVE i e-post den Statnett om opplysninger om hvilke registreringer de hadde utført i etterkant av søknaden og om det var gjort et anslag på eksisterende brønner som kan berøres direkte av planlagt trasé. I svar den skriver Statnett at de vurderer brønner innenfor en avstand på 15 meter fra tunellen som direkte berørt og at det i denne sonen er registrert 16 brønner i Granada-registeret. I tillegg har Statnett registrert elleve eiendommer i denne sonen som har energibrønner. For disse er imidlertid ikke eksakte koordinater for brønnene registrert og for noen kan derfor selve energibrønnene ligge lengre fra tunellen enn 15 meter. Tunellen vil følgelig kunne ødelegge et betydelig antall energibrønner og til en viss grad også begrense mulighet for framtidig etablering av slike brønner på enkelte eiendommer. Ved framtidige etableringer forventer vi imidlertid at det i de fleste tilfeller vil være mulig både å justere plassering av brønnen og eventuelt bore noe på skrå for å unngå tunellen. NVE mener derfor at problemstillingen knyttet til framtidige brønner ikke er betydelig, men vi legger til grunn for vår beslutning at det for enkelte eiendommer kan bli vanskelig å etablere jordvarmeanlegg. For de 27 etablerte brønnene som potensielt vil kunne påvirkes av tunellen legger vi til grunn at disse erstattes. Vi bemerker i denne sammenheng at Statnett ikke har søkt om ekspropriasjonstillatelse ved konflikt med energibrønner, men at de tar sikte på minnelige avtaler om erstatning eller etablering av nye brønner. Slike avtaler er privatrettslige og NVE vil ikke gå ikke nærmere inn på slike i vår avgjørelse. Tunellen vil ikke medføre ulemper eller begrensninger for andre alminnelige tiltak på boligeiendommer. Ved senere sprengningsarbeider eller vesentlige tiltak i grunnen kan det likevel være behov for varsling og samråd med tunelleier. Enkelte høringsuttalelser har påpekt at konflikter med energibrønner vil fordyre tiltaket vesentlig og at Statnett i planleggingen i større grad skulle søkt å finne en trasé som unngår konflikt med brønner. NVE er ikke enig i dette. Kostnader for å borre en brønn er begrenset sammenliknet med å forlenge tunellen og, som figur 5 også viser, vil alternative traseer kunne berøre andre brønner. Vi understreker i denne sammenheng at vi forutsetter at eiere av energibrønner ikke skal lide økonomisk tap som følge av Statnetts planer.

21 Side 19 Figur 5: Kartutsnitt med registrerte energibrønner. Kilde: NGU, Nasjonal grunnvannsdatabase Massetransport og anleggsvirksomhet Etablering av anleggene vil medføre anleggstrafikk ved tunellpåslagene over en periode på halvannet år. Trafikken vil hovedsakelig skyldes uttransport av sprengstein, men også transport av byggematerialer til anleggene. Statnett har anslått at det skal tas ut m 3 fjell, som vil tilsvare ca m 3 med sprengsteinsmasser. Anslagsvis m 3 sprengstein fra fjellhall og tunell vil transporteres ut fra påslag på Smestad, mens drøyt m 3 planlegges tatt ut på Sogn. Sprengning av fjellhallen er antatt å ta 2-4 måneder. Massetransporten ut fra påslag på Smestad vil være mest intensiv i denne perioden med om lag 90 lastebillass per dag. Driving av selve tunellen forventes å pågå i måneder og det vil i denne perioden gå 30 lastebillass daglig fra hvert av påslagene. Statnett skriver i søknaden at mellomlagre både på Smestad og Sogn vil gi en fleksibilitet når det gjelder transporten. Blant annet i høringsuttalelse fra Toril og Johan Ziesler er det bedt om utredning av en løsning med ekstra tunellpåslag ved Gaustad. I søknaden er etablering av et slikt tverrlag beskrevet og vurdert. Transport ut på ringveien fra et tverrslag på Gaustad vil være kort og det ville kunnet redusere masseuttak og transport fra Smestad og Sogn. På den annen side ville portal, mellomlager og riggområdet i tilknytning til påslaget medføre inngrep i et mye brukt turområde og trolig ødelegge en

22 Side 20 utvalgt naturtype. NVE registrerer at det i miljørapporten står at adkomsttunell fra påslaget til kabeltunellen vil være ca. 230 meter. Av trasékart og vurdert plassering av tverrslaget (jf. miljørapporten figur 4-1) vil imidlertid adkomsttunellen måtte være mellom 500 og 600 meter lang. Etter NVEs vurdering ville et slikt tverrslag medføre vesentlig ekstra masseuttak, ulemper for naturmangfold og rekreasjonsområder og ha en betydelig merkostnad, sammenliknet med omsøkt løsning. Samlet mener vi disse ulempene ikke ville forsvares av nytten som tverrslaget ville gi i form av redusert anleggstrafikk i måneder ved Smestad og Sogn. NVE har derfor ikke bedt Statnett om nærmere utredning av en slik løsning. Endelig disponeringssted for sprengsteinsmassene er ikke avklart. I søknaden er det lagt til grunn at massene må transporteres fra tunellpåslagene og til Ring 3. Videre transport på hovedveinettet, og om transporten vil gå vestover eller østover på Ring 3, er ikke beskrevet i søknaden. NVE mener transporten på Ring 3 ikke har betydning for våre vurderinger, da transporten vil være ubetydelig sammenliknet med normal trafikkmengde på denne veien. For øvrig legger vi til grunn at disponering av massene beskrives i miljø-, transport- og anleggsplan for tiltaket. Traseer for massetransport på Smestad I søknaden har Statnett skissert to alternative transportveier fra tunellpåslaget på Smestad og til Ring 3. Hovedalternativet er transport via Ullernschausséen til Smestadkrysset, men søknaden beskriver også en mulig alternativ løsning med direkte utkjøring på Ring 3 ved Oslo kommunes gjenbruksstasjon. Flere høringsinstanser har pekt på at alternativet med direkte utkjøring på ringvegen må velges. Statnett var i søknaden tydelige på at denne løsningen vil forutsette godkjenning fra Statens vegvesen. I e-post av (ref. NVE ) gjør Statnett rede for diskusjoner de har hatt med vegvesenet og Bymiljøetaten om påkjøringsløsningen og de frafaller søknad på alternativet. Statnett begrunner dette med at partene ikke er enige om løsningen trafikksikkerhetsmessig vil være den beste, at formaliteter rundt godkjenning vil kunne ta lang tid og at anlegg av akselerasjonsfelt vil være teknisk utfordrende på grunn av mye kabler i bakken. Omsøkt løsning for transport på Smestad er derfor langs Ullernschausseen og påkjøring på Ring 3 via eksisterende kryss ved Smestadtunellen, jf. figur 6.

23 Side 21 Figur 6: Planlagt trasé for massetransport fra Smestad NVE mener transporten vil medføre ekstra støy for boliger langs Ullernschausseen da den vil gå på innsiden av støyskjermen mot ringvegen. Tilleggsbelastningen støyen kan gi for beboerne mener vi må vurderes ut fra nærheten til ringveien og at transporten gjennom det vesentligste av anleggsperioden vil omfatte 30 lastebillass (dvs. 60 passeringer uten bruk av henger) og kan styres til å gå på dagtid. NVE har forståelse for høringsuttalelsene som viser til at beboerne i dag opplever trafikken på ringveien og gjennom Ullernschausseen til gjenbruksstasjonen som en belastning, jf. også kart over veistøy i figur 9. På den annen side må trafikksikkerheten på ringveien veie tungt. NVE kan heller ikke sette vilkår i konsesjon om en trafikkløsning som det er usikkert om Statens Vegvesen godkjenner. NVE mener derfor at transport av masser kan skje langs Ullernschausseen. Vi bemerker at tomkjøring uansett ville måtte gå her, også om det viste seg mulig å etablere direkte påkjøring. Statnett har søkt om omlegging av gang- og sykkelstier ved Makrellbekken, slik at disse fysisk skilles fra anleggsveien, se nærmere omtale under midlertidige anlegg. NVE mener sikkerheten for gående og syklende med disse tiltakene vil være godt ivaretatt. Vi mener det ikke er grunnlag for å stille ytterligere krav til selve transporten, da den vil gå på offentlig vei, men NVE vil i en konsesjon kreve at Statnett detaljert beskriver gjennomføring av massetransporten i en miljø-, transport- og anleggsplan og tiltak for å ivareta sikkerhet og begrense ulemper fra støy og støv. Planen forutsettes godkjent av NVE før anleggsarbeidene kan starte.

24 Side 22 Traseer for massetransport på Sogn Fra tunellpåslag på Sogn planlegger Statnett transport av masser via Gaustadveien og Sognsvannsveien og/eller via Nordbergveien og Sognsveien til eksisterende påkjøring på Ring 3 på Gaustad, jf. figur 7. Hver av transportrutene kan i følge søknaden være aktuelle til ulike tider på året, eller de kan nyttes samtidig med en kjøreretning langs hver. NVE har mottatt mange uttalelser til denne delen av søknaden, og særlig fra beboere i Gaustadveien. En rekke av uttalelsene viser til at beboere i området gjennom lang tid har vært belastet med anleggstrafikk i forbindelse med gjennomført utbygging av Vettakollen høydebasseng. Høringsinstansene mener at belastninger fra ytterligere anleggsvirksomhet bør fordeles på andre veier enn Gaustadveien/Sognsvannsveien. De viser til at veiene er smale og uoversiktlige og at det er betydelig med ferdsel av gående og bilister, særlig knyttet til skoler og barnehager. Høringsinstansene mener anleggstrafikken vil innebære stor risiko og i tillegg gi støy- og støvplager og vanskeliggjøre kjøring til eiendommer og parkering. Det er i høringen også foreslått at det etableres anleggsvei mot Risbekkveien for transport av massene via Slemdalsveien. Sistnevnte forslag har NVE ikke sett grunn til å be om utredning av fra Statnett. En ny slik vei vil måtte fundamenteres godt for å tåle anleggstrafikken. Etter NVEs vurdering vil det derfor måtte gjøres betydelige inngrep samtidig som ulempene med anleggstrafikk gjennom boligområder kun ville bli flyttet og ikke redusert. Høringspartene mener at Gaustadveien og Sognsvannsveien er smal og uoversiktlig for tungtransport. Det er også et stort antall boliger langs veiene og ferdsel til flere skoler og barnehager går i tilknytning til veiene. I høringen er det blant annet vist til at strekningene på Sognsvannsveien fra Rikshospitalet til krysset Gaustadveien og til gangvei i krysset Gaustadveien-Nordbergveien er særlig utsatte. Statnett skriver i søknaden med tilhørende miljørapport at trafikksikkerhet i anleggsfasen må vurderes grundig i detaljprosjekteringen og de har gitt en rekke forslag til konfliktdempende tiltak, for eksempel: - restriksjoner i anleggstrafikk i perioder, som ved skolestart/-slutt og rushtid - midlertidig omlegging av gang- og sykkelveier - parkeringsforbud langs deler av veiene og etablering av alternativ parkering - fysiske skiller mellom anleggsveier og gangveier - fartsrestriksjoner Gjennom høringen er det også foreslått liknende, konkrete tiltak samt etablering av gangbru over Nordbergveien og lysregulering av anleggstrafikken og ved fotgjengeroverganger. Normal trafikksituasjonen utgjøres i all hovedsak av privatbiler og NVE mener transport av rundt 30 lastebillass per dag på disse veiene vil merkes. NVE registrerer at Oslo kommune bemerker at hensynet til trafikksikkerhet er godt ivaretatt i søknaden og at detaljer vil måtte avklares nærmere anleggsstart. Kommunen påpeker hensyn som bør ivaretas og gir forslag til avbøtende tiltak. NVE mener de påpekte hensyn i hovedsak er omtalt av Statnett og inngår i de forhold som skal ivaretas i detaljplanleggingen. Vann- og avløpsetaten har gjennomført utbyggingen av Vettakollenbassenget med massetransport via Gaustadveien og Sognsvannsveien. I det prosjektet ble det tatt ut ca m 3 fast fjell. I Statnetts planer vil transport fra Sogn tilsvare ca m 2. NVE mener derfor det er utvilsomt at veiene kan nyttes på forsvarlig vis, men vi har forståelse for at beboere langs veiene oppfatter anleggstrafikken som en ulempe, og at denne oppfatningen forsterkes av at to så vidt store prosjekt kommer relativt tett i tid. Samtidig mener vi det er vanskelig å se realistiske alternativer hvor ulemper for boliger eller ferdsel samlet sett er mindre. NVE mener Statnett ved en utbygging kan trekke veksler på erfaringene med transport under Vettakollen-utbyggingen, og at tiltak som de omtalt over vil bidra til å dempe belastningen for beboerne i området. I en konsesjon vil NVE derfor stille krav til at Statnett konkret

