SPOR ETTER OSS. Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPOR ETTER OSS. Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr. 1 2007"

Transkript

1 SPOR ETTER OSS Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr

2 INNHOLD 3. Rådmannens hjørne 3. Spor av kultur 4. Synlige seniorer 7. For egen regning 8. Vikingenes Rogaland 10. Usynlige spor 11. Spor av kompetanse 12. Spenstig spor 14. Arkivets rolle 16. Kultur og gode opplevelser Hvis ikke Domkirken stod Spor til begjær 22. Tilrettelegger og miljøbevarer 24. Respekt i skolen 24. Skolehistorie digitalisert SPOR I STAVANGER De ansatte i Stavanger kommune setter spor på flere måter. Noen av sporene kan du se nærmere på i denne utgaven av Komposten. Her finnes spor fra vikingtid, bidrag til gode opplevelser og samhold i nåtid, våre synlige seniorer og de mye omtalte dobbeltsporene som skal frakte oss på Nord-Jæren i framtiden. Blant mye annet. Gjennom vårt arbeid i Stavanger kommune setter vi spor innenfor utrolig mange områder. Vi ønsker at byens befolkning skal møte og huske de ansatte i Stavanger kommune på en positiv måte. Og vi ønsker å bidra med resultater til byens beste. Det er ikke lite, og det gir oss som ansatte stadig nye utfordringer. Ansvarlig redaktør: Tone Iren Hunsbedt Grønning Redaktør: Kari Krogh Lande Dette er den første utgaven av Komposten i Flere nye ansatte har startet sitt arbeid i Stavanger kommune siden sist. Blant annet undertegnede kommunikasjonsdirektør som har fått ansvaret for ny Kommunikasjonsavdeling. Komposten er en av kanalene det kommuniseres gjennom i Stavanger kommune. Den nye avdelingen vil se nærmere på hvor vi kan bli bedre til å kommunisere hva til hvem. Vi har allerede fått en god del tilbakemeldinger, og vi kommer garantert til å etterspørre flere meninger i arbeidet med hvor, når og hvordan Stavanger kommune best kan kommunisere. Målet er at kommunikasjon, på lik linje med andre virkemidler, skal bidra til at vi når våre mål. Kari Krogh Lande Redaksjonskomité: Svein Håkon Høyvik Gode og velfungerende kanaler er viktige både for den eksterne og interne kommunikasjonen, og vi har fått flere innspill som gjelder kommunens nettsider. En omlegging av kommunens nettsider er en omfattende jobb, men planleggingen av arbeidet er igangsatt og en grundig gjennomgang av nettsidene vil starte til høsten. I det arbeidet vil nok flere av dere bli spurt om å bidra. -Vet de hva vi holder på med? var et av svarene vi fikk da vi nylig spurte virksomhetslederne om hvilke forventninger de har til den nye Kommunikasjonsavdelingen i Stavanger kommune. Det er ganske mye og mange å bli kjent med i en hel kommune. Og svaret på spørsmålet er nok Nei, vi vet ikke hva alle holder på med, men vi vil gjerne bidra til at flere får vite om det! I den nevnte undersøkelsen fikk vi også innspill som gjaldt hjelp til markedsføring, medietrening og generelt bistand til å formidle de gode historiene. Inger Østbø Aareskjold Inger S. Bjerga Hild Stuland Larsen Den nye Kommunikasjonsavdelingen vil svært gjerne bidra til at Stavanger kommune får fortalt de gode historiene internt i kommunen og ut til byens befolkning. Hver avdeling og virksomhet er fremdeles ansvarlig for informasjonsvirksomheten knyttet til sine fagområder, men vi vil gi råd og tilrettelegge for at aktuelle hendelser kommuniseres i de best fungerende kanaler. I arbeidet med en kontinuerlig forbedring av den eksterne kommunikasjonen, er god internkommunikasjon helt avgjørende vi vil alltid være avhengige av at Stavanger kommunes engasjerte medarbeidere bidrar med innholdet i historiene som skal fortelles. Trond A. Skjæveland Arne Kristian Espedal Store opplevelser venter Stavanger kommunes ansatte og byens befolkning; Festivaler venter i nær fremtid, vi skal feire dronningbursdag den 4. juli og flere arrangementer minner oss om at vi er europeisk kulturhovedstad i Og innimellom alle de store hendelsene jobber de ansatte med små og store oppgaver som på hver sine måter setter spor hos enkeltmennesker og byens befolkning. Fordyp deg i de gode historiene som fortelles i denne Komposten, god lesning og god sommer! Tone Iren Hunsbedt Grønning kommunikasjonsdirektør Birte Lamo Kristensen Trykk: Gunnarshaug foto: Elisabeth Tønnessen foto side 10 og side 14 Odd Atle Edvardsen Illustrasjon side 6: Ann Slettebø layout: aka

3 3 Som medarbeidere i kommunen har vi et felles ansvar for å bidra til en helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og velferdstjenester. Dere har alle grunn til å være stolte over den jobben dere gjør for byen og byens innbyggere! Fjoråret var et av kommunens beste driftsår. Det endelige regnskapsresultatet etter avsetninger, ble på 158 millioner kroner. Like viktig som økonomisk balanse er det at de tjenestene som produseres er av tilstrekkelig omfang og av høy nok kvalitet. Så nylig som i var hovedmålsettingen å bringe driftskostnadene ned i et slikt omfang og så raskt at det ikke var mulig å skjerme brukerne for konsekvensene. Det er en glede å ta over som rådmann i Stavanger kommune i en situasjon med økonomisk balanse og i hovedsak fornøyde brukere og ansatte. Jeg konstaterer at det er gjennomført en imponerende innsats de siste årene fra politikerne, fra administrasjonen, virksomhetslederne og ikke minst fra den enkelte medarbeider. Her skal også innsatsen til byens mangeårige rådmann Ole Hetland fremheves. Det er fremdeles mye å ta tak i. De gode resultatene i 2006 kan ikke bli en sovepute. Vi har ambisjoner om å heve kvaliteten og omfanget av eldreomsorgen. Vi vil at elevene i Stavangerskolen skal bli enda bedre rustet til å møte konkurransen om studieplassene. Vi vil at Stavanger skal være en god by å bo i også for de som ikke har tatt del i velstandsveksten. Vi vil at Stavanger skal være førstevalget for de som skal etablere ny virksomhet. Vi må satse for å rekruttere og RÅDMANNENS beholde engasjerte og kompetente medarbeidere i årene som kommer. Planlegging for og etablering av bybane på Nord Jæren må intensiveres og det må fortsatt løftes for å realisere langsiktig god og full barnehagedekning. Målsettingen om Stavanger en europeisk kulturby, står sentralt i kommuneplanen og krever målrettet satsing også i årene etter kulturhovedstadsåret. Dette er utfordringer vi må ha kontinuerlig fokus på og som må konkretiseres i vårt videre arbeid. Det har vært en positiv opplevelse å begynne som rådmann i Stavanger kommune. Jeg har fått anledning til å møte en god del av dere i løpet av dette første halve året. Jeg er imponert over engasjementet, stoltheten og ansvarligheten som dere har formidlet til meg. Motiverte, stolte og engasjerte medarbeidere er det som betyr aller mest når vi sammen skal nå målet om en god by å bo og leve i for alle. Jeg ser frem til videre samarbeid med dere! GOD SOMMER! Inger Østensjø rådmann HJØRNE KULTURFESTIVALEN SUNDE SYKEHJEM Spor av kultur og samhold Sykepleier Marita Leirvik og beboere ved Sunde sykehjem. Ved Sunde sykehjem tok de kulturåret på forskudd og inviterte til Kulturfestival juni. Her mener de ansatte at kultur også må settes på dagsorden for Sundes sykehjemspasienter og samarbeider derfor med skoler og barnehager for å sette spor i bydelen som skal gi avtrykk i form av helse, velvære og trivsel i sykehjemmet og som skal skape samhørighet i bydelen. - Eldre i sykehjem er storforbrukere av pleie- og omsorgstjenester, men småforbrukere av kultur. Vi som har vårt arbeidssted ved bydelens sykehjem er opptatt av kultur for alle, sier Anne Røsbak, virksomhetsleder for Sunde sykehjem. For våre brukere er ikke kulturbegivenheter en selvfølge og derfor skal vi nå settes fokus på kultur ved Sunde sykehjem. I løpet av tre dager i juni bød Sunde sykehjem på blant annet underholdning, utstillinger, kafé og stands. Vi skapte liv og røre og kjekke dager for de eldre. Samtidig var dette også en begivenhet for andre i bydelen som er opptatt av å skape samhørighet og miljø, forklarer Røsbak. For Sunde bydel har også tidligere satt spor etter seg både i form av filmer fra sykehjemmets start og i form av historielagets innslag fra bydelen under festiavaldagene. -Vi ønsker oss et bedre samhold og bedre utnyttelse av ressurser og erfaringer mellom innbyggerne i bydelen. Eldre kan skape mening for unge og unge skaper uten tvil liv og glede for de som er eldre. Siden vi nå setter fokus på kultur for alle, på tvers av generasjoner, vil vi sette spor for kultur og samhold mellom generasjoner og grenser i bydelen. Vi tar kulturåret på forskudd og øver oss til en enda flottere festival i 2008, avslutter en entusiastisk Røsbak. Tekst: Inger Østbø Aareskjold

4 4 Tekst: Hild Stuland Larsen Synlige seniorer Seniorene er verdifull arbeidskraft! Motivasjon og gode arbeidsbetingelser er viktig for å beholde arbeidsiveren. Men det er også viktig at den enkelte senior selv er aktiv og søker nye utfordringer.

