Tokke-Vinje reguleringen

Transkript

1 Naturen i arbeid Tokke-Vinje reguleringen Versjon: Desember 2005 Status 2005

2 FORORD Statkraft Energi AS har utarbeidet rapporten Tokke- Vinjereguleringen status 2005 som del av et internt prosjekt der formålet er å forberede en mulig revisjon av konsesjonsvilkårene. Rapporten er en sammenstilling av historie, lokalkunnskap og fakta hentet fra fagrapporter, saksdokumenter og teknisk informasjon fra arkivsystem i Statkraft. Det er forsøkt å vektlegge miljøfaglige problemstillinger knyttet til vassdragsreguleringen. Det er ikke gjennomført nye vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med denne rapporten. Statkraft ønsker at data som er samlet inn i forbindelse med rapporten, samt kart og bilder skal kunne være et verktøy og et diskusjonsgrunnlag i møter med vertskommunene, myndigheter og andre interessenter i forbindelse med en eventuell revisjon av konsesjonsvilkårene. Lilleaker, desember 2005 Statkraft Energi AS Side 1

3 SAMMENDRAG Tokke- Vinjereguleringen ligger i Tokke og Vinje kommuner i Vest-Telemark, og eies og drives av Statkraft Energi AS. Tillatelse til statsregulering av Tokke- Vinjevassdraget ble gitt 8. februar 1957, med ytterligere regulering i 1960 og Tillatelsen gjelder for kraftverkene Kjela, Songa, Haukeli, Vinje, Byrte, Lio og Tokke kraftverk. Hogga kraftverk er det åttende kraftverket i Tokke- Vinjereguleringen, men ble satt i drift betraktelig senere enn de andre, 1984, og omhandles av egen konsesjon. Denne konsesjonen er ikke behandlet i denne rapporten. Vilkårene for Tokke-Vinjekonsesjonen kan tas opp til revisjon i 2007, 50 år etter at hovedkonsesjonen ble gitt, dersom allmennheten krever det. En vilkårsrevisjon skal primært gi mulighet til å rette opp uforutsette skader på miljøet som følge av reguleringen. Tokke- Vinjereguleringen er komplisert med avhengigheter mellom magasin og kraftverk på strekningen fra Haukelisæter til Dalen. Vannet fra magasinene Ståvatn, Kjelavatn, Langesæ, Førsvatn og Bordalsvatn blir produsert i Kjela kraftverk, og deretter overført i tunnel til Venemomagasinet og videre i tunnel til Totak. Vann fra Songa og Bitdalsvatn blir produsert i Songa kraftverk som kommer ut i Totak. Fra Totak føres vannet i tunnel til Våmarvatn og derfra inn til Vinje kraftverk ved Vinjevatn. Vannet fra Langeidvatn og Vatjern blir produsert i Haukeli kraftverk og kommer ut rett ovenfor Tveitevatn i Grungedal, der Smørkleppåi fører vannet ned til Vinjevatn. Fra Vinjevatn går en tunnel ned til Dalen og Tokke kraftverk som utnytter et fall på nesten 400 m mellom Vinjevatn og Bandak. I sørvest er to mindre sidevassdrag regulert ved oppdemninger i Botndalen og Byrte. Magasinene utnyttes i Byrte og Lio kraftverk. Vannet fra Lio kraftverk slippes ut i Tokkeåi som renner ut i Bandak på Dalen. Statkrafts mål i vilkårsrevisjoner er at produksjonsgrunnlaget skal opprettholdes. Reguleringer som Tokke- Vinjereguleringen setter nødvendigvis spor etter seg i miljøet, og det kan ikke forventes at vassdraget skal tilbakeføres til naturlig tilstand. Statkraft ønsker i samarbeid med vertskommuner og interessenter å finne frem til gode løsninger på eventuelle ulemper og erfarte skader som reguleringen har medført. Dette innebærer å se etter alternative tiltak til minstevannføring, som for eksempel terskelbygging. Kraftproduksjonen i Tokke-Vinje er på 4320 GWh/år i et normalår, og utgjør ca. 4 % av landets totale kraftproduksjon. Statkraft betalte ca. 109 mill kr i skatter og avgifter til vertskommunene for reguleringen i Det er holdt en rekke skjønn og overskjønn i forbindelse med reguleringen. I forbindelse med skjønnene er ulike spørsmål blitt vurdert og aktuelle avbøtende tiltak er gjennomført. Ekspropriasjon av grunn, tapt fiske, tapt fløtning, erstatning for neddemming av bebyggelse, drenasje- og rasskader og fallrettigheter har vært tema for skjønnsvurderinger. Status i reguleringsområdet Tokke- Vinje er i denne rapporten forsøkt beskrevet gjennom natur- og kulturverdier i vassdraget. Hardangervidda nasjonalpark grenser til reguleringsområdet, med store arealer i bruk av villrein. I de regulerte vannene i Tokke og Vinje finnes i all hovedsak ørret og røye. Historisk sett er vassdraget blitt brukt som en viktig ferdselsåre og til virksomhet som jernutvinning, sagbruk og fløtning. Dagens status i reguleringsområdet beskrives også gjennom Statkrafts manøvreringspraksis av vassdraget og gjennom de miljøtiltak som er gjennomført og planlagt i området. Det pågår stadig store jobber i reguleringsområdene, for eksempel damrehabiliteringer, terskeltiltak, arrondering av gamle tipper eller etablering av nye anlegg. Fokuset på miljø er stort, og ved større prosjekter etableres det egne miljøplaner som skal sikre en miljømessig håndtering fra entreprenører og av eget mannskap. De siste årene er det også gjennomført omfattende opprydning av etterlatenskaper rundt dammer, tippmasser og andre installasjoner. Statkraft Energi AS Side 2

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING GENERELT OM KONSESJONER OG VILKÅRSREVISJONER Konsesjoner og konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår STATKRAFTS MÅL I VILKÅRSREVISJONER HISTORIKK, KONSESJONER OG SKJØNN Historikk Vassdragsbruk Konsesjoner i Tokke- Vinjevassdraget Skjønn- oversikt over erstatninger MANØVRERINGSREGLEMENT OG -PRAKSIS Manøvreringsreglement og selvpålagte miljørestriksjoner Hydrologiske grunnlagsdata og pålegg Manøvreringspraksis KRAFTPRODUKSJON Beskrivelse av stasjonene Skatter og avgifter STATKRAFTS MILJØARBEID STATUS I REGULERINGSOMRÅDET Forskningsprosjekt Kartleggingsprogram Generelle tiltak og tema Områdebeskrivelser og stedspesifikke tiltak og temaer REFERANSER Statkraft Energi AS Side 3

