Meld deg på Difis EHF-konferanse: Haster for det offentlige å skaffe seg kunnskap!

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 12/2014 Fredag 28. mars 1. Haster for det offentlige å skaffe seg kunnskap! 2. Sju av ni KOFA-klager på Oslo avvist i fjor 3. Sikret innovasjon ved intensjonskunngjøring 4. Klart signal til innkjøpere om å stille krav 5. Postkasse, inspeksjon og seminar 6. Veiledning i kjøp av kunnskapstjenester 7. Straff for dei som bryt dokumentasjonskrav 8. Leverandør-innbyding var ikkje utilbørleg Meld deg på Difis EHF-konferanse: Haster for det offentlige å skaffe seg kunnskap! Nå haster det for det offentlige å skaffe seg kunnskap om og ta i bruk EHF-formatet (elektronisk handelsformat), som er standardiserte meldingsformater for store deler av anskaffelsesprosessen. Onsdag 23. april inviterer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til EHFkonferanse. Det er en gylden anledning til å skaffe seg kunnskap for å komme a jour med den rivende utviklingen på dette området som bl.a. foregår i næringslivet. Når året er omme skal dessuten alle offentlige virksomheter kunne håndtere faktura, ordre, ordrebekreftelse og katalog på dette formatet. Så, meld deg på konferansen! På EHF-konferansen på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo får du svar på alt du trenger å vite om EHF. Bruken av EHF brer nå om seg meget raskt. I øyeblikket er ca virksomheter registrert i det sentrale adresseregistret ELMA (Elektronisk mottakeradresseregister). Størsteparten av disse er virksomheter i næringslivet. B2B brer om seg og stadig flere tar i bruk EHF også på dette området. Statlige etater er pålagt å kreve elektronisk faktura og kreditnota på EHF-format (EHF = Elektronisk handelsformat) i alle nye avtaler fra og med 1. juli Kommunene som benytter elektronisk faktura og kreditnota, skal ta imot dette på standardformatet EHF fra 1. januar Foredragsholdere På konferansen forteller statssekretær Paul Chaffey om Regjeringens planer for digitaliseringen av offentlig sektor, og seksjonssjef André Hoddevik i Difi om hva han mener er nøkkelen til digitalisering av offentlige innkjøp. Og hva skjer med utviklingen av EHF inn i fremtiden? Det skal seniorrådgiver Olav A. Kristiansen i Difi informere om. Fra siste årsskifte stengte for øvrig Oslo kommune for annet enn elektroniske fakturaer det 1

2 dreier seg om nærmere fakturaer. Avdelingssjef Kari Margrethe Hov fra kommunen forteller mer om det. Målgruppen for konferansen er alle som jobber med innkjøp og fakturering i privat og offentlig sektor, og som skal motivere til at virksomheter skal digitalisere hele sin handelsprosess. Rask utvikling Utviklingen av et digitalt marked i Europa går raskt. Derfor haster det bl.a. med å få opp en ny, europeiske standard for e-faktura, som skal sikre at slike fakturaer kan utstedes, mottas og håndteres uten hensyn til nasjonsgrenser. Et nytt direktiv som nå er på vei til å bli endelig vedtatt, skal sørge for det. Den norske standarden for e-faktura i det offentlige, EHF (Elektronisk Handelsformat), er bygget på den standarden som etter alt å dømme blir lagt til grunn i EU. Europaparlamentet har nettopp lagt siste hånd på direktivet, nå venter bare Ministerrådets formelle tilslutning. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er også i gang med et roadshow til sju norske byer for å øke bruken av elektronisk faktura i EHF-format i offentlig sektor. Du finner konferanseprogrammet her her kan du også melde deg på. Påmeldingsfristen er 4. april. Det er også laget en videofilm som viser hvor enkelte det er å ta i bruk EHF. Du finner videofilmen her. Sju av ni KOFA-klager på Oslo avvist i fjor Sju av de ni klagene som gjaldt Oslo kommune i 2013, ble avvist av KOFA. I en av klagene kom klagenemnda til at regelverket var blitt brutt, og i den siste av de ni sakene ble kommunen «frikjent». Denne status fremgår av en rapport til de kommunale organene i Oslo kommune fra kommunerevisjonen. Når det gjelder andelen saker der det ble konstatert brudd, ligger Oslo på et noe lavere nivå enn hva tilfellet er i nemndas samlede 2013-portefølje. Kommunerevisjonen har de senere årene lagt fram årlige oversikter over saker behandlet i KOFA. Gjennomgangen av 2013-sakene viser at av åtte behandlede saker i fjor som gjaldt Oslo kommune, konkluderte nemnda med brudd på regelverket i én sak, ikke brudd i regelverket i én sak, mens seks saker ble avvist. I tillegg var Sporveisannonsene AS innklaget i en sak. Selskapet er heleid av Sporveien Oslo AS, som igjen er et heleid selskap av kommunen. Klagen ble avvist av KOFA, fremgår det av revisjonsrapporten. Forekomsten av brudd, heter det, utgjør tilnærmet elleve prosent av disse ni innklagede saker i 2013, og er på noe lavere nivå enn i KOFAs samlede portefølje i fjoråret. Det ble ikke ilagt gebyr eller avgitt uttalelse om at vilkårene for erstatning var til stede i noen av sakene som gjaldt Oslo kommune i

3 Tall fra 2012 I året før, i 2012, gjaldt elleve saker for KOFA Oslo kommune. 27 prosent av disse endte med konklusjonen brudd på regelverket, like stor andel det motsatte. 18 prosent av sakene ble trukket av klager, og 27 prosent avvist av sekretariatet. Etter kommunerevisjonens oversikt avgjorde KOFA totalt 211 saker i I om lag hver tredje av disse konkluderte klagenemnda med at det forelå brudd på regelverket, og om lag den samme prosentandel der det ikke var regelbrudd. Resten av saken ble enten trukket av klageren eller avvist av sekretariatet. 12 Oslo-saker til behandling Ved utgangen av 2013 lå det 12 saker i KOFA som gjaldt Oslo kommune, skriver kommunerevisjonen i sin rapport. To av disse er rettet mot Utviklings- og kompetanseenheten, øvrige enheter som har fått en klagesak på nakken, er bare representert med en. Sykehjemsetaten er både representert blant sakene som ble behandlet i 2013 og blant de som venter på behandling i år. Det gjelder også Undervisningsbygg i Oslo KF. To av sakene som venter på behandling i klagenemnda i år dreier seg om påstand om ulovlig direkteanskaffelse. Revisjonen vil fortsette å følge KOFAs arbeid, heter det. KOFAs saker kan gi innspill til vurderingen av risiko og vesentlighet både med hensyn til hvilke virksomheter det er aktuelt å revidere og hvilke deler av regelverket som kan skape utfordringer for kommunens innkjøpsvirksomhet. Sikret innovasjon ved intensjonskunngjøring Sykehuspartner fortjener ros for sin kreativitet og vilje til å finne en løsning for å få inn et innovativt produkt med stor totaløkonomisk gevinst for helseforetakene, sier Hartvig Munthe-Kaas i LFH - bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi. Han sikter til bruk av intensjonskunngjøring ved anskaffelsen av en helt ny type engangslaken til fødeavdelinger på vegne av Helse Sør-Øst. På den måten bidro helseforetaket både til utvikling og omsetning av produktet, og sørget således for å ta vare på det innovative i praktisk bruk. Etter en ide fra hjelpepleier Astrid Skreosen ble det utviklet et engangslaken til bruk på fødeavdelinger. En OFU-kontakt (offentlig forsknings- og utviklingskontrakt) koplet SINTEF og Sykehuset Telemark sammen med den bedriften hjelpepleieren etter hvert bidro til å starte. Resultatet ble et kommersialisert produkt. Det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst v/ Sykehuspartner kom så