25 Side 23 vurderer slike tiltak i miljø-, transport- og anleggsplanen. I utforming av planen skal Statnett rådføre seg med Oslo kommune og bydelsadministrasjonene. Planen skal beskrive hvordan tidsrestriksjoner for kjøring og deling av transporten mellom Gaustadveien og Nordbergveien eventuelt kan redusere de samlede ulempene, slik Statnett skriver i sine merknader til høringsuttalelsene. Figur 7: Planlagte traseer for massetransport fra Sogn. Omsøkt alternativ for tilkomst til portal markert med grønn strek og merket Virkninger for natur, kultur og lokalmiljø av midlertidige anlegg På Smestad og Sogn planlegger Statnett å etablere mellomlager for steinmasser og riggområde. Mellomlager på Smestad vil i følge søknaden ligge inne i fjell, mens det på Sogn vil ligge i friluft.

26 Side 24 Mellomlagrene vil ifølge søknaden ha kapasitet for lagring av masser tilsvarende 4-5 dagers tunelldriving. Mellomlagrene vil følgelig gi en buffer og mulighet for styring av tidspunkt på dagen for utkjøring av masser, men uttransport vil måtte pågå kontinuerlig gjennom anleggsperioden. I tilknytning til mellomlagre, riggområder og selve tunellpåslagene er det også planlagt noe omlegging av eksisterende veger og gangveier. Særlig ved Smestad er det søkt om omlegging av gangvei og tillatelse til midlertidig disponering av friarealer under anleggsperioden. Disse midlertidige anleggene er vist i figurene 2 og 3. Oslo kommune og Byantikvaren i Oslo har i høringsuttalelser til søknaden bemerket at det er registrert automatisk fredede kulturminner ved riggområdet på Sogn. De viser i denne sammenheng til undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 og sier at Byantikvaren først vil kunne gi sin endelige vurdering etter at undersøkelsene er gjennomført. I høring av tilleggssøknaden for veger og riggområdet på Smestad uttalte Byantikvaren at registreringer der ble gjennomført høsten 2015, og at de ikke har merknader til disse tiltakene. Statnett bemerker i sine kommentarer til høringsuttalelsene at 9-undersøkelser ved Sogn vil bli gjennomført. Når NVE setter vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan krever vi at pliktige undersøkelser etter kulturminneloven er gjennomført før planen godkjennes. NVE mener derfor at hensynet til kulturminner vil være ivaretatt før en eventuell utbygging. Figur 8 viser planlagt løsning med heving av eksisterende adkomstvei mot portal til Smestad transformatorstasjon og bruk av denne som anleggsvei, samt midlertidig kulvert for å legge gang- og sykkelstien under anleggsveien. I tilleggssøknad av søkte Statnett om konsesjon for omlegging av gangveien som i figur 8 går langs anleggsveien, til østsiden av bekken. Årsaken til denne omleggingen er at Statnett samtidig søker om bruk av arealer nord for portalen til riggområde, slik at det ikke er plass for gangstien på vestsiden (jf. illustrasjon i figur 3). Denne omleggingen av gangstien og riggområdet vil kreve hugging av skog langs bekken, og tiltaket vil komme nærmere boligene på østsiden av bekken. Oslo kommune ved Bymiljøetaten viser i høringsuttalelse til at de har hatt befaring av området med Statnett, og at endringer i arealbruk er avklart fra kommunens side. Samtidig forutsetter Bymiljøetaten at man ved anleggsgjennomføring treffer tiltak for å unngå spredning av svartelistede arter og tilslamming av Makrellbekken, samt at bekkekryssing ikke gjennomføres i gyteperioden for laksefisk fra september til november. NVE har ikke mottatt andre innspill knyttet til naturmangfold ved de omsøkte anleggene. NVE mener at det vil være fornuftig å sette vilkår om at disse hensynene blir ivaretatt under anleggsarbeidene. NVE har registrert at Statnett har søkt Fylkesmannen om egen utslippstillatelse etter forurensningsloven for utslipp av renset anleggsvann til Makrellbekken og Sognsvannsbekken. Forurensningsmessige aspekter ved tiltaket vurderes derfor ikke av NVE. NVE mener videre at tiltaket ikke vil gi varige virkninger for naturmangfold og vi anser prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 for ivaretatt ved et vedtak med vilkår, jf. naturmangfoldloven 7. Omlegging av gangstien berører også tre private eiendommer og Helge Birkeland ber i uttalelse om at det gjøres enkelte tiltak for støyskjerming og begrensning av hogst mot eiendommene, samt at arealene tilbakeføres til opprinnelig tilstand umiddelbart etter anleggsslutt. Vedrørende krav om støyskjerming viser vi til vurdering av støy og eventuelle vilkår nedenfor. Vi mener det i anleggsplanen skal beskrives hvordan områdene skal settes i stand etter at anleggsvirksomheten ved Smestad stasjon er avsluttet. For øvrig viser NVE til at avtaler og eventuelle vilkår for bruk av arealer er et privatrettslig forhold som NVE ikke tar stilling til. Dersom partene ikke blir enige om slik avtale, har Statnett søkt om ekspropriasjonstillatelse for disse delene av tiltaket. Søknaden om ekspropriasjon er behandlet særskilt i kapittel 5. NVE legger til grunn at Oslo kommune ikke har innvendinger til

27 Side 25 arealbruk eller omsøkte løsninger for de midlertidige anleggene. Tiltaket vil innvirke på en lokalitet av naturtype gråor/heggeskog, som er klassifisert som viktig. NVE konstaterer at lokaliteten vil påvirkes av hogst, men tiltaksområdet er lite og berører en perifer del av naturtypelokaliteten som ligge tett på Ring 3, og som allerede er fragmentert av eksisterende veier og stinett. Tiltaket vil etter NVEs oppfatning ikke påvirke viktige naturverdier. Vi mener omsøkt løsning med omlegging av gangvei er god ved at den fysisk skiller gang- og sykkelstien fra anleggsveien, og den gir fleksibilitet i bruk av anleggsvei og riggområde på utsiden av tunellpåslaget. NVE legger til grunn at Statnett i søknaden skriver at området i størst mulig grad skal tilbakeføres til dagens situasjon når anleggsarbeidet er avsluttet og at det ikke er nødvendig for Statnett å beholde de midlertidige veianleggene. NVE har imidlertid ingen innvendinger mot at dette eventuelt skulle bli en permanent løsning. En permanent omlegging må i så fall avklares med kommunen om det skulle bli aktuelt. Figur 8: Omsøkt løsning med midlertidig anleggsvei i eksisterende gangvei og midlertidig gangvei og kulvert for å skille anleggsvei og gang/sykkelsti ved Smestad. Støy Statnett har etter NVEs vurdering gjennomført en grundig utredning av støy fra anleggene. Den vesentligste støykilden er etter NVEs vurdering viftene ved tunellpåslagene fordi disse vil gå døgnkontinuerlig. Figur 9 viser beregnet viftestøy mens figur 10 viser beregnet støy fra mellomlager og anleggsvirksomhet ved påslagene. NVE understreker at støyberegningen er anslag og viser midlere verdier over dag i de antatt mest støyende periodene av anleggsarbeidet. Gjennom anleggsperioden vil støynivået fra kildene i hovedsak være lavere enn det som er lagt til grunn for beregningene, men på dagtid vil det forekomme korte støytopper (impulsstøy) hvor lydnivået vil være høyere enn grensene i figur 10. Støy fra massetransport framgår f.eks. heller ikke i støyberegningene fordi den har kort varighet og ikke vil innvirke på det gjennomsnittlige støynivået, som fastsatte støygrenser gjelder for. For nærmere beskrivelse av kilder til støy som inngår i beregningene, antatt varighet og lydeffekt av hver kilde mv. viser NVE til miljørapporten som er vedlagt søknaden og hvor disse forholdene er

28 Side 26 detaljert beskrevet. I støyberegningene ser vi av figurene 9 og 10 at enkelte bygninger på Sogn ligger innenfor grensen for støy på kveld. Disse bygningene er lager- og servicebygg tilknyttet Oslo kommunes lager-/anleggsområde i Nordbergveien 115. Tilsvarende ved Smestad viser figurene at leilighetskomplekset i Husebybakken 17, rett over tunellportalen, ligger i kant med støysonegrense kveld ved støy fra anleggsarbeidene og støysone natt for viftestøy. Ved Smestad er også et tilbygg på eiendommen Sørbyhaugen 10c i kant med støysonegrense kveld for anleggsarbeidene. NVE bemerker at det i disse tilfellene er utendørs støy som er beregnet, og at det fra anleggsarbeidene i mindre grad vil være støy på kveldstid. Figur 9: Støyberegning ved tunellvifter på Sogn (venstre) og Smestad (høyre). Gul sone viser >70 db (grense dag), oransje sone 65 db (grense kveld) og fiolett > 55 db (grense natt). Kilde: søknaden. Figur 10: Støyberegning ved mellomlager og etablering av påhugg på Sogn (venstre) og ved etablering av anleggsvei Smestad (høyre). Gul sone viser >70 db (grense dag), oransje sone 65 db (grense kveld). Ved disse vil det ikke foregå aktivitet som gir støy om natta. Bygg merket med rød x i høyre kart er en tidligere brakkerigg som er revet. Gjenvinningsanlegget til Oslo kommune ligger i dag noe til venstre for denne. Kilde: Miljørapport vedlagt søknaden.

