Planprogram. Kommunedelplan Esefjorden. Esefjorden n

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan Esefjorden Esefjorden n Balestrand

2 Innhald 1. Føremål med planarbeidet Planområde Rammevilkår, bakgrunn Nærare om tiltaket Krav til planprosessen Utgreiingsprogram Deltakarar i planarbeidet og opplegg for medverkna d Tidsfristar

3 1. Føremål med planarbeidet Føremål med planarbeidet er å avklare framtidig veg løysing for Fv 55 ved Esefjorden. Planarbeidet tek utgangspunkt i kommunestyrevedtak i sak 5/13 de n , der det er føresett at det vert vald ei løysing med bru over Esefjorden for å rassikre og utbetre vegen. Det skal gjennom denne planprosessen også utgreias t eit hovudalternativ med opprusting og rassikring av Fv. 55 rundt Esefjorden. Med eit slik t tilleggsalternativ vil ein få fram konsekvensane av dei vala ein gjer, få saka godt opplyst og med det eit godt grunnlag for å ta avgjerd. 2. Planområde Planområdet vert som vist på kartutsnittet: Lokalisering av brualternativet er skissert inn på kart over planområdet. Plasseringa er basert på planutgreiing frå 1995, og er utgangspunkt for plas sering av bru i dette planarbeidet. Plasseringa kan bli justert dersom tekniske eller andre faglege for hold tilseier det. 3

4 3. Rammevilkår, bakgrunn Kommunestyresak 5/13 Strategival for Fv 55 Esefjo rden Kommunestyret har handsama strategival for Fv 55 Es efjorden etter ein politisk prosess med faglege utgreiingar, samspel med Statens vegvesen og Sogn o g Fjordane fylkeskommune og ope møte. Saka vart handsama i kommunestyret den med følg jande: Vedtak: Balestrand kommune vel som strategi for framtidig o pprusting av Fv. 55 Esefjorden at det vert vald ei løysing med bru over Esefjorden for å rassikre og u tbetre vegen. Eit slikt strategival er gjort med grunnlag i Fylke sveg 55 Sognefjellet Vadheim overordna utgreiing, Statens vegvesen, desember 2012 som viser at det er sannsynleg at eit bru er rimelegare enn berre eit tradisjonelt rassikringstiltak med tunnel i Kjennes kreda og Hølskreda, og heilt sikkert er rimelegare enn rassikring og vegutbetring rundt fjorden samla. Utgreiinga viser også at løysingar for rassikring o g vegutbetring truleg vil få store og nye inngrep i strandsone og med dette også i landskapsbiletet i o mrådet Esebotn-Bakkaviki. Balestrand kommune skal jobbe aktivt for å få rassi kring og vegutbetring inn i Regional transportplan (RTP) for Sogn og Fjordane Det skal vida re bli sett i gang eit arbeid med ein kommunedelplan for Esefjorden. Eit slikt arbeid ver t å forankre i kommunal planstrategi. Arbeidet skal ta utgangspunkt i gjeldande kommunepl an, arealdelen og Statens vegvesen si overordna utgreiing av Fv. 55. Sognefjellet Vadheim, desemb er Samrøystes Fylkesveg 55 Sognefjellet Vadheim overordna utgre iing, Statens vegvesen, des Strekningsvis utgreiing som viser at ordinær rassik ring av Kjenesskreda og Hølskreda sannsynleg vis vert omfattande og dyrare enn ei bru. Utgreiinga vi ser vidare at vegutbetring Bakkaviki Esebotn er tilrådd lagt i og nær strandsone og vil føre til ny e inngrep. Utgreiinga viser at samla rassikring og vegutbetring etter eksisterande trase heilt sikkert vert langt dyrare enn ei bru. Kommuneplan for Balestrand kommune, arealdelen I kommuneplanen, arealdelen ligg inne utbetring med rassikring og vegutbetring av eksisterande trase. Då kommuneplanarbeidet var ei hovudrullerin g med mange tekniske og planfaglege problemstillingar, var det føresett at strategival for Fv 55 skulle handsamast som eiga sak, og som eige kommunedelplan etter vedtak av arealdelen. 4