med en intensjonskunngjøring, der det het at man tok sikte på å gjøre kontrakt med den nystartede bedriften for kjøp av dette produktet. Begrunnelsen for å benytte intensjonskunngjøring var at dette var et innovativt produkt uten kjente konkurrenter i markedet. I pakt med LFH s ønske Dette, sier Munthe-Kaas, er helt i pakt med LFHs ønske om å stimulere til innovasjon i sin sektor. LFH er også aktivt med i samarbeid med NHO/KS Nasjonale program for leverandørutvikling med sikte på å få fram næringsutvikling og nye prosjekter. LFH har bl.a. vært aktivt med på pilotprosjekter her, der hovedpoenget har vært åpen 3

4 leverandørdialog forut for selve konkurransen. Intensjonskunngjøring har ikke vært aktuelt i forbindelse med leverandørutviklingsprogrammet. LFH ønsker å etablere dialogforum, møteplasser, og et prosjekt der NAV er sentralt, viser at det er fullt mulig å ha dialog med leverandørmarkedet gjennom hele anskaffelsesprosessen uten å bryte med lov eller forskrift. Man må bare være nøye med å ha åpen dialog til alle aktører hele tiden, fastslår han. Intensjonskunngjøring Intensjonskunngjøringer er en aktuell innkjøpsmetode fra det offentliges side på disse markedene. Behovene er ofte er svært spissede, og i LFHs medlemsmasse finnes bedrifter som er alene om å produsere bestemte produkter. Da kunngjør den offentlige kunden at intensjonen er å inngå kontrakt med denne bedriften i stedet for å gå veien om vanlige anbudsprosedyrer. Så får eventuelle konkurrenter heller melde seg. LFH organiserer nær 115 leverandører av medisinskteknisk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser, og øvrig velferdsteknologi. Uforsvarlige lønns- og arbeidsvilkår Klart signal til innkjøpere om å stille krav Nesten to av tre nordmenn mener at det offentlige har et stort ansvar for å begrense risikoen for uforsvarlige arbeidsforhold der importerte varer produseres. Det fremgår av en omfattende undersøkelse som nå er publisert. Dette gir klare signaler til offentlige innkjøpere, sier seniorrådgiver Jenny Ählström i Difi, og understreker at krav til akseptable lønns- og arbeidsvilkår gjennom hele leverandørkjeden ved innkjøp er ett av de viktigste våpen i kampen for forsvarlige arbeidsforhold. Det er Initiativ for etisk handel (IEH) og ISOS MMI som står bak rapporten «Den etiske forbruker», som baserer seg på en landsomfattende undersøkelse med over 2370 svar. Formålet med undersøkelsen er å avdekke den menige forbrukers holdning til uforsvarlige lønns- og arbeidsforhold når de kjøper. Ett av spørsmålene gjelder hvor stort ansvar ulike aktører har for å begrense risikoen for uforsvarlige arbeidsforhold der produktene produseres. Av svarene fremgår det at 65 prosent mener at nasjonale myndigheter har et stort ansvar, 29 prosent at de har noe ansvar. Et annet spørsmål dreier seg om hvorvidt den enkelte forbruker selv sjekker produksjonsforholdene for importerte varer. Et stor flertall gjør ikke det, og en av forklaringene er at i Norge «passer staten på at vi ikke får mulighet til å kjøpe varer som er produsert under uanstendige forhold.» Det offentliges ansvar Ansvaret legges ikke bare på det offentlige også på importører, produsenter og butikker. For myndighetene innebærer dette at en betydelig andel av innbyggerne forventer at offentlige virksomheter går foran og handler etisk. Samtidig er det en omfattende mistro til offentlige virksomheters gjeldende innkjøpspraksis, ifølge undersøkelsesresultatene. Det er også betydelig støtte blant innbyggerne for regulering 4

