Planprogram Kommunedelplan Esefjorden

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan Esefjorden Esefjorden Balestrand

2 Innhald 1. Føremål med planarbeidet Planområde Rammevilkår, bakgrunn Nærare om tiltaket Krav til planprosessen Utgreiingsprogram Deltakarar i planarbeidet og opplegg for medverknad Tidsfristar

3 1. Føremål med planarbeidet Føremål med planarbeidet er å avklare framtidig vegløysing for Fv 55 ved Esefjorden. Planarbeidet tek utgangspunkt i kommunestyrevedtak i sak 5/13 den , der det er føresett at det vert vald ei løysing med bru over Esefjorden for å rassikre og utbetre vegen. 2. Planområde Planområdet vert som vist på kartutsnittet: Lokalisering av brualternativet er skissert inn på kart over planområdet. Plasseringa er basert på planutgreiing frå 1995, og er utgangspunkt for plassering av bru i dette planarbeidet. Plasseringa kan bli justert dersom tekniske eller andre faglege forhold tilseier det. 3

4 3. Rammevilkår, bakgrunn Kommunestyresak 5/13 Strategival for Fv 55 Esefjorden Kommunestyret har handsama strategival for Fv 55 Esefjorden etter ein politisk prosess med faglege utgreiingar, samspel med Statens vegvesen og Sogn og Fjordane fylkeskommune og ope møte. Saka vart handsama i kommunestyret den med følgjande: Vedtak: Balestrand kommune vel som strategi for framtidig opprusting av Fv. 55 Esefjorden at det vert vald ei løysing med bru over Esefjorden for å rassikre og utbetre vegen. Eit slikt strategival er gjort med grunnlag i Fylkesveg 55 Sognefjellet Vadheim overordna utgreiing, Statens vegvesen, desember 2012 som viser at det er sannsynleg at eit bru er rimelegare enn berre eit tradisjonelt rassikringstiltak med tunnel i Kjenneskreda og Hølskreda, og heilt sikkert er rimelegare enn rassikring og vegutbetring rundt fjorden samla. Utgreiinga viser også at løysingar for rassikring og vegutbetring truleg vil få store og nye inngrep i strandsone og med dette også i landskapsbiletet i området Esebotn-Bakkaviki. Balestrand kommune skal jobbe aktivt for å få rassikring og vegutbetring inn i Regional transportplan (RTP) for Sogn og Fjordane Det skal vidare bli sett i gang eit arbeid med ein kommunedelplan for Esefjorden. Eit slikt arbeid vert å forankre i kommunal planstrategi. Arbeidet skal ta utgangspunkt i gjeldande kommuneplan, arealdelen og Statens vegvesen si overordna utgreiing av Fv. 55. Sognefjellet Vadheim, desember Samrøystes Fylkesveg 55 Sognefjellet Vadheim overordna utgreiing, Statens vegvesen, des Strekningsvis utgreiing som viser at ordinær rassikring av Kjenesskreda og Hølskreda sannsynleg vis vert omfattande og dyrare enn ei bru. Utgreiinga viser vidare at vegutbetring Bakkaviki Esebotn er tilrådd lagt i og nær strandsone og vil føre til nye inngrep. Utgreiinga viser at samla rassikring og vegutbetring etter eksisterande trase heilt sikkert vert langt dyrare enn ei bru. Kommuneplan for Balestrand kommune, arealdelen I kommuneplanen, arealdelen ligg inne utbetring med rassikring og vegutbetring av eksisterande trase. Då kommuneplanarbeidet var ei hovudrullering med mange tekniske og planfaglege problemstillingar, var det føresett at strategival for Fv 55 skulle handsamast som eiga sak, og som eige kommunedelplan etter vedtak av arealdelen. 4