5 5 Stavanger kommune gir sine ansatte over 62 år, med inngått senioravtale, et årlig seniorvederlag på kroner, samt et tilretteleggingstilskudd på kroner for ansatte i 100 prosent stilling. Tilretteleggingstilskuddet skal benyttes av den enkelte virksomhet med siktemål å gjøre arbeidshverdagen enklere for den ansatte. Tilskuddet blir brukt med stor grad av kreativitet; ekstra fridager, kortere arbeidstid, fysisk tilrettelegging av arbeidssituasjonen, innleie av vikarer, opplæring/kurs, bruk av eldre arbeidstakere som mentorer og innkjøp av konsulent-tjenester er noen eksempler. Målet for kommunen er å beholde den arbeidskraft og kompetanse som seniorene besitter, samt å sikre den enkelte senior en mulighet for å utnytte sin arbeidsvilje lengst mulig ved å legge til rette for en gradvis nedtrapping i arbeidslivet. For kommunen er også ordningen lønnsom fordi utgifter til avtalefestet pensjon (AFP) går ned. Flere velger nå å stå i jobb etter 62 år som alternativ til AFP. Antall senioravtaler er økende Kommunen har hatt en betydelig økning i antall inngåtte senioravtaler etter at seniortiltakene ble innført og etter som ordningen er blitt bedre kjent blant ledere og ansatte. Rundt 160 av kommunens ansatte i målgruppen år har per i dag inngått senioravtale (noe som er ca. 40 prosent av målgruppen). Ordningene med seniortiltak ble fra 1. september 2006 utvidet til også å gjelde undervisningspersonell. Seniorpolitikk i praksis Komposten har snakket med tre erfarne medarbeidere som alle har inngått senioravtale med kommunen; virksomhetsleder Svein Håkon Høyvik (64), vann og avløpsverket, avdeling bymiljø og utbygging, avdelingssykepleier Helga Marie Astvaldsdottir (64), Stokka sykehjem og personlig sekretær for rådmannen Mona Stang Våland (67). De har alle klare meninger om hva som får dem til å jobbe lengre og hvorfor de ønsker å fortsette. Seniorpolitikk handler om mer enn økonomisk tilskudd og tilrettelegging i arbeidssituasjonen Hva er god seniorpolitikk? - God seniorpolitikk er for meg fortsatt å få muligheter til faglig utvikling, sier Svein Håkon Høyvik. - Et engasjement hos den enkelte senior må ligge i bunn for dette. Tid til å lese fagbøker og tidsskrifter er gode eksempler på faglig utvikling. Deltakelse på kurs og fagseminarer er andre. Det å få mulighet til å delta i prosjekter som gir utvikling, både for kommunen og for meg personlig, er en viktig motivasjon for meg. - Jeg er opptatt av at kommunen skal ha en sammensatt og mangfoldig arbeidstakergruppe. Det å ta godt vare på seniorene er en viktig del av dette mangfoldet, sier avdelingssykepleier ved Stokka sykehjem Helga Maria Astvaldsdottir. God seniorpolitikk er å være tydelig på hva seniorene kan tilby, markedsføre senioravtalen og tiltakene for omverden med det utgangspunkt at den erfaring og den kompetansen som seniorene representerer skaper verdier for kommunen. Hvorfor velger du fortsatt å jobbe? - Det er mange grunner for å fortsette å jobbe. Jeg må ærlig si at jeg er rimelig interessert i faget mitt! Så interessert at det vil være et tap å slutte den yrkesaktive karrieren nå, sier Svein Håkon Høivik, som fortsatt gir uttrykk for faglige ambisjoner på kommunens vegne. Det er også spennende å være med på å videreutvikle fagområdene i landets fjerde største kommune. - Det er mye god helse i å arbeide, sier Helga Maria Astvaldsdottir. Jeg har tro på at det å være yrkesaktiv gir en forebyggende gevinst for mange seniorer, både fysisk og psykisk. På hvilken måte gir erfaring uttelling i arbeidslivet? - Erfaring fra ulike situasjoner gir en trygghet som supplerer og underbygger formalkompetansen og som gjør en i stand til å takle nye utfordringer på en god måte. Dette vil også være en støtte i hele organisasjonen. Videre har en hatt anledningen til å bygge gode nettverk - internt og eksternt - med den støtten dette gir. På den annen side kan lang erfaring føre til stivnede arbeidsformer og manglende evne og vilje til fleksibilitet og omstilling. Det være seg både arbeidsmåter og teknologi. Utfordringene blir å trekke ut de beste egenskapene for å videreutvikle kvalitet og sikkerhet. Dette kan i noen sammenhenger kollidere med tilvante tenkemåter. Jeg tror imidlertid at det er viktig at man av og til stopper litt opp og ser seg tilbake; tar vare på historien og de kunnskapene som følger med den slik at endring og utvikling faktisk tar inn i seg noe nytt, basert på det vi har lært. Erfaring gir trygghet. Denne tryggheten kommer forhåpentligvis også andre til gode, sier Helga Maria Astvaldsdottir. Selv er jeg positiv innstilt til nye ting og er ikke redd for å spørre yngre kolleger om råd. Det skjer ikke så mye nytt innen teknologi på mitt fagområde som jeg må forholde meg til. Hva betyr senioravtalen for valget om å stå lenger i arbeid? Jeg synes senioravtalen som virkemiddel i arbeidsgiverpolitikken er et så godt og personlig fordelaktig tiltak at jeg ønsker å benytte - og dermed støtte - ordningen sier Svein Håkon Høivik. Helt konkret har jeg fått mulighet til å delta på et spennende fagkurs på Island som har gitt meg personlig stort utbytte og som også har bidratt til å videreutvikle nettverk utenfor kommunen. Min leder introduserte meg for senioravtalen og hvilke tiltak som kunne tilbys. Jeg var aldri i tvil om at jeg ønsket å benytte meg av tilbudet, sier Helga Maria Astvaldsdottir. Konkret har jeg fått tilrettelagt arbeidstiden slik at jeg har redusert antall vakter i helgene og på natten. Dette fungerer svært bra for min rytme og mitt overskudd. Det at min situasjon tilrettelegges betyr ikke at andre kolleger må jobbe ekstra. Det er stor fleksibilitet i avdelingen og det er alltid folk som ønsker å stille opp til ekstra vakter. Det hender også at jeg selv tilbyr å gå en vakt ekstra dersom situasjonen er vanskelig. Hva er styrkene ved dagens ordning og hvilke utfordringer ser du? Styrken ved dagens ordning tror jeg først og fremst er at den skaper økt trivsel for den enkelte senior. Økt trivsel for den enkelte skaper ringvirkninger som hele arbeidsfellesskapet kan nyte godt av, sier Svein Håkon Høivik. I forhold til å løse rekrutteringsutfordringen er det også av stor betydning at flest mulig blir værende i arbeid. På denne måten gir