5 som sikrer at forbrukerne slipper å bekymre seg for hvordan varene de kjøper har blitt produsert. For leverandørene næringslivet og den enkelte bedrift bekrefter undersøkelsesresultatene at samfunnsansvar er og blir den viktigste faktoren for en bedrifts omdømme og vil utgjøre en betydelig faktor i kampen om arbeidskraften. Da gjelder det å ha kontroll på sine verdikjeder og kunne redegjøre for hva man har gjort og skal gjøre. Tekstilbransjen ofte nevnt I 2011 viste en tilsvarende undersøkelsen at seks av ti forbrukere ikke kunne nevne en eneste bransje eller produksjonsområde som ble forbundet med uforsvarlige arbeidsforhold. Tre av ti nevnte imidlertid tekstilbransjen, mens ni prosent nevnte matvarer og seks prosent elektronikkbransjen undersøkelsen viste derimot at det nå bare var 23 prosent som ikke kunne eneste bransje. Nær sju av ti pekte nå på tekstilbransjen, 23 prosent på gruve/gass/olje/kjemi/industri, mens nesten like mange trakk fram næringsmidler og jordbruk. 17 prosent nevnte elektronikk/ikt-bransjen. Over seks av ti spurte prioriterte ansattes arbeidsforhold høyest når de ble spurt om hva de aller helst ville vite noe om når de kjøper en vare. Andre alternativer var å sikre at råvarene var produsert på en bærekraftig måte, bruken av fornybar energi og utnytte råvarene mer effektivt. Samtidig viser undersøkelsen at det fortsatt er forholdsvis få som undersøker eller sjekker det selskapet som produserer varene som blir kjøpt, og endringen i forhold til 2011 er ingen eller minimal rett nok stort sett i positiv retning. 13 prosent svarer at de har sjekket for korrupsjon, 23 prosent for barnearbeid prosentandelene for uakseptabel forurensing, urettferdig handel med u-land og uforsvarlige arbeidsforhold ligger i mellom de to nevnte, som er ytterpunktene. Jenny Ählström at rapporten er viktig og relevant i forbindelse med Difis arbeid med å veilede og informere offentlige virksomheter om sosialt ansvarlige anskaffelser. - Den speiler at innbyggene ønsker fokus på at varer som kjøpes inn til Norge, er produsert under lovlige forhold. Samtidig må vi jobbe mer med informasjonsspredning, sier Ählström, som peker på at det finnes mange offentlige virksomheter som er i gang og viser fine resultater. Disse skal vi nå i Difi jobbe for å få løftet fram. Vi har ikke nådd våre mål ennå, men er godt på vei i rett retning. Hun legger til at det nye EU-direktivet for offentlige anskaffelser er viktig. Det kommer å gjøre det enklere for de offentlige virksomheter som ønsker å stille krav til at enkelte høyrisikoprodukter skal være «rettferdig handel»-sertifisert. Aktuelt om offentlige anskaffelser Postkasse, inspeksjon og seminar Direktoratet for forvaltning og IKT har valgt leverandør for digital postkasse, og 4. april kommer seminaret om den nye forskningsavtalen! Sykehuspartner har vært på inspeksjon hos kinesiske leverandører, og Hovedorganisasjonen Virke skal ha seminar om sosiale krav. Jernbaneverket kutter ned til maks to underleverandører i hver leveranse, og Akershus universitetssykehus samordner arbeidsprosesser knyttet til innkjøp, logistikk og økonomi. I Finland ble det i fjor foretatt noe over anskaffelses-kunngjøringer, mens USAs 28 mill. småbedrifter skal neste år kunne kjempe om føderale kontrakter verd 5