5 Utgreiingar i samband med Kommunedelplan for Esefjorden 1997 Balestrand kommune vedtok i 1997 Kommunedelplan for Esefjorden. I samband med utarbeiding av denne var det utgreidd 2 hovudtrasear for bru over Esefjorden. Desse utgreingane var gjort av Statens vegvesen og er samanfatta i ein fagrapport med ein tekstog ein kartdel. Det var også gjort grunnundersøkingar for brualternativa. I dette planarbeidet skal det bli teke utgangspunkt i traseval etter alternativ B, Storasva Gjerde i dette utgreiingsarbeidet. 5

6 4. Nærare om tiltaket Lokalisering Kommunedelplanen skal klargjere bygging av bru over Esefjorden som ein del av FV 55. Med plassering av brua som føresett utgangspunkt for planarbeidet, vil FV 55 bli innkorta med ca 5,6 km. Ny vegtrase med bru vil gjere at ein svært rasutsett del av Fv 55 i Esefjorden med fleire raspunkt ikkje lengre vert ein del av vegen. Dette gjeld i første rekkje Kjenesskreda og Hølskreda som er prioriterte rassikringstiltak i Fylkeskommunen sine rassikringsplanar. Ein vil også unngå andre raspunkt i Esebotn, og ved Skrednes/Bakkaviki som vart stengd av eit større jord- og steinras i Tiltaket vil med dette i seg sjølv vere eit effektivt rassikringstiltak. Ei bru vil også innkorte vegen med ca 5,6 km, og ein vil med ei bru unngå generell opprusting av denne som fylkesveg. Vegen rundt Esefjorden har varierande standard i dag. På parsellen mellom Balestrand Sentrum og Ese er vegen smal og har dårleg kurvatur, og på parsellen mellom Esebotn og Bakkaviki er vegen fleire stader er så smal at det ikkje er møting for personbilar. Utgangspunket for plassering av bru relativt langt ute i fjorden er ut i frå dette å få verknadene fullt ut med innkorta veg, redusert trong for vegvedlikehald og fullstendig rassikring av vegen. Ei slik plassering vil også gje innkorta reisetid og innsparte utslepp av klimagassar og anna ureining. Bru vil også knyte områda på Dragsviksida og heile Fjordane nærare til Balestrand sentrum. Ved å få rassikker veg vil beredskapen for denne delen av kommunen med lege/ambulanse brann og redning vere langt betre enn i dag når vegen er stengd på grunn av ras eller fare for ras. Utforming og dimensjonering Det store ankepunktet for ei bru har vore sjølve brukonstruksjonen sin dominerande innverknad på landskap og med det konsekvensar for mellom anna reiselivsnæring i kommunen. Det vil gjennom planarbeidet vere ei målsetting å få planlagt ei bru som har så låg høge som råd, og som estetisk får ei utforming som i minst mogeleg grad innverkar negativt på landskapet i Esefjorden. Vegvesenet si Handbok 017 Veg- og gateutforming gjev ulike dimensjoneringsklassar for vegar. Ei bru over Esefjorden skal dimensjonerast i tråd med krava i denne. Eksakte krav til anlegget skal avklarast med Statens vegvesen og Sogn og Fjordane fylkeskommune. 6

7 5. Krav til planprosessen Planprogram For dette planarbeidet er det krav om planprogram. Dette planprogrammet er utarbeidd i samsvar med Plan og bygningsloven 4-1: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Planskilding og konsekvensutgreiing Dette planarbeidet er ein kommunedelplan som skal gje rammer for framtidig ny utbygging. Planarbeidet vil då ha krav om ei planskildring og ei særskild konsekvesnutgreiing av planen sin verknad for miljø og samfunn, jf. Plan og bygningsloven 4-2: 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse -konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger. Utgreiingsprogram er klargjort i eige dela av planprogrammet. 7

8 Krav til ROS-analyse Etter plan og bygningslova er det krav om ROS-analyse for tiltaket eller det utbygde arealet, samt endringar som følgjer av tiltaket Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 8