6 6 ordningen gevinster både for den enkelte og for kommunen, hevder Svein Håkon Høivik. - For meg og min avdeling har ordningen utelukkende vært positiv, sier Helga Maria Astvaldsdottir. - Jeg har møtt stor forståelse blant mine kolleger for den tilrettelegging som jeg har fått. En utfordring for kommunen er å markedsføre ordningen slik at det innarbeides en forståelse hos ansatte og ledere om at god seniorpolitikk er et viktig element i det å være en inkluderende kommune. Gruppeleder ved avdelingen på Stokka sykehjem, Elisabeth Olsen- Hagen, bekrefter inntrykket av at tilrettelegging for seniorer hittil ikke har bydd på problemer i forhold til de arbeidsoppgaver og vakter som må koordineres i avdelingen. Leders rolle i forhold til å gi informasjon til ansatte om tiltakene og evnen til å samarbeide om praktiske løsninger som ikke går ut over andre, betyr imidlertid mye for at ordningen skal fungere. Her gjelder det å bruke kreativitet i forhold til løsninger og underbygge begrunnelser for å ta vare på seniorene på en god måte. Olsen-Hagen roser ordningen og peker på at eldre arbeidskraft ofte er mest stabil og forutsigbar. Dette må vi som arbeidsgivere også verdsette, i tillegg til den erfaring og kompetanse som seniorene representerer. Det gode liv som senior i Stavanger kommune Personlig sekretær for rådmannen, Mona Stang Våland, føyer seg inn i rekken av spreke og aktive seniorer i Stavanger kommune. Etter snart 30 år i kommunen, i en alder av 67 år, har hun nylig tatt beslutningen om å gå av med pensjon, til sommeren. Hun sier at beslutningen satt langt inne, men at hun nå slutter på høyden av sin yrkesaktive karriere. - Jeg har mange og fantastiske år bak meg som arbeidstaker i Stavanger kommune. Arbeidsvilje har det ikke stått på, men jeg har også vært privilegert som har hatt helse og anledning til å bruke mye av min tid og mitt overskudd på jobb. Seniorpolitikk handler om mer enn økonomisk tilskudd og tilrettelegging i arbeidssituasjonen. Det handler i stor grad om å gi ansatte mulighet for gode opplevelser og interessante arbeidsoppgaver, sier Mona Stang. - Og dette gjelder selvsagt ikke bare seniorene! For meg personlig har koblingen mellom arbeidsoppgaver og personlig engasjement/interesse betydd svært mye for min iver og mitt engasjement. For eksempel har jeg hatt anledning til å jobbe mye innenfor kulturområdet. Jeg tror også at velferdstilbud som teater, sosiale aktiviteter og treningsmuligheter gir overskudd og opplevelser som bidrar til økt arbeidsvilje og overskudd hos alle arbeidstakere ikke bare seniorene.

7 Komposten har en spalte, for egen regning, der den enkelte kan komme med synspunkter, ris og ros etc. Redaksjonen håper med dette å få diskusjoner som kan føres videre på intranett. Denne gang er det Ann-Helen Midbrød Finnesands tur. Hun er rådgiver ved seksjon for - Sentralarkiv. FOR EGEN REGNING 7 Et hjertesukk fra arkivdypet Med opprettelsen av et Sentralarkiv ble saksbehandlerens hverdag en helt annen. Fram til 1.mai 1999 var det svært ulike arkivkulturer i Stavanger kommune. Noen registrerte alt mens andre praktiserte det vi i dag på fagspråk kaller for hauglegging. Etter snart 8 års virke kan Sentralarkivs ansatte se tilbake på en tid med systemer i rivende utvikling. Vi har hatt mange gode diskusjoner med saksbehandlere og riktignok mange ganger vært oppriktig oppgitt over manglende forståelse eller vilje hos enkelte til å ta inn over seg at vi i dagens digitaliserte hverdag faktisk trenger systemer for å få kontroll med dokumentflyten i kommunen. Stavanger kommune- en svart flekk på arkivkartet? Frustrasjonene står i kø når jeg som rådgiver møter manglende innsikt i lovverk og rammer som regulerer saksbehandlernes arbeid. Når enkelte saksbehandlere har lagt seg til uvaner som går på tvers av alle lover, retningslinjer og politiske vedtak om gjeldende regler for dokumenta sjonshåndtering, undrer jeg meg ofte over hvordan man som Norges fjerde største by kan leve med denne ukulturen i årene framover. Våre innbyggere har aldri før vært seg så bevist sine rettigheter som nå. Det betyr at hver ansatt i Stavanger kommune MÅ ansvarliggjøres og bevisstgjøres i sin rolle som kommunalt ansatt. Meroffentlighet og postlister på nett For som vi også ser har postlister på nett gitt nye muligheter for innbyggerne å benytte seg av rettigheten til innsyn. Dette har ført til ett økt press på forvaltingen når det gjelder å legge ut dokumentene slik de er skannet inn. Kommunen står overfor et dilemma når det gjelder å legge innbyggernes brev ut på nett. Det følger også med et stort ansvar å praktisere meroffentlighet. Brevet kan ha vært skrevet i affekt og kan utleveres avsender på en måte som er utilsiktet fra avsenders side. Dette har ført til en rekke uheldige episoder i andre kommuner der privatpersoner har blitt hengt ut i media og nærmiljøet. Disse dokumentene, som opprinnelig var ment for forvaltningen og ikke alle kommunens innbyggere og Norge for øvrig, har blitt gjengitt i det offentlige rom. Så kan man spørre seg om dette er en utvikling som vi ønsker i dagens samfunn? For en innbygger skriver til kommunen og ikke til hele samfunnet om små og store problemer/spørsmål. Det er derfor leserbrev står på trykk i Stavanger Aftenblad og ikke skal publiseres på nett via kommunen. Det har lenge vært diskutert i fagmiljøet hvordan vi kan få skjermet deler av innhold i brev slik at dette ikke utleverer eller er til skade for avsender. Dette er en oppgave vi som kommune må se nærmere på i tiden som kommer. Det er saksbehandler som har ansvar for å unnta/ikke unnta dokumenter etter gjeldende lovverk og det har blitt mer synlig for innbyggere og journalister når dette har sviktet. Det er et paradoks at journalistene i dag har bedre greie på lovverket som regulerer informasjon i kommune og stat enn saksbehandler i det offentlige. Med en ny offentlighetslov på trappene kan man bare håpe at vi får klarere retningslinjer. Den uformelle kommunen Og så var det bruken av e-post. For vi i Sentralarkiv har i de siste årene sett med bekymring på den stadig økende bruken av e-post og den uformelle saksbehandlingen som dette har ført til. Enkelte saksbehandlere har adoptert et uformelt språk som ofte kan oppfattes som useriøst og til tider lite presist overfor innbyggerne. I tillegg vet vi at mye dokumentasjon går tapt fordi den enkelte saksbehandler ikke er bevisst på at også e-post er arkivverdig dokumentasjon. Vi tar i bruk nye formidlingskanaler uten å tenke over hva dette betyr for sporbarhet og etterprøving av tidligere beslutninger og hvordan dette blir oppfattet Ann-Helen Midbrød Finnesand. av innbyggerne. På den annen side har dette ført til at innbyggerne har fått mer kontakt med saksbehandlerne og ikke i samme grad har behov for å møte opp personlig for å avklare små og store spørsmål de kan ha og de opplever en langt mer døgnåpen kommune. Det har også ført til at terskelen for å kontakte kommunen har blitt lavere. Det glade budskap Som vi så ofte får høre er det ikke problemer, men utfordringer som skal overvinnes. Undertegnede har mer enn en gang sammenlignet seg med misjonærene når jeg har gått ut til virksomheter og avdelinger for å spre det glade budskap. Som den evige optimist vet jeg at det går godt til sist (hentet fra Jan Teigens Optimist ). Stavanger kommune har mange ansatte som vil og kan. Jeg tror og håper at vi i Sentralarkiv i løpet av disse årene har klart å øke bevisstheten rundt hva som skjer med papirene og gitt mer enn en ansatt en aha-opplevelse når vi har prøvd å sette vårt arbeid litt i perspektiv. Men vi har enda et langt stykke å gå før vi kan si oss fornøyd med dokumenthåndteringen i kommunen. Vi står i dag overfor en formidabel utfordring når det gjelder å holde tritt med teknologien og et stadig foranderlig lovverk rundt dokumenthåndtering og sikring av informasjon. Den fullelektroniske kommune Vi skal nå snart gi oss i kast med å gjøre kommunen fullelektronisk. Men å ta det store spranget fra papir til digitalisering er noe alle har ansvar for, fra topp til bunn. Det vil i årene framover kreves stadig mer av oss som offentlige tjenesteytere og vi vil ganske sikkert ta i bruk nye formidlingskanaler for å nå ut til innbyggerne. Jeg håper at dette blir et satsningsområde som får full fokus fra ledelsen og ikke blir glemt midt oppi store byggeprosjekter og kultursatsninger.

8 8 Vikingenes Rogaland VIKINGOPPLEVELSER I ROGALAND Arkeologisk museum i Stavanger stiller ut gjenstander fra vikingtid, og av særlig interesse er nok funnene fra utgravingene på Gausel og fra Frøyland i Time. Les gjerne mer om dette på For søndagsturistene kan Rogaland fylkeskommunes Vikingløype anbefales. Vikingløypa gjennom Rogaland (hefte) presenterer kulturminner fra vikingtid og de første århundrene etter innføringen av kristendommen rundt om i fylket. Det finnes, med andre ord, litt for enhver smak slik vikingtiden gjerne kan beskrives.