5 Utgreiingar i samband med Kommunedelplan for Esefjo rden 1997 Balestrand kommune vedtok i 1997 Kommunedelplan for Esefjorden. I samband med utarbeiding av denne var det utgreidd 2 hovudtrasear for bru over Esefjorden. Desse utgreingane var gjort av Statens vegvesen og er samanfatta i ein fagrapport med ein tekst- og ein kartdel. Det var også gjort grunnundersøkingar for brualternativa. I dette planarbeidet skal det bli teke utgangspunkt i traseval etter alternativ B, Storasva Gjerde i dette utgreiingsarbeidet. 5

6 4. N ærare om tiltaket Føresetnader - lokalisering Hovudalternativ - Bru over Esefjorden Kommunedelplanen skal klargjere bygging av bru over Esefjorden som ein del av FV 55. Med plassering av brua som føresett utgangspunkt for pl anarbeidet, vil FV 55 bli innkorta med ca. 5,6 km. Ny vegtrase med bru vil gjere at ein svært rasutset del av Fv 55 i Esefjorden med fleire raspunkt ikkje lengre vert ein del av vegen. Dette gjeld i f ørste rekkje Kjenesskreda og Hølskreda som er prioriterte rassikringstiltak i Fylkeskommunen sine rassikringsplanar. Ein vil også unngå andre raspunkt i Esebotn, og ved Skrednes/Bakkaviki som v art stengd av eit større jord- og steinras i Tiltaket vil med dette i seg sjølv vere eit effekti vt rassikringstiltak. Ei bru vil også innkorte vegen med ca. 5,6 km, og e in vil med ei bru unngå generell opprusting av denne som fylkesveg. Vegen rundt Esefjorden har var ierande standard i dag. På parsellen mellom Balestrand Sentrum og Ese er vegen smal og har dårl eg kurvatur, og på parsellen mellom Esebotn og Bakkaviki er vegen fleire stader er så smal at det ikkje er møting for personbilar. Utgangspunktet for plassering av bru relativt langt ute i fjorden er u t i frå dette å få verknadene fullt ut med innkorta veg, redusert trong for vegvedlikehald og fullstend ig rassikring av vegen. Ei slik plassering vil også gje innkorta reisetid og innsparte utslepp av klimagass ar og anna ureining. Bru vil også knyte områda på Dragsviksida og heile Fjordane nærare til Balestran d sentrum. Ved å få rassikker veg vil beredskapen for denne delen av kommunen med lege/ambulanse bran n og redning vere langt betre enn i dag når vegen er stengd på grunn av ras eller fare for ras. Det store ankepunktet for ei bru har vore sjølve br ukonstruksjonen sin dominerande innverknad på landskap og med det konsekvensar for mellom anna re iselivsnæring i kommunen. Det vil gjennom planarbeidet vere ei målsetting å få planlagt ei br u som har så låg høge som råd, og som estetisk får ei utforming som i minst mogeleg grad innverkar neg ativt på landskapet i Esefjorden. Dersom ei bru med betre utforming/lågare seglingshøgd kan bli rea lisert noko lengre inn i fjorden, skal dette bli vurdert. Alternativ - Opprusting og rassikring av veg rundt Esefjorden I planarbeidet skal det bli klargjort eit alternati v med opprusting og rassikring av vegen rundt Esefjorden. Dette arbeidet skal ta utgangspunkt i S tatens vegvesen si utgreiing av Fv 55 Sognefjellet- Vadheim des. 2012, men også vurdere alternative løy singar og trasear, jf. Statens vegvesen si utgreiing i Ved opprusting av eksisterande v eg skal det vektleggast at vegen vert rassikker og opprusta til akseptabel standard etter dagens krav. Det skal søkast løysingar som er godt tilpassa landskap og i minst mogeleg grad fører til store sk jemmande inngrep i sjø og landareal. Utforming og dimensjonering Vegvesenet si Handbok 017 Veg- og gateutforming gje v ulike dimensjoneringsklassar for vegar. Begge alternativa med bru over Esefjorden og opprusting av vegen rundt fjorden skal dimensjonerast i tråd med krava i denne. Eksakte kr av til anlegget skal avklarast med Statens vegvesen og Sogn og Fjordane fylkeskommune. 6