6 500 milliarder norske kroner. Difi-seminar 4.april om forskningsavtale Den 4. april arrangerer Difi frokostseminar om forskningsavtalen som er utviklet av Kunnskapsdepartementet. Offentlig sektor er oppfordret til alltid først å vurdere bruk av denne avtalen når man inngår avtaler om forsknings- og utredningsarbeid. Forskningsavtalen utgjør et solid rammeverk for hvordan offentlige oppdragsgivere kan sikre at forsknings- og utredningsoppdrag gjennomføres innenfor anerkjente vitenskaplige og etiske prinsipper, at både oppdragsgiver og oppdragstaker har rettigheter til resultatene og at resultatene kommer ut i offentligheten. På frokostseminaret den 4. april presenteres avtalen, og virksomheter som har tatt den i bruk forteller om sine erfaringer. Påmelding foregår her. Difi har valgt leverandører av digital postkasse e-boks AS og Posten Norge AS har fått kontrakt med Difi om digital postkasse. Senere i år kan innbyggerne velge mellom e-boks og Digipost (Posten Norge) for å motta brev fra offentlig sektor digitalt i stedet for på papir. Posten Norge AS har også fått kontrakt om meldingsformidlertjenesten. Difi er i ferd med å etablere sikker digital posttjeneste. Dette er en fellesløsning som hele offentlig sektor kan benytte for å sende brev til innbyggerne digitalt i stedet for på papir. Sentrale elementer i løsningen skal leveres fra markedet og Difi har nå tildelt kontrakter til leverandørene som har levert de beste tilbudene i konkurransen. På inspeksjonsreise til kinesiske fabrikker Sykehuspartners arbeid for etisk forsvarlig handel fortsetter. To representanter for Sykehuspartner har nettopp vært på inspeksjonsreise til tre fabrikker i Kina sammen med en av leverandørene OneMed. Fabrikkene produserer varer for Helse Sør-Øst. Samarbeidet og fokuset som både de og leverandøren har hatt for å fremme gode arbeidsvilkår for ansatte i fabrikkene, har gjort en forskjell, er konklusjonen. Fokuset på etisk gode arbeidsforhold og HMS har bl.a. resultert til innføring av bedre sikkerhetsrutiner, som nødvendig verneutstyr og bedre tilrettelagte arbeidsplasser. Spesielt to av fabrikkene de besøkte var flinke til å håndtere de innspillene vi kom med underveis, fremgår det av tilbakemeldingene fra inspeksjonsreisen. Seminar om sosiale krav i offentlige anskaffelser Virke og Advokatfirmaet Torkildsen inviterer til gratis formiddagsseminar den 3. april om sosiale krav i offentlige anskaffelser. Seminaret avholdes hos Advokatfirmaet Torkildsen & Co i Oslo. Målgruppen er offentlige oppdragsgivere/innkjøpere og leverandører til offentlig sektor, organisasjoner og andre med særlig interesse for feltet. Mange spørsmål skal berøres på seminaret: Hvordan sikrer offentlige oppdragsgivere at sosiale krav ivaretas i anskaffelsesprosessene? Blir sosiale krav bare en skrivebordsøvelse, eller kan de benyttes aktivt i konkurranser om offentlige kontrakter? Hva kan gjøres bedre og hvor butter det i dag? Hva gjør leverandører til offentlig sektor for å sikre ansvarlighet i leverandørkjeden og at samfunnsansvar og arbeidstakerrettigheter ivaretas? Hva er leverandørers forventninger til offentlige oppdragsgivere? Dette er noen av spørsmålene som belyses på seminaret. Her kan du melde deg på og finne mer informasjon om seminaret. 6

7 Maks to underentreprenører på jernbanen Jernbaneverket skal stille krav om at leverandører av bygg- og anleggstjenester maksimalt får ha to ledd med underentreprenører, og ved behov kreve minimum 25 prosent egenproduksjon, samt at ledende personell skal være ansatt i firmaet det skrives kontrakt med. Hensikten er å bedre sikkerheten på anleggene, skriver bygg.no. Tidligere har Statens vegvesen og Statsbygg innført krav som begrenser antall ledd med underentreprenører til to. Jernbaneverket følger nå etter. Felles arbeidsprosesser økonomi, innkjøp og logistikk Akershus universitetssykehus er første helseforetak som skal ta i bruk regional økonomiog logistikkløsning. Den nye løsningen skal etableres som en regional standard med felles system og arbeidsprosesser. Det vil si at man går fra å ha mange ulike arbeidsprosesser til like regionale arbeidsprosesser innen økonomi, innkjøp og logistikk. Samtidig går man