29 Side 27 Oslo kommune viser i uttalelse bl.a. til kommunal forskrift om støy og ber om at det i en konsesjon stilles krav til oppfølging av denne og om at «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging», som gitt av Klima- og miljødepartementet (T-1442/2012), følges. NVE forutsetter at Statnett følger fastsatt regelverk, og vi vil i en konsesjon sette vilkår om at støyretningslinjene legges til grunn i detaljplanleggingen. Vi bemerker at det er disse retningslinjene Statnett også har lagt til grunn for støyvurderingene i søknaden. Som det framgår av støyvurderingene og omtalen over er det ingen boliger som blir utsatt for støy over grenseverdiene. Ved Smestad er det imidlertid gjort noe endring i planene, etter at støyvurderingene ble gjort. Blant annet vil omlegging av gang- og sykkelvei komme nærmere boliger på østsiden av Makrellbekken, og det vil fjernes mer vegetasjon enn opprinnelig omsøkt. NVE mener det før anleggsstart bør vurderes om dette kan påvirke støybildet, sammenliknet med gjennomført vurdering, og at det eventuelt gjøres støyreduserende tiltak. Vi viser i denne sammenheng til høringsuttalelse fra Birkeland, som omtalt over. NVE bemerker at Ringvei 3 er en betydelig støykilde i dette området, slik figur 11 illustrerer. Støymålinger for å kartlegge støy fra anlegget under gjennomføringen vil derfor kunne være vanskelig og behov for og nytten av eventuelle støyreduserende tiltak må vurderes der etter. Som nevnt i vurdering av tunelltraseen vil ikke sprengningsarbeidene gi støy av betydning, med unntak for de første ladningene ved påhugg. Anleggsarbeider og -trafikk vil medføre støy, men med aktuelle krav til planlegging og gjennomføring som NVE har redegjort for, mener vi at støybelastningen ikke vil være større enn hva man generelt må påregne i forbindelse med utbygginger i et byområde. Figur 11: Illustrasjon gjennomsnittlig døgnlig veistøy ved Ring 3. Piler markerer transportrute på Ullernschausseen mens stiplet rute viser omtrentlig tiltaksområde og støysonekart som gitt i hhv. figur 3 og 10. Kilde for kart veistøy: Miljøstatus.no

30 Side 28 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak for søknad etter energiloven NVE har vurdert Statnetts søknad om å få bygge nye 420 kv kabler i tunell mellom Smestad og Sogn og nytt 420 kv anlegg i fjellhall i Smestad transformatorstasjon i Oslo. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv.). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. 4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger Det er gjennomført en omfattende konseptvalgutredning for framtidig nettstruktur i Oslo-regionen i forkant av søknaden, og anleggene framheves i konseptvalgutredningen som et første byggetrinn som skal legge til rette for den videre tiltaksgjennomføringen. NVE har vurdert både forsyningssikkerhet knyttet til alder på eksisterende anlegg og betydningen av å øke kapasiteten mellom Smestad og Sogn, for å tilrettelegge for videre nødvendige sentralnettstiltak, som kritisk viktige. Behovet for tiltakene er utvilsomt og våre økonomiske vurderinger har derfor primært vært knyttet til valg av tunell som løsning og dimensjonering på forbindelsen. Full nytte av tiltakene i form av kapasitetsøkning for å møte krav til framtidig forbruk i Oslo vil først utløses når hele Nettplan Stor-Oslo er gjennomført og driftsspenningen i systemet kan økes til 420 kv. Dette vil anslagsvis skje etter 2030 når omlag 30 anleggstiltak i nettet er gjennomført. I et tidsperspektiv fram mot 2050, som nettet nå må dimensjoneres for, er det knyttet stor usikkerhet til hva faktisk forbruk vil bli. Anslag for taps- og avbruddskostander for ulike løsninger vil derfor også være beheftet med stor usikkerhet. Når kablene skal etableres, mener NVE at merkostnadene for å dimensjonere kablene for et høyt forbruksanslag er relativt små, sammenliknet med å måtte legge et ekstra kabelsett før anlegget igjen må reinvesteres. Omsøkt løsningen med to kabelsett i tunell har, med de kabeldimensjoner Statnett har valgt, en anslått investeringskostnad på 510 millioner kroner, mens 420 kv-anlegget i Smestad har en anslått investeringskostnad på 450 millioner. En løsning med to kabelsett i grøft er anslått å være 30 millioner kroner rimeligere i investering. NVE mener den høyere kostnaden med tunell forsvares av den store forskjellen i overføringskapasitet. Opphengt i tunell vil kablene ha en overføringskapasitet på mellom MVA mer enn tilsvarende kabler lagt i grøft. Dette tilsvarer % høyere kapasitet, dvs en merkapasitet tilsvarende opptil ett ekstra kabelsett i grøft. Ut fra forbruksprognoser i Nettplan Stor-Oslo mener NVE at en løsning med kabel i grøft med stor sannsynlighet vil kreve et tredje kabelsett i ny trasé i løpet av analyseperioden, mens to kabler i tunell sannsynligvis vil ha tilstrekkelig kapasitet. Dersom det også med tunell blir behov for ett tredje kabelsett, vil dette ha langt lavere investeringskostnad enn ekstra grøft. NVE legger også vekt på at en løsning med kabler i tunell har to-tre år kortere gjennomføringstid.

31 Side 29 Fordi anleggene er planlagt under bakken, er det anleggsperioden og de midlertidige lager- og riggområdene vi har vurdert til å kunne gi virkninger av betydning for omgivelsene. Anleggsarbeidene vil gi ulemper i form av massetransport og støy ved tunellpåslagene og periodevis rystelser langs traseen. Tunelldrivingen vil ha en framdrift på ca meter per uke, og eventuelle ulemper for beboere langs traseen vil være knyttet til en relativt kort periode. NVE mener det ville vært betydelig større ulemper for nærmiljøet ved en alternativ løsning med to grøftetraseer gjennom de samme områdene. Etter at anlegget er ferdig vil det nye tunellpåslaget på Sogn være eneste synlige endring fra dagens situasjon. Adkomstvei til dette påslaget mener NVE bør gå langs eksisterende stasjonsgjerde. Tunellpåslaget ligger tett på eksisterende friluftsanlegg ved transformatorstasjonen. Vi mener at de omsøkte anleggene verken vil ha visuelle virkninger, gi støy eller virkninger for friluftsliv, naturmangfold eller kulturminner/kulturmiljøer etter at de er satt i drift. Kabelanlegget er dessuten planlagt dypt i fjellet og vil ikke ha probelmestillinger knyttet til elektromagnetiske felt og bebyggelse. Med de planer Statnett har lagt og med krav til miljø-, transport- og anleggsplan, som NVE vil stille i en konsesjon, mener vi anlegget ikke vil medføre større ulemper enn det som må påregnes fra utbygginger i et byområde. Vi mener tiltaket ikke vil ha virkninger av betydning for bebyggelse, naturmangfold, friluftsliv eller kulturminner. 4.2 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Oslo kommune, ref. NVE xx: To stk. om lag 4,5 km lange 420 kv kabelforbindelser i felles tunell mellom Smestad og Sogn transformatorstasjoner. Hver kabelforbindelse skal forlegges i oppheng og være av type PEX med minimum tverrsnitt 3x1x2500 mm2 Cu eller tilsvarende. I Smestad transformatorstasjon: Et nytt gassisolert koblingsanlegg (SF6) i ny fjellhall med 9 stk. 420 kv bryterfeltfelt og doble samleskinner Nytt kontroll- og hjelpeanlegg plassert i fjell Nødvendige høyspenningsanlegg, herunder interne kabler mot eksisterende transformatorer og en om lag 200 meter lang 420 kv kabel mot ny endeavslutning/nedføring av 300 kvledningen Bærum-Smestad i eksisterende friluftsanlegget. Tillatelsen gis med spesielle vilkår fastsatt i konsesjonen.

32 Side 30 5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Statnett SF har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge midlertidige anlegg ved Makrellbekken, som er nødvendige for etablering av de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. Tre private grunneiere samt Oslo kommune eier arealer som blir berørt av de tiltakene Statnett har søkt om ekspropriasjonstillatelse for, og som omfattes av NVEs konsesjonsvedtak. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de midlertidige anleggene. Statnett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Midlertidig gangvei og riggplass Dette omfatter nødvendige rettigheter for i anleggsperioden midlertidig å legge om gangvei langs Makrellbekken og etablere riggplass. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr i terrenget mellom offentlig- eller privat vei frem til anleggene. Bruksretten gjelder også for uttransportering av trevirke som hugges i tilknytning til anlegget. 5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningsloven 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Statnett har kun søkt om ekspropriasjon for en mindre del av det tiltak som det er søkt om konsesjon til. For de øvrige deler av tiltaket tar Statnett sikte på å komme til minnelige avtaler, i den grad dette er nødvendig. Tiltakene ekspropriasjonssøknaden gjelder er nødvendige for gjennomføring av det samlede tiltaket med etablering av kabelforbindelse og ombygging av Smestad transformatorstasjon

33 Side 31 og for å ivareta en trafikksikker løsning for brukere av eksisterende gangvei i anleggsperioden. NVE legger derfor til grunn at det er det samlede tiltaket som NVE vil gi konsesjon til, som skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt tiltak NVE har i kapittel 3 foran vurdert virkninger av et nytt 420 kv kabelanlegg i tunell mellom Smestad og Sogn samt ombygging av Smestad transformatorstasjon, og vi viser til dette. De konkrete tiltakene som omfattes av ekspropriasjonssøknaden er vurdert i kapittel Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet for kraft avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. Enkeltpersoner vil i varierende grad bli direkte berørt av anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket klart veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har ved høring av ekspropriasjonssøknaden fått uttalelse fra en av grunneierne. Uttalelsen gir forslag til avbøtende tiltak, som er omhandlet i kapittel foran. NVE konstaterer at tilbakemeldingen for øvrig omhandler spørsmål om kompensasjon mv. som er av privatrettslig art og ikke avgjøres av NVE. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Statnett har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Statnett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Statnett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

34 Side 32 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

35 Side 33 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke <tiltakshaver> søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

36 Side 34 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknaden ble sendt på høring Fristen for å komme med merknader ble satt til Oslo kommune og bydelsadministrasjonene i Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Aftenposten og i Dagsavisen tirsdag og mandag Følgende instanser fikk søknaden på høring: Oslo kommune (v/ sentralt postmottak, samt Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og Vann- og avløpsetaten), Bydel Ullern, Bydel Vestre Aker, Bydel Nordre Aker, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Øst, Statens Strålevern, Statens vegvesen Region øst, Hafslund Nett AS, AS Oslo Sporveier, Norges geotekniske institutt NGI, DNT Oslo og omegn, Forum for natur og friluftsliv Oslo, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, WWF Norge AS, Zero Emission Resource Organisation, Skiforeningen, Norges Miljøvernforbund, Ris Vel, Berg Nordberg og Sogn Vel og Smestadgrendens Vel. I tillegg ble grunneiere og beboere langs tunelltraseen orientert om høringen ved høringsbrev distribuert via Statnett. Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet fikk søknaden til orientering: Innkomne merknader NVE mottok 48 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under. Statnett kommenterte uttalelsene i brev av Fordi Statnetts kommentarer i hovedsak er tematiske og ikke knytte til den enkelte uttalelse, er ikke merknadene referert under. NVE viser til Statnetts brev, ref. NVE Kommunale og regionale myndigheter Oslo kommune har gitt høringsuttalelse ved brev fra Byrådsavdeling for byutvikling den Kommunen er positiv til det planlagte tiltaket og mener virkninger og avbøtende tiltak i anleggs- og driftsfasen er tilfredsstillende kartlagt. Kommunen viser til at anleggsarbeidene kan medføre ulemper for mange mennesker og at det forutsettes at berørte husstander og vel informeres før byggestart. Kommunen ber om at berørte bydeler holdes løpende orientert om videre detaljplaner og om gjennomføring og viser konkret til planer for transport. Oslo kommune viser i uttalelsen til at det er registrert automatisk fredede kulturminner ved planlagt riggområde og tunellpåslag på Sogn, og at det her er potensial for ytterligere funn. Uttalelsen redegjør for tiltakshavers plikter etter kulturminneloven samt for Byantikvarens og Riksantikvarens rutiner for undersøkelser og eventuell dispensasjon etter loven. Endelig uttalelse vedrørende kulturminner vil i følge kommunen først kunne gis av Byantikvaren etter at 9-undersøkelser er gjennomført. Kommunen synes hensyn til trafikksikkerhet er godt ivaretatt i søknaden. Hvordan trafikksituasjon vil være og hvilke tilpasninger som bør gjøres ved oppstart av anleggsarbeider i 2017 er i følge kommunen vanskelig å forutsi. Kommunen sier at midlertidige trafikkomlegginger i forbindelse med rehabilitering av tuneller på Ring 3 da sannsynligvis er over. Med god planlegging, skilting og vakthold mener kommunen at transport til og fra tunellpåslag skal kunne foregå smidig og i harmoni med annen trafikk. Det kreves fra kommunen at entreprenører pålegges å opprettholde veier for gående og syklende gjennom anleggsperioden, herunder besørge belysning og vintervedlikehold av midlertidig stisystem. På Sogn viser kommunen til gjennomførte og pågående prosjekter som berører