5 1 INNLEDNING Tokke-Vinje reguleringen berører Tokke og Vinje kommune i Vest-Telemark. Det produseres i størrelsesorden 4,3 TWh i et gjennomsnittsår, fordelt på de åtte kraftverkene i vannstrengen. Statkraft eier og driver kraftverkene, og produksjonsstyringen skjer fra driftsentralen på regionskontoret på Dalen. Reguleringen er komplisert med avhengigheter i vannveiene og mellom kraftverkene. I figur 1.1 er det gitt en planskisse over Tokke- Vinjereguleringen. Bilde 1 Dalen sett fra koblingsanlegg på Tokke. Hovedkonsesjon for regulering av Tokke- Vinjevassdraget ble gitt i 1957 og denne ble supplert med konsesjoner for ytterligere reguleringer i 1960 og Konsesjonene var i utgangspunktet tidsbegrenset til 2017, men ble gjort tidsubegrenset i Tidsubegrensede konsesjoner kan tas opp til revisjon etter 50 år, og Tokke-Vinjekonsesjonen kan dermed revideres i Revisjon av konsesjonsvilkår skal gi mulighet til å revurdere miljømessige forhold rundt regulering og pålegge nye vilkår med den hensikt å bøte på eventuelle uforutsette miljøskader (NVE, 1998). Det er ingen automatikk i at vilkårene i en konsesjon revideres, men revisjon kan foretas dersom det foreligger indikasjon på at det er nødvendig (Ot.prp.nr. 50, ). Det vil være opp til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som saksbehandlingsorgan å avgjøre om slik indikasjon foreligger (NVE, 1998). Det er per i dag ikke tatt endelig avgjørelse i noen vilkårsrevisjonssaker. NVE har til nå sendt innstilling i tre revisjonssaker til Olje- og energidepartementet (OED). Departementet har ikke fattet vedtak i noen av sakene. Statkraft ønsker å være i dialog med vertskommuner og andre interessegrupper i forkant av og under en eventuell revisjonsprosess. Denne rapporten er en sammenstilling av informasjon om gjeldende reguleringsbestemmelser, manøvreringsreglement, manøvreringspraksis, samt miljøstatus for vassdrag og anlegg. Vi håper at rapporten kan tjene som et verktøy og et oppslagsverk for alle som trenger informasjon i forbindelsene med revisjonsprosessen. Bilder uten referanse i rapporten er hentet fra Statkrafts bildearkiv, eller bildene er tatt av ansatte i Tokke kraftverksgruppe og ved regionskontoret i Dalen. Kartmateriale er hentet fra Statkrafts eget geografiske informasjonssystem (GIS), med tillatelsesnummer 2001/553. Statkraft Energi AS Side 4

6 Figur 1-1 Oversiktskart over Tokke- Vinjereguleringen. Statkraft Energi AS Side 5

7 2 GENERELT OM KONSESJONER OG VILKÅRSREVISJONER 2.1 Konsesjoner og konsesjonsvilkår Tiltak for utnyttelse av vannkraft i norske vassdrag er normalt underlagt konsesjonsplikt i henhold til en eller flere lover. Vannkraftutbygginger er regulert av vassdragsreguleringsloven (vregl), vannressursloven og industrikonsesjonsloven (Ikl.). Andre relevante lover er blant annet plan- og bygningsloven og oreigningsloven (NVE, 1998). Kongen i statsråd gir tillatelse til kraftutbygginger og vassdragsreguleringer. En konsesjon til vassdragsregulering gis med visse forbehold, enten det gjelder begrensninger i konsesjonen eller tilleggskrav. Forbeholdene formes som vilkår i tillatelsen til å regulere et vassdrag, og vilkårene må etterleves for at tillatelsen skal være gyldig. I de fleste tilfeller der Staten er regulant, blir tillatelsen til regulering av vassdrag gitt på ubegrenset tid. Konsesjonsvilkår regulerer forholdet mellom konsesjonær og allmenne interesser. Hvilke vilkår som fastsettes, har endret seg betydelig gjennom tidene, men de fleste av vilkårene følger direkte av loven. Ordlyden i konsesjonsvilkårene kan dermed variere fra konsesjon til konsesjon. For å kunne pålegge en regulant vilkår, må forvaltningen ha hjemmel i lov. Vregl fastslår hvilke vilkår som kan pålegges i en konsesjon til vassdragsregulering. Innenfor de rammene som loven setter, har forvaltningen til en viss grad fritt skjønn. For at vilkårene skal kunne gjøres gjeldende overfor en regulant, må disse tas inn i konsesjonsvilkårene. Etter vregl 12 nr. 8 kan det for eksempel fastsettes vilkår for å ivareta fiskeinteressene. Konsesjonsvilkår innebærer ikke at regulanten automatisk har plikt til å gjennomføre det som er beskrevet, men at fagmyndigheten kan gi pålegg om dette etter en nærmere faglig vurdering. Vilkårene må videre ha en klar sammenheng med reguleringen. Det kreves at det foreligger en klar årsakssammenheng mellom inngrepet ved kraftutbyggingen og de skader konsesjonæren blir pålagt å avbøte ved aktuelle tiltak. Det legges også til grunn en rimelighetsbetraktning, ut fra en helhetsvurdering av kostnad, ved pålegg i forhold til gevinst. Private interesser (grunneierinteresser) reguleres ikke av vilkår. Disse avgjøres gjennom direkte avtaler mellom de berørte partene og konsesjonær, eller gjennom skjønn. Private interesser som har fått sine erstatninger gjennom privatrettslig skjønn, skal derfor ikke involveres ved oppfølging av eller ved revisjon av konsesjonsvilkår. I enkelte situasjoner kan det være holdt tiltaksskjønn. Dette er skjønn som ikke fastsetter erstatning på vanlig måte, men hvor retten fastsetter konkrete tiltak som skal settes i verk for å avhjelpe skade som måtte være oppstått. 2.2 Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon etter Vregl skal i første rekke gjøres for å modernisere vilkårene (Ot.prp. nr.50, ). Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp utilsiktede miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene, men ved revisjon vil også vilkårene generelt bli modernisert og uaktuelle vilkår vil bli slettet (NVE, 1998) Hvem kan ta initiativ? Revisjonsadgangen er ment som en mulighet til å modernisere og ajourføre konsesjonsvilkårene i forhold til omstendigheter en ikke hadde oversikt over den gangen konsesjonen ble gitt (Ot.prp. nr.50, ). Som tidligere nevnt er det forhold som berører allmenne interesser som kan vurderes, og det er derfor representanter for disse interessene som kan ta initiativ til en revisjon. Krav koordineres og fremmes gjerne av berørte kommuner, mens frilufts- og naturvernorganisasjoner og andre ikkestatlige organisasjoner kan være pådrivere. Statlige organer som Fylkesmann, DN og NVE er ikke tiltenkt å ta initiativ til revisjon (Ot.prp. nr.50, ). Imidlertid er det antydet fra NVE at Fylkesmannen er tiltenkt en fremtredende rolle i prosessen. NVE ser helst at krav til revisjon fremmes og koordineres gjennom kommunene (NVE, 1998). Konsesjonæren kan selv når som helst i konsesjonsperioden søke om å få vilkårene revidert. Statkraft Energi AS Side 6