fra flere forskjellige systemer til ett felles system. All drift og forvaltning blir også lik for alle helseforetak i den nye løsningen. For hvert helseforetak som skal ta den regionale løsningen i bruk skal det etableres et mottaksprosjekt som skal forberede mottak av løsningen i eget foretak. Drøyt finske kunngjøringer i fjor Det finske kunngjøringsnettstedet for offentlige anskaffelser, HILMA, har offentliggjort statistikk for Den viser at nærmere kunngjøringer ble gjort i fjor til en samlet verdi av 24,5 milliarder euro (prisinformasjon var oppgitt i 82 prosent av kunngjøringene) av kunngjøringene var nasjonale. Det var 1300 statlige og 8600 kommuner, samkommuner og regionale myndigheter som kunngjorde i fjor. I tillegg kommer 6400 andre som må følge regelverket for offentlige anskaffelser. Februar til og med mai var toppmånedene for nasjonale kunngjøringer, april for EU-kunngjøringene (målt i antall). USA: SMB-kontrakter for 500 mrd I det føderale 2015-budsjettet i USA er det lagt opp til å legge til rette for at små og mellomstore bedrifter skal få føderale kontrakter verdt nærmere 500 milliarder norske kroner, ifølge US Small Business Administration (SBA). Gjennom de fem siste årene har SBA hjulpet til med å sikre SMB ene slike kontrakter for nærmere 2300 milliarder norske kroner. Det er registrert 28 millioner små og mellomstore bedrifter i USA. Veiledning i kjøp av kunnskapstjenester Å kjøpe inn kunnskapstjenester kan være en kompleks oppgave det dreier seg om immaterielle tjenester. Nå foreligger en dansk veiledning for gjennomføring av slike kjøp, utviklet i 7

8 samarbeid mellom offentlige innkjøpere og kunnskapsbransjen selv. Dialog mellom partene i alle faser av kjøpsprosessen ikke minst i den innledende fasen øker sannsynligheten for at oppdragsgiveren får det man har behov for, heter det i veiledningen. Det er DI (Dansk Industri) Videnrådgiverne og IKA Foreningen af offentlige indkøbere som står bak veiledningen «Indkøb af videnrådgivning med sund fornuft». Formålet med verktøyet er å gi offentlige innkjøpere av kunnskapstjenester veiledning. Slike tjenester kan være vanskelig å kjøpe, heter det, fordi det dreier seg om immaterielle tjenester og en ofte kompleks ytelse. Tjenesten består av elementer av kreativitet, innovasjon, faglig kunnskap og tekniske beregninger. Det er ingen standardytelse den blir til i samspill og dialog med innkjøperen. For å sikre sig, betyr dette ofte at innkjøperne gjør tilretteleggelsen av kjøp av kunnskapstjenester unødig vanskelig og med store krav til konkurransegrunnlaget. Dermed blir det ressurskrevende for kunnskapsleverandørene å levre tilbud, samtidig som det ofte kan vise seg problematisk å få helt presist rede på hvilket behov oppgaveløsningen skal dekke. Dette betyr igjen at innkjøperne støter på utfordringer når tilbudene skal sammenliknes og evalueres. Målet med veiledningen er, skriver forfatterne, å få det gode kjøpmannskap tilbake i innkjøp av kunnskapstjenester. Enkelte prinsipper legges til grunn: La kunnskapsleverandørene oppleve at det er rimelig samsvar mellom oppgavens størrelse, antallet som inviteres til å komme med tilbud og hva tilbudet skal omfatte- La kunnskapsleverandørene «gjennomskue» konkurransen. Jo mer presis og relevant informasjon om hvem man som innkjøper er, behov og organisering, desto lettere er det for kunnskapsrådgivere å komme med tilbud som representerer verdi. Gjør prosessen så enkel som mulig, bruk bransjestandarder, gjør ikke innkjøp unødig komplisert, oppfinn ikke nye modeller, anvend «på-tro-og-ære»- erklæringer mv. Bruk mulighetene for dialog kommuniser løpende med bransjen. I veiledningen oppfordres