9 9 Tekst: Margareth Buer Søiland arkeolog I den senere tid har det vært mye oppmerksomhet omkring vikinger og vikingtid i media. Særlig har det vært stor interesse for å bruke vikingtiden som merkevare og som turistattraksjon i Stavangerregionen. Innspillene har hatt et kjent fokus vikingtiden som en uutnyttet ressurs i Stavangerregionen. Visjoner En visjon er å etablere en eller flere vikingparker, det vil si aktivitets- og opplevelsesparker for hele familien. Ikke minst er det stor interesse for å etablere et riksanlegg for slaget i Hafrsfjord og samlingen av Norge. Det pekes også på at det vil være viktig å øke støtten til forfattere, filmatiseringer, teaterprosjekter og utstillinger som handler om vikingtiden. Enkelte har foreslått at det bør etableres et vikingland i Stavanger i samme størrelsesorden som Oljemuseet, og at vi må tørre å lære av Disneyland. Grunnlaget for et vikingland finnes i historien om slaget i Hafrsfjord, og motivasjonen skal ligge i en opplevelse som både gir underholdning og ny kunnskap om vikingtid. De store ideene og visjonene står her i kontrast til et mer konservativt fagmiljø. Ikke konservativt i forhold til forskning og formidling, men i forhold til en mer kommersiell utnyttelse av vår felles kulturarv. Rikssamlingsfylket Rogaland fylke er kalt rikssamlingsfylket, for det var i Hafrsfjord at Harald Hårfagre samlet større deler av Norge under seg. Slaget dateres til 872 og Snorre Sturlason stedfester slaget til Hafrsfjord. I forhold til den betydning slaget har hatt for Norges historie er likevel sagaens beskrivelse forbausende kort: "Heile heren møttest nordanfor Jaren og lagde inn i Havrsfjorden. Der laag kong Harald fyri med heren sin. Der byrja de strakst eit stort slag, som var baade langt og hardt; men enden vart den, at kong Harald vann, og der fall kong Eirik og kong Sulke og Sote jarl, bror hans". Selv om slaget stod i Hafrsfjord hadde Harald Hårfagre en langvarig tilknytning til Rogaland, trolig som hjemfylke. Han hadde ikke mindre enn to kongsgårder i Rogaland hvor han tilbrakte en del tid. Her finnes det i dag riksanlegg fra tidlig middelalder med stor nasjonalhistorisk verdi: Utstein Kloster og Olavskirken på Avaldsnes med det nye Nordvegen Historiesenter. vikingen fordi det er mange og motstridende oppfatninger av hva han er. Vikingens normative innflytelse står ikke i forhold til det antall som faktisk eksisterte: De utgjorde rundt én prosent av befolkningen i vikingtiden (JB Bøe 2007: Å lese fortiden, s. 117) De som faktisk utgjorde de resterende 99% av befolkingen i vikingtiden var bønder, fiskere og handelsmenn, ordinære kvinner og menn som jobbet for å opprettholde liv og heim. Disse rogalendingene fikk impulser gjennom fredelige kontakter over Nordsjøen, var dyktige håndverkere og hadde et avansert religiøst liv. Det er derfor viktig å merke seg at disse menneskene ikke var vikinger, og at handel og bytte av varer var normen ikke sjøslag og raid! Lite funn, men stort engasjement Selv om vi kjenner mye til vikingtiden gjennom sagalitteraturen og gjennom det arkeologiske materialet, er Stavanger kommune og Rogaland fylke for øvrig, fattig på funn og anlegg fra vikingtid. Vi skulle gjerne hatt noen vikingskip som Oseberg og Gokstad å vise frem til våre turister! I stedet har noen aktører med stort engasjement grepet fatt i en kunstnerisk tolkning av sagaen og av vikingtiden. Rygekongen er blitt framført gjennom to sesonger, og til sommeren er det duket for folk-rockmusikalen om Harald Hårfagre i regi av Torfinn Nag ved Rogaland Teater. Musikalen er beskrevet som et utradisjonelt historisk spill som skal preges av nyskrevet rytmisk musikk. Vikingen i folk-rockmusikalsk drakt Torfinn Nag forteller at det var Solveig Nessa som hadde ideen til et manus om Harald Hårfagre.*Til forskjell fra de tradisjonelle, historiske spillene blir dette stykket et moderne historisk spill, med moderne musikk ispedd norske folketoner. Alle detaljene er ennå ikke på plass, men premieren er foreløpig planlagt til 8. august 2007 i Møllebukta, og det vil bli fire til åtte forestillinger. Det er også planlagt at stykket skal spilles annethvert år. Deler av rollelisten er klar, og inneholder foreløpig navnene Even Stormoen, Espen Hana, Silje Salomonsen og Vegard Hoel. Musikalen om Harald Hårfagre er finansiert ved sponsormidler fra både offentlig og privat sektor. Stavanger kommune og SR-Bank er hovedbidragsytere. Solid merkevare Til tross for et nyvunnet engasjement for vikingtiden i Stavangerregionen, er vikingen som merkevare gammelt nytt. I professor Bøe ved UiS sine ord kan dette kort forklares slik: "Vikingen er den figur fra norsk historie som er mest brukt og i mest langvarig bruk. Vikingen er den mest vellykkede nordiske eksportartikkel ved siden av dansk Tuborg, finsk Nokia, svensk Ericsson og norsk Skrik av Edvard Munch. Men vi bør skrive Dette blir åpenbart nye takter om vikingtiden som bidrar til å formidle historien om Harald Hårfagre, (men) gjennom et moderne arrangement. Ikke minst er de historiske spillene i Møllebukta et verdifullt bidrag til å sette fokus på vikingtiden i stavangerregionen. Enten det i framtiden blir et rikssamlingsanlegg og/eller vikingland i Stavangerområdet eller ei, mangler arkeologi- og historieinteresserte ikke tilbud på vikingopplevelser.

