Depresjon og kognisjon Åsa Hammar, professor i klinisk nevropsykologi, UiB
|
|
- Bjarte Didriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 -EN OPPSUMMERING
2 Møteleder: Åsa Hammar, professor i klinisk nevropsykologi, UiB KOGNISJON VED DEPRESJON: FORSKNING OG KLINISKE IMPLIKASJONER (THINC) Depresjon og kognisjon Åsa Hammar, professor i klinisk nevropsykologi, UiB Psykiske lidelser koster Norge 185 milliarder kroner per år, men kun 13 prosent av beløpet er utgifter til behandling. Resten er såkalte indirekte kostnader, som tapt produktivitet, trygder og andre samfunnskostnader. Depresjon er en heterogen lidelse som innebærer emosjonelle, biologiske og kognitive symptomer. Hammars forskning har fokusert på de kognitive aspekter av depresjon og hvilken rolle kognisjon spiller i det longitudinelle perspektiv. Kognitive symptomer Mange pasienter sliter med nedsatt kognitiv fungering både når de er deprimerte og i etterkant av en depresjon. De rapporterer at de sliter med nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon og har problemer med å organisere arbeidet og dagliglivet. Nedsatt kognitiv fungering kan øke risikoen for tilbakefall. Derfor er det viktig å kartlegge de kognitive vanskene, slik at det kan tilrettelegges for disse i dagliglivet, på arbeidsplassen eller
3 i utdanningsforløpet. Det kan redusere risikoen for tilbakefall og nye episoder med depresjon. Figuren illustrerer at kognitive symptomer kan vedvare etter at øvrige depressive symptomer har avtatt, og at dette medfører fare for tilbakefall. Konklusjon Mange pasienter sliter med nedsatt kognitiv fungering både når de er deprimerte og i etterkant av en depresjon. De rapporterer nedsatt oppmerksomhet og konsentrasjon, og problemer med å organisere arbeidet og dagliglivet. Det kan øke risikoen for tilbakefall. Det er viktig å kartlegge de kognitive vanskene og ta hensyn til disse disse i dagliglivet, på arbeidsplassen eller i utdanningsforløpet. Det kan forebygge nye episoder med depresjon.
4 Nevropsykologiske prediktorer for valg av behandling for depresjon Nils I. Landrø, professor i nevropsykologi, UiO Samspillet mellom kognitive kontrollfunksjoner og humørendringer (kognisjon - emosjon interaksjoner) er belyst i flere forskningsprosjekter. Man studerer hvordan humør og kognitive funksjoner blir påvirket av ulike gener som regulerer serotoninnivået i hjernen. Konklusjon Both neuropsychological predictors and assessment of early emotion information processing might be helpful in guiding treatment decisions for depression. - combining attention bias modification procedures and antidepressants ( for ex. vortioxetine ) - towards personalized treatment of depression (pharmacogenetics, «therapygenetics», other biomarkers, psychosocial factors and patient characteristics, including neuropsychological profiles/ emotion processing characteristics. Antidepressants may work in a manner consistent with cognitive theories of depression. Antidepressants do not act as direct mood enhancers but rather change the relative balance of positive to negative emotional processing, providing a platform for subsequent cognitive and psychological reconsolidation. (Harmer, C.J. et al. (2009). British Journal of Psychiatry, 195 (2): )
5 Behandling av kognitiv dysfunksjon ved depresjon Anders Lund, professor i psykiatri, UiB Det er store individuelle forskjeller i omfanget av kognitive problemer hos deprimerte pasienter. For noen er de invalidiserende, mens de for andre er svært lite uttalt. For mange pasienter er de ikke relatert til dybden av depresjonen. Vær oppmerksom på kognitiv dysfunksjon hos deprimerte pasienter. Bruk gjerne pkt. 6 i MADRS som huskeliste og monitor for symptomutvikling. I samtalen kan kognitive vansker godt omtales som: redusert hukommelse nedsatt konsentrasjonsevne svekket mental hurtighet Deprimerte pasienter undervurderer sin egen hukommelse; uavhengig av stemningsleie. Dette er kanskje en sårbarhet som er mottagelig for