også bransjen selv til å være kritisk: Kunnskapsleverandører bør aktivt delta i dialogen med offentlige innkjøpere for å sikre gjensidig forståelse, heter det, og de leverandørene skal ikke klage på konkurransen med mindre det er skjedd alvorlige eller prinsipielle feil. Kunnskapsrådgiverne bør dempe sin interesse for innsyn i aktstykker knyttet til en konkurranse, og de bør levre tilbud når de er kvalifiserte og har kapasitet til å løse den oppgaven som konkurransen dreier seg om. Anbefalinger Blant anbefalingene i veiledningen er at tildelingskriteriet «laveste pris» bare bør benyttes ved kjøp av ressurspersoner. Tildelingsmodellen økonomisk mest fordelaktige tilbud er det normale. Velg tildelingskriterier som gir konkurranse som reelt kan skille virksomhetene fra hverandre, og velg kriterier som tar utgangspunkt i det behovet kontrakten skal dekke. Beskriv med ord hvert kriterium og underkriteriene, og angi hvorledes disse er vektet. Påfør maksimalt antall sider på hvor mye beskrivende materiale som ønskes mottatt normalt sjelden over ti sider. Benytt ikke flere enn fire kriterium, inklusive pris, og la intet kriterium vekte lavere enn 15 pst. Veiledningen «Indkøb af videnrådgivning med sund fornuft» finner du her. 8

9 Svenske leverandørar Straff for dei som bryt dokumentasjonskrav Dei svenske leverandørane til det offentlege vil ikkje vere med på å lyfte grensa for direktekjøp no, men dei ønskjer å innføre krav om kunngjering for kjøp til ein verdi noko over kroner. Frå same beløpsgrense skal det gjelde eit krav om dokumentasjon, skriv Föreningen Sveriges Offentliga Leverantörer i ei høyringsfråsegn. Foreininga går òg innfor sanksjonar mot dei som bryt dokumentasjonskravet i motsetnad til den svenske regjeringa. Den svenske regjeringa har gjort framlegg om at grensa for direktekjøp i Sverige skal lyftast. Frå 1. juli i år skal grensa opp til 28 prosent av EU/EØS-treskelverdiane - i dag er grensa 15 prosent av desse. Sveriges Offentliga Leverantörer meiner at det trengst ei meir vidfemnande analyse for å finne ut følgjene av ei høgare grense for direktekjøp. I analysen, heiter det, bør det mellom anna greiast ut kva slags tiltak som oppdragsgjevarane kan ta i bruk for å gjere at det vert færre direktekjøp, korleis lojaliteten til noverande avtalar kan aukast og korleis det manglande innsynet som i dag er til stades ved direktekjøp, kan komast til liv. Delte i synet på direktekjøpsgrense Leverandørforeininga gjorde i 2013 ei undersøking mellom dei som leverte til det offentlege og fekk om lag 6000 svar. Undersøkinga synte at føretaka var delte i synet på å lyfte direktekjøpsgrensa. Undersøkinga gav heller ikkje noko klart bilete av kor hardt marknaden for direktekjøp burde regulerast. Men 70 prosent av leverandørane svarte at dei meiner at auka høve til innsyn er ein føresetnad for ein føreseieleg offentleg marknad. Dette er såleis eit syn som har brei støtte når det gjeld offentlege innkjøp, heiter det. Alle tiltak som kan gjere handteringa av direktekjøp enklare, vert godt motteke av dei svenske leverandørane, etter det dei skriv i høyringsfråsegna si. Føresetnaden er heile tida meir innsyn. For å lukkast med det, trengst det krav om dokumentasjon og retningsliner for direktekjøp og dessutan høve til å kome med sanksjonar for dei offentlege oppdragsgjevarane som ikkje dokumenterer direktekjøpa sine. Beløpsgrense og dokumentasjon Foreininga tek til orde for å eit kunngjeringskrav for tevlingar med ein verdi som er 50 prosent av beløpsgrensa for direktekjøp slik ho er i dag, tilsvarande eit beløp på kroner. Den same grensa meiner leverandørane at må gjelde for krave til dokumentasjon. I