10 10 Tekst: Inger Østbø Aareskjold Usynlige spor Vi etterlater oss så mange elektroniske spor og overvåkes av så mange elektroniske øyne at de som har makt eller myndighet til å sette sporene sammen, kan følge oss hvor vi enn går og hva vi enn gjør. Det er derfor viktig å ha fokus på dette fordi verden i dag er helt annerledes enn for bare noen år siden. Teknologi vi ikke engang kjente til for ti år siden, er en selvfølge i dag. Komposten ønsker å sette søkelys på de daglige spor hver enkel av oss legger igjen. Vi tar derfor for oss en tilfeldig dag i en tilfeldig kommunalt ansatts liv, for enkelthets skyld kaller vi henne Anne. Storebror ser deg Anne passerer flere overvåkningskameraer på vei til jobb. Hun synes det er helt greit at hun blir passet på, men tenker ikke så mye over det i det daglige. Folk flest aksepterer at de blir overvåket. Det må jo være greit så lenge en ikke gjør noe galt. Men det kan gjøre noe med oss, vi endrer adferd og blir litt mer likeformede. Mobilen kan fortelle Anne hvor hun finner nærmeste apotek, minibank eller f.eks. Hennes & Mauritz. I bomringen med Autopass Anne tar bilen når hun skal ut og handle. Underveis til butikken passerer hun bomringen og med Autopass skjer betalingen automatisk. Informasjon om passeringen registreres og lagres. Autopass gir også arbeidsgivere som mottar regningen for firmabil oversikt over når den ansatte har passert hvor. Dermed kan arbeidsgiveren f.eks se om den ansatte faktisk har vært i det møte han skulle. Arbeidsgiver følger med Vel framme på jobb drar Anne inngangskortet gjennom leseren. Informasjonen om at hun har kommet på jobb, noen minutter for seint, logges. Heldigvis har Anne en ordning med fleksitid. Hun begynner arbeidsdagen med å sjekke forskjellige sider på internett. All surfingen blir logget og IT-avdelingen kan se nøyaktig hvilke nettsider hun har besøkt, hvor mange ganger og til hvilke tider. Og det hender jo at en knotter feil og kommer inn på sider der en ikke skulle ha vært. Det blir værende i loggen. Faren med at vi legger igjen så mange spor, er at det kan tolkes mye inn i dem. Og fremdeles er det en uklar grense for hva arbeidsgiver egentlig har lov til å kontrollere. Arbeidsgiver kan se arbeidsrelaterte ting, men ikke lese privat e-post. Likevel må arbeidsgiver kanskje åpne en e-post for å se om den er privat eller ikke. Anne tenker ikke over at alle e- postene hun sender privat eller ikke deles opp i mindre biter, før de sendes via ulike kanaler over hele verden på vei til sin mottaker. Biter som kan fanges opp av uvedkommende. Spor skaper personprofiler Når Anne laster ned sider, hender det hun får med en informasjonskapsel, cookie. Cookie er en liten tekstfil som nettserveren kan lagre på harddisken. Her lagres for eksempel brukernavn og passord for tjenesten, slik at hun logges inn automatisk neste gang. Denne informasjonen kan bli brukt til markedsføring for reklamebyrå som samarbeider om å utveksle informasjon om surfevaner og preferanser for slik å kunne bygge mest mulig treffsikker personprofiler. Slike reklamebyrå kan dermed danne seg et godt bilde av hvilke interesser Anne har, og hvilke produkter de bør tilby henne. Mobil lokalisering På vei hjem fra jobb tar Anne et par telefoner. Mobiloperatøren lagrer data om hvilken basestasjon hun bruker, og vet dermed hvor hun befinner seg. Dette er trafikkdata som lagres opp til flere måneder. Så lenge Annes mobiltelefon er slått på, kan Anne lokaliseres. Anne er selvsagt en av dem som har skaffet seg mobil med en GPS brikke. Brikken gir posisjoner med en nøyaktighet ned til få meter. I butikken Butikken som Anne bruker har flere typer varer som er merket med RIFD som står for RadioFrekvens-Identifikasjon. Fordelen her er at hver enkelt vare er sporbar, og det er lett å finne ut av det hvis det er feil på varen. Ulempen er at brikkene kan avleses på avstand, uten at Anne merker det. Er hun riktig uheldig, kan utenforstående spore hva hun kjøper gjennom å stå strategisk plasser med en skjult RIFD-leser. Anne betaler med kort. Hvor mye penger hun har brukt og hvor og når hun har handlet, lagres. Kameraet ved kassen fanger opp hva Anne har kjøpt. Ubeskyttet nett Vel hjemme logger Anne seg på PC-en. Hun har bredbånd, som gjør økt sårbarhet for hacking, fordi hun gjerne er oppkoblet mot nettet i lang tid, og som regel med samme IP-adresse hver gang. I tillegg har hun tatt i bruk trådløst nett hjemme. Disse signalene rekker langt utenfor husets vegger og kan nå fram til naboer eller folk som kjører forbi med PC i bilen på jakt etter ubeskyttet nett. Dermed kan uvedkommende lett misbruke internettforbindelsen. Phishing Anne oppdager at hun har fått en e-post fra banken, som har mistet viktig informasjon om henne og som ber henne oppgi konto- og kredittnummer på nytt. Linken tar henne med til bankens nettside, og er hun lettlurt nok, taster hun inn opplysningene. Det hun ikke vet, er at hun har blitt utsatt for phishing. Phishing er en type spam hvor e-posten utgir seg for å være fra en kilde man normalt stoler på. Målet er å lure mottakeren til å oppgi sensitive informasjon som noen kan misbruke til egen fordel, som regel i form av identitetstyveri eller annen økonomisk kriminalitet. Dette var en dag i Annes liv, men det kunne vært hvem som helst av oss. Trenden er at vi kommer til å logge mer og mer uten at vi som brukere nødvendigvis oppfatter konsekvensen av det. Kunnskapen om elektroniske spor er lav og den beste sikringen er derfor økt bevissthet.

11 11 Fagstigene er utviklingsprogram for sykepleiere, vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere samt pedagogiske ledere. Fagstigene skal gi best mulig tjenestekvalitet for kommunens innbyggere. Innholdet i kompetansen som tilegnes skal være i samsvar med de faglige utfordringene kommunen/virksomheten møter. Programmet skal også gi økt jobbtilfredshet, økt motivasjon, faglig utvikling og bidra til at flere blir værende i sine stillinger. Den såkalte kliniske fagstigen for sykepleiere er ett av flere viktige tiltak i det omfattende arbeidet med sikte på å stimulere til faglig utvikling. Tekst: Birte Lamo Kristensen Spor av kompetanse Stavanger kommune har utfordringer når det gjelder å rekruttere sykepleiere. Nylig ble begynnerlønnen til sykepleierne satt betydelig opp i håp om at kommunen skal bli en mer attraktiv arbeidsgiver. Det er viktig å beholde de sykepleierne man har, så kommunen har også gitt sykepleiere med videreutdanning et godt løft lønnsmessig. Komposten har tatt kontakt med flere virksomheter for å høre om de tror søknadsmassen vil øke og om det er interesse for å videreutdanne seg. Virksomhetsleder Anne Røsbak ved Sunde sykehjem holder selv på med videreutdanning i HMS-ledelse, og en annen leder ved sykehjemmet avslutter sin videreutdanning i administrasjon og ledelse denne våren. - Det må være attraktivt å ta videreutdanning, og et enkelt grep vi kan gjøre i så henseende er at vedkommende får dekket alle utgifter. Det er viktig at de som ønsker å videreutdanne seg kan få permisjon med lønn. Det hadde vært ønskelig at kommunen dekket ekstrautgifter, for på den måten vil de enkelte virksomheter ha større anledning til å imøtekomme ansattes ønsker om å utvikle seg faglig, forteller Røsbak. Når det gjelder fagstigen har det ikke vært den helt store interessen blant de ansatte her på sykehjemmet. Kanskje den ikke har vært godt nok markedsført? Vi savner å ha en person som har hovedansvaret for fagstigen, oppfølgingen var bedre tidligere da det var ansatt en egen prosjektleder. Vi opplever også at det kan være vanskelig å motivere ansatte til å gå inn i fagstigen, fortsetter Røsbak. Spennende og faglig interessant arbeidsplass - Det siste lønnsløftet kommunen kom med var bra, men det må jo følges opp, det vil si heves ytterligere. I tillegg må vi fokusere på at sykehjem er en spennende og faglig interessant arbeidsplass. Det har vært lite og ingen søkere på utlyste stillinger, men ved siste annonse fikk vi faktisk to søkere. Kanskje det er den nye lønnsstigen som frister? Svært mange unge bruker nettet, derfor må vi være flinke til å oppdatere hjemmesidene våre, avslutter hun. Virksomhetsleder Margareth Scheie ved Vålandstunet sykehjem kan fortelle at de ikke har noen sykepleiere som tar videreutdanning i år. - Nei, det har ikke vært noen som har vært under utdanning i år, men som regel har vi en eller to stykker. Det er fortrinnsvis videreutdanning i psykiatri som har vært mest populært, og flere av dem som har tatt denne videreutdanningen har sluttet på sykehjemmet og begynt i psykiatrien, sier Scheie. - De ansatte på Vålandstunet har ytret et ønske om at kollegiet skulle kunne trekke seg tilbake for faglige diskusjoner og refleksjon. Det viser seg at det ikke alltid er like enkelt å få til, legger hun til. - Når det gjelder fagstigen så virker det ikke som om sykepleierne er så tent på det. To stykker begynte, men hoppet av fordi det ble for strevsomt. Bare planleggingsdelen er jo temmelig omstendelig. Egenmotivasjonen virker ikke å være på topp, mye er nok avhengig av motivasjon fra ledelsen. Sykepleierne har en travel og krevende arbeidshverdag. Kanskje de er for slitne til å tenke på fagstige eller videreutdanning, sier Scheie til slutt. Fagutviklingssykepleier Ingunn Fatnes ved Stokka sykehjem kan fortelle at de har tre sykepleiere og to hjelpepleiere i fagstigen. - En av sykepleierne tenker på å starte på en mastergrad, sier hun begeistret. En annen ansatt tar videreutdanning i aldring og eldreomsorg. Men, det hadde vært ønskelig at en person hadde det overordnete ansvaret når det gjelder fagstigen. Vi opplever at det er få som kan veilede i forhold til fagstigen, og det kan jo være utfordrende å finne fram til de riktige løsningene. Sykepleier Josef Jaluag, Sunde sykehjem Det viser seg at det er ikke den helt store interessen blant de ansatte til å ta videreutdanning. Mange kan nok også oppleve det som en utfordring, spesielt når det gjelder videreutdanning innen psykiatri, fordi det innebærer så lang praksis. Vi må få til noen gode ordninger, og da mener jeg at alle automatisk burde få lønnskompensasjon når en har videreutdannet seg, avslutter hun. Fagsjef organisasjon og utvikling Jarl Harry Gjedrem sier at det nå vil bli en økt innsats fra personal og organisasjon og fagstaben for oppvekst og levekår for å vitalisere fagstigen for sykepleiere og bruken av den. En tverrfaglig arbeidsgruppe for utvikling og drifting av fagstigen er nå under etablering. Systemansvaret tillegges personal og organisasjon mens den faglige ledelsen for fagstigen tillegges fagstaben i oppvekst og levekår. Dette gjøres for å sikre en forsvarlig kobling til overordnede planer og sektorplaner. I det videre arbeid vil en bl a vurdere muligheten og ønskeligheten av forenklinger i opplegget, behov for opplæring og informasjon. Til høsten planlegges opplæring av ledere i denne sammenheng. Ikke bare lønn Å arbeide som sykepleier i kommunen er både spennende og krevende. Etter å ha snakket med en del av kommunens virksomhetsledere viser det seg at det per dags dato ikke er mange som er under videreutdanning og heller ikke i fagstigen. I fremtiden har kommunen ikke bare behov for flere sykepleiere, men også motiverte og faglig dyktige sykepleiere. Vi ser at lønn er viktig, men det er tilsvarende viktig at kommunen legger til rette for at de som jobber innen pleie og omsorg får den nødvendige faglige oppdateringen og at de kan jobbe i et godt og stimulerende arbeidsmiljø