9 6. Utgreiingsprogram Utgreiingane skal følgje «Forskrift om konsekvensutredninger, » Utgreiingane skal avgrensast til føreslegne nye utbyggingstiltak. I denne samanhengen vert det ikkje lagt opp til å legge ut nye utbyggingsområde, men avgrense planarbeidet til ny vegtrase, dvs. bru over Esefjorden mellom Storasva og Gjerde. Utgreiingane skal også omfatte eksisterande veg rundt Esefjorden dersom det vert føreslege endringar for denne. Ei bruløysing kan ha ulike alternative utformingar og det kan vere aktuelt med alternativ noko ulik lokalisering. For føreslegne planløysingar skal verknader for miljø og samfunn utgreiast og vurderast for følgjande tema og med følgjande føringar: Landskap, ( 4 a). Esefjorden er kjent for eit særeige og vakkert landskapsbilete. Ei bru over Esefjorden vil vere eit markert inngrep i naturlandskapet. Det skal i planarbeidet søkjast løysingar som reduserer negative konsekvensar for landskapsbildet. Det skal i samband med vurderingane bli utarbeidd illustrasjonar og modellar som viser korleis ei bru vil virke inn på landskapet sett frå ulike kantar. Kulturminne og kulturmiljø ( 4 a) Avklare konflikt opp mot faste kulturminne som er freda etter Kulturminnelov. Det er lite landareal som vert råka av ei bru. Dette arealet er i dag i stor grad eksisterande vegareal eller areal påverka av eksisterande veg. Det er difor ikkje føresett omfattande undersøkingar opp mot kulturminne, men ei vurdering ut i frå kjente registreringar. Det skal bli gjort vurderingar av tiltaket sin innverknad på kulturmiljøet i området. Inngrepsfrie naturområder ( 4 b) Avklare innverknad på inngrepsfrie naturområder. Naturtypar, trua arter ( 4 b) Avklare innverknad i høve trua naturtypar og trua dyre eller planteartar. Det skal bli gjort vurderingar av tiltaket sin innverknad på naturmiljø i området. Friluftsliv ( 4 c) Avklare om og i kva grad tiltaket vil komme i konflikt med utøving av friluftsliv. Rikspolitiske retningsliner ( 4 d) Avklare om og i kva grad tiltaket vil komme i konflikt med rikspolitiske retningsliner. Ureining ( 4 e) Avklare om tiltaket medfører ureining og forhold til utslepp av klimagassar. Det skal bli gjort ei samla berekning av ei bru sin verknad på utslepp av klimagassar andre forureinande utslepp som følgje av innspart kjøreavstand. 9

10 Støy ( 4 e) Avklare om tiltaket medfører auka støy for busetnaden som grensar til brua. Støyvurderingar skal utarbeidast som støysonekart av firma med kometanse til å gjennomføre slike utrekningar. Vurdere støyredusrerande tiltak og effekten av desse om det viser seg naudsynt. Sikker byggegrunn ( 4 h) Avklare sikker byggegrunn for brua og tilhøyrande anlegg. I utgangspunktet nytte resultat og data frå tidlegare grunnboringar og på bakgrunn av dette avklare krav til byggtekniske løysingar som gjev ein sikker bru konstruksjon ut i frå grunntilhøve på staden. Risiko for ras ( 4 h) Avklare om tiltaket i seg sjølv er lokalisert slik at det er fare for ras eller annan naturfare. Det skal vidare bli gjort ei vurdering av ei bru sin verkand på rasfare for dei som nyttar vegen. Konsekvensar for folk si helse ulukker ( 4 i) Avklare om tiltaket har nokre verknader på helsemessige faktorar, og med det kan påverke folk i området si helse. Det skal bli gjort ei særskild vurdering av endringar i fare for trafikkulukker og andre ulukker på vegen sett opp i mot dagens situasjon. Tilgang til uteområde, tenester m.v ( 4 j) Avklare om ei bru vil gje endra tilgang til uteområde, som friområde og friluftsområde. Det skal også vurderast om og i kva grad folk får endra tilgang til tenester. Trafikant- og transportbrukernytte Følgjande kostnads- og nyttekomponentar skal bereknast under dette temaet: distanseavhengige kjøretøykostnader andre utgifter for trafikantene tidsavhengige kostnader helsevirkninger for gående og syklende utrygghet for gående og syklende Dette skal vurderast for reisemåtane bilførar, kollektivreisande, syklande og gåande samstundes som desse skal vurderast opp mot reiseføremål; tenestereiser, reiser til og frå arbeid samt fritidsreiser. Vurdering for lokalt og regionalt næringsliv Vurdere konsekvensar for næringsliv transportkostnader, transporttid, leveransetryggleik konsekvensar av inngrep i landskapet for reiselivsnæringa. Driftskostnader for framtidig vegnett Det skal bli gjort vurderingar driftskostnader for framtidig vegnett. Dette skal bli helde opp i mot eksisterande situasjon, samt situasjon med rassikring av Kjenesskreda med 1,1 km tunnel. Det skal bli avklart kva som vert eit fylkeskommunalt ansvar og kva som vert eit kommunalt ansvar. 10