8 2.2.2 Hva kan revideres? En revisjon av konsesjonsvilkår må ikke forveksles med en fornyelse av konsesjonen. Det er ikke reguleringen som sådan som kan taes opp til revisjon, men vilkårene for denne. Som eksempel utgjør reguleringshøyder (HRV/LRV) en del av selve konsesjonen og kan ikke endres. Manøvreringsreglementet utgjør derimot en del av konsesjonsvilkårene og kan revideres på lik linje med andre vilkår. Visse fyllingsrestriksjoner kan dermed innføres, som for eksempel høy sommervannstand eller flomdempingsmagasin. Forslag om minstevannføring kan også vurderes, jmf tabell 2.1. Tabell 2.1. Hva kan tas opp ved revisjon av konsesjonsvilkår? (NVE, 1998). Kan tas opp: Kan ikke tas opp: Endring av vilkår (feks fiskeutsettingsvilkår) Nye vilkår (terskelvilkår, etterundersøkelser) Minstevannføring Fyllingsrestriksjoner HRV og LRV Forhold knyttet til næringsinteresser Lovpålagte vilkår Avgiftssatser/næringsfond Privatrettslige forhold behandles gjennom skjønn eller avtale mellom partene skal ikke tas opp. Det er heller ikke adgang til å justere konsesjonsavgifter og fond. Dette påpekes blant annet i brev av fra OED til LVK: Det skulle etter OEDs syn derfor være klart at det ikke er meningen å justere konsesjonsavgifter og fond ved en vilkårsrevisjon. Krav om næringsfond har også blitt avvist i NVEs innstillinger til Vinstrakonsesjonen og Årdalskonsesjonen. Forhold som kan være aktuelle å ta opp i revisjonssammenheng, er vilkår om terskelbygging eller andre biotoptiltak, naturfaglige undersøkelser, fyllingsrestriksjoner og minstevannføring (NVE 1998). I Vinstra og Årdal har det blitt innstilt nye vilkår om fond til fremme av fiske, vilt og friluftsliv. Eldre konsesjoner har ofte relativt detaljerte vilkår om fiskeutsetting. Disse kan det være ønskelig å revurdere, eventuelt erstatte med andre tiltak. Forhold som opprydding i reguleringsområdet, status på tipper og lignende kan også tas opp. I nye konsesjoner er det vanlig å ta inn standard sett av konsesjonsvilkår for naturforvaltning. Direktoratet for naturforvaltning ønsker at standardvilkårene for naturforvaltning innføres også ved en revisjon av konsesjonsvilkår Saksgang NVE har utarbeidet midlertidige saksbehandligsregler på bakgrunn av føringer som er gitt i Ot.prp.nr. 50 ( ) og Inst.O.nr 66 ( ). Disse har blitt fulgt i de to første sakene der det er avgitt innstilling: 1. Representanter for allmenne interesser påpeker og begrunner behov for endringer overfor NVE. 2. NVE ber konsesjonæren kommentere påpekte behov for endringer. 3. NVE avgjør etter skjønnsmessig vurdering om revisjonssak startes. 4. NVE avgjør hvilke utredninger som er nødvendig for å vurdere konkrete endringer. 5. NVE sender utredninger og forslag til endringer på høring til berørte parter. 6. NVE vurderer uttalelsene og avgir innstilling til OED om eventuell endring av vilkår, eventuelt med forslag til nye vilkår. 7. OED/Regjeringen avgjør saken. Krav som sendes inn til NVE skal bygge på allmennhetens oppfatning av problemer i forbindelse med reguleringen. Det stilles, i følge brev fra NVE til Årdals elveeierlag av , ikkje strenge krav til form, innhald og grunngjeving. Tvert i mot seier vi at det vi treng er ei enkel, konkret omtale av det lokalsamfunnet føler er problem. Til dette trengs det i første rekkje lokalkunnskap, ikkje juridisk bistand. NVE legger videre til grunn at det er opp til de berørte å påpeke hvor skoen trykker. Det er, etter NVEs mening, ikke konsesjonærens oppgave å utrede seg frem til dette. Det vises her til Ot.prp. nr. 50 ( ) s. 47: Berørte interesser har på sin side et ansvar for å påvise hvilke endringer og nye vilkår det er behov for. Videre side 48 i samme dokument: Under enhver omstendighet er det ikke Statkraft Energi AS Side 7

9 aktuelt med et utredningsomfang på tilnærmet samme nivå som ved en konsesjonsbehandling. Det må tvert imot forutsettes at utredningsbehovet vil være moderat Dersom NVE beslutter at vilkårsrevisjon skal iverksettes, skal regulanten utarbeide et revisjonsdokument, der det i tillegg til kommentarer til kravene, skal være informasjon om kraftproduksjon, reguleringsanlegget og eventuelle erfarte skader på miljøet. Det forutsettes at revisjonsdokumentet skal være lettfattelig og begrenset til sider. Statkraft Energi AS Side 8

10 3 STATKRAFTS MÅL I VILKÅRSREVISJONER Statkrafts mål i vilkårsrevisjoner er at produksjonsgrunnlaget skal opprettholdes. Ot.prp.nr.50 ( ) (bl.a. s. 11, 47 og 110) presiserer at minstevannføring må vurderes restriktivt ettersom det medfører tapt produksjon. Dette er også understreket i St. meld. nr. 37 ( ) Om vasskrafta og kraftbalansen, avsnitt Dette skyldes ikke bare at redusert produksjon kan føre til inntektstap for regulanten, men i første rekke at det fører til redusert krafttilgang og følgelig økt utbyggingspress i andre vassdrag. Det må også tas hensyn til at reguleringen har pågått over lang tid og at miljøet har tilpasset seg de nye forholdene, i følge NVEs V-notat (1998). En omfattende kraftutbygging som Tokke- Vinjereguleringen må nødvendigvis sette spor etter seg i og rundt de regulerte vassdragene. Utbyggingen ble foretatt i en tid da kravet til miljø ikke var like strengt som i dag. NVE påpeker i brev til Årdal elveeigarlag av , i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkårene for Årdalsvassdraget, at det ved regulering av en elvestrekning er gjort et politisk vedtak om at en elvestrekning kan tørrlegges og det kan derfor ikke forventes at denne skal reetableres som fiskestrekning. Dette forhindrer naturligvis ikke at kraftprodusenter og interessenter benytter ny kunnskap for å finne moderne løsninger på de ulempene som har oppstått som følge av En må imidlertid være varsom med å fastsette nye vilkår om vannslipping. Dette er pålegg som vil kunne medføre store produksjonstap. Skjerpende vilkår om minstevassføring bør derfor kun fastsettes hvor spesielle hensyn tilsier slikt pålegg. Det forutsettes at revisjonen ikke skal medføre vesentlig produksjonstap for konsesjonæren. Ot.prp. nr. 50 ( ) Ved handsaming av både revisjon og fornying av reguleringskonsesjoner vil Regjeringa legge stor vekt på å halde oppe det eksisterande produksjonsgrunnlaget for vasskraftproduksjonen. St. meld. nr. 37 ( ) en regulering. Statkraft har i de senere årene søkt aktivt ut mot vertskommuner for å få til gode prosjekter lokalt. Lokal forankring har vist seg å være et viktig suksesskriterium, og gir oftest svært gode løsninger for både oss og lokalsamfunnet. Mange synes å mene at løsningen på miljøproblemer i tilknytning til vassdragsreguleringer er å slippe mer vann i elvene. Statkraft ser at det i enkelte tilfeller kan være miljømessig riktig å vurdere nye løsninger i forhold til mengde og tidspunkt for vannslipp, såkalt miljøbasert vannføring. Statkraft er interessert i å vurdere andre tiltak enn minstevannføring som kan gi gode miljøvirkninger. Statkraft ser helhetlig på energiproduksjon og mener at verdien av å rette på lokale miljøvirkninger må veies opp mot nasjonal kraftbalanse og miljøkostnader og ulemper ved alternativ energiproduksjon (for eksempel kull, olje og atomkraft). Det er i dag åpnet for revisjon av fem konsesjoner, men ingen av sakene er avsluttet. NVE har avgitt sin innstilling i tre av sakene, og sakene ligger til behandling hos OED. Statkraft ser frem til at samfunnet får mer erfaring med revisjon av konsesjonsvilkår, slik at omfang og resultat fra en revisjon av konsesjonsvilkår blir mer forutsigbar for både kraftprodusenter, vertskommuner og andre interessegrupper. Statkraft Energi AS Side 9

