Intet. Om Preven sjonsmidler

Transkript

1

2

3 Intet INFORMASJON SHEFTE Om Preven sjonsmidl Kan FÁ Med Alt.

4 Det lar seg ikke gjore si hvilken â â bli med metode som best nâr det gjeld â unngà bam. Menneskene altfor forskjellige. Det som bekvemt og hensiktsmessig for en, kan være vanskelig og ubehagelig for en annen. I dette lille heftet kan du imidltid lese om hvilke metod som finnes, om des fordel og ulemp og hvordan de fung. Pâ grunnlag av dette kan du danne deg en mening om hvilken metode som pass deg best. Enhv kvinne har rett til â fâ barn nâr hun selv onsk det. Ethvt bam har rett til â være onsket. Dette gjor det viktig at hv enkelt klar ov sitt ansvar og sa langt som mulig tar de nodvendige forholdsregl for â unngâ en uonsket graviditet. Ingen prevensjonsmetode 100 % sikk, men p-pill, brukt pâ riktig mâte, komm sâ nær som det gâr an. Vi hâp du skal fâ et harmonisk og fint samliv, uten fryktforuonskedebarn.selvommenneskeneforskjellige, kan du foie deg sâ trygg som det gâr an â bli om du bruk noen av de prevensjonsmidl som vi present h, og omhyggelig med â folge bruksanvisningene. (2)

5 Hvordan Mannen Kvinnen Og Fung. Pä bildene (side4 og 5) kan du se hva de forskjeilige forplantningsorganene het og hvor de sitt. En gang i mäneden lesn det et egg fra en av kvinnens eggstokk og begynn ä vandre längs en av eggledne mot livmoren. Om egget blir befruktet, sä skj det när det pä vei gjennom eggleden. Pä bare noen dag og innen det när livmoren, rekk det ä vokse seg m enp dobbelt sä stört. I mellomtiden har livmoren forbedt seg til ä vae et hjem for et nytt menneske i ni mäned framov. Slimhinnen har blitt tykke og m blodrik. Men om ikke egget blir befruktet pä sin vei gjennom eggleden, blir det ikke vaende i livmoren. Det stetes ut. Og när livmoren mk at det ikke skal bli noe bam denne gangen, stetes ogsä den tykke slimhinnen ut, kvinnen fär en bledning. Det menstruasjonen som alltid komm cirka fjorten dag ett at egget har lesnet fra eggstokken. (3)

6 (4)

7 üv»oreh Ur HR0R (5)

8 Menstruasjonen altsä et tegn pä at kvinnen ikke gravid. När hun blir det, uteblir menstruasjonen. Hos mannen fung kjonnsorganene pä en annen mäte. I stedet for eggstokk d det dannes egg, har han testikl d det dannes saedcell ell spmi som de ogsä kalles. Men de gir seg ikke i vei regelmessig en gang i mäneden. De dannes jevnt hele tiden. När mannen fär utlosning, bland de seg med saedvaesken som komm fra de to saedblaene og prostatakjtelen, og alt tommes ut gjennom urinroret. Dsom Du Kan Allede Du Vet Hoppe Hvordan Ov Et Dette Barn Blir Til, Avsnittet. Vi men ikke hvordan man gjor när man har samleie. Vi men hva som hend. For ell sene und samleiet fär mannen orgasme. (Kvinnens orgasme har ingen innvirkning pä befruktningen). Da komm omirent en teskje sædvaeske ut av hans pénis. I den væsken finnes fle hundre million spmi. Spmiene kan svomme. (6)

9 De svomm nä ivrig for ä komme inn i livmoren og vide til eggledeme pä jakt ett et egg ä befrukte. I det oyeblikk en av dem lykkes, begynn et nytt menneske ä utvikles. Nä det bare en enkelt dag hv mäned det finnes et fruktningsdyktig egg innen rekkevidde for spmiene. Betyr det at kvinnen ikke risik ä bli gravid alle de andre dagene? Dessvre det ikke sä enkelt. For det forste vet hun jo ikke när dagen for egglosningen inntreff. Den mkes som regel ikke. For det andre kan spmiene svomme omkring i livmoren ell i en eggled og vente pä et egg i fle dag. Sä man kan aldri vae heit sikk. Om man bruk et prevensjonsmiddel og gjor det pä riktig mäte, da kan man vae ganske sikk. (7)

10 P-Pillen: P-pillen en liten som kvinnen tar pá samme máte som en tablett vitaminpille. Det egentlig en máte á lure kroppen pá. Nár du gravid, ok kroppens egen produksjon av to hormon (ostrogen og progeston). De betyr at ingen egg forlat eggstokkene und svangskapet. P-pillen innehold disse to hormonene. Nár de komm ut i kroppen, reag den som om du var gravid. Det blir ingen egglosning. Altsá komm det ikke fram noe egg som spmiene kan befrukte. Du kan sáledes ikke bli gravid. Du tar en pille hv dag i tre uk. Den fjde uken tar du ingen. Da fár du som regel menstruasjon. Sá begynn du pá nytt igjen. Fordel: Hvis tar du P-pillene kan vae du helt sikkett pábruksanvisningen, ikke á bli gravid. Det ikke nodvendig med spesielle forbedels for et samleie. Du som líd av menssmt blir oftest kvitt disse. P-pillen gjor ogsá at mensen blir regelmessig. (8)

11 Ulemp: P-pillen pass fleste, de men det kan oppstâ bivirkning. Ettsom de pâvirk hormonbalansen pâ lignende mâte som nâr du gravid, det ikke rart om du skulle fâ noen symptom som de plagene gravide har. Kvalme ell sprenging i brystene f.eks., men det bruk â gâ ov raskt, og det langt fra allé som kjenn noe. Andre typ av bi virkning kan forekomme. Legen din kan avgjore om du kan bruke P-pillen ell ikke, og hvilket slag du bor bruke. Du mâ forovrig gâ til lege for â fâ resept nâr du vil kjope P-pill. Selv om P-pillen ikke pass for aile, régnés den som et meget bra og sikkt prevensjonsmiddel, og brukes av million av kvinn ov hele vden. Minipillen: Minipillen tar du pâ samme mâten den vanlige Ppillen, med den forskjellen at dusom tar den hv dag uten â gjore noe opphold. Det viktig at minipillen tas pâ om irent samme tidspunkt hv dag. (9)

12 (10) (

13 Den innehold bare ett av de to hormonene. Dfor fun- g den ikke riktig pä samme mäten. Minipillen virk i forste rekke pä slimet i livmorhalsen som blir ugjennomtrengelig for spmiene. Fordel: Mindre for bivirkning. nodvendig medrisiko spesielle forbedels fordet etikke samleie. Ulemp: Minipillen ikke like sikk den vanlige P-pillen. Men risikoen for ä blisom gravid om man tar minipillen likevel meget liten. En forutsetning selvfolgelig at du ikke sluntr unna. Akkurat som med P-pillen minsk sikkheten en hei del om man glemm ä ta tabletten en dag. I sä fall bor du bruke et annet prevensjonsmiddel i tillegg i to uk. Minipillen kan for noen medfore uregelmessige mensblodning. Og enkelte kvinn kan fä besva med smäblodning. (12)

14 Spiral: Spiralen liten gjenstand plast kobb som en plasses i livmoren.av En med liten ell träduten stikk som regel ut fra livmormunnen all innst i skjeden. Ingen vet noyaktig hvordan og hvorfor den fung. En teori at selv om et egg blir befruktet, kan det ikke feste seg og bli utviklet. Spiralen hindr det. Den mä settes inn av lege, og dett bor du gä til kontroll ett legens ordinasjon. Du kan selv av og til kjenne ett at spiralen sitt pä plass. Med en fing kjenn du om träden d, men vanligvis vil hvken du ell din partn mke noe til den und samleiet. Fordel: Selv om sikkheten ikke 100 kan være temmelig sikk pâ ikke â bli gravid om%, du du har spiral. Nâr den vel pâ plass, behov du ikke â tenke pâ annet prevensjonsmiddel. Intet â huske. Intet â ordne med for samleiet. (13)

15 Ulemp: Spiralen mä settes inn av lege. Det kan hende en sjelden gang at den stetes ut av livmoren, og da beskyttelsen borte. Dfor bor du av og til kontrolle at den pä plass. Mange fär kräftige menstruasjon. Det kan ogsä hen de at du fär litt vk i ryggen, spesielt hvis du ikke har fodt bam tidlige. Men slike problem gär vanligvis snart ov og ansees ikke for ä vae farlige. Prevensjonsskum (P-skum): P-skum fores skjeden inn i med en dosingssproyte for samleiet. P-skummet innehold et middel som stopp spmiene, og da kan det ikke bli noen befruktning. P-skum leves i en aosolflaske sammen med en dose ringssproyte. Du fyll dosingssproyten, for den inn i skjeden, og trykk ut skummet. Det hele tar bare noen se kund. Utforlig bruksanvisning i hv pakke. Fordel: P-skum kan kjopes Uten pä apotek. Det ikke noe som skal tilpasses eh resept kontrolles av heisepsonell. (14)

16 Du behov ikke tenke pá prevensjonsmiddel annet enn like for samleiet. Ingen ting skal tas ut ett samleiet. P-skummet forsvinn umkelig. Ulemp: P-skummet ikke 100 sikkt % og naturligvis (Likevel risikoen sikkheten for á bli gravid svat liten, kan okes om det brukes sammen med kondom). Det rna ikke gä m enn maksimalt en time mellom dosing og samleie. Pá samme máte som f.eks. sápe, kan P-skum gi allgiske reaksjon, kloe ell svie, hos enten mannen ell kvinnen. Det imidltid ikke vanlig. Pessar: Pessar utprovet prevensjonsmetode som eksistt hargummiduk i en mange ár. Pessaret en tynn, skälformet omgitt av en myk, boyelig ring. Det skal alltid brukes sam men med en saeddrepende krem. (15)

17 Pessaret fores inn i skjeden og plases slik at det dekk livmormunnen. Det hindr dved spmiene i ä komme di rekte inn i livmoren, og gir den päforte saeddrepende kremen mulighet til ä uskadeliggjore spmiene. Fordel: u behov ikke tenke pä prevensjonsmiddel annet enn när du skal ha samleie. Er det riktig innsatt, mk du det ikke. Du kan ha fle samlei Uten ä ta ut pessaret mel- lom hv gang, men du mä fore inn en ny dose saeddrepende krem. Ulemp: Pessaret forholdsvis et100% sikkt prevensjonsmiddel, men ikke sikkt. Det mä tilpasses av lege ell annet kvalifist heisepso nell. Det finns fle storrels, og det viktig ä fä et som pass. Innsetting og fjning av pessaret kan synes litt besvalig for noen, men teknikken la du av den som tilpass pes saret. Med litt ovelse bruk det ä gä greit. (16)

18 Kondom: Kondom det eneste prevensjonsmiddel kan anven. des av mannen. Det et tynt, smidig som gummiovtrekk som tres ov penis. När mannen fär utlosning, forblir saed- vassken i kondomet, og spmiene kan säledes ikke befrukte noe egg. Fordel: Kondom kan kjopes Uten resept. Det gir en viss beskyt.telsemot kjonnssykdommen gonorre. En del kvinn synes det godt ä ovlate ansvaret til mannen. Ulemp: Kondom ikke 100 % sikre, risikoen omtrent. den samme som om dumen bruk P-skum ell pessar. (Risikoen enda mindre om man kombin kondom med P-skum.) Kondomet mä settes pä like for samleiet, og det kan foles som et forstyrrende avbrudd. Noen synes at kondom tar bort litt av folelsen. (17)

19 Penis mä trekkes ut umiddelbart ett samleiet. Ells det risiko for at kondomet glir av ell at spmiene svom- m ut mellom kondomet og penis när penis mist sin stivhet. D ogsä en liten risiko for at kondomet kan gä istykk und samleiet. Andre Metod: Det du har lest om h, de tekniske hjelpemidlene menneskene hittil har kommet fram til for ä kunne planlegge sin familie. Som du forstär, finnes det ikke noe fullkomment prevensjonsmiddel. Alle har sine fordei og ulemp. Men bruk du et av disse, du ganske trygg. I tillegg finnes det ogsä noen andre mät ä unngä graviditet pä. Vi skal kort nevne dem, men vil ikke anbefale noen av dem. Sucre Piod: Metoden at det bare en enkelt dag hv mäned bygg det noepä egg ä befrukte. De andre dagene burde da vae sikre. Men det en veldig usikk metode, (18)

20 selv om det finnes huskegl á gá ett. F.eks. at egglosningen skj ca. 14 dag for neste menstruasjon begynn. Problemet et á vite noyaktig nár det vil bli. Selv om du har noksá regelmessige menstruasjon, sá kan de Iikevel varie. Stress f.eks. kan pávirke menstruasjonen. Dessuten kan en spmie som har kommet opp i egg leden d befruktningen skj, ovleve fle dag. Det gjor ikke metoden sikre. Avbrutt Samleie: Ideen enkel. Mannen drar enkelt ut penis for saeduttomningen. Metoden ganske svat usikk. Det kan komme ut saedvaeske av penis for orgasmen. Spmi som har havnet utenfor skjeden, men i naheten, kan komme inn Iikevel. Og kanskje strekk ikke mannens viljestyrke til for ä kunne trekke seg tilbake när samleiets hoydepunktnamseg. Vanligvis finn vken mannen ell kvinnen denne me toden tilfredstillende. Den dessuten alle. (19) den mest usikre av

21 Stilising: En del kvinn menn som fâtt de bam de onsk seg, lar seg og stilise. Det har fordr en mindre opasjon, men det innvirk ikke pâ seksuallivet ettpâ. Total Avholdenhet: Egentlig dette den eneste være âogsâ100 % sikk pâ ikke â bli med bam. Menmáten det ville være â avstâ fra noe som kansje det fineste som kan hende mellom to mennesk. Yttlige Informasjon 0nsk yttlige du informasjon isporsmâl, kontakt da gjeme en lege ell disse annet kvalifist helsepsonell. (20)

22 Denne Brosjyre Er Publist Av Ortho Pharmaceutical, SOLLENTUNA, SVERIGE.. «CEDE *QU 1ST Al/JEtNST«OM OfFSOltYOC i

23