11 Krav og konsekvensar for sjøtransport til/frå Esefjorden Eit vesentleg moment er å avklare krav til og behov for sjøtransport til/frå Esefjorden. Dette vil innverke på seglingshøgd for ei bru. Høgda på brua vil vere avgjerande for innverknad på landskap. Seglingshøgda vil også får konsekvensar for stigningsforhold for vegbana over brua, som igjen får verknader for utslepp av klimagassar og støy frå trafikken. Ei bru med mykje stigning vil også får negative konsekvensar for dei som ferdast på sykkel eller til fots. Konsekvensvurderingane skal avklare forhold til Fiskeriinteresser og låssettingsplassar. Kystverket og krav til ferdsel og oppankringsplassar. Kommunen sine krav til drifting av vassleidning og hovudvassforsyning til Balestrand tettstad. 11

12 7. Deltakarar i planarbeidet og opplegg for medverknad Deltakarar Føljande aktørar vert tilsendt planprogram og planutkast Offentlege planinstansar Sogn og Fjordane Fylkeskommune Statens vegvesen, region vest Fylkesmannen i Sogn og Fjordane NVE, region vest Fiskeridirektoratet Kystverket, region vest Andre aktørar Balestrand Næringssamskipnad Tjugum og Esefjorden Grendalag Fjordane Grendalag Grunneigarar som vert direkte berørte av tiltaket Sognefjord Reiseliv Trygg trafikk Barn- og ungerepresentanten i Balestrand kommune Opplegg for medverknad Plan og bygningslova sine krav til høyringar og offentleg utlysing vert følgt. Alle som ynskjer plandokument tilsendt skal få dette. Bruk av heimeside. All dokumentasjon av plandokument og utgreiingar vert lagt ut på kommunen si heimeside. Det vert helde ope møter med presentasjon og direkte høve for innspel og diskusjonar For utkast til planprogram før dette vert teke opp til vedtak Planutkast med konsekvensvurderingar. Det vil bli helde drøftingsmøte med partar som ynskjer det ut i frå interesse eller for avgrensa fagtema. 12

13 7. Tidsfristar Planarbeidet skal som utgangspunkt ha slik framdriftsplan: Hovudfaser og milepeler Ansvar Dato (mnd.år) Oppstart, Planprogram Utarbeiding av forslag til Planprogram RM Vedtak om oppstart av planarbeid og utsending av planprogram til off.ettersyn/høyring F Medverknad Sogn og fjordane fylkeskommune, Statens vegvesen, planforum RM Vedtak av planprogram F Innhente kompetanse til planlegging, utgreiing RM Kontrakt planlegging, utgreiing RM Gjennomføring av planutarbeiding og handsaming Utarbeiding av planforslag med konsekvensutgreiingar RM Tett dialog med Statens vegvesen og Sogn og Fjordane fylkeskommune Bruk av planforum. Vedtak om offentleg ettersyn av planforslag med konsekvensutgreiing F Medverknad Off. møte Slutthandsaming av Kommunedelplan for Esefjorden F Vedtak av Kommunedelplan for Esefjorden K RM Rådmann, F Formannskap, K - Kommunestyret 13