7 Forprosjekt Det skal bil utarbeidd eit forprosjekt som vert lag t til grunn for vidare konsekvensutgreiing. Forprosjektet skal ha to fasar. I første fase skal ein sjå på ulike alternativ og tilpassingar av dei ulike alternativa. Det skal på bakgrunn av dette bli teke stilling til kva alternativ som vert utgreidd vida re. I andre fase vert dei valde alternativa tilstrekkeleg detaljert, lagt inn som planalternativ og konsekvensvurdert, jf. kap 6. 7

8 5. Krav til planprosessen Planprogram For dette planarbeidet er det krav om planprogram. Dette planprogrammet er utarbeidd i samsvar med Plan og bygningsloven 4-1: 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med pla narbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i fo rhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offen tlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjona le eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planpr ogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en a nnen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte my ndigheter i denne staten til uttalelse. Planskilding og konsekvensutgreiing Dette planarbeidet er ein kommunedelplan som skal g je rammer for framtidig ny utbygging. Planarbeidet vil då ha krav om ei planskildring og ei særskild konsekvesnutgreiing av planen sin verknad for miljø og samfunn, jf. Plan og bygni ngsloven 4-2: 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offent lig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninge r, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningsl injer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesen tlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og b eskrivelse -konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskriv else og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskri dende virkninger. Utgreiingsprogram er klargjort i eige dela av planp rogrammet. 8

9 Krav til ROS-analyse Etter plan og bygningslova er det krav om ROS-analy se for tiltaket eller det utbygde arealet, samt endringar som følgjer av tiltaket Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planm yndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, ell er selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har bety dning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike f orhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slik e bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge ska de og tap. 9

10 6. Utgreiingsprogram Utgreiingane skal følgje «Forskrift om konsekvensutredninger, ». Statens vegvesen si handbok 140 om konsekvensutgrei ingar og programmet EFFEKT vert nytta til konsekvensutgreiingar. Utgreiingane skal avgrensastil føreslegne nye utb yggingstiltak. I denne samanhengen vert det ikkje lagt opp til å legge ut nye utbyggingsomr åde, men avgrense planarbeidet til ny vegtrase, dvs. bru over Esefjorden mellom Storasva og Gjerde. Utgreiingane skal også omfatte eksisterande veg rundt Esefjorden dersom de t vert føreslege endringar for denne. Ei bruløysing kan ha ulike alternative utformingar og det kan vere aktuelt med alternativ noko ulik lokalisering. For føreslegne planløysinga r skal verknader for miljø og samfunn utgreiast og vurderast for følgjande tema og med fø lgjande føringar: Landskap, ( 4 a). Esefjorden er kjent for eit særeige og vakkert land skapsbilete. Ei bru over Esefjorden vil vere eit markert inngrep i naturlandskapet. Det skal i p lanarbeidet søkjast løysingar som reduserer negative konsekvensar for landskapsbildet. Det skal i samband med vurderingane bli utarbeidd illustrasjonar og fotomontasjar/modelar som viser korleis ei bru vil virke inn på landskapet sett frå ulike kantar. Det skal også utarbeidast fotomontasjar/modellar som viser korleis ei bru vil ta seg ut sett frå Tjugum kyrkje og områda kring denne. Kulturminne og kulturmiljø ( 4 a) Avklare konflikt opp mot faste kulturminne som er f reda etter Kulturminnelov. Det er lite landareal som vert råka av ei bru. Dette arealet er i dag i stor grad eksisterande vegareal eller areal påverka av eksisterande veg. Det er dif or ikkje føresett omfattande undersøkingar opp mot kulturminne, men ei vurdering ut i frå kjente registreringar. Det skal bli gjort vurderingar av tiltaket sin innv erknad på kulturmiljøet, i dette kulturlandskapet, bygg og andre kulturminne i områd et. Konsekvensane av ei bru skal vurderast for Tjugum kyrkje og områda kring denne, jf. punkt om konsekvensutgreiing av landskap. Inngrepsfrie naturområder ( 4 b) Avklare innverknad på inngrepsfrie naturområder. Naturtypar, trua arter ( 4 b) Avklare innverknad i høve trua naturtypar og trua d yre eller planteartar. Det skal bli gjort vurderingar av tiltaket etter Na turmangfaldslova sin innverknad på naturmiljø i sjø og på land i området. Friluftsliv ( 4 c) Avklare om og i kva grad tiltaket vil komme i konfl ikt med utøving av friluftsliv. Rikspolitiske retningsliner ( 4 d) Avklare om og i kva grad tiltaket vil komme i konfl ikt med rikspolitiske retningsliner. 1 0