samband med kunngjerings kravet legg leverandørane til at tilbod som vert leverte etter kunngjorde tevlingar, må vere skriftlege. Offentlege oppdragsgjevarar må dessutan lage retningsliner for korleis direktekjøp skal gjennomførast, og dessutan kva dokumentasjonen skal innehalde, slik leverandør-foreininga ser det. Leverandørane går òg inn for at det skal innførast sanksjonar for brot mot dokumentasjonsplikta. Det gjer ikkje regjeringa framlegg om. Dersom det ikkje kjem slike sanksjonar, heiter det i fråsegna frå leverandørane, ligg det føre ein stor risiko for at oppfølginga vert vanskelegare og at dei verkelege følgjene av dei nye reglane ikkje kan analyserast seinare. 9

10 Leverandør-innbyding var ikkje utilbørleg Leverandøren kunne invitere dei tilsette hos den offentlege oppdragsgjevaren som gjorde avrop på avtalen leverandøren hadde med oppdragsgjevaren utan at det var noko uetisk eller utilbørleg over det. Dette har Etikknämnden i Institutet mot Mutor i Sverige avgjort. Rett nok burde innbydinga gått til oppdragsgjevaren, ikkje til einskildpersonar. Verdien av føremonen og mottakarkrisen var slik at nemnda fann at tiltaket låg innanfor næringslivskodeksen for god framferd. Institutet mot mutor (IMM) er ein ideell næringslivsorganisasjon med føremål å arbeide for god åtferd i næringslivet. Ikkje minst skal IMM vere med å motverke korrupsjon og liknande. Svenskt Näringsliv, Svensk Handel, Sveriges Kommuner och Landsting og Läkemedelsindustriföreningen står bak IMM. IMM har ei såkalla etikknemnd, der det kan reisast spørsmål om til dømes ulike åtgjerder er i pakt med dei etikkodane som IMM har etablert. Eit privat selskap som skipar til konsertar og slikt og har rammeavtale med ein offentleg oppdragsgjevar i Stockholm, gjorde nett det. Dei ønskte å invitere representantar for oppdragsgjevaren til ei tilskiping der tenestene til selskapet skulle presenterast. Før dei gjekk heim, var det tilbod om å sjå ein film. Det var eit kveldsmøte, og dei inviterte var dei som skulle gjere avrop på avtalen. Serveringa var kaffi, vatn og popkorn. Spørsmålet var om eit slikt initiativ var innanfor rammene av dei etiske kodane for god framferd. Fem kriterium Det er fem kriterium som etikknemnda legg til grunn: Verdien av føremonen, stillinga til mottakaren, kva slags føremon det er, krinsen av mottakarar og på kva måte føremonen vart tilbode. Etikknemda legg vekt på at verdien av tilbodet ikkje var stor, rekna til 150 kroner. Føremonen er då så liten at han ikkje kan reknast som utilbørleg. Innbydinga var ikkje retta mot tilsette som held på med offentlege innkjøp eller dei som har ansvaret for utøving av styresmakta. Såleis var det ein viss risiko for påverknad av framferd ettersom dei inviterte gjorde avrop på dei avtalane som innkjøpspersonane stelte i stand. Naturleg kopling Sjølve tilskiping var på si side lagt opp med ei naturleg kopling til arbeidsoppgåvene til dei som var særskilt inviterte, heiter det, og etikknemnda peikar då på at det var mogeleg å høyre på eit føredrag og sjå ein kinofilm. Også andre frå oppdragsgjevaren kunne melde seg på tilskipinga, men etikknemnda seier at ingen av dei hadde nokon kopling til dei tenestene som leverandøren leverer. Dersom verdien av føremonen sjåast saman med dette, verkar risikoen for utilbørleg påverknad ikkje monaleg stor. Såleis står ikkje invitasjonen i strid med næringslivskoden som IMM forvaltar. Etikknemnda strekar rett nok under at invitasjonen eigentleg burde ha vore sendt til oppdragsgjevaren og ikkje til einskildpersonar, slik at oppdragsgjevaren då kunne avgjere om nokon av dei tilsette skulle vere med på tilskipinga. Saka kan du lese her. 10