37 Side 35 noen av de samme boligområdene som omsøkt tiltak. Det foreslås vurdert å fordele anleggstrafikken mellom Gaustadveien/Sognsvannsveien og Nordbergveien/Sognsveien. Massetransport vinterstid bør i følge kommunen følge sistnevnte trasé, mens tungtransport sommerstid fortrinnsvis bør kjøre Gaustadveien/Sognsvannsveien. Kommunen anbefaler at det i konsesjon fastsettes kart med kjøreruter og at disse er bindende for anleggsarbeidene. Videre vises det til forslag om tidsrestriksjoner i transport tilpasset skoletider, rushtid og kollektivtrafikk og kommunen mener den planlagte massetransporten ikke synes være betydelig med hensyn til framkommelighet for kollektivtrafikken. Imidlertid ber kommunen om at tiltakshaver samarbeider med Renovasjonsetaten om trafikkavvikling ved Smestad, slik at denne blir best mulig og ikke oppleves som hinder for bruk av gjenbruksstasjonen. Kommunen gjør rede for eget regelverk og praksis samt øvrige krav knyttet til støy, magnetfelt og luftkvalitet og ber om at disse følges opp med vilkår i konsesjon. I uttalelsen foreslås det at det stilles krav til overholdelse av støygrenser som er gitt i Klima- og miljødepartementets «retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442/2012), samt krav til varsling av naboer i samsvar med kapittel 4.4. i retningslinjene. Det bør i følge kommunen også stilles krav til vibrasjoner fra anleggsarbeidene i henhold til NS I uttalelsen vises det til at tiltakshaver ved behov må søke om dispensasjon fra grenseverdier i den kommunale forskriften om begrensning av støy og om godkjenning av eventuelle støyreduserende tiltak. Videre redegjør kommunen for hensyn som bør ivaretas ved lokalisering av riggområde og boligrigg, samt nødvendig tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats i kabeltunellen. Oslo kommune minner om at det vil være nødvendig med bruksavtale eller kjøp av grunn dersom kommunal grunneiendom blir berørt av tunellpåslag eller adkomster. Bydel Nordre Aker v/ Bydelsadministrasjonen har gitt høringsuttalelse den hvor følgende vedtak i Bydelsutvalget er gjengitt: 1. «Bydelsutvalget i Nordre Aker har ingen innsigelser til at det blir gitt konsesjon for omsøkte tiltak. 2. Det anbefales at uttransporten av masser fra innslag ved Sogn Transformatorstasjon går via Nordbergveien i den perioden der Solvang Hagekoloni ikke er i bruk.» Byantikvaren i Oslo har gitt høringsuttalelse i brev av Byantikvaren skriver at hensyn til kulturminner ikke berøres av tiltaket på Smestad eller av tunelltraseen mot Sogn. Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri på Gaustad er forskriftsfredet, men etter byantikvarens vurdering berøres ikke bygningene av tiltaket. I området på Sogn hvor tunellpåhugg og rigg er planlagt etablert skriver Byantikvaren at det er registret flere funn, bl.a. en kokegrop fra eldre jernalder, en kullmile og bosetningsspor fra jernalderen. Området som berøres er i hovedsak dyrket mark som har tilknytning til gården Gaustad, som finnes omtalt i skriftlige kilder fra middelalderen. Byantikvaren vurderer at det vil være særlig potensial for funn av bosetningsspor under pløyelaget på dyrkamarken. Med grunnlag i kildesøk krever derfor Byantikvaren at det gjennomføres en arkeologisk registrering og at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 oppfylles før Byantikvaren kan gi en endelig uttalelse i saken. Uttalelsen redegjør for saksgang knytet til slike undersøkelser, herunder dekning av kostnader og behov for tillatelse fra Riksantikvaren for inngrep dersom det gjøres funn av automatisk fredede kulturminner under registreringsarbeidet.

38 Side 36 Virksomheter, lag og foreninger: Energi Norge har gitt høringsuttalelse i brev av Energi Norge skriver at de deler Statnetts vurdering av at det i et langsiktig perspektiv kan være fordeler med kraftig dimensjonerte kabler. For å unngå unødvendige merkostnader mener de imidlertid at Statnett bør indikere forventede overføringsbehov i 2015, 2020 og 2030, og angi hvorvidt de foreslåtte tiltakene gir tilstrekkelig kapasitet. Energi Norge peker på at Statnett i søknaden har oppgitt intervaller for forventede investeringskostnader for Smestad transformatorstasjon og for tunellen. Organisasjonen mener det heller burde vært fastsatt et forventet samlet investeringsbeløp for prosjektet med tilhørende usikkerhetsintervall, og at Statnett med grunnlag i sensitivitetsanalyser og alternative scenarioer detaljerte hvilke aspekter som kan påvirke prosjektet og hvordan. I høringsuttalelsen viser Energi Norge til at det omsøkte tiltaket samfunnsøkonomisk er begrunnet ut fra den samlede økonomiske analysen i Nettplan Stor Oslo. De mener Statnett i forbindelse med den enkelte konsesjonssøknad bør lage en samfunnsøkonomisk analyse for hvert delprosjekt under Nettplan Stor-Oslo slik at det kan bli enklere å identifisere hvilke delprosjekter som bør prioriteres, og hvilke en bør analysere nærmere med tanke på å finne billigere alternativer. Energi Norge viser i denne sammenheng til prosjektet Vestre korridor og tilsvarende diskusjon der om økonomiske analyse av delprosjekter. Energi Norge mener beskrivelsene og prioriteringen som er gjort i søknaden kan tyde på at eventuelle forsinkelser i tiltaksgjennomføringen kan få økonomiske konsekvenser og eventuelt påvirke gjennomføringen av Nettplan Stor-Oslo. De mener Statnett derfor bør spesifisere sannsynlige tekniske og økonomiske konsekvenser knyttet til en forsinkelse, da en god forståelse av slike forhold vil kunne bidra til at de prosjektene med størst kostnad ved forsinkelser blir prioritert. Telenor skriver i høringsuttalelse av at omsøkt alternativ, med kabeltunell og SF6 anlegg i fjell ved Smestad, klart er den mest gunstige løsningen med hensyn til påvirkninger på Telenor sine kabler og anlegg i området. Telenor skriver at de har utredet påvirkninger av Telenor sine anlegg ved ulike alternativer for åpen grøft. Utredningene viser i følge Telenor at en løsning med kabel i grøft ville kreve omfattende og kostbare elsikkerhetstiltak i Telenor sitt nett og at tiltakene muligens ikke ville la seg gjennomføre innen planlagt idriftsetting av omsøkt 420 kv anlegg. Rapport fra utredningen er vedlagt uttalelsen. Omsøkt kabel i tunell mener de vil ha stor separasjonsavstand og liten grad av parallelføring med Telenors kabelnett, og at induktiv kobling ikke forventes å gi behov for tiltak i deres nett. Behovet for tiltak mot konduktiv kopling mener de må vurderes når kabelanleggets tekniske løsning er bestemt. Videre skriver de i høringsuttalelsen at det kan bli behov for omlegging av Telenors nett i forbindelse med anleggsutførelsen, og da særlig knyttet til tunellpåslagene. Telenor sier de ved større omlegginger har varslingsplikt på minimum 6 måneder overfor operatøraksesser i sitt nett og de antar at utbygger tar kontakt i god tid før byggestart. Forutsatt at Statnett er villig til å bekoste nødvendige elsikkerhetstiltak og omlegginger i telenettet, har Telenor ingen ytterligere merknader til søknaden. Sporveien Oslo AS skriver i høringsuttalelse den at planlagt kabelanlegg krysser under et knutepunkt i T-banenettet ved Sørbyhaugen. Sporveien ber om nærmere dialog i prosjekteringen for å unngå konflikt mellom kabeltunellen og framtidig tunell for toplanskryss for T-banen på stedet. Emanuel Vigelands museum har gitt høringsuttalelse via internettskjema den De skriver at museet i Grimelundsveien 8 ligger rett over den planlagte tunellen og at de er bekymret for eventuelle skader på «Vita», et 800 m 2 stort maleri som er malt i fresko direkte på murpuss. Museet er usikre på om tunellarbeidene vil få konsekvenser for dem, men ønsker en garanti for at rystelser i

39 Side 37 grunnen under museet ikke vil kunne forårsake sprekkdannelser i bygningen eller avskallinger i murpussen og maleriet. Hvis det er usikkerhet om dette kan skje, ber de om at det installeres vibrasjonsmålere for å kunne avdekke eventuelle rystelser i grunnen. Statsbygg har gitt høringsuttalelse i e-post av Statsbygg mener at Statnett har valgt en løsning som i drift vil gi små konsekvenser for området og omgivelsene. Statsbygg skriver at deres interesser er knyttet til eiendom som i hovedsak utgjør grøntdraget fra Vinderen til Nordmarka og bruk av dette området til landbruksformål og til rekreasjon. De konstaterer at tunellen her går dypt og at vurdering av eventuelle virkninger av tiltaket primært fokuserer på bygningsmasse. Statsbygg påpeker at det ved Sogn synes som om planlagt mellomlagring og riggområde berører deres eiendom og de forutsetter at Statnett etablerer en direkte dialog for å avklare omfang og konsekvenser for Statsbygg sine eiendommer og leietakere. Kontaktopplysninger for slik dialog er gitt i uttalelsen. Boligsammenslutninger: Gaustadtunet Boligsameie har gitt to uttalelser. I uttalelse signert styreleder den bes det om at det etableres et 50 meter langt fortau mellom sameiets blokker i Sognsvannsveien 27 og stikkvei gjennom Gaustad sykehus. Boligsameiet skriver at beboerne gjennom flere år har vært plaget av trafikk fra tyngre lastebiler i forbindelse med utbyggingen av høydebassenget under Vettakollen. De ser med uro på en ny lang anleggsperiode med tung trafikk i Sognsvannsveien hvor det er mange myke trafikanter og lokal transport. Boligsameiet viser til at det aktuelle fortauet har vært behandlet både i forbindelse med etablering av Rikshospitalet, hvor en gang og sykkelsti i Sognsvannsveien inngikk som del av rekkefølgebestemmelser i reguleringssaken, og ved anleggsarbeidene for Vettakollenbassenget. Vedlagt uttalelsen følger dokumentasjon fra disse behandlingene, herunder bl.a. vedtak av desember 2011 i Miljø, plan og samferdselskomiteen i Bydel Nordre Aker om oppfølging av rekkefølgebestemmelsene og brev fra Aker universitetssykehus av oktober 2007 om avståelse av grunn til fortau langs østsiden av Sognsvannsveien. Gaustadtunet boligsameie v/ styret ber i høringsuttalelse av om at planene om transport av tunellmasser via Gaustadveien og Sognsvannsveien revurderes. De gjør også oppmerksom på to barnehager i Sognsvannsveien 21, som ikke framgår av kart og tekst i konsesjonssøknaden. Boligsameiet skriver at mange barn må krysse og gå langs Sognsvannsveien på vei til skoler og barnehager og at veien i dag er utrygg og ferdes på fordi den er smal og svingete og mangler både fortau og forgjengerfelt. De mener lastebiler per døgn vil gjøre veien enda mer utrygg og da særlig vinterstid. Boligsameiet viser til at beboerne i Gaustadveien og Sognsvannsveien lenge har vært plaget av tungtrafikk i tilknytning til utbygging av Vettakollenbassenget og de håper at Nordbergveien/Sognsveien, eller eventuelt andre veier, blir bruk til utkjøring av masser ved etablering av tunellen. Hvis Gaustadveien/Sognsvannsveien likevel nyttes ber de om at massetransport bare skjer utenom tider da barn går til/fra skoler og barnehage, at massene fuktes for å unngå støv, at farten holdes lav og at det etableres midlertidige trafikklys og fotgjengeroverganger ved behov. De ber også om at en mye benyttet gangsti øst for Vettakollbassenget sikres med bruk av midlertidige broer, underganger og gjerder mv. for å skille kjøretøyer og myke trafikanter. Gaustadveien Borettslag AL v/ styret har gitt uttalelse i e-post fra Christopher Kunøe den Styret mener Gaustadveien er uegnet for tung anleggstrafikk og ber om at all slik trafikk i forbindelse med en utbygging legges utenom Gaustadveien. De mener anleggstrafikk i Gaustadveien vil påføre beboerne store og langvarige belastninger i form av støy, støv, manglende gateparkering, mindre sosial omgang utendørs for barn og risiko for alvorlige trafikkulykker.