kognitiv terapi (Biringer et al, 2009) I tre placebokontrollerte, randomiserte studier hadde vortioksetin (Brintellix) en positiv effekt på kognisjon også uavhengig av depresjonen; altså korrigert for MADRS*. Konklusjon Det viktigste er å bli frisk av depresjonen Legen må ha fokus på kognitive vansker hos deprimerte pasienter Kognitiv dysfunksjon er som regel reversibel og bedres ofte parallelt med stemningsleie Forklar pasientene dette og initier håp Medikamentenes virkningsmekanisme betyr lite for den antidepressive effekten, men mye for bivirkninger. Aerob trening og middelhavsdiett kan være av til hjelp Tilbake til hverdagen (Lundbeck) er en nyttig håndbok om kognitive utfordringer ved depresjon. * Tre placebo kontrollerte vortioksetin studier (5-20 mg / dag) hvorav to med duloksetin (60 mg) som referanse. MADRS på 26 eller over. 8 ukers varighet. Totalt 1657 randomiserte pasienter med tilbakevendende depresjon; MADRS på like over 30 i snitt. DSST (Digit Symbol Substitution Test) var brukt. Den gir informasjon om flere viktige kognitive domener: eksekutiv fungering, prosesseringshastighet og oppmerksomhet. Vortioksetin hadde en positiv effekt på kognisjon også uavhengig av depresjonen; altså korrigert for MADRS. Vortioksetin, men ikke duloksetin, forbedret kognisjon uavhengig av depressive symptomer. The Effects of Vortioxetine on Cognitive Function in Patients with Major Depressive Disorder: A Meta-Analysis of Three randomized Controlled Trials. RS McIntyre; J Harrison; H Loft; W Jacobson and CK Olsen International Journal of Neuropsychopharmacology Advance Access published August 24, 2016
6 «Tilbake til hverdagen» - med kognitive problemer Sunniva Myklebost, psykolog, Helse Bergen Pasientinformasjon om depresjon og kognitive vansker Fra forordet til Åsa Hammer: Dette heftet tar for seg klinisk relevante problemstillinger det å komme tilbake i hverdagen til tross for vedvarende kognitive vansker. Det gis illustrative skildringer av opplevelser fra hverdagen, og eksempler på hvordan disse vanskene kan gi seg uttrykk. Og viktigst av alt, råd om strategier og tiltak man kan prøve ut for å håndtere disse vanskene på en best mulig måte. Pasienter gir uttrykk for stor interesse for temaet kognitiv funksjonsnedsettelse ved depresjon Det er lett å falle ut både i arbeidslivet og på hjemmebane Det er belastende å ikke mestre hverdagen Det er vanskelig å nyttiggjøre seg råd og foreslåtte tiltak når man er deprimert Det er behov for oppfølging for å øke motivasjon og sikre etterlevelse Konklusjon Enkle tiltak kan være til god hjelp Kan benyttes både i primær- og spesialisthelsetjenesten Pasienter etterspør kunnskap om tema
7 Møteleder: Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus dr.med., UiO GENERELL DEL: NYE VERKTØY INNEN PSYKIATRI Innføringen av Research Domain Criteria (RDoC): nyttig i forskning, men klinisk ubrukelig? Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus dr.med., UiO Hovedintensjonen bak RDoC er å utvikle nye, valide kategorier som ivaretar faktisk kunnskap om ulike dimensjoner ved mentale lidelser: symptomer og atferd, de nevrobiologiske mekanismene som iverksetter dem og de genetiske og epigenetiske faktorene som ligger bak. I stedet for å basere forskning på dagens diagnoser som for eksempel schizofreni, angst og depresjon, går vi nå et skritt lenger ned. Vi kartlegger blant annet hvordan det autonome nervesystemet responderer og kognitive funksjoner hos mennesker med psykiske problemer og finner funksjonsprofiler som vi sammenholder med andre nevrobiologiske, genetiske og epigenetiske faktorer. Det gir en helt ny måte å klassifisere på. RDoC tar utgangspunkt i at psykiske lidelser er funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet Intet 1:1 samsvar med innarbeidede diagnostiske kategorier, som for eksempel DSM. Først og fremst egnet for nevrovitenskapelig fundert forskning inklusive genetikk og er foreløpig ikke til praktisk nytte i den daglige klinikk.