12 12 Spensti Da Bybrua stod ferdig i desember 1977 ble den bare så vidt ferdig til sitt eget 60 års jubileum. 18. mai 1918 gikk fristen ut for en stor reguleringskonkurranse i Stavanger. Norske, finske, svenske og danske ingeniører øste av sine kunnskaper og fantasi for å vise byens ledende menn hvordan man burde anlegge den videre utvikling og Bybrua var et gjennomgående trekk i forslag etter forslag. Opp gjennom årene ble det lansert en rekke alternativ, men først i mai 1972 vedtok Stavanger bystyre at brua skulle bygges og at finansieringen skulle skje ved bompenger. Byggingen av brua tok til våren 1975, og konstruksjonsarbeidet imponerte. Man skjøtet på stykkene etter hvert utover, uten synlig støtte, og det virket for menigmann temmelig merkverdig at byggverket holdt seg oppe. Tenk at den ytterste biten (se bildet) hang i løse luften inntil kablene ble montert. Da Bybrua åpnet, hadde den vært en arbeidsplass og anleggsområde siden juli Det var da de første forberedelsene til brua kom i gang på Grasholmen. Åpningen av brua markerte også 60 års jubileum for forslaget om å innlemme Hundvåg som bydel i Stavanger. Statsingeniør Juell skrev nemlig i innbydelsen til konkurransen: Det er derfor nødvendig snarest mulig at faa byens grænser utvidet og forslag til innlemmelse av Hetlandshalvøen, Hillevaag, Tjensvold og Hundvaag er for tiden oversendt den ærede magistrat. Køer og storm da brua åpnet Ingen seremoni og ingen demonstrasjoner. Ufyselig vær og lange bilkøer ble den eneste opplevelsen for dem som møtte fram bare for å se da Bybrua åpnet, skriver Stavanger Aftenblad nyttårsaften 1977: "Det blåste opp til stiv nordvest kuling med liten storm i kastene. Strømsteinsundet løftet seg opp i skumkvite topper, folk tviholdt på hatter og frakkeskjøter mens bil på bil stilte seg i kø for å være med da bommene ble løftet vekk. Da køen av biler omsider satte seg i bevegelse, var været så ufyselig at en håndfull tilskuere på fortauene ved Johannesparken nesten blåste overende". Tenk at den ytterste biten (se bildet) hang i løse luften inntil kablene ble montert. Tekst: Kari Krogh Lande

13 13 g spor BYBRUA I TALL Bybrua har en lengde på 1069,6 meter Største seilingshøyde er 25 meter Midtspenn er 185 meter langt Hovedtårnet er 80 meter høyt Broens bredde er 15,5 meter som gir plass til to fortauer/sykkelstier på 2,5 meter og to kjørebaner på 4,75 meter Det er nedlagt arbeidstimer i betongarbeidene. Disse er brukt på kvadratmeter forskalingsflate og med 1650 tonn armering løpende meter spennstål og endelig kubikkmeter betong. Aftenbladets reportere, med de aller beste fortsetter om en reportasje fra en spasertur over til Sølyst, måtte kort og godt gi opp under henvisning til ideene i den nye arbeidsmiljøloven. Øyfolket raste mot bomavgift Gleden over Bybrua ble snart blandet med strid. Strid om bompenger. Samlet kostnad for Bybrua var 107 millioner kroner hvorav 87 millioner kroner skulle dekkes av bompenger. - Man bygger motorveier til mange millioner, der det ikke er snakk om bompenger, men når øyfolket i nærheten av bykjernen blir befridd fra ferjene, kommer avgiftsspøkelset og forlanger penger for bruk av brua, sa sinte øybeboere til VG. Aksjonskomiteen mot bompenger brakte bompengesaken inn for retten på bakgrunn av det de mente var saksbehandlingsfeil. Stavanger bystyre vedtok i desember 1983 å fjerne bompengene. En bydel som vokser Det åpnet seg en bit av en ny verden da Bybrua åpnet. Kanskje ikke så mye for de som bodde på øyene, de hadde jo alltid vært nødt til å ta seg over til fastlandet, men for folk på Madla og Jåttå ble det kjørbar kontakt med en del av byen de færreste hadde sett. Og tusenvis av Stavanger-borgere flyttet til Hundvåg. Bydelen hadde en stor boligbygging på 80- og 90-tallet og på Husabø ble det bygget mange nye boliger i Nåværende Hundvåg bydel hadde ca 5585 personer i I dag er folketallet Fra 1980 til 1990 økte befolkningen med hele 31 prosent og fra var økningen på 24,4 prosent. Tilsvarende tall for Stavanger var henholdsvis 8,5 og 11,5 prosent. Sakset fra "Saga om Bjørnøy brua" av Jarl Pedersen

14 14

15 15 Arkivets rolle i en digitalisert hverdag I en verden der mer og mer av informasjonen rundt oss digitaliseres gjennom internett, TV og radio, kan det ved første øyekast være vanskelig å se hvilken rolle det tradisjonelle arkivet vil få. For samtidig som den digitale hverdagen har veltet inn over oss, er det liten tvil om at mengden informasjon synes å øke proporsjonalt med digitaliseringen. Men hvor blir det av, det som vi skal ta vare på i vår digitale hverdag? Fram til nå har det vært så enkelt og greit: Et dokument var et stykke papir som vi så puttet inn i en saksmappe og deretter inn i et fysisk arkiv. Digital utvikling trigger felles rutiner Vi arbeider mot en fullelektronisk hverdag der alt synes å være elektroniske impulser som dukker opp på en skjerm. Hva skal vi da arkivere? For nå kan et dokument være mer enn noe du kan klart sette fingeren på. Det kan være noe uangripelig som kanskje ikke engang kan vises fram på et ark. Og kan vi være sikre på at ingen informasjon går tapt slik at det oppfattes likt om hundre år? Komposten har vært i kontakt med arkivsjef, Alf Thorsen, for å høre hvordan det står til i Stavanger kommune: - Den stadige digitale utviklingen, også innenfor dokumentasjon, nødvendiggjør at systemer og rutiner for dette er i takt med denne utviklingen. Vi er nødt for å ha en plan, både for hva vi skal ta vare på av dokumentasjonen vi skaper og får tilsendt, og hvordan vi gjør dette. - Systemene vi bruker må være godkjente og følge offentlige standarder, og rutinene må følge de retningslinjer som myndighetene foreskriver. Poenget er at vår virksomhet, Stavanger kommune, skal kunne hentes fram som et fullt og helt bilde også om hundre år. Hvis ikke, har hverken vi som arkiv, eller ledere og saksbehandler ute i enhetene, gjort jobben vår. Slik sett hjelper det ikke å ha digitale systemer, dersom rutiner for arkivering er personavhengige og tilfeldige, forklarer Thorsen. - Innpass av digital teknologi har dessverre også ført til en uformell normkultur på siden av virksomhetens offisielle, hvor lettvinte løsninger sperrer for effektiv arkivforvaltning. Bak dette ligger gjerne et lite gjennomtenkt syn på at organisasjonens systemer og formelle rutiner for arkivering står i motsetning til rasjonelle rutiner for saksbehandling. Saksbehandling via e-post som aldri når arkiv, er bare et slikt eksempel, forteller Thorsen. Holdningsendring Arkivets betydning, som dokumenterte handlinger i administrativ-, juridisk- og privatrettslig forstand kjenner vi jo. Nå gjelder det å få dette til å virke i det daglige. Hvilke utfordringer ligger foran oss her, Thorsen? - En av de største ufordringene for oss er å skape en arkivkultur innad i kommunen som gjør det naturlig å dokumentere handlinger og hendelser i våre godkjente elektroniske arkivsystemer, det er tross alt disse systemene vi er pålagt å bruke. Samtidig må vi lage rutinene for dette så enkle og rasjonelle som mulig, slik at alle ansatte blir med og bidrar til dette, informerer Thorsen. Arkiv på dagsorden Hva har Stavanger kommune konkret gjort for å holde tritt med den digitale utviklingen, Thorsen?: I 1999, i sammenheng med blant annet innføring av fullelektronisk saksbehandling og opprettelsen av sentralarkiv, tok kommunen i bruk et godkjent elektronisk sak/arkivsystem, nemlig Kontor Via skanning av inngående saksdokumenter og direkte elektronisk lagring av egenproduserte dokumenter, var målet mer effektiv informasjonsdeling og saksbehandling på tvers av avdelinger via felles rutiner i et felles system. Selv om systemet har gitt oss en del utfordringer, og holdninger må bearbeides, er likevel utgangspunktet etter åtte år med Kontor 2000, et helt annet i dag, enn i Dette har også sammenheng med bruk og utvikling av elektroniske fag- og støttesystemer i kommunen, overgangen til fullelektronisk arkiv i statsforvaltningen og den utvikling som myndighetene setter for den framtidige fulldigitale e-kommune. (e-kommune 2009). - Den sentrale Arkivavdeling, som består av sentralarkiv og byarkiv, vil her ha en nøkkelfunksjon for å lose kommunen gjennom, sier Thorsen og sikter til at Sentralarkiv har tatt tak i de daglige arkivspørsmål ved å opprette en seksjon for moderne arkiv som vil arbeide nettopp med slike problemstillinger. I tillegg deltar Byarkivet i utredningen om å bygge et felles regionalt arkivsenter for bevaring av dokumentasjon, lokalisert i tilknytting til Universitetet på Ullandhaug. - Alt dette er viktig arbeide for å sikre oss at sporene og veien bak oss ikke blir borte mens vi går, sier Alf Thorsen til slutt. Tekst: Inger Østbø Aareskjold