40 Side 38 Styret skriver at det er to store barnehager med over 200 barn i gaten og at mange elever ved Kringsjå og Nordberg skole har eneste mulige skolevei langs Gaustadveien. Veien preges derfor morgen og ettermiddag av hundrevis av barn som både går på egen hånd eller i følge med voksne. Veien benyttes i følge borettslaget i stor grad også ved mosjon, som gangvei til Sogn og innfartsåre til Marka. Borettslaget gir en beskrivelse av veien som smal, delvis med kun plass til en bil av gangen, og sammen med gateparkering og vegetasjon mener de at trafikk med lastbiler vil skape farlige situasjoner for barna. Tiltak som redusert fart og liknende mener de ikke vil avhjelpe på dette. Borettslaget viser til at beboerne har vært belastet med anleggstrafikk fra Vettakollenbassenget i mange år og at det har vært restriksjoner for gateparkering. Styret i borettslaget sier de har lang venteliste for beboere som ønsker parkeringsplass og at ytterligere restriksjoner på gateparkeringen vil være en vesentlig ulempe for fastboende, brukere av barnehager og besøkende. John Brandts vei sameierforening, som omfatter 55 boligenheter øst for planlagt tunellpåslag og mellomlagringsplass på Sogn, har gitt høringsuttalelse v/ Eivind Berg-Jacobsen den I uttalelsen gjør sameiet rede for erfaringer de har som naboer til anleggsområde og tunellpåslag ved utbyggingen av Vettakollenbassenget. Konkrete forhold ved anleggsgjennomføringen som de har opplevde som særlig sjenerende har vært støy fra mellomlagring av masser, fra ryggepiping og tunellvifter. Slik støy har også forekommet nattestid og det har ved slike situasjoner manglet kontaktpersoner de har kunnet henvende seg til. I følge sameiet er verken Nordbergveien eller Gaustadveien gode alternativer for transport av masser. De skriver at Nordbergveien er smalere enn Gaustadveien og at den ikke har fortau. Særlig i sommerhalvåret mener de de vil oppstå konflikt mellom tungtrafikk og bruk av veien som skolevei og til transport og parkering for kolonihagen. Sameieforeningen viser til at dersom Nordbergveien gjøres enveiskjørt i anleggsperioden, vil dette gi vesentlig vanskeligere adkomst for beboerne i John Brandts vei (110 husstander) og for kolonihageierne. Disse vil i stedet måtte nytte Gaustadveien og sameieforeningen mener det vil bli en betydelig økning av ordinær trafikk i Gaustadveien, dersom tungtransporten kjøres i Nordbergveien. De peker i tillegg på at tungtransport i Nordbergveien, og eventuell enveiskjørt trafikk til John Brandtsvei, vil krysse skoleveien for mange barn ved transformatorstasjonen hvor det i dag ikke er trafikk. Sameiet foreslår at tunellpåslaget flyttes noe lengre mot sør. Dette mener de vil senke adkomsten i terrenget og gjøre det mulig å gå mer vannrett inn, samtidig som påslag og mellomlagringsplass kan flyttes noe lengre unna boligene. Sameiet viser til at Statnett vil forholde seg til støygrensene i Norsk standard De sier at de ikke kjenner disse grensene, men at de ser det som mer riktig at Statnett forholder seg til regjeringens retningslinjer for støy, og det er i uttalelsen gitt lenker til «Retningslinjer for behandling av støy i arealsaker (T-1442/2012)» og til Miljødirektoratets veileder til retningslinjene. Sameiet Gaustadveien 23 v/ styret har gitt høringsuttalelse i e-post den De sier de i tre år har vært eksponert for tungtransport i forbindelse med utbyggingen av Vettakollbassenget og de ønsker at dette blir tillagt vesentlig vekt ved valg av trasé for massetransport ved det planlagte tiltaket. Sameiet er sterkt kritisk til å bli eksponert for støy, støv, økt trafikk og farlige situasjoner med tunge kjøretøyer. Sameiet skriver at det bor mange barnefamilier i området, at det ligger fire barnehager langs Gaustadveien og at veien nyttes som skolevei av et stort antall barn. Dette skaper et hektisk trafikkbilde noen timer hver dag, i tillegg til at det er stor aktivitet knyttet til lek og idrett med mye kryssing av veien på ettermiddager og kvelder. De skriver i tillegg at krysset Sognsvannsveien- Gaustadveien er særdeles uoversiktlig og at Sognsvannsveien videre nedover mot Gaustadsnippen barnehage er trafikkfarlig og lite tilrettelagt for fotgjengere.

41 Side 39 Sameiet foreslår Nordbergveien som et alternativ for massetransporten. For å redusere konflikter med skolevei, foreslår de at det etableres en gangbro ved krysset Gaustadveien-Nordbergveien. Dersom Nordbergveien er for smal ved møtende trafikk, mener de dette kan løses gjennom lysregulering, f.eks. i krysset ved John Brandtsvei. Eventuelle kostnader for å oppgradere Nordbergveien, mener de bør være overkommelig. Som et annet alternativ foreslås å etablere midlertidig vei over jordet fra mellomlagringsplassen og til Riisaleen, og transportere masser via denne veien og Trosterudveien. Sameiet viser til at en slik løsning ble vurdert i forbindelse med Vettakollenutbyggingen. Søsterhaugen borettslag består av 48 leiligheter i Gaustadveien 17 og 19 og har gitt uttalelse i brev fra styret den De viser til at borettslaget ligger ved Gaustadveien og at beboerne nytter gangvei øst for stasjonen i forbindelse med skole, handel og rekreasjon. Borettslaget er opptatt av at risiko for ulykker i Gaustadveien holdes så lav som mulig og at anleggsperioden organiseres slik at ulemper i form av støv, støy og parkeringsrestriksjoner begrenses til et minimum. De mener at påhugg på Sogn-siden burde legges nær Ring 3 ved Gaustad, da dette ville redusere belastningene for beboere i Gaustadveien. Dersom påhugget plasseres nær transformatorstasjonen, mener de det må legges på nordsiden som omsøkt. De mener den alternative lokaliseringen på sørsiden av stasjonen, som er omtalt i søknaden, åpenbart vil medføre at påhogget kommer nærmere bebyggelsen og at fotgjengere og syklister må ferdes tettere innpå anleggstrafikken. Primært mener borettslaget at massetransporten må skje via Nordbergveien til Sognsvannsveien. Borettslaget mener Nordbergveien fram til Sognsvannsveien er kort og oversiktlig med få boliger og kun med begrenset trafikk til boligene i John Brandts vei. De mener transporten videre langs Sognsvannsveien er uproblematisk, da denne er bred og med fortau på begge sider. Til sammenlikning mener de Gaustadveien er mer kupert og svingete og at det ligger flere boliger tett på Gaustadveien, enn hva det gjør i Nordbergveien. Uttalelsen lister opp fem borettslag langs Gaustadveien med til sammen 385 leiligheter og 5-6 rekkehus/eneboliger. Søsterhaugen borettslag mener det ikke er tvil om at massetransport gjennom Nordbergveien både vil gi ulemper for færre personer og at ulempene blir mindre for de som berøres, enn om transporten skjer i Gaustadveien. Dersom det ikke er mulig utelukkende å foreta massetransport via Nordbergveien, ber borettslaget om at transporten fordeles mellom Nordbergveien og Gaustadveien, slik at man unngår problemer med kryssende trafikk av store anleggsbiler. Det er i uttalelsen beskrevet og vedlagt bilder av slik kryssende trafikk i Gaustadveien i forbindelse med anleggstrafikk ved utbygging av Vettakollen bassenget. For å begrense støvplager mener de det er nødvendig at lastebiler vaskes før de kjører ut fra anleggsområdet med masser. Hvis Gaustadveien stenges for parkering mener Søsterhaugen borettslag at det må etableres et tilstrekkelig antall parkeringsplasser til erstatning i umiddelbar nærhet. Boligsameiet C. A. Torstensensvei v/ Thor Breien har gitt høringsuttalelse den Boligsameiet sier de er usikre på om Statnett vil få tillatelse fra Vegvesenet for planlagt massetransport ved Smestad med utkjøring på Ring 3 ved Radiumhospitalet. De viser til at Renholdsetaten fikk avslag på tilsvarende søknad i forbindelse med gjenbruksstasjonen. Sameiet skriver videre at Ullernchausseen mellom Monolittvegen og Radiumhospitalet er kraftig belastet med ekstratrafikk i forbindelse med oppgradering av Smestadtunellen og Granfosstunellen, og ytterligere fra høsten 2015 i forbindelse med gjenbruksstasjonen. I tillegg til trafikkøkning mener sameiet at det er stor fare for at maksimal støygrense på 42 db vil bli overskredet og de ber om at trasévalget for transporten blir vurdert på nytt.