8 Genetiske markørers implikasjoner for diagnostikk og behandling av depresjoner Ole A. Andreassen, professor i psykiatri, OUS Ullevål Genetisk variasjon komplekse lidelser Mennesker har 3,2 mrd genkoder. Det er om lag 1% variasjon i disse mellom mennesker. Vanlige varianter (SNP) Sjeldne varianter (CNV) Epigenetikk hvordan gener leses av Nye genfunn ved depresjon: 15 genetiske loci er assosiert med alvorlig depresjon hos individer med europeisk bakgrunn (Hyde et al Nature genetics 2016) Men: Depresjon er en polygen lidelse: En rekke genvarianter, hver med liten effekt Overlapp mellom diagnoser Ytterpunkter i normalvariasjon Uheldig sammensetning genvarianter Vanskelig å skille fra gunstige effekter Praktisk nytte? Finne genets funksjon mekanisme (eksperimenter, funksjonelle studier) «Druggable targets»? Konklusjon Cirka 15 depresjonsgener er funnet Overlappende genetiske faktorer Kan gi biologisk innsikt Fremdeles ingen direkte nytte klinisk Kan endre holdninger til depresjon
9 SCHIZOFRENI: Skal det siste være det første (depotbehandling ved schizofreni) Jan Ø. Berle, professor i psykiatri, Helse Bergen HF Ved behandling av pasienter med første episode schizofreni oppnår de fleste meget god bedring eller lindring av symptomer. I forløpet av sykdommen og ved nye psykotiske sykdomsepisoder vil mange erfare at behandlingsresponsen blir dårligere. Den høye andelen av pasienter med schizofreni som slutter med sine antipsykotiske medisiner begrenser nytten av medikamentene. Mellom 33% og 72% avbryter den medikamentelle behandlingen innen et år. Bruk av antipsykotikum reduserer risiko for reinnleggelse med 75% sammenlignet med ikke-bruk av antipsykotika. Diskontinuering av antipsykotisk medisin er en viktig årsak for reinnleggelse. Argumenter for bruk av depot Argumenter mot bruk av depot Økt compliance/adherence Mer tid per pasient Enklere for pasienten Depotmedisinen dyrere Regelmessig kontakt med poliklinikk og behandler Trenet personell for å administrere depot Mindre variasjon i serumnivå Lokale bivirkninger på stikkstedet Redusert risiko for intoksikasjon Risiko for post injection syndrome Et sikrere alterntiv for nysyke Motstand mot depot hos pasienter og helsepersonell Lenger tid å endre eller skifte medikament Konklusjon Schizofreni har best medikamentell behandlingsrespons tidlig i sykdomsforløpet Seponering av antipsykotika er en stor utfordring o Mange får tilbakefall o Det tar lengre tid å oppnå stabilisering av pasienten ved nye episoder Depotpreparater kan bedre sykdomsforløpet og redusere antall reinnleggelser Bedre prognose på sikt?
10 Optimizing the treatment of schizophrenia throughout the illness course: The value of early intervention and maintenance treatment. Christopher Corell, Professor, MD, Psychiatry and Molecular Medicine, Hofstra Northwell School of Medicine, New York (FGA = First-genereation antipsychotics, SGA= Second-generation antipsychotics) Konklusjon Schizophrenia is a severe disorder that often has a chronic and debilitating course Due to lack of reliable intra-individual response predictors, the choice of antipsychotic medication needs to be tailored to patient characteristics and needs Efficacy differences are considerably smaller (and less predictable) than adverse effect differences (except for clozapine in refractory patients) Long-term outcomes, including tolerability, are significant determinants in individualized treatment Quality of life and subjective well-being need to be targeted and studied more Maintenance treatment and relapse prevention are preeminent goals to improve outcomes
11 DEPRESJON Depresjon og kognisjon Åsa Hammar, professor i klinisk nevropsykologi, UiB Hva kan en nevropsykologisk kartlegging bidra med innenfor psykiatrien? Hvordan undersøkes kognitiv funksjon: Nevropsykologisk testing (spesialist) Egen rapportering (komparent opplysninger) Forskningsfunn (gruppenivå) I utredningen er det viktig å kartlegge evnenivå som bakgrunn for testresultatene Nevropsykologiske tester omfatter: Hukommelse Eksekutiv funksjon Oppmerksomhet Prosesseringshastighet
12 Hvilke vansker medfører svikt i ulike kognitive områder, og hvilke råd kan være til hjelp:
13 Depresjon i allmennpraksis Kjell Olav Svendsen, spesialist i allmennmedisin, Frogner helsesenter, Oslo Psykiske lidelser svært utbredt i allmennpraksis - ca 10% alle konsultasjoner hos fastlegene, 4% på legevakt Depresjon 3.hyppigste konsultasjonsårsak i allmennpraksis. 25% alle kvinner, 15% alle menn får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet 3-5% alle voksne er deprimerte på et gitt tidspunkt Depresjoner hos unge er ofte lett å overse. Underliggende lidelser kan maskeres av atferdsendringer, rus, spiseforstyrrelser mm Depresjon rammer alle aldersgrupper Klinisk undersøkelse og verktøy En deprimert pasient vil presentere seg forskjellig avhengig av depresjonens dybde Ved lettere depresjoner kan det være vanskelig å se depresjonen Ved alvorlige depresjoner kan det være stor selvmordsfare og symptomer på psykose Det er utarbeidet kriterier for depressive episoders alvorlighetsgrad o Mild depressiv episode o Moderat depressiv episode o Alvorlig depressiv episode uten psykotiske symptomer o Alvorlig depressiv episode med psykotiske symptomer Mange tilstander i allmennpraksis har lignende symptomer. Det er derfor viktig å alltid utrede pasienten både somatisk og psykisk, før en stiller diagnosen depresjon Samarbeid 2. linje tjeneste Alvorlig psykisk syke innlegges direkte sykehus eller via DPS DPS, Psykiatrisk legevakt og Akutte psyk team fungerer greit Privatpraktiserende psykiatere/psykologer med avtale vanskelig tilgjengelige. Prøvd ulike forbedringer uten resultat Privatpraktiserende psykiatere/psykologer uten avtale litt mere tilgjengelige men dyrt og primært tilbud i større byer Psykiatrisk sykepleier, hjemmesykepleien, rusomsorgen varierer mye Andre; coacher, gestaltterapeuter, komplementærmedisinere?? Psykiatere/psykologer utenfor sykehus lite tilgjengelig, savner kunnskap om kriterier for inntak, ventetid, hva slags terapi pasienter får, varighet behandlingen, kvalitetssikring, epikriser med mer. Behov for en opprydding, og bedre samarbeide med fastlegene Konklusjon: Depresjoner sees hyppig i allmennpraksis. Underdiagnostisert? Presenteres under «ulike flagg» i allmennpraksis Sees i de fleste livsfaser med ulik alvorlighetsgrad Sees ofte i sammenheng med somatiske og andre psykiske sykdommer og rusproblemer Samtalen viktigst i diagnostiseringen. Viktig å utelukke somatikk Allmennlegen bør diagnostisere og behandle de aller fleste lette/moderate depresjoner
14 Fins flere gode behandlingstilbud (samtale, kog. terapi, medikamenter) Allmennmedisinen og psykiatrien bør samarbeide bedre «De med samme draktene, bør spille mot samme mål»
15 Depresjon i allmennpraksis-sett fra psykiaterens side Bo Skagen, spesialist i psykiatri, Spesialistsenteret på Straume, Helse Bergen HF Førti prosent av pasientene som henvises har diagnosen depresjon Fellessamtaler er viktig Fastlegen kjenner pasienten gjennom lang tid Problemstillingene Familieanamnese Somatiske sykdommer Tidligere psykiske pbl Fortløpende samarbeid Telefoner og e-meldinger i løpet av behandlingsforløpet Samarbeidsmøter/dialogmøter Tilbakemelding før epikrise Mange ganger får fastlegene ikke vite om når behandling startet opp, bare at de står på venteliste el har fått en rett til helsehjelp innen et visst antall uker Behandlingsforløp ofte lange derfor behov for tilbakemelding i løpet av behandlingsforløpet Tilgjengelighet Graden av tilgjengelighet kan være mangelfull og problematisk begge veier Fastlegene er ofte lite tilgjengelige på telefon Psykiaterne likedan Mange privatpraktiserende har ikke sekretær Psykiatere i helseforetakene har ulike grad av tilgjengelighet Klare avtaler om rollefordeling Hvem skriver sykmelding Hvem skiver ut psykofarmaka, særlig fokus på benzodiazepiner Dette er blitt mye lettere etter at e-resept ble innført Ny ordning fra : Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten Innføres for pas med alvorlig sykdom med en viss varighet Kontaktlegens oppgaver: Medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet Være involvert i og informert om behandlingen Bidra til at pasientforløpet går som planlagt Ta kontakt med aktuelt personell ved utfordringer Informere pasient og pårørende Være tilgjengelig for pasient og personell i medisinske spørsmål
16 Presentasjon av «Depresjonshåndboken for allmennpraksis» i ny utgave Olaf Bakke, spesialist i psykiatri, Arendal Hans Løvdahl, dr. med, spesialist i psykiatri, Sørlandet Sykehus HF, Arendal
Tirsdag 13. september Grand Hotel, Oslo INVITASJON LUNDBECKSYMPOSIET 2016
Tirsdag 13. september Grand Hotel, Oslo INVITASJON LUNDBECKSYMPOSIET 2016 PROGRAM Vi har gleden av å invitere deg til det tradisjonsrike Lundbecksymposiet som denne gangen går av stabelen i Oslo 13. september.