11 Ureining ( 4 e) Avklare om tiltaket medfører ureining og forhold ti l utslepp av klimagassar. Det skal bli gjort ei samla berekning av ei bru sin verknad på utslepp av klimagassar andre forureinande utslepp som følgje av innspart kjøreavstand. Støy ( 4 e) Avklare om tiltaket medfører auka støy for busetnad en som grensar til brua. Støyvurderingar skal utarbeidast som støysonekart a v firma med kometanse til å gjennomføre slike utrekningar. Vurdere støyredusrer ande tiltak og effekten av desse om det viser seg naudsynt. Landbruk ( 4f) siste setning endra til Det skal bli gjort vurderingar av tiltaket sine kon sekvensar for landbruksdrift. Sikker byggegrunn ( 4 h) Avklare sikker byggegrunn for brua og tilhøyrande a nlegg. I utgangspunktet nytte resultat og data frå tidlegare grunnboringar og på bakgrunn av dette avklare krav til byggtekniske løysingar som gjev ein sikker bru konstruksjon ut i frå grunntilhøve på staden. Risiko for ras ( 4 h) Avklare om tiltaket i seg sjølv er lokalisert slik at det er fare for ras eller annan naturfare. Det skal vidare bli gjort ei vurdering av ei bru si n verkand på rasfare for dei som nyttar vegen. Risiko for ras, vert teke inn at aktsemdsomr åde i skrednett må visast som omsynssoner på plankartet. Konsekvensar for folk si helse ulukker ( 4 i) Avklare om tiltaket har nokre verknader på helsemesige faktorar, og med det kan påverke folk i området si helse. Det skal bli gjort ei særs kild vurdering av endringar i fare for trafikkulukker og andre ulukker på vegen sett opp i mot dagens situasjon. Tilgang til uteområde, tenester m.v ( 4 j) Avklare om ei bru vil gje endra tilgang til uteområ de, som friområde og friluftsområde. Det skal også vurderast om og i kva grad folk får endra tilgang til tenester. Trafikant- og transportbrukernytte Følgjande kostnads- og nyttekomponentar skal berekn ast under dette temaet: distanseavhengige kjøretøykostnader andre utgifter for trafikantene tidsavhengige kostnader helsevirkninger for gående og syklende utrygghet for gående og syklende Dette skal vurderast for reisemåtane bilførar, koll ektivreisande, syklande og gåande samstundes som desse skal vurderast opp mot reisefø remål; tenestereiser, reiser til og frå arbeid samt fritidsreiser. Vurdering for lokalt og regionalt næringsliv Vurdere konsekvensar for næringsliv transportkostnader, transporttid, leveransetrygglei k konsekvensar av inngrep i landskapet for reiselivsn æringa. 1 1