42 Side 40 Sameiet Husebybakken v/ Elena Deak skriver i e-post den at det har vært mange tiltak i deres område de senere årene og at de ønsker nærmere informasjon om anleggsarbeidene for kabelanlegget. Sameiet spør om det vil gjennomføres befaring før oppstart, om plassering og støy fra vifter, hvor omfattende sprengningsarbeider og transport blir og til hvilke tider arbeidene vil pågå. De ønsker også informasjon om erstatning ved skade på bygg. Sameiet Sørbyhaugen 18 har gitt høringsuttalelse ved e-post fra Harald Benestad Anderssen den Sameiet er kritisk til informasjonen som er gitt i høringen. De mener informasjonen er for lite detaljert og vanskelig tilgjengelig for alle som ikke bruker Internett, og sameiet krever at det sendes ut ny informasjon til befolkningen før vedtak. Sameiet har forståelse for de tekniske vurderingene ved valg av tunell framfor kabel i grøft, men de mener løsningen konsentrerer belastningen til husstandene ved tunell åpningen og at dette må få konsekvenser for anleggsgjennomføring og valg av avbøtende tiltak. Herunder mener de det bør settes vilkår om bruk av bormaskin for driving av tunellen. Sammenliknet med konvensjonell sprengning mener sameiet at boring vil medføre mindre ulemper i form av støy, rystelser og fare for skade på bygninger og de mener beboerne ikke skal påføres slike ulemper bare for å redusere anleggskostnadene. Sameiet er i denne forbindelse kritisk til rettspraksis ved skadeoppgjør ved eventuelle skader på bygg som følge av tunellspregninger, og de mener det vil være ressurskrevende og svært vanskelig å dokumentere skader på bygninger og på rør i bakken. Dersom det ikke pålegges bruk av bormaskin, mener Sameiet at det ikke skal gis tillatelse til tunell, men til å bygge i grøftetrasé. Tunelltraseen ved Smestad mener de bør legges lenger nord slik at overdekkingen blir større. Sameiet mener det må utredes en tunelltrasé langs grøntområdene mot Njårdhallen og videre østover til Sogn, som de mener vil ha større overdekking og mindre konflikt med boligområder. Sameiet mener det også må pålegges støyskjerming ved anleggsviftene og settes vilkår om minst ett annet sted for uttak av masser langs traseen for å fordele ulemper knytte til transport av masser. Videre er sameiet opptatt av planlagte, framtidige utbygginger av kraftnettet i Oslo og de er kritisk til at ikke flere prosjekter framstilles samlet. I uttalelsen vises det i denne sammenheng til eventuell tunell mellom Smestad og Hamang, som de mener vil gi en lengre anleggsperiode og ytterligere belasting for beboerne på Smestad. Sameiet mener NVE må se omsøkt kabelanlegg i sammenheng med slike sannsynlige, framtidige tiltak, og i forbindelse med vedtak og vilkår vurdere belastningen som den samlede anleggsperioden vil gi for beboerne. I uttalelsen stilles det også spørsmål ved hvor tidskritisk det omsøkte tiltaket er. Sameiet mener forsyningen fungerer godt og at tidsaspektet ikke må styre valg av løsninger. Særlig er de opptatt av påstått bestillingstid for tunellboremaskiner og de mener fordelen for beboere ved boring må veie tyngre enn kostnader og en raskest mulig ferdigstillelse. Sameiet Sørbyhaugen 18 mener at problemer med støy og trafikk knyttet til massetransport fra tunellpåhugget på Smestad er for dårlig utredet. De viser særlig til trafikkøkning knyttet til den nye gjenbruksstasjonen og at massetransport fra Statnetts anlegg vil komme på toppen av denne. Sameiet mener den samlede trafikken vil bli så stor at uttransport av tunellmassene må skje på natten med støysvak transport. De viser også til at trafikken i området er sammensatt, med lokaltrafikk, skole- og sykkelvei, anleggstransport mv. og at potensielle konfliktsituasjoner etter sameiets oppfatning ikke er omhandlet i søknaden. Ved innslaget på Smestad mener de det må etableres fysisk skille mellom anleggstrafikk og øvrig trafikk og skolebarn.

43 Side 41 Privatpersoner Anne Christensen er beboer i Gaustadveien 2a og har gitt høringsuttalelse ved e-post av Hun skriver i uttalelsen at beboerne i Gaustadveien over lengre tid har vært eksponert for tungtrafikk i forbindelse med utbygging av Vettakollenbassenget og at de er kritiske til en ny runde med tungtrafikk med støy, støv og mye trafikk i smale gater. Christensen nevner at det er mange barnefamilier langs Gaustadveien og at tungtrafikken vil gjøre skoleveien utrygg. Hun ber om at alternative transportveier vurderes, og mener at eksempelvis øvre del av Nordbergveien er mindre befolket og vil tåle trafikkeksponering bedre enn Gaustadveien. I høringsuttalelsen etterlyses mer informasjon og en mer detaljert plan for massetransporten. Christensen mener man bør unngå transport på ettermiddagen og i helgene og hun håper beboerne blir tatt med i dialog for å finne en best mulig løsning for alle parter. Dersom det er fare for setningsskader forventer hun at byggherre dokumenterer og gjennomfører befaring med eiere av utsatte eiendommer slik at tvister i etterkant unngås. Maren og Tormod Lindheim i Gaustadveien 2b skriver i høringsuttalelse av at beboerne i Gaustadveien over lengre tid har vært belastet tungtrafikk i forbindelse med utbygging av Vettakollenbassenget. De er kritisk til problemer med støy, støv og trafikksikkerhet som anleggstrafikken kan medføre og at trafikken vil gjøre skoleveien utrygg. De viser til at det i området er barnefamilier, skolevei og barnehager og i tillegg sykehus og psykiatrisk behandlingsinstitusjon med behov for skjerming og ro. De ønsker at tidligere belastning med anleggstrafikk i Gaustadveien blir tatt med i en helhetsvurdering. Som alternativ mener de det bør vurderes å benytte øvre del av Nordbergveien, transport gjennom hagekolonien eller andre alternative utkjøringsmuligheter. Anne Mette Dahl i Gaustadveien 8c har den gitt likelydende uttalelse som Maren og Tormod Lindheim, som sammenfattet over. Line Fiskerstrand Blekeli har den gitt likelydende uttalelse som Maren og Tormod Lindheim, som sammenfattet over. Blekeli skriver i tillegg at tidligere anleggstrafikk over mange år har skapt trafikkaos vinterstid og håpløse parkeringsforhold i tillegg til belastingen for skoleveien. Hun mener belastningen med anleggstrafikk nå må kunne deles på andre områder, og at ikke området med mest barnefamilier og skolevei velges nok en gang. Tina og Erik Klaveness i Jegerveien 11b skriver i høringsuttalelse av at de planlegger å etablere et varmepumpeanlegg med 3-4 energibrønner for deres bolig. De skriver at deres eiendom sannsynligvis vil bli berørt av den planlagte kabeltunellen og de ber om tilbakemelding på hvordan tunellen kan påvirke energibrønnene, hvilke forholdsregler de bør ta i utforming og om de eventuelt bør utsette prosjektet. Klaveness ber om rask tilbakemelding, da deres anlegg er planlagt satt i drift før kommende vinter 4. Jan Backer skriver i høringsuttalelse den at kabeltunellen, slik den er vist på kart i søknaden, synes å gå under hans hus i Holmenkollveien 2B. Backer opplyser at han har en 250 meter dyp energibrønn på eiendommen. Brønnen, som han sier har bidratt til å halvere strømforbruket i boligen, er inntegnet på offentlige kart. Backer mener det er synd om energibrønnen går tapt på grunn av tunellen og han ønsker svar på hvordan en slik situasjon eventuelt blir håndtert. 4 NVE svarte Klaveness med e-post den E-posten ble også sendt Statnett ved prosjektet med anmodning om å kontakte Klaveness.

44 Side 42 Trygve Bjerke eier Østre Holmen Gård i Holmenkollveien 19 (gnr. 27 bnr. 841) og har gitt høringsuttalelse i e-post den Bjerke skriver at de har fem stk. 180 meter dype brønner på eiendommen. Han opplyser også om at huset, som er 350 år gammelt og totalt rehabilitert, har dårlig fundament av stable stein. Ved tidligere sprengningsarbeider på naboeiendommer har det i samarbeid med fagfolk blitt gjennomført særlige tiltak, som har omfattet montering av følere for å registrere rystelser og det har kun vært tillatt med små sprengninger for å unngå skader på den fredede eiendommen. Bjerke ber om å bli kontaktet for befaring. Sigur Birkeland sier i høringsuttalelse den at han har to stk. 110 meter dype energibrønner på sin eiendom i Jegerveien 17 f (gnr.41 bnr.1186). Birkeland skriver at vannstanden i brønnene i dag er seks meter under bakkenivå. Dersom kaldsløyfene ødelegges eller vannstanden i brønnene forringes av kabeltunellen mener han at utbygger må dekke tapet som påføres grunneier. Werner Poensgen er hjemmelshaver til gnr. 35 bnr. 448 i Risalleen 32 B/C og skriver i høringsuttalelse av at han har en oljetank på 9000 liter som er plassert omlag midt i den planlagte traseen. Poensgen skriver at glassfibertanken, som ble anlagt i 2005, er forskriftsmessig forlagt i en grusdyne og følgelig nok tåler en del. Han påpeker imidlertid at tanken ligger tett inntil husets grunnmur. Dersom tanken skulle gå lekk og olje renner inn under huset, mener han at huset vil være ødelagt på grunn lukt som ikke vil kunne la seg fjerne. Toril og Johan Fredrik Ziesler har gitt høringsuttalelse ved brev av De synes tunellalternativet virker fornuftig, men at det vil gi konsentrerte ulemper ved adkomsttunellen ved Smestad. I tillegg til ulemper med rystelser og massetransport fra tunelldrivingen trekker de fram sprengning av fjellhall og ventilasjon. De mener det er mulig å velge løsninger som gir mindre ulemper for nærområdet og henstiller NVE om at det utredes løsning med et tverrslag midt på tunellen og driving av tunellen med bormaskin. Ziesler mener det må kontraktsfestes begrensinger i arbeider på morgen og kveld. De er også opptatt av at huseiere må gis innflytelse ved utplassering av rystelsesmålere og at de må kunne lese av slike måleinstrumenter mens anleggsarbeidene pågår. Ziesler sier de har oppfattet det slik at det ikke er gjort støyberegninger for sprengninger, ventilasjon og transport og påpeker at dette er viktig for omgivelsene når arbeidene skal pågå over så lang tid. I uttalelsen sies det at omsøkt anlegg er rimeligere enn mer miljøvennlige løsninger og at Statnett derfor burde ha mye å gå på med hensyn til å kompensere oppsittere som får ulempene, dersom det gis konsesjon til den omsøkte løsningen. En ulempeerstatning til de mest berørte kan i følge uttalelsen gjøre det mulig å søke noen dagers opphold et annet sted for å unngå støy og bråk. Dietrich Sturm i Gaustadveien 45 omtaler i høringsuttalelse den mulige tilpasninger av løsning for omlasting og transport av masser. Sturm mener omlasting/mellomlager bør skje i fjellhall og at man bør unngå anleggstrafikk i Gaustadveien. Han viser til problemer beboerne har opplevd i forbindelse med tilsvarende massetransport ved utbygging av Vettakollen-bassenget. Særlig legges det i uttalelsen vekt på at det langs Gaustadveien er flere skoler og barnehager, og at det kan oppstå farlige situasjoner med store lastebiler fordi veien er smal og har mye boligbebyggelse med tilhørende trafikk og parkeringsbehov. Sturm mener all kjøring i forbindelse med massetransport bør skje via Nordbergveien. Han viser til at husene der kun er bebodd i sommersesongen og han mener problemene med ferdsel og parkering er mindre. Han foreslår lys- eller tidsregulering av transporten der det eventuelt er problemer for møtende trafikk. For å redusere gjennomkjøring og å skille anleggstrafikk fra annen ferdsel foreslår Sturm at det stenges for gjennomkjøring mellom Gaustadveien og Nordbergveien og at det etableres gangbro der eksisterende gangvei langs Gaustadveien krysser Nordbergveien. Han ber også om at riggen, som er planlagt etablert mellom gangveien og Gaustadveien, plasseres slik at det er plass for skiløype langs gangveien.