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerKognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge
Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker
DetaljerJobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse
Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
DetaljerGeneraliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerKlinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF
Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
Detaljerrus og psykiatri; årsaker og effekter
rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerVeien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme
Veien til pakkeforløp Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme Same, same, but not same... Prioriteringsveileder psykisk helsevern er ikke forandret siden 2. november 2015 Ingen revidering i
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
Detaljerutfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon
Rus og psykiatri T K L a r s e n p r o f e s s o r d r m e d S t a v a n g e r U n i v e r s i t e t s s y k e h u s p s y k d i v i s j o n f a g l i g l e d e r v e d r e g i o n a l t s e n t e r f
DetaljerRUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS
RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerErfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern
Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern Samarbeid Samarbeid staves med to bokstaver V I v/karina Helgeland, HAVO og Eivind Mikkelsen, EFF i Sandnes kommune Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
DetaljerTerapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?
Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet? Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk A, OUS Institutt for
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerBakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet
Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerExecutive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerPersontilpasset medisin
Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerHva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri?
Hva vet vi om behandlingsresultatene i norsk psykiatri? Noen glimt fra en uoversiktlig verden Professor (snart emeritus) Svein Friis Universitetet i Oslo 1 Noen konklusjoner fra Opptrappingsplanen Hovedvekten
DetaljerKognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie
Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerImproving standardized protocol for large scale clinical caracterization
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,
DetaljerKnut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens
Detaljernevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerMUPS. Hodepine PMU 21.10.2014
MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på
DetaljerHva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis
Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerJobbe med stemmer i hodet?
Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse
DetaljerGlemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF
Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerFastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens
Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerDemenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege
Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede
DetaljerPsykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner
Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Nanna Sønnichsen Kayed Prosjektleder/Førsteamanuensis RKBU/NTNU Thomas Jozefiak Førsteamanuensis RKBU/NTNU Tormod Rimehaug Førsteamanuensis RKBU/NTNU
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerTranslasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge
Translasjonsforskning i utviklingsforstyrrelser status og muligheter i Norge Ole A. Andreassen NORMENT, KG Jebsen Senter for Psykoseforskning Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerStyresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 01.10.2014 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2014/2/012 Øystein Fjelldal, Øyvind Aas Styresak 69/14 O Nasjonale kvalitetsindikatorer
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerRask Psykisk Helsehjelp. Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune
Rask Psykisk Helsehjelp Kristian Nyborg Johansen og Stig Erlend Midtgård, Sandnes kommune Bakgrunn Sandnes er den eneste kommunen i Rogaland som har fått tildelt midler per 2014 og er en av fire nye pilotkommuner.
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerEffekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon
Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener
DetaljerRegionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15
Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),
DetaljerRusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten
DetaljerUtredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS
Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Barne- og ungdomsklinikken Barneavdeling for nevrofag Ingrid B. Helland overlege dr. med. Tilbud OUS Barn og
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerDilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk
Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk Pernille Næss Prosjektleder ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Klinikk psykisk helse og avhengighet KEK - Tverrfaglig sammensatt - Drøfting av saker
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerDemensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?
DetaljerIntensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander
Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerHenvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.
Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerRus og psykiatri under samme tak som somatikk
Rus og psykiatri under samme tak som somatikk Helsefaglig og helsepolitisk konferanse i Narvik 25/9-18 Andreas Holund, seksjonsoverlege Russeksjon Narvik, UNN Fastlege Narvik Historisk 1980 tallet: psykiater
Detaljer