12 Driftskostnader for framtidig vegnett Det skal bli gjort vurderingar driftskostnader for framtidig vegnett. Ved ei bru skal ein avklare driftsnivå for vegen rundt Esefjorden som ikkje vert ein del av Fv 55 med tilhøyrande kostnader for kommunen. Krav og konsekvensar for sjøtransport til/frå Esefj orden Eit vesentleg moment er å avklare krav til og behov for sjøtransport til/frå Esefjorden. Dette vil innverke på seglingshøgd for ei bru. Høgda på b rua vil vere avgjerande for innverknad på landskap. Seglingshøgda vil også får konsekvensar f or stigningsforhold for vegbana over brua, som igjen får verknader for utslepp av klimag assar og støy frå trafikken. Ei bru med mykje stigning vil også får negative konsekvensar f or dei som ferdast på sykkel eller til fots. Konsekvensvurderingane skal avklare forhold til Fiskeriinteresser og låssettingsplassar. Kystverket og krav til ferdsel og oppankringsplassa r. Kommunen sine krav til drifting av vassleidning og hovudvassforsyning til Balestrand tettstad. Avbøtande tiltak nytt punkt For alle utgreiigstema kan det bli føreslege avbøta nde tiltak. Dersom det er grunnlag for dette kan desse bli føreslege teke inn i planen. 1 2

13 7. Deltakarar i planarbeidet og opplegg for medverk nad Deltakarar Føljande aktørar vert tilsendt planprogram og planu tkast Offentlege planinstansar Sogn og Fjordane Fylkeskommune Statens vegvesen, region vest Fylkesmannen i Sogn og Fjordane N VE, region vest Fiskeridirektoratet Kystverket, region vest Andre aktørar Balestrand Næringssamskipnad Tjugum og Esefjorden Grendalag Fjordane Grendalag Grunneigarar som vert direkte berørte av tiltaket Visit Sognefjord Trygg trafikk Barn- og ungerepresentanten i Balestrand kommune Opplegg for medverknad Plan og bygningslova sine krav til høyringar og off entleg utlysing vert følgt. Alle som ynskjer plandokument tilsendt skal få dette. Bruk av heimeside. All dokumentasjon av plandokumen t og utgreiingar vert lagt ut på kommunen si heimeside. Det vert helde ope møter med presentasjon og direk te høve for innspel og diskusjonar For utkast til planprogram før dette vert teke opp til vedtak Planutkast med konsekvensvurderingar. Det vil bli helde drøftingsmøte med partar som ynsk jer det ut i frå interesse eller for avgrensa fagtema. 1 3

14 7. Tidsfristar Planarbeidet skal som utgangspunkt ha slik framdrif tsplan: Hovudfaser og milepeler Ansvar Dato (mnd.år) Oppstart, Planprogram Utarbeiding av forslag til Planprogram RM Vedtak om oppstart av planarbeid og utsending av planprogram til off.ettersyn/høyring F Medverknad Sogn og F jordane fylkeskommune, Statens vegvesen, planforum RM Vedtak av planprogram F Innhente kompetanse til planlegging, utgreiing RM Kontrakt planlegging, utgreiing RM Gjennomføring av planutarbeiding og handsaming Utarbeiding av planforslag med konsekvensutgreiinga r RM Tett dialog med Statens vegvesen og Sogn og Fjordan e fylkeskommune Bruk av planforum. Vedtak om offentleg ettersyn av planforslag med konsekvensutgreiing F Medverknad Off. møte Slutthandsaming av Kommunedelplan for Esefjorden F Vedtak av Kommunedelplan for Esefjorden K RM Rådmann, F Formannskap, K - Kommunestyret 14