16 16 Tekst: Kari Krogh Lande Kultur og gode opplevelser Kulturaktiviteten på Hinna er et aktivitetssenter for mennesker med psykiske lidelser. På senteret har de valgt å satse på kulturopplevelser for brukerne for de har forstått at det er viktig for alle. - Vi må legge til rette for at brukere med psykiske lidelser skal ha anledning til å delta i kulturlivet enten ved at vi som er hjelpere er med som støttepersoner eller ved egne arrangementer, sier Stig Erlend Midtgård. - For mange er det en selvfølge å gå på teater, kino, konserter eller gå ut og spise på kafé, men vi må huske på at dette ikke gjelder for alle. Derfor er kulturarrangementer med de gode opplevelsene de gir, noe vi må fortsette med og videreutvikle. Kulturaktiviteten har hatt besøk av blant annet sjonglør og rapper Atlars, skuespiller Vegar Hoel, take-away teater fra Rogaland Teater og sist men ikke minst, konsert med Jan Ingvar Toft. - Men vårt foreløpige høydepunkt var februar i år. Jan Ingvar Toft holdt en fantastisk konsert som vil bli husket i lang tid fremover. Vi talte over 100 personer i lokalene våre og alle koste seg skikkelig, uavhengig av alder og kjønn, sier Midtgård. - Vi ønsker å satse bredere og gi tilbud til unge voksne. Aktivitetssenteret har godt voksne brukere, men få ungdom. I 2005, da Rogaland Teater var på besøk med den populære teaterforestillingen Jesus gutten min, var det veldig få brukere tilstede. - Det kan være flere grunner til det, men dårlig markedsføring må vel ta mesteparten av skylda, sier avdelingsleder Stig Erlend Midtgård. Han legger til at det er veldig viktig at rammen rundt kulturarrangementene blir best mulig. Det er nesten som å ha en helaften på byen med å gå på teater og spise en bedre middag på restaurant, forklarer Midtgård. - Da vi året etter (2006) hadde nytt teaterbesøk, var rammen rundt arrangementet en helt annen. Teaterforstillingen Terje Vigen av Henrik Ibsen foregår ved havet, på den "ytterste nøgne ø", og hva var vel mer naturlig en å servere reker og krabbe etter forestillingen, sier han med et lunt smil. Antall publikummere hadde økt til rundt 50. I november 2006 åpnet Multimediaprosjektet MASH ved Kulturaktiviteten på Hinna. Multimedieprosjektet MASH og underholdningen den dagen var særlig rettet mot ungdom og unge voksne. FAKTA OM KULTURAKTIVITETEN PÅ HINNA Bydekkende aktivitetssenter for mennesker med psykiske lidelser, men de fleste brukerne er fra Hillevåg og Hinna. Tre ansatte fordelt på 2,25 årsverk som jobber med bofellesskap og kulturaktiviteter. Tilsvarende senter finnes også på Hundvåg, Storhaug og Madla. Stor aktivitet på senteret. Avdelingsleder Bjarne Johansen i aksjon. Veien videre - Til sommeren planlegger vi en større konsert i forbindelse med sommerdagene. Vi er i dialog med en rekke spennende artister innen musikk, revy etc, sier Midtgård stolt. Artistene er interessert, det er økonomien som setter begrensningene. Aktivitetsbudsjettet skal ikke bare brukes til materielle ting gode opplevelser er vel så viktig. Komposten ble fortalt noe av det som foregår på Kulturaktiviteten. I tillegg til at Gastronomisk institutt har demonstrert retter som er enkle å tilberede finnes det alltid andre aktivitetstilbud som trim, keramikk, snekkerverksted, maleverksted, internett, biljard, musikkrom, filmklubb, fotoklubb, TV-spill, og nyhetsbrev og hjemmesider. Besøkstallene viser en økning på formidable 50 prosent siden i høst. Komposten er imponert: På Hinna får de det til!

17 17 Her trives både assistent Wenche Schøyen, miljøterapeut Eli Kalvik (miljøterapeut) og bruker Kate Hadland.

18 18 Hvis ikke Domkirken stod midt iblandt os. kunde vi komme til at glemme, at Stavanger er et eldgammelt Hjem Slik skrev Alexander L. Kielland som redaktør i Stavanger Avis Av gamle bygninger eller ruiner fins intet spor, ingenting som binder Stavanger til fortiden, intet minne uten Domkirken, skrev Kielland videre.