11 4 HISTORIKK, KONSESJONER OG SKJØNN 4.1 Historikk Tidlige planer Spørsmålet om å regulere Tokke-Vinje vassdraget, og spesielt Totak, ble tidlig drøftet. Kanaldirektør Gunnar Sætren tok i 1902 initiativet til et planforslag der Totak med en senkning på 5 m ville gitt et reguleringsmagasin på 190 millioner kubikkmeter. Planen ble begrunnet med at reguleringen ville ha stor betydning for å redusere flommer, en ville få mindre problemer med is på kanalen om vinteren og reguleringen ville lette fløtningen (Dalland, 2001). På grunn av motstand i distriktet og spesielt fra Rauland kommunestyre, ble det ikke noe av disse planene (Kallåk, 1987). I årene fremover ble planen hentet frem igjen flere ganger, bl.a. i 1907 av Union Co og i 1917 av amtmannen. For dårlig økonomi i prosjektet og uakseptable vilkår for utbygger var årsaker til at planen ikke ble realisert på disse tidspunktene. Imidlertid ble de fleste vannrettigheter i Tokkes fallkompleks mellom Åmot og Bandak innkjøpt av staten i Bilde 2 Haukeli 1914 I 1927 gikk en storflom i Tokke- Vinjevassdraget. De omfattende skadene ble taksert til 2,8 millioner kroner (64 mill i dagens kroner). Fylkestinget uttalte i 1928 at av alle enno ikkje regulera vatn i Skiensvassdraget er det ikkje noko som hev so mykje å segja til senking av skadeflaum som Totak..( ) Fylkestinget vil difor so sterkt som mogeleg uppmoda statsmyndighetene om å fyretaka reguleringi... På denne tiden hadde staten rikelig utbygd kraft ved Noreanleggene, derfor var en utbygging i Tokke med statlige midler ikke aktuell. Det ble forsøkt med en privat finansiering, men heller ikke dette førte frem. Først etter 2. verdenskrig ble planene om regulering aktuelle igjen. I 1952 ble det reist krav om utbygging av Tokkefallene i en Stortingsmelding Om utbygging av elektrisk kraft. Her fremgår det at bare en uutbygd kraftkilde var stor nok til å dekke det økende kraftbehovet på Østlandet, og at utbyggingen av Tokke straks måtte settes i gang (Kallåk, 1987). Utbyggingen ble finansiert med Marshallhjelp, to lån i verdensbanken og et gjeldsbrev til fylke og kommuner på 240 millioner kroner mot rett til kraft. Statkraft Energi AS Side 10

12 4.1.2 Striden om regulering av Totak Totak ligger på 680 meters høyde i hjertet av Rauland. Mange mennesker bodde rundt vannet, særlig på østsiden, der det ble drevet jordbruk helt ned mot vannkanten. Begge disse forholdene talte for en skånsom regulering. På den annen side egnet Totak seg meget godt som reguleringsmagasin. Vannet var stort, og en enkel senkning, det vil si uten å bygge store dammer, kunne gi store kraftmengder. Omfanget av reguleringen av Totak har vært gjenstand for mye diskusjon, NVEs reguleringsplaner i 1920-årene gikk ut på en senkning av Totak på 19 meter. Disse planene bygde på undersøkelser som hadde avdekket en meget sandholdig bunn. En stor senkning kunne derfor medføre problemer med sandflukt. Etter krigen ble det klart at Rauland kommune ikke gikk med på dette. Det endte med at Rauland kommunes bekymring veide tungt i de nye planene NVE la frem. I reguleringssøknaden, St.prp. nr. 32 i 1956, gikk NVE inn for en reguleringshøyde på 11,3 m (1,2 m opp / 10,1 m ned). Dette ble senere justert til et endelig resultat med en total reguleringshøyde på 7,3 m (1,2 m opp / 6,1 m ned). I tillegg er det et krav at Totak skal være oppe på kote 686 innen 1. juli hvert år. For å kompensere for det store magasintapet denne planen medførte, fikk man i stedet mer omfattende reguleringer høyere opp i vassdraget, spesielt i tilknytning til reguleringen av Songa. Bilde 3 Totaksmagasinet sett fra Raulandsstranda (Foto: Statkraft Energi AS Side 11

13 4.1.3 Etappevis utbygging fra vidda til Dalen Tokke verkene ble utbygd i fire etapper i perioden og regulerer den øvre vestre greina av Telemarksvassdraget. Fallet fra Kjela og Songa og ned til Bandak unyttes et fall på ca m (Dalland, 2001). Bilde 4 og 5 Fra utbyggingen. Bilde 6 Inntransport av turbintromme. Første steg i utbyggingen bestod i å utnytte fallhøyden (394 m) mellom Vinjevatn og Bandak i et kraftanlegg ved Dalen, Tokke I. Vinjevatn skulle stenges med en dam et stykke nedenfor utløpet. Herfra skulle vannet føres i tunnel til Åmot. Tokkeelven ble så tatt inn i tunnel til Tokke kraftverk. Anleggsarbeidet kom i gang i løpet av 1956/57, og ved inngangen til 1959 var tusen mann i sving ved anlegget. Dalen var anleggsområdets naturlige knutepunkt. Inn hit gikk Skien-Bandak kanalen som den gang var den beste transportforbindelsen for maskiner, anleggsutstyr og materiell. Etter hvert som arbeidet lenger inn i distriktet satt i gang med de neste byggetrinnene, måtte man også i mange tilfeller utvide eller bygge helt nye veier. Statkraft Energi AS Side 12

14 En senere utbygging gikk ut på å utnytte fallhøyden mellom Totak og Vinjevatn i en kraftstasjon, Tokke II (Vinje kraftverk). Reguleringen kunne så fullføres ved å utnytte fallhøyden Songa-Totak og Bitdalsvatn-Totak i Tokke III (Songa kraftverk). Kraftverkene Byrte og Lio ble iverksatt i 1969, mens Kjela ikke ble realisert før i Tokkeutbyggingen var Statkrafts nest største utbygging, bare Ulla-Førre var større. Sju kraftverk ble satt i drift i årene (tabell 4-1). Tabell 4-1 Oversikt over kraftverk og tidspunkt for idriftsettelse Kraftverk Satt i drift Haukeli, anleggsverk 1957 Tokke I, Tokke kraftverk Tokke II, Vinje kraftverk Tokke III, Songa kraftverk 1964 Tokke IV, Kjela kraftverk 1979 Tokke V, Byrte kraftverk 1969 Tokke VI, Lio kraftverk 1969 Haukeli kraftverk var opprinnelig et anleggskraftverk. Tanken var at kraftstasjonen skulle legges ned etter anleggstiden, fordi dette ville gi mulighet for å utnytte vannet i større fallhøyde ved overføring til Kjela og Vinje kraftverk. Man gikk imidlertid bort fra denne løsningen, og det provisoriske kraftverket er fremdeles i drift. Siden idriftsettelsen i 1957 har produksjonen ved Haukeli gitt et betydelig tilskudd til restvannføringen på hele strekningen fra Haukeligrend til Vinjevatnet (Tøndevold, 1986). Den offentlige interessen for Tokke kraftverk var uvanlig stor, i første rekke på grunn av de store dimensjonene. Tokke kraftverk symboliserte også for folk flest et nasjonalt fremskritt. Tokke var fundert på landets viktigste naturressurs, bygd ut av norske ingeniører og langt på vei med norsk maskineri og materiell. For befolkningen på Østlandet markerte Tokke også at man endelig kunne se frem til en hverdag uten forbruksrestriksjoner og trusler om rasjonering. Statkraft Energi AS Side 13

15 4.2 Vassdragsbruk Tokke- Vinjevassdraget har gjennom historien blitt brukt til alt fra utskiping av brynestein fra Eidsborg, som viktig ferdselsåre mellom Oslo og Bergen, til tømmerfløtning, og i den senere tid til vannkraftproduksjon. Jernutvinning og sagbruk har også vært tilknyttet vassdraget. Det er gjort kulturhistoriske funn fra steinalderen til og med jernalderen i området. Rundt flere vann kan man i dag finne rester av jernfremstilling med tilhørende kullgroper. Kullet ble brukt som brensel i jernvinneovnene. Kullgropene ligger gjerne nær vannkanten (Sørum, pers.med). Bilde 7 Helleristninger på Sporaneset i Totak. (Riksantikvaren, 2005). Helleristningene på Sporaneset i Totak er et fornminne fra bronsealderen (Kostveit, pers.med), bilde 6-3. Berget er dekket med motiver av dyregraver av reinsdyr og elg, solhjul, skip og fotsåler. De dateres til ca f.kr. Motivene på helleristningene gir assosiasjoner til et samfunn hvor menneskene i hovedsak drev med husdyrhold og åkerdyrking, mens jakt og fangst ble drevet med ved siden av jordbruket (Riksantikvaren, 2005). I Songa ble det i alt registrert og delvis utgravd 22 steinalderboplasser før vassdraget ble regulert. Disse boplassene er nå dekket av vann fra reguleringen (Midtgarden & Kostveit, 1983). Bildet til venstre viser rester av en utgravd steinalderboplass ved Smørheddar. Bilde 8 Rester av steinalderboplass, foto tatt fra utsikt Smørheddar mot store Beruosen (Midtgarden & Kostveit, 1983). Statkraft Energi AS Side 14

16 Tømmerfløtning I tilknytning til vassdraget finner man ulike vassdragsinnretninger som fløtningsmurer, åkasser og rester av gamle dammer. En åkasse kan i dag sees der Tokkeåi krysser Vinjeåi. Kassa ble brukt til å frakte varer over elva (Brekke, pers.med). Ved Hyllandsfossen står rester av fløtningsmurer. Bildet under viser Hyllandsfossen før reguleringen med fløtningsmur i høyre bildekant. Bilde 9 Hyllandsfossen i 1914, i høyre bildekant kan skimtes en fløtningsmur. Ved Hyllandsfossen finnes tegn på tidligere sagbruksdrift og kverner for maling av korn. I Mosvatn finnes i dag rester av en gammel nåldam av tømmer fra midten av 1800-tallet. Dammen hadde den gang som funksjon å demme opp vannet i Mosvatn, fordi Rukkeåi var vanskelig å fløte i. Fløtningen i Rukkeåi opphørte omkring 1960 (Nevestveit, pers.med). Fra tømmerfløtning til vassdragsregulering I forbindelse med regulering av Tokke- Vinjevassdraget på 1950 og -60 tallet, overtok Statkraft ansvaret for å bringe det tømmeret som tidligere ble fløtet i elvene, fra elvebredden til utislag i Bandak. I 2004 ble det inngått en avtale mellom skogeiernes foreninger og Statkraft, om at disse forpliktelsene skulle avløses. Tiltaksveiene ble dermed tilbakeført til skogeierne og støtte til veitransport ble avviklet. Til gjengjeld fikk skogeierne et veinett opprustet til en felles god standard, et beløp som skal danne grunnlag for et fremtidig fond for vedlikehold av veinettet og støtte til tømmertransport. Fondet administreres av et eget styre som også er ansvarlig for å utvikle vedtekter for forvaltningen av fondet. Statkraft Energi AS Side 15

17 4.3 Konsesjoner i Tokke- Vinjevassdraget Statkraft har følgende konsesjoner for reguleringer i Tokke- Vinjevassdraget: Statsregulering av Tokke- Vinjevassdraget M.V. Kronprinsregentens resolusjon av 8. februar Tokke- Vinjevassdraget. Fastsettelse av reguleringsbestemmelser ytterligere statsregulering. Kgl. Res. av 17. juni Reguleringsbestemmelser for ytterligere statsregulering av Tokke- Vinjevassdraget. Fastsatt ved Kgl. res. 26. juni Konsesjonene er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1. I brev fra OED datert ble konsesjonene for regulering av Tokke- Vinjevassdraget endret til å gjelde på ubegrenset tid, med vilkårsrevisjon etter 50 år. Fra 1957 og frem til i dag har konsesjonene vært gjenstand for gjentatte planendringer. I tabell 4.2 er det gitt en oppsummering av konsesjonenes omfang og endringer. Tabell 4-2 Oppsummering av konsesjoner og endringer ved disse frem til i dag (NVE, 2002). Konsesjon / planendring Beskrivelse av innhold / omfang St.prp Vedtak om forberedende arbeider. Bygging av Haukeli stasjon ved utnyttelse av Vafoss. Statsreguleringen av Tokke- Omfatter bygging av dammer (regulering av vann): Vinjevassdraget. Kronprinsregentens resolusjon av 8. februar Songadammen (Store Vrålsbuvatn, store Bernutvatn, Kilefjorden, Bjørnsbuvatn, Bufjorden, Naustnutvatn). Ståvassdammen (Ulevåvatn og Ståvatn). Kjeladammen (Kjelavatn). Langesædammen (Grundevatn og Langesævatn). Langeiddammen (Kvervesjåvatn, Ø. Langeidvatn og N. Langeidvatn). Bordalsdammen (Bordalsvatn). Vadammen (Vatjern). Vinjedammen (Vinjevatn). Vågsdammen og Kolosdammen (Totak). Magasinene etablert i 59/60, men overføringstunnel ikke påbegynt før i Reg. på grunn av avgifter planendring Endring i reguleringen av Kjela og Songa, regulering av Førsvatn. Overføringer: Øvre Bora til Songa, Gurivatn til Langeidvatn, Berdalsåi til Vinjevatn Tillatelse til i lågvassperioder 1959/1960 å senke div. vann, bl.a. Kjelavatnet planendring Gjelder Bordalsvatn, bygging av sperredam Margitvatn, forh. Tiltredelse ekspropriasjon Ytterligere regulering Omfatter bygging av Vinje, Songa og Kjela kraftstasjoner. Reguleringer: Bitdalsvatn, Våmarvatn (inntak Vinje), Hyljelihyl, Venemo. Endret regulering: Førsvatn (inntak til Kjela) Overføring: Bordalsvatn, Ståvatn og Kjelavatn til Førsvatn, Hyljelihyl via Venemo til Totak, Grundevasselva til Førsvatn, Fallbrotdalselv til Bitdalen, Vesle Tveitetjern og Klevatjønn via Mauretjern til Totak, Stemmetjern via Nystøylvassdraget til Totak, Totak til Våmarvatn, Kvikkevatn samt 7 bekker inn på driftstunnel Songa man. reglement Fastsettelse av manøvreringsreglement for ytterligere regulering (av ) planendring Bekkene Haugebekken, Raudåi, Vikmyrbekken tas inn i driftstunnel til Tokke I. Reg. best gjøres gjeldende så langt de passer Dispensasjon fra post 11 for Kjela (opprydding frem til 1970) Statkraft Energi AS Side 16

18 Ytterligere regulering Omfatter bygging av Byrte og Lio kraftverk. Regulering: Strandstøylsvatn, Botnedalsvatn, Byrtevatn. Overføring av Smågåi, Frolandsåi, bekk fra Bessevatn, 6 bekkeinntak + flyttet tunnelinntak fra Kjela til Vesle Kjela. (I følge brev 24/1-79 er to av bekkene besluttet ikke tatt inn) planendring mv. Sløyfe Strandstøylsvatn, økt regulering Botnedalen, bygging av skogsbilveier man. reg. Midlertidig manøvreringsreglement Kjela (minstevannføring, bekkeinntak utsettes, naturvannstand undersøkes) Inntakstillatelse av Lårdalsåi ikke lenger gyldig Endret manøvreringsreglement Kjela ( ) Byggefristen for reguleringen av Poddevatn frafalt * Konsesjonene ble gitt på ubegrenset tid planendring* Endring i minstevannføringskrav fra Vesle Kjela, utelatelse av 4 bekker, riving av etablerte inntakskonstruksjoner. * Punktet er lagt til oversikten av Statkraft. Endringene skjedde i henholdsvis 2002 og 2004, tabellen fra NVE ble laget i Skjønn- oversikt over erstatninger I forbindelse med Tokke- Vinjereguleringen er det i alt avholdt 57 ulike skjønn. En stikkordsmessig oversikt over alle skjønnsdokumentene finnes i vedlegg 6. Sentrale skjønnsspørsmål som har blitt behandlet er: Ekspropriasjon av grunn Erstatning for skader og ulemper i forbindelse med reguleringen Ombygging av riksvegen Dalen Åmot Tapt fløtning Erstatning for neddemming av bebyggelse Fallrettigheter Drenasje- og rasskader Tapt fiske Statkraft Energi AS Side 17

19 5 MANØVRERINGSREGLEMENT OG -PRAKSIS 5.1 Manøvreringsreglement og selvpålagte miljørestriksjoner I kapitel 4 ble det gitt en oversikt over konsesjoner som er gitt, og alle endringer som disse har gjennomgått fra 1957 og frem til i dag. Reguleringsgrenser har endret seg etter hvert som planene har blitt endret. Det er derfor gitt en sammenstilling av gjeldende reguleringsgrenser (høyeste og laveste regulerte vannstand), samt øvrige krav knyttet til minstevannføring, oppfyllingskrav og selvpålagte miljørestriksjoner, i de følgende tabellene. Tabell 5-1 viser oversikt over reguleringshøyder, samt høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV). Tabell 5-1 Oversikt over reguleringshøyder, HRV og LRV. Magasin Reguleringshøyde Opp Ned HRV (m.o.h.) LRV (m.o.h.) Ståvatn 12,5 m 7,0 m 5,5 m 978,5 966,0 Kjelavatn 26,0 m 19,3 m 6,7 m 944,0 918,0 Hyljelihyl 3,6 m 3,6 m 0,0 m 706,0 702,4 Langesæ 23,0 m 2,9 m 20,1 m 1090,0 1067,0 Førsvatn 62,5 m 47,5 m 15,1 m 891,0 828,5 Bordalsvatn 39,0 m 28,8 m 10,2 m 891,0 852,0 Venemo 37,0 m 37,0 m 0,0 m 703,0 666,0 Songavatn 35,0 m 34,5m 0,5 m 974,0 939,0 Bitdalsvatn 35,0 m 27,0 m 8,0 m 974,0 939,0 Langeidvatn 7,0 m 5,1 m 1,9 m 885,5 878,5 Vatjern 3,0 m 3,0 m 0,0 m 838,0 835,0 Totak 7,3 m 1,2 m 6,1 m 687,3 680,0 Våmarvatn 10,3 m 7,9 m 2,4 m 687,3 677,0 Vinjevatn 3,5 m 1,3 m 2,2 m 465,5 462,0 Botnedalsvatn 35,0 m 30,5 m 4,5 m 740,0 705,0 Byrtevatn 18,3 m 6,6 m 11,7 m 445,6 427,3 Vesle Kjelavatn 2,0 m 1,5 m 0,5 m 918,5 916,5 I tabell 5-2 er det gitt en oversikt over minstevannføringer og oppfyllingskrav for Tokke- Vinjereguleringen. Oppfyllingskrav er bestemmelser som angir at magasinvannstanden skal være på en viss kotehøyde innen et gitt tidspunkt. Målestasjonene i forbindelse med krav om minstevannføring og oppfylling er vist i tabell over pålagte hydrologiske undersøkelser, vedlegg 5. Tabell 5-2 Oversikt over minstevannføringskrav i elv og oppfyllingskrav i magasin ihht. konsesjon. Sted Dato Krav Manøvr.regl. Kjelaåi Minstevannføring 0,3 m 3 /s. Krp.res Minstevannføring 0,75 m 3 /s. Krp.res Jevn overgang fra 0,75 m 3 /s til 0,3 m 3 /s. Krp.res Hyljelihyl Minstevannføring 0,5 m 3 /s. Kgl.res Minstevannføring 2,0 m 3 /s. Kgl.res Jevn overgang fra 2,0 m 3 /s til 0,5 m 3 /s. Kgl.res Totak Skal være fylt til kote 686,00. Kgl.res Byrtevatn Skal være fylt til ca. kote 443,60. Kgl.res Statkraft har etablert et sett med restriksjoner for å ivareta spesielle miljøhensyn i vassdraget. Dette er regler for manøvreringen som gir føringer i forhold til hvordan vassdraget bør styres for samtidig å ivareta viktige miljøhensyn. Disse rutinene blir kalt selvpålagte miljørestriksjoner, og for Tokke- Vinjevassdraget finnes det ni slike bestemmelser. En oppsummering er gitt i tabell 5-3. Statkraft Energi AS Side 18

20 Tabell 5-3 Oversikt over selvpålagte miljørestriksjoner i Tokke- Vinjevassdraget. Sted Tidspunkt Selvpålagt miljørestriksjon Lio Hele året Stopp-prosedyre fra full last på 2 ¼ time for å unngå stranding av fisk. Lio Tilstreber å unngå stans av kraftverket pga gyteoppgang for storørreten. Byrtevatn Vår Kjørerestriksjoner ved lav vannstand og ikke islagte strender pga. faren for sanderosjon. Flåvatn Vannstanden holdes over kote 71,90 for å unngå at kanalbåtene går på grunn. Åmot Hele året Kommunen kan forespørre om tapping ved spesielle anledninger. Utskiftning av vann i badekulper dersom kvaliteten ikke tilfredsstiller badevannskvalitet ihht prøver tatt av godkjent laboratorium. Ståvatn Innen Tappes trinnvis ned til LRV. Vannstanden holdes stabil til etter påske for å etablere sikker is. Ståvatn Sommer / høst Tilstrebes å holde på HRV (kote 978,5) estetikk og av hensyn til småflytrafikk på vannet. Vinje Flomsituasjon 50 Mm 3 dempingskapasitet oppstrøms Vinje kraftverk for å redusere faren for skadeflommer. Totak Tilstreber å holde vannstand over kote 685,50 pga yrkesfiske og turisme. Bedrer gyteoppgangen i Bitu og Tansåi. 5.2 Hydrologiske grunnlagsdata og pålegg Tokke- Vinje reguleringen utnytter vannføringen fra ulike delnedbørsfelt. Lokalisering av ulike nedbørsfelt som benyttes i kraftproduksjonen er vist på kart i vedlegg 2. I vedlegg 3 gis en oppsummering av hydrologiske grunnlagsdata som nedbørsareal, midlere vannføring og tilsig Pålagte hydrologiske undersøkelser NVE kan pålegge en regulant hydrologiske undersøkelser. Begrunnelsen for konsesjonspålagte hydrologiske undersøkelser kan oppsummeres i følgende punkter (utdrag fra Retningslinjer for konsesjonsvilkårene datert ). 1. Gi offentligheten og private anledning til å kontrollere at manøvreringsreglementet for en regulering blir overholdt. 2. Klarlegge endringer i hydrologiske forhold som følge av en regulering. 3. Erstatte målestasjoner som etter regulering ikke gir representative data for området, eller sikre datagrunnlag for hydrologiske beregninger i aktuelle felt med lang observasjonsserie. 4. Skaffe nødvendig data for eventuell rekonstruksjon av naturlige forhold i et regulert vassdrag. 5. Skaffe grunnlagsdata. I brev fra NVE datert ble det gitt forslag til pålegg om hydrologiske undersøkelser. Forslagene blir sett på som pålegg. Følgende hydrologiske undersøkelser gjennomføres av Statkraft i dag: 1. Vannstands- og vannføringsmålinger 2. Produksjonsvannføringer 3. Minstevannføringer Statkraft driver i tillegg to værmålingsstasjoner i reguleringsområde Tokke- Vinje, vist i tabell vedlegg 5. Her måles parametere som nedbør, snødybde, lufttemperatur, vindhastighet og vindretning. 5.3 Manøvreringspraksis De syv kraftverkene i Tokke og Vinje kommune styres og overvåkes fra Statkrafts driftsentral på Dalen. Produksjonsplanlegging og energioptimalisering skjer i et samarbeid med markedsavdelingen på hovedkontoret og regionale ressurser. Magasinvannstand varierer etter nedbør, kraftproduksjon og eventuelt av behov knyttet til vedlikeholdet. Statkraft Energi AS Side 19

21 Reguleringen er komplisert med samspill mellom magasin og kraftverk. Figur 5-1 under viser en skjematisk oppstilling av alle magasin og kraftverk for strekningen Haukelisæter og ned til Dalen. Vannet fra magasinene Ståvatn, Kjelavatn, Langesæ, Førsvatn og Bordalsvatn blir produsert i Kjela kraftverk, og deretter overført i tunnel til Venemo og videre i tunnel til Totak. Vann fra Songa og Bitdalsvatn blir produsert i Songa kraftverk og har avløp ut i Totak. Fra Totak renner vannet videre i tunnel til Våmarvatn som ligger på samme høyde og deretter i tunnel ned til Vinje kraftverk ved Vinjevatn. Vannet fra Langeidvatn og Vatjern blir produsert i Haukeli kraftverk og kommer ut rett ovenfor Tveitevatn i Grungedal, der Smørkleppåi fører vannet ned til Vinjevatn. Fra Vinjevatn går det tunnel ned til Dalen og Tokke kraftverk som utnytter et fall på nesten 400 m mellom Vinjevatn og Bandak. I sørvest er to mindre sidevassdrag regulert ved demninger i Botndalen og Byrte, og vannet produseres i Byrte og Lio kraftverk. Vannet fra Lio kraftverk har avløp ut i Tokkeåi som ender i Bandak på Dalen. Langeidv. 11 Langesæ 1 Vatjern Førsv. 5 Kjelav. 3 Ståv. 2 Bordalsv. 4 Songav. 8 9 Bitdalsv. 12 Botnedalsv. 14 Haukeli krv Kjela krv C A Hyljelihyl 6 Venemo 7 Vinje krv. Songa krv D Vinjev. B 10 Totak 13 Byrte krv E Byrtev. 15 Lio krv F Tokke krv G Bandak/Flåv. 16 Figur 5-1 Skjematisk oversikt over komponentene i reguleringen Regulering av magasinene Reguleringen omfatter 16 magasin, og det er laget historiske magasinvannstandskurver for et utvalg av vannene. Utvalget er hovedsakelig basert på de magasinene det kom spørsmål om i forbindelse med befaringene i Tokke og Vinje kommune sommeren Generelt kan magasinene reguleres fritt innenfor HRV og LRV grensene, men det finnes to unntak der det er gitt magasinrestriksjoner i konsesjonen. Dette gjelder for Totak og Byrtevatn. Statkraft Energi AS Side 20

22 Langesæ Vannet fra Langesæ slippes i Førsvatn, ofte på forvinteren for å bidra til å holde Førsvatn så høyt som mulig, og vannet blir produsert i Kjela kraftverk. Langesæ skal holdes mellom kote 1067 og 1090 moh. Figur 5-2 viser magasinutviklingen for Langesæ for årene I figuren ligger årene i serie langs x-aksen. Langesæ er et flerårsmagasin, og magasinet blir derfor ikke utnyttet ned mot LRV hvert år, men blir utnyttet i tørrår. I benyttet en de øverste 10 meterne som er normal historisk disponering, mens en både i 2003 og 2004 utnyttet hele reguleringshøyden fordi det var tørrår i Langesæ serie HRV LRV Langesæ HRV LRV Figur 5-2 Magasinutvikling for Langesæ fra Langesæ mangler i perioder vannstandsmåling som er erstattet med manuelle måleobservasjoner som gir grovere oppløsning på måleserien. Statkraft Energi AS Side 21

23 Ståvatn Ståvatn skal holdes mellom kote 966 og 978,5 moh. Magasinet har fast overløp, og ved fullt magasin kan vannstanden overstige HRV. Vannet fra magasinet føres i tunnel og tappekanal til Kjelavatn. Figur 5-3 viser magasinutvikling i Ståvatn for perioden 1985 til Normal disponering av Ståvatn er at det fylles til HRV i perioden april til juni og at magasinet tappes ned på høsten. Tappingen starter så sent på høsten som mulig, men utnyttes dersom Kjelavatn er nedtappet. Ståvatn tømmes ofte i løpet av januar slik at ferdsel kan skje på isen i vintersesongen. Ståvatn parallell HRV LRV 965 1/1 17/1 2/2 18/2 6/3 22/3 7/4 Figur 5-3 Magasinutvikling Ståvatn for perioden /4 9/5 25/5 10/6 26/6 12/7 28/7 13/8 29/8 14/9 30/9 16/10 1/11 17/11 3/12 19/ Median LRV HRV Statkraft Energi AS Side 22

24 Kjelavatn Kjelavatn skal holdes mellom kote 918 og 944 moh. Vannet fra magasinet føres i tunnel fra Kjelaåi inntak og over til Førsvatn, og produseres i Kjela kraftverk. Figur 5-4 viser magasinutvikling i Kjelavatn for perioden 1985 til Normal disponering av Kjelavatn er at det fylles opp til ca kote 940 og holdes med ca 4 meter demping utover sommeren. Ved produksjon i Kjela kraftverk utover sommeren og høsten benyttes først vann fra Kjelavatn til Førsvatn for å få best mulig fall til Kjela kraftverk. Når tappesesongen er i gang på høsten, tappes vann fra Kjelavatn tilsvarende kapasitet i Kjelaåi inntak på 23 m 3 /s for å holde Førsvatn så høyt som mulig utover tappesesongen. Kjelavatn og Ståvatn tappes maksimalt ned på forvinteren, men det spares igjen vann til å sikre minstevannføringen fra Kjelaåi på 0,3 m 3 /s som er konsesjonskravet for vintersesongen /1 HRV LRV 15/1 29/1 12/2 26/2 12/3 26/3 9/4 23/4 7/5 21/5 4/6 Kjelavatn /6 2/7 16/7 30/7 13/8 27/8 10/9 24/9 8/10 22/10 5/11 19/11 3/12 17/12 31/12 Figur 5-4 Magasinutvikling for Kjelavatn i perioden De enkelte linjene representerer hvert år og den svarte linjen viser snittet for perioden Median HRV LRV Statkraft Energi AS Side 23

25 Totak Totak skal holdes mellom kote 680,0 og 687,3 moh. Totak har et oppfyllingskrav til kote 686,0 innen 1. juli og vannstanden skal holdes til Figur 5-5 viser magasinvannstand i Totak for årene , der LRV og oppfyllingskravet er vist med rød strek. Det fremgår av grafen at oppfyllingskravet har blitt brutt 3 ganger for korte perioder (1986, 1994 og 1996). I Totak er det også etablert en selvpålagt miljørestriksjon, der en av hensyn til fiskeoppgang i Bitu og Tansåi, prøver å holde Totak høyt oppe utover høsten. Det fremgår av grafen i figur 5-5 at Totak holdes så høyt som mulig for å få minst mulig falltap til Vinje kraftverk. Totak magasinutvikling /1 18/1 4/2 21/2 10/3 27/3 13/4 30/4 17/5 3/6 20/6 7/7 24/7 10/8 27/8 13/9 30/9 17/10 3/11 20/11 7/12 24/ Median HRV LRV Restriksjon Figur 5-5 Magasinvannstand i Totak for perioden Vinjevatn Vinjevatn er utløpet fra Vinje kraftverk og inntaksmagasin for Tokke kraftverk. Magasinet reguleres mellom kote 462 (LRV) og kote 465,5 (HRV). I rettsbok for Vest-Telemark herredsrett overskjønn av 1. juli 1961, gis det bl.a. alminnelige skjønnsforutsetninger for reguleringene av de enkelte magasin. For Vinjevatn er det 14 punkter som gir grunnlaget for vurderingene, og i punkt 5 sies det følgende om magasinet; Det magasin som innvinnes ved reguleringen av Vinjevatn, vil etter behovet til enhver tid bli benyttet som inntaksbasseng for Tokke kraftverk med derav følgende døgn- og ukeregulering. Med den begrensning som følger av pkt. 10 må der innenfor uken forutsettes vannstandsvariasjoner mellom øvre og nedre reguleringsgrense. Pkt. 10 omhandler krav til vannstander i forbindelse med tømmerfløtning. Det fremgår av figur 5-6 at Vinjevatn utnyttes til døgn og ukeregulering, slik som forutsatt i skjønnet. Den varierende vannstanden kommer som følge av en optimaliseringsprosess som søker å ta hensyn til flere faktorer. De viktigste faktorene er; Prognosert tilsig Variasjoner i kraftpris Forskjellig vannforbruk i Tokke og Vinje kraftverk Statkraft Energi AS Side 24

26 Vinjevatn magasinutvikling HRV LRV /1 18/1 4/2 21/2 10/3 27/3 13/4 30/4 17/5 3/6 20/6 7/7 24/7 10/8 27/8 13/9 30/9 17/10 3/11 20/11 7/12 24/ Median Figur 5-6 Magasinvannstand i Vinjevatn for perioden HRV Tokke og Vinje kraftverk har sterke avhengigheter i forhold til produksjonssituasjon. Avhengigheten skapes først og fremst av at Vinjevatn er inntaksmagasinet til Tokke kraftverk, og at ulik slukeevne til kraftverkene gir en uballanse i vannmengdene. Prognosert tilsig I situasjoner der det er prognosert tilsig av litt størrelse til Vinjevatn, er praksisen at det etableres en demping (vannstanden i magasinet senkes) slik at en skaper plass for vannmengdene som kommer. Dette er spesielt viktig ved flom i vassdraget, men benyttes også i mer normale nedbørssituasjoner med høyt lokalt tilsig. Variasjon i kraftpris Normalt produseres det med to aggregat i Vinje og fire aggregat i Tokke. For å optimalisere prisforskjellene mellom uke/helg og dag/natt, blir gjerne mønsteret at vannstanden i Vinjevatn synker i uka (to aggregat i Vinje / fire i Tokke) og at vannstanden stiger i løpet av helga som følge av at det da er lavere priser og en ikke har full produksjon. Vannstanden senkes også med tanke på at en kan trappe ned på produksjonen (prisavhenging) uten å måtte tenke på at det kan blir fullt i Vinjevatn, altså at en har fleksibilitet til å kunne justere produksjonsvolumet. Det er vanlig å forsøke å holde magasinet mellom kote 464,0 og kote 465,3. Dette fremgår av figur 5-6 der en ser at de fleste vannstandene befinner seg i dette området. Forskjellig vannforbruk i Tokke og Vinje kraftverk Vinje kraftverk har tre aggregat som hver produserer 50 m 3 /s ved full produksjon, dvs. totalt 150 m 3 /s som renner ut i Vinjevatn. Tokke kraftverk har fire aggregat som til sammen klarer å ta imot 120 m 3 /s med vann. Det betyr at i en situasjon der både Tokke og Vinje kraftverk har full produksjon, vil vannstanden i Vinjevatn stige. Dersom en har en situasjon med to aggregat i full produksjon i Vinje, og fire aggregat i produksjon i Tokke, vil vannstanden i Vinjevatn synke. Det tredje aggregatet i Vinje benyttes når det er behov for effekt. Ved full produksjon på tre aggregat i Vinje, vil det tilføres 150 m 3 /s til Vinjevatn. Ved effektproduksjon senkes gjerne vannstanden i Statkraft Energi AS Side 25