45 Side 43 Rolf Marstrander har i e-post av gitt høringsuttalelse på vegne av Astrid Marstrander, eier av Sørbyhaugen 44 D, og Helge Schirmer, eier av Hagan Terrasse 9. Marstrander skriver at det ikke synes være tvil om behovet for en ny forbindelse, men at han mener det ikke er gitt kvantifiserte begrunnelser for de valg som Statnett har gjort med hensyn til antall påslag for uttak av masser eller for planlagt trasé og kostnader for eventuelle alternative tunnelløp. Han mener mulige skader på bygninger og på eksisterende og planlagte energibrønner ikke er tallfestet, og at eventuell frigjøring av radon ikke er drøftet. Marstrander viser til redegjørelse fra Norconsult i søknaden og til at Statnett tillegger slike mulige skadevirkninger stor verdi, men han etterlyser informasjon om hvordan huseiere kan få hjelp til å ivareta sine interesser. Marstrander mener tiltaket reiser utfordringer med trafikk og støy ved tunellpåslagene. Ved Smestad mener han denne belastningen må sees i sammenheng med tilsvarende ulemper knyttet til det nye avfallsanlegget. Han mener støyen i boligområdene høyst sannsynlig vil overskride nasjonale grenseverdier under anleggsperioden, og han mener det er kritikkverdig at dette ikke er drøftet i konsesjonssøknaden. Marstrander skriver at de som huseiere først og fremt vil berøres i form av mulige skader på eksisterende bebyggelse, samt eventuelle problemer anlegget vil kunne gi for eksisterende og nye energibrønner eller ved frigjøring av radon. Marstrander gir i uttalelsen at anslag på mulig berørte eiendommer langs planlagt trasé og argumenterer for at alternative traseer som i større grad følger veier og friområder burde vært utredet som alternativ til korteste trasé gjennom boligområder. Marstrander er tilfreds med kartlegging/taksering av bebyggelse og energibrønner, som planlegges gjennomført i forbindelse med tiltaket. Han mener imidlertid at fagmiljø som skal gjennomføre slik taksering primært vil være oppdragsgivers konsulent, og at det ville være av stor interesse for boligeiere om Statnett ble pålagt å utpeke uavhengig ekspertise som kan bistå ved eventuelle konflikter. Marstrander henviser i oversendelsen også til høringsuttalelse fra Thor Endre Lexow, som er sammenfattet under. Thor Endre Lexow har gitt høringsuttalelse ved brev av Lexow gjør rede for fordeler som han mener energibrønner har for huseiere og for samfunnet samlet og han skriver at det er høy tetthet av energibrønner i den traseen som Statnett har omsøkt. Han stiller spørsmål ved gjennomføringen og effekten av enkelte av de tiltakene som søknaden skisserer for å begrense kabeltunellens mulige skadevirkninger på energibrønner. Den beste samfunnsmessige løsningen er i følge Lexow å etablere en ny kabel slik at den ikke ødelegger etablerte energibrønner. Han mener kartleggingen av slike brønner bør gjøres tidlig og vektlegges ved valg av trasé, og ikke ved at man først velger trasé og så kartlegger berørte brønner, slik han mener Statnetts søknad legger opp til. Lexow påpeker at søknaden viser at alternativ løsning med kabel i grøft er rimeligere enn omsøkt tunell, og han mener i tillegg at merkostnader knyttet til skade på energibrønner ikke er tatt med i kostnadsanslaget for tunell. Han mener også at behovet for et tredje kabelsett, som vil gjøre tunelløsningen rimeligere enn grøft, virker høyst usikker. Lexow mener at det bør gjøres en nærmere vurdering av konvensjonell sprengning kontra bruk av tunellboremaskin (TBM), dersom kabelanlegget skal etableres i tunell. I følge Lexow vil driving av tunell med TBM kunne ha fordeler i form av mindre støy og rystelser på overflaten samt gi mindre oppsprekking av berggrunnen slik at påvirkningen av grunnvann, setningsskader og skade på energibrønner reduseres. Behovet for sikring og tetting inne i tunellen vil i følge Lexow også være mindre ved driving med TBM. Han påpeker videre at berggrunnen i området tunellen er planlagt i er radonholdig og at setningsskader på bygg og sprekker i berggrunnen kan endre radonkonsentrasjonene.

46 Side 44 Lexow ber i uttalelsen om at det gjennomføres en grundig konsekvensanalyse av den omsøkte tunelltraseen der privatøkonomiske sider med hensyn til energibrønner er et eget utredningstema. Videre ber han om at det utredes alternative traseer som ikke ødelegger etablerte energibrønner. For å unngå konflikter og totalt sett gi mindre miljøbelastning mener Lexow at en tunell med fordel kan legges under offentlige veier og grøntområder i stedet for tett bebygde boligområder. Vedlagt uttalelsen følger et kart med inntegnet forslag til alternativ tunelltrasé som i hovedsak følger ring 3 fra Smestad til Gaustad og videre grøntområdet mellom Risbekken og Sognsvannsbekken mot Sogn transformatorstasjon. Lexow skriver at det i følge grunnvassdatabasen Granada ikke finnes energibrønner som vil berøres ved dette traséalternativet, og at langt færre bygninger og beboere vil berøres av støy, vibrasjoner og rystelser fra eventuelle sprengningsarbeider. Selv om foreslått traséalternativ er ca. 9 % lengre enn det omsøkte, mener Lexow at færre konflikter og reduserte kostnader til erstatninger bidrar til at det er mer robust og miljøvennlig enn alternativet som Statnett har fremmet. Lexow oppsummerer uttalelsen i følgende seks punkter, hvor han ber om at: «1. Statnett må kartlegge alle berørte energibrønner for alternative kabeltraseer. 2. Vurderingen av alternativene med kabel i grøft eller tunnel må inkludere de økonomiske og miljømessige konsekvensene ved å ødelegge svært mange energibrønner. 3. Traseen som velges må legges slik at færrest mulige energibrønner ødelegges. 4. Den juridiske hjemmel for å kunne legge tunnel i konflikt med grunneieres energibrønner må utredes. 5. Dersom valget faller på tunnel så må konsekvensene ved å benytte tunnelboremaskin (TBM) kontra å sprenge tunnel vurderes grundig. Spesielt med tanke på eventuelle sprengningsskader på nærliggende energibrønner, senkning av grunnvannsnivå, setningsskader i bygninger og sprekkdannelser i fjellet som gir økt tilførsel av radon i bygninger. 6. I tillegg til å kartlegge bygninger før og etter sprengningsarbeidet må det gjennomføres sammenlignbare radonmålinger før og etter sprengningsarbeidet» Vedlagt uttalelsen følger er kart over foreslått trasé, et kartutsnitt fra grunnvannsdatabasen med registrerte energibrønner. I tillegg er det vedlagt et opprop som er signert av ti personer i tillegg til Lexow, som er bosatt på Hagan terrasse og Sørbyhagen. I oppropet sier de at de er uenige i Statnetts valg av tunelltrasé og ber om at det velges en alternativ trasé som har færre konsekvenser for grunneiere og miljøet. Av oppropet framgår det også at det er etablert energibrønner på åtte av adressene til de som har signert. Carsten Hansteen skriver i høringsuttalelse den at huset hans i Helleveien 6 (gnr. 27 bnr. 424) ligger rett over planlagt tunell, og han lurer på om det vil være mulig å etablere energibrønn dersom tunellen blir etablert. Hansteen skriver at huset i dag har oljefyr med røropplegg som er intakt og velfungerende og at boring av energibrønn er et aktuelt alternativ dersom det innføres forbud mot oljefyring i privathus fra Hansteen uttrykker usikkerhet vedrørende mulige setninger som følge av tunellen og skader på bygg og rørsystem. Særlig skader på rør mener han det kan være vanskelig å registrere, og han spør om hvordan prosessen mot huseiere vil være i forkant av en eventuell utbygging. Hansteen mener dokumentasjon av aktuelle boliger ved videofilming er en god tanke forutsatt at film oppbevares/beholdes av huseier. Driving av tunellen med boremaskin vil i følge Hansteen kunne bidra til å redusere de beskrevne problemene og gi raskere gjennomføring. Han mener bruk av bormaskin har blitt avfeid med dårlig begrunnelse og at dette bør vurdere på nytt.

47 Side 45 Per Ivar Jaksland og Laila Engelsen bor i Gaustadveien 8c og skriver i høringsuttalelse den at deres hund fikk utløst epilepsianfall under sprengningsarbeider ved Vettakollen. De skriver at de vil måtte leie bort egen bolig og leie annet hus til seg selv, alternativt ta permisjon fra jobb og bo på hytta, i perioder når det pågår sprengningsarbeidet på den omsøkte tunellen. De mener dette vil være svært uheldig for dem og lurer på om det vil være mulig å søke kompensasjon for utgifter i tilknytning til slike ulemper. Reidar og Astri Biong opplyser i e-post av om at de har to energibrønner med henholdsvis 80 og 140 meters dybde på sin eiendom i Slemdalsveien 113 a og b (gnr. 42 bnr. 8). De skriver at brønnene synes å kunne bli berørt av tunellen og krever at traseen legges mot vest og nærmere Heyerdahls vei hvor eiendommene ikke har jordvarme. Biong skriver at borehullene kan påvises ved en befaring. Anders Korvald har gitt høringsuttalelse via nettskjema den Korvald skriver at han har en 230 meter dyp energibrønn på eiendommen i Holmenveien 56 og at denne vil kunne påvirkes av tunellen enten direkte eller ved eventuell drenering av grunnvann. Vedlagt uttalelsen er dokumentasjon på brønnen, som er registrert i NGUs database over brønner (GRANADA). Korvald skriver at utbygger må ekspropriere eller inngå minnelige avtaler dersom anlegget kommer i konflikt med eksisterende installasjoner. Korvald mener kraftledningen er tilstrekkelig utredet, men han savner en bedre beskrivelse av konsekvensene en tunell vil kunne ha for framtidig etablering av energibrønner og han etterlyser en bredere omtale av eksisterende kabeltraseer og hva som skal skje med disse kablene når driften av dem opphører. Ut fra hensyn til leveringssikkerhet og eventuelt framtidig kapasitetsutvidelse mener han en løsning med tunell er et godt valg. Imidlertid mener Korvald at det er vanskelig å sammenlikne tunellalternativet med at alternativ med nye kabler i grøft fordi sistnevnte er tynt beskrevet rent teknisk og lite utredet. Korvald mener tunellen er planlagt unødvendig grunt og viser bl.a. til at boring av energibrønnen viste at fjellet har dårlig kvalitet ned til 40 meters dybde på hans eiendom. Også ved Makrellbekken mener han fjellet er av dårlig kvalitet i den dybden tunellen der er planlagt. Ved å legge tunellen dypere mener han den sannsynligvis vil gå i bedre fjell med mindre vannlekkasje og mindre behovet for injeksjon samt at rystelser på overflaten vil reduseres. Korvald gir i uttalelsen flere forslag til hvordan tunellprofilen kan planlegges slik at dybden økes og han mener dette kan gjøres uten at lengden på tunellen øker vesentlig. Han mener det gjennom vilkår i konsesjon eller detaljplan må sette krav til oppfølging av rystelser og til å unngå drenering (for å unngå setningsskader og påvirkning av energibrønner) samt at eventuelle ødelagte energibrønner kompenseres. Vedrørende egen bolig regner Korvald med at rystelser vil merkes godt og han stiller spørsmål ved når på døgnet sprengninger vil foregå og hvordan berørte kan varsles mv. Han frykter imidlertid ikke skader på bygget og han gir en beskrivelse av hvordan dokumentasjon av før-tilstand kan gjennomføres. Korvald er enig i Statnetts vurdering av ønsket løsning for massetransport via direkte påkjøring på Ring 3 ved Smestad. Gudrun og Fredrik Helset opplyser i e-post av om at de har en 180 meter dyp energibrønn på sin eiendom i Jegerveien 8b. Bjart Mohr skriver i brev av at han planlegger å etablere en energibrønn i Heyerdahlsveien 6 (gnr. 41 bnr. 720). Christian Blom og Kristin Sellevold skriver i høringsuttalelse av at de er i ferd med å etablere en 200 meter dyp energibrønn i Smestadhagan 1b. De viser til kart vedlagt uttalelsen og skriver at brønnen kan synes å gå klar av tunellen, men de er bekymret for om den likevel blir påvirket. De håper tunelltraseen kan vurderes på nytt for å unngå dette. Som alternativer til omsøkt

48 Side 46 trasé foreslår Blom og Sellevold at kabelen føres i grøft eller tunellen langs Ring 3 og skogen mot Sogn, noe de mener vil gi mindre problemer for private boliger. De peker også på at T-banen på Smestad i framtiden kan tenkes lagt i tunell samt at det er endringer i reguleringsplaner på gang for Smestad. De mener det er viktig at omsøkt tiltak koordineres med endringene i regulering og at kabelen legges i tilstrekkelig dybde for ikke å hindre utvikling av T-banen. Tore Valstad skriver i uttalelse av at hans eiendom i Østre Holmensvingen 12 (gnr. 27 bnr. 1660) er under oppgradering og at han i løpet av høsten vil etablere et bergvarmeanlegg med en 200 meter dyp energibrønn. Plassering av brønnen er angitt med koordinater i uttalelsen. Valstad skriver at tunellen vil passere under eller noe sørøst for eiendommen og han ber om at Statnett planlegger tunelltraseen slik at varmeutvekslingen fra brønnen ikke blir påvirket. Sayeh Ahrabi skriver i høringsuttalelse den at planlagt tunelltrasé stort sett går gjennom områder med trehusbebyggelse fra 1930-tallet. Ahrabi sier at ved hans eiendom i Smestadhagan 30a er tunellen planlagt kun å ligge 25 meter under bakken og han mener det er overveiende fare for store setningsskader med de planer Statnett har skissert. Han mener erstatningskrav og saksomkostninger ved klagesaker burde inkluderes i kostnadsvurderingene for prosjektet og viser til mulige kostnader knyttet til setningsskader, ødelagte energibrønner og dekning av utgifter til alternativ bolig under reparasjonsarbeider. Videre mener det bør kreves at Statnett engasjerer et anerkjent forsikringsselskap til å håndtere alle erstatningssaker og at en nøytral part utarbeider tilstandsrapport på alle berørte eiendommer før og etter tiltaket. Ahrabi er også opptatt av om sprengningsarbeidene kan medføre utslipp av radon eller andre farlige stoffer og at dette burde utredes. Slike eventuelle utslipp mener han vil innebære at miljøkonsekvensene av en tunelløsning vil være betydelig større enn en løsning med kabel i grøft. Han oppfordrer NVE til en nøye gjennomgang av økonomiske og miljømessige aspekter ved de to løsningene før konsesjon gis og at Statnett utfordres til å foreslå andre alternativer for å sikre strømforsyningen i Stor Oslo, som ikke innebærer slike store inngrep i tettbygde områder. Terje Erfjord og Eva Halvorsen bor i Sørbyhaugen 44A og har gitt uttalelse i brev den De skriver at tre hus langs Makrellbekken (Sørbyhaugen 44 A, B og C) er bygd på en steinfylling, som i følge naboer sannsynligvis er plassert oppå leire. De skriver at husene ble bygd i 1997 og allerede har setningsskader. Setningsskader på avløp mener de vil være kritisk da avløpet går under husene og nærmest vil være umulig å reparere. Erfjord og Halvorsen skriver at de frykter at huset deres ikke tåler belastninger ved sprengning etter skissert løsning og de ber om at traseen trekkes lenger sør og under fast fjell ved deres tomt og at overdekkingen ved Makrellbekken økes. De viser til at profilskissen viser ca. 25 meter overdekking, som ikke er innenfor meter som angitt i tekst til skissen. Uavhengig av hvilken løsning som velges forlanger de at huset overvåkes i byggefasen med registrering før, under og etter sprengning og at utbygger holdes ansvarlig for skader utløst av sprengningsarbeidene. Kari Christin Stoktad i Sørbyhaugen 44B har gitt høringsuttalelse i brev av Stokstad mener det vil få katastrofale konsekvenser dersom en fyllingen under husene i Sørbyhaugen 44 kommer i bevegelse og hun bemerker at det er flere underjordiske vannårer i området. For øvrig gir hun likelydende uttalelse som hennes naboer Erfjord og Halvorsen, som sammenfattet over. Nils Martin Gørbitz og Marianne Gade Gørbitz har gitt høringsuttalelse i brev av Uttalelsen er knyttet til deres hus i Sørbyhagen 44C. Bortsett fra at Gørbitz ikke viser til setningsskader på sitt hus, er uttalelsen i innhold helt lik uttalelse fra Eresfjord og Halvorsen, og det vises til sammenfatning av denne over.

49 Side 47 Gina Evjen viser i høringsuttalelse av til mottatt informasjonsbrosjyre og stiller en rekke spørsmål knyttet til anleggsperioden og til begrunnelsen for valg av løsning. Evjen lurer blant annet på om det vil være byggeforbud i området under og etter tiltaksgjennomføringen, hvor stort et restriksjonsområde vil være og konsekvenser ved det. Hun spør også om hvordan setningsskader vil kartlegges og forventet omfang av slike skader. Videre etterlyser Evjen mer detaljering omkring forskjell i kostnader, byggetid og risiko mellom tunell- og grøftealternativene og hun spør om hvordan trafikkproblemer skal løses. Morten Bråten (Sognsvannsveien 51C) skriver i uttalelse den at han bor rett over planlagt tunelltrasé og lurer på hvilke konsekvenser anlegget vil kunne ha for dem og for vannspeil, rystelser og endringer i grunnforhold. Bråten lurer også på eventuelle begrensninger anlegget vil kunne gi og viser konkret til mulighet for framtidig energibrønn. Han viser til at tunellen på stedet er planlagt 40 meter under bakken og han ønske å diskutere dette når berørte husstander besøkes. Else Skjønsberg skriver i uttalelse den at de har to energibrønner på eiendommen Holmenveien 35. Elsa og John Arne Hirding skriver i e-post den at de planlegger en energibrønn ved sitt hus i Smestadhagan 24 (gnr. 32/601). De håper dette blir tatt hensyn til ved sprengning av tunell og at rystelser ikke medfører sprekker på murhuset. Evy Louise Stabell opplyser i høringsuttalelse den om at de planlegger etablering av en energibrønn vest for huset i Jegerveien 8. Hun skriver at brønnen ikke vil komme i konflikt med tunellen, slik de har forstått søknaden, og hun ber om å bli kontaktet ved spørsmål. Reidar Stockfleth opplyser i e-post av om en 135 meter dyp energibrønn på eiendommen Risalléen 27. Brønnen er tidligere feilaktig innrapportert på husnummer 23. Høring og uttalelser til tilleggssøknad Tilleggssøknad om anleggskonsesjon for midlertidige anlegg ved Makrellbekken og søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for disse anleggene datert ble sendt på høring den Frist for å komme med uttalelse ble satt til Følgende instanser og parter mottok brev om høringen fra NVE: Oslo kommune (v/ sentralt postmottak, Byantikvaren, Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og Bygningsetaten og Vann- og avløpsetaten), Bydel Vestre Aker, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Christian Gilhuus-Moe, Christopher Henschien, Helge Birkeland, Forum for natur og friluftsliv Oslo, Husebyåsen Vel v/else Marie Dahll,og Smestadgrendens Vel v/leiv Aschehoug. NVE mottok fem høringsuttalelser, som er sammenfattet under. Oslo kommune har gitt fire høringsuttalelser ved følgende administrasjonsenheter og etater: Bydel Vestre Aker har i høringsuttalelse den oversendt følgende vedtak fattet av Bydelsutvalget den : «Vestre Aker bydelsutvalg har ingen innvendinger mot nødvendige tiltak for bygging av nytt 420 kv kabelanlegg i tunell mellom Smestad og Sogn transformatorstasjoner i Oslo.»

50 Side 48 Plan- og bygningsetaten gir uttalelse til tilleggssøknaden i brev den De viser til tidligere uttalelse til søknaden den og skriver at etaten ikke har ytterligere kommentarer eller pågående planarbeider i det aktuelle området ved Makrellbekken. Byantikvaren skriver i uttalelse til tilleggssøknaden den at det høsten 2015 ble gjennomført registreringer knyttet til tidligere omsøkte anlegg, og at det ikke kreves registrering av tilleggsareal ved Makrellbekken. Tiltaket berører ikke nyere tids kulturminner og Byantikvaren har ingen merknader til omsøkt utvidelse av riggplass og anleggsvei. Bymiljøetaten ble gitt forlenget høringsfrist og ga uttalelse til tilleggssøknaden den Bymiljøetaten skriver at endringen i arealbruk er avklart fra deres side etter gjennomført befaring med Statnett. De viser til referat fra befaringen og forutsetter at punkter og tiltak i referatet følges, særlig knytte til å hindre spredning av svartelistede planter, skånsom håndtering av naturområde på østsiden av Makrellbekken og å hindre tilslamming nedstrøms bekkekryssingen. Etaten forutsetter også at bekkekryssing ikke utføres i gyteperioden for laksefisk fra september til november. Bymiljøetaten ber om videre dialog med Statnett i forbindelse med prosjektet og om at miljø-, transport- og anleggsplan oversendes dem før oppstart. Helge Birkeland viser i høringsuttalelse av til at hans eiendom Sørbyhaugen 10c (g/bnr 32/875) berøres av planlagtomlegging av gang- og sykkelsti. Birkeland ber om at skadevirkninger og belastning for boligområdet begrenses så mye som mulig. Han forslår i denne sammenheng at: - det etableres støyskjerming og gjerde mot boligene ved Makrellbekken. Vedlagt uttalelsen følger en skisse over ønskede tiltak - man begrenser fjerning av vegetasjon og unngår setninger eller annen skade for eiendommer som avser grunn - bruk av den midlertidige gangveien begrenses mest mulig i tid og at den sperres for motorisert ferdsel - eiendommene som berøres tilbakeføres til opprinnelig tilstand umiddelbart etter anleggsslutt. Birkeland viser til eget brev til Statnett vedrørende vilkår for å tillate bruk av arealet og han legger til grunn at disse imøtekommes av Statnett. NVE bemerker at vi også har mottatt en e-post datert hvor Birkeland stiller flere spørsmål og merknader til prosessen rundt Statnetts søknad om ekspropriasjon og hvor han etterlyser dialog med Statnett. NVE videreformidlet e-posten til Statnett og vi registrerer at spørsmålene ikke tas opp av Birkeland i den senere høringsuttalelsen.