19 19 Tekst: Bodil Wold Johnsen Slik er det fortsatt, - Domkirken står i en særstilling også i dag. Den er Stavangers eldste byggverk, - det mest varige spor etter tidligere tiders liv i byen. Domkirken i Stavanger er den best bevarte av landets middelalderske domkirker. Etter Nidarosdomen er den også landets største middelalderkirke, og har vært i sammenhengende bruk i nesten 900 år. Domkirken er byens mest verdifulle byggverk. Den representerer det ypperste i både romansk og gotisk byggekunst i Norge. Hvor gammel er Domkirken? Byggingen av Domkirken startet mellom 1120 og 1130 da Stavanger ble bispesete. Med et rundt tall er opprettelsen av bispesetet og grunnleggelsen av byen satt til Det nye bispedømmet som ble utskilt fra det gamle bispedømmet i Gulatingslag, omfattet Rogaland, Agder, Valdres og Hallingdal. Flere forskere har hevdet at arbeidet med kirken kan ha vært startet enda tidligere. Kirken kan muligens ha blitt påbegynt som biskopskirke før 1120-årene. Det er også en mulighet for at de eldste deler av Stavanger domkirke ble påbegynt alt på slutten av 1000-tallet, og i så fall er det nærliggende å regne med at planen om et sørvestnorsk bispedømme alt da hadde oppstått. særegen i norsk middelalderhistorie, men ikke ukjent ellers i Europa. Brevet er for tiden oppe til ny debatt blant forskerne. Stavangers første biskop het Reinald og var engelsk. Den sterke forbindelsen med England var årsaken til at kirkebygget ble reist i anglo-normannisk stil, og at kirken ble viet til den hellige biskop Svithun av Winchester, død i 862. Kongesagaene forteller at biskop Reinald fikk gods av Sigurd Jorsalfar for å vie ham til Cecilia, en stormanns datter. Bryllupet fant sted i Stavanger fordi biskop Magne i Bjørgvin ikke ville godta at kongen først måtte skilles fra sin dronning Malmfrid. En bybrann i 1272 rammet også domkirken, og koret mot øst ble utvidet og gjenreist i gotisk stil. Tårnet i vest ble erstattet med den gotiske forhallen. På den måten ble østfronten mot innfartsåren til byen over land fra Jæren den mest dominerende, med det store midtvinduet, flott innrammet av skulpturer og tvillingtårn. Tidligere har nok vestfronten med tårnet mot Vågen vært kirkens ytre tyngdepunkt Bispesetet flyttes til Kristiansand Christian IV som grunnla Kristiansand og hans etterfølgere lot denne Stavanger domkirke i Da stod fremdeles Mariakirken på domkirkens nordside. Foto: Thorvald Christensen. Byarkivet. Dokumentet der kong Håkon Håkonsson en gang i årene fornyer kong Magnus Erlingssons gave av selve byen Stavanger til den hellige Svithun, dvs. til bispestolen. Domkirken sett fra Kongsgaten i årene. Foto: Carl Jacobsen. Byarkivet. Hvorfor ble akkurat Stavanger valgt som kirkelig sentrum for dette vidstrakte bispedømmet? Det var fordi Stavanger allerede var en by, den eneste i denne del av landet, hevdet A.W.Brøgger i boken Stavangers historie i middelalderen fra Dette har blitt imøtegått av senere forskning, - bl.a. av Knut Helle i boken Stavanger fra Våg til By fra Han mener Stavanger ble valgt ut fra den sentrale beliggenhet i bispedømmet, men utelukker likevel ikke at Stavanger alt forut for bispestolens tid kan ha hatt visse sentrumsfunksjoner. Arkeologisk materiale har hittil ikke gitt svar på dette spørsmålet. Det nye byhistoriske bokprosjektet som nå settes i gang, bør reise spørsmålet om byen ble dannet før bispesetet ble etablert. Kanskje kan 900-års jubileet for byen fremskyndes og feires før Kongen gav Gud og den hellige Svithun selve byen Stavanger Den første kjente offisielle omtalen av byen Stavanger forekommer i kong Håkon Håkonssons stadfesting av kong Magnus Erlingssons gavebrev til bispestolen i årene mellom 1226 og Her heter det at kongen gav hele Stavanger by til byens vernehelgen St. Svithun, det vil si til Domkirken og biskopen i Stavanger. Dette betydde at biskopen overtok kongens juridiske og økonomiske rettigheter og plikter i byen, slik som skatteinntekter og bøter ved rettsoppgjør. Stavanger var i dobbel forstand en bispeby i middelalderen. En slik gave var helt byen bli administrativt midtpunkt både i statlig og geistlig henseende. I 1682 ble bispestolen tatt fra St. Svithuns gamle by og flyttet til Kristiansand. Katedralen i Stavanger som byens borgere hadde omtalt som et tegn på byens storhet og som utenforstående også hadde berømmet skulle ikke lenger være domkirke. Den ble redusert til sognekirke for Stavanger. Samtidig ble byen utsatt for en større brannkatastrofe. Byen mistet også kjøpstadsrettighetene i 1686 og ble redusert til ladested. Statsledelsen innså likevel det urimelige i å frata Stavanger kjøpstadsrettighetene, og bare fire år etter, i 1690, fikk byen disse tilbake. Byjubileum og gjenopprettelse av bispesetet 1925 Ikke før i 1925 kunne Stavanger igjen kalle seg bispeby. Det føltes som en 200 år gammel urett endelig ble gjort god. Bispeinnsettelsen 800 år etter bispestolens og byens grunnleggelse, ble selve høydepunktet i jubileet. Kong Haakon ankom med kongeskipet Tordenskjold lørdag kveld, 6. juni Etter søndagens bispeinnsettelse åpnet Kongen mandag 8. juni en større utstilling i Bjergsted, og var til stede ved innvielsen av Kunstforeningens nybygg på Madlaveien. Domkirken fikk gaver fra en rekke av byens kjente borgere; klokkespill, nytt orgel og lysarmaturer.

20 20 BAKGRUNN I 2006 vedtok Stortinget en oppstartsbevilgning på 150 millioner kroner til nytt dobbeltspor mellom Stavanger og Sandes. Anlegget skal stå ferdig innen STORT POTENSIAL Vekst på bane har et stort potensial. Etablering av nye Jærbanen mellom Egersund og Stavanger i 1992 resulterte i en trafikkvekst med toget på ca 280 prosent. I dag har Jærbanen mer enn 2,5 millioner passasjerer hvert år. Markedsandelen for jernbanen på arbeidsreiser er opp mot prosent. En kraftig fortetting og utbygging i de regionale hovedsentrene Stavanger og Sandens og på Jæren for øvrig legger grunnlaget for en sterk trafikkøkning på Jærbanen de nærmeste årene.

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater

Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Medarbeiderundersøkelsen november 2012 hovedresultater Gode resultater Oppslutningen er på prosent, og tilbakemeldingene viser også dette året at Stavanger kommune er en arbeidsplass med godt samarbeid,

Detaljer

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan

Hattfjelldal Kommune. Informasjonsplan Hattfjelldal Kommune Informasjonsplan Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Dato: 25.06.2014 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no

Detaljer

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi

Molde kommune. Kommunikasjonsstrategi Molde kommune Kommunikasjonsstrategi 2015 2022 1. Innledning Molde kommunes kommunikasjonsstrategi er basert på mest mulig åpenhet. Åpenhet er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og en åpen

Detaljer

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Merkevare- og kommunikasjonsstrategi 2016-2019 Administrativt dokument Vedtatt i rådmannens ledergruppe 11.01.16 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Sørum kommune som identitet... 3 2.1 Innledning...

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 15.03.2011 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/00014 Arkivkode: 033 _ &17

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 15.03.2011 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/00014 Arkivkode: 033 _ &17 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 15.03.2011 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 11/00014 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune

Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Kommunikasjonsstrategi for Orkdal kommune Innhold 1. Innledning 2 2. Visjoner og mål 3 3. Utgangspunkt 3 4. Målsetting for Orkdal kommunes kommunikasjonsstrategi 4 4.1 Hva skal kommuniseres - til hvem

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS

Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding. Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Hvordan tiltrekke seg riktig kompetanse? - Employer branding Elisabeth Braaten Rådgiver HR Adecco Norge AS Innhold 1. Hva er kompetanse? 2. Kort om brands 3. Employer branding, hvorfor og hvordan 4. Målgrupper

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere

IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere IT-reglement Aurskog-Høland kommune for ansatte og politikere Vedtatt i rådmannens ledermøte 03.12.14 0 For at kommunens IT-systemer skal fungere optimalt er det viktig at alle kommunens ITbrukere følger

Detaljer

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering

Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig informasjonshåndtering Fra arkivleder til prosjektleder for enhetlig Kunnskapsorganisering i endring Margareth Sand, Sarpsborg kommune (Felles:) (Enhet:) (Min:) Mange strategier for mappestruktur og navngiving av filer Vi har

Detaljer

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet

Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Kravspesifikasjon til pilotprosjektet Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ønsker å igangsette et pilotprosjekt

Detaljer

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole

Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole 1 Hvem omfattes av avtalen Avtalen om seniorpolitiske tiltak omfatter alle høgskolens arbeidstakere fra og med fylte 60 til 70 år. 2 Formål Det er enighet om å

Detaljer

White Paper Plantasjen

White Paper Plantasjen White Paper Plantasjen Når man kommuniserer i mange kanaler samtidig er det avgjørende å møte kunden med det tilbudet de er på jakt etter. [ ]Utgangspunktet vårt har hele tiden vært å skape verdens mest

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling

Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS`visjon: En effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov. KS skal være kommunesektorens

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Arbeidsgiver politikk

Arbeidsgiver politikk Fylkeshuset, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Telefon: 33 34 40 00 - Telefaks: 33 31 59 05 E-post: firmapost@.no Arbeidsgiver politikk i Vestfold fylkeskommune Besøk vår hjemmeside www..no ledelse:verdier:holdninger:utfordringer

Detaljer

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål for Fet kommune... 2 2 Overordnede kommunale mål for Fet kommune enhetenes tiltak om ambisjonsnivå...

Detaljer

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012.

09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI. Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. 09/1338-8 060 INFORMASJONSSTRATEGI Hemne kommunestyre, 10.mai 2011. Revidert pr. 06.09.2012. - 1 - Innledning. Hemne kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum og media. Åpenhet

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune

Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune Fagområde: Administrasjon Dok. type: Rutine Dok. nr.: BKDOK-2005-00432.01 Rev. dato: 24.06.02 Gyldig til: 31.12.2012 Side 1 av 5 Retningslinjer for bruk av E-post i saksbehandling i Bergen kommune 1. Innledning

Detaljer

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 86 14 100 97 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 94 6 100 97 98 98 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert om hvordan barnet mitt

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14

Informasjonsstrategi for Nannestad kommune. Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Informasjonsstrategi for Nannestad kommune Behandlet i Forvaltnings- og økonomiutvalgets møte 04.06.14, sak 54/14 Innledning. Nannestad kommunes informasjonsstrategi er basert på åpenhet overfor publikum